Barn, unge og skole

  • Blir det full barnehagedekning i 2007?

    Regjeringens mål i Barnehageløftet er full barnehagedekning med høy kvalitet til lav pris, i løpet av 2007. Med budsjettforslaget for 2007 har regjeringen lagt til rette for at denne målsettingen kan innfris. Utviklingen i etterspørselen etter barnehageplasser er imidlertid vanskelig å anslå. Det er derfor usikkert hvor mange nye barnehageplasser det er nødvendig å etablere i 2007. En prognose over barn på venteliste tyder på at om lag 15800 barn vil stå på venteliste for en barnehageplass ved inngangen til 2007. Regjeringen har derfor økonomisk lagt til rette for en kapasitetsutbygging som skal kunne ivareta denne prognosen og gi plass til alle som står på venteliste for en barnehageplass i 2007.

    Budsjettforslaget for 2007 har lagt til rette for en økt og rekordstor utbygging av nye barnehageplasser. Regjeringen er likevel helt avhengig av felles innsats og godt samarbeid med både kommunale og private aktører for å få til full barnehagedekning. Kommunene har i barnehageloven plikt til å sørge for et tilstrekkelig antall barnehageplasser. Regjeringen har tro på at budsjettforslaget for 2007 bidrar til å nå målet om full barnehagedekning, i samtlige kommuner.

    Regjeringens mål i Barnehageløftet er full barnehagedekning med høy kvalitet til lav pris, i løpet av 2007. Med budsjettforslaget for 2007 har regjeringen lagt til rette for at denne målsettingen kan innfris. Utviklingen i etterspørselen etter barnehageplasser er imidlertid vanskelig å anslå. Det er derfor usikkert hvor mange nye barnehageplasser det er nødvendig å etablere i 2007. En prognose over barn på venteliste tyder på at om lag 15800 barn vil stå på venteliste for en barnehageplass ved inngangen til 2007. Regjeringen har derfor økonomisk lagt til rette for en kapasitetsutbygging som skal kunne ivareta denne prognosen og gi plass til alle som står på venteliste for en barnehageplass i 2007.

    Budsjettforslaget for 2007 har lagt til rette for en økt og rekordstor utbygging av nye barnehageplasser. Regjeringen er likevel helt avhengig av felles innsats og godt samarbeid med både kommunale og private aktører for å få til full barnehagedekning. Kommunene har i barnehageloven plikt til å sørge for et tilstrekkelig antall barnehageplasser. Regjeringen har tro på at budsjettforslaget for 2007 bidrar til å nå målet om full barnehagedekning, i samtlige kommuner.

  • Blir det gratis læremidler i videregående skole?
    Regjeringen vil innføre en ordning med gratis læremidler for elever i videregående opplæring og foreslår en bevilgning på 370 millioner kroner til dette fra høsten 2007.

    Ordningen med gratis læremidler i videregående opplæring blir innført for elever på Vg2 fra høsten 2007. Ordningen blir innført for Vg3 høsten 2008 og for Vg1 høsten 2009.

    Regjeringen vil innføre en ordning med gratis læremidler for elever i videregående opplæring og foreslår en bevilgning på 370 millioner kroner til dette fra høsten 2007.

    Ordningen med gratis læremidler i videregående opplæring blir innført for elever på Vg2 fra høsten 2007. Ordningen blir innført for Vg3 høsten 2008 og for Vg1 høsten 2009.

  • Blir støttesatsene i Lånekassen prisjustert?
    Satsene i utdanningsstøtteordningene blir i undervisningsåret 2007-08 prisjustert med 1,75 pst., tilsvarende den forventede veksten i konsumprisindeksen. Basisstøtten for de som er omfattet av støtteordingen for høyere utdanning m.m. ble prisjustert også i undervisningsåret 2005-06, mens øvrige satser ikke ble det. Basisstøtten for undervisningsåret 2007-2008 utgjør med dette 82900 kroner.
    Satsene i utdanningsstøtteordningene blir i undervisningsåret 2007-08 prisjustert med 1,75 pst., tilsvarende den forventede veksten i konsumprisindeksen. Basisstøtten for de som er omfattet av støtteordingen for høyere utdanning m.m. ble prisjustert også i undervisningsåret 2005-06, mens øvrige satser ikke ble det. Basisstøtten for undervisningsåret 2007-2008 utgjør med dette 82900 kroner.
  • Er det endringer i barnetrygden?

    Det nye er at det innføres et tillegg i barnetrygden for barnetrygdmottakere på Svalbard. Tillegget vil utgjøre 3840 kroner per barn pr år.

    Barnetrygdsatsene foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2006. Dette innebærer at den generelle barnetrygden også i 2007 blir 11 640 kroner per barn pr år fram til barnet fyller 18 år. Ett småbarnstillegg gis til enslige forsørgere som har barn under tre år og som oppfyller vilkårene for full overgangsstønad. Tillegget er på 7 920 kroner per år. Den ekstra barnetrygden for Finnmark og Nord-Troms opprettholdes på 3 840 kroner per barn pr år.

    Det nye er at det innføres et tillegg i barnetrygden for barnetrygdmottakere på Svalbard. Tillegget vil utgjøre 3840 kroner per barn pr år.

    Barnetrygdsatsene foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2006. Dette innebærer at den generelle barnetrygden også i 2007 blir 11 640 kroner per barn pr år fram til barnet fyller 18 år. Ett småbarnstillegg gis til enslige forsørgere som har barn under tre år og som oppfyller vilkårene for full overgangsstønad. Tillegget er på 7 920 kroner per år. Den ekstra barnetrygden for Finnmark og Nord-Troms opprettholdes på 3 840 kroner per barn pr år.

  • Er det endringer i kontantstøtteordningen?

    Kontantstøttesatsene foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2006. Dette innebærer at full kontantstøtte også i 2007 blir 39636 kroner per barn per år. Dersom det er skriftlig avtalt redusert oppholdstid i barnehage, gis delvis kontantstøtte etter gitte satser.

    Kontantstøttesatsene foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2006. Dette innebærer at full kontantstøtte også i 2007 blir 39636 kroner per barn per år. Dersom det er skriftlig avtalt redusert oppholdstid i barnehage, gis delvis kontantstøtte etter gitte satser.

  • Får kommunene midler til å følge opp Kunnskapsløftet?
    Kunnskapsløftet krever lærere som har høy kompetanse faglig og metodisk og som kjenner den nye skolereformen. I 2007 vil Regjeringen bruke til sammen om lag 670 millioner kroner på kompetanseutvikling og utviklingstiltak. Den største satsingen er oppfølging av strategien Kompetanse for utvikling - Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringa 2005–2008. For 2007 foreslås det 375 millioner kroner til skoleeierne til kompetanseutvikling. En viktig forutsetning for å lykkes er at lærere og skoleledere får et eierforhold og er deltakere i kompetanseutviklingen. Regjeringen vil derfor understreke betydningen av dette ved tildeling av midler til kommuner og fylkeskommuner slik at de lokale behovene blir best mulig dekket.
    Kunnskapsløftet krever lærere som har høy kompetanse faglig og metodisk og som kjenner den nye skolereformen. I 2007 vil Regjeringen bruke til sammen om lag 670 millioner kroner på kompetanseutvikling og utviklingstiltak. Den største satsingen er oppfølging av strategien Kompetanse for utvikling - Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringa 2005–2008. For 2007 foreslås det 375 millioner kroner til skoleeierne til kompetanseutvikling. En viktig forutsetning for å lykkes er at lærere og skoleledere får et eierforhold og er deltakere i kompetanseutviklingen. Regjeringen vil derfor understreke betydningen av dette ved tildeling av midler til kommuner og fylkeskommuner slik at de lokale behovene blir best mulig dekket.
  • Har Regjeringen fulgt opp sin varslede prioritering av økt likestilling?

    Likestilling er et satsningsområde for regjeringen, og det er gitt nye eller økte midler til en rekke viktige likestillingstiltak på i alt 20 millioner kroner, herunder økt driftsstøtte til Likestillings- og diskrimineringsombudet og -nemnda, Reform, økt tilskudd til familie-, kvinne- og likestillingspolitiske organisasjoner, gjennomgang av barneloven, tiltak for en mer likestilt omsorg og for å redusere konfliktnivået mellom foreldre etter samlivsbrudd, tiltak mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, regionalt likestillingsarbeid, og driftstilskudd til Landsforeningen for transkjønnete.

    Likestilling er et satsningsområde for regjeringen, og det er gitt nye eller økte midler til en rekke viktige likestillingstiltak på i alt 20 millioner kroner, herunder økt driftsstøtte til Likestillings- og diskrimineringsombudet og -nemnda, Reform, økt tilskudd til familie-, kvinne- og likestillingspolitiske organisasjoner, gjennomgang av barneloven, tiltak for en mer likestilt omsorg og for å redusere konfliktnivået mellom foreldre etter samlivsbrudd, tiltak mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, regionalt likestillingsarbeid, og driftstilskudd til Landsforeningen for transkjønnete.

  • Hva blir den økte avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping brukt til?
    Fondet for forskning og nyskaping er en viktig kilde for offentlig finansiering av forskning og utvikling i Norge. Regjeringen foreslår å øke kapitalen i fondet med 10 milliarder kroner til 60 milliarder kroner i 2007. Med dagens rente vil dette gi økt avkastning på om lag 440 millioner kroner i 2008.

    Den økte avkastningen fra Forskningsfondet som disponeres av Norges forskningsråd i 2007, foreslås brukt til å styrke prioriterte områder i forskningspolitikken: Det internasjonale polaråret (IPY) 2007-08 (80 millioner kroner), tematiske satsninger (80 millioner kroner), Brukerstyrt innovasjonsarena (20 millioner kroner), Strategiske høgskoleprosjekter (10 millioner kroner), utvidet gaveforsterkningsordning (30 millioner kroner) og vitenskapelig utstyr (12 millioner kroner).
    Fondet for forskning og nyskaping er en viktig kilde for offentlig finansiering av forskning og utvikling i Norge. Regjeringen foreslår å øke kapitalen i fondet med 10 milliarder kroner til 60 milliarder kroner i 2007. Med dagens rente vil dette gi økt avkastning på om lag 440 millioner kroner i 2008.

    Den økte avkastningen fra Forskningsfondet som disponeres av Norges forskningsråd i 2007, foreslås brukt til å styrke prioriterte områder i forskningspolitikken: Det internasjonale polaråret (IPY) 2007-08 (80 millioner kroner), tematiske satsninger (80 millioner kroner), Brukerstyrt innovasjonsarena (20 millioner kroner), Strategiske høgskoleprosjekter (10 millioner kroner), utvidet gaveforsterkningsordning (30 millioner kroner) og vitenskapelig utstyr (12 millioner kroner).
  • Hva blir foreldrebetalingen i barnehage i 2007?
    Regjeringen foreslår å videreføre maksimalgrensen for foreldrebetalingen på samme reelle nivå i 2007. I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen at foreldrebetalingen maksimalt skal utgjøre 2330 kroner per måned og 25630 kroner per år. Økningen fra 2006 tilsvarer den forventede pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren fra 2006 til 2007.
    Regjeringen foreslår å videreføre maksimalgrensen for foreldrebetalingen på samme reelle nivå i 2007. I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen at foreldrebetalingen maksimalt skal utgjøre 2330 kroner per måned og 25630 kroner per år. Økningen fra 2006 tilsvarer den forventede pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren fra 2006 til 2007.
  • Hva er budsjettutviklingen for universitets- og høyskolesektoren?
    Det er en vekst på 2,8 prosent til høyere utdanning (programkategori 07.60) sammenlignet med saldert budsjett for 2006. Dette innebærer likevel en viss realnedgang for universiteter og høyskoler.
    Det er en vekst på 2,8 prosent til høyere utdanning (programkategori 07.60) sammenlignet med saldert budsjett for 2006. Dette innebærer likevel en viss realnedgang for universiteter og høyskoler.
  • Hva er Likestillings- og diskrimineringsombudets oppgaver?

    Ombudet skal jobbe for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering,og nedsatt funskjonsevne.Ombudet håndhever likestillingsloven, diskrimineringsloven, arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel og diskrimineringsforbudene i boliglovene. Ombudet skal videre påse at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med Norges forpliktelser etter FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon.

    Ombudet skal være en pådriver for økt likestilling i samfunnet ved blant annet å være premissleverandør for utformingen av politikken på området. Videre skal ombudet drive opplysningsarbeid mot allmennheten, og tilby støtte og veiledning til offentlige instanser, private og frivillige som arbeider for likestilling og mot diskriminering. For eksempel kan arbeidslivets parter, skoler og foreninger søke råd og veiledning hos ombudet. Ombudet skal også overvåke art og omfang av diskriminering, og bidra til å utvikle kompetanse og formidle kunnskap om likestilling.

    Ombudet skal jobbe for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering,og nedsatt funskjonsevne.Ombudet håndhever likestillingsloven, diskrimineringsloven, arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel og diskrimineringsforbudene i boliglovene. Ombudet skal videre påse at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med Norges forpliktelser etter FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon.

    Ombudet skal være en pådriver for økt likestilling i samfunnet ved blant annet å være premissleverandør for utformingen av politikken på området. Videre skal ombudet drive opplysningsarbeid mot allmennheten, og tilby støtte og veiledning til offentlige instanser, private og frivillige som arbeider for likestilling og mot diskriminering. For eksempel kan arbeidslivets parter, skoler og foreninger søke råd og veiledning hos ombudet. Ombudet skal også overvåke art og omfang av diskriminering, og bidra til å utvikle kompetanse og formidle kunnskap om likestilling.

  • Hvor mange doktorgradsstillinger vil det bli opprettet og hvilke satser får disse?
    Det er lagt inn midler til helårsvirkning av 350 doktorgradsstillinger som ble opprettet i 2006. Satsen per stilling er 592000 kroner.

    Det foreslås ikke opprettet nye stipendiatstillinger i 2007.

    Det er lagt inn midler til helårsvirkning av 350 doktorgradsstillinger som ble opprettet i 2006. Satsen per stilling er 592000 kroner.

    Det foreslås ikke opprettet nye stipendiatstillinger i 2007.

  • Hvor mye øker FoU -bevilgningene i 2007?
    De totale bevilgningene til forskning og utvikling over statsbudsjettet økte med 1,4 milliarder kroner fra 2005 til 2006. Bevilgningene over statsbudsjettet i 2007 er anslått til om lag 16,3 milliarder kroner, noe som innebærer en nominell vekst på om lag 900 millioner kroner fra 2006. I tillegg kommer ordningen med skattefradrag for bedrifters kostnader til FoU, Skattefunn. I 2005 utgjorde dette om lag 1,3 milliarder kroner i tapte skatteinntekter for staten.

    For å sikre framtidig vekst i de offentlige forskningsmidlene foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 10milliarderkroner til 60 milliarder kroner i 2007. Med den renten som er i dag, vil dette gi en økt avkastning på om lag 440 millioner kroner i 2008. Under denne regjeringen vil dermed kapitalen i Forskningsfondet ha økt med 24 milliarder kroner.

    De totale bevilgningene til forskning og utvikling over statsbudsjettet økte med 1,4 milliarder kroner fra 2005 til 2006. Bevilgningene over statsbudsjettet i 2007 er anslått til om lag 16,3 milliarder kroner, noe som innebærer en nominell vekst på om lag 900 millioner kroner fra 2006. I tillegg kommer ordningen med skattefradrag for bedrifters kostnader til FoU, Skattefunn. I 2005 utgjorde dette om lag 1,3 milliarder kroner i tapte skatteinntekter for staten.

    For å sikre framtidig vekst i de offentlige forskningsmidlene foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 10milliarderkroner til 60 milliarder kroner i 2007. Med den renten som er i dag, vil dette gi en økt avkastning på om lag 440 millioner kroner i 2008. Under denne regjeringen vil dermed kapitalen i Forskningsfondet ha økt med 24 milliarder kroner.

  • Hvordan er utslaget i den resultatbaserte undervisningskomponenten i finansieringssystemet?
    Universitetene og høyskolene har økt antall avlagte studiepoeng slik at uttellingen i den resultatbaserte komponenten er på 68,9 millioner kroner for sektoren samlet.
    Universitetene og høyskolene har økt antall avlagte studiepoeng slik at uttellingen i den resultatbaserte komponenten er på 68,9 millioner kroner for sektoren samlet.
  • Hvordan er utslaget i den resultatbaserte undervisningskomponenten i finansieringssystemet?
    Universitetene og høyskolene har økt antall avlagte studiepoeng slik at uttellingen i den resultatbaserte komponenten er på 80,3 millioner kroner for sektoren samlet.
    Universitetene og høyskolene har økt antall avlagte studiepoeng slik at uttellingen i den resultatbaserte komponenten er på 80,3 millioner kroner for sektoren samlet.
  • Hvorfor er det etablert en hjelpetelefon for incestutsatte?

    Erfaring viser at det er stort behov for en egen telefontjeneste rettet mot incestutsatte og deres pårørende. Barne- og likestillingsdepartementet mener det er viktig at denne gruppen blir tilbudt en egen hjelpetelefon. I august 2006 ble det derfor åpnet en hjelpetelefon for incestutsatte. Det er Incestsenteret i Vestfold som er ansvarlig for driften. Dette skal være en landsdekkende og døgnåpen telefontjeneste for incestutsatte og deres pårørende. Både kvinner og menn, barn og ungdom, kan ringe telefonen. Telefontjenesten skal være statlig finansiert. For 2007 vil det bli bevilget om lag tre millioner kroner til drift av telefontjenesten.

    Erfaring viser at det er stort behov for en egen telefontjeneste rettet mot incestutsatte og deres pårørende. Barne- og likestillingsdepartementet mener det er viktig at denne gruppen blir tilbudt en egen hjelpetelefon. I august 2006 ble det derfor åpnet en hjelpetelefon for incestutsatte. Det er Incestsenteret i Vestfold som er ansvarlig for driften. Dette skal være en landsdekkende og døgnåpen telefontjeneste for incestutsatte og deres pårørende. Både kvinner og menn, barn og ungdom, kan ringe telefonen. Telefontjenesten skal være statlig finansiert. For 2007 vil det bli bevilget om lag tre millioner kroner til drift av telefontjenesten.

  • Kommer det tiltak for å hjelpe voksne som trenger opplæring?

    Regjeringen øker satsningen på Program for basiskompetanse i arbeidslivet med 10 millioner kroner i 2007, til totalt 35 millioner kroner. Programmet skal bidra til at flere voksne får de ferdighetene i regning, lesing, skriving og bruk av IKT som er nødvendige for å mestre krav og utfordringer i dagens arbeidsliv. Det langsiktige målet som programmet skal medvirke til er å hindre utstøting av arbeidslivet og bidra til at arbeidsledige kommer tilbake i arbeid.

    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til studieforbund med 58 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2006. Regjeringen legger med dette bevilgningsmessig til rette for at aktiviteten i studieforbundene kan opprettholdes på samme nivå som i 2005. Gjennom dette ønsker Regjeringen å bidra til at studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner kan tilby fleksibel og tilpasset opplæring til voksne.

    Regjeringen øker satsningen på Program for basiskompetanse i arbeidslivet med 10 millioner kroner i 2007, til totalt 35 millioner kroner. Programmet skal bidra til at flere voksne får de ferdighetene i regning, lesing, skriving og bruk av IKT som er nødvendige for å mestre krav og utfordringer i dagens arbeidsliv. Det langsiktige målet som programmet skal medvirke til er å hindre utstøting av arbeidslivet og bidra til at arbeidsledige kommer tilbake i arbeid.

    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til studieforbund med 58 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2006. Regjeringen legger med dette bevilgningsmessig til rette for at aktiviteten i studieforbundene kan opprettholdes på samme nivå som i 2005. Gjennom dette ønsker Regjeringen å bidra til at studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner kan tilby fleksibel og tilpasset opplæring til voksne.

  • Økes adopsjonsstøtten?

    Regjeringen foreslår å videreføre engangstøtten til foreldre som adopterer barn fra utlandet på 38 320 kroner per barn.

    Kostnadene knyttet til adopsjon fra utlandet varierer i dag fra 80 000 kroner til 120 000 kroner, i følge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Beløpet dekker utgifter til organisasjonen som formidler adopsjonen, samt reisekostnader og eventuelt opphold i barnets opprinnelsesland.

    Regjeringen foreslår å videreføre engangstøtten til foreldre som adopterer barn fra utlandet på 38 320 kroner per barn.

    Kostnadene knyttet til adopsjon fra utlandet varierer i dag fra 80 000 kroner til 120 000 kroner, i følge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Beløpet dekker utgifter til organisasjonen som formidler adopsjonen, samt reisekostnader og eventuelt opphold i barnets opprinnelsesland.

  • Økes pappapermisjonen?

    Fedrekvoten ble utvidet til 6 uker 1. juli 2006 og videreføres uendret i 2007. Stønadsperioden ved fødsel for barn født tidligst 1. juli 2006 utgjør totalt 44 uker med 100 prosent inntektskompensasjon eller 54 uker med 80 prosent inntektskompensasjon. Ved adopsjon er stønadsperioden henholdsvis 41 og 51 uker for omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2006.

    Fedrekvoten ble utvidet til 6 uker 1. juli 2006 og videreføres uendret i 2007. Stønadsperioden ved fødsel for barn født tidligst 1. juli 2006 utgjør totalt 44 uker med 100 prosent inntektskompensasjon eller 54 uker med 80 prosent inntektskompensasjon. Ved adopsjon er stønadsperioden henholdsvis 41 og 51 uker for omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2006.

  • Opprettholdes tilbudet om samlivskurs?

    Støtten til de ordinære samlivstiltakene foreslås avviklet. Regjeringen prioriterer å opprettholde og styrke de to mer målrettede samlivskursene Hva med oss? - samlivskurs for foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne og Godt samliv!- gratis samlivskurs til førstegangsforeldre. Godt samliv! styrkes med 3 millioner kroner for å gjøre tilbudet tilnærmet landsdekkende i 2007. Det vil bli lagt vekt på at samlivskursene tilrettelegges på en slik måte at de appellerer til både kvinner og menn og ivaretar begge kjønns interesser og behov. Det er utviklet en variant av Godt samliv! for lesbiske og homofile foreldrepar, og det vil bli utviklet et eget kurs for fremmedkulturelle par. Kurset Hva med oss? tilbys også aleneforeldre med funksjonshemmede barn.

    Støtten til de ordinære samlivstiltakene foreslås avviklet. Regjeringen prioriterer å opprettholde og styrke de to mer målrettede samlivskursene Hva med oss? - samlivskurs for foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne og Godt samliv!- gratis samlivskurs til førstegangsforeldre. Godt samliv! styrkes med 3 millioner kroner for å gjøre tilbudet tilnærmet landsdekkende i 2007. Det vil bli lagt vekt på at samlivskursene tilrettelegges på en slik måte at de appellerer til både kvinner og menn og ivaretar begge kjønns interesser og behov. Det er utviklet en variant av Godt samliv! for lesbiske og homofile foreldrepar, og det vil bli utviklet et eget kurs for fremmedkulturelle par. Kurset Hva med oss? tilbys også aleneforeldre med funksjonshemmede barn.

  • Vil Regjeringen styrke kompetansen og tilbudet i familievernet?

    Som en del av regjeringens helhetlige familiepolitikk vil familievernet fortsatt spille en viktig rolle. Blant de sentrale satsingsområdene er utvikling av forbedret faglig metodikk i terapeutisk og forebyggende arbeid med minoritetsetniske familier og tiltak for å styrke mannens rolle og funksjon i samliv og omsorg for barn. Kompetansen i arbeid med homofile og lesbiske par og familier skal styrkes.

    Ett av virkemidlene for å styrke det forbyggende familiearbeidet er økt informasjon om samliv, samlivsproblemer og hjelpetilbud i den anledning. Departementet har gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i oppdrag å utarbeide en tiltaksplan for å gjøre familievernets tilbud bedre offentlig kjent. Tiltak vil igangsettes i 2007.

    Som en del av regjeringens helhetlige familiepolitikk vil familievernet fortsatt spille en viktig rolle. Blant de sentrale satsingsområdene er utvikling av forbedret faglig metodikk i terapeutisk og forebyggende arbeid med minoritetsetniske familier og tiltak for å styrke mannens rolle og funksjon i samliv og omsorg for barn. Kompetansen i arbeid med homofile og lesbiske par og familier skal styrkes.

    Ett av virkemidlene for å styrke det forbyggende familiearbeidet er økt informasjon om samliv, samlivsproblemer og hjelpetilbud i den anledning. Departementet har gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i oppdrag å utarbeide en tiltaksplan for å gjøre familievernets tilbud bedre offentlig kjent. Tiltak vil igangsettes i 2007.

  • Vil vitenskapelige høyskoler og høyskoler som har søkt om akkreditering som universitet få økt bevilgning?
    Hvis departementet godkjenner en høyskoles eller vitenskapelig høyskoles søknad om universitetsstatus, vil dette ikke automatisk medføre økte bevilgninger for den aktuelle institusjonen.
    Hvis departementet godkjenner en høyskoles eller vitenskapelig høyskoles søknad om universitetsstatus, vil dette ikke automatisk medføre økte bevilgninger for den aktuelle institusjonen.