Internasjonalt

  • Hva bidrar Norge med internasjonalt i arbeidet mot menneskehandel?

    Norge støtter tiltak som skal bidra til å redusere rekrutteringen i opprinnelsesland. Et eksempel på dette er informasjonskampanjer som advarer unge kvinner mot å tro på forlokkende arbeidstilbud i Europa. Etablering av sikre bosteder for ofre, medisinsk og psykologisk hjelp og andre rehabiliteringstiltak er også en virksomhet som vi satser mye på. Ofrene må få hjelp til en ny start og aktiv oppfølging, slik at de unngår å bli rekruttert på nytt av menneskehandlerne.

    Internasjonalt politisamarbeid er viktig. Vi ser at bakmennene blir stadig sluere og mer avanserte når det gjelder rekrutteringsmåter, transport over landegrenser og forfalsking av dokumenter. Et tett og koordinert politisamarbeid på det praktiske plan er en forutsetning for å lykkes. Vi vil fortsette vårt politisamarbeid med flere av opprinnelseslandene med vekt på landene i Baltikum og Russland. Vi støtter oppbygging av kompetanse på menneskehandelssaker innen justis- og politisektoren på Balkan. Vi arbeider multilateralt gjennom internasjonale organisasjoner som Interpol, Europol og Eurojust. Det vises også til den aktive innsatsen Regjeringen gjør for å bekjempe internasjonal korrupsjon.

    Norge har også vært en initiativtaker og pådriver for andre regelverk, som NATOs retningslinjer for bekjempelse av menneskehandel i tilknytning til fredsbevarende operasjoner og OSSEs handlingsplan mot menneskehandel som har fått et eget tillegg om beskyttelse av barn. Vi deltar aktivt i det regionale samarbeidet i regi av Østersjørådet, Barentsrådet og nordisk-baltisk arbeidsgruppe mot menneskehandel. Vi støtter en rekke internasjonale organisasjoner som har satt kampen mot menneskehandel på dagsordenen.

    Kampen mot handel med kvinner og barn innebærer også langsiktig satsing, ikke minst når det gjelder å redusere de bakenforliggende årsakene som fattigdom, konflikt, skjev sosial fordeling og marginalisering. Vår utviklingspolitikk er innrettet mot styrking av kvinners og barns rettigheter, herunder rett og faktisk adgang til jord, eiendom og utdanning. Når Regjeringen har valgt å øke sin bistandsinnsats, er det nettopp for også å styrke kvinners stilling, slik at de blir mindre sårbare for rekruttering av menneskehandlere. Ikke minst er vi opptatt av at barn i utviklingsland skal få gode oppvekstvilkår fri for utbytting og mishandling.

    Norge støtter tiltak som skal bidra til å redusere rekrutteringen i opprinnelsesland. Et eksempel på dette er informasjonskampanjer som advarer unge kvinner mot å tro på forlokkende arbeidstilbud i Europa. Etablering av sikre bosteder for ofre, medisinsk og psykologisk hjelp og andre rehabiliteringstiltak er også en virksomhet som vi satser mye på. Ofrene må få hjelp til en ny start og aktiv oppfølging, slik at de unngår å bli rekruttert på nytt av menneskehandlerne.

    Internasjonalt politisamarbeid er viktig. Vi ser at bakmennene blir stadig sluere og mer avanserte når det gjelder rekrutteringsmåter, transport over landegrenser og forfalsking av dokumenter. Et tett og koordinert politisamarbeid på det praktiske plan er en forutsetning for å lykkes. Vi vil fortsette vårt politisamarbeid med flere av opprinnelseslandene med vekt på landene i Baltikum og Russland. Vi støtter oppbygging av kompetanse på menneskehandelssaker innen justis- og politisektoren på Balkan. Vi arbeider multilateralt gjennom internasjonale organisasjoner som Interpol, Europol og Eurojust. Det vises også til den aktive innsatsen Regjeringen gjør for å bekjempe internasjonal korrupsjon.

    Norge har også vært en initiativtaker og pådriver for andre regelverk, som NATOs retningslinjer for bekjempelse av menneskehandel i tilknytning til fredsbevarende operasjoner og OSSEs handlingsplan mot menneskehandel som har fått et eget tillegg om beskyttelse av barn. Vi deltar aktivt i det regionale samarbeidet i regi av Østersjørådet, Barentsrådet og nordisk-baltisk arbeidsgruppe mot menneskehandel. Vi støtter en rekke internasjonale organisasjoner som har satt kampen mot menneskehandel på dagsordenen.

    Kampen mot handel med kvinner og barn innebærer også langsiktig satsing, ikke minst når det gjelder å redusere de bakenforliggende årsakene som fattigdom, konflikt, skjev sosial fordeling og marginalisering. Vår utviklingspolitikk er innrettet mot styrking av kvinners og barns rettigheter, herunder rett og faktisk adgang til jord, eiendom og utdanning. Når Regjeringen har valgt å øke sin bistandsinnsats, er det nettopp for også å styrke kvinners stilling, slik at de blir mindre sårbare for rekruttering av menneskehandlere. Ikke minst er vi opptatt av at barn i utviklingsland skal få gode oppvekstvilkår fri for utbytting og mishandling.

  • Hva er de viktigste satsingsområdene for norsk utenrikspolitikk?

    I Soria Moria har vi sagt at vi skal arbeide etter følgende hovedprioriteringer i utenrikspolitikken:

    1. Legge opp en helhetlig nordområdestrategi
    2. Føre en mer offensiv Europapolitikk
    3. Styrke Norges innsats som fredsnasjon og arbeide aktivt for global rettferdighet og en sosial og bærekraftig globalisering
    4. Videreutvikle FN og folkeretten som forpliktende avtaleverk for alle nasjoner.

    I Soria Moria har vi sagt at vi skal arbeide etter følgende hovedprioriteringer i utenrikspolitikken:

    1. Legge opp en helhetlig nordområdestrategi
    2. Føre en mer offensiv Europapolitikk
    3. Styrke Norges innsats som fredsnasjon og arbeide aktivt for global rettferdighet og en sosial og bærekraftig globalisering
    4. Videreutvikle FN og folkeretten som forpliktende avtaleverk for alle nasjoner.
  • Hva er Norges Europa-politikk?

    Regjeringen ønsker å føre en aktiv, tydelig og åpen europapolitikk. Norge skal ikke søke om medlemskap i EU, men utnytte bedre de tilknytningsformer som vi har i dag.

    Regjeringen ønsker at Norge skal være en aktiv bidragsyter for å skape et solidarisk og trygt Europa. Vi vil utnytte felles muligheter, ta vår del av et europeisk ansvar og markere våre verdier om fellesskap og solidaritet. Vi ønsker å bidra til å redusere skillelinjene i Europa og sikre en bærekraftig utvikling.

    Soria Moria-erklæringen er fulgt opp med Stortingsmelding nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføring av europapolitikken med en helhetlig handlingsplan for arbeidet overfor EU.

    Vi skal bli flinkere på å sikre norske interesser overfor EU. Det betyr at vi må utnytte alle de nettverk og kanaler som eksisterer inn mot EU. Det betyr også at vi må være tidligere på ballen når nye initiativer formes i EU. Det krever årvåkenhet og innsats. Her ønsker vi å ta i bruk hele det norske samfunn.

    Handlingsplanen skisserer en rekke spesifikke administrative og organisatoriske tiltak som skal bidra til å systematisere og effektivisere EU/EØS-arbeidet. Eksterne aktører skal involveres gjennom ulike dialogfora og kompetansen skal styrkes.

    For å styrke nettverk og dialog med ulike aktører i det norske samfunn har Regjeringen vedtatt å etablere et Europaforum på nasjonalt plan. Forumet vil bestå av representanter fra forskjellige miljøer, som parlamentarikere, media, regionale og lokale myndigheter, interesseorganisasjoner og forskere.

    Regjeringen har vært aktiv i en tidlig fase av regelverksutviklingen i EU og har bl.a. sendt sine kommentarer vedrørende grønnboken om maritim politikk og grønnboken om energi.


    Regjeringen arbeider aktivt overfor EU for å fremme felles høye miljøstandarder, herunder innenfor viktige områder som kjemikalieforvaltning, klimapolitikk og havmiljø med innspill til EU.

    Regjeringen støtter særlig tiltak som kan utvide kjennskap til og kunnskap om Europa i det norske samfunn. 5 millioner kroner vil bli brukt til dette formål i 2007. Erfaringer fra europaarbeid skal bringes tilbake til det norske samfunn for å bidra til å stimulere den hjemlige debatt.

    Regjeringen vil opprettholde støtten til arbeidslivets parter til å delta i den europapolitiske dialog i Europa med 450.000 kroner.

    I lys av den betydning utviklingen i EU har for Norge på et bredt spekter av områder, vil Regjeringen videreføre bidraget til europaforskningsmiljøet i Norge med 4,7 millioner kroner. Det er viktig at den europapolitiske dimensjonen også kommer inn i annen forskning der dette er relevant.

    Regjeringen ønsker å føre en aktiv, tydelig og åpen europapolitikk. Norge skal ikke søke om medlemskap i EU, men utnytte bedre de tilknytningsformer som vi har i dag.

    Regjeringen ønsker at Norge skal være en aktiv bidragsyter for å skape et solidarisk og trygt Europa. Vi vil utnytte felles muligheter, ta vår del av et europeisk ansvar og markere våre verdier om fellesskap og solidaritet. Vi ønsker å bidra til å redusere skillelinjene i Europa og sikre en bærekraftig utvikling.

    Soria Moria-erklæringen er fulgt opp med Stortingsmelding nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføring av europapolitikken med en helhetlig handlingsplan for arbeidet overfor EU.

    Vi skal bli flinkere på å sikre norske interesser overfor EU. Det betyr at vi må utnytte alle de nettverk og kanaler som eksisterer inn mot EU. Det betyr også at vi må være tidligere på ballen når nye initiativer formes i EU. Det krever årvåkenhet og innsats. Her ønsker vi å ta i bruk hele det norske samfunn.

    Handlingsplanen skisserer en rekke spesifikke administrative og organisatoriske tiltak som skal bidra til å systematisere og effektivisere EU/EØS-arbeidet. Eksterne aktører skal involveres gjennom ulike dialogfora og kompetansen skal styrkes.

    For å styrke nettverk og dialog med ulike aktører i det norske samfunn har Regjeringen vedtatt å etablere et Europaforum på nasjonalt plan. Forumet vil bestå av representanter fra forskjellige miljøer, som parlamentarikere, media, regionale og lokale myndigheter, interesseorganisasjoner og forskere.

    Regjeringen har vært aktiv i en tidlig fase av regelverksutviklingen i EU og har bl.a. sendt sine kommentarer vedrørende grønnboken om maritim politikk og grønnboken om energi.


    Regjeringen arbeider aktivt overfor EU for å fremme felles høye miljøstandarder, herunder innenfor viktige områder som kjemikalieforvaltning, klimapolitikk og havmiljø med innspill til EU.

    Regjeringen støtter særlig tiltak som kan utvide kjennskap til og kunnskap om Europa i det norske samfunn. 5 millioner kroner vil bli brukt til dette formål i 2007. Erfaringer fra europaarbeid skal bringes tilbake til det norske samfunn for å bidra til å stimulere den hjemlige debatt.

    Regjeringen vil opprettholde støtten til arbeidslivets parter til å delta i den europapolitiske dialog i Europa med 450.000 kroner.

    I lys av den betydning utviklingen i EU har for Norge på et bredt spekter av områder, vil Regjeringen videreføre bidraget til europaforskningsmiljøet i Norge med 4,7 millioner kroner. Det er viktig at den europapolitiske dimensjonen også kommer inn i annen forskning der dette er relevant.

  • Hva er sammenhengen mellom norsk utviklingspolitikk og utenrikspolitikk?

    Regjeringen legger vekt på å se utviklingspolitikk og utenrikspolitikk mer i sammenheng. En moderne utenrikspolitikk må utnytte nye kanaler for innflytelse og endring. For å fåbukt med fattigdom trengs fred, en sterk og velfungerende stat som fordeler godene rettferdig, åpen og oversiktelig økonomi, satsing på utdanning og mobilisering av ressurser gjennom investeringer og bistand. Derfor jobber Regjeringen blant annet med å lage en helhetlig Afrika-strategi, der alle forhold som skaper utvikling belyses.

    Regjeringen legger vekt på å se utviklingspolitikk og utenrikspolitikk mer i sammenheng. En moderne utenrikspolitikk må utnytte nye kanaler for innflytelse og endring. For å fåbukt med fattigdom trengs fred, en sterk og velfungerende stat som fordeler godene rettferdig, åpen og oversiktelig økonomi, satsing på utdanning og mobilisering av ressurser gjennom investeringer og bistand. Derfor jobber Regjeringen blant annet med å lage en helhetlig Afrika-strategi, der alle forhold som skaper utvikling belyses.

  • Hva gjør Norge i forhold til globaliseringen?

    Rettferdig global styring og mer sosial og bærekraftig globalisering eret overordnet utenrikspolitisk mål for Regjeringen.Vi har derfor satt i gang et eget prosjekt i Utenriksdepartementet for sosial globalisering, med vekt på å styrke faglige rettigheter. Vi har økt samarbeidet med ILO om faglige rettigheter og styrket kontakten med sivilt samfunn, blant annet gjennom egne kontaktmøter som inkluderer partene i næringslivet.

    Ved siden av fortsatt arbeid for et mer rettferdig handelssystem forankret i WTO, øker vi innsats for å styrke FNs globale instrumenter for beskyttelse av miljø og faglige rettigheter. Vi arbeider også aktivt for globale fellesgoder, ikke minst gjennom å være en pådriver for internasjonale finansieringsmekanismer.

    Rettferdig global styring og mer sosial og bærekraftig globalisering eret overordnet utenrikspolitisk mål for Regjeringen.Vi har derfor satt i gang et eget prosjekt i Utenriksdepartementet for sosial globalisering, med vekt på å styrke faglige rettigheter. Vi har økt samarbeidet med ILO om faglige rettigheter og styrket kontakten med sivilt samfunn, blant annet gjennom egne kontaktmøter som inkluderer partene i næringslivet.

    Ved siden av fortsatt arbeid for et mer rettferdig handelssystem forankret i WTO, øker vi innsats for å styrke FNs globale instrumenter for beskyttelse av miljø og faglige rettigheter. Vi arbeider også aktivt for globale fellesgoder, ikke minst gjennom å være en pådriver for internasjonale finansieringsmekanismer.

  • Hva kan Norge gjøre for å styrke FN?

    Norge er en aktiv deltaker i FNs reformprosesser. Regjeringen er en pådriver for å styrke og modernisere FN både med ideer og penger. Norge er den femte største giver til FNs utviklingsarbeid. Statsministerens er medformann i høynivåpanelet for reform av FNs utviklings-, nødhjelps- og miljøarbeid. Regjeringen har også arbeidet aktivt for å styrke FNs kapasitet i fredsprosesser, blant annet gjennom støtten til opprettelsen av fredsbyggingskommisjonen og fredsbyggingsfondet. Regjeringen har også støttet opprettelsen av FNs nye nødhjelpsfond. Norge har dessuten vært aktiv i forhold til forhandlingene om administrative reformer i FN, og har lagt vekt på å spille en brobyggerrolle i den vanskelige konflikten mellom nord og sør i disse spørsmålene.

    Regjeringen arbeider for å øke engasjementet for og debatten om FNs rolle i den norske befolkningen i nært samarbeid med de frivillige organisasjonene.

    Norge er en aktiv deltaker i FNs reformprosesser. Regjeringen er en pådriver for å styrke og modernisere FN både med ideer og penger. Norge er den femte største giver til FNs utviklingsarbeid. Statsministerens er medformann i høynivåpanelet for reform av FNs utviklings-, nødhjelps- og miljøarbeid. Regjeringen har også arbeidet aktivt for å styrke FNs kapasitet i fredsprosesser, blant annet gjennom støtten til opprettelsen av fredsbyggingskommisjonen og fredsbyggingsfondet. Regjeringen har også støttet opprettelsen av FNs nye nødhjelpsfond. Norge har dessuten vært aktiv i forhold til forhandlingene om administrative reformer i FN, og har lagt vekt på å spille en brobyggerrolle i den vanskelige konflikten mellom nord og sør i disse spørsmålene.

    Regjeringen arbeider for å øke engasjementet for og debatten om FNs rolle i den norske befolkningen i nært samarbeid med de frivillige organisasjonene.

  • Hva menes med nordområdesatsingen?

    Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Ivaretakelse av norske økonomiske, miljømessige og sikkerhetspolitiske interesser skal prioriteres høyt. Regjeringen vil bidra til kunnskapsoppbygging om de unike utfordringene i nordområdene, styrke folk-til-folk-samarbeidet og stimulere til økt samarbeid på områdene petroleum, fiskeri, handel, miljø og helse.

    Regjeringen ønsker et intensivert samarbeid med Russland og andre land om utfordringene i nordområdene. Regjeringen har lansert et omfattende utviklings- og forskningsinitiativ for nordområdene – Barents 2020. Barents 2020 skal fungere som bindeledd mellom internasjonale kompetansemiljøer, akademiske institusjoner og næringslivs- og industriinteresser i ulike land som er opptatt av nordområdene. Oppfølging av Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet står sentralt, og Regjeringen prioriterer miljø- og ressursundersøkelser knyttet til planen. I tillegg skal sjøredningsberedskapen i nord styrkes, og bevilgningen til Kystvakten økes. Det settes også av midler til oppfølging av Finnmarksloven.

    Den samlede bevilgningen til en helhetlig nordområdepolitikk foreslås økt med 274 millioner kroner.

    Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Ivaretakelse av norske økonomiske, miljømessige og sikkerhetspolitiske interesser skal prioriteres høyt. Regjeringen vil bidra til kunnskapsoppbygging om de unike utfordringene i nordområdene, styrke folk-til-folk-samarbeidet og stimulere til økt samarbeid på områdene petroleum, fiskeri, handel, miljø og helse.

    Regjeringen ønsker et intensivert samarbeid med Russland og andre land om utfordringene i nordområdene. Regjeringen har lansert et omfattende utviklings- og forskningsinitiativ for nordområdene – Barents 2020. Barents 2020 skal fungere som bindeledd mellom internasjonale kompetansemiljøer, akademiske institusjoner og næringslivs- og industriinteresser i ulike land som er opptatt av nordområdene. Oppfølging av Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet står sentralt, og Regjeringen prioriterer miljø- og ressursundersøkelser knyttet til planen. I tillegg skal sjøredningsberedskapen i nord styrkes, og bevilgningen til Kystvakten økes. Det settes også av midler til oppfølging av Finnmarksloven.

    Den samlede bevilgningen til en helhetlig nordområdepolitikk foreslås økt med 274 millioner kroner.

  • Hvilke land mottar utviklingsbistand fra Norge?

    Norges direkte utviklingssamarbeid er konsentrert om 7 hovedsamarbeidsland og 17 andre samarbeidsland. Norge har følgende hovedsamarbeidsland: Malawi, Mosambik, Tanzania, Uganda og Zambia i Afrika, samt Bangladesh og Nepal i Asia. Nepals status som hovedsamarbeidsland vil bli vurdert i lys av den politiske utviklingen i landet. Det åpnes i 2007 for langsiktig støtte også til andre land over regionbevilgningene til Afrika, Asia, Midtøsten og Latin-Amerika. Landenes egne strategier for fattigdomsreduksjon er rammen for utviklingssamarbeidet med Norge. Samarbeidet baserer seg på en bred utviklingspolitisk dialog, der landenes ansvar for egen utvikling, betydningen av godt styresett og behovet for mer effektiv bistand er viktige elementer. I disse landene tar Norge sikte på å være en viktig, langsiktig partner med et relativt bredt engasjement.

    Gruppen av andre samarbeidsland består av Angola, Eritrea, Etiopia, Kenya, Madagaskar, Mali og Sør-Afrika i Afrika, Afghanistan, Indonesia, Kina, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam og Øst-Timor i Asia, samt Guatemala og Nicaragua i Mellom-Amerika og Det palestinske området.

    Fattigdomsreduksjon er sentralt også i samarbeidet med disse landene. Samarbeidet baseres på landenes egne prioriteringer og norsk kompetanse. Stat-til-stat samarbeidet vil ofte være mindre omfattende, og i noen samarbeidsland er det svært begrenset.

    Norges direkte utviklingssamarbeid er konsentrert om 7 hovedsamarbeidsland og 17 andre samarbeidsland. Norge har følgende hovedsamarbeidsland: Malawi, Mosambik, Tanzania, Uganda og Zambia i Afrika, samt Bangladesh og Nepal i Asia. Nepals status som hovedsamarbeidsland vil bli vurdert i lys av den politiske utviklingen i landet. Det åpnes i 2007 for langsiktig støtte også til andre land over regionbevilgningene til Afrika, Asia, Midtøsten og Latin-Amerika. Landenes egne strategier for fattigdomsreduksjon er rammen for utviklingssamarbeidet med Norge. Samarbeidet baserer seg på en bred utviklingspolitisk dialog, der landenes ansvar for egen utvikling, betydningen av godt styresett og behovet for mer effektiv bistand er viktige elementer. I disse landene tar Norge sikte på å være en viktig, langsiktig partner med et relativt bredt engasjement.

    Gruppen av andre samarbeidsland består av Angola, Eritrea, Etiopia, Kenya, Madagaskar, Mali og Sør-Afrika i Afrika, Afghanistan, Indonesia, Kina, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam og Øst-Timor i Asia, samt Guatemala og Nicaragua i Mellom-Amerika og Det palestinske området.

    Fattigdomsreduksjon er sentralt også i samarbeidet med disse landene. Samarbeidet baseres på landenes egne prioriteringer og norsk kompetanse. Stat-til-stat samarbeidet vil ofte være mindre omfattende, og i noen samarbeidsland er det svært begrenset.

  • Hvilke områder er økningen i bistandsbudsjettet fordelt på?

    Regjeringen foreslår spesielt å øke innsatsen på fem områder:

    • Kvinner og likestilling
    • Miljø og bærekraftig utvikling
    • Fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand
    • Godt styresett og kamp mot korrupsjon
    • Olje og energi.

    Regjeringen vil sette av 390 millioner kroner i økte midler til målrettede tiltak for å styrke kvinners stilling i utviklingland. Regjeringen vil gjennomføre handlingsplanen for miljørettet utviklingssamarbeid og setter av 355 millioner kroner i økte midler til dette. Til området olje og energi foreslår Regjeringen å øke bevilgningen med 270 millioner kroner, blant annet til å trappe opp det faglige samarbeidet med utviklingsland om bedre forvaltning av petroleumsressursene. Regjeringen vil at Norge med bakgrunn i erfaringene med utviklingen av velferdsstaten skal øke innsatsen for bedre styresett i utviklingsland, inkludert kamp mot korrupsjon, og setter av 310 millioner kroner i økte midler til dette arbeidet. Til arbeidet med fred og menneskerettigheter, og til forebygging av og nødhjelp i forbindelse med humanitære katastrofer, foreslår Regjeringen å sette av 840 millioner kroner ekstra i 2007.

    Regjeringen foreslår spesielt å øke innsatsen på fem områder:

    • Kvinner og likestilling
    • Miljø og bærekraftig utvikling
    • Fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand
    • Godt styresett og kamp mot korrupsjon
    • Olje og energi.

    Regjeringen vil sette av 390 millioner kroner i økte midler til målrettede tiltak for å styrke kvinners stilling i utviklingland. Regjeringen vil gjennomføre handlingsplanen for miljørettet utviklingssamarbeid og setter av 355 millioner kroner i økte midler til dette. Til området olje og energi foreslår Regjeringen å øke bevilgningen med 270 millioner kroner, blant annet til å trappe opp det faglige samarbeidet med utviklingsland om bedre forvaltning av petroleumsressursene. Regjeringen vil at Norge med bakgrunn i erfaringene med utviklingen av velferdsstaten skal øke innsatsen for bedre styresett i utviklingsland, inkludert kamp mot korrupsjon, og setter av 310 millioner kroner i økte midler til dette arbeidet. Til arbeidet med fred og menneskerettigheter, og til forebygging av og nødhjelp i forbindelse med humanitære katastrofer, foreslår Regjeringen å sette av 840 millioner kroner ekstra i 2007.

  • Hvilken betydning har FNs tusenårsmål for norsk utviklingssamarbeid?

    Norge har sluttet seg til de åtte tusenårsmålene som ble vedtatt i forbindelse med FNs tusenårserklæring i 2000. Menneskers rett til et liv uten fattigdom er grunnlaget for FNs tusenårsmål, og Regjeringen legger vekt på at Norge skal være en sterk pådriver for å sikre at målene nås. Regjeringen vil ta et spesielt ansvar i oppfølgingen av FNs tusenårsmål nr. 4 om å redusere barnedødeligheten, og vil bevilge 300 millioner kroner til dette arbeidet i 2007. I tillegg videreføres støtten på 500 millioner kroner til det globale vaksinefondet (GAVI). Regjeringen vil samtidig arbeide internasjonalt for å sikre kvinners reproduktive helse, og for å avkriminalisere abort.

    Norge har sluttet seg til de åtte tusenårsmålene som ble vedtatt i forbindelse med FNs tusenårserklæring i 2000. Menneskers rett til et liv uten fattigdom er grunnlaget for FNs tusenårsmål, og Regjeringen legger vekt på at Norge skal være en sterk pådriver for å sikre at målene nås. Regjeringen vil ta et spesielt ansvar i oppfølgingen av FNs tusenårsmål nr. 4 om å redusere barnedødeligheten, og vil bevilge 300 millioner kroner til dette arbeidet i 2007. I tillegg videreføres støtten på 500 millioner kroner til det globale vaksinefondet (GAVI). Regjeringen vil samtidig arbeide internasjonalt for å sikre kvinners reproduktive helse, og for å avkriminalisere abort.

  • Hvilken rolle spiller frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet?

    Målt i omfang av midler er frivillige organisasjoner og sivile samfunnsaktører (herunder  forskningsinstitusjoner) den viktigste kanalen for norsk bilateral bistand. I 2005 ble 3,9 milliarder kroner, eller 33 prosent, av den samlede bilaterale bistanden (inkludert nødhjelp) kanalisert gjennom disse aktørene, hvorav 3 milliarder kroner, eller 25 prosent av den samlede bilaterale bistanden, til norske frivillige organisasjoner.

    Tiltak innenfor Regjeringens satsingsområder vil bli særlig prioritert i 2007, herunder spesielt bærekraftig forvaltning av miljø og naturressurser, samt likestilling. Regjeringen vil også styrke de frivillige organisasjonenes opplysningsarbeid.

    Utvalget som har vurdert frivillige organisasjoner som kanal i utviklingssamarbeidet leverte sin rapport i juni 2006. Regjeringen vil følge opp utvalgets anbefaling om større sør-orientering av norsk bistand. Norge vil bidra til økt samarbeid mellom norske organisasjoner og partnere, og vil vurdere direkte overføringer til organisasjoner i sør.

    Målt i omfang av midler er frivillige organisasjoner og sivile samfunnsaktører (herunder  forskningsinstitusjoner) den viktigste kanalen for norsk bilateral bistand. I 2005 ble 3,9 milliarder kroner, eller 33 prosent, av den samlede bilaterale bistanden (inkludert nødhjelp) kanalisert gjennom disse aktørene, hvorav 3 milliarder kroner, eller 25 prosent av den samlede bilaterale bistanden, til norske frivillige organisasjoner.

    Tiltak innenfor Regjeringens satsingsområder vil bli særlig prioritert i 2007, herunder spesielt bærekraftig forvaltning av miljø og naturressurser, samt likestilling. Regjeringen vil også styrke de frivillige organisasjonenes opplysningsarbeid.

    Utvalget som har vurdert frivillige organisasjoner som kanal i utviklingssamarbeidet leverte sin rapport i juni 2006. Regjeringen vil følge opp utvalgets anbefaling om større sør-orientering av norsk bistand. Norge vil bidra til økt samarbeid mellom norske organisasjoner og partnere, og vil vurdere direkte overføringer til organisasjoner i sør.

  • Hvor stort er bistandsbudsjettet for 2007?

    Regjeringen foreslår å øke bistandsbudsjettet med 2,23 milliarder kroner til 20,75 milliarder kroner i 2007. Bistanden utgjør da 0,97 prosent av anslaget for Norges bruttonasjonalinntekt (BNI) for 2007, en opptrapping fra 0,96 prosent i 2006.

    Soria Moria-erklæringen sier at bevilgningen til utviklingssamarbeidet skal opp til 1 prosent av BNI og deretter trappes ytterligere opp i inneværende stortingsperiode.

    Regjeringen foreslår å øke bistandsbudsjettet med 2,23 milliarder kroner til 20,75 milliarder kroner i 2007. Bistanden utgjør da 0,97 prosent av anslaget for Norges bruttonasjonalinntekt (BNI) for 2007, en opptrapping fra 0,96 prosent i 2006.

    Soria Moria-erklæringen sier at bevilgningen til utviklingssamarbeidet skal opp til 1 prosent av BNI og deretter trappes ytterligere opp i inneværende stortingsperiode.

  • Hvordan jobber UD med helse og utenrikspolitikk?

    Regjeringen har tatt et initiativ sammen med Frankrike for å se på forbindelseslinjene mellom helse og utenrikspolitikk og hvordan helsespørsmål må bli en del av utenrikspolitikken. Av de mange problemstillinger som kan være aktuelle, er betydningen av samarbeid om helse for langsiktig utvikling, økonomisk vekst og sikkerhet, helsespørsmåls rolle i konflikthåndtering, post-konflikt-situasjoner og fredsbygging, vilkårene for styrket samarbeid om truslene fra smittsomme sykdommer, finansieringsordninger for helsetiltak i utviklingsland, migrasjon og helsepersonell, internasjonal handel og helse. For eksempel vil arbeidet med å begrense eller forhindre potensielle epidemier og avgrense epidemier som allerede er brutt ut, fordre en helt ny tenkning omkring sammenhengen mellom helsepolitikk og utenrikspolitikk.

    Regjeringen har tatt et initiativ sammen med Frankrike for å se på forbindelseslinjene mellom helse og utenrikspolitikk og hvordan helsespørsmål må bli en del av utenrikspolitikken. Av de mange problemstillinger som kan være aktuelle, er betydningen av samarbeid om helse for langsiktig utvikling, økonomisk vekst og sikkerhet, helsespørsmåls rolle i konflikthåndtering, post-konflikt-situasjoner og fredsbygging, vilkårene for styrket samarbeid om truslene fra smittsomme sykdommer, finansieringsordninger for helsetiltak i utviklingsland, migrasjon og helsepersonell, internasjonal handel og helse. For eksempel vil arbeidet med å begrense eller forhindre potensielle epidemier og avgrense epidemier som allerede er brutt ut, fordre en helt ny tenkning omkring sammenhengen mellom helsepolitikk og utenrikspolitikk.

  • Hvorfor arbeider UD med kultur og utvikling?

    På samme måte som vi mener satsing på kultur er viktig nasjonalt, spiller kultur en viktig rolle for å sikre et levende sivilt samfunn og en fungerende offentlighet i våre samarbeidsland. Gjennom satsingen på kultursamarbeid skaper vi brede og varige kontaktflater mellom fagmiljøer i Norge og i andre land. Kultursamarbeidet skaper møteplasser og bygger nettverk som er av betydning for å nå viktige målgrupper for norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Presentasjon av norsk kunst og kultur er også med på å styrke bildet av Norge som en levende kulturnasjon internasjonalt.

    På samme måte som vi mener satsing på kultur er viktig nasjonalt, spiller kultur en viktig rolle for å sikre et levende sivilt samfunn og en fungerende offentlighet i våre samarbeidsland. Gjennom satsingen på kultursamarbeid skaper vi brede og varige kontaktflater mellom fagmiljøer i Norge og i andre land. Kultursamarbeidet skaper møteplasser og bygger nettverk som er av betydning for å nå viktige målgrupper for norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Presentasjon av norsk kunst og kultur er også med på å styrke bildet av Norge som en levende kulturnasjon internasjonalt.

  • Hvorfor engasjerer Norge seg i fredsarbeid rundt i verden?

    Norges engasjement for fred og forsoning internasjonalt bunner i en grunnleggende respekt for menneskets verd og en erkjennelse av at konflikter langt borte angår også oss i Norge. Ved å bidra til fred i andre deler av verden, sikrer vi også bedre vår trygghet her i Norge. Vårt engasjement i fredsprosesser gir oss innpass i fora der beslutninger fattes, og kan være med på å skape oppmerksomhet om andre saker som er viktige for Norge.

    Norges engasjement for fred og forsoning internasjonalt bunner i en grunnleggende respekt for menneskets verd og en erkjennelse av at konflikter langt borte angår også oss i Norge. Ved å bidra til fred i andre deler av verden, sikrer vi også bedre vår trygghet her i Norge. Vårt engasjement i fredsprosesser gir oss innpass i fora der beslutninger fattes, og kan være med på å skape oppmerksomhet om andre saker som er viktige for Norge.