Næring og forskning

  • Blir det noen endringer i avgifter og gebyrer i fiskeri- og havbruksnæringen?

    Det foreslås å redusere strukturavgiften fra 0,35 til 0,05 prosent av førstehåndsverdi i 2006. Dette innebærer en avgiftslettelse for næringen på om lag 30 millioner kroner.

    I tillegg reduseres avgifter og gebyrer til Mattilsynet med om lag 50 millioner kroner, noe som vil føre til lettelser også for fiskeri- og havbruksnæringen med om lag 6 prosent.

    Det foreslås å redusere strukturavgiften fra 0,35 til 0,05 prosent av førstehåndsverdi i 2006. Dette innebærer en avgiftslettelse for næringen på om lag 30 millioner kroner.

    I tillegg reduseres avgifter og gebyrer til Mattilsynet med om lag 50 millioner kroner, noe som vil føre til lettelser også for fiskeri- og havbruksnæringen med om lag 6 prosent.

  • Hva er det nye marine innovasjonsprogrammet?

    Det foreslås en bevilgning på 40 millioner kroner til et nytt marint innovasjonsprogram. Programmet skal bidra aktivt til økt lønnsomhet og konkurransekraft gjennom markedsrettet omstilling i fiskeri- og havbruksnæringen. Kjerneutfordringen for programmets første fase er å styrke oppdretts- og fangstbaserte marine bedrifters evne til markedstilpasning og markedsdrevet innovasjon. Innovasjon Norge vil bli involvert i gjennomføringen av programmet.

    Det foreslås en bevilgning på 40 millioner kroner til et nytt marint innovasjonsprogram. Programmet skal bidra aktivt til økt lønnsomhet og konkurransekraft gjennom markedsrettet omstilling i fiskeri- og havbruksnæringen. Kjerneutfordringen for programmets første fase er å styrke oppdretts- og fangstbaserte marine bedrifters evne til markedstilpasning og markedsdrevet innovasjon. Innovasjon Norge vil bli involvert i gjennomføringen av programmet.

  • Hva er status for bevilgningene til fiskerihavner og farleder?

    Det foreslås en bevilgning til utbygging av fiskerihavner og farleder på 287,05 millioner kroner i 2006. Justert for mva-uttrekk og prisjustering innebærer det en videreføring av nivået fra saldert budsjett 2005. Det foreslås prioritert to større moloreparasjoner, Laukvik i Nordland og Berlevåg i Finnmark. Videre foreslås det oppstart på to nye fiskerihavneanlegg, Værøy og Melbu i Nordland.

    Det foreslås et tilskudd til kommunale fiskerihavneutbygginger på 29,1 millioner kroner, som er en reell videreføring av nivået fra saldert budsjett 2005.

    Det foreslås en bevilgning til utbygging av fiskerihavner og farleder på 287,05 millioner kroner i 2006. Justert for mva-uttrekk og prisjustering innebærer det en videreføring av nivået fra saldert budsjett 2005. Det foreslås prioritert to større moloreparasjoner, Laukvik i Nordland og Berlevåg i Finnmark. Videre foreslås det oppstart på to nye fiskerihavneanlegg, Værøy og Melbu i Nordland.

    Det foreslås et tilskudd til kommunale fiskerihavneutbygginger på 29,1 millioner kroner, som er en reell videreføring av nivået fra saldert budsjett 2005.

  • Hva gjør Regjeringen for å øke FoU-innsatsen i næringslivet?

    Ett viktig virkemiddel er de brukerstyrte programmene i Norges forskningsråd der bedriftene selv er med og finansierer deler av forskningsaktivitetene innenfor programmene. Undersøkelser viser at dette er en effektiv måte å utløse næringslivets eget FoU-engasjement på og til å sikre at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir gjennomført.

    Regjeringen foreslår derfor en kraftig økning i bevilgningene til programmene. Samlet bevilgning til brukerstyrt forskning over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås økt med 131 millioner kroner eller 38 prosent, fra om lag 349 millioner kroner i 2005 til om lag 480 millioner kroner i 2006. 180 millioner kroner foreslås avsatt til den nye ordningen brukerstyrt innovasjonsarena i regi av Norges forskningsråd. Ordningen skal få frem de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjektene i alle deler av norsk næringsliv.

    Se St.prp. nr.1 fra Nærings- og handelsdepartementet.

    Ett viktig virkemiddel er de brukerstyrte programmene i Norges forskningsråd der bedriftene selv er med og finansierer deler av forskningsaktivitetene innenfor programmene. Undersøkelser viser at dette er en effektiv måte å utløse næringslivets eget FoU-engasjement på og til å sikre at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir gjennomført.

    Regjeringen foreslår derfor en kraftig økning i bevilgningene til programmene. Samlet bevilgning til brukerstyrt forskning over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås økt med 131 millioner kroner eller 38 prosent, fra om lag 349 millioner kroner i 2005 til om lag 480 millioner kroner i 2006. 180 millioner kroner foreslås avsatt til den nye ordningen brukerstyrt innovasjonsarena i regi av Norges forskningsråd. Ordningen skal få frem de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjektene i alle deler av norsk næringsliv.

    Se St.prp. nr.1 fra Nærings- og handelsdepartementet.

  • Hva gjør Regjeringen for å støtte forskning i gründerselskaper og enkeltmannsbedrifter?

    Regjeringen vil etablere en tilskuddsordning for å støtte ulønnet arbeidsinnsats i forbindelse med forskning og utvikling som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen. Den skal stimulere til økte investeringer i forskning og utvikling og være av særlig betydning for gründerselskaper og enkeltpersonforetak. Ordningen er utformet slik at prosedyrer for søknad og rapportering blir samordnet med den ordinære Skattefunn-ordningen. Administrasjon av ordningen er lagt til Skattefunn-sekretariatet i Norges forskningsråd.

    Ordningen vil først tre i kraft når den er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan ESA. Det er allerede bevilget 60 millioner kroner til ordningen for 2005. Det er i statsbudsjettet for 2006 foreslått avsatt ytterligere 30 millioner kroner til ordningen.

    Se St.prp. nr.1 fra Nærings- og handelsdepartementet.

    Regjeringen vil etablere en tilskuddsordning for å støtte ulønnet arbeidsinnsats i forbindelse med forskning og utvikling som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen. Den skal stimulere til økte investeringer i forskning og utvikling og være av særlig betydning for gründerselskaper og enkeltpersonforetak. Ordningen er utformet slik at prosedyrer for søknad og rapportering blir samordnet med den ordinære Skattefunn-ordningen. Administrasjon av ordningen er lagt til Skattefunn-sekretariatet i Norges forskningsråd.

    Ordningen vil først tre i kraft når den er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan ESA. Det er allerede bevilget 60 millioner kroner til ordningen for 2005. Det er i statsbudsjettet for 2006 foreslått avsatt ytterligere 30 millioner kroner til ordningen.

    Se St.prp. nr.1 fra Nærings- og handelsdepartementet.

  • Hva gjøres for å modernisere og forenkle fiskeri- og kystforvaltningen?

    Fiskeri- og kystministeren avga i august 2004 seks løfter knyttet til moderniseringsarbeidet:

    1. Forenklingsarbeidet skal fortsette. Antall forskrifter skal reduseres.
    2. Saksbehandlingskøene skal avvikles innen 1. januar 2005, og det skal innføres en servicegaranti på tre måneders behandlingstid.
    3. Enklere språk i forvaltningens kommunikasjon med brukerne.
    4. Fiskeriforvaltningen skal ligge i tet når det gjelder elektronisk forvaltning.
    5. Ytterligere desentralisering.
    6. Det skal gjennomføres brukerundersøkelser.

    Løftene er fulgt opp. En brukerundersøkelse for Fiskeridirektoratet og Fiskeri- og kystdepartementet gir gode tilbakemeldinger til Fiskeridirektoratets regionkontor når det gjelder service, informasjon og tilgjengelighet overfor brukerne. Delegering av oppgaver til ytre etat vil fortsette. Undersøkelsen viser også en del områder som bør forbedres, spesielt knyttet til forhold rundt saksbehandling. Fiskeri- og kystdepartementet og Fiskeridirektoratet vil på bakgrunn av resultatene fra undersøkelsen gjennomføre nødvendige tiltak. Det skal gjennomføres en ny brukerundersøkelse for fiskeri- og havbruksforvaltningen i 2006.

    Fiskeri- og kystministeren avga i august 2004 seks løfter knyttet til moderniseringsarbeidet:

    1. Forenklingsarbeidet skal fortsette. Antall forskrifter skal reduseres.
    2. Saksbehandlingskøene skal avvikles innen 1. januar 2005, og det skal innføres en servicegaranti på tre måneders behandlingstid.
    3. Enklere språk i forvaltningens kommunikasjon med brukerne.
    4. Fiskeriforvaltningen skal ligge i tet når det gjelder elektronisk forvaltning.
    5. Ytterligere desentralisering.
    6. Det skal gjennomføres brukerundersøkelser.

    Løftene er fulgt opp. En brukerundersøkelse for Fiskeridirektoratet og Fiskeri- og kystdepartementet gir gode tilbakemeldinger til Fiskeridirektoratets regionkontor når det gjelder service, informasjon og tilgjengelighet overfor brukerne. Delegering av oppgaver til ytre etat vil fortsette. Undersøkelsen viser også en del områder som bør forbedres, spesielt knyttet til forhold rundt saksbehandling. Fiskeri- og kystdepartementet og Fiskeridirektoratet vil på bakgrunn av resultatene fra undersøkelsen gjennomføre nødvendige tiltak. Det skal gjennomføres en ny brukerundersøkelse for fiskeri- og havbruksforvaltningen i 2006.

  • Hva gjøres for å styrke det internasjonale arbeidet under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde?

    Internasjonalt samarbeid og prosesser innen ressurskontroll får stadig større betydning. Det forslås derfor en økning i bevilgningen til Fiskeri- og kystdepartementet for å styrke arbeidet på aktuelle områder som:

    ressursforvaltning, markedsspørsmål, fiskehelse og fiskevelferd, mattrygghet og kvalitet, havmiljø og oljevern

    Internasjonalt samarbeid og prosesser innen ressurskontroll får stadig større betydning. Det forslås derfor en økning i bevilgningen til Fiskeri- og kystdepartementet for å styrke arbeidet på aktuelle områder som:

    ressursforvaltning, markedsspørsmål, fiskehelse og fiskevelferd, mattrygghet og kvalitet, havmiljø og oljevern

  • Hva gjøres for å styrke marin forskning?

    Det foreslås en bevilgning til forskning og utvikling over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett på 1 002,9 millioner kroner i 2005, det vil si om lag 37 prosent av departementets samlede budsjettramme. Dette innebærer en realøkning på om lag 34 millioner kroner til marin forskning på FKDs budsjett.

    Bevilgningen til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) styrkes med 3 millioner kroner for å øke forskningsinnsatsen knyttet til fremmedstoffer i sjømat.

    Satsingen på å etablere torsk som en betydelig oppdrettsart i Norge videreføres, og tilskuddet til Fiskeriforskning AS foreslås økt reelt med 6,6 millioner kroner for å dekke full innfasing av driftskostnader og husleie knyttet til avlsstasjonen på Kraknes.

    God forskning krever god infrastruktur. Oppgraderingen av Havforskningsinstituttets havbruksstasjon på Matre vil bli ferdigstilt i 2006. Bevilgningen til Havforskningsinstituttet foreslås økt med 5 millioner kroner knyttet til delvis dekning av husleiekostnader for havbruksstasjonen på Matre.

    MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase for norske kyst- og havområder. Det foreslås en samlet bevilgning på 23,7 millioner kroner til programmet, fordelt på Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

    Bevilgningen til Norges forskningsråd over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett foreslås økt reelt med 8 millioner kroner. Internasjonalt forskningssamarbeid og kommersialisering gjennom FORNY-programmet er prioritert.

    Den marine biobanken i Tromsø (MarBank) åpnes høsten 2005. For å sikre driften i oppstartsfasen legger Fiskeri- og kystdepartementet opp til å gi et tilskudd på 2 millioner kroner til drift av banken i 2006.

    Det foreslås satt av 3,5 millioner kroner for å styrke markedsforskningsmiljøet ved Fiskeriforskning i Tromsø.

    Det foreslås satt av midler til et samarbeidsprosjekt i Vadsø, for å bidra til næringsutvikling knyttet til trafikksentralen for Nord-Norge.

    Det foreslås en bevilgning til forskning og utvikling over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett på 1 002,9 millioner kroner i 2005, det vil si om lag 37 prosent av departementets samlede budsjettramme. Dette innebærer en realøkning på om lag 34 millioner kroner til marin forskning på FKDs budsjett.

    Bevilgningen til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) styrkes med 3 millioner kroner for å øke forskningsinnsatsen knyttet til fremmedstoffer i sjømat.

    Satsingen på å etablere torsk som en betydelig oppdrettsart i Norge videreføres, og tilskuddet til Fiskeriforskning AS foreslås økt reelt med 6,6 millioner kroner for å dekke full innfasing av driftskostnader og husleie knyttet til avlsstasjonen på Kraknes.

    God forskning krever god infrastruktur. Oppgraderingen av Havforskningsinstituttets havbruksstasjon på Matre vil bli ferdigstilt i 2006. Bevilgningen til Havforskningsinstituttet foreslås økt med 5 millioner kroner knyttet til delvis dekning av husleiekostnader for havbruksstasjonen på Matre.

    MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase for norske kyst- og havområder. Det foreslås en samlet bevilgning på 23,7 millioner kroner til programmet, fordelt på Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

    Bevilgningen til Norges forskningsråd over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett foreslås økt reelt med 8 millioner kroner. Internasjonalt forskningssamarbeid og kommersialisering gjennom FORNY-programmet er prioritert.

    Den marine biobanken i Tromsø (MarBank) åpnes høsten 2005. For å sikre driften i oppstartsfasen legger Fiskeri- og kystdepartementet opp til å gi et tilskudd på 2 millioner kroner til drift av banken i 2006.

    Det foreslås satt av 3,5 millioner kroner for å styrke markedsforskningsmiljøet ved Fiskeriforskning i Tromsø.

    Det foreslås satt av midler til et samarbeidsprosjekt i Vadsø, for å bidra til næringsutvikling knyttet til trafikksentralen for Nord-Norge.

  • Hva har Regjeringen gjort med hensyn til å vurdere norsk tilslutning til den europeiske patentkonvensjonen?

    Stortinget ba sent i vår Regjeringen om å få seg forelagt den europeiske patentkonvensjonen til behandling. Siden har næringsministeren mottatt en rapport fra en arbeidsgruppe som har vurdert konsekvenser av en eventuell norsk tilslutning til den europeiske patentorganisasjon EPO. Denne rapporten ble offentliggjort på Nærings- og handelsdepartementets nettsider 21. juni 2005. Det er gitt anledning for enhver til å sende inn merknader og synspunkter til rapporten til departementets postmottak. Det er ikke fastsatt noen frist for innspill.

    I neste omgang vil rapporten bli behandlet i Regjeringen med sikte på å sende saken på høring. I lys av valgresultatet, har det ikke vært naturlig for den avgående Regjeringen å behandle saken før regjeringsskiftet. Høring er nødvendig i henhold til Utredningsinstruksen før det eventuelt kan fremmes en Stortings- og en Odelstingsproposisjon for Stortinget om henholdsvis ratifikasjon av konvensjonen og de lovendringene som blir nødvendige ved en eventuell tiltredelse. Vanlig høringsperiode er minst to måneder.

    Etter at høringssvarene er mottatt og vurdert kan saken forelegges Stortinget. Dette vil da kunne skje i vårsesjonen 2006.

    Stortinget ba sent i vår Regjeringen om å få seg forelagt den europeiske patentkonvensjonen til behandling. Siden har næringsministeren mottatt en rapport fra en arbeidsgruppe som har vurdert konsekvenser av en eventuell norsk tilslutning til den europeiske patentorganisasjon EPO. Denne rapporten ble offentliggjort på Nærings- og handelsdepartementets nettsider 21. juni 2005. Det er gitt anledning for enhver til å sende inn merknader og synspunkter til rapporten til departementets postmottak. Det er ikke fastsatt noen frist for innspill.

    I neste omgang vil rapporten bli behandlet i Regjeringen med sikte på å sende saken på høring. I lys av valgresultatet, har det ikke vært naturlig for den avgående Regjeringen å behandle saken før regjeringsskiftet. Høring er nødvendig i henhold til Utredningsinstruksen før det eventuelt kan fremmes en Stortings- og en Odelstingsproposisjon for Stortinget om henholdsvis ratifikasjon av konvensjonen og de lovendringene som blir nødvendige ved en eventuell tiltredelse. Vanlig høringsperiode er minst to måneder.

    Etter at høringssvarene er mottatt og vurdert kan saken forelegges Stortinget. Dette vil da kunne skje i vårsesjonen 2006.

  • Hva innebærer satsingen på MAREANO?

    Som kyststat har Norge jurisdiksjon over store havområder. Den moderne havretten legger vesentlig vekt på at kyststaten bygger på de beste tilgjengelige vitenskapelige data i sin ressursforvaltning og ved å ivareta plikten til å verne og bevare det marine miljø. Som en del av oppfølgingen av nordområdemeldingen satser Regjeringen på en vesentlig økning av kunnskapen om sjøbunnen og om sjøfugl gjennom videreføring og styrking av MAREANO og SEAPOP-programmene.

    Det foreslås bevilget 23,7 millioner kroner til MAREANO fordelt likt over budsjettene til Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Miljøverndepartementet og 6,4 millioner til SEAPOP fordelt med 4 millioner kroner over Miljøverndepartementets og 2,4 millioner kroner over Olje- og energidepartementets budsjett. Videre er det foreslått en bevilgning på 10 millioner kroner til geovitenskaplig aktivitet over Olje- og energidepartementets budsjett.

    MAREANO er en felles satsing mellom Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet gjennom Statens kartverk sjø, Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelser, med bidrag fra flere øvrige etater. MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere dette i en marin arealdatabase for norske kyst- og havområder.

    SEAPOP er et sjøfuglprogram som ble startet opp av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet våren 2005. Målet er å skaffe bedre kunnskap om sjøfuglarter i Norge, særlig med hensyn til utbredelse, tilstand og utvikling. Programmet vil gi et bedre grunnlag for å ta beslutninger i spørsmål som gjelder forholdet mellom sjøfugl og menneskelig aktivitet i havområdene og kystsonen, for eksempel innenfor petroleumsvirksomheten. Fra og med 2005 vil kartlegging, overvåking og relatert forskning som gjelder sjøfugl skje gjennom dette programmet.

    For å sikre en kunnskapsbasert ressursforvaltning må den geovitenskapelige forståelsen om nordområdene styrkes. Regjeringen foreslår derfor økte bevilgninger til kartlegging, teknologi- og kompetanseutvikling relatert til nordområdene. Aktiviteten vil blant annet omfatte tokt for innsamling av data der ulike fagdisipliner kan delta.

    Som kyststat har Norge jurisdiksjon over store havområder. Den moderne havretten legger vesentlig vekt på at kyststaten bygger på de beste tilgjengelige vitenskapelige data i sin ressursforvaltning og ved å ivareta plikten til å verne og bevare det marine miljø. Som en del av oppfølgingen av nordområdemeldingen satser Regjeringen på en vesentlig økning av kunnskapen om sjøbunnen og om sjøfugl gjennom videreføring og styrking av MAREANO og SEAPOP-programmene.

    Det foreslås bevilget 23,7 millioner kroner til MAREANO fordelt likt over budsjettene til Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Miljøverndepartementet og 6,4 millioner til SEAPOP fordelt med 4 millioner kroner over Miljøverndepartementets og 2,4 millioner kroner over Olje- og energidepartementets budsjett. Videre er det foreslått en bevilgning på 10 millioner kroner til geovitenskaplig aktivitet over Olje- og energidepartementets budsjett.

    MAREANO er en felles satsing mellom Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet gjennom Statens kartverk sjø, Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelser, med bidrag fra flere øvrige etater. MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere dette i en marin arealdatabase for norske kyst- og havområder.

    SEAPOP er et sjøfuglprogram som ble startet opp av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet våren 2005. Målet er å skaffe bedre kunnskap om sjøfuglarter i Norge, særlig med hensyn til utbredelse, tilstand og utvikling. Programmet vil gi et bedre grunnlag for å ta beslutninger i spørsmål som gjelder forholdet mellom sjøfugl og menneskelig aktivitet i havområdene og kystsonen, for eksempel innenfor petroleumsvirksomheten. Fra og med 2005 vil kartlegging, overvåking og relatert forskning som gjelder sjøfugl skje gjennom dette programmet.

    For å sikre en kunnskapsbasert ressursforvaltning må den geovitenskapelige forståelsen om nordområdene styrkes. Regjeringen foreslår derfor økte bevilgninger til kartlegging, teknologi- og kompetanseutvikling relatert til nordområdene. Aktiviteten vil blant annet omfatte tokt for innsamling av data der ulike fagdisipliner kan delta.

  • Hva skjer med bevilgningene til de teknisk-industrielle instituttene?

    For å styrke de teknisk-industrielle instituttenes internasjonale konkurransekraft og langsiktige kompetansebygging vil regjeringen øke grunnbevilgningene til disse instituttene med 20 millioner kroner til 115 millioner kroner i 2006, en økning på over 20 prosent.

    De teknisk-industrielle forskningsinstituttene har en viktig rolle i det norske innovasjonssystemet som leverandører av anvendt forskning til norske bedrifter. Instituttene er også viktige partnere i internasjonalt forskningssamarbeid og er derfor effektive importhavner for utenlandsk forskning og teknologi til norsk næringsliv. Det er de offentlige basisbevilgningene (grunnbevilgninger og midler til strategiske programmer) gjennom Norges forskningsråd som skal sikre dette.

    Se St.prp. nr.1 fra Nærings- og handelsdepartementet.

    For å styrke de teknisk-industrielle instituttenes internasjonale konkurransekraft og langsiktige kompetansebygging vil regjeringen øke grunnbevilgningene til disse instituttene med 20 millioner kroner til 115 millioner kroner i 2006, en økning på over 20 prosent.

    De teknisk-industrielle forskningsinstituttene har en viktig rolle i det norske innovasjonssystemet som leverandører av anvendt forskning til norske bedrifter. Instituttene er også viktige partnere i internasjonalt forskningssamarbeid og er derfor effektive importhavner for utenlandsk forskning og teknologi til norsk næringsliv. Det er de offentlige basisbevilgningene (grunnbevilgninger og midler til strategiske programmer) gjennom Norges forskningsråd som skal sikre dette.

    Se St.prp. nr.1 fra Nærings- og handelsdepartementet.

  • Hva skjer med strukturordningene for fiskeflåten?

    Det forslås å endre innretningen på strukturfondet ved å ta ut fartøy mellom 10 og 15 meter, og tilby denne fartøygruppen strukturkvoteordning. Som følge av dette er behovet for nye midler til fondet anslått til 10 millioner kroner i 2006, hvorav 5 millioner kroner dekkes av næringen gjennom strukturavgiften. Strukturavgiften foreslås derfor redusert fra 0,35 til 0,05 prosent av førstehåndsverdien i 2006.

    Det forslås å endre innretningen på strukturfondet ved å ta ut fartøy mellom 10 og 15 meter, og tilby denne fartøygruppen strukturkvoteordning. Som følge av dette er behovet for nye midler til fondet anslått til 10 millioner kroner i 2006, hvorav 5 millioner kroner dekkes av næringen gjennom strukturavgiften. Strukturavgiften foreslås derfor redusert fra 0,35 til 0,05 prosent av førstehåndsverdien i 2006.

  • Hva vil Regjeringen gjøre for å styrke kommersialiseringen av forskningsresultater?

    FORNY-programmet er det sentrale offentlige virkemiddelet for å stimulere og støtte opp under spredning og kommersialisering av forskningsresultater.

    Regjeringen foreslår i 2006 en kraftig økning i tilskuddet til FORNY-programmet over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til Norges forskningsråd. Tilskuddet foreslås trappet opp fra 50 millioner kroner til 72 millioner kroner, en økning på 44 prosent. Fra 2006 vil også Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet medvirke med finansiering til programmet. FORNY er et samarbeid mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.

    Den økte støtten fra Nærings- og handelsdepartementet skal blant annet gjøre det mulig på et tidlig stadium å verifisere om nye, spennende teknologiske og vitenskapelige ideer er kommersialiserbare.

    Se St.prp. nr.1 fra Nærings- og handelsdepartementet.

    FORNY-programmet er det sentrale offentlige virkemiddelet for å stimulere og støtte opp under spredning og kommersialisering av forskningsresultater.

    Regjeringen foreslår i 2006 en kraftig økning i tilskuddet til FORNY-programmet over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til Norges forskningsråd. Tilskuddet foreslås trappet opp fra 50 millioner kroner til 72 millioner kroner, en økning på 44 prosent. Fra 2006 vil også Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet medvirke med finansiering til programmet. FORNY er et samarbeid mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.

    Den økte støtten fra Nærings- og handelsdepartementet skal blant annet gjøre det mulig på et tidlig stadium å verifisere om nye, spennende teknologiske og vitenskapelige ideer er kommersialiserbare.

    Se St.prp. nr.1 fra Nærings- og handelsdepartementet.

  • Hvilke fullmakter har Regjeringen og Nærings- og handelsdepartementet til å endre statens eierandeler? Er det foreslått nye fullmakter i statsbudsjettet?

    Nærings- og handelsdepartementet har i dag fullmakt til å redusere statens eierandel i Cermaq ASA ned til 34 prosent og å øke andelen i Nammo AS opp til 51 prosent. Regjeringen har fullmakt til å øke statens eierandel i Norsk Hydro ASA opp til 51 prosent. Videre har Regjeringen fullmakt til å redusere statens eierandel i Telenor ASA ned til 51 prosent gjennom salg av aksjer og ytterligere ned til 34 prosent gjennom utvanning i forbindelse med eventuelle oppkjøp eller fusjoner hvor selskapet benytter egne aksjer som oppgjørsmiddel.

    I statsbudsjettet for 2006 er det foreslått at Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å kunne redusere statens eierandel i Bane Tele AS og Flytoget AS til null. Staten eier i dag samtlige aksjer i de to selskapene. Videre er det foreslått at statens eierandel i Yara International ASA kan reduseres til 34 prosent fra nåværende 36,2 prosent.

    Se også St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet.

    Nærings- og handelsdepartementet har i dag fullmakt til å redusere statens eierandel i Cermaq ASA ned til 34 prosent og å øke andelen i Nammo AS opp til 51 prosent. Regjeringen har fullmakt til å øke statens eierandel i Norsk Hydro ASA opp til 51 prosent. Videre har Regjeringen fullmakt til å redusere statens eierandel i Telenor ASA ned til 51 prosent gjennom salg av aksjer og ytterligere ned til 34 prosent gjennom utvanning i forbindelse med eventuelle oppkjøp eller fusjoner hvor selskapet benytter egne aksjer som oppgjørsmiddel.

    I statsbudsjettet for 2006 er det foreslått at Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å kunne redusere statens eierandel i Bane Tele AS og Flytoget AS til null. Staten eier i dag samtlige aksjer i de to selskapene. Videre er det foreslått at statens eierandel i Yara International ASA kan reduseres til 34 prosent fra nåværende 36,2 prosent.

    Se også St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet.

  • Hvilke statlige eierinteresser forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet?

    Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierskap i seks børsnoterte selskaper:

    • Telenor
    • Norsk Hydro
    • Yara International
    • DnB NOR
    • SAS
    • Kongsberg Gruppen

    Andre viktige selskaper hvor Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierskap:

    • Statkraft
    • Entra Eiendom
    • Mesta
    • Cermaq
    • Bane Tele
    • Flytoget
    • Argentum

    Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierskap i seks børsnoterte selskaper:

    • Telenor
    • Norsk Hydro
    • Yara International
    • DnB NOR
    • SAS
    • Kongsberg Gruppen

    Andre viktige selskaper hvor Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierskap:

    • Statkraft
    • Entra Eiendom
    • Mesta
    • Cermaq
    • Bane Tele
    • Flytoget
    • Argentum
  • Hvor mange doktorgradsstillinger blir opprettet og med hvilke satser?

    I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorgradsstillinger er det foreslått å opprette 350 nye doktorgradsstillinger i 2006, hvorav 250 til universitets- og høyskolesektoren og 100 til Norges forskningsråd. Det er også lagt inn resterende bevilgningsbehov knyttet til 100 doktorgradsstillinger opprettet i 2005-budsjettet. Til sammen er det lagt inn 132 millioner kroner til dette formålet i 2006. Satsen pr. stilling er 592 000 kroner pr. år.

    I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorgradsstillinger er det foreslått å opprette 350 nye doktorgradsstillinger i 2006, hvorav 250 til universitets- og høyskolesektoren og 100 til Norges forskningsråd. Det er også lagt inn resterende bevilgningsbehov knyttet til 100 doktorgradsstillinger opprettet i 2005-budsjettet. Til sammen er det lagt inn 132 millioner kroner til dette formålet i 2006. Satsen pr. stilling er 592 000 kroner pr. år.

  • Hvor mye forskning og utvikling finansieres over statsbudsjettet i 2006?

    Forskning er et av Regjeringens satsingsområder. Den samlede bevilgningen til forskning over statsbudsjettet har økt med 3 milliarder kroner i perioden 2002–05. I budsjettforslaget for 2006 foreslås en ytterligere vekst i forskningsbevilgningene på om lag 1,4 milliarder kroner slik at den totale bevilgningen over statsbudsjettet blir om lag 15,4 milliarder kroner. I tillegg kommer ordningen med skattefradrag for bedrifters investeringer i forskning og utvikling (FoU), som ble innført i 2002. Et overslag viser at det samlede skattefradraget for prosjekter utført i 2004 blir på rundt 1,6 milliarder kroner.

    Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 39 milliarder kroner til 75 milliarder kroner i 2006. Med dagens rente vil dette gi økt avkastning på om lag 1,4 milliarder kroner i 2007.

    I Norge ble det samlet brukt 27,3 milliarder kroner på forskning og utviklingsarbeid i 2003. Dette er foreløpig det siste året man har fullstendig offentlig statistikk for. FoU-utgiftene utgjorde da 1,75 prosent av BNP. Norge ligger omtrent på OECD-gjennomsnittet hva gjelder offentlige midler til FoU. Imidlertid er næringslivets FoU-innsats lav i forhold til i andre OECD-land. Myndighetene vektlegger derfor virkemidler som styrker FoU-innsatsen i næringslivet.

    Forskning er et av Regjeringens satsingsområder. Den samlede bevilgningen til forskning over statsbudsjettet har økt med 3 milliarder kroner i perioden 2002–05. I budsjettforslaget for 2006 foreslås en ytterligere vekst i forskningsbevilgningene på om lag 1,4 milliarder kroner slik at den totale bevilgningen over statsbudsjettet blir om lag 15,4 milliarder kroner. I tillegg kommer ordningen med skattefradrag for bedrifters investeringer i forskning og utvikling (FoU), som ble innført i 2002. Et overslag viser at det samlede skattefradraget for prosjekter utført i 2004 blir på rundt 1,6 milliarder kroner.

    Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 39 milliarder kroner til 75 milliarder kroner i 2006. Med dagens rente vil dette gi økt avkastning på om lag 1,4 milliarder kroner i 2007.

    I Norge ble det samlet brukt 27,3 milliarder kroner på forskning og utviklingsarbeid i 2003. Dette er foreløpig det siste året man har fullstendig offentlig statistikk for. FoU-utgiftene utgjorde da 1,75 prosent av BNP. Norge ligger omtrent på OECD-gjennomsnittet hva gjelder offentlige midler til FoU. Imidlertid er næringslivets FoU-innsats lav i forhold til i andre OECD-land. Myndighetene vektlegger derfor virkemidler som styrker FoU-innsatsen i næringslivet.

  • Hvor mye mottok staten i utbytte i 2005 (for regnskapsåret 2004) fra selskaper hvor Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierinteresser? Hvor mye er det budsjettert med i utbytte i 2006?

    I inneværende år mottar staten utbytte på til sammen 8,9 milliarder kroner fra selskaper hvor Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierinteresser. I statsbudsjettet for 2006 er det lagt til grunn et samlet utbytte på nærmere 9,2 milliarder kroner.

    Se også St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet

    I inneværende år mottar staten utbytte på til sammen 8,9 milliarder kroner fra selskaper hvor Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierinteresser. I statsbudsjettet for 2006 er det lagt til grunn et samlet utbytte på nærmere 9,2 milliarder kroner.

    Se også St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet

  • Hvor mye vil Regjeringen bevilge for å sikre sysselsettingen av sjøfolk i 2006?

    Regjeringen foreslår å bevilge 1 060 millioner kroner til en nettolønnsordning for sjøfolk i 2006.

    Se St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet.

    Regjeringen foreslår å bevilge 1 060 millioner kroner til en nettolønnsordning for sjøfolk i 2006.

    Se St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet.

  • Hvordan nås målene i den nye forskningsmeldingen?

    St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning setter som mål at Norges samlede satsing på forskning og utvikling (FoU) skal nå 3 prosent av BNP innen 2010. Den offentlige satsingen skal utgjøre 1 prosent, mens målsettingen for næringslivet, internasjonale kilder og andre kilder er 2 prosent.

    I dag ligger den totale FoU-innsatsen i Norge på 1,75 prosent av BNP. For å nå målene satt opp i St.meld. nr. 20 (2004-2005) tilsier dagens anslag at offentlige midler må vokse med om lag 6,5 milliarder kroner, mens finansieringen fra private og internasjonale kilder må øke med nærmere 24,5 milliarder kroner.

    Regjeringen legger opp til å øke den offentlige forskningsinnsatsen gjennom opptrapping av ordinære bevilgninger over statsbudsjettet og styrking av Fondet for forskning og nyskaping. I disponeringen av de offentlige forskningsmidlene legges det vekt på virkemidler som kan utløse økt FoU-aktivitet i næringslivet.

    I Regjeringens budsjettforslag for 2006 styrkes den samlete ramme for bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) med om lag 1,4 milliarder kroner. Dette tilsvarer en 10 prosent nominell økning i de offentlige forskningsbevilgningene i forhold til saldert budsjett for 2005.

    Fondet for forskning og nyskaping er en viktig kilde for offentlig forskningsfinansiering. Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 39 milliarder kroner til 75 milliarder kroner i 2006. Med dagens rente vil dette gi økt avkastning på om lag 1,4 milliarder kroner i 2007.

    St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning setter som mål at Norges samlede satsing på forskning og utvikling (FoU) skal nå 3 prosent av BNP innen 2010. Den offentlige satsingen skal utgjøre 1 prosent, mens målsettingen for næringslivet, internasjonale kilder og andre kilder er 2 prosent.

    I dag ligger den totale FoU-innsatsen i Norge på 1,75 prosent av BNP. For å nå målene satt opp i St.meld. nr. 20 (2004-2005) tilsier dagens anslag at offentlige midler må vokse med om lag 6,5 milliarder kroner, mens finansieringen fra private og internasjonale kilder må øke med nærmere 24,5 milliarder kroner.

    Regjeringen legger opp til å øke den offentlige forskningsinnsatsen gjennom opptrapping av ordinære bevilgninger over statsbudsjettet og styrking av Fondet for forskning og nyskaping. I disponeringen av de offentlige forskningsmidlene legges det vekt på virkemidler som kan utløse økt FoU-aktivitet i næringslivet.

    I Regjeringens budsjettforslag for 2006 styrkes den samlete ramme for bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) med om lag 1,4 milliarder kroner. Dette tilsvarer en 10 prosent nominell økning i de offentlige forskningsbevilgningene i forhold til saldert budsjett for 2005.

    Fondet for forskning og nyskaping er en viktig kilde for offentlig forskningsfinansiering. Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 39 milliarder kroner til 75 milliarder kroner i 2006. Med dagens rente vil dette gi økt avkastning på om lag 1,4 milliarder kroner i 2007.

  • Kva med konsesjonar for laks og aure?

    Dei ti konsesjonane for laks og aure i Finnmark som ikkje vart tildelte i førre tildelingsrunde, er lyste ut på nytt hausten 2005. Dei er utlyste med same vederlag (4 millionar kroner per konsesjon) og vilkår som tidlegare, og endeleg tildeling vil skje etter årsskiftet 2005/2006.

    Dei ti konsesjonane for laks og aure i Finnmark som ikkje vart tildelte i førre tildelingsrunde, er lyste ut på nytt hausten 2005. Dei er utlyste med same vederlag (4 millionar kroner per konsesjon) og vilkår som tidlegare, og endeleg tildeling vil skje etter årsskiftet 2005/2006.

  • Kva vert gjort for å styrkje ressurskontrollen i fiskerisektoren?

    Det er gjennomført ei rad tiltak for å styrkje ressurskontrollen, og dette arbeidet skal halde fram. Det tette samarbeidet mellom Fiskeridirektoratet, Kystvakta og salslaga skal halde fram, og det skal framleis vere tett kontakt med politiet og påtalemakta. Det skal etablerast systematisk bruk av risikovurdering. Det blir lagt stor vekt på å styrkje samarbeidet med Russland for å motverke ulovleg fiske i Barentshavet. Også i samarbeidet med EU står kontrollsamarbeidet sentralt.

    Det er gjennomført ei rad tiltak for å styrkje ressurskontrollen, og dette arbeidet skal halde fram. Det tette samarbeidet mellom Fiskeridirektoratet, Kystvakta og salslaga skal halde fram, og det skal framleis vere tett kontakt med politiet og påtalemakta. Det skal etablerast systematisk bruk av risikovurdering. Det blir lagt stor vekt på å styrkje samarbeidet med Russland for å motverke ulovleg fiske i Barentshavet. Også i samarbeidet med EU står kontrollsamarbeidet sentralt.

  • Kva vert gjort for å styrkje sjøtryggleik og oljevernberedskap?

    Regjeringa gjer framlegg om å styrkje løyvingane til oljevernberedskap med reelt 12 millionar kroner. Midla skal mellom anna brukast til å oppgradere utstyrsstandarden på depota og følgje opp erfaringane etter den store rednings- og oljevernøvinga ”Barents Resque”. I tillegg er løvyinga til slepefartøy auka reelt med 5,7 millionar kroner (eks. mva.) for å kompensere auka kostnader som følgje av ny anbodsrunde.

    Arbeidet med å etablere ein trafikksentral for Nord-Noreg i Vardø går etter planen, og det vert sett av 60,25 millionar kroner (eks. mva.) i 2006.

    Regjeringa gjer framlegg om å styrkje løyvingane til oljevernberedskap med reelt 12 millionar kroner. Midla skal mellom anna brukast til å oppgradere utstyrsstandarden på depota og følgje opp erfaringane etter den store rednings- og oljevernøvinga ”Barents Resque”. I tillegg er løvyinga til slepefartøy auka reelt med 5,7 millionar kroner (eks. mva.) for å kompensere auka kostnader som følgje av ny anbodsrunde.

    Arbeidet med å etablere ein trafikksentral for Nord-Noreg i Vardø går etter planen, og det vert sett av 60,25 millionar kroner (eks. mva.) i 2006.