Landbruk og miljø

  • Blir det gjort noe for å skaffe bygdene flere bein å stå på enn tradisjonelt landbruk?

    Som en del av Regjeringens arbeid med innovasjonspolitikk og verdiskaping over hele landet har Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet arbeidet for å legge bedre til rette for å utnytte areal- og bygningsressursene i landbruket til næringsvirksomhet. I denne forbindelse er plan- og bygningsloven sentral. Formålet har vært å effektivisere plan- og bygningsloven som et virkemiddel i en slik sammenheng.

    Miljøverndepartementet fastsatte derfor i 2005 i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet nye retningslinjer knyttet til plan- og bygningsloven. Disse ble publisert som en håndbok for kommunene og en brosjyre til gårdbrukerne. Kommunene blir oppfordret til å legge til rette for landbrukstilknyttet næringsvirksomhet i planleggingen. Målet er et større handlingsrom for utvikling av nye næringer.

    Landbruks- og matdepartementet samarbeider også med miljøvernstyresmaktene for å legge til rette for økt næringsvirksomhet og turistbruk i fjell og utmarksområder både innenfor og utenfor verneområdene. Samtidig skal bruken ikke være til skade for natur- og kulturhistoriske verdier. Dette er blant annet en oppfølging av den såkalte Fjellteksten i St.prp. nr. 65 (2002-2003) og har stått sentralt i arbeidet med Landbruk Pluss.

    Som en del av Regjeringens arbeid med innovasjonspolitikk og verdiskaping over hele landet har Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet arbeidet for å legge bedre til rette for å utnytte areal- og bygningsressursene i landbruket til næringsvirksomhet. I denne forbindelse er plan- og bygningsloven sentral. Formålet har vært å effektivisere plan- og bygningsloven som et virkemiddel i en slik sammenheng.

    Miljøverndepartementet fastsatte derfor i 2005 i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet nye retningslinjer knyttet til plan- og bygningsloven. Disse ble publisert som en håndbok for kommunene og en brosjyre til gårdbrukerne. Kommunene blir oppfordret til å legge til rette for landbrukstilknyttet næringsvirksomhet i planleggingen. Målet er et større handlingsrom for utvikling av nye næringer.

    Landbruks- og matdepartementet samarbeider også med miljøvernstyresmaktene for å legge til rette for økt næringsvirksomhet og turistbruk i fjell og utmarksområder både innenfor og utenfor verneområdene. Samtidig skal bruken ikke være til skade for natur- og kulturhistoriske verdier. Dette er blant annet en oppfølging av den såkalte Fjellteksten i St.prp. nr. 65 (2002-2003) og har stått sentralt i arbeidet med Landbruk Pluss.

  • Fører reformen i matforvaltningen til reduserte avgifter og gebyrer for brukerne?

    Ja, reduserte utgifter i Mattilsynet kommer også i 2006 brukerne til gode i form av reduserte avgifter og gebyrer. Effektivisering og reduserte omstillingskostnader fører til en kostnadsreduksjon på i alt 50 millioner kroner.

    Det blir gjort en del tekniske endringer og forenklinger i gebyr- og avgiftssystemet.

    Etter de tekniske endringene blir satsene for matproduksjonsavgiftene redusert med om lag 6 prosent.

    I 2005 ble satsene for matproduksjonsavgiftene reduserte med om lag 10 prosent.

    Ja, reduserte utgifter i Mattilsynet kommer også i 2006 brukerne til gode i form av reduserte avgifter og gebyrer. Effektivisering og reduserte omstillingskostnader fører til en kostnadsreduksjon på i alt 50 millioner kroner.

    Det blir gjort en del tekniske endringer og forenklinger i gebyr- og avgiftssystemet.

    Etter de tekniske endringene blir satsene for matproduksjonsavgiftene redusert med om lag 6 prosent.

    I 2005 ble satsene for matproduksjonsavgiftene reduserte med om lag 10 prosent.

  • Har moderniseringsarbeidet Landbruk Pluss bidratt til økt konkurranse og mangfold?

    Det kan vises til resultater på flere områder. Over 10 300 landbruksbaserte foretak har mottatt investeringsstøtte fra Innovasjon Norge i perioden 2001-2004. Av disse investerte over 5100 i tileggsnæringer.

    En MMI undersøkelse viser at 13 prosent av de norske gardsbrukene driver eller skal starte med småskala matproduksjon. Dette utgjør 6000-7000 gardsbruk.

    Ca. 600 gårder driver med Inn på tunet. For 2/3 av disse bidrar dette mer til inntekten på gården enn den tradisjonelle landbruksproduksjonen.

    Medlemmer av Norsk bygdeturisme og Gardsmat (200 bedrifter totalt), hadde 650 000 kroner i gjennomsnittlig omsetning i 2004. Prognosen tilsier 1,3 millioner kroner i løpet av fem år. Det var 120 000 besøk på Norsk bygdeturisme og gardsmat sine hjemmesider i 2004 - 75 prosent var fra utlandet. Det totale omfanget av tilleggsnæringer til gårdsbruk er på om lag 19 000 årsverk, ifølge Nordlandsforsking.

    Det er etablert 15 nye utsalg for gourmetmat i Oslo de siste 15 månedene. Rundt om i landet produserer nærmere 140 lokale osteprodusenter om lag 500 ulike oster.

    To produkter er godkjent for merkeordningen Beskyttede betegnelser og femten søknader ligger til godkjenning.

    Muligheten for egenforedling av melk ut over egen og naboens kvote er utvidet. Det er også gitt økte konsesjonsgrenser for gris og fjørfe. Makskvoten for melk er også økt.

    Det kan vises til resultater på flere områder. Over 10 300 landbruksbaserte foretak har mottatt investeringsstøtte fra Innovasjon Norge i perioden 2001-2004. Av disse investerte over 5100 i tileggsnæringer.

    En MMI undersøkelse viser at 13 prosent av de norske gardsbrukene driver eller skal starte med småskala matproduksjon. Dette utgjør 6000-7000 gardsbruk.

    Ca. 600 gårder driver med Inn på tunet. For 2/3 av disse bidrar dette mer til inntekten på gården enn den tradisjonelle landbruksproduksjonen.

    Medlemmer av Norsk bygdeturisme og Gardsmat (200 bedrifter totalt), hadde 650 000 kroner i gjennomsnittlig omsetning i 2004. Prognosen tilsier 1,3 millioner kroner i løpet av fem år. Det var 120 000 besøk på Norsk bygdeturisme og gardsmat sine hjemmesider i 2004 - 75 prosent var fra utlandet. Det totale omfanget av tilleggsnæringer til gårdsbruk er på om lag 19 000 årsverk, ifølge Nordlandsforsking.

    Det er etablert 15 nye utsalg for gourmetmat i Oslo de siste 15 månedene. Rundt om i landet produserer nærmere 140 lokale osteprodusenter om lag 500 ulike oster.

    To produkter er godkjent for merkeordningen Beskyttede betegnelser og femten søknader ligger til godkjenning.

    Muligheten for egenforedling av melk ut over egen og naboens kvote er utvidet. Det er også gitt økte konsesjonsgrenser for gris og fjørfe. Makskvoten for melk er også økt.

  • Hva er de nye satsingene for 2006 innenfor Mattilsynets område?

    Mattilsynets budsjett er økt med 15 millioner kroner for å kunne styrke innsatsen knyttet til lovpålagte og prioriterte oppgaver på følgende områder:

    • Tilsyn med sjømatsektoren
    • Særskilt prioriterte områder knyttet til mattrygghet og forbrukervern

    Mattilsynets budsjett er økt med 15 millioner kroner for å kunne styrke innsatsen knyttet til lovpålagte og prioriterte oppgaver på følgende områder:

    • Tilsyn med sjømatsektoren
    • Særskilt prioriterte områder knyttet til mattrygghet og forbrukervern
  • Hva er målene i reindriftspolitikken?

    De mål og retningslinjer som ligg til grunn for reindriftspolitikken er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift, og Innst. S. nr. 167 (1991-1992), samt de justeringer og nye momenter som er vektlagt ved Stortingets behandling av den årlige reindriftsavtaleproposisjonen, samt ved den årlige behandlingen av statsbudsjettet. Hovedstrategien er å skape en mer bærekraftig reindrift. Med dette menes en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. Disse tre måla står i en innbyrdes sammenheng: Økologisk bærekraft gir grunnlag for økonomisk bærekraft, og sammen gjør økologisk og økonomisk bærekraft det mulig å utvikle kulturell bærekraft.

    De mål og retningslinjer som ligg til grunn for reindriftspolitikken er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift, og Innst. S. nr. 167 (1991-1992), samt de justeringer og nye momenter som er vektlagt ved Stortingets behandling av den årlige reindriftsavtaleproposisjonen, samt ved den årlige behandlingen av statsbudsjettet. Hovedstrategien er å skape en mer bærekraftig reindrift. Med dette menes en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. Disse tre måla står i en innbyrdes sammenheng: Økologisk bærekraft gir grunnlag for økonomisk bærekraft, og sammen gjør økologisk og økonomisk bærekraft det mulig å utvikle kulturell bærekraft.

  • Hva gjør Landbruks- og matdepartementet for å styrke Norge som turistnasjon?

    Landbruks- og matdepartementet bidrar til å hindre gjengroing og holde landskapet åpent og attraktivt for turister. I tillegg støtter departementet markedsføringstiltak som skal medvirke til større turisttrafikk i Norge. Landbruks- og matdepartementet har også støtteordninger forvaltet av Innovasjon Norge som skal støtte opp under bedriftsetablering innenfor reiselivsnæringene.

    Landbruks- og matdepartementet bidrar til å hindre gjengroing og holde landskapet åpent og attraktivt for turister. I tillegg støtter departementet markedsføringstiltak som skal medvirke til større turisttrafikk i Norge. Landbruks- og matdepartementet har også støtteordninger forvaltet av Innovasjon Norge som skal støtte opp under bedriftsetablering innenfor reiselivsnæringene.

  • Hva gjør Landbruks- og matdepartementet i forhold til merking av maten?

    Merking er område som berører alle matdepartementene. Mye av regelverket om merking er basert på regelverk som fastsettes i EU. Landbruks- og matdepartementet gir signaler fra forbrukerne videre til Mattilsynet, som deltar i utarbeidelsen av slike regler i EU.

    Etter en anmodning fra Stortinget, vil Landbruks- og matdepartementet i 2006, i samarbeid med de andre matdepartementene vurdere ytterligere datomerking av alle matvarer, herunder krav til produksjonsdato med mer.

    Merking er område som berører alle matdepartementene. Mye av regelverket om merking er basert på regelverk som fastsettes i EU. Landbruks- og matdepartementet gir signaler fra forbrukerne videre til Mattilsynet, som deltar i utarbeidelsen av slike regler i EU.

    Etter en anmodning fra Stortinget, vil Landbruks- og matdepartementet i 2006, i samarbeid med de andre matdepartementene vurdere ytterligere datomerking av alle matvarer, herunder krav til produksjonsdato med mer.

  • Hva gjør Landbruks- og matdepartementet overfor forbrukerne?

    Landbruks- og matdepartementet ønsker å ha dialog med forbrukerne og å sikre forbrukerne deltagelse i utformingen av matpolitikken. Departementet vil i 2006 vurdere hvordan kontakten med forbrukerne kan opprettholdes og forbedres, gjennom å legge langsiktige planer for arbeidet med forbrukerpolitikken på matområdet. Departementet er opptatt av å inkludere forbrukersiden i vår nettverksdialog. Det er viktig at forbrukerne har tilgang til den informasjonen de ønsker om maten for å kunne treffe sine valg. Dette kan skje gjennom at departementet har en aktiv holdning til hvilken merking som skal finnes på matvarene og gjennom tilrettelegging av informasjon direkte fra myndigheter til forbruker, for eksempel gjennom Matportalen.no.

    Landbruks- og matdepartementet ønsker å ha dialog med forbrukerne og å sikre forbrukerne deltagelse i utformingen av matpolitikken. Departementet vil i 2006 vurdere hvordan kontakten med forbrukerne kan opprettholdes og forbedres, gjennom å legge langsiktige planer for arbeidet med forbrukerpolitikken på matområdet. Departementet er opptatt av å inkludere forbrukersiden i vår nettverksdialog. Det er viktig at forbrukerne har tilgang til den informasjonen de ønsker om maten for å kunne treffe sine valg. Dette kan skje gjennom at departementet har en aktiv holdning til hvilken merking som skal finnes på matvarene og gjennom tilrettelegging av informasjon direkte fra myndigheter til forbruker, for eksempel gjennom Matportalen.no.

  • Hva gjøres for å gi de private eiere av kulturminner og kulturmiljøer bedre vilkår?

    Regjeringen foreslo i kulturminnemeldingen våren 2006 å øke de årlige statlige tilskuddene til kulturminner og til å gi private som eier fredete bygninger og anlegg bedre vilkår. I statsbudsjett for 2006 er tilskuddsmidler rettet mot private eiere foreslått økt med 34,8 millioner kroner. Midlene skal benyttes direkte som tilskudd til private eiere (enkeltpersoner, organisasjoner, stiftelser) av fredede og varig sikrete kulturminner. Dette vil omfatte tiltak på fredete bolighus, driftsbygninger og andre typer fredede kulturminner i privat eie. Det vil videre omfatte tiltak på stavkirker, ruiner, automatisk fredede kulturminner, tekniske og industrielle kulturminner, verdensarvstedene og skjøtsel av arkeologiske kulturminner.

    Staten skal ta en større andel av utgiftene til arkeologiske registreringer og utgravninger i forbindelse med mindre, private tiltak. Det er foreslått opprettelse av en ny underpost i budsjettet øremerket til formålet. Målet med ordningen er å følge opp de statlige forpliktelser i § 10 i kulturminneloven og gi hel eller delvis dekning av utgifter som følger av pålegg om særskilt gransking av automatiske fredede kulturminner eller til særskilt tiltak for å verne dem. Tilskuddsposten blir foreslått satt til 3 millioner Dette skal gi private og frivillige bedre rammevilkår gjennom økt økonomisk kompensasjon for utgifter til antikvarisk vedlikehold og arkeologisk arbeid, og til å sette i stand særlig viktige kulturminner. Det vil bli utarbeidet nye retningslinjer for kompensasjon

    Regjeringen foreslo i kulturminnemeldingen våren 2006 å øke de årlige statlige tilskuddene til kulturminner og til å gi private som eier fredete bygninger og anlegg bedre vilkår. I statsbudsjett for 2006 er tilskuddsmidler rettet mot private eiere foreslått økt med 34,8 millioner kroner. Midlene skal benyttes direkte som tilskudd til private eiere (enkeltpersoner, organisasjoner, stiftelser) av fredede og varig sikrete kulturminner. Dette vil omfatte tiltak på fredete bolighus, driftsbygninger og andre typer fredede kulturminner i privat eie. Det vil videre omfatte tiltak på stavkirker, ruiner, automatisk fredede kulturminner, tekniske og industrielle kulturminner, verdensarvstedene og skjøtsel av arkeologiske kulturminner.

    Staten skal ta en større andel av utgiftene til arkeologiske registreringer og utgravninger i forbindelse med mindre, private tiltak. Det er foreslått opprettelse av en ny underpost i budsjettet øremerket til formålet. Målet med ordningen er å følge opp de statlige forpliktelser i § 10 i kulturminneloven og gi hel eller delvis dekning av utgifter som følger av pålegg om særskilt gransking av automatiske fredede kulturminner eller til særskilt tiltak for å verne dem. Tilskuddsposten blir foreslått satt til 3 millioner Dette skal gi private og frivillige bedre rammevilkår gjennom økt økonomisk kompensasjon for utgifter til antikvarisk vedlikehold og arkeologisk arbeid, og til å sette i stand særlig viktige kulturminner. Det vil bli utarbeidet nye retningslinjer for kompensasjon

  • Hva gjøres for å redde Vansjø i Østfold?

    Vansjø i Østfold er sterkt overbelastet av næringssalter, og vannkvaliteten er blitt forverret over lengre tid. Vestre del av Vansjø har hatt kraftig oppblomstring av alger med innslag av giftige alger. Det er allerede gjennomført betydelige tiltak i forbindelse med avløpsutslipp og tilførsler fra landbruket, men det gjenstår fortsatt en del på disse feltene. Miljøverndepartementet har i 2005 styrket det faglige arbeidet med å bedre vannkvaliteten i Vansjø ved å involvere Statens forurensningstilsyn (SFT) og opprette kontakt med Aksjon Jærvassdrag. Arbeidet med å bedre vannkvaliteten i Vansjø vil bli prioritert også i 2006, blant annet ved at det settes av midler til ekstraordinære tiltak for å bedre situasjonen i vassdraget.

    Vansjø i Østfold er sterkt overbelastet av næringssalter, og vannkvaliteten er blitt forverret over lengre tid. Vestre del av Vansjø har hatt kraftig oppblomstring av alger med innslag av giftige alger. Det er allerede gjennomført betydelige tiltak i forbindelse med avløpsutslipp og tilførsler fra landbruket, men det gjenstår fortsatt en del på disse feltene. Miljøverndepartementet har i 2005 styrket det faglige arbeidet med å bedre vannkvaliteten i Vansjø ved å involvere Statens forurensningstilsyn (SFT) og opprette kontakt med Aksjon Jærvassdrag. Arbeidet med å bedre vannkvaliteten i Vansjø vil bli prioritert også i 2006, blant annet ved at det settes av midler til ekstraordinære tiltak for å bedre situasjonen i vassdraget.

  • Hva gjøres for å rydde opp i gamle forurensninger på land og i fjordområder?

    Regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt og har tredoblet bevilgningene på feltet fra et nivå på rundt 22 millioner kroner i 2002 til ca. 73 millioner kroner i budsjettforslaget for 2006.

    Hovedmålene i strategien for forurenset grunn er at det skal være gjennomført nødvendige tiltak på ca. 100 utpekte steder i løpet av 2005 og undersøkelser i grunnen på ca. 500 utpekte steder innen samme tidsfrist. Vi ligger godt an til å nå disse delmålene til utgangen av året. I tillegg til disse spesielle delmålene gjelder den generelle strategien for forurenset grunn, som er at spredning av miljøgifter fra forurenset grunn skal stanses eller vesentlig reduseres, og at spredning av andre helse- og miljøfarlige kjemikalier skal reduseres på bakgrunn av en konkret risikovurdering. Regjeringen har også fastsatt en ambisiøs, helhetlig strategi for arbeidet med forurensede sedimenter, som følges opp aktivt med innsats på de ulike delene av strategien, blant annet konkrete oppryddingsprosjekter, pilotprosjekter, og oppbygging av kunnskap og erfaringer.

    Fylkesvise tiltaksplaner for forurensede sedimenter skal være ferdige i løpet av 2005 for de 17 høyest prioriterte områdene. For resterende kyst- og fjordområder skal tiltaksplaner være utarbeidet i løpet av 2009. Det er et sentralt prinsipp i forurensningsarbeidet at det er forurenseren selv som skal betale for oppryddingen, men Regjeringen bidrar med penger til blant annet kartlegging, forskning og annen kunnskapsoppbygging. Vi bruker også betydelige midler til å dekke kostnadene med opprydding der den ansvarlige forurenseren ikke kan finnes eller der det av ulike grunner er urimelig at den ansvarlige skal bære de fulle kostnadene.

    Regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt og har tredoblet bevilgningene på feltet fra et nivå på rundt 22 millioner kroner i 2002 til ca. 73 millioner kroner i budsjettforslaget for 2006.

    Hovedmålene i strategien for forurenset grunn er at det skal være gjennomført nødvendige tiltak på ca. 100 utpekte steder i løpet av 2005 og undersøkelser i grunnen på ca. 500 utpekte steder innen samme tidsfrist. Vi ligger godt an til å nå disse delmålene til utgangen av året. I tillegg til disse spesielle delmålene gjelder den generelle strategien for forurenset grunn, som er at spredning av miljøgifter fra forurenset grunn skal stanses eller vesentlig reduseres, og at spredning av andre helse- og miljøfarlige kjemikalier skal reduseres på bakgrunn av en konkret risikovurdering. Regjeringen har også fastsatt en ambisiøs, helhetlig strategi for arbeidet med forurensede sedimenter, som følges opp aktivt med innsats på de ulike delene av strategien, blant annet konkrete oppryddingsprosjekter, pilotprosjekter, og oppbygging av kunnskap og erfaringer.

    Fylkesvise tiltaksplaner for forurensede sedimenter skal være ferdige i løpet av 2005 for de 17 høyest prioriterte områdene. For resterende kyst- og fjordområder skal tiltaksplaner være utarbeidet i løpet av 2009. Det er et sentralt prinsipp i forurensningsarbeidet at det er forurenseren selv som skal betale for oppryddingen, men Regjeringen bidrar med penger til blant annet kartlegging, forskning og annen kunnskapsoppbygging. Vi bruker også betydelige midler til å dekke kostnadene med opprydding der den ansvarlige forurenseren ikke kan finnes eller der det av ulike grunner er urimelig at den ansvarlige skal bære de fulle kostnadene.

  • Hva har moderniseringsarbeidet Landbruk Pluss bidratt til i bosettings- og eiendomspolitikken?

    Arealgrensene for konsesjonsplikt er økt fra 20 til 100 dekar Det er også innført en nedre beløpsgrense for prisvurdering ved kjøp av konsesjonspliktig eiendom på 750 000 kroner. Følgende punkter kan også nevnes:

    • En liberalisering av delingsforbudet i jordloven er på høring
    • Forsøk med store boligtomter i distriktskommuner
    • Ny kunnskap om folks bopreferanser og interesse for småbruk
    • Pilotprosjekt om moderne klyngetun

    Arealgrensene for konsesjonsplikt er økt fra 20 til 100 dekar Det er også innført en nedre beløpsgrense for prisvurdering ved kjøp av konsesjonspliktig eiendom på 750 000 kroner. Følgende punkter kan også nevnes:

    • En liberalisering av delingsforbudet i jordloven er på høring
    • Forsøk med store boligtomter i distriktskommuner
    • Ny kunnskap om folks bopreferanser og interesse for småbruk
    • Pilotprosjekt om moderne klyngetun
  • Hva har moderniseringsarbeidet Landbruk Pluss bidratt til når det gjelder forenkling av forvaltning og regelverk?

    Landbruk Pluss har bidratt til forenkling på flere områder:

    • Mattilsynet - 4 tilsyn til 1 - 10 lover til 1
    • Mattilsynet - et veiledningsvennlig tilsyn
    • Oppheving av 6 lover under Landbruks- og matdepartementet
    • Ny skiltforskrift med eget skilt for gårdsaktivitet
    • Ny veileder til Plan- og bygningsloven (pbl) som gjør det enklere å etablere ny virksomhet på gårdsbruk.

    Landbruk Pluss har bidratt til forenkling på flere områder:

    • Mattilsynet - 4 tilsyn til 1 - 10 lover til 1
    • Mattilsynet - et veiledningsvennlig tilsyn
    • Oppheving av 6 lover under Landbruks- og matdepartementet
    • Ny skiltforskrift med eget skilt for gårdsaktivitet
    • Ny veileder til Plan- og bygningsloven (pbl) som gjør det enklere å etablere ny virksomhet på gårdsbruk.
  • Hva har moderniseringsarbeidet Landbruk Pluss bidratt til når det gjelder kommunalisering og demokratisering?

    Avgjørelsesmyndighet i over 7 000 enkeltsaker etter jordlov og konsesjonslov er lagt til kommunene. Det er også gitt økte rammer til kommunalt miljøarbeid. Ansvaret for veterinærvakt og veterinærdekning overføres kommunene. Det er innført regionale miljøprogram og næringsstrategier. Det er også gitt nye kriterier i inntektssystemet for kommunene som reflekterer landbruket.

    Avgjørelsesmyndighet i over 7 000 enkeltsaker etter jordlov og konsesjonslov er lagt til kommunene. Det er også gitt økte rammer til kommunalt miljøarbeid. Ansvaret for veterinærvakt og veterinærdekning overføres kommunene. Det er innført regionale miljøprogram og næringsstrategier. Det er også gitt nye kriterier i inntektssystemet for kommunene som reflekterer landbruket.

  • Hva skal Troll-stasjonen brukes til?

    Troll skal brukes til helårs Antarktisforskning og miljøovervåking. Klimaforskningen står helt sentralt i dette. Videre skal den brukes til overvåkingen av globale miljøproblemer slik som utviklingen i ozonlaget, forurensende utslipp av klimagasser, partikler og miljøgifter, og til å overvåke endringer av ismassene i Antarktis. Det skal også forskes på effekter på miljøet i Antarktis av menneskelig aktivitet som turisme, økt ferdsel, bioprospektering og tekniske inngrep. Et godt kunnskapsgrunnlag basert på forsking er en forutsetning for at vi i fellesskap skal kunne skjerme Antarktis i perioder med ustabilt internasjonalt politisk klima, og verne et unikt og særlig sårbart miljø som en naturarv av stor global betydning for denne og kommende generasjoner.

    Troll skal brukes til helårs Antarktisforskning og miljøovervåking. Klimaforskningen står helt sentralt i dette. Videre skal den brukes til overvåkingen av globale miljøproblemer slik som utviklingen i ozonlaget, forurensende utslipp av klimagasser, partikler og miljøgifter, og til å overvåke endringer av ismassene i Antarktis. Det skal også forskes på effekter på miljøet i Antarktis av menneskelig aktivitet som turisme, økt ferdsel, bioprospektering og tekniske inngrep. Et godt kunnskapsgrunnlag basert på forsking er en forutsetning for at vi i fellesskap skal kunne skjerme Antarktis i perioder med ustabilt internasjonalt politisk klima, og verne et unikt og særlig sårbart miljø som en naturarv av stor global betydning for denne og kommende generasjoner.

  • Hva skjer i forhold til nasjonalparker og andre verneområder?

    Det foreslås økt tilsagnsfullmakt på 5,4 millioner kroner til vern av nye nasjonalparker. Dette gjør det mulig å opprettholde framdriften i verneplanarbeidet. Bevilgningene til ulike deler av nasjonalparkarbeidet er styrket. Det er lagt inn 3 millioner kroner mer i budsjettforslaget til opprettelse av nye oppsynsstillinger i nasjonalparker og andre verneområder, 2,2 millioner kroner mer til utarbeidelse av forvaltningsplaner, 1,1 millioner kroner mer til norske verdensarvområder med viktige naturverdier (Vega og Nærøyfjorden/ Geirangerfjorden) og 0,2 millioner kroner mer til nasjonalparksentra. Totalt foreslås 60 millioner kroner brukt på nasjonalparkene i 2006 – en økning på 6 millioner kroner fra 2005. I løpet av Bondevik II-regjeringens funksjonstid er vernearealet økt med 65 prosent.

    Det foreslås økt tilsagnsfullmakt på 5,4 millioner kroner til vern av nye nasjonalparker. Dette gjør det mulig å opprettholde framdriften i verneplanarbeidet. Bevilgningene til ulike deler av nasjonalparkarbeidet er styrket. Det er lagt inn 3 millioner kroner mer i budsjettforslaget til opprettelse av nye oppsynsstillinger i nasjonalparker og andre verneområder, 2,2 millioner kroner mer til utarbeidelse av forvaltningsplaner, 1,1 millioner kroner mer til norske verdensarvområder med viktige naturverdier (Vega og Nærøyfjorden/ Geirangerfjorden) og 0,2 millioner kroner mer til nasjonalparksentra. Totalt foreslås 60 millioner kroner brukt på nasjonalparkene i 2006 – en økning på 6 millioner kroner fra 2005. I løpet av Bondevik II-regjeringens funksjonstid er vernearealet økt med 65 prosent.

  • Hva skjer innen friluftslivet som oppfølging av Friluftslivets år 2005?

    Regjeringen mener at Friluftslivets år har betydd et stort løft for friluftslivet som det er viktig å videreføre. Regjeringen har på denne bakgrunn foreslått at den økte bevilgningen på 5 millioner kroner til friluftslivstiltak i Friluftslivets år 2005 videreføres, slik at det også for 2006 er disponibelt 15,5 millioner kroner til tiltak til fremme av friluftslivet. En vesentlig del av denne bevilgningen vil bli benyttet til tiltak rettet mot barn, unge og funksjonshemmede.

    Samtidig foreslås tilskuddet til Friluftsrådenes Landsforbund og de interkommunale friluftsrådene økt med 0,7 millioner kroner. Disse organisasjonene er viktige aktører både når det gjelder sikring, tilrettelegging, drift og aktivitetstiltak for friluftslivet.

    Det foreslås ytterligere midler til sikring av friluftsområder ved at tilsagnsfullmakten for arealsikring foreslås økt med 2 millioner kroner.

    Statlige eiendommer som det ikke lenger er behov for til det opprinnelige formål, skal vurderes nøye med sikte på å ivareta friluftslivsinteressene. Regjeringen har endret retningslinjene for avhendingsprosessen slik at allmenne friluftslivsinteresser og kulturminneinteresser blir sikret bedre.

    I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble 29 forsvareiendommer vedtatt sikret til allmenne friluftsformål. Dette arbeidet vil fortsette etter hvert som nye forsvarseiendommer går ut av bruk.

    Regjeringen mener at Friluftslivets år har betydd et stort løft for friluftslivet som det er viktig å videreføre. Regjeringen har på denne bakgrunn foreslått at den økte bevilgningen på 5 millioner kroner til friluftslivstiltak i Friluftslivets år 2005 videreføres, slik at det også for 2006 er disponibelt 15,5 millioner kroner til tiltak til fremme av friluftslivet. En vesentlig del av denne bevilgningen vil bli benyttet til tiltak rettet mot barn, unge og funksjonshemmede.

    Samtidig foreslås tilskuddet til Friluftsrådenes Landsforbund og de interkommunale friluftsrådene økt med 0,7 millioner kroner. Disse organisasjonene er viktige aktører både når det gjelder sikring, tilrettelegging, drift og aktivitetstiltak for friluftslivet.

    Det foreslås ytterligere midler til sikring av friluftsområder ved at tilsagnsfullmakten for arealsikring foreslås økt med 2 millioner kroner.

    Statlige eiendommer som det ikke lenger er behov for til det opprinnelige formål, skal vurderes nøye med sikte på å ivareta friluftslivsinteressene. Regjeringen har endret retningslinjene for avhendingsprosessen slik at allmenne friluftslivsinteresser og kulturminneinteresser blir sikret bedre.

    I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble 29 forsvareiendommer vedtatt sikret til allmenne friluftsformål. Dette arbeidet vil fortsette etter hvert som nye forsvarseiendommer går ut av bruk.

  • Hvilke tiltak vil Regjeringen igangsette for å redusere utslippene av klimagasser?

    I tilleggsmeldingen om klima (St.meld. nr. 15, 2001-2002) la Regjeringen opp til en helhetlig bruk av virkemidler for å sikre at Norge oppfyller sine forpliktelser under Kyotoprotokollen, som blant annet setter grenser for industrilandenes klimagassutslipp i 2008-2012. Regjeringen gjennomførte raskt de fleste viktige forslagene fra tilleggsmeldingen, blant annet når det gjelder avfallsbehandling og fluorholdige klimagasser.

    Ikrafttredelsen av klimakvoteloven den 1. januar 2005 var et annet viktig skritt for å sikre oppfyllelsen av forpliktelsene under Kyotoprotokollen. Klimakvoteloven gjelder handel med kvoter for utslipp av klimagasser for perioden 2005-2007. Detaljene fremgår av Regjeringens lovforslag i Ot.prp. nr. 13, 2004-2005.

    Enkeltelementene i det norske kvotesystemet er i stor grad i samsvar med kvotesystemet i EU, som også trådte i kraft fra 2005. Kvotesystemet omfatter utslippskilder som ikke er pålagt CO2-avgift i dag, og som har kvoteplikt etter EUs kvotesystem. Det er lagt opp til at kvoter fra EU og fra den grønne utviklingsmekanismen (CDM) under Kyotoprotokollen skal kunne brukes i Norge på visse betingelser. CO2-avgiften er videreført i samme omfang som tidligere. Regjeringen har dessuten kommet fram til en forståelse med Prosessindustriens Landsforening (PIL) om å redusere klimagassutslippene fra prosessindustrien med 20 prosent i forhold til 1990-nivået.

    I tilleggsmeldingen om klima (St.meld. nr. 15, 2001-2002) la Regjeringen opp til en helhetlig bruk av virkemidler for å sikre at Norge oppfyller sine forpliktelser under Kyotoprotokollen, som blant annet setter grenser for industrilandenes klimagassutslipp i 2008-2012. Regjeringen gjennomførte raskt de fleste viktige forslagene fra tilleggsmeldingen, blant annet når det gjelder avfallsbehandling og fluorholdige klimagasser.

    Ikrafttredelsen av klimakvoteloven den 1. januar 2005 var et annet viktig skritt for å sikre oppfyllelsen av forpliktelsene under Kyotoprotokollen. Klimakvoteloven gjelder handel med kvoter for utslipp av klimagasser for perioden 2005-2007. Detaljene fremgår av Regjeringens lovforslag i Ot.prp. nr. 13, 2004-2005.

    Enkeltelementene i det norske kvotesystemet er i stor grad i samsvar med kvotesystemet i EU, som også trådte i kraft fra 2005. Kvotesystemet omfatter utslippskilder som ikke er pålagt CO2-avgift i dag, og som har kvoteplikt etter EUs kvotesystem. Det er lagt opp til at kvoter fra EU og fra den grønne utviklingsmekanismen (CDM) under Kyotoprotokollen skal kunne brukes i Norge på visse betingelser. CO2-avgiften er videreført i samme omfang som tidligere. Regjeringen har dessuten kommet fram til en forståelse med Prosessindustriens Landsforening (PIL) om å redusere klimagassutslippene fra prosessindustrien med 20 prosent i forhold til 1990-nivået.

  • Hvilken betydning vil gjennomføringen av rammedirektivet for vann ha for norsk vannforvaltning?

    Rammedirektiv for vann trådte i kraft i EU 22. desember 2000. Direktivet, som regnes som et av EU sentrale miljødirektiver, er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen, men dette forventes å skje innen kort tid. Direktivets hovedmålsetting er at alle vannforkomster innen 2015 skal ha ”god tilstand” både med hensyn til forurensning og økologi. I Norge har vannforvaltningen tradisjonelt vært fragmentert. Direktivet blir derfor et viktig verktøy når vi nå skal oppnå en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av ferskvann og hav.

    I 2006 skal den pågående kartleggingen av tilstanden i norske vannforekomster videreføres. Resultatene av denne kartleggingen blir svært viktig for å kunne velge treffsikre og kostandseffektive tiltak når det senere skal utvikles sektorovergipende programmer for hvordan miljømålene skal nås i den enkelte vannregion. Gjennomføringen av direktivet skal baseres på at dagens myndighetsfordeling med hensyn til virkemidler og lovverk. Dette innebærer at en rekke sentrale og regionale myndigheter, samt kommuner, vil ha en viktig rolle og må bidra aktivt i arbeidet. På nasjonalt nivå koordineres arbeidet av Miljøverndepartementet, i nært samarbeid med Olje- og energidepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

    Rammedirektiv for vann trådte i kraft i EU 22. desember 2000. Direktivet, som regnes som et av EU sentrale miljødirektiver, er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen, men dette forventes å skje innen kort tid. Direktivets hovedmålsetting er at alle vannforkomster innen 2015 skal ha ”god tilstand” både med hensyn til forurensning og økologi. I Norge har vannforvaltningen tradisjonelt vært fragmentert. Direktivet blir derfor et viktig verktøy når vi nå skal oppnå en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av ferskvann og hav.

    I 2006 skal den pågående kartleggingen av tilstanden i norske vannforekomster videreføres. Resultatene av denne kartleggingen blir svært viktig for å kunne velge treffsikre og kostandseffektive tiltak når det senere skal utvikles sektorovergipende programmer for hvordan miljømålene skal nås i den enkelte vannregion. Gjennomføringen av direktivet skal baseres på at dagens myndighetsfordeling med hensyn til virkemidler og lovverk. Dette innebærer at en rekke sentrale og regionale myndigheter, samt kommuner, vil ha en viktig rolle og må bidra aktivt i arbeidet. På nasjonalt nivå koordineres arbeidet av Miljøverndepartementet, i nært samarbeid med Olje- og energidepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

  • Hvordan blir den fylkesvise fordelingen av BU-midlene fastsatt?

    Fordelingen av Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) mellom fylkene blir fastsatt av Landbruks- og matdepartementet i desember måned.

    Fordelingen av Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) mellom fylkene blir fastsatt av Landbruks- og matdepartementet i desember måned.

  • Hvordan blir Mattilsynets budsjettsituasjon for 2006?

    I lys av krav til effektivisering er det lagt opp til et stramt budsjett for Mattilsynets ordinære drift i 2006. Mattilsynet må derfor fortsatt ha fokus på prioritering av aktiviteten i tråd med tilsynets mål, herunder oppfølging av forpliktelser etter internasjonale avtaler.

    Budsjettet til ordinær drift er noe mindre stramt enn i 2005, blant annet fordi det er lagt opp til at Mattilsynet i mindre grad enn i 2005 må bruke av driftsmidlene til omstillingstiltak. Budsjettet er også økt med 15 millioner kroner for å kunne styrke innsatsen på enkelte områder.

    I lys av krav til effektivisering er det lagt opp til et stramt budsjett for Mattilsynets ordinære drift i 2006. Mattilsynet må derfor fortsatt ha fokus på prioritering av aktiviteten i tråd med tilsynets mål, herunder oppfølging av forpliktelser etter internasjonale avtaler.

    Budsjettet til ordinær drift er noe mindre stramt enn i 2005, blant annet fordi det er lagt opp til at Mattilsynet i mindre grad enn i 2005 må bruke av driftsmidlene til omstillingstiltak. Budsjettet er også økt med 15 millioner kroner for å kunne styrke innsatsen på enkelte områder.

  • Hvordan blir tiltakene i St. meld. nr. 12 (2002 – 2003) Om dyrehold og dyrevelferd fulgt opp?

    St. meld. nr. 12 (2002 - 2003) Om dyrehold og dyrevelferd inneholder en rekke tiltak med siktemål å bedre velferden for alle dyr. Det er Mattilsynet som har hovedansvaret for at disse tiltakene blir fulgt opp og gjennomført. Dette er et samarbeid med næringen og interesseorganisasjoner på dette området. Arbeidet blir gjennomført etter en prioritering som er satt opp i samråd med de ansvarlige departementer. Et svært viktig tiltak hvor arbeidet er i avslutningsfasen er revisjon av dyrevernloven. Forslag til ny dyrevernlov planlegges å bli sendt på høring høsten 2005.

    St. meld. nr. 12 (2002 - 2003) Om dyrehold og dyrevelferd inneholder en rekke tiltak med siktemål å bedre velferden for alle dyr. Det er Mattilsynet som har hovedansvaret for at disse tiltakene blir fulgt opp og gjennomført. Dette er et samarbeid med næringen og interesseorganisasjoner på dette området. Arbeidet blir gjennomført etter en prioritering som er satt opp i samråd med de ansvarlige departementer. Et svært viktig tiltak hvor arbeidet er i avslutningsfasen er revisjon av dyrevernloven. Forslag til ny dyrevernlov planlegges å bli sendt på høring høsten 2005.

  • Hvordan følger Regjeringen opp Stortingets behandling av rovviltmeldinga?

    Regjeringen har implementert Stortingets rovviltforlik i en ny rovviltpolitikk med åtte rovviltregioner, regionale nemnder og egne bestandsmålsettinger. Dette er videre fulgt opp med bevilgninger til forebyggende tiltak, som er foreslått økt med 5 millioner kroner. Bestandsovervåkingen av rovvilt er sentral både når det gjelder avgjørelse av myndighetsforhold mellom rovviltnemnder og sentrale myndigheter, og når det gjelder ny erstatningsordning. Samtidig er kongeørn fra 2005 med i overvåkingen. Bevilgningen til bestandsovervåking foreslås derfor styrket med 4,2 millioner kroner.

    I budsjettproposisjonen er det gitt en samlet framstilling av den foreslåtte satsingen på rovvilt, som i 2006 utgjør 136 millioner kroner. Av dette skal 77 millioner kroner benyttes til en ny erstatningsordning, som fra 2006 vil bli utbetalt til dyreeiere både som en forhåndsutbetaling i rovviltområder, og som i dag til dokumenterte og udokumenterte tap av beitedyr. Den nye erstatningsordningen er gitt en samlet omtale i budsjettproposisjonen.

    Se også St.meld. nr. 15 (2003-04) Rovvilt i norsk natur

    Regjeringen har implementert Stortingets rovviltforlik i en ny rovviltpolitikk med åtte rovviltregioner, regionale nemnder og egne bestandsmålsettinger. Dette er videre fulgt opp med bevilgninger til forebyggende tiltak, som er foreslått økt med 5 millioner kroner. Bestandsovervåkingen av rovvilt er sentral både når det gjelder avgjørelse av myndighetsforhold mellom rovviltnemnder og sentrale myndigheter, og når det gjelder ny erstatningsordning. Samtidig er kongeørn fra 2005 med i overvåkingen. Bevilgningen til bestandsovervåking foreslås derfor styrket med 4,2 millioner kroner.

    I budsjettproposisjonen er det gitt en samlet framstilling av den foreslåtte satsingen på rovvilt, som i 2006 utgjør 136 millioner kroner. Av dette skal 77 millioner kroner benyttes til en ny erstatningsordning, som fra 2006 vil bli utbetalt til dyreeiere både som en forhåndsutbetaling i rovviltområder, og som i dag til dokumenterte og udokumenterte tap av beitedyr. Den nye erstatningsordningen er gitt en samlet omtale i budsjettproposisjonen.

    Se også St.meld. nr. 15 (2003-04) Rovvilt i norsk natur

  • Hvordan forholder Jordbruksoppgjøret seg til statsbudsjettet?

    Budsjett til gjennomføring av jordbruksavtalen ligger på Landbruks- og matdepartementets budsjett, kap. 1150. Dette er en næringsavtale mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Årets avtale ble inngått i mai 2005 og godkjent av Stortinget i juni. Avtalen omfatter blant annet budsjettutlegg for påfølgende kalenderår, (herunder midler til utviklingstiltak, velferdstiltak og direkte tilskudd som samfunnets betaling for landbrukets produksjon av kollektive goder.) Stortinget ga ved behandling av St.prp. nr. 69 (2004-2005) Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til avtalen, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2006. Selve bevilgningsvedtakene, som en konsekvens av avtalen, legges fram for Stortinget i St.prp. nr. 1.

    Budsjett til gjennomføring av jordbruksavtalen ligger på Landbruks- og matdepartementets budsjett, kap. 1150. Dette er en næringsavtale mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Årets avtale ble inngått i mai 2005 og godkjent av Stortinget i juni. Avtalen omfatter blant annet budsjettutlegg for påfølgende kalenderår, (herunder midler til utviklingstiltak, velferdstiltak og direkte tilskudd som samfunnets betaling for landbrukets produksjon av kollektive goder.) Stortinget ga ved behandling av St.prp. nr. 69 (2004-2005) Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til avtalen, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2006. Selve bevilgningsvedtakene, som en konsekvens av avtalen, legges fram for Stortinget i St.prp. nr. 1.

  • Hvordan forholder reindriftsavtaleforhandlingene seg til statsbudsjettet?

    Budsjett til gjennomføring av reindriftsavtalen ligger på Landbruks- og matdepartementets budsjett, kap. 1151. Det er en næringsavtale mellom Staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). Årets avtale ble inngått i februar 2005 og godkjent av Stortinget i juni. Avtalen omfatter blant annet budsjettutlegg for påfølgende kalenderår, herunder midler til utviklingstiltak, velferdstiltak og direkte tilskudd. Stortinget ga ved behandling av St.prp. nr. 63 (2004-2005) Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til avtalen, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2006. Selve bevilgningsvedtakene, som en konsekvens av avtalen, legges fram for Stortinget i St.prp. nr. 1.

    Budsjett til gjennomføring av reindriftsavtalen ligger på Landbruks- og matdepartementets budsjett, kap. 1151. Det er en næringsavtale mellom Staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). Årets avtale ble inngått i februar 2005 og godkjent av Stortinget i juni. Avtalen omfatter blant annet budsjettutlegg for påfølgende kalenderår, herunder midler til utviklingstiltak, velferdstiltak og direkte tilskudd. Stortinget ga ved behandling av St.prp. nr. 63 (2004-2005) Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til avtalen, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2006. Selve bevilgningsvedtakene, som en konsekvens av avtalen, legges fram for Stortinget i St.prp. nr. 1.

  • Hvordan kan en bli tildelt midler som Landbruks- og matdepartementet disponerer til verdiskaping i tilknytning til landbruket?

    Kommunen er førstelinjetjeneste for verdiskapingssaker knyttet til landbruket. Midlene forvaltes for det meste av Innovasjon Norge og Fylkesmannen. Kommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Norge kan alle yte rådgiving i næringsutviklingssaker.

    Kommunen er førstelinjetjeneste for verdiskapingssaker knyttet til landbruket. Midlene forvaltes for det meste av Innovasjon Norge og Fylkesmannen. Kommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Norge kan alle yte rådgiving i næringsutviklingssaker.

  • Hvordan skal opptrappingsplanen, som ble varslet i kulturminnemeldingen, følges opp i statsbudsjettet?

    Budsjett for 2006 for kulturminner og kulturmiljøer foreslås økt med 50,7 millioner kroner, til om lag 315 millioner kroner. Dette er en økning på 19 prosent i forhold til budsjett 2005. I tillegg foreslås grunnkapitalen i Kulturminnefondet økt med 400 millioner kroner. Fondskapitalen blir nå på 800 millioner kroner.

    De viktigste prioriteringsforslagene i Regjeringens satsing på kulturminner i 2006 sammenliknet med 2005 er følgende:

    • Økt bevilgning til dekning av arkeologiske undersøkelser knyttet til mindre private tiltak med 2,5 millioner kroner
    • Økt bevilgning til tilskudd til private eiere og forvaltere til vern og sikring av fredete bygninger og anlegg med 13 millioner kroner fra 24,9 millioner kroner i 2005 til 37,8 millioner kroner i 2006.
    • Økt bevilgning til tilskudd til private eiere og forvaltere til vern og sikring av fredede bygninger og anlegg med 13 millioner kroner fra 24,9 millioner kroner i 2005 til 37,8 millioner kroner i 2006.
    • Økt bevilgning til vern og sikring av bygninger og anlegg fra middelalderen, særlig satsing på nasjonalt viktige og prioriterte kulturminner, herunder stavkirker og verdifull kirkekunst i disse med 4,8 millioner kroner fra 20,9 millioner kroner i 2005 til 25,7 millioner kroner i 2006
    • Økt bevilgning til vern og sikring av fredede og særlig verdifulle kulturmiljø og landskap med 2 millioner kroner
    • Økt bevilgning til skjøtsel og vedlikehold av automatisk fredede kulturminner med 3 millioner kroner.
    • Økt bevilgning til istandsetting av tekniske og industrielle kulturminner med 2,5 millioner kroner fra 14,7 millioner kroner i 2005 til 17,2 millioner kroner i 2006.
    • Økt samlet innsats til de norske verdensarvområdene med 7,0 millioner kroner fra 17,9 til 24,9 millioner kroner. 2 millioner kroner av disse er øremerket istandsetting av Bryggen i Bergen.
    • Etablering av et verdiskapingsprogram som skal stimulere til at ressursene som ligger i kulturminner og kulturmiljø blir tatt i bruk i utvikling av lokalsamfunn og som grunnlag for næringsutvikling med en total ramme på 9,7 millioner kroner.
    • Økt avsetning til fondskapital i Kulturminnefondet med 400 millioner kroner. Fondskapitalen vil være på 800 millioner kroner. Avsetningen vil gi effekt fra 2007.

    Veksten på statsbudsjett gir rom for oppstart av de høyest prioriterte områdene i samsvar med det som er varslet i meldingen.

    Se også St. melding nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner.

    Budsjett for 2006 for kulturminner og kulturmiljøer foreslås økt med 50,7 millioner kroner, til om lag 315 millioner kroner. Dette er en økning på 19 prosent i forhold til budsjett 2005. I tillegg foreslås grunnkapitalen i Kulturminnefondet økt med 400 millioner kroner. Fondskapitalen blir nå på 800 millioner kroner.

    De viktigste prioriteringsforslagene i Regjeringens satsing på kulturminner i 2006 sammenliknet med 2005 er følgende:

    • Økt bevilgning til dekning av arkeologiske undersøkelser knyttet til mindre private tiltak med 2,5 millioner kroner
    • Økt bevilgning til tilskudd til private eiere og forvaltere til vern og sikring av fredete bygninger og anlegg med 13 millioner kroner fra 24,9 millioner kroner i 2005 til 37,8 millioner kroner i 2006.
    • Økt bevilgning til tilskudd til private eiere og forvaltere til vern og sikring av fredede bygninger og anlegg med 13 millioner kroner fra 24,9 millioner kroner i 2005 til 37,8 millioner kroner i 2006.
    • Økt bevilgning til vern og sikring av bygninger og anlegg fra middelalderen, særlig satsing på nasjonalt viktige og prioriterte kulturminner, herunder stavkirker og verdifull kirkekunst i disse med 4,8 millioner kroner fra 20,9 millioner kroner i 2005 til 25,7 millioner kroner i 2006
    • Økt bevilgning til vern og sikring av fredede og særlig verdifulle kulturmiljø og landskap med 2 millioner kroner
    • Økt bevilgning til skjøtsel og vedlikehold av automatisk fredede kulturminner med 3 millioner kroner.
    • Økt bevilgning til istandsetting av tekniske og industrielle kulturminner med 2,5 millioner kroner fra 14,7 millioner kroner i 2005 til 17,2 millioner kroner i 2006.
    • Økt samlet innsats til de norske verdensarvområdene med 7,0 millioner kroner fra 17,9 til 24,9 millioner kroner. 2 millioner kroner av disse er øremerket istandsetting av Bryggen i Bergen.
    • Etablering av et verdiskapingsprogram som skal stimulere til at ressursene som ligger i kulturminner og kulturmiljø blir tatt i bruk i utvikling av lokalsamfunn og som grunnlag for næringsutvikling med en total ramme på 9,7 millioner kroner.
    • Økt avsetning til fondskapital i Kulturminnefondet med 400 millioner kroner. Fondskapitalen vil være på 800 millioner kroner. Avsetningen vil gi effekt fra 2007.

    Veksten på statsbudsjett gir rom for oppstart av de høyest prioriterte områdene i samsvar med det som er varslet i meldingen.

    Se også St. melding nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner.

  • Hvordan vil Regjeringen legge til rette for økt skogvern?

    Budsjettforslaget for 2006 gjør det mulig å fortsette satsingen på økt skogvern.

    I juni 2005 ble det gjennomført vern av 16 skogområder, og i september 2005 ble 30 områder med betydelige skogarealer på statsgrunn vernet. Det er også planlagt vernevedtak for flere områder som inngår i frivillig skogvern arbeidet i desember 2005.

    I 2006 arbeides det med vern av det viktige skogområdet Trillemarka-Rollag Østfjell, og ytterligere områder som inngår i arbeidet med frivillig skogvern. I tillegg skal det i 2006 kartlegges verneverdier i nye frivillig vern områder, og i skog som eies av Opplysningsvesenets fond. Det skal også settes i gang systemtiske kartlegginger av spesielt viktige skogtyper, som beskrevet i St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand

    Hovedstrategien i skogvernarbeidet er å sikre høy kvalitet i arbeidet, samtidig som konfliktene bør reduseres. Høy kvalitet innebærer at de viktigste områdene skal fanges opp i vernearbeidet. For å redusere konfliktene legges det opp til frivillig skogvern som en viktig arbeidsmåte, samtidig som det satses på både makeskifte og vederlagsordninger.

    Budsjettforslaget for 2006 gjør det mulig å fortsette satsingen på økt skogvern.

    I juni 2005 ble det gjennomført vern av 16 skogområder, og i september 2005 ble 30 områder med betydelige skogarealer på statsgrunn vernet. Det er også planlagt vernevedtak for flere områder som inngår i frivillig skogvern arbeidet i desember 2005.

    I 2006 arbeides det med vern av det viktige skogområdet Trillemarka-Rollag Østfjell, og ytterligere områder som inngår i arbeidet med frivillig skogvern. I tillegg skal det i 2006 kartlegges verneverdier i nye frivillig vern områder, og i skog som eies av Opplysningsvesenets fond. Det skal også settes i gang systemtiske kartlegginger av spesielt viktige skogtyper, som beskrevet i St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand

    Hovedstrategien i skogvernarbeidet er å sikre høy kvalitet i arbeidet, samtidig som konfliktene bør reduseres. Høy kvalitet innebærer at de viktigste områdene skal fanges opp i vernearbeidet. For å redusere konfliktene legges det opp til frivillig skogvern som en viktig arbeidsmåte, samtidig som det satses på både makeskifte og vederlagsordninger.

  • Hvordan vil Regjeringen prioritere tiltak for å nå målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010?

    Målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 står høyt på Regjeringens prioriteringsliste og i St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstandsom ble presentert i vår, har Regjeringen foreslått en rekke nye tiltak for å nå dette målet.

    Følgende tiltak er enten gjennomført, blir videreført i 2006, eller igangsettes i 2006:

    • Første fase av barskogvernet er sluttført, og arbeidet er godt i gang med å verne nye skogområder for å komme nærmere en andel skogvern i Norge som er anbefalt faglig. Det legges opp til nye betydelige vernevedtak i 2006.
    • Det er opprettet flere verneområder enn noen gang tidligere med utgangspunkt i nasjonalparkplanen og de fylkesvise verneplanene. I 2006 vil verneplanen for fylkene være ferdig gjennomført, mens syv områder under nasjonalparkplanen vil bli opprettet eller utvidet. Målet er at nasjonalparkplanen skal være sluttført innen 2010.
    • Regjeringen har gitt bestemmelser om beskyttelse av korallrev, og fortsetter det igangsatte arbeidet med marint vern i 2006.
    • Innsatsen for villaksen er styrket gjennom blant annet opprettelsen av en rekke nasjonale laksevassdrag og laksefjorder og økt innsats mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Bruk av den mer miljøvennlige aluminiumsmetoden for fjerning av parasitten vil bli prioritert.
    • Opprettet en artsdatabank som skal være en felles kunnskapsbank for biologisk mangfold i Norge, og en nasjonal informasjonskilde for naturtyper, arter og populasjoner.
    • Stortingets behandling av St.meld. nr.15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur er fulgt opp.
    • Regjeringen legger opp til at driftsenheter med sau og tamrein fra 2006 får en forhåndsutbetalt kompensasjon for å kunne forebygge tap der det er dokumentert rovvilt i beiteområdet. Hensikten er at driftsenhetene skal få et økonomisk insentiv til å iverksette forebyggende tiltak for å redusere rovviltangrep. Bevilgningene til bestandsovervåking av rovvilt og forebyggende tiltak mot rovviltskader øker. Samlet vil dette bidra til å sikre overlevelsen til rovviltartene i norsk natur.
    • Et program for å hindre at fjellreven blir borte fra norsk natur er igangsatt og det foreslås avsatt ca 5 millioner kroner til dette i 2006.
    • Regjeringen vil i 2006 utvide sitt arbeid for truede arter ut over fjellreven og de store rovdyrene. Eksempler på slike truede arter er stor salamander og damfrosk. Sikring av villreinens leveområder har også regjeringens oppmerksomhet.
    • Arbeidet med å lage en nasjonal strategi for å hindre innførsel og spredning av uønskede fremmede arter er startet opp og innsatsen vil bli forsterket i 2006. Tiltak vil bli gjennomført å tråd med det som beskrives i strategien.
    • Et nasjonalt, tverrsektorielt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold er igangsatt. Programmet vil bli videreført i første omgang til og med 2010.
    • Første fase av den kommunale kartleggingen av biologisk mangfold er sluttført. Utfordringen fremover er å kvalitetssikre denne samt foreta supplerende kartlegginger i områder der dette ennå ikke er gjort.
    • I forbindelse med regjeringens nordområdesatsing er programmene MAREANO og SEAPOP igangsatt. Satsingen foreslås betydelig utvidet i 2006. MAREANO-programmet skal kartlegge havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø utenfor norskekysten. SEAPOP er et sjøfuglprogram der målet er å skaffe bedre kunnskap om sjøfuglarter i Norge og styrke det biologiske kunnskapsgrunnlaget for petroleumssektoren og øvrig forvaltning.
    • Utredningen fra Biomangfoldlovutvalget om en ny naturmangfoldlov (NOU 2004:28) har vært på en bred høring og departementet har startet arbeidet med å sammenfatte høringsuttalelsene.

    Målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 står høyt på Regjeringens prioriteringsliste og i St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstandsom ble presentert i vår, har Regjeringen foreslått en rekke nye tiltak for å nå dette målet.

    Følgende tiltak er enten gjennomført, blir videreført i 2006, eller igangsettes i 2006:

    • Første fase av barskogvernet er sluttført, og arbeidet er godt i gang med å verne nye skogområder for å komme nærmere en andel skogvern i Norge som er anbefalt faglig. Det legges opp til nye betydelige vernevedtak i 2006.
    • Det er opprettet flere verneområder enn noen gang tidligere med utgangspunkt i nasjonalparkplanen og de fylkesvise verneplanene. I 2006 vil verneplanen for fylkene være ferdig gjennomført, mens syv områder under nasjonalparkplanen vil bli opprettet eller utvidet. Målet er at nasjonalparkplanen skal være sluttført innen 2010.
    • Regjeringen har gitt bestemmelser om beskyttelse av korallrev, og fortsetter det igangsatte arbeidet med marint vern i 2006.
    • Innsatsen for villaksen er styrket gjennom blant annet opprettelsen av en rekke nasjonale laksevassdrag og laksefjorder og økt innsats mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Bruk av den mer miljøvennlige aluminiumsmetoden for fjerning av parasitten vil bli prioritert.
    • Opprettet en artsdatabank som skal være en felles kunnskapsbank for biologisk mangfold i Norge, og en nasjonal informasjonskilde for naturtyper, arter og populasjoner.
    • Stortingets behandling av St.meld. nr.15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur er fulgt opp.
    • Regjeringen legger opp til at driftsenheter med sau og tamrein fra 2006 får en forhåndsutbetalt kompensasjon for å kunne forebygge tap der det er dokumentert rovvilt i beiteområdet. Hensikten er at driftsenhetene skal få et økonomisk insentiv til å iverksette forebyggende tiltak for å redusere rovviltangrep. Bevilgningene til bestandsovervåking av rovvilt og forebyggende tiltak mot rovviltskader øker. Samlet vil dette bidra til å sikre overlevelsen til rovviltartene i norsk natur.
    • Et program for å hindre at fjellreven blir borte fra norsk natur er igangsatt og det foreslås avsatt ca 5 millioner kroner til dette i 2006.
    • Regjeringen vil i 2006 utvide sitt arbeid for truede arter ut over fjellreven og de store rovdyrene. Eksempler på slike truede arter er stor salamander og damfrosk. Sikring av villreinens leveområder har også regjeringens oppmerksomhet.
    • Arbeidet med å lage en nasjonal strategi for å hindre innførsel og spredning av uønskede fremmede arter er startet opp og innsatsen vil bli forsterket i 2006. Tiltak vil bli gjennomført å tråd med det som beskrives i strategien.
    • Et nasjonalt, tverrsektorielt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold er igangsatt. Programmet vil bli videreført i første omgang til og med 2010.
    • Første fase av den kommunale kartleggingen av biologisk mangfold er sluttført. Utfordringen fremover er å kvalitetssikre denne samt foreta supplerende kartlegginger i områder der dette ennå ikke er gjort.
    • I forbindelse med regjeringens nordområdesatsing er programmene MAREANO og SEAPOP igangsatt. Satsingen foreslås betydelig utvidet i 2006. MAREANO-programmet skal kartlegge havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø utenfor norskekysten. SEAPOP er et sjøfuglprogram der målet er å skaffe bedre kunnskap om sjøfuglarter i Norge og styrke det biologiske kunnskapsgrunnlaget for petroleumssektoren og øvrig forvaltning.
    • Utredningen fra Biomangfoldlovutvalget om en ny naturmangfoldlov (NOU 2004:28) har vært på en bred høring og departementet har startet arbeidet med å sammenfatte høringsuttalelsene.
  • Hvordan vil verdiskapingsprogrammet som ble varslet i kulturminnemeldingen bli iverksatt og hvordan vil verdiskapingsprosjektene bli valgt ut?

    Målet med verdiskapingsprogrammet er å utløse det potensialet som ligger i kulturminnene og kulturmiljøene og bidra til kulturell, sosial og økonomisk utvikling i lokalsamfunnet og til verdiskaping i næringslivet.

    Inntil 10 prosjekter skal velges totalt, 1 - 4 av disse igangsettes i 2006. I tillegg skal det etableres et landsdekkende nettverk mellom eiere, næringsliv, andre private og offentlige aktører og frivillige organisasjoner lokalt, regionalt og sentralt. Pilotprosjektene som velges ut vil få økonomisk bidrag til istandsetting, sikring og formidling. Det vil òg bli gitt noen midler til oppbygging av kunnskap og prosjektledelse. Både eiere, frivillige organisasjoner, lokal og regional forvaltning og museer kan være prosjektdrivere. Deltakelse krever at det er lagt opp til 50 prosent medfinansiering fra regionale og lokale aktører eller andre kilder.

    Fylkeskommunene vil få en sentral rolle i gjennomføringen av programmet.

    Miljøvernministeren har i brev til fylkeskommune invitert fylkene til å melde sin interesse for å delta i verdiskapingsprogrammet og eventuelt komme med forslag til pilotprosjekt. Fristen for tilbakemelding til Riksantikvaren er satt til 15. desember 2005.

    I utvelgelsen av prosjekter vil det bli lagt særskilt vekt på at prosjektene

    • er godt forankret lokalt og regionalt politisk – inngår i lokale og regionale strategier
    • omfatter samarbeid mellom offentlige aktører, eiere, næringsliv, museum og frivillig sektor med sikte på å utvikle vitale og framtidsrettede nettverk
    • utløser ressursinnsats og medfinansiering fra andre, blant annet lokale og regionale utviklingsmidler, privat kapital og dugnad
    • samvirker med og bruker relevante erfaringer fra andre prosjekt, program og virkemidler

    Staten vil på sin side bidra til samordning av ulike tiltak og virkemidler gjennom samarbeid mellom berørte departement.

    Målet med verdiskapingsprogrammet er å utløse det potensialet som ligger i kulturminnene og kulturmiljøene og bidra til kulturell, sosial og økonomisk utvikling i lokalsamfunnet og til verdiskaping i næringslivet.

    Inntil 10 prosjekter skal velges totalt, 1 - 4 av disse igangsettes i 2006. I tillegg skal det etableres et landsdekkende nettverk mellom eiere, næringsliv, andre private og offentlige aktører og frivillige organisasjoner lokalt, regionalt og sentralt. Pilotprosjektene som velges ut vil få økonomisk bidrag til istandsetting, sikring og formidling. Det vil òg bli gitt noen midler til oppbygging av kunnskap og prosjektledelse. Både eiere, frivillige organisasjoner, lokal og regional forvaltning og museer kan være prosjektdrivere. Deltakelse krever at det er lagt opp til 50 prosent medfinansiering fra regionale og lokale aktører eller andre kilder.

    Fylkeskommunene vil få en sentral rolle i gjennomføringen av programmet.

    Miljøvernministeren har i brev til fylkeskommune invitert fylkene til å melde sin interesse for å delta i verdiskapingsprogrammet og eventuelt komme med forslag til pilotprosjekt. Fristen for tilbakemelding til Riksantikvaren er satt til 15. desember 2005.

    I utvelgelsen av prosjekter vil det bli lagt særskilt vekt på at prosjektene

    • er godt forankret lokalt og regionalt politisk – inngår i lokale og regionale strategier
    • omfatter samarbeid mellom offentlige aktører, eiere, næringsliv, museum og frivillig sektor med sikte på å utvikle vitale og framtidsrettede nettverk
    • utløser ressursinnsats og medfinansiering fra andre, blant annet lokale og regionale utviklingsmidler, privat kapital og dugnad
    • samvirker med og bruker relevante erfaringer fra andre prosjekt, program og virkemidler

    Staten vil på sin side bidra til samordning av ulike tiltak og virkemidler gjennom samarbeid mellom berørte departement.

  • Hvorfor prioriterer Landbruks- og matdepartementet 20 millioner kroner til Hedmark og Oppland, og ikke til andre deler av landet?

    Som et ledd i Regjeringens innovasjonsløft ble INNLANDET 2010 definert som ett av ni konkrete prosjekter.

    Etableringen av et eget Innlandsprosjekt var begrunnet i at landsdelen

    • I liten grad har tatt del i verdiskapingen langs kysten
    • Den demografiske utviklingen er negativ
    • Landbrukets betydning er stort, behovet for omstilling er derfor stort.

    Arbeidet har utviklet seg svært positivt både som arbeidsform og i resultater:

    • Gjennom stor deltakelse fra mange miljøer i Innlandet har det bidratt til sterkt eierskap for videre oppfølging
    • Næringslivet har utgjort flertallet i arbeidet
    • Det er tatt utgangspunkt i Innlandets egne ressurser og kultur og fokuset har vært på hva landsdelen selv kan gjøre samtidig som de har stilt klare forventninger til sentrale myndigheter
    • Dette har bidratt til et konstruktivt samspill mellom region og sentrale myndigheter.

    De definerte satsingene innenfor landbruksbasert industri, bioteknologi, bioenergi og reiseliv/opplevelsesnæringene er svært sentrale for økt verdiskaping i landbruket.

    Derfor er det prioritert 20 millioner kroner til videreføring av arbeidet.

    Som et ledd i Regjeringens innovasjonsløft ble INNLANDET 2010 definert som ett av ni konkrete prosjekter.

    Etableringen av et eget Innlandsprosjekt var begrunnet i at landsdelen

    • I liten grad har tatt del i verdiskapingen langs kysten
    • Den demografiske utviklingen er negativ
    • Landbrukets betydning er stort, behovet for omstilling er derfor stort.

    Arbeidet har utviklet seg svært positivt både som arbeidsform og i resultater:

    • Gjennom stor deltakelse fra mange miljøer i Innlandet har det bidratt til sterkt eierskap for videre oppfølging
    • Næringslivet har utgjort flertallet i arbeidet
    • Det er tatt utgangspunkt i Innlandets egne ressurser og kultur og fokuset har vært på hva landsdelen selv kan gjøre samtidig som de har stilt klare forventninger til sentrale myndigheter
    • Dette har bidratt til et konstruktivt samspill mellom region og sentrale myndigheter.

    De definerte satsingene innenfor landbruksbasert industri, bioteknologi, bioenergi og reiseliv/opplevelsesnæringene er svært sentrale for økt verdiskaping i landbruket.

    Derfor er det prioritert 20 millioner kroner til videreføring av arbeidet.

  • Hvorfor skal Norge ha en forskingsstasjon i Antarktis?

    Norge har spilt en viktig rolle i Antarktissamarbeidet. Norge tok aktivt del i utformingen av Antarktistraktaten i 1959, og var initiativtager til Miljøprotokollen som ble inngått i 1991. Det er både av nasjonal interesse, og et uttrykk for en forpliktelse overfor det internasjonale samfunnet, at Norge deltar aktivt i dette enestående globale samarbeidet. Historisk er Norge en av de mest betydelige høstenasjonene i Antarktis. Med den senere tids økninger i kommersiell virksomhet som fiske av krill og turisme, har Norge betydelige næringsinteresser, og er igjen blant de største høstenasjonene i dette området. Norge er den siste nasjonen blant kravhaverlandene til å etablere helårs forskningsstasjon. Utbygging av Troll til helårsbase vil befeste Norges tilstedværelse i Antarktis og styrke Norges rolle i Antarktissamarbeidet samt gi et løft for norsk Antarktisforskning og øke Norges bidrag til viktig internasjonal Antarktisforskning.

    Norge har spilt en viktig rolle i Antarktissamarbeidet. Norge tok aktivt del i utformingen av Antarktistraktaten i 1959, og var initiativtager til Miljøprotokollen som ble inngått i 1991. Det er både av nasjonal interesse, og et uttrykk for en forpliktelse overfor det internasjonale samfunnet, at Norge deltar aktivt i dette enestående globale samarbeidet. Historisk er Norge en av de mest betydelige høstenasjonene i Antarktis. Med den senere tids økninger i kommersiell virksomhet som fiske av krill og turisme, har Norge betydelige næringsinteresser, og er igjen blant de største høstenasjonene i dette området. Norge er den siste nasjonen blant kravhaverlandene til å etablere helårs forskningsstasjon. Utbygging av Troll til helårsbase vil befeste Norges tilstedværelse i Antarktis og styrke Norges rolle i Antarktissamarbeidet samt gi et løft for norsk Antarktisforskning og øke Norges bidrag til viktig internasjonal Antarktisforskning.

  • Kulturlandskapet gror igjen. Jordressurser går tapt ved nedbygging. Hva gjøres?

    Et aktivt landbruk er det viktigste for å vedlikeholde kulturlandskap og gårdsbebyggelse. Generelle virkemidler for dette er særlig areal- og kulturlandskapstilskuddet som er på vel 3 milliarder kroner pr år og de regionale miljøprogram som i 2006 er på 340 millioner kroner i tillegg til andre virkemidler. Nedbygginga av landbruksareal fører til varig tap av jordressurser og endring av kulturlandskap. Det er satset på økt ansvar til kommunene og det er utviklet informasjonsmateriell. Kommunene har fått et nytt verktøy i arealplanleggingen til å peke ut Kjerneområder for landbruk, og kommunene tildeler spesielle miljøtilskudd og midler til skogskjøtsel. Regjeringen har satt som mål å halvere den årlige avgangen av dyrka jord innen 2010 og spesielt verdifulle kulturlandskap skal være dokumenterte og fått en skjøtsel innen 2010. Det er også et mål å skjøtte områder som gror igjen med skog for næring og rekreasjon.

    Et aktivt landbruk er det viktigste for å vedlikeholde kulturlandskap og gårdsbebyggelse. Generelle virkemidler for dette er særlig areal- og kulturlandskapstilskuddet som er på vel 3 milliarder kroner pr år og de regionale miljøprogram som i 2006 er på 340 millioner kroner i tillegg til andre virkemidler. Nedbygginga av landbruksareal fører til varig tap av jordressurser og endring av kulturlandskap. Det er satset på økt ansvar til kommunene og det er utviklet informasjonsmateriell. Kommunene har fått et nytt verktøy i arealplanleggingen til å peke ut Kjerneområder for landbruk, og kommunene tildeler spesielle miljøtilskudd og midler til skogskjøtsel. Regjeringen har satt som mål å halvere den årlige avgangen av dyrka jord innen 2010 og spesielt verdifulle kulturlandskap skal være dokumenterte og fått en skjøtsel innen 2010. Det er også et mål å skjøtte områder som gror igjen med skog for næring og rekreasjon.

  • Mange ønsker å kjøpe seg et småbruk som boplass eller til fritidsbruk, men få bruk blir budt fram for salg. Gjør Regjeringen noe for å hjelpe disse?

    Mens tallet på aktive foretak i landbruket stadig synker, og i 2005 er i overkant av 54 000 landbrukseiendommer, har antallet landbrukseiendommer gjennom mange år ligget stabilt rundt 180 000. Regjeringen ønsker å legge til rette for en større omsetning av landbrukseiendommer, ikke minst slike som ikke lenger er i aktiv drift. Arealgrensene for konsesjonsplikt ble økt fra 20 til 100 dekar fra 1.1.2004. I juni 2004 ble det innført nedre beløpsgrense for prisvurdering ved kjøp av konsesjonspliktig eiendom med bygninger, slik at det ikke er krav om godkjenning av salgsprisen der prisen ligger under 750 000 kroner.

    Landbruks- og matdepartementet har sendt ut på høring forslag om å oppheve det generelle forbudet mot deling, men å holde fast ved regler om offentlig kontroll med delinga for eksempel ved fradeling av dyrka jord. Dette vil legge til rette for en mer fleksibel eiendomspolitikk.

    Mens tallet på aktive foretak i landbruket stadig synker, og i 2005 er i overkant av 54 000 landbrukseiendommer, har antallet landbrukseiendommer gjennom mange år ligget stabilt rundt 180 000. Regjeringen ønsker å legge til rette for en større omsetning av landbrukseiendommer, ikke minst slike som ikke lenger er i aktiv drift. Arealgrensene for konsesjonsplikt ble økt fra 20 til 100 dekar fra 1.1.2004. I juni 2004 ble det innført nedre beløpsgrense for prisvurdering ved kjøp av konsesjonspliktig eiendom med bygninger, slik at det ikke er krav om godkjenning av salgsprisen der prisen ligger under 750 000 kroner.

    Landbruks- og matdepartementet har sendt ut på høring forslag om å oppheve det generelle forbudet mot deling, men å holde fast ved regler om offentlig kontroll med delinga for eksempel ved fradeling av dyrka jord. Dette vil legge til rette for en mer fleksibel eiendomspolitikk.

  • Moderniseringsarbeidet Landbruk Pluss, - gir det noen resultater?

    Arbeidet med å modernisere landbrukspolitikken og utvikle mer samlede strategier er kalt Landbruk Pluss. Strategien skal medvirke til at mat- og landbrukspolitikken i større grad legger til rette for ny aktivitet og attraktive boplasser. Dette krever nytenking innenfor områder som for eksempel reiseliv, matkultur og bruk av utmarksressurser. Hovedpunkt i arbeidet er å forenkle virkemidler som setter unødige grenser for næringsutvikling og bosetting. Det satses på nyskaping gjennom økt bruk av eksisterende kunnskap og produksjon av ny kunnskap.

    Det blir arbeidet videre med:

    • Bedre muligheter for næringsutvikling i utmark og i områder som er vernet etter naturvernlova.
    • Samle og styrke innsatsen innen landbruksbasert reiseliv.
    • Som del av Regjeringens innovasjonssatsing Innovasjon 2010 har Landbruks- og matdepartementet et særskilt ansvar for ett prosjekt; Innlandet 2010. Målet er å få til et vesentlig skifte i utviklingstrenden i innlandet.
    • Ytterligere desentralisering av landbrukspolitikken ved å legge mer ansvar til regionalt og kommunalt nivå.
    • Videreutvikle grønne tjenester og grønn omsorg.
    • Videreutvikle bosettings- og eiendomspolitikken for å styrke bosettingen i distriktene.

    Arbeidet med å modernisere landbrukspolitikken og utvikle mer samlede strategier er kalt Landbruk Pluss. Strategien skal medvirke til at mat- og landbrukspolitikken i større grad legger til rette for ny aktivitet og attraktive boplasser. Dette krever nytenking innenfor områder som for eksempel reiseliv, matkultur og bruk av utmarksressurser. Hovedpunkt i arbeidet er å forenkle virkemidler som setter unødige grenser for næringsutvikling og bosetting. Det satses på nyskaping gjennom økt bruk av eksisterende kunnskap og produksjon av ny kunnskap.

    Det blir arbeidet videre med:

    • Bedre muligheter for næringsutvikling i utmark og i områder som er vernet etter naturvernlova.
    • Samle og styrke innsatsen innen landbruksbasert reiseliv.
    • Som del av Regjeringens innovasjonssatsing Innovasjon 2010 har Landbruks- og matdepartementet et særskilt ansvar for ett prosjekt; Innlandet 2010. Målet er å få til et vesentlig skifte i utviklingstrenden i innlandet.
    • Ytterligere desentralisering av landbrukspolitikken ved å legge mer ansvar til regionalt og kommunalt nivå.
    • Videreutvikle grønne tjenester og grønn omsorg.
    • Videreutvikle bosettings- og eiendomspolitikken for å styrke bosettingen i distriktene.