Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


Y

Yrkesrettet attføring

Etter vekst i antallet yrkeshemmede de siste årene, har det vært en utflating siden årsskiftet. I 1. halvår 2005 var det i gjennomsnitt registrert vel 95 000 yrkeshemmede i Aetat.

For å stimulere til økt yrkesdeltakelse og forhindre lange passive stønadsløp som ofte ender i varig utstøting fra arbeidslivet, har Regjeringen de siste årene iverksatt flere omfattende endringer. Formålet har vært å dreie fra passive ytelser, som sykepenger og rehabilitering, til aktive tiltak, som yrkesrettet attføring. Den store tilstrømningen av personer registrert som yrkeshemmede i Aetat de siste årene, har sammenheng med at flere skal få mulighet til å delta i arbeidslivet.

Et attføringsløp i Aetat består av flere faser. For de fleste vil søknad og vedtak om attføringspenger være første fase. Dernest blir bistandsbehovet kartlagt og avklart i dialog med den enkelte. Denne prosessen ender opp med en individuell handlingsplan, og deretter starter man arbeidet med å finne en egnet tiltaksarrangør.

Det er lagt vekt på mulighetene for overgang til arbeid gjennom hele attføringsløpet. Allerede ved inngangen til attføring skal det undersøkes om det er mulig for den enkelte å gå direkte til ledige jobber. Statistikk basert på sluttmeldekort fra arbeidssøkere registrert i Aetat, viser at om lag 40 prosent av alle som avsluttet yrkesrettet attføring i 2004, kom i arbeid.

Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 33.30.