Samferdsel

  • Hva blir gjort for å bedre sikkerheten på vegene?

    Regjeringen prioriterer trafikksikkerhet høyt. Til grunn for arbeidet med trafikksikkerhet ligger "nullvisjonen" – det vil si at "ingen skal dø eller skades alvorlig i trafikken".

    Regjeringen foreslår 460 millioner kroner til særskilte tiltak for trafikksikring på vegnettet i 2006. I tillegg kommer 30 millioner kroner i bompenger.

    I tillegg til disse særskilte tiltakene kommer de forbedringer av sikkerheten som følger av utbygging av nye veger, det vil si utbygging som skjer ved bevilgninger til ordinære riksvegeinvesteringer, eventuelt midler fra bompengeselskapene.

    Innsatsen for trafikksikring på vegnettet rettes mot tiltak som bygging av midtrekkverk, utbedringer av kurver og kryss, montering av rekkverk og økt bruk av automatisk trafikkontroll. Det er dessuten det satt av om lag 520 millioner kroner til tiltak som er med på sikre mot ras på vegnettet og 310 millioner kroner til bygging av gang- og sykkelveger.

    Den nye føreropplæringen ble satt i verk 1. januar 2005, og vil bli fullt gjennomført i 2006. Opplæringen skal legge til rette for at nye bilførere blir tryggere i trafikken, og dermed bidra til reduserte ulykkestall for denne gruppen.

    Bruken av automatisk trafikkontroll skal økes, og det er lagt opp til 950 000 bilbeltekontroller og 255 000 kontroller av tyngre kjøretøy.

    Om lag 30 millioner kroner er satt av til Havarikommisjonen for transport, som siden høsten 2005 også har undersøkt uhell og ulykker i vegtrafikken.

    For mer informasjon:

    - St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet

    Regjeringen prioriterer trafikksikkerhet høyt. Til grunn for arbeidet med trafikksikkerhet ligger "nullvisjonen" – det vil si at "ingen skal dø eller skades alvorlig i trafikken".

    Regjeringen foreslår 460 millioner kroner til særskilte tiltak for trafikksikring på vegnettet i 2006. I tillegg kommer 30 millioner kroner i bompenger.

    I tillegg til disse særskilte tiltakene kommer de forbedringer av sikkerheten som følger av utbygging av nye veger, det vil si utbygging som skjer ved bevilgninger til ordinære riksvegeinvesteringer, eventuelt midler fra bompengeselskapene.

    Innsatsen for trafikksikring på vegnettet rettes mot tiltak som bygging av midtrekkverk, utbedringer av kurver og kryss, montering av rekkverk og økt bruk av automatisk trafikkontroll. Det er dessuten det satt av om lag 520 millioner kroner til tiltak som er med på sikre mot ras på vegnettet og 310 millioner kroner til bygging av gang- og sykkelveger.

    Den nye føreropplæringen ble satt i verk 1. januar 2005, og vil bli fullt gjennomført i 2006. Opplæringen skal legge til rette for at nye bilførere blir tryggere i trafikken, og dermed bidra til reduserte ulykkestall for denne gruppen.

    Bruken av automatisk trafikkontroll skal økes, og det er lagt opp til 950 000 bilbeltekontroller og 255 000 kontroller av tyngre kjøretøy.

    Om lag 30 millioner kroner er satt av til Havarikommisjonen for transport, som siden høsten 2005 også har undersøkt uhell og ulykker i vegtrafikken.

    For mer informasjon:

    - St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet

  • Hva gjøres for å bedre tilgjengeligheten til kollektivtransporten?

    Regjeringen går inn for det skal bevilges 50 millioner kroner til en ny tilskuddsordning for å bedre tilgjengeligheten til kollektivtransporten. Dette kommer i tillegg til de midlene Jernbaneverket, Statens vegvesen og Avinor benytter til slike tiltak over sine ordinære budsjetter.

    Det er foreslått 11,2 millioner kroner til Samferdselsdepartementets medvirkning i forsøksordninger med tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede. Ordningene skal bidra til at funksjonshemmede arbeidstakere og studenter får større mulighet til å delta aktivt i arbeidsliv og utdanning.

    Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen om å utarbeide planer for hvordan man kan opprette et konkurransenøytralt, landsdekkende informasjonssystem for kollektivtransporten. Et slikt informasjonssystem skal blant annet legge til rette for at funksjonshemmede kan få opplysninger om de rutene som passer best for reisende med spesielle behov.

    For mer informasjon:

    - St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet

    Regjeringen går inn for det skal bevilges 50 millioner kroner til en ny tilskuddsordning for å bedre tilgjengeligheten til kollektivtransporten. Dette kommer i tillegg til de midlene Jernbaneverket, Statens vegvesen og Avinor benytter til slike tiltak over sine ordinære budsjetter.

    Det er foreslått 11,2 millioner kroner til Samferdselsdepartementets medvirkning i forsøksordninger med tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede. Ordningene skal bidra til at funksjonshemmede arbeidstakere og studenter får større mulighet til å delta aktivt i arbeidsliv og utdanning.

    Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen om å utarbeide planer for hvordan man kan opprette et konkurransenøytralt, landsdekkende informasjonssystem for kollektivtransporten. Et slikt informasjonssystem skal blant annet legge til rette for at funksjonshemmede kan få opplysninger om de rutene som passer best for reisende med spesielle behov.

    For mer informasjon:

    - St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet

  • Hva gjøres for å styrke kollektivtransporten?

    Forslaget til statsbudsjett for 2006 betyr at kollektivtransporten får til sammen 370 millioner kroner i økte bevilgninger, sammenliknet med 2005. Det er satt av 8,4 milliarder kroner til kollektivtransporttiltak for 2006. I tillegg kommer 570 millioner kroner fra bompengeordningene.

    Regjeringen foreslår 150 millioner kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyområdene.

    Det er satt av om lag 750 millioner kroner i "vegmidler", det vil si både statlige bevilgninger og bompenger, til særskilte kollektivtransporttiltak. Midlene vil blant annet bli nyttet til bygging av Bybanen i Bergen, utbygging av T-banen i Oslo, tiltak for å bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken på vegnettet og bygging og utbedring av holdeplasser og terminaler.

    Det er foreslått nær 6 milliarder kroner til jernbaneformål. Innenfor den foreslåtte bevilgningen er det satt av 4,4 milliarder kroner til drift, vedlikehold og utbygging av jernbanens linjenett og om lag 1,6 milliarder kroner til statlig kjøp av persontransporttjenester på jernbanen.

    Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til en ny tilskuddsordning for å bedre tilgjengeligheten til kollektivtransporten, slik at flere kan benytte kollektive transportmiddel fra "start til mål", uten behov for spesielle løsninger.

    For mer informasjon:

    - St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet

    Forslaget til statsbudsjett for 2006 betyr at kollektivtransporten får til sammen 370 millioner kroner i økte bevilgninger, sammenliknet med 2005. Det er satt av 8,4 milliarder kroner til kollektivtransporttiltak for 2006. I tillegg kommer 570 millioner kroner fra bompengeordningene.

    Regjeringen foreslår 150 millioner kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyområdene.

    Det er satt av om lag 750 millioner kroner i "vegmidler", det vil si både statlige bevilgninger og bompenger, til særskilte kollektivtransporttiltak. Midlene vil blant annet bli nyttet til bygging av Bybanen i Bergen, utbygging av T-banen i Oslo, tiltak for å bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken på vegnettet og bygging og utbedring av holdeplasser og terminaler.

    Det er foreslått nær 6 milliarder kroner til jernbaneformål. Innenfor den foreslåtte bevilgningen er det satt av 4,4 milliarder kroner til drift, vedlikehold og utbygging av jernbanens linjenett og om lag 1,6 milliarder kroner til statlig kjøp av persontransporttjenester på jernbanen.

    Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til en ny tilskuddsordning for å bedre tilgjengeligheten til kollektivtransporten, slik at flere kan benytte kollektive transportmiddel fra "start til mål", uten behov for spesielle løsninger.

    For mer informasjon:

    - St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet

  • Hvor mye bevilges til jernbanen i 2006?

    Regjeringen ønsker å sikre et godt jernbanetilbud i de deler av landet og på de strekningene hvor jernbanen har et konkurransemessig og miljømessig fortrinn. For persontrafikken vil spesielt nettet rundt de store byen, InterCitytriangelet og hovedstrekningene bli prioritert.

    For 2006 er det satt av nær 6 milliarder kroner til jernbaneformål, noe som er en økning på 3,6 prosent sammenlignet med 2005.

    Om lag 4,4 milliarder kroner av midlene går til Jernbaneverket, til utbygging, drift og vedlikehold av jernbanens kjøreveg.

    Innenfor løyvingene til investeringer er det satt av midler til utbygging av de nye prosjektene Lysaker stasjon, nytt dobbeltspor Sandnes – Stavanger, Brattøra godsterminal i Trondheim og nytt dobbeltspor Kolbotn – Ski på Østfoldbanen, medregnet utbygging av Ski stasjon. Forslaget til investeringsbudsjett omfatter ellers blant annet 510 millioner kroner til utbygging av ny togradio av typen GSM-R.

    Til kjøp av persontransporttjenester med tog er det foreslått nær 1,6 milliarder kroner.

    Innenfor bevilgningene til jernbaneformål er det også satt av 31,7 millioner kroner til drift av Statens jernbanetilsyn.

    For mer informasjon:

    - St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet

    Regjeringen ønsker å sikre et godt jernbanetilbud i de deler av landet og på de strekningene hvor jernbanen har et konkurransemessig og miljømessig fortrinn. For persontrafikken vil spesielt nettet rundt de store byen, InterCitytriangelet og hovedstrekningene bli prioritert.

    For 2006 er det satt av nær 6 milliarder kroner til jernbaneformål, noe som er en økning på 3,6 prosent sammenlignet med 2005.

    Om lag 4,4 milliarder kroner av midlene går til Jernbaneverket, til utbygging, drift og vedlikehold av jernbanens kjøreveg.

    Innenfor løyvingene til investeringer er det satt av midler til utbygging av de nye prosjektene Lysaker stasjon, nytt dobbeltspor Sandnes – Stavanger, Brattøra godsterminal i Trondheim og nytt dobbeltspor Kolbotn – Ski på Østfoldbanen, medregnet utbygging av Ski stasjon. Forslaget til investeringsbudsjett omfatter ellers blant annet 510 millioner kroner til utbygging av ny togradio av typen GSM-R.

    Til kjøp av persontransporttjenester med tog er det foreslått nær 1,6 milliarder kroner.

    Innenfor bevilgningene til jernbaneformål er det også satt av 31,7 millioner kroner til drift av Statens jernbanetilsyn.

    For mer informasjon:

    - St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet

  • Hvorfor betaler vi bompenger?

    Bompenger er en tilleggsfinansiering som gjør det mulig å gjennomføre vegprosjekter som ellers ville ha blitt stående ”på venteliste”, på grunn av de økonomiske rammer som må fastsettes for investeringer over statsbudsjettet. Alle bompengeprosjekter må godkjennes og vedtas av Stortinget. For at bompenger skal nyttes som hel eller delvis finansiering av vegprosjekter, er det dessuten et krav om at lokale myndigheter gir sin tilslutning til et slikt opplegg.

    For mange ”ferjeerstatningsprosjekter” har bruk av bompengefinansiering av bruer og tunneler ført til at det som tidligere framstod som en ”evigvarende” ordning med betaling for ferjetransport, er blitt erstattet av en tidsavgrenset ordning med bompenger. Bruk av slik tidsavgrenset bompengeordning betyr samtidig det blir mulig å gjennomføre utbygging som fører til en varig forbedring av transportilbudet.

    I budsjettforslaget for 2006 er det lagt til grunn at bompengeselskapene neste år vil stille til rådighet om lag 3,4 milliarder kroner til riksveginvesteringer. Disse bompengemidlene kommer i tillegg til de foreslåtte bevilgningene med til sammen om lag 12,7 milliarder kroner til vegformål i 2006.

    For mer informasjon:

    - St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet

    Bompenger er en tilleggsfinansiering som gjør det mulig å gjennomføre vegprosjekter som ellers ville ha blitt stående ”på venteliste”, på grunn av de økonomiske rammer som må fastsettes for investeringer over statsbudsjettet. Alle bompengeprosjekter må godkjennes og vedtas av Stortinget. For at bompenger skal nyttes som hel eller delvis finansiering av vegprosjekter, er det dessuten et krav om at lokale myndigheter gir sin tilslutning til et slikt opplegg.

    For mange ”ferjeerstatningsprosjekter” har bruk av bompengefinansiering av bruer og tunneler ført til at det som tidligere framstod som en ”evigvarende” ordning med betaling for ferjetransport, er blitt erstattet av en tidsavgrenset ordning med bompenger. Bruk av slik tidsavgrenset bompengeordning betyr samtidig det blir mulig å gjennomføre utbygging som fører til en varig forbedring av transportilbudet.

    I budsjettforslaget for 2006 er det lagt til grunn at bompengeselskapene neste år vil stille til rådighet om lag 3,4 milliarder kroner til riksveginvesteringer. Disse bompengemidlene kommer i tillegg til de foreslåtte bevilgningene med til sammen om lag 12,7 milliarder kroner til vegformål i 2006.

    For mer informasjon:

    - St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet

  • Hvorfor bruker vi ikke mer til vegformål, når vi betaler så mye i bil- og drivstoffavgifter?

    Vi bruker betydelige offentlige midler til vegformål i Norge. For neste år foreslår Regjeringen at det skal bevilges om lag 12,7 milliarder kroner over statsbudsjettet til vegformål, det vil si tilsyn, drift, vedlikehold og utbygging av riksvegnettet. Dessuten er det for 2006 regnet med omkring 3,4 milliarder kroner i bompenger til utbygging av riksveger. I tillegg kommer også fylkeskommunenes og kommunenes bevilgninger til fylkesveger og kommunale veger.

    I tillegg til disse beløpene fører biltrafikken med seg en del ytterligere kostnader: Trafikkulykker og miljøulemper fra vegtrafikken fører til at det offentlige og også hele samfunnet blir påført kostnader som dreier seg om milliarder av kroner. Dette hører også med i bildet – når man først trekker bil- og drivstoffavgifter inn i vegdiskusjonen.

    Dessuten: En del av disse avgiftene er begrunnet ut fra behovet for å sikre at det offentlige har et inntektsgrunnlag som gjør det mulig å gi gode offentlige velferds- og tjenestetilbud til folk. Skulle disse inntektene falle bort eller bli redusert, så ville det gå på bekostning av andre offentlige velferdstilbud, eller så må inntektsbortfallet dekkes inn ved å øke andre avgifter, eller eventuelt skatter.

    For mer informasjon:

    - St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet

    Vi bruker betydelige offentlige midler til vegformål i Norge. For neste år foreslår Regjeringen at det skal bevilges om lag 12,7 milliarder kroner over statsbudsjettet til vegformål, det vil si tilsyn, drift, vedlikehold og utbygging av riksvegnettet. Dessuten er det for 2006 regnet med omkring 3,4 milliarder kroner i bompenger til utbygging av riksveger. I tillegg kommer også fylkeskommunenes og kommunenes bevilgninger til fylkesveger og kommunale veger.

    I tillegg til disse beløpene fører biltrafikken med seg en del ytterligere kostnader: Trafikkulykker og miljøulemper fra vegtrafikken fører til at det offentlige og også hele samfunnet blir påført kostnader som dreier seg om milliarder av kroner. Dette hører også med i bildet – når man først trekker bil- og drivstoffavgifter inn i vegdiskusjonen.

    Dessuten: En del av disse avgiftene er begrunnet ut fra behovet for å sikre at det offentlige har et inntektsgrunnlag som gjør det mulig å gi gode offentlige velferds- og tjenestetilbud til folk. Skulle disse inntektene falle bort eller bli redusert, så ville det gå på bekostning av andre offentlige velferdstilbud, eller så må inntektsbortfallet dekkes inn ved å øke andre avgifter, eller eventuelt skatter.

    For mer informasjon:

    - St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet

  • Hvorfor får byene så mye av bevilgningene til kollektivtransport?

    Det er i byene det er viktigst å få til redusert vekst i biltrafikken. Her er presset på vegnettet og arealbruken størst, og det er også her økt biltrafikk har de mest alvorlige helse- og miljøfølgene. Samtidig er det her vi har det beste grunnlaget for å få til en vekst i kollektivtransporten.

    Dette er noe av bakgrunnen for at det innenfor "vegmidler", det vil si både statlige riksvegbevilgninger og bompenger, er satt av om lag 750 millioner kroner til særskilte kollektivtransporttiltak innenfor Statens vegvesens virkeområde. Midlene vil blant annet bli benyttet til bygging av Bybanen i Bergen, utbygging av T-banen i Oslo, tiltak for å bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken på vegnettet og bygging og utbedring av holdeplasser og terminaler.

    Regjeringen foreslår dessuten at det settes av 150 millioner kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk. Det legges opp til at Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand og Tromsø kan søke om midler fra ordningen.

    For mer informasjon:

    - St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet

    Det er i byene det er viktigst å få til redusert vekst i biltrafikken. Her er presset på vegnettet og arealbruken størst, og det er også her økt biltrafikk har de mest alvorlige helse- og miljøfølgene. Samtidig er det her vi har det beste grunnlaget for å få til en vekst i kollektivtransporten.

    Dette er noe av bakgrunnen for at det innenfor "vegmidler", det vil si både statlige riksvegbevilgninger og bompenger, er satt av om lag 750 millioner kroner til særskilte kollektivtransporttiltak innenfor Statens vegvesens virkeområde. Midlene vil blant annet bli benyttet til bygging av Bybanen i Bergen, utbygging av T-banen i Oslo, tiltak for å bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken på vegnettet og bygging og utbedring av holdeplasser og terminaler.

    Regjeringen foreslår dessuten at det settes av 150 millioner kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk. Det legges opp til at Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand og Tromsø kan søke om midler fra ordningen.

    For mer informasjon:

    - St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet

  • Kva blir gjort for å sikre eit godt flyrutetilbod i distrikta?

    Eit viktig mål for Regjeringa sin luftfartspolitikk er å oppretthalde arbeidsplassar og busetjing i distrikta. Folk og næringsliv skal ha rask og effektiv tilgang til regionale senter, med vidare samband til andre delar av landet og til utlandet.

    For 2006 er det foreslått 480,6 millionar kroner til statleg kjøp av innanlandske flyrutetenester som ikkje er bedriftsøkonomisk lønsame. Dette er ein auke på om lag åtte prosent frå 2005.

    For meir informasjon:

    - St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet

    Eit viktig mål for Regjeringa sin luftfartspolitikk er å oppretthalde arbeidsplassar og busetjing i distrikta. Folk og næringsliv skal ha rask og effektiv tilgang til regionale senter, med vidare samband til andre delar av landet og til utlandet.

    For 2006 er det foreslått 480,6 millionar kroner til statleg kjøp av innanlandske flyrutetenester som ikkje er bedriftsøkonomisk lønsame. Dette er ein auke på om lag åtte prosent frå 2005.

    For meir informasjon:

    - St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet

  • Kva blir gjort for å sikre mot ras på vegnettet?

    Regjeringa går inn for at det i 2006 skal brukast i alt om lag 520 millionar kroner til prosjekt og tiltak som er med på sikre mot ras på vegnettet.

    For 2006 er det planlagt å utbetre fire rasutsette strekningar og 29 rasutsette punkt på vegnettet.

    Desse større rassikringsprosjekta er prioriterte i framlegget til statsbudsjett for 2006:

    - riksveg 43 Aunevik – Bukkesteinen i Vest-Agder

    - E39 Gammelseter – Nipetjørn i Hordaland

    - riksveg 55 Stedjeberget i Sogn og Fjordane

    - riksveg 617 Gotteberg – Kapellneset i Sogn og Fjordane

    - E12 Umskaret i Nordland

    - E10 Fjøsdalen i Nordland

    - riksveg 62 Fresvika – Jordalsgrenda i Møre og Romsdal.

    Innanfor løyvingane til vegføremål vil det dessutan bli nytta midlar til ei rekkje mindre rassikringstiltak, både på stamvegnettet og på andre riksvegar.

    For meir informasjon:

    - St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet

    Regjeringa går inn for at det i 2006 skal brukast i alt om lag 520 millionar kroner til prosjekt og tiltak som er med på sikre mot ras på vegnettet.

    For 2006 er det planlagt å utbetre fire rasutsette strekningar og 29 rasutsette punkt på vegnettet.

    Desse større rassikringsprosjekta er prioriterte i framlegget til statsbudsjett for 2006:

    - riksveg 43 Aunevik – Bukkesteinen i Vest-Agder

    - E39 Gammelseter – Nipetjørn i Hordaland

    - riksveg 55 Stedjeberget i Sogn og Fjordane

    - riksveg 617 Gotteberg – Kapellneset i Sogn og Fjordane

    - E12 Umskaret i Nordland

    - E10 Fjøsdalen i Nordland

    - riksveg 62 Fresvika – Jordalsgrenda i Møre og Romsdal.

    Innanfor løyvingane til vegføremål vil det dessutan bli nytta midlar til ei rekkje mindre rassikringstiltak, både på stamvegnettet og på andre riksvegar.

    For meir informasjon:

    - St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet

  • Kva for nye vegprosjekt skal setjast i gang i 2006?

    Forslaget til riksveginvesteringar gir rom for at det i 2006 skal setjast i gang ti nye, større vegprosjekt, fordelt med fire prosjekt på stamvegnettet og seks prosjekt på andre riksvegar. I tillegg vil det bli sett i gang ei rekkje andre nye, men noko mindre prosjekt, på både stamvegnettet og på såkalla ”øvrige riksvegar”.

    Samferdselsdepartementet går inn for å setje i gang desse nye prosjekta på stamvegnettet:

    - E6 Vinterbro – Assurtjern i Akershus

    - E18 Frydenhaug – Eik i Buskerud

    - E16 Borlaug – Voldum i Sogn og Fjordane

    - E6 Vest for Alta (Langnesbukta – Jansnes) i Finnmark.

    For ”øvrige riksvegar”, det vil seie riksvegar utanom stamvegnettet, er det lagt opp til anleggsstart på desse nye, større vegprosjekta:

    - riksveg 283 Øvre Sund bru i Buskerud

    - riksveg 465 Kjørrefjord – Ulland i Vest-Agder

    - riksveg 44 Omkjøringsveg Klepp i Rogaland

    - riksveg 48 Hafskorberget i Hordaland

    - riksveg 57 Espeland – Herland i Bergen i Hordaland

    - riksveg 557 ringvest vest i Hordaland.

    I tillegg skal desse to nye, større rassikringsprosjekta setjast i gang:

    - riksveg 62 Fresvika – Jordalsgrenda i Møre og Romsdal

    - E10 Fjøsdalen i Nordland.

    For meir informasjon:

    - St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet

    Forslaget til riksveginvesteringar gir rom for at det i 2006 skal setjast i gang ti nye, større vegprosjekt, fordelt med fire prosjekt på stamvegnettet og seks prosjekt på andre riksvegar. I tillegg vil det bli sett i gang ei rekkje andre nye, men noko mindre prosjekt, på både stamvegnettet og på såkalla ”øvrige riksvegar”.

    Samferdselsdepartementet går inn for å setje i gang desse nye prosjekta på stamvegnettet:

    - E6 Vinterbro – Assurtjern i Akershus

    - E18 Frydenhaug – Eik i Buskerud

    - E16 Borlaug – Voldum i Sogn og Fjordane

    - E6 Vest for Alta (Langnesbukta – Jansnes) i Finnmark.

    For ”øvrige riksvegar”, det vil seie riksvegar utanom stamvegnettet, er det lagt opp til anleggsstart på desse nye, større vegprosjekta:

    - riksveg 283 Øvre Sund bru i Buskerud

    - riksveg 465 Kjørrefjord – Ulland i Vest-Agder

    - riksveg 44 Omkjøringsveg Klepp i Rogaland

    - riksveg 48 Hafskorberget i Hordaland

    - riksveg 57 Espeland – Herland i Bergen i Hordaland

    - riksveg 557 ringvest vest i Hordaland.

    I tillegg skal desse to nye, større rassikringsprosjekta setjast i gang:

    - riksveg 62 Fresvika – Jordalsgrenda i Møre og Romsdal

    - E10 Fjøsdalen i Nordland.

    For meir informasjon:

    - St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet