Offentlig forvaltning

  • Får kommunane dekt utgiftene dei har ved busetting av flyktningar?

    Kommunane får eit integreringstilskot over fem år for kvar flyktning dei buset. I tillegg til integreringstilskotet mottar kommunane ekstra eingongstilskot for eldre og funksjonshemma etter fastsette kriterium. Kommunane får og eit særskilt tilskot ved busetting av einslige mindreårige, og tilskot til språkundervisning for barn og vaksne.

    Eit berekningsutval med representantar frå staten og kommunane kartlegg kvart år det gjennomsnittlege utgiftsnivået i kommunane knytt til busettings- og integreringsarbeidet. Kartlegginga som Berekningsutvalet gjer, er ein del av grunnlaget for fastsetting av integreringstilskottet.

    For 2006 gjer Regjeringa framlegg om at tilskotet for femårsperioden blir auka til 450 000 kroner for vaksne og 430 000 kroner for barn. Med om lag 60 prosent vaksne og 40 prosent barn gir dette ein gjennomsnittleg tilskottssats på om lag 442 000 kroner over integreringstilskottsperioden. Dette er ein auke på om lag 17 000 kroner frå 2005 og 49 000 kroner frå 2004.

    For dei som er omfatta av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap vil Regjeringa auke norsktilskottet for femårsperioden frå 88 000 kroner til 90 730 kroner for personar frå Afrika, Asia, Oseania (eksklusiv Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom-Amerika, mens tilskotet for personar frå Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand blir auka frå 33 000 kroner til 34 020 kroner. Dei som ikkje er omfatta av rett og plikt til opplæring, vil kunne få norskopplæring innanfor ramma av ei femårig overgangordning.

    Sjå eige spørsmål om overgangsordninga.

    Kommunane får eit integreringstilskot over fem år for kvar flyktning dei buset. I tillegg til integreringstilskotet mottar kommunane ekstra eingongstilskot for eldre og funksjonshemma etter fastsette kriterium. Kommunane får og eit særskilt tilskot ved busetting av einslige mindreårige, og tilskot til språkundervisning for barn og vaksne.

    Eit berekningsutval med representantar frå staten og kommunane kartlegg kvart år det gjennomsnittlege utgiftsnivået i kommunane knytt til busettings- og integreringsarbeidet. Kartlegginga som Berekningsutvalet gjer, er ein del av grunnlaget for fastsetting av integreringstilskottet.

    For 2006 gjer Regjeringa framlegg om at tilskotet for femårsperioden blir auka til 450 000 kroner for vaksne og 430 000 kroner for barn. Med om lag 60 prosent vaksne og 40 prosent barn gir dette ein gjennomsnittleg tilskottssats på om lag 442 000 kroner over integreringstilskottsperioden. Dette er ein auke på om lag 17 000 kroner frå 2005 og 49 000 kroner frå 2004.

    For dei som er omfatta av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap vil Regjeringa auke norsktilskottet for femårsperioden frå 88 000 kroner til 90 730 kroner for personar frå Afrika, Asia, Oseania (eksklusiv Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom-Amerika, mens tilskotet for personar frå Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand blir auka frå 33 000 kroner til 34 020 kroner. Dei som ikkje er omfatta av rett og plikt til opplæring, vil kunne få norskopplæring innanfor ramma av ei femårig overgangordning.

    Sjå eige spørsmål om overgangsordninga.

  • Får kommunene nok penger til sine tjenester?

    I Sem-erklæringen forpliktet Regjeringen seg til å styrke kommuneøkonomien og sørge for realvekst i kommunesektorens inntektsrammer. Det har Regjeringen holdt. I perioden 2002 til 2005 har realveksten i kommunesektorens samlede inntekter vært 1,8 prosent i gjennomsnitt pr. år, mens realveksten i de frie inntektene har vært 1,0 prosent i gjennomsnitt pr. år.

    Hovedpunktene i det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2006 er:

    • Reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 2,9 milliarder kroner i 2006, eller drøyt 1¼ prosent.
    • Av veksten i de samlede inntektene er 1,9 milliarder kroner frie inntekter. Veksten er fordelt med 1350 millioner kroner til kommunene og 550 millioner kroner til fylkeskommunene. Det gir fylkeskommunene en noe sterkere relativ vekst enn kommunene. Grunnen til dette er elevtallsveksten i videregående opplæring i 2006.
    • Av veksten i frie inntekter til kommunene er 400 millioner kroner kompensasjon for merutgifter til utskifting av læremidler i forbindelse med reformen i grunnopplæringen (Kunnskapsløftet).
    • Øremerkede tilskudd til barnehager øker reelt med om lag 1,1 milliarder kroner. Dette skal blant annet gi rom for en kapasitetsvekst tilsvarende 7600 heltids barnehageplasser i 2006. Øremerkede tilskudd til opptrappingsplanen for psykisk helse øker med 400 millioner kroner.

    I Sem-erklæringen forpliktet Regjeringen seg til å styrke kommuneøkonomien og sørge for realvekst i kommunesektorens inntektsrammer. Det har Regjeringen holdt. I perioden 2002 til 2005 har realveksten i kommunesektorens samlede inntekter vært 1,8 prosent i gjennomsnitt pr. år, mens realveksten i de frie inntektene har vært 1,0 prosent i gjennomsnitt pr. år.

    Hovedpunktene i det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2006 er:

    • Reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 2,9 milliarder kroner i 2006, eller drøyt 1¼ prosent.
    • Av veksten i de samlede inntektene er 1,9 milliarder kroner frie inntekter. Veksten er fordelt med 1350 millioner kroner til kommunene og 550 millioner kroner til fylkeskommunene. Det gir fylkeskommunene en noe sterkere relativ vekst enn kommunene. Grunnen til dette er elevtallsveksten i videregående opplæring i 2006.
    • Av veksten i frie inntekter til kommunene er 400 millioner kroner kompensasjon for merutgifter til utskifting av læremidler i forbindelse med reformen i grunnopplæringen (Kunnskapsløftet).
    • Øremerkede tilskudd til barnehager øker reelt med om lag 1,1 milliarder kroner. Dette skal blant annet gi rom for en kapasitetsvekst tilsvarende 7600 heltids barnehageplasser i 2006. Øremerkede tilskudd til opptrappingsplanen for psykisk helse øker med 400 millioner kroner.
  • Hva er boligtilskudd?

    Utleieboliger til vanskeligstilte finansieres i dag med boligtilskudd og lån fra Husbanken. Tilsagnsrammen for boligtilskudd blir på 574 millioner kroner. Innenfor tilsagnsrammen vil boligprosjekter for bostedsløse, flyktninger og andre vanskeligstilte bli prioritert. Tilskuddet er sentralt for gjennomføringen av den nasjonale strategien På vei til egen bolig for å forebygge og bekjempe bostedsløshet.

    Utleieboliger til vanskeligstilte finansieres i dag med boligtilskudd og lån fra Husbanken. Tilsagnsrammen for boligtilskudd blir på 574 millioner kroner. Innenfor tilsagnsrammen vil boligprosjekter for bostedsløse, flyktninger og andre vanskeligstilte bli prioritert. Tilskuddet er sentralt for gjennomføringen av den nasjonale strategien På vei til egen bolig for å forebygge og bekjempe bostedsløshet.

  • Hva er bostøtte?

    Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken. Bostøtte kan du søke om dersom husstanden din har lave inntekter og høye boutgifter. For at en skal kunne motta bostøtte, må det i husstanden enten være barn under 18 år, personer over 65 år eller personer som har mottatt trygd eller pensjon gjennom folketrygden. I tillegg vil husstander som mottar visse trygder eller langvarig sosialhjelp, ha rett til bostøtte. Flyktninger på introduksjonsstønad kan også søke bostøtte. Søknad sendes til bostøttekontoret eller servicekontoret i din kommune (i Oslo: bydelen). Bostøtte kan søkes tre ganger i året, og utbetales månedlig i perioder på fire måneder.

    Regjeringen har styrket bostøtten de siste årene blant annet ved å fjerne arealkravet for barnefamilier og heve boutgiftstaket i storbyene.

    Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken. Bostøtte kan du søke om dersom husstanden din har lave inntekter og høye boutgifter. For at en skal kunne motta bostøtte, må det i husstanden enten være barn under 18 år, personer over 65 år eller personer som har mottatt trygd eller pensjon gjennom folketrygden. I tillegg vil husstander som mottar visse trygder eller langvarig sosialhjelp, ha rett til bostøtte. Flyktninger på introduksjonsstønad kan også søke bostøtte. Søknad sendes til bostøttekontoret eller servicekontoret i din kommune (i Oslo: bydelen). Bostøtte kan søkes tre ganger i året, og utbetales månedlig i perioder på fire måneder.

    Regjeringen har styrket bostøtten de siste årene blant annet ved å fjerne arealkravet for barnefamilier og heve boutgiftstaket i storbyene.

  • Hva er CERT?

    CERT står for Computer Emergency Response Team og har som hovedoppgave å forebygge, hindre og å håndtere hendelser som truer datasikkerheten i Norge. Den nasjonale CERT-enheten skal integreres med varslingssystemer som allerede eksisterer ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og vil ha tilnærmet døgnkontinuerlig drift. En viktig oppgave vil være å utvikle systemer for varsling, foreta analyser og trusselvurderinger samt bistå ved håndtering av hendelser. CERT skal også utveksle informasjon med andre statlige virksomheter, blant andre sikkerhetmyndighetene, Post og teletilsynet og Senter for informasjonssikring (SIS).

    Se også egen pressemelding om CERT.

    CERT står for Computer Emergency Response Team og har som hovedoppgave å forebygge, hindre og å håndtere hendelser som truer datasikkerheten i Norge. Den nasjonale CERT-enheten skal integreres med varslingssystemer som allerede eksisterer ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og vil ha tilnærmet døgnkontinuerlig drift. En viktig oppgave vil være å utvikle systemer for varsling, foreta analyser og trusselvurderinger samt bistå ved håndtering av hendelser. CERT skal også utveksle informasjon med andre statlige virksomheter, blant andre sikkerhetmyndighetene, Post og teletilsynet og Senter for informasjonssikring (SIS).

    Se også egen pressemelding om CERT.

  • Hva er Min Side?

    Min Side blir hver enkelt innbyggers egen portal på internett til kontakt med det offentlige. Her kan hver enkelt legge opp sin egen side med de kontaktene som den enkelte har mest bruk for. Du kan for eksempel skifte fastlege, bestille time for kjøretøyskontroll, levere enklere byggemeldinger og få oversikt over hva som finnes av tjenester i ditt nærområde. Tilbudet av tjenester som kan utføres på nettet vil være forskjellig i de ulike kommuner og dette vil du finne ut av gjennom Min Side. Den nasjonale portalen www.norge.no vil få ansvaret for å utvikle Min Side videre og det vil være nyttig å følge med her for oppdatering om nye funksjoner og den videre utviklingen av konseptet.

    Se også egen pressemelding om Min side.

    Min Side blir hver enkelt innbyggers egen portal på internett til kontakt med det offentlige. Her kan hver enkelt legge opp sin egen side med de kontaktene som den enkelte har mest bruk for. Du kan for eksempel skifte fastlege, bestille time for kjøretøyskontroll, levere enklere byggemeldinger og få oversikt over hva som finnes av tjenester i ditt nærområde. Tilbudet av tjenester som kan utføres på nettet vil være forskjellig i de ulike kommuner og dette vil du finne ut av gjennom Min Side. Den nasjonale portalen www.norge.no vil få ansvaret for å utvikle Min Side videre og det vil være nyttig å følge med her for oppdatering om nye funksjoner og den videre utviklingen av konseptet.

    Se også egen pressemelding om Min side.

  • Hva er startlån?

    Startlån er et samarbeid mellom kommunene og private banker om lån til kjøp av bolig, refinansiering eller lån til bygging av ny bolig. Et startlån gir unge og vanskeligstilte med liten eller ingen egenkapital mulighet til å skaffe seg en ny eller brukt bolig. Startlånet kan gis som fullfinansiering eller topplån der andre gir grunnfinansieringen. Kommunene kan også tilby boligtilskudd til etablering til kjøp eller bygging av egen bolig for vanskeligstilte. Husbanken har en sentral oppgave i å bistå kommunene med kompetanse, rådgivning og økonomiske virkemidler i kommunenes boligsosiale arbeid.

    Startlån er et samarbeid mellom kommunene og private banker om lån til kjøp av bolig, refinansiering eller lån til bygging av ny bolig. Et startlån gir unge og vanskeligstilte med liten eller ingen egenkapital mulighet til å skaffe seg en ny eller brukt bolig. Startlånet kan gis som fullfinansiering eller topplån der andre gir grunnfinansieringen. Kommunene kan også tilby boligtilskudd til etablering til kjøp eller bygging av egen bolig for vanskeligstilte. Husbanken har en sentral oppgave i å bistå kommunene med kompetanse, rådgivning og økonomiske virkemidler i kommunenes boligsosiale arbeid.

  • Hva gjøres for å forenkle byggesaksbehandlingen i kommunene?

    1. juli 2003 ble det innført tidsfrister på saksbehandling i byggesaker. Kommunene har 12 uker på seg til å behandle en vanlig byggesak. Tidsfristene ble fulgt opp fra 1. juli 2004 med sanksjoner overfor kommuner som ikke behandler søknader innen fristen. En brukerundersøkelse fra 2004 viser at det er god økning i antall kommuner som overholder tidsfristene bare ett år etter innføringen.

    Regjeringen ba bygningslovutvalget om å gå igjennom plan- og bygningsloven og komme med forslag til effektivisering og forenkling. Utvalget kom med sin innstilling i juni 2005, og arbeidet med å følge opp forslagene er i gang.

    1. juli 2003 ble det innført tidsfrister på saksbehandling i byggesaker. Kommunene har 12 uker på seg til å behandle en vanlig byggesak. Tidsfristene ble fulgt opp fra 1. juli 2004 med sanksjoner overfor kommuner som ikke behandler søknader innen fristen. En brukerundersøkelse fra 2004 viser at det er god økning i antall kommuner som overholder tidsfristene bare ett år etter innføringen.

    Regjeringen ba bygningslovutvalget om å gå igjennom plan- og bygningsloven og komme med forslag til effektivisering og forenkling. Utvalget kom med sin innstilling i juni 2005, og arbeidet med å følge opp forslagene er i gang.

  • Hva innebærer ordningen med momskompensasjon for kommunene, og i hvilken grad påvirker den de enkelte kommunenes økonomi?

    Fra 1. januar 2004 ble det innført en generell kompensasjonsordning for merverdiavgift for kommunesektoren. Dette innebærer at kommunene får tilbakebetalt merverdiavgiften på tilnærmet alle anskaffelser av varer og tjenester.

    Merverdiavgiftssystemet medfører konkurransevridninger mellom kommunal forvaltning og private virksomheter ved at kommuner i hovedsak er utenfor merverdiavgiftssystemet og dermed ikke har fradragsrett for inngående moms. Merverdiavgiften bidrar dermed til at produksjon av avgiftspliktige tjenester med egne ansatte i kommunene blir mer lønnsomt enn å kjøp tjenestene fra private. Ordningen med momskompensasjon vil motvirke denne konkurransevridningen og gjøre slik at kommunene kan få mer igjen for pengene. Endringene vil dermed bidra til at kommunale beslutninger i større grad baseres på priser som avspeiler samfunnsøkonomiske kostnader. Dette kan bidra til en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren.

    Kompensasjonsordningen finansieres av kommunesektoren samlet gjennom en engangsreduksjon i kommunens rammetilskudd, som tilsvarer momskompensasjonen de får ved den nye ordningen. Tall fra Skattedirektoratet viser at utbetalt kompensasjon stemmer overens med beregningsgrunnlaget for uttrekket.

    Feil ved fordelingen av uttrekket i 2004 på den enkelte kommune vil bli korrigert i i løpet av 2005, slik at en unngår utilsiktede omfordelinger. Kommuner som fikk et for høyt uttrekk vil i tillegg bli kompensert for de utslag dette gav i 2004 gjennom en engangsutbetaling. Kommunesektoren har dermed samlet tjent på innføringen av ordningen.

    Se også stikkord Momskompensasjonsordningen.

    Fra 1. januar 2004 ble det innført en generell kompensasjonsordning for merverdiavgift for kommunesektoren. Dette innebærer at kommunene får tilbakebetalt merverdiavgiften på tilnærmet alle anskaffelser av varer og tjenester.

    Merverdiavgiftssystemet medfører konkurransevridninger mellom kommunal forvaltning og private virksomheter ved at kommuner i hovedsak er utenfor merverdiavgiftssystemet og dermed ikke har fradragsrett for inngående moms. Merverdiavgiften bidrar dermed til at produksjon av avgiftspliktige tjenester med egne ansatte i kommunene blir mer lønnsomt enn å kjøp tjenestene fra private. Ordningen med momskompensasjon vil motvirke denne konkurransevridningen og gjøre slik at kommunene kan få mer igjen for pengene. Endringene vil dermed bidra til at kommunale beslutninger i større grad baseres på priser som avspeiler samfunnsøkonomiske kostnader. Dette kan bidra til en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren.

    Kompensasjonsordningen finansieres av kommunesektoren samlet gjennom en engangsreduksjon i kommunens rammetilskudd, som tilsvarer momskompensasjonen de får ved den nye ordningen. Tall fra Skattedirektoratet viser at utbetalt kompensasjon stemmer overens med beregningsgrunnlaget for uttrekket.

    Feil ved fordelingen av uttrekket i 2004 på den enkelte kommune vil bli korrigert i i løpet av 2005, slik at en unngår utilsiktede omfordelinger. Kommuner som fikk et for høyt uttrekk vil i tillegg bli kompensert for de utslag dette gav i 2004 gjennom en engangsutbetaling. Kommunesektoren har dermed samlet tjent på innføringen av ordningen.

    Se også stikkord Momskompensasjonsordningen.

  • Hva skjer med Finnmarksloven?

    Finnmarksloven ble sanksjonert i statsråd 17. juni 2005. Formålet med Finnmarksloven er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte. Dette skal skje til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, bruk av utmark, næringsdrift og samfunnsliv. Justis- og politidepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet deler ansvaret for gjennomføringen av loven og vil samarbeide nært med Sametinget og Finnmark fylkeskommune om dette. Det legges opp til at styret for Finnmarkseiendommen kommer i arbeid fra 1. januar 2006 med nødvendige fullmakter til å gjennomføre de praktiske forberedelser som skal til for å overta grunnen fra Statsskog. Regjeringen legger opp til at grunnen overføres i løpet av annet kvartal 2006.

    Arbeidet med å forberede Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark er omfattende, og det tas sikte på at disse organene skal tre i funksjon 1. januar 2007.

    Et seriøst, nøkternt og saklig informasjonsopplegg om Finnmarksloven vil bidra til at Finnmarksloven oppnår bredest mulig oppslutning blant befolkningen i Finnmark. Regjeringen har i 2005 satt i verk aktuelle informasjonstiltak om loven i nært samarbeid med Sametinget og Finnmark fylkeskommune. Dette arbeidet videreføres i 2006.

    Finnmarksloven ble sanksjonert i statsråd 17. juni 2005. Formålet med Finnmarksloven er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte. Dette skal skje til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, bruk av utmark, næringsdrift og samfunnsliv. Justis- og politidepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet deler ansvaret for gjennomføringen av loven og vil samarbeide nært med Sametinget og Finnmark fylkeskommune om dette. Det legges opp til at styret for Finnmarkseiendommen kommer i arbeid fra 1. januar 2006 med nødvendige fullmakter til å gjennomføre de praktiske forberedelser som skal til for å overta grunnen fra Statsskog. Regjeringen legger opp til at grunnen overføres i løpet av annet kvartal 2006.

    Arbeidet med å forberede Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark er omfattende, og det tas sikte på at disse organene skal tre i funksjon 1. januar 2007.

    Et seriøst, nøkternt og saklig informasjonsopplegg om Finnmarksloven vil bidra til at Finnmarksloven oppnår bredest mulig oppslutning blant befolkningen i Finnmark. Regjeringen har i 2005 satt i verk aktuelle informasjonstiltak om loven i nært samarbeid med Sametinget og Finnmark fylkeskommune. Dette arbeidet videreføres i 2006.

  • Hva skjer med samenes konsultasjonsrett?

    Samenes rett til å bli konsultert i saker som berører dem direkte er nedfelt i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (1989) artikkel 6. Regjeringen og Sametinget er enige om prosedyrer for hvordan konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget skal foregå i saker som kan påvirke samene direkte. Prosedyrene ble formelt fastsatt ved kongelig resolusjon 1. juli 2005. Kommunal- og regionaldepartementet vil i samråd med andre berørte departement utarbeide retningslinjer for hvordan konsultasjonene skal gjennomføres. Offentlige forvaltning og det samiske samfunn skal informeres om konsultasjonsprosedyrene og hvordan de skal følges opp i praksis.

    Konsultasjonsprosedyrene forplikter Regjeringen, departementer, direktorater og andre underliggende statlige virksomheter til å konsultere med Sametinget så tidlig som mulig når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte. Målet med konsultasjonene er at det skal oppnås enighet om forestående tiltak. I tilfeller der lovgivningen eller tiltaket får særskilt betydning for en særskilt samisk interesse eller organisasjon, er det nødvendig å konsultere denne interessen/organisasjonen i tillegg til Sametinget for å oppfylle ILO-konvensjonen

    Samenes rett til å bli konsultert i saker som berører dem direkte er nedfelt i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (1989) artikkel 6. Regjeringen og Sametinget er enige om prosedyrer for hvordan konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget skal foregå i saker som kan påvirke samene direkte. Prosedyrene ble formelt fastsatt ved kongelig resolusjon 1. juli 2005. Kommunal- og regionaldepartementet vil i samråd med andre berørte departement utarbeide retningslinjer for hvordan konsultasjonene skal gjennomføres. Offentlige forvaltning og det samiske samfunn skal informeres om konsultasjonsprosedyrene og hvordan de skal følges opp i praksis.

    Konsultasjonsprosedyrene forplikter Regjeringen, departementer, direktorater og andre underliggende statlige virksomheter til å konsultere med Sametinget så tidlig som mulig når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte. Målet med konsultasjonene er at det skal oppnås enighet om forestående tiltak. I tilfeller der lovgivningen eller tiltaket får særskilt betydning for en særskilt samisk interesse eller organisasjon, er det nødvendig å konsultere denne interessen/organisasjonen i tillegg til Sametinget for å oppfylle ILO-konvensjonen

  • Hvor mange kvinner er fylkesmenn i Norge?

    I dag er 8 av 18 fylkesmenn kvinner. 34 prosent av øvrig ledelse i fylkesmannsembetene er kvinner.

    I dag er 8 av 18 fylkesmenn kvinner. 34 prosent av øvrig ledelse i fylkesmannsembetene er kvinner.

  • Hvor mye kan Husbanken låne ut i 2006?

    Lånerammen for Husbanken blir på 13,5 milliarder kroner i 2006. Denne lånerammen er godt tilpasset situasjonen i boligmarkedet og det lave rentenivået. 0,5 milliarder kroner øremerkes oppfølgingen av stortingsvedtaket om å gi lån til sykehjem, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i utlandet. Husbanken vil prioritere lån til vanskeligstilte og førstegangsetablerere, barnehageutbygging og boliger som tar hensyn til miljø og universell utforming. Lån til boligbygging i deler av landet der det er vanskelig å få lån på grunn av lav pantesikkerhet, prioriteres også.

    Lånerammen for Husbanken blir på 13,5 milliarder kroner i 2006. Denne lånerammen er godt tilpasset situasjonen i boligmarkedet og det lave rentenivået. 0,5 milliarder kroner øremerkes oppfølgingen av stortingsvedtaket om å gi lån til sykehjem, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i utlandet. Husbanken vil prioritere lån til vanskeligstilte og førstegangsetablerere, barnehageutbygging og boliger som tar hensyn til miljø og universell utforming. Lån til boligbygging i deler av landet der det er vanskelig å få lån på grunn av lav pantesikkerhet, prioriteres også.

  • Hvor mye penger får de politiske partiene i støtte fra staten?

    For 2006 foreslår Regjeringen at det bevilges 279.8 millioner kroner i partistøtte over kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier. Dette er noe mindre enn for inneværende år da støtten totalt er på 282.5 millioner kroner. Tallene er imidlertid ikke helt sammenlignbare ettersom det i forslaget til statsbudsjett for 2006 er lagt opp til enkelte endringer i budsjetteringen av partistøtten. Blant annet er om lag 27 millioner kroner i gruppe- og representantstøtte for kommuner og fylkeskommuner lagt inn som en del av rammetilskuddet til kommunesektoren. På den annen side inngår nå 11 millioner kroner i informasjons- og distribusjonsstøtte i forslag til bevilgning på kap. 1530. Denne delen har tidligere blitt bevilget over Kirke- og kulturdepartementets budsjett.

    Samlet sett foreslår derfor Regjeringen en økning i støtten til de politiske partiene med om lag 14 millioner kroner. Forslaget for 2006 fordeler seg slik; partienes sentrale organisasjoner skal få et tilskudd på 190.2 millioner kroner, kommunepartiene 25.4 millioner kroner, fylkespartiene 55.3 millioner kroner, partienes fylkesungdomsorganisasjoner 2.8 millioner kroner og partienes sentrale ungdomsorganisasjoner 5.9 millioner kroner. Hvor stor støtte de enkelte partiene får reguleres etter oppslutningen ved valg. 9/10-deler av bevilgningen gis som stemmestøtte, mens 1/10-del gis som grunntilskudd. Tidligere var det et krav at partiene måtte ha minst 2,5 prosent av stemmene på landsbasis for å få stemmestøtte. Dette kravet avvikles slik at alle partier som deltar ved stortingsvalg vil få støtte fra første stemme. Grunntilskudd gis til partiers hovedorganisasjon dersom partiet fikk minst 2,5 prosent oppslutning ved siste valg, eller vant minst en stortingsrepresentant ved siste stortingsvalg. Grunntilskuddet fordeles likt mellom disse partiene. I tillegg til den statlige støtten mottar partiene offentlig støtte fra kommuner og fylkeskommuner.

    For 2006 foreslår Regjeringen at det bevilges 279.8 millioner kroner i partistøtte over kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier. Dette er noe mindre enn for inneværende år da støtten totalt er på 282.5 millioner kroner. Tallene er imidlertid ikke helt sammenlignbare ettersom det i forslaget til statsbudsjett for 2006 er lagt opp til enkelte endringer i budsjetteringen av partistøtten. Blant annet er om lag 27 millioner kroner i gruppe- og representantstøtte for kommuner og fylkeskommuner lagt inn som en del av rammetilskuddet til kommunesektoren. På den annen side inngår nå 11 millioner kroner i informasjons- og distribusjonsstøtte i forslag til bevilgning på kap. 1530. Denne delen har tidligere blitt bevilget over Kirke- og kulturdepartementets budsjett.

    Samlet sett foreslår derfor Regjeringen en økning i støtten til de politiske partiene med om lag 14 millioner kroner. Forslaget for 2006 fordeler seg slik; partienes sentrale organisasjoner skal få et tilskudd på 190.2 millioner kroner, kommunepartiene 25.4 millioner kroner, fylkespartiene 55.3 millioner kroner, partienes fylkesungdomsorganisasjoner 2.8 millioner kroner og partienes sentrale ungdomsorganisasjoner 5.9 millioner kroner. Hvor stor støtte de enkelte partiene får reguleres etter oppslutningen ved valg. 9/10-deler av bevilgningen gis som stemmestøtte, mens 1/10-del gis som grunntilskudd. Tidligere var det et krav at partiene måtte ha minst 2,5 prosent av stemmene på landsbasis for å få stemmestøtte. Dette kravet avvikles slik at alle partier som deltar ved stortingsvalg vil få støtte fra første stemme. Grunntilskudd gis til partiers hovedorganisasjon dersom partiet fikk minst 2,5 prosent oppslutning ved siste valg, eller vant minst en stortingsrepresentant ved siste stortingsvalg. Grunntilskuddet fordeles likt mellom disse partiene. I tillegg til den statlige støtten mottar partiene offentlig støtte fra kommuner og fylkeskommuner.

  • Hvordan sørge for at det blir bygget nok boliger?

    For å ha tilgang på boliger til en overkommelig pris, må vi ha et velfungerende boligmarked. Derfor har Regjeringen blant annet satt i gang et femårig byggekostnadsprogram i samarbeid med byggebransjen for å redusere byggekostnadene.

    Presskommunene må legge til rette for bedre planlegging og stimulere utbyggere slik at de setter i gang boligbygging. Behandlingstiden i byggesaker er blitt redusert, og forutsigbarheten for utbyggere må økes ytterligere. Konkurransen i både bygge- og tomtemarkedet må stimuleres

    For å ha tilgang på boliger til en overkommelig pris, må vi ha et velfungerende boligmarked. Derfor har Regjeringen blant annet satt i gang et femårig byggekostnadsprogram i samarbeid med byggebransjen for å redusere byggekostnadene.

    Presskommunene må legge til rette for bedre planlegging og stimulere utbyggere slik at de setter i gang boligbygging. Behandlingstiden i byggesaker er blitt redusert, og forutsigbarheten for utbyggere må økes ytterligere. Konkurransen i både bygge- og tomtemarkedet må stimuleres

  • Hvorfor er subsidieringen av utleieboliger for vanskeligstilte lagt om?

    Subsidiemodellen for utleieboliger ble lagt om i 2005. Bakgrunnen er at de senere årenes satsing på utleieboliger med boligtilskudd ikke har økt tilbudet av utleieboliger som forventet. Husleiene i utleieboliger har heller ikke blitt redusert. Utleieboligene er dyre, blant annet fordi det bygges mye nytt isteden for at det kjøpes brukt.

    Subsidiene blir nå i større grad gitt i form av økt bostøtte til beboere i kommunalt disponerte utleieboliger, for bedre å nå dem som har behov for støtte. Tilskuddet til utleieboliger utmåles med 20 prosent av kostnadene, mot tidligere 30 til 40 prosent. Som følge av omleggingen ble tilsagnsrammen og bevilgningen til boligtilskuddet redusert i 2005, mens bostøtten ble hevet tilsvarende i kommunalt disponerte boliger. Omleggingen er en oppfølging av St.meld. nr. 23 (2003 -2004) Om boligpolitikken, og gir kommunene større handlingsrom i boligpolitikken overfor vanskeligstilte.

    Subsidiemodellen for utleieboliger ble lagt om i 2005. Bakgrunnen er at de senere årenes satsing på utleieboliger med boligtilskudd ikke har økt tilbudet av utleieboliger som forventet. Husleiene i utleieboliger har heller ikke blitt redusert. Utleieboligene er dyre, blant annet fordi det bygges mye nytt isteden for at det kjøpes brukt.

    Subsidiene blir nå i større grad gitt i form av økt bostøtte til beboere i kommunalt disponerte utleieboliger, for bedre å nå dem som har behov for støtte. Tilskuddet til utleieboliger utmåles med 20 prosent av kostnadene, mot tidligere 30 til 40 prosent. Som følge av omleggingen ble tilsagnsrammen og bevilgningen til boligtilskuddet redusert i 2005, mens bostøtten ble hevet tilsvarende i kommunalt disponerte boliger. Omleggingen er en oppfølging av St.meld. nr. 23 (2003 -2004) Om boligpolitikken, og gir kommunene større handlingsrom i boligpolitikken overfor vanskeligstilte.

  • Kan kommunene bli mer effektive?

    En årsrapport for 2004 fra prosjektet Effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren refererer analyser av forskjeller i effektivitet kommunene i mellom for sektoren samlet, grunnskolesektoren og pleie- og omsorgssektoren. Analysen indikerer at den mest effektive kommunen er om lag 2,5 ganger så effektiv som den minst effektive.

    I grunnskoleanalysen er det blant annet fokusert på elevprestasjoner ved standpunktkarakterer i norsk, engelsk og matematikk. Den mest effektive kommunen er 2,3 til 2,4 ganger så effektiv som den minst effektive, og ressursinnsatsen kan reduseres med 14 prosent uten at elevprestasjonene blir dårligere.

    For pleie og omsorgstjenesten indikeres et samlet effektiviseringspotensiale i sektoren på 10 til 15 prosent, og den mest effektive kommunene er 2,9 ganger så effektiv som den minst effektive.

    Gjennom videre analyser vil det bli undersøkt hvilke organisatoriske grep kommunene kan ta for å effektivisere tjenesteproduksjonen, slik at innbyggerne får et bedre tjenestetilbud.

    En årsrapport for 2004 fra prosjektet Effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren refererer analyser av forskjeller i effektivitet kommunene i mellom for sektoren samlet, grunnskolesektoren og pleie- og omsorgssektoren. Analysen indikerer at den mest effektive kommunen er om lag 2,5 ganger så effektiv som den minst effektive.

    I grunnskoleanalysen er det blant annet fokusert på elevprestasjoner ved standpunktkarakterer i norsk, engelsk og matematikk. Den mest effektive kommunen er 2,3 til 2,4 ganger så effektiv som den minst effektive, og ressursinnsatsen kan reduseres med 14 prosent uten at elevprestasjonene blir dårligere.

    For pleie og omsorgstjenesten indikeres et samlet effektiviseringspotensiale i sektoren på 10 til 15 prosent, og den mest effektive kommunene er 2,9 ganger så effektiv som den minst effektive.

    Gjennom videre analyser vil det bli undersøkt hvilke organisatoriske grep kommunene kan ta for å effektivisere tjenesteproduksjonen, slik at innbyggerne får et bedre tjenestetilbud.

  • Kan private fortsatt gi økonomisk støtte til politiske partier?

    Ja, den nye partiloven viderefører prinsippet om at det ikke skal være restriksjoner på privates adgang til å støtte politiske partier økonomisk. Men det skal være kjent hvem som sponser partiene. Det er forbudt for partiene å motta gaver fra anonyme givere og fra utenlandske givere. Dette er i tråd med anbefalinger fra Europarådet.

    Se eget stikkord om Gaver til frivillige organisasjoner og politiske partier

    Ja, den nye partiloven viderefører prinsippet om at det ikke skal være restriksjoner på privates adgang til å støtte politiske partier økonomisk. Men det skal være kjent hvem som sponser partiene. Det er forbudt for partiene å motta gaver fra anonyme givere og fra utenlandske givere. Dette er i tråd med anbefalinger fra Europarådet.

    Se eget stikkord om Gaver til frivillige organisasjoner og politiske partier

  • Kva er ein inkubator?

    Ein inkubator er fysiske lokalitetar der kunnskapsbaserte bedrifter i ein tidlig startfase kan få tilgang til fagleg rådgiving, kompetansenettverk, servicefunksjonar og ei husleige tilpassa den økonomiske evna til bedrifta i oppstartfasen. Inkubatorprogrammet i regi av SIVA starta i 2000 og omfattar no 18 inkubatorar i forskings- og kunnskapsparkar over heile landet.

    Industriinkubator er eit verkemiddel for knoppskyting frå eksisterande næringsmiljø. Ein industriinkubator er knytt opp mot eit industrimiljø i staden for eit forskingsmiljø, og der moderbedriftene medverkar aktivt til knoppskyting og utvikling av nye verksemder. Det er ein føresetnad at moderbedrifta forpliktar seg, gjennom ei sterk forankring i leiinga, til å stille kompetanse og lokale til rådvelde og ta eigarpostar i nyetableringar, gjerne avtale om kjøp av produkt eller tenester i ein oppstartperiode.

    Distribuerte inkubatorar er eit tilbod til etablerarar med ein interessant forretningsidé til å få kyndig hjelp til å utvikle ideen vidare uavhengig av kvar dei bur. Distribuerte inkubatorløysingar gjer det mogleg for innovative vekstbedrifter å liggje utanom dei store kunnskapssentra, men likevel ha tilgang til den same kompetansen og dei same næringsnettverka som bedrifter på større stader.

    Ein inkubator er fysiske lokalitetar der kunnskapsbaserte bedrifter i ein tidlig startfase kan få tilgang til fagleg rådgiving, kompetansenettverk, servicefunksjonar og ei husleige tilpassa den økonomiske evna til bedrifta i oppstartfasen. Inkubatorprogrammet i regi av SIVA starta i 2000 og omfattar no 18 inkubatorar i forskings- og kunnskapsparkar over heile landet.

    Industriinkubator er eit verkemiddel for knoppskyting frå eksisterande næringsmiljø. Ein industriinkubator er knytt opp mot eit industrimiljø i staden for eit forskingsmiljø, og der moderbedriftene medverkar aktivt til knoppskyting og utvikling av nye verksemder. Det er ein føresetnad at moderbedrifta forpliktar seg, gjennom ei sterk forankring i leiinga, til å stille kompetanse og lokale til rådvelde og ta eigarpostar i nyetableringar, gjerne avtale om kjøp av produkt eller tenester i ein oppstartperiode.

    Distribuerte inkubatorar er eit tilbod til etablerarar med ein interessant forretningsidé til å få kyndig hjelp til å utvikle ideen vidare uavhengig av kvar dei bur. Distribuerte inkubatorløysingar gjer det mogleg for innovative vekstbedrifter å liggje utanom dei store kunnskapssentra, men likevel ha tilgang til den same kompetansen og dei same næringsnettverka som bedrifter på større stader.

  • Kva er ein næringshage?

    Næringshageprogrammet i regi av SIVA skal stimulere til utvikling av arbeidsplassar i kunnskapsintensive næringar i næringssvake område gjennom samlokalisering av bedrifter med eit profesjonelt fagleg og sosialt miljø som skal stimulere til vekst. Ved kvar næringshage skal det etablerast eit utviklingsselskap som tek seg av fellesoppgåver for bedriftene, profilering, nettverksbygging og tiltak for kompetanseheving. Næringshageprogrammet starta opp i 2000, og ved utgangen av 2004 var det til saman 38 næringshagar i programmet. Det første næringshageprogrammet skal avsluttast i 2006, og regjeringa foreslår å starte opp eit nytt program då, som ei oppfølging av St.meld. nr. 25 (2004-2005) Om regionalpolitikken.

    Næringshageprogrammet i regi av SIVA skal stimulere til utvikling av arbeidsplassar i kunnskapsintensive næringar i næringssvake område gjennom samlokalisering av bedrifter med eit profesjonelt fagleg og sosialt miljø som skal stimulere til vekst. Ved kvar næringshage skal det etablerast eit utviklingsselskap som tek seg av fellesoppgåver for bedriftene, profilering, nettverksbygging og tiltak for kompetanseheving. Næringshageprogrammet starta opp i 2000, og ved utgangen av 2004 var det til saman 38 næringshagar i programmet. Det første næringshageprogrammet skal avsluttast i 2006, og regjeringa foreslår å starte opp eit nytt program då, som ei oppfølging av St.meld. nr. 25 (2004-2005) Om regionalpolitikken.

  • Kva er kvoten for overføringsflyktningar?

    I tillegg til dei som får asyl eller opphald fordi dei har komne til Noreg og søkt om det, tar Norge imot flyktningar i samarbeid med FNs Høykommisær for flyktningar (UNHCR). Desse flyktningane er overføringsflyktningar eller FN-flyktningar.Den norske kvoten for overføringsflyktningar hadde i mange år vore på 1000 plassar da sentrumsregjeringa i 1998 utvida kvoten til 1500 plassar. Det var etter ein periode med relativt få asylsøkjarar og lågt busetjingsbehov i kommunane. I 2003 blei kvoten redusert til 750 plassar etter ein periode med rekordmange asylsøkjarar og eit stort busetjingsbehov. I 2005 blei kvoten auka til 1000 personar. Regjeringa vil halde kvoten på dette nivået i 2006.

    Når Regjeringa ikkje foreslår å auke kvoten, har det samanheng med den samla evna i Noreg til å busetje og integrere flyktningar. Busetjingsbehovet ligg framleis høgare enn talet på tilgjengelege kommuneplassar, og vi klarer ikkje å nå målet om busetjing innan seks månader etter vedtak. Dersom staten og kommunesektoren i samarbeid kan sikre busetjing av eit tilstrekkeleg tal flyktningar, vil det på sikt vere mogleg å auke kvoten ytterlegare.

    Med ein kvote på 1 000 plassar er det mellom dei europeiske landa bare Sverige som har ein større kvote. I høve til folketalet er Noreg størst. I UNHCR sin oppsummering av arbeidet med internasjonalt vern, blir Noreg saman med Irland og Australia trekt fram som positive døme på land som det siste året har auka kvotane.

    I tillegg til dei som får asyl eller opphald fordi dei har komne til Noreg og søkt om det, tar Norge imot flyktningar i samarbeid med FNs Høykommisær for flyktningar (UNHCR). Desse flyktningane er overføringsflyktningar eller FN-flyktningar.Den norske kvoten for overføringsflyktningar hadde i mange år vore på 1000 plassar da sentrumsregjeringa i 1998 utvida kvoten til 1500 plassar. Det var etter ein periode med relativt få asylsøkjarar og lågt busetjingsbehov i kommunane. I 2003 blei kvoten redusert til 750 plassar etter ein periode med rekordmange asylsøkjarar og eit stort busetjingsbehov. I 2005 blei kvoten auka til 1000 personar. Regjeringa vil halde kvoten på dette nivået i 2006.

    Når Regjeringa ikkje foreslår å auke kvoten, har det samanheng med den samla evna i Noreg til å busetje og integrere flyktningar. Busetjingsbehovet ligg framleis høgare enn talet på tilgjengelege kommuneplassar, og vi klarer ikkje å nå målet om busetjing innan seks månader etter vedtak. Dersom staten og kommunesektoren i samarbeid kan sikre busetjing av eit tilstrekkeleg tal flyktningar, vil det på sikt vere mogleg å auke kvoten ytterlegare.

    Med ein kvote på 1 000 plassar er det mellom dei europeiske landa bare Sverige som har ein større kvote. I høve til folketalet er Noreg størst. I UNHCR sin oppsummering av arbeidet med internasjonalt vern, blir Noreg saman med Irland og Australia trekt fram som positive døme på land som det siste året har auka kvotane.

  • Kva er måla for Regjeringas regionalpolitikk?

    Regjeringas mål med regionalpolitikken er å ta vare på hovudtrekka i dagens busetjingsmønster og utløyse verdiskapingspotensialet i alle delar av landet.

    Busetjingsmålet for dei neste tjue åra er ei balansert utvikling, der alle landsdelar har vekst i folketalet. For å utløyse verdiskapingspotensialet legg Regjeringa vekt på at det blir utvikla ein politikk tilpassa regionale og lokale utfordringar, og å desentralisere ansvar og verkemiddel til regionale og lokale aktørar.

    Det er framleis viktig å føre ein økonomisk politikk som gir gode og stabile rammevilkår for næringslivet og samfunnet elles. Regionalpolitikken omfattar heile landet, både storbyar og bygder. Regjeringa legg vekt på å fremme ei positiv utvikling i små og mellomstore byområde i alle delar av landet, særleg i område og landsdelar med liten vekst i folketalet. Byområda speler ei viktig rolle som sentrum for tenester og kompetansemiljø for større omland. Regjeringa satsar særleg på å styrkje regionale nærings- og kunnskapsmiljø for å fremme innovasjon og nyetableringar.

    Regjeringas mål med regionalpolitikken er å ta vare på hovudtrekka i dagens busetjingsmønster og utløyse verdiskapingspotensialet i alle delar av landet.

    Busetjingsmålet for dei neste tjue åra er ei balansert utvikling, der alle landsdelar har vekst i folketalet. For å utløyse verdiskapingspotensialet legg Regjeringa vekt på at det blir utvikla ein politikk tilpassa regionale og lokale utfordringar, og å desentralisere ansvar og verkemiddel til regionale og lokale aktørar.

    Det er framleis viktig å føre ein økonomisk politikk som gir gode og stabile rammevilkår for næringslivet og samfunnet elles. Regionalpolitikken omfattar heile landet, både storbyar og bygder. Regjeringa legg vekt på å fremme ei positiv utvikling i små og mellomstore byområde i alle delar av landet, særleg i område og landsdelar med liten vekst i folketalet. Byområda speler ei viktig rolle som sentrum for tenester og kompetansemiljø for større omland. Regjeringa satsar særleg på å styrkje regionale nærings- og kunnskapsmiljø for å fremme innovasjon og nyetableringar.

  • Kva er Norwegian Centres of Expertise?

    Norwegian Centres of Expertice (NCE) er ei ny og prioritert programsatsing og ein del av regjeringa si styrkte satsing på innovasjon. Regjeringa foreslår ei løyving på 34,5 millionar kroner til dette formålet i 2006, fordelt på Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

    NCE er ei spissatsing retta mot spesialiserte bedriftsklyngjer med internasjonalt konkurransedyktige bedrifter og næringsmiljø som kan vere flaggskip i den nasjonale innovasjonspolitikken. NCE skal stimulere nettverk og kompetanse i tilknyting til regionale FoU-institusjonar, næringsliv og styresmakter med utgangspunkt i behov og føresetnader i regionen. Målet er å utvikle innovative næringsklyngjer basert på regional forankring og lokale fortrinn og som kan bli internasjonalt sterke. NCE-programmet vil velje ut deltakarar etter faglege vurderingar og faste kriterium. Kvalifisering skjer gjennom open konkurranse mellom aktuelle næringsmiljø.

    Innovasjon Noreg, SIVA og Noregs forskingsråd samarbeider om å gjennomføre programmet. Dei har på oppdrag frå Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utdannings- og forskingsdepartemetentet utvikla eit nasjonalt konsept etter modell av ”Centre of Expertise” i Finland. For å sikre eit godt grunnlag for programmet, er det avgjort å setje i gang to nye forprosjekt, i Horten og på Raufoss. Dei kjem i tillegg til pilotprosjektet i Ålesund. Kommunal- og regionaldepartementet tek sikte på programstart i 2006.

    Norwegian Centres of Expertice (NCE) er ei ny og prioritert programsatsing og ein del av regjeringa si styrkte satsing på innovasjon. Regjeringa foreslår ei løyving på 34,5 millionar kroner til dette formålet i 2006, fordelt på Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

    NCE er ei spissatsing retta mot spesialiserte bedriftsklyngjer med internasjonalt konkurransedyktige bedrifter og næringsmiljø som kan vere flaggskip i den nasjonale innovasjonspolitikken. NCE skal stimulere nettverk og kompetanse i tilknyting til regionale FoU-institusjonar, næringsliv og styresmakter med utgangspunkt i behov og føresetnader i regionen. Målet er å utvikle innovative næringsklyngjer basert på regional forankring og lokale fortrinn og som kan bli internasjonalt sterke. NCE-programmet vil velje ut deltakarar etter faglege vurderingar og faste kriterium. Kvalifisering skjer gjennom open konkurranse mellom aktuelle næringsmiljø.

    Innovasjon Noreg, SIVA og Noregs forskingsråd samarbeider om å gjennomføre programmet. Dei har på oppdrag frå Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utdannings- og forskingsdepartemetentet utvikla eit nasjonalt konsept etter modell av ”Centre of Expertise” i Finland. For å sikre eit godt grunnlag for programmet, er det avgjort å setje i gang to nye forprosjekt, i Horten og på Raufoss. Dei kjem i tillegg til pilotprosjektet i Ålesund. Kommunal- og regionaldepartementet tek sikte på programstart i 2006.

  • Kva har Regjeringa gjort for å leggje betre til rette for arbeidsinnvandring?

    Regjeringa har arbeida systematisk for å gjere regelverk og praksis som gjeld arbeidsinnvandring enklare og meir fleksibel. Føremålet har vore å sikre tilgang til arbeidskraft òg frå land utanfor EØS når det ikkje er mogleg å finne ho i Noreg.

    Mellom anna kan arbeidsgivarar søkje for den utanlandske arbeidstakaren. Perioden for sesongarbeid er utvida frå tre til seks månader. Faglærte utlendingar kan få busetjingsløyve sjølv om dei har opphalde seg utanfor riket i inntil 15 månader, dersom inntil åtte månader av utanlandsopphaldet skuldast oppdrag frå arbeidsgjevar. Regjeringa har rådført seg med partane i arbeidslivet som langt på veg har vore nøgde med reglar og tiltak.

    Den største arbeidsinnvandringa kjem frå dei nye EØS-landa. Frå 1.1.05 til 1.9.05 er det gitt om lag 28 000 EØS-løyve til denne gruppa, nær halvparten fornyingar. Talet på faglærte har auka noko i 2005, men dette er langt frå taket på 5000 som kan få slikt arbeidsløyve utan omsyn til arbeidsmarknaden.

    Regjeringa har arbeida systematisk for å gjere regelverk og praksis som gjeld arbeidsinnvandring enklare og meir fleksibel. Føremålet har vore å sikre tilgang til arbeidskraft òg frå land utanfor EØS når det ikkje er mogleg å finne ho i Noreg.

    Mellom anna kan arbeidsgivarar søkje for den utanlandske arbeidstakaren. Perioden for sesongarbeid er utvida frå tre til seks månader. Faglærte utlendingar kan få busetjingsløyve sjølv om dei har opphalde seg utanfor riket i inntil 15 månader, dersom inntil åtte månader av utanlandsopphaldet skuldast oppdrag frå arbeidsgjevar. Regjeringa har rådført seg med partane i arbeidslivet som langt på veg har vore nøgde med reglar og tiltak.

    Den største arbeidsinnvandringa kjem frå dei nye EØS-landa. Frå 1.1.05 til 1.9.05 er det gitt om lag 28 000 EØS-løyve til denne gruppa, nær halvparten fornyingar. Talet på faglærte har auka noko i 2005, men dette er langt frå taket på 5000 som kan få slikt arbeidsløyve utan omsyn til arbeidsmarknaden.

  • Kva skjer med den differensierte arbeidsgivaravgifta?

    Differensiert arbeidsgivaravgift er det mest treffsikre regionalpolitiske verkemidlet for å oppretthalde busetjing og sysselsetjing i distrikta. Det har derfor vore viktig for Regjeringa å sikre rom for denne ordninga innanfor nytt regelverk for regionalstønad. Det regelverket har vore under revisjon sidan 2003. Regjeringa har overfor EU-kommisjonen og ESA heile tida gitt uttrykk for at ei ordning som differensiert arbeidsgivaravgift bør kunne vere tillate i alle område med låg folketettleik (regionar med under 12,5 innbyggjarar pr. kvadratkilometer).

    Regjeringa har med tyngde argumentert for ei lågare arbeidsgivaravgift i dei aktuelle områda. Det har ført til resultat. I utkastet til nytt regelverk for regionalstønad som blei lagt fram i sommar, har Kommisjonen foreslått å opne for driftsstønad for å hindre eller redusere vedvarande avfolking i dei minst befolka regionane. Regionane må representere eller tilhøyre NUTS II-regionar (som kan samanliknast med landsdelar) med ein folketettleik på mindre enn åtte innbyggjarar per kvadratkilometer og tilgrensande mindre område som oppfyller dei same kriteria. Dersom formuleringane blir vedtekne, kan heile Nord-Noreg og tilgrensande område i Nord-Trøndelag få innført att ei ordning med differensiert arbeidsgivaravgift. I Sør-Noreg vil det kunne omfatte delar av Hedmark og Oppland og eventuelt tilgrensande regionar.

    Når EU-kommisjonen opnar for differensiert arbeidsgivaravgift, er det særleg positivt for Noreg, då det elles blir lagt opp til ei tilstramming i regelverket med omsyn til den regionalstønaden som kan gis i dei fleste EU-landa. Det nye regelverket skal gjelde frå 1. januar 2007.

    Differensiert arbeidsgivaravgift er det mest treffsikre regionalpolitiske verkemidlet for å oppretthalde busetjing og sysselsetjing i distrikta. Det har derfor vore viktig for Regjeringa å sikre rom for denne ordninga innanfor nytt regelverk for regionalstønad. Det regelverket har vore under revisjon sidan 2003. Regjeringa har overfor EU-kommisjonen og ESA heile tida gitt uttrykk for at ei ordning som differensiert arbeidsgivaravgift bør kunne vere tillate i alle område med låg folketettleik (regionar med under 12,5 innbyggjarar pr. kvadratkilometer).

    Regjeringa har med tyngde argumentert for ei lågare arbeidsgivaravgift i dei aktuelle områda. Det har ført til resultat. I utkastet til nytt regelverk for regionalstønad som blei lagt fram i sommar, har Kommisjonen foreslått å opne for driftsstønad for å hindre eller redusere vedvarande avfolking i dei minst befolka regionane. Regionane må representere eller tilhøyre NUTS II-regionar (som kan samanliknast med landsdelar) med ein folketettleik på mindre enn åtte innbyggjarar per kvadratkilometer og tilgrensande mindre område som oppfyller dei same kriteria. Dersom formuleringane blir vedtekne, kan heile Nord-Noreg og tilgrensande område i Nord-Trøndelag få innført att ei ordning med differensiert arbeidsgivaravgift. I Sør-Noreg vil det kunne omfatte delar av Hedmark og Oppland og eventuelt tilgrensande regionar.

    Når EU-kommisjonen opnar for differensiert arbeidsgivaravgift, er det særleg positivt for Noreg, då det elles blir lagt opp til ei tilstramming i regelverket med omsyn til den regionalstønaden som kan gis i dei fleste EU-landa. Det nye regelverket skal gjelde frå 1. januar 2007.

  • Kva skjer med næringsretta utviklingstiltak for å kompensere for auka arbeidsgivaravgift?

    Som ein del av kompensasjonsordningane for differensiert arbeidsgivaravgift foreslår Regjeringa at det blir stilt til disposisjon 1170 millionar kroner til næringsretta utviklingstiltak for 2006. Målet med midlane er å følgje opp arbeidet som har blitt gjort i 2004 og 2005 for å få til ein særskild næringsretta innsats i område som fekk auka arbeidsgivaravgift frå og med 2004. Innsatsen skal medverke til å fremje målet om å sikre busetnad i alle delar av landet, med utgangspunkt i regionale utfordringar og ressursar. Midlane skal gå til tiltak som kan gi varige, positive effektar for næringslivet og regionane.

    Denne særskilde innsatsen skal utformast i kvart fylke som handlingsplanar mellom næringslivet og dei regionale partnarskapa. Særleg næringslivet skal ha ein sentral plass i det arbeidet. Midlane kan nyttast innanfor ulike sektorar og område til ulike prioriterte næringsretta tiltak, som til dømes samferdsel, digital infrastruktur, FoU og nyskaping, kompetanseheving, samarbeid mellom skole og næringsliv, næringsretta program i regi av verkemiddelapparatet eller andre tiltak som kan gjere næringslivet meir konkurransedyktig og lønsamt.

    Som ein del av kompensasjonsordningane for differensiert arbeidsgivaravgift foreslår Regjeringa at det blir stilt til disposisjon 1170 millionar kroner til næringsretta utviklingstiltak for 2006. Målet med midlane er å følgje opp arbeidet som har blitt gjort i 2004 og 2005 for å få til ein særskild næringsretta innsats i område som fekk auka arbeidsgivaravgift frå og med 2004. Innsatsen skal medverke til å fremje målet om å sikre busetnad i alle delar av landet, med utgangspunkt i regionale utfordringar og ressursar. Midlane skal gå til tiltak som kan gi varige, positive effektar for næringslivet og regionane.

    Denne særskilde innsatsen skal utformast i kvart fylke som handlingsplanar mellom næringslivet og dei regionale partnarskapa. Særleg næringslivet skal ha ein sentral plass i det arbeidet. Midlane kan nyttast innanfor ulike sektorar og område til ulike prioriterte næringsretta tiltak, som til dømes samferdsel, digital infrastruktur, FoU og nyskaping, kompetanseheving, samarbeid mellom skole og næringsliv, næringsretta program i regi av verkemiddelapparatet eller andre tiltak som kan gjere næringslivet meir konkurransedyktig og lønsamt.

  • Kven er målgruppa for integreringstilskottet?

    Målgruppa for integreringstilskottet er personar som har fått asyl og overføringsflyktningar, samt familiesameinte til desse, og personar som har fått opphald på humanitært grunnlag. Frå 2005 blir det ikkje utbetalt integreringstilskot for familiesamanførte til personar med opphald på humanitært grunnlag. Dette heng saman med at det frå 1. mai 2003 er sett eit generelt krav til underhald for å kunne få familiesameining for personar med opphald på humanitært grunnlag. Noreg har med dette fått eit regelverk som er likt dei fleste andre land i Europa.

    Målgruppa for integreringstilskottet er personar som har fått asyl og overføringsflyktningar, samt familiesameinte til desse, og personar som har fått opphald på humanitært grunnlag. Frå 2005 blir det ikkje utbetalt integreringstilskot for familiesamanførte til personar med opphald på humanitært grunnlag. Dette heng saman med at det frå 1. mai 2003 er sett eit generelt krav til underhald for å kunne få familiesameining for personar med opphald på humanitært grunnlag. Noreg har med dette fått eit regelverk som er likt dei fleste andre land i Europa.

  • Kven er omfatta av overgangsordninga?

    Det er dei som har fått opphalds- og arbeidsløyve etter 1. september 2005 som er omfatta av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonslova. Dei som har fått opphalds- og arbeidsløyve før dette tidspunktet har ikkje noko rett til opplæring etter lova. Dei vil likevel kunne få gratis norskopplæring i ein overgangsperiode på fem år. Det gjeld:

    • flyktningar (personar med asyl og personar som er vernet mot forfølging etter utlendningslova § 15) og deira familiegjenforente.
    • personar med opphald på humanitært grunnlag og deira familiegjenforente
    • norske borgarar
    • familiegjenforente til norske og nordiske borgarar
    • personar med opphaldsløyve som bur i eit asylmottak mens dei ventar på å bli busette i ein kommune
    • asylsøkjarar i alderen 16-18 år uavhengig av når dei kom til landet (det vil også gjelde dei som kjem etter 1. september 2005)

    Det er dei som har fått opphalds- og arbeidsløyve etter 1. september 2005 som er omfatta av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonslova. Dei som har fått opphalds- og arbeidsløyve før dette tidspunktet har ikkje noko rett til opplæring etter lova. Dei vil likevel kunne få gratis norskopplæring i ein overgangsperiode på fem år. Det gjeld:

    • flyktningar (personar med asyl og personar som er vernet mot forfølging etter utlendningslova § 15) og deira familiegjenforente.
    • personar med opphald på humanitært grunnlag og deira familiegjenforente
    • norske borgarar
    • familiegjenforente til norske og nordiske borgarar
    • personar med opphaldsløyve som bur i eit asylmottak mens dei ventar på å bli busette i ein kommune
    • asylsøkjarar i alderen 16-18 år uavhengig av når dei kom til landet (det vil også gjelde dei som kjem etter 1. september 2005)
  • Kvifor har talet på asylsøkjarar til Noreg gått så kraftig ned dei siste åra?

    Etter år med rekordhøge tal på asylsøkjarar i Noreg, er talet no på veg nedover. Toppen ble nådd i 2002, med 17 500 asylsøkjarar. I 2004 kom det nærare 7900, og i første halvår av 2005 har det kome 2400. Prognosen for 2006 er på 5000 asylsøkjarar.

    Den markante nedgangen i talet på asylsøkjarar til Noreg har fleire grunnar. Det er færre konfliktar som skaper asylsøkjarstraumar i Europa eller i omliggjande regionar. Dette har ført til ein nedgang i talet på asylsøkjarar til heile Europa. Vidare har utvidinga av EU ført til at mange frå det tidligare Aust-Europa no kan få tilgang til å bu og jobbe i Noreg. Mange søkte tidlegare om asyl for å få kome til Noreg for å arbeide.

    Nedgangen har òg samanheng med Regjeringa sine tiltak for å redusere talet på asylsøkjarar som ikkje treng vern. Sakene til søkjarar frå land som ein meiner er trygge, det vil seie at innbyggjarane normalt ikkje blir utsette for forfølging, blir behandla innan 48 timer. Medan om lag 30 prosent av asylsøkjarane kom frå slike land i 2002, er bare 2 prosent frå slike land det første halvåret av 2005. Vidare blir einslege mindreårige asylsøkjarar alderstesta dersom det er usikkert om dei er under 18 år. Regjeringa har òg fjerna retten til å bu i mottak for dei som har fått endeleg avslag. Dette kan ha gjort det mindre attraktivt for personar utan behov for vern å komme til Noreg. I tillegg har Regjeringa gjennomført informasjonstiltak i utlandet og inngått avtaler med andre land om tilbaketaking av personar med avslag på asylsøknaden, noko som gjer det lettare å uttransportere dei som har fått avslag. Endringa som er gjort i retten til familiesameining kan ha hatt ein effekt på kor attraktivt Noreg er som land for asylsøkjarar.

    Etter år med rekordhøge tal på asylsøkjarar i Noreg, er talet no på veg nedover. Toppen ble nådd i 2002, med 17 500 asylsøkjarar. I 2004 kom det nærare 7900, og i første halvår av 2005 har det kome 2400. Prognosen for 2006 er på 5000 asylsøkjarar.

    Den markante nedgangen i talet på asylsøkjarar til Noreg har fleire grunnar. Det er færre konfliktar som skaper asylsøkjarstraumar i Europa eller i omliggjande regionar. Dette har ført til ein nedgang i talet på asylsøkjarar til heile Europa. Vidare har utvidinga av EU ført til at mange frå det tidligare Aust-Europa no kan få tilgang til å bu og jobbe i Noreg. Mange søkte tidlegare om asyl for å få kome til Noreg for å arbeide.

    Nedgangen har òg samanheng med Regjeringa sine tiltak for å redusere talet på asylsøkjarar som ikkje treng vern. Sakene til søkjarar frå land som ein meiner er trygge, det vil seie at innbyggjarane normalt ikkje blir utsette for forfølging, blir behandla innan 48 timer. Medan om lag 30 prosent av asylsøkjarane kom frå slike land i 2002, er bare 2 prosent frå slike land det første halvåret av 2005. Vidare blir einslege mindreårige asylsøkjarar alderstesta dersom det er usikkert om dei er under 18 år. Regjeringa har òg fjerna retten til å bu i mottak for dei som har fått endeleg avslag. Dette kan ha gjort det mindre attraktivt for personar utan behov for vern å komme til Noreg. I tillegg har Regjeringa gjennomført informasjonstiltak i utlandet og inngått avtaler med andre land om tilbaketaking av personar med avslag på asylsøknaden, noko som gjer det lettare å uttransportere dei som har fått avslag. Endringa som er gjort i retten til familiesameining kan ha hatt ein effekt på kor attraktivt Noreg er som land for asylsøkjarar.

  • Kvifor rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap?

    Språklig dugleik er nødvendig for å kunne ta aktivt del i samfunnet, og for å kunne skaffe seg informasjon og konkurrere om arbeid. Å leggje til rette for at innvandrarar lærer språket er også viktig for at samfunnet skal få del i ressursane og erfaringane deira. Det er viktig at både far og mor meistrar norsk og har kjennskap til det norske samfunnet for at dei skal kunne følgje opp skolegangen til barna og fylle rollen som foreldre i Noreg. Når språket er ein så viktig føresetnad for å kunne delta i samfunnet og kunne ivareta sine eigne interesser og interessene til familien, må samfunnet sende eit tydeleg signal om at alle som skal ha varig tilknyting til landet, må lære norsk i løpet av dei første åra Noreg.

    Alle innvandrarar som har fått opphalds- og arbeidsløyve som gir rett til busettingløyve (permanent opphald) må gjennomføre opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

    Innvandrarar frå land utanfor EØS-/EFTA området som har kome til Noreg for å arbeide (arbeidsinnvandrarar) og familiemedlemma deira har plikt til å gjennomføre 300 timer norskopplæring. Dei må enten betale for opplæringa sjølve eller arbeidsgjevaren kan gjere det. Grunnen til det er at dei har inntekt og dermed er dei i stand betale sjølve. Arbeidsinnvandraren har dessutan valt å kome til landet.

    Innvandrar som har fått asyl eller opphald på humanitært grunnlag og deira familiegjenforente har rett til gratis opplæring. Myndigheitene har eit særleg ansvar for desse. Mange av dei vil heller ikkje vere i stand til å betale for opplæringa. Situasjonen deira skil seg derfor frå situasjonen til arbeidsinnvandraren.

    Personar som er i Noreg på EØS-/EFTA-vilkår har korkje rett eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det vil stride mot prinsippet om å bevege seg fritt.

    Språklig dugleik er nødvendig for å kunne ta aktivt del i samfunnet, og for å kunne skaffe seg informasjon og konkurrere om arbeid. Å leggje til rette for at innvandrarar lærer språket er også viktig for at samfunnet skal få del i ressursane og erfaringane deira. Det er viktig at både far og mor meistrar norsk og har kjennskap til det norske samfunnet for at dei skal kunne følgje opp skolegangen til barna og fylle rollen som foreldre i Noreg. Når språket er ein så viktig føresetnad for å kunne delta i samfunnet og kunne ivareta sine eigne interesser og interessene til familien, må samfunnet sende eit tydeleg signal om at alle som skal ha varig tilknyting til landet, må lære norsk i løpet av dei første åra Noreg.

    Alle innvandrarar som har fått opphalds- og arbeidsløyve som gir rett til busettingløyve (permanent opphald) må gjennomføre opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

    Innvandrarar frå land utanfor EØS-/EFTA området som har kome til Noreg for å arbeide (arbeidsinnvandrarar) og familiemedlemma deira har plikt til å gjennomføre 300 timer norskopplæring. Dei må enten betale for opplæringa sjølve eller arbeidsgjevaren kan gjere det. Grunnen til det er at dei har inntekt og dermed er dei i stand betale sjølve. Arbeidsinnvandraren har dessutan valt å kome til landet.

    Innvandrar som har fått asyl eller opphald på humanitært grunnlag og deira familiegjenforente har rett til gratis opplæring. Myndigheitene har eit særleg ansvar for desse. Mange av dei vil heller ikkje vere i stand til å betale for opplæringa. Situasjonen deira skil seg derfor frå situasjonen til arbeidsinnvandraren.

    Personar som er i Noreg på EØS-/EFTA-vilkår har korkje rett eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det vil stride mot prinsippet om å bevege seg fritt.

  • Når kan jeg få tilgang til innbyggerportalen Min Side?

    Min Side skal lanseres 15. desember 2005 og da vil det være mulig å gå inn for å begynne å utarbeide sin egen profil. Det enkleste i starten vil sannsynligvis være å gå inn via norge.no, som skal være ansvarlig for drift og videreutvikling av denne nye innbyggerportalen. Forutsetningen er at en ny regjering ikke reverserer planene.

    Se også egen pressemelding om Min Side.

    Min Side skal lanseres 15. desember 2005 og da vil det være mulig å gå inn for å begynne å utarbeide sin egen profil. Det enkleste i starten vil sannsynligvis være å gå inn via norge.no, som skal være ansvarlig for drift og videreutvikling av denne nye innbyggerportalen. Forutsetningen er at en ny regjering ikke reverserer planene.

    Se også egen pressemelding om Min Side.

  • Trenger vi færre kommuner?

    Utgangspunktet for debatten bør være å sikre innbyggerne i kommunen et best mulig tjenestetilbud. Valget av den beste strategien for å møte utfordringer på en mest mulig framtidsrettet måte – kommunesammenslutning eller interkommunalt samarbeid – må bygge på lokale prosesser, og er opp til politikerne i den enkelte kommune å ta stilling til.

    I løpet av de siste tiårene har det blitt bygd broer, tunneler og nye veier, reisetiden er blitt kortere og bosettingsmønsteret har endret seg. Kommunestrukturen er imidlertid i all hovedsak uendret. I 1967 hadde vi 454 kommuner og i 2005 har vi 433. 1. januar 2005 slo Bodø og Skjerstad kommuner seg sammen. Mer enn 1/3 av landets kommuner har under 3000 innbyggere. Nyere forskning reiser spørsmålet om mange av de små kommunene er tilstrekkelig robuste, både økonomisk og faglig, til å kunne ivareta og utvikle mangfoldet av oppgaver på en god nok måte. En av de største utfordringene kommunene står overfor er mangel på kompetente arbeidstakere, for eksempel innenfor barnevern og plan- og byggesaksbehandling.

    Alle landets kommuner har fra høsten 2003 deltatt i prosjektet Framtidens kommunestruktur - kommuner med ansvar for egen utvikling. Prosjektet er et samarbeid mellom Kommunenes Sentralforbund og Kommunal- og regionaldepartementet. Prosjektet ble avsluttet fra kommunenes side med kommunestyrebehandling sommeren 2005.

    Les mer om prosjektet på www.ks.no eller Kommunal- og regionaldepartementets nettsider.

    Utgangspunktet for debatten bør være å sikre innbyggerne i kommunen et best mulig tjenestetilbud. Valget av den beste strategien for å møte utfordringer på en mest mulig framtidsrettet måte – kommunesammenslutning eller interkommunalt samarbeid – må bygge på lokale prosesser, og er opp til politikerne i den enkelte kommune å ta stilling til.

    I løpet av de siste tiårene har det blitt bygd broer, tunneler og nye veier, reisetiden er blitt kortere og bosettingsmønsteret har endret seg. Kommunestrukturen er imidlertid i all hovedsak uendret. I 1967 hadde vi 454 kommuner og i 2005 har vi 433. 1. januar 2005 slo Bodø og Skjerstad kommuner seg sammen. Mer enn 1/3 av landets kommuner har under 3000 innbyggere. Nyere forskning reiser spørsmålet om mange av de små kommunene er tilstrekkelig robuste, både økonomisk og faglig, til å kunne ivareta og utvikle mangfoldet av oppgaver på en god nok måte. En av de største utfordringene kommunene står overfor er mangel på kompetente arbeidstakere, for eksempel innenfor barnevern og plan- og byggesaksbehandling.

    Alle landets kommuner har fra høsten 2003 deltatt i prosjektet Framtidens kommunestruktur - kommuner med ansvar for egen utvikling. Prosjektet er et samarbeid mellom Kommunenes Sentralforbund og Kommunal- og regionaldepartementet. Prosjektet ble avsluttet fra kommunenes side med kommunestyrebehandling sommeren 2005.

    Les mer om prosjektet på www.ks.no eller Kommunal- og regionaldepartementets nettsider.