Justis, sikkerhet og forsvar

  • Blir det ytterligere statusheving for vernepliktige?

    Regjeringen legger opp til en styrkning i årets budsjett. 12 måneders mannskaper vil da få 2 100 kroner mer i 2007. Det vil si at man får 23 000 kroner etter endt førstegangstjeneste. Videre skal dimisjonsgodtgjørelsen opp i 25 000 kroner innen utløpet av 2008. Forsvaret arbeider systematisk med å gjøre tjenesten mer meningsfull, både innholdsmessig og med hensyn til status. Spesielt sesjon vil den nærmeste tiden bli gjenstand for forbedringer, slik at vi i enda større grad kan få rett person på rett plass.

    Det er også et mål at vernepliktige kan ta inntil 20 studiepoeng under førstegangstjenesten.

    Regjeringen legger opp til en styrkning i årets budsjett. 12 måneders mannskaper vil da få 2 100 kroner mer i 2007. Det vil si at man får 23 000 kroner etter endt førstegangstjeneste. Videre skal dimisjonsgodtgjørelsen opp i 25 000 kroner innen utløpet av 2008. Forsvaret arbeider systematisk med å gjøre tjenesten mer meningsfull, både innholdsmessig og med hensyn til status. Spesielt sesjon vil den nærmeste tiden bli gjenstand for forbedringer, slik at vi i enda større grad kan få rett person på rett plass.

    Det er også et mål at vernepliktige kan ta inntil 20 studiepoeng under førstegangstjenesten.

  • Er det økning i narkotikakriminaliteten?

    Antall anmeldelser for narkotikakriminalitet har vært relativt stabilt de tre siste årene. I 2005 ble det anmeldt 37 600 narkotikalovbrudd, mot 37 300 i 2004. Det er en liten nedgang i antall narkotikabeslag, mens den beslaglagte stoffmengden er halvert sammenliknet med 2004.

    Antall anmeldelser for narkotikakriminalitet har vært relativt stabilt de tre siste årene. I 2005 ble det anmeldt 37 600 narkotikalovbrudd, mot 37 300 i 2004. Det er en liten nedgang i antall narkotikabeslag, mens den beslaglagte stoffmengden er halvert sammenliknet med 2004.

  • Er det økning i vinningskriminaliteten?

    Det ble anmeldt rundt 192 000 vinningslovbrudd i 2005. Sammenliknet med 2001, da det ble anmeldt 207 000 vinningslovbrudd, har nedgangen vært på 7,1 prosent. Holdt opp mot de 206 000 vinningslovbruddene som ble anmeldt i 2004, er nedgangen på 6,7 prosent. Nedgangen gjelder særlig brukstyveri av motorkjøretøy og grovt tyveri, men også antall anmeldte simple tyverier og naskeritilfeller har gått ned.

    Svært mange vinningsforbrytelser forblir uoppklart og en utvidelse av adgangen til å registrere og analysere DNA vurderes som et viktig virkemiddel for å bedre situasjonen. Flere politidistrikter har iverksatt særlige tiltak rettet mot de kriminelle gjengangerne som har gitt gode resultater. Erfaringsutveksling er et sentralt element i forhold til å finne fram til effektive tiltak som er med på å avbryte gjengangernes kriminelle livsførsel.

    Det ble anmeldt rundt 192 000 vinningslovbrudd i 2005. Sammenliknet med 2001, da det ble anmeldt 207 000 vinningslovbrudd, har nedgangen vært på 7,1 prosent. Holdt opp mot de 206 000 vinningslovbruddene som ble anmeldt i 2004, er nedgangen på 6,7 prosent. Nedgangen gjelder særlig brukstyveri av motorkjøretøy og grovt tyveri, men også antall anmeldte simple tyverier og naskeritilfeller har gått ned.

    Svært mange vinningsforbrytelser forblir uoppklart og en utvidelse av adgangen til å registrere og analysere DNA vurderes som et viktig virkemiddel for å bedre situasjonen. Flere politidistrikter har iverksatt særlige tiltak rettet mot de kriminelle gjengangerne som har gitt gode resultater. Erfaringsutveksling er et sentralt element i forhold til å finne fram til effektive tiltak som er med på å avbryte gjengangernes kriminelle livsførsel.

  • Er det økning i voldskriminaliteten?

    Vold er angrep på den enkeltes helse, selvfølelse og livskvalitet. I vid forstand representerer voldskriminaliteten et angrep på velferden. I 2005 ble det anmeldt 25 000 tilfeller av vold. Totalnivået for voldsanmeldelser har vært stabilt de siste fem årene. De siste årene har voldsanmeldelsene økt noe mens antall anmeldte trusler har blitt færre.

    Vold er angrep på den enkeltes helse, selvfølelse og livskvalitet. I vid forstand representerer voldskriminaliteten et angrep på velferden. I 2005 ble det anmeldt 25 000 tilfeller av vold. Totalnivået for voldsanmeldelser har vært stabilt de siste fem årene. De siste årene har voldsanmeldelsene økt noe mens antall anmeldte trusler har blitt færre.

  • Er forsvarsstrukturen for stor i forhold til størrelsen på forsvarsbudsjettet? Hva gjør Regjeringen med dette?

    Forsvaret må tilpasses skiftende forutsetninger og utfordringer. Det er derfor naturlig å påregne betydelige omstillingstiltak også i kommende periode, 2009 – 2012.I løpet av 2007 vil grunnlagsarbeidet for neste langtidsplan, som er planlagt fremmet for Stortinget våren 2008, igangsettes,og i dette arbeidet vil videre omstilling og modernisering utredes.Som et første ledd i langtidsplanprosessen har forsvarssjefen startet opp Forsvarsstudie 07, derforsvarsjefen vil fremme sin militærfaglige anbefaling om Forsvarets videre utvikling.

    Parallelt med forsvarssjefens arbeid vil det rådgivende forsvarspolitiske utvalg bidra til å legge grunnlaget for den neste langtidsplanen, i tråd med Soria Moria-erklæringen.Utvalget skal legge særlig vekt på å vurdere Forsvarets finansielle utfordringer på midlere og lengre sikt, de grunnleggende dilemmaser Forsvarets kostnadsuvikling reiser for forsvarsplanleggingen på mellomlang og lang sikt, og fremlegge anbefalinger knyttet til hvordan dette kan håndteres. Det er vesentlig at sentrale valg og vurderinger knyttet til Forsvarets videre utvikling også gis en bredere behandling, som utfyller og supplerer de militærfaglige vurderinger, og som kan bidra til å sikre en bredest mulig forankring av ytterligere nødvendig modernisering.

    Forsvaret må tilpasses skiftende forutsetninger og utfordringer. Det er derfor naturlig å påregne betydelige omstillingstiltak også i kommende periode, 2009 – 2012.I løpet av 2007 vil grunnlagsarbeidet for neste langtidsplan, som er planlagt fremmet for Stortinget våren 2008, igangsettes,og i dette arbeidet vil videre omstilling og modernisering utredes.Som et første ledd i langtidsplanprosessen har forsvarssjefen startet opp Forsvarsstudie 07, derforsvarsjefen vil fremme sin militærfaglige anbefaling om Forsvarets videre utvikling.

    Parallelt med forsvarssjefens arbeid vil det rådgivende forsvarspolitiske utvalg bidra til å legge grunnlaget for den neste langtidsplanen, i tråd med Soria Moria-erklæringen.Utvalget skal legge særlig vekt på å vurdere Forsvarets finansielle utfordringer på midlere og lengre sikt, de grunnleggende dilemmaser Forsvarets kostnadsuvikling reiser for forsvarsplanleggingen på mellomlang og lang sikt, og fremlegge anbefalinger knyttet til hvordan dette kan håndteres. Det er vesentlig at sentrale valg og vurderinger knyttet til Forsvarets videre utvikling også gis en bredere behandling, som utfyller og supplerer de militærfaglige vurderinger, og som kan bidra til å sikre en bredest mulig forankring av ytterligere nødvendig modernisering.

  • Et forsvarsbudsjett på 31 milliarder kroner. Hva betyr dette for Forsvaret og hvordan fordeles midlene?

    Et budsjettforslag med en samlet utgiftsramme på 30 989 millioner kroner betyr at Regjeringen viderefører en betydelig satsning på Forsvaret. Regjeringen legger til rette for ytterligere økt aktivitet i nordområdene og for å videreføre den nødvendige moderniseringen av Forsvaret. Kostnadene i forbindelse med nye internasjonale bidrag, herunder Libanon og eventuelt Sudan, er ikke inkludert i budsjettet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når de presise rammene og kostnadene for 2007 er endelig avklart. Regjeringen er også beredt til å kunne vurdere bruk av ytterligere tilgjengelige norske militære kapasiteter i internasjonale operasjoner, dersom den internasjonale situasjonen skulle tilsi det.

    Forslaget til driftsbudsjett er på totalt 21 652 millioner kroner og gir en reel styrkning av Forsvarets operative aktiviteter med over 500 millioner kroner. Materiellinvesteringsbudsjett foreslås reelt styrket med 30 millioner kroner og er på 7 827 millioner kroner. Dette budsjettnivået gir rom for videre modernisering av Forsvaret. Budsjettet for investeringer i nasjonalfinansierte og fellesfinansierte bygg og anlegg er på 1 510 millioner kroner. Reduksjonen i investeringene i nasjonalfinansierte bygg og anlegg er på 255 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2006. Dette anses som forsvarlig da det i forbindelse med neste langtidsplan vil bli utredet endringer i basestrukturen. som vil kunne påvirke innrettingen på bygge- og anleggsinvesteringene.

    Et budsjettforslag med en samlet utgiftsramme på 30 989 millioner kroner betyr at Regjeringen viderefører en betydelig satsning på Forsvaret. Regjeringen legger til rette for ytterligere økt aktivitet i nordområdene og for å videreføre den nødvendige moderniseringen av Forsvaret. Kostnadene i forbindelse med nye internasjonale bidrag, herunder Libanon og eventuelt Sudan, er ikke inkludert i budsjettet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når de presise rammene og kostnadene for 2007 er endelig avklart. Regjeringen er også beredt til å kunne vurdere bruk av ytterligere tilgjengelige norske militære kapasiteter i internasjonale operasjoner, dersom den internasjonale situasjonen skulle tilsi det.

    Forslaget til driftsbudsjett er på totalt 21 652 millioner kroner og gir en reel styrkning av Forsvarets operative aktiviteter med over 500 millioner kroner. Materiellinvesteringsbudsjett foreslås reelt styrket med 30 millioner kroner og er på 7 827 millioner kroner. Dette budsjettnivået gir rom for videre modernisering av Forsvaret. Budsjettet for investeringer i nasjonalfinansierte og fellesfinansierte bygg og anlegg er på 1 510 millioner kroner. Reduksjonen i investeringene i nasjonalfinansierte bygg og anlegg er på 255 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2006. Dette anses som forsvarlig da det i forbindelse med neste langtidsplan vil bli utredet endringer i basestrukturen. som vil kunne påvirke innrettingen på bygge- og anleggsinvesteringene.

  • Foreligger det verneplaner for festningsverkene?
    FD har gjennom flere år bevilget midler til utarbeidelse av en landsverne­plan for Forsvaret (ferdigstilt i 2000), samt separate verneplaner for de 14 nasjonale festningsverkene omtalt i St.meld. nr. 54 (1992-93). Arbeidet med de separate verneplanene ble fullført i 2006, og representerer et nybrotts­arbeid innen kulturminnefeltet med omfattende dokumentasjon av eiendomsforhold, historikk, miljøforhold, tilstand mv. Planene danner grunnlaget for videre forvaltning og utvikling av festningsverkene, samt Riksantikvarens fredningsbehandling.
    FD har gjennom flere år bevilget midler til utarbeidelse av en landsverne­plan for Forsvaret (ferdigstilt i 2000), samt separate verneplaner for de 14 nasjonale festningsverkene omtalt i St.meld. nr. 54 (1992-93). Arbeidet med de separate verneplanene ble fullført i 2006, og representerer et nybrotts­arbeid innen kulturminnefeltet med omfattende dokumentasjon av eiendomsforhold, historikk, miljøforhold, tilstand mv. Planene danner grunnlaget for videre forvaltning og utvikling av festningsverkene, samt Riksantikvarens fredningsbehandling.
  • Hærbudsjettet prioriteres høyest og økes med over 300 millioner kroner (8,3 prosent) - hvorfor og hva oppnås?

    Hæren gis prioritet i 2007, og Hærens budsjett gis en reell økning på over 300 millioner kroner. Økningen knytter seg til oppbygging av Hæren, med hovedfokus på å styrke operativ aktivitet i nord. Dette gjøres primært for å styrke evnen til norsk deltagelse i flernasjonale freds- og stabiliseringsoperasjoner i FN- og NATO-regi. For å nå dette er det nødvendig å øke struktur og aktivitet i Hæren, og særlig styrke personellutholdenheten.

    Budsjettforslaget for 2007 tar sikte på at Hæren kan opprettholde kapasiteten som er bygget opp i 2006, samt ha tilstrekkelig personell til å kunne støtte to internasjonale operasjoner på omkring kompanistørrelse hver, samtidig og over lengre tid. Hæren skal – når den vedtatte struktur er implementert i 2008 – kunne vedlikeholde et bataljonsstørrelses engasjement i internasjonale operasjoner over en periode på 3–5 år.

    For å få en mer operativ hær har det vært nødvendig å redusere antall offiserer i staber og på høyere gradstrinn. De nye stillingene som opprettes vil i det alt overveiende være operative stillinger, hovedsakelig avdelingsbefal og vervede.

    Aktiviteten knyttet til grensevakt og vakthold av kongehus opprettholdes på samme nivå som i 2006. Hærens jegerkommando (HJK) fortsetter videreutviklingen i 2007 iht. ambisjonene for Forsvarets spesialstyrker, blant annet for å sikre mer robuste fagmiljø og bedre interoperabilitet og evne til understøttelse og vedlikehold av operativ innsats over tid.

    Hæren gis prioritet i 2007, og Hærens budsjett gis en reell økning på over 300 millioner kroner. Økningen knytter seg til oppbygging av Hæren, med hovedfokus på å styrke operativ aktivitet i nord. Dette gjøres primært for å styrke evnen til norsk deltagelse i flernasjonale freds- og stabiliseringsoperasjoner i FN- og NATO-regi. For å nå dette er det nødvendig å øke struktur og aktivitet i Hæren, og særlig styrke personellutholdenheten.

    Budsjettforslaget for 2007 tar sikte på at Hæren kan opprettholde kapasiteten som er bygget opp i 2006, samt ha tilstrekkelig personell til å kunne støtte to internasjonale operasjoner på omkring kompanistørrelse hver, samtidig og over lengre tid. Hæren skal – når den vedtatte struktur er implementert i 2008 – kunne vedlikeholde et bataljonsstørrelses engasjement i internasjonale operasjoner over en periode på 3–5 år.

    For å få en mer operativ hær har det vært nødvendig å redusere antall offiserer i staber og på høyere gradstrinn. De nye stillingene som opprettes vil i det alt overveiende være operative stillinger, hovedsakelig avdelingsbefal og vervede.

    Aktiviteten knyttet til grensevakt og vakthold av kongehus opprettholdes på samme nivå som i 2006. Hærens jegerkommando (HJK) fortsetter videreutviklingen i 2007 iht. ambisjonene for Forsvarets spesialstyrker, blant annet for å sikre mer robuste fagmiljø og bedre interoperabilitet og evne til understøttelse og vedlikehold av operativ innsats over tid.

  • Har Forsvaret kontroll på de store ressursene det forvalter?

    Forsvaret har iverksatt en rekke tiltak for å forbedre økonomistyringen og sikre forsvarlig forvaltning etter at regnskapet for 2004 ble avsluttet med et betydelig merforbruk. Tiltakene har i hovedsak vært rettet inn mot å sikre korrekte og sporbare posteringer i regnskapet, samt å sikre økt kontroll med bruken av bevilgede midler.

    Det er oppnådd forbedringer når det gjelder virksomhets- og økonomistyring generelt gjennom at kompetansenivået er økt, internkontrollen er forbedret, det er etablert bedre rutiner knyttet til regnskap og lønn, fakturaene flyter hurtigere gjennom systemet, materiellkontrollen er forbedret og kontrollen med Forsvarets bruk av konsulenter er bedret.

    Bedre økonomistyring gjorde at virksomheten i Forsvarets militære organisasjon i 2005 ble gjennomført fullt og helt innenfor tildelte budsjettrammer. Forsvarssektoren har dermed oppnådd en forbedring av sin økonomistyring på områder hvor det tidligere har vært svikt. Regjeringen vil ha fokus og fortsatt styrke økonomistyringen i den videre omstillingen av Forsvaret.

    Forsvaret har iverksatt en rekke tiltak for å forbedre økonomistyringen og sikre forsvarlig forvaltning etter at regnskapet for 2004 ble avsluttet med et betydelig merforbruk. Tiltakene har i hovedsak vært rettet inn mot å sikre korrekte og sporbare posteringer i regnskapet, samt å sikre økt kontroll med bruken av bevilgede midler.

    Det er oppnådd forbedringer når det gjelder virksomhets- og økonomistyring generelt gjennom at kompetansenivået er økt, internkontrollen er forbedret, det er etablert bedre rutiner knyttet til regnskap og lønn, fakturaene flyter hurtigere gjennom systemet, materiellkontrollen er forbedret og kontrollen med Forsvarets bruk av konsulenter er bedret.

    Bedre økonomistyring gjorde at virksomheten i Forsvarets militære organisasjon i 2005 ble gjennomført fullt og helt innenfor tildelte budsjettrammer. Forsvarssektoren har dermed oppnådd en forbedring av sin økonomistyring på områder hvor det tidligere har vært svikt. Regjeringen vil ha fokus og fortsatt styrke økonomistyringen i den videre omstillingen av Forsvaret.

  • Har Forsvaret lagt til rette for at veteranene kan få den oppfølgingen de har behov for?
    Våre kvinner og menn som deltar i internasjonale operasjoner skal få god oppfølging før, under og etter tjeneste. Veteranadministrasjonen (VA) er etablert som et kontaktpunkt i Forsvaret for veteraner. VA skal bistå veteraner både når det gjelder medisinske, trygdemessige og juridiske spørsmål og formidle kontakt til relevante militære og sivile fagorgan.

     

    Helsepersonell tilknyttet de regionale stressmestringsteamene i Forsvaret skal gi psykiatrisk og psykologisk oppfølging til veteraner. Dette tilbudet vil gi veteranene en mulighet til å få oppfølging i den regionen de er bosatt i.

    Det er også etablert et samarbeid mellom Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet for å samordne oppfølgingstiltak for veteraner.

    Våre kvinner og menn som deltar i internasjonale operasjoner skal få god oppfølging før, under og etter tjeneste. Veteranadministrasjonen (VA) er etablert som et kontaktpunkt i Forsvaret for veteraner. VA skal bistå veteraner både når det gjelder medisinske, trygdemessige og juridiske spørsmål og formidle kontakt til relevante militære og sivile fagorgan.

     

    Helsepersonell tilknyttet de regionale stressmestringsteamene i Forsvaret skal gi psykiatrisk og psykologisk oppfølging til veteraner. Dette tilbudet vil gi veteranene en mulighet til å få oppfølging i den regionen de er bosatt i.

    Det er også etablert et samarbeid mellom Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet for å samordne oppfølgingstiltak for veteraner.

  • Hva er grunnen til at det tar så lang tid å rydde opp på Hjerkinn skytefelt?

    Hjerkinn skytefelt skal benyttes av Forsvaret til og med 2008, inntil Regionfelt Østlandet kan tas i bruk av Hæren for de aktivitetene som de i dag gjennomfører på Hjerkinn. Feltet, som er 165 km2 stort, må ryddes for mulige eksplosiver. På grunn av høyfjellsklimaet vil eksplosivryddingen kun foregå i noen få måneder om sommeren, og teleforhold gjør at eksplosivrester i bakken kan komme til overflaten etter flere år.

    Veier, tekniske installasjoner og andre naturinngrep skal fjernes og områdene tilbakeføres til naturlig tilstand. Mesteparten av arbeidet ferdigstilles i løpet av 2012, men eksplosivryddingen vil på grunn av naturgitte forhold ta flere år.

    Hjerkinn skytefelt skal benyttes av Forsvaret til og med 2008, inntil Regionfelt Østlandet kan tas i bruk av Hæren for de aktivitetene som de i dag gjennomfører på Hjerkinn. Feltet, som er 165 km2 stort, må ryddes for mulige eksplosiver. På grunn av høyfjellsklimaet vil eksplosivryddingen kun foregå i noen få måneder om sommeren, og teleforhold gjør at eksplosivrester i bakken kan komme til overflaten etter flere år.

    Veier, tekniske installasjoner og andre naturinngrep skal fjernes og områdene tilbakeføres til naturlig tilstand. Mesteparten av arbeidet ferdigstilles i løpet av 2012, men eksplosivryddingen vil på grunn av naturgitte forhold ta flere år.

  • Hva foreslår Regjeringen i budsjettet for å redusere soningskøen?

    Regjeringen foreslår å bevilge om lag 105 millioner kroner til opprettelse av 68 nye fengselsplasser i 2007, helårsdrift av 248 fengselsplasser som er/vil bli åpnet i 2006 og helårseffekt av styrkingen av friomsorgskontorene fra revidert nasjonalbudsjett 2006. Videre er det foreslått bevilget 36,7 millioner kroner som følge av økt klasseopptak i 2006 og 2007 ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) for å sikre tilgang på fagutdannet personell. I 2007 har Regjeringen foreslått å bevilge 134,5 millioner kroner til å fortsette byggingen av Halden fengsel som skal ha en kapasitet på 251 plasser når fengselet etter planen skal stå klart til bruk i løpet av 2009.

    Regjeringen foreslår å øke bevilgningene på budsjettene for Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og Kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet med 27,8 millioner kroner i 2007, særlig for å styrke utdanningstilbudet for de innsatte, men også for å ivareta helse- og kulturtilbudet ved opprettelse av alle de nye fengselsplassene.

    Regjeringen foreslår å bevilge om lag 105 millioner kroner til opprettelse av 68 nye fengselsplasser i 2007, helårsdrift av 248 fengselsplasser som er/vil bli åpnet i 2006 og helårseffekt av styrkingen av friomsorgskontorene fra revidert nasjonalbudsjett 2006. Videre er det foreslått bevilget 36,7 millioner kroner som følge av økt klasseopptak i 2006 og 2007 ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) for å sikre tilgang på fagutdannet personell. I 2007 har Regjeringen foreslått å bevilge 134,5 millioner kroner til å fortsette byggingen av Halden fengsel som skal ha en kapasitet på 251 plasser når fengselet etter planen skal stå klart til bruk i løpet av 2009.

    Regjeringen foreslår å øke bevilgningene på budsjettene for Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og Kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet med 27,8 millioner kroner i 2007, særlig for å styrke utdanningstilbudet for de innsatte, men også for å ivareta helse- og kulturtilbudet ved opprettelse av alle de nye fengselsplassene.

  • Hva gjør Forsvaret med hensyn til energiøkonomiserende (ENØK) tiltak?

    Det eri varierende grad gjennomført energiøkonomiserende tiltak i ForsvaretsEBA-portefølje frem til nå. Forsvaret vil nå ta en samlet og konkret tilnærming til dette. Når det i tilleggerforventninger om økte energikostnader i årene som kommer, har det vært viktig for Forsvaret å iverksette både drifts- og investeringsmessige tiltak som vil redusere fremtidige energikostnader og samtidig øke EBA-verdien for eier.Prioriterte områder er fremkommet gjennom en initiell kartlegging gjennomført av Forsvarsbygg,. Det ble blant annet avdekket av en utskifting/oppgradering av de energitekniske anleggene vil optimalisere energiforbruket og redusere driftskostnadene betydelig. Spareeffekten blir ytterligere forbedret dersom prisen på energi fortsetter å stige.

    Et eksempel på Forsvarets ENØK-tiltak er satsningen på bio-brensel på Rena leir.

    Det eri varierende grad gjennomført energiøkonomiserende tiltak i ForsvaretsEBA-portefølje frem til nå. Forsvaret vil nå ta en samlet og konkret tilnærming til dette. Når det i tilleggerforventninger om økte energikostnader i årene som kommer, har det vært viktig for Forsvaret å iverksette både drifts- og investeringsmessige tiltak som vil redusere fremtidige energikostnader og samtidig øke EBA-verdien for eier.Prioriterte områder er fremkommet gjennom en initiell kartlegging gjennomført av Forsvarsbygg,. Det ble blant annet avdekket av en utskifting/oppgradering av de energitekniske anleggene vil optimalisere energiforbruket og redusere driftskostnadene betydelig. Spareeffekten blir ytterligere forbedret dersom prisen på energi fortsetter å stige.

    Et eksempel på Forsvarets ENØK-tiltak er satsningen på bio-brensel på Rena leir.

  • Hva har Regjeringen gjort for å redusere soningskøen?

    Regjeringen la frem planen Rask reaksjon - tiltak mot soningskø og for bedre innhold i soningen i mai 2006. Planen inneholder forslag til tiltak for avvikling av soningskøen innen 2009, blant annet kapasitetsutvidelser, utvidet bruk av fremskutt prøveløslatelse og dublering som kun vil bli benyttet i køavviklingsperioden, og utvidet bruk av alternative reaksjonsformer (soning i behandlingsinstitusjon, promilleprogram og narkotikaprogram med domstolskontroll mv.). Planen inneholder også forslag som krever lovendringer, herunder forslag om å gjøre det straffbart å ikke møte til soning, utvidelse av ordningen med promilleprogram til også å omfatte personer som kjører i påvirket tilstand av andre rusmidler enn alkohol, og overføring til straffegjennomføring utenfor fengsel når halvdelen av straffen er gjennomført. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til lovendringer tidlig i 2007.

    Det er allerede vedtatt å opprette 248 nye soningsplasser:

    • Bruvoll leir fengsel i Nord-Odal (ny) - 60 plasser
    • Vestlandsheimen Bjørgvin fengsel utenfor Bergen (ny) - 90 plasser
    • Ravneberget fengsel i Sarpsborg (ny) - 16 plasser - åpnet
    • Bergen overgangsbolig (ny) - 16 plasser
    • Drammen fengsel (utvidelse) - 14 plasser - åpnet 02.01.2006
    • Oslo fengsel (utvidelse) - 17 plasser - åpnet 23.01.2006
    • Ilseng fengsel (utvidelse) - 6 plasser
    • Bredtveit fengsel (utvidelse) - 5 plasser
    • Åna fengsel (utvidelse) - 24 plasser - 16 plasser åpnet, resten i 2. halvår

    I tillegg foreslår Regjeringen å etablere fengsel med 15 plasser i Fauske.

    Også kapasiteten ved friomsorgskontorene er økt gjennom styrket bemanning for blant annet å redusere køen på samfunnsstraff. Videre fortsetter arbeidet med Halden fengsel som planlagt med etablering av 251 plasser fra 2009.

    Regjeringen la frem planen Rask reaksjon - tiltak mot soningskø og for bedre innhold i soningen i mai 2006. Planen inneholder forslag til tiltak for avvikling av soningskøen innen 2009, blant annet kapasitetsutvidelser, utvidet bruk av fremskutt prøveløslatelse og dublering som kun vil bli benyttet i køavviklingsperioden, og utvidet bruk av alternative reaksjonsformer (soning i behandlingsinstitusjon, promilleprogram og narkotikaprogram med domstolskontroll mv.). Planen inneholder også forslag som krever lovendringer, herunder forslag om å gjøre det straffbart å ikke møte til soning, utvidelse av ordningen med promilleprogram til også å omfatte personer som kjører i påvirket tilstand av andre rusmidler enn alkohol, og overføring til straffegjennomføring utenfor fengsel når halvdelen av straffen er gjennomført. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til lovendringer tidlig i 2007.

    Det er allerede vedtatt å opprette 248 nye soningsplasser:

    • Bruvoll leir fengsel i Nord-Odal (ny) - 60 plasser
    • Vestlandsheimen Bjørgvin fengsel utenfor Bergen (ny) - 90 plasser
    • Ravneberget fengsel i Sarpsborg (ny) - 16 plasser - åpnet
    • Bergen overgangsbolig (ny) - 16 plasser
    • Drammen fengsel (utvidelse) - 14 plasser - åpnet 02.01.2006
    • Oslo fengsel (utvidelse) - 17 plasser - åpnet 23.01.2006
    • Ilseng fengsel (utvidelse) - 6 plasser
    • Bredtveit fengsel (utvidelse) - 5 plasser
    • Åna fengsel (utvidelse) - 24 plasser - 16 plasser åpnet, resten i 2. halvår

    I tillegg foreslår Regjeringen å etablere fengsel med 15 plasser i Fauske.

    Også kapasiteten ved friomsorgskontorene er økt gjennom styrket bemanning for blant annet å redusere køen på samfunnsstraff. Videre fortsetter arbeidet med Halden fengsel som planlagt med etablering av 251 plasser fra 2009.

  • Hvilke effekt er det forventet at tiltaket med invitasjon til frivillig sesjon for kvinner vil ha på rekruttering av kvinner?

    Det er forventet en markant økning i antall kvinner som vil møte til sesjon etter at ordningen med invitasjon til frivillig sesjon for den kvinnelige delen av årskullet er iverksatt. Det at kvinner mottar en slik personlig invitasjon er ment som signal om at de er ønsket av Forsvaret. Forsvarsdepartementet forventer som følge av dette tiltaket at prosentandelen kvinner som gjennomfører førstegangstjenesten vil bli langt høyere enn hva som er tilfellet i dag.

    På sikt er det forventet at dette vil få positive konsekvenser for kvinneandelen i Forsvaret.

    Det er forventet en markant økning i antall kvinner som vil møte til sesjon etter at ordningen med invitasjon til frivillig sesjon for den kvinnelige delen av årskullet er iverksatt. Det at kvinner mottar en slik personlig invitasjon er ment som signal om at de er ønsket av Forsvaret. Forsvarsdepartementet forventer som følge av dette tiltaket at prosentandelen kvinner som gjennomfører førstegangstjenesten vil bli langt høyere enn hva som er tilfellet i dag.

    På sikt er det forventet at dette vil få positive konsekvenser for kvinneandelen i Forsvaret.

  • Hvor mange saker anmeldes?

    I 2005 ble det til sammen anmeldt 394 000 lovbrudd i Norge. Av disse anmeldelsene gjaldt om lag 70 prosent forbrytelser og 30 prosent forseelser. Antall anmeldelser gikk tilbake med 5,5 prosent sammenliknet med 2001, da det ble anmeldt 417 000 lovbrudd. Sammenliknet med de 407 000 anmeldelsene i 2004 er nedgangen på 3,2 prosent.

    Av de anmeldte lovbruddene gjaldt hele 48,8 prosent vinningskriminalitet (typisk tyveri og innbrudd). 9,5 prosent av anmeldelsene dreide seg om narkotikakriminalitet og 6,4 prosent gjaldt vold. Økonomisk kriminalitet utgjorde 2,1 prosent av alle anmeldelser, mens seksualkriminalitet var årsak til 0,8 prosent av anmeldelsene i 2005.

    I 2005 ble det til sammen anmeldt 394 000 lovbrudd i Norge. Av disse anmeldelsene gjaldt om lag 70 prosent forbrytelser og 30 prosent forseelser. Antall anmeldelser gikk tilbake med 5,5 prosent sammenliknet med 2001, da det ble anmeldt 417 000 lovbrudd. Sammenliknet med de 407 000 anmeldelsene i 2004 er nedgangen på 3,2 prosent.

    Av de anmeldte lovbruddene gjaldt hele 48,8 prosent vinningskriminalitet (typisk tyveri og innbrudd). 9,5 prosent av anmeldelsene dreide seg om narkotikakriminalitet og 6,4 prosent gjaldt vold. Økonomisk kriminalitet utgjorde 2,1 prosent av alle anmeldelser, mens seksualkriminalitet var årsak til 0,8 prosent av anmeldelsene i 2005.

  • Hvordan følger Regjeringen opp den brede enigheten og forliket om omstilling og modernisering av Forsvaret?

    Regjeringen vil ha et moderne forsvar, tilpasset nye sikkerhetsutfordringer.

    Utgangspunktet for den pågående moderniseringsprosessen i Forsvaret ble lagt av Stoltenberg I-Regjeringen gjennom langtidsplanen for Forsvaret i perioden 2002–2005.

    Forsvaret innledet med dette omstillingen fra et tradisjonelt innrettet mobiliseringsforsvar til et moderne sikkerhetspolitisk og fleksibelt verktøy som skal kunne møte et bredt spekter av utfordringer hjemme og ute.

    Bondevik II-Regjeringen videreførte i hovedsak denne kursen. Regjeringen vil følge opp arbeidet med gjennomføring av den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret, med utgangspunkt i Soria Moria-erklæringen og de forsvarspolitiske hovedprioriteringer som det er etablert bred politisk enighet om.

    Regjeringen styrker i 2007 Forsvarets operative aktiviteter med reelt over 500 millioner kroner og sikrer fremdrift i moderniseringen av Forsvaret ved reell styrking av materiellinvesteringene med 30 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2006.

    Det er et viktig skritt mot å nå målet om å forskyve minimum to milliarder kroner fra logistikk og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer innen 2008.

    Regjeringen vil ha et moderne forsvar, tilpasset nye sikkerhetsutfordringer.

    Utgangspunktet for den pågående moderniseringsprosessen i Forsvaret ble lagt av Stoltenberg I-Regjeringen gjennom langtidsplanen for Forsvaret i perioden 2002–2005.

    Forsvaret innledet med dette omstillingen fra et tradisjonelt innrettet mobiliseringsforsvar til et moderne sikkerhetspolitisk og fleksibelt verktøy som skal kunne møte et bredt spekter av utfordringer hjemme og ute.

    Bondevik II-Regjeringen videreførte i hovedsak denne kursen. Regjeringen vil følge opp arbeidet med gjennomføring av den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret, med utgangspunkt i Soria Moria-erklæringen og de forsvarspolitiske hovedprioriteringer som det er etablert bred politisk enighet om.

    Regjeringen styrker i 2007 Forsvarets operative aktiviteter med reelt over 500 millioner kroner og sikrer fremdrift i moderniseringen av Forsvaret ved reell styrking av materiellinvesteringene med 30 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2006.

    Det er et viktig skritt mot å nå målet om å forskyve minimum to milliarder kroner fra logistikk og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer innen 2008.

  • Hvordan følger Regjeringen opp kvalitetsreformen i Heimevernet?

    Regjeringen legger stor vekt på kvalitetsreformen i Heimevernet (HV), og prioriteringen av HV fortsetter i 2007. Inkludert forventet forbruk av investeringsmidler på 210 millioner kroner, vil Heimevernet ha en total ramme på 1 275 millioner kroner.

    Kvalitetsreformen i Heimevernet har vært meget vellykket, selv om noe lavere aktivitet enn reformen legger opp til, innbærer en begrenset kvalitetsmessig forsinkelse. Gjennomføringen av kvalitetsreformen i Heimevernet fullføres i 2007. Ny distriktsstruktur med 13 nye distrikter og nye styrkekategorier er ferdig etablert, og nytt treningsmønster for den årlige treningen er etablert. Fokus i 2007 vil derfor være rettet mot trening av alle HVs styrkekategorier og oppnåelse av full operativ kapasitet for hele HV-strukturen. Styrkeproduksjon og operativ virksomhet økes derfor noe i forhold til 2006.

    Kvalitetsreformen har medført en klar kvalitetsheving og styrking av Heimevernet og treningen av personellet. Regjeringen vurderer om HV-personell – basert på frivillighet fra den enkelte – skal kunne benyttes også i internasjonal tjeneste. Forsvarsdepartementet vil derfor komme tilbake til Stortinget vedrørende dette.

    Regjeringen legger stor vekt på kvalitetsreformen i Heimevernet (HV), og prioriteringen av HV fortsetter i 2007. Inkludert forventet forbruk av investeringsmidler på 210 millioner kroner, vil Heimevernet ha en total ramme på 1 275 millioner kroner.

    Kvalitetsreformen i Heimevernet har vært meget vellykket, selv om noe lavere aktivitet enn reformen legger opp til, innbærer en begrenset kvalitetsmessig forsinkelse. Gjennomføringen av kvalitetsreformen i Heimevernet fullføres i 2007. Ny distriktsstruktur med 13 nye distrikter og nye styrkekategorier er ferdig etablert, og nytt treningsmønster for den årlige treningen er etablert. Fokus i 2007 vil derfor være rettet mot trening av alle HVs styrkekategorier og oppnåelse av full operativ kapasitet for hele HV-strukturen. Styrkeproduksjon og operativ virksomhet økes derfor noe i forhold til 2006.

    Kvalitetsreformen har medført en klar kvalitetsheving og styrking av Heimevernet og treningen av personellet. Regjeringen vurderer om HV-personell – basert på frivillighet fra den enkelte – skal kunne benyttes også i internasjonal tjeneste. Forsvarsdepartementet vil derfor komme tilbake til Stortinget vedrørende dette.

  • Hvordan følger Regjeringen opp nordområdesatsningen innenfor forsvarspolitikken?

    Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsningsområde. Hovedmålsettingen for Regjeringens satsning i nord er at nordområdene skal preges av sikkerhet, stabilitet og en bærekraftig utvikling. Forsvaret er et viktig instrument for å nå disse målsettingene. En forutsigbar og synlig militær tilstedeværelse med relevante kapasiteter signaliserer engasjement i og prioritering av nordområdene. De fleste sikkerhetsutfordringer i nord berører både militære og sivile aspekter, og det må derfor legges best mulig til rette for et godt samarbeid mellom sivile og militære myndigheter.

    I tråd med Soria Moria-erklæringen blir Forsvarets operative virksomhet i nord styrket ved at Hærens, Sjøforsvarets, Luftforsvarets og Kystvaktens driftsmidler foreslås økt med om lag 500 millioner kroner. Disse midlene forutsettes i stor grad benyttet til økt operativ aktivitet i nord. Dette kommer på toppen av styrkingen på 110 millioner kroner i 2006 som Regjeringen la til rette for ved omprioriteringene i Tillegg nr. 1 til statsbudsjettet for 2006.

    Norges interesser i Nord må også ivaretas ved å opprettholde internasjonal interesse for og fokus på nordområdene. Det satses derfor på å tilrettelegge for en betydelig alliert trenings- og øvingsvirksomhet i området.

    Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsningsområde. Hovedmålsettingen for Regjeringens satsning i nord er at nordområdene skal preges av sikkerhet, stabilitet og en bærekraftig utvikling. Forsvaret er et viktig instrument for å nå disse målsettingene. En forutsigbar og synlig militær tilstedeværelse med relevante kapasiteter signaliserer engasjement i og prioritering av nordområdene. De fleste sikkerhetsutfordringer i nord berører både militære og sivile aspekter, og det må derfor legges best mulig til rette for et godt samarbeid mellom sivile og militære myndigheter.

    I tråd med Soria Moria-erklæringen blir Forsvarets operative virksomhet i nord styrket ved at Hærens, Sjøforsvarets, Luftforsvarets og Kystvaktens driftsmidler foreslås økt med om lag 500 millioner kroner. Disse midlene forutsettes i stor grad benyttet til økt operativ aktivitet i nord. Dette kommer på toppen av styrkingen på 110 millioner kroner i 2006 som Regjeringen la til rette for ved omprioriteringene i Tillegg nr. 1 til statsbudsjettet for 2006.

    Norges interesser i Nord må også ivaretas ved å opprettholde internasjonal interesse for og fokus på nordområdene. Det satses derfor på å tilrettelegge for en betydelig alliert trenings- og øvingsvirksomhet i området.

  • Hvordan følger Regjeringen opp sitt internasjonale engasjement med vekt på økt satsning på FN-ledede operasjoner?
    Forsvarets deltakelse i militære operasjoner i utlandet er en integrert og viktig del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Slik deltagelse tjener flere målsettinger. Den styrker internasjonal og dermed også norsk sikkerhet. Videre demonstrerer vi gjennom vårt engasjement solidaritet med det internasjonale samfunn, og vi oppfyller de forpliktelser vi har påtatt oss som medlem av NATO og FN. Regjeringen legger til grunn at operasjoner i regi av multilaterale organisasjoner som FN og NATO skal prioriteres fremfor koalisjoner av villige.

    I 2007 tar Regjeringen sikte på å øke Norges deltakelse i internasjonale operasjoner, og planlegger å stille med vesentlig militær deltagelse til FN-operasjoner i 2007.Regjeringen vil komme tilbake til finansieringen av disse når oppdrag og utgiftsbehov for 2007 er tilstrekkelig klarlagt.

    Norges hovedsatsningsområde for 2007 vil være Afghanistan gjennom vår deltakelse i NATOs stabiliseringsoperasjon International Security Assistance Force (ISAF). Alliansen tar et stadig større ansvar for viktige freds- og stabiliseringsoperasjoner. Vår troverdighet i forhold til deltakelse i slike operasjoner er avgjørende for at Norge skal kunne ivareta også våre egne nasjonale interesser i NATO-samarbeidet.

    Regjeringen har en klar ambisjon om å styrke Norges deltakelse i FN-ledete fredsoperasjoner. Som del av FN-satsningen har Regjeringen besluttet å tilby FN fire MTBer for deltakelse i den utvidede FN-styrken i Libanon (UNIFIL). I denne forbindelse har Norge også støttet UNIFIL med en offiser spesielt for maritim planlegging. Regjeringen har i tillegg forberedt et styrkebidrag på kompanistørrelse til en størreingeniøravdeling, som skal kunne stilles til FNs rådighet i forbindelse med en eventuell FN-ledet fredsoperasjon i Darfur. Norge vil videreføre sin deltagelse i FNs operasjoner UNMIS (Sør-Sudan), UNTSO (Midt-Østen),UNMEE(Etiopia/Eritrea), og UNMIK (Kosovo). Regjeringen ønsker dessuten å sikre økt innflytelse gjennom nominasjon av norsk personell til sentrale stillinger i FN sentralt samt stabsoffiserer til de respektive operasjonene.

    Forsvarets deltakelse i militære operasjoner i utlandet er en integrert og viktig del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Slik deltagelse tjener flere målsettinger. Den styrker internasjonal og dermed også norsk sikkerhet. Videre demonstrerer vi gjennom vårt engasjement solidaritet med det internasjonale samfunn, og vi oppfyller de forpliktelser vi har påtatt oss som medlem av NATO og FN. Regjeringen legger til grunn at operasjoner i regi av multilaterale organisasjoner som FN og NATO skal prioriteres fremfor koalisjoner av villige.

    I 2007 tar Regjeringen sikte på å øke Norges deltakelse i internasjonale operasjoner, og planlegger å stille med vesentlig militær deltagelse til FN-operasjoner i 2007.Regjeringen vil komme tilbake til finansieringen av disse når oppdrag og utgiftsbehov for 2007 er tilstrekkelig klarlagt.

    Norges hovedsatsningsområde for 2007 vil være Afghanistan gjennom vår deltakelse i NATOs stabiliseringsoperasjon International Security Assistance Force (ISAF). Alliansen tar et stadig større ansvar for viktige freds- og stabiliseringsoperasjoner. Vår troverdighet i forhold til deltakelse i slike operasjoner er avgjørende for at Norge skal kunne ivareta også våre egne nasjonale interesser i NATO-samarbeidet.

    Regjeringen har en klar ambisjon om å styrke Norges deltakelse i FN-ledete fredsoperasjoner. Som del av FN-satsningen har Regjeringen besluttet å tilby FN fire MTBer for deltakelse i den utvidede FN-styrken i Libanon (UNIFIL). I denne forbindelse har Norge også støttet UNIFIL med en offiser spesielt for maritim planlegging. Regjeringen har i tillegg forberedt et styrkebidrag på kompanistørrelse til en størreingeniøravdeling, som skal kunne stilles til FNs rådighet i forbindelse med en eventuell FN-ledet fredsoperasjon i Darfur. Norge vil videreføre sin deltagelse i FNs operasjoner UNMIS (Sør-Sudan), UNTSO (Midt-Østen),UNMEE(Etiopia/Eritrea), og UNMIK (Kosovo). Regjeringen ønsker dessuten å sikre økt innflytelse gjennom nominasjon av norsk personell til sentrale stillinger i FN sentralt samt stabsoffiserer til de respektive operasjonene.

  • Hvordan forvalter Forsvaret festningsverkene?

    De nasjonale festningsverkene representerer noen av de viktigste statlige kulturminnene i Norge. Samtidig representerer de store vedlikeholds­messige utfordringer med egne krav til undersøkelser, materialbruk, reparasjonsmetoder og fagkunnskap både på rådgiver-, forvalter- og håndverkssiden. Departementets intensjon er at de nasjonale festnings­verkene skal ivaretas gjennom verdibevarende og tilstandsbasert vedlikehold og fremtre med verdighet. Tilleggsbevilgningen på 20 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2006, har gjort det mulig for Nasjonale Festningsverk å starte det langsiktige arbeidet med å ivareta kulturminne­verdiene på festningsverkene.

    Budsjettet for 2007 styrkes med 12 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2006.

    De nasjonale festningsverkene representerer noen av de viktigste statlige kulturminnene i Norge. Samtidig representerer de store vedlikeholds­messige utfordringer med egne krav til undersøkelser, materialbruk, reparasjonsmetoder og fagkunnskap både på rådgiver-, forvalter- og håndverkssiden. Departementets intensjon er at de nasjonale festnings­verkene skal ivaretas gjennom verdibevarende og tilstandsbasert vedlikehold og fremtre med verdighet. Tilleggsbevilgningen på 20 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2006, har gjort det mulig for Nasjonale Festningsverk å starte det langsiktige arbeidet med å ivareta kulturminne­verdiene på festningsverkene.

    Budsjettet for 2007 styrkes med 12 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2006.

  • Investeringsbudsjettet opprettholdes på et høyt nivå. Hva prioriteres?

    Forslaget til materiellinvesteringsbudsjett er på 7 827 millioner kroner. Dette er en reell styrking på 30 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2006. Dette gir rom for videre modernisering av Forsvaret.

    Fregattprosjektet er det enkeltprosjektet som tar størst andel av budsjettet i 2007, med planlagt utbetaling på om lag 1,8 milliarder kroner. Budsjettet omfatter en sterk satsning på maritime kapasiteter representert med store utbetalinger til anskaffelse av Skjold-klassen MTB, helikopter til kystvakt og marine og investeringer rettet mot maritime patruljefly. Innenfor landstyrkene vil det bli foretatt investeringer i pansrede kjøretøy og en rekke utstyrskategorier til soldaten. Investeringer innenfor luftstyrkene er preget av nye kortholdsmissiler til kampflyene og oppgradering av F-16. I tillegg investeres det i informasjonsinfrastrukturen, representert med vesentlige investeringer i taktisk datalink-16 og LOS programmet.

    Forslaget til materiellinvesteringsbudsjett er på 7 827 millioner kroner. Dette er en reell styrking på 30 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2006. Dette gir rom for videre modernisering av Forsvaret.

    Fregattprosjektet er det enkeltprosjektet som tar størst andel av budsjettet i 2007, med planlagt utbetaling på om lag 1,8 milliarder kroner. Budsjettet omfatter en sterk satsning på maritime kapasiteter representert med store utbetalinger til anskaffelse av Skjold-klassen MTB, helikopter til kystvakt og marine og investeringer rettet mot maritime patruljefly. Innenfor landstyrkene vil det bli foretatt investeringer i pansrede kjøretøy og en rekke utstyrskategorier til soldaten. Investeringer innenfor luftstyrkene er preget av nye kortholdsmissiler til kampflyene og oppgradering av F-16. I tillegg investeres det i informasjonsinfrastrukturen, representert med vesentlige investeringer i taktisk datalink-16 og LOS programmet.

  • Kystvaktbudsjettet er igjen blant budsjettvinnerne med økning på 2,4 prosent Hvorfor og hva prioriteres?

    Kystvaktens budsjett økes med 18 millioner kroner, som kommer i tillegg til styrkingen på 15 millioner kroner som Regjeringen fikk gjennomført i Tillegg nr. 1 i 2006-budsjettet. Det foreslås i tillegg å bevilge 20 millioner kroner til å bygge om motorene på Kystvaktens tre Nordkapp-klasse fartøyer for å redusere utslippene av nitrogenoksider med 30 prosent Ombyggingen vil også redusere drivstofforbruket og utslippet av CO2.

    Regjeringen har som ett av sine hovedmål at beredskap langs kysten samt Forsvarets rolle i forhold til miljøovervåkning og maritimt redningsarbeidskal styrkes. Videre har norsk myndighetsutøvelse knyttet til ressursforvaltningmøtt betydelige utfordringer i Fiskevernsonen ved Svalbard. Ressursforvaltningen i internasjonalt farvann i vårt nærområde er også under press, ikke minst synliggjort gjennom et dokumentert overfiske og ulovlig, urapporter og uregulert (UUU)-fiske. Regjeringen legger vekt på å opprettholde evne til adekvat og forutsigbar reaksjon på overtredelser i norske jurisdiksjonsområder.

    Forsvarets overvåkningutgjør et viktig bidrag i denne sammenheng. Kystvakten vil væremyndighetenes viktigste kontroll- og håndhevelsesmyndighet i havområder under norsk jurisdiksjon. Tilstedeværelse og kontrollvirksomhet til havs vil være et prioritert område også i 2007. Det er således viktig at dette gjenspeiles i budsjettsammenheng.

    Forsvarets overvåkning og Kystvaktens kontinuerlige tilstedeværelse bidrar til et bedre beslutningsgrunnlag slik at ressurser kan settes inn på riktig sted til rett tid. Samtidig støtter dette en generell beredskap langs kysten både i forhold til sikkerhet og miljø. Detteer også viktige elementeri åløse Forsvarets oppgaver knyttet til håndhevelse av norsk suverenitet og utøvelse av myndighet.

    Kystvaktens budsjett økes med 18 millioner kroner, som kommer i tillegg til styrkingen på 15 millioner kroner som Regjeringen fikk gjennomført i Tillegg nr. 1 i 2006-budsjettet. Det foreslås i tillegg å bevilge 20 millioner kroner til å bygge om motorene på Kystvaktens tre Nordkapp-klasse fartøyer for å redusere utslippene av nitrogenoksider med 30 prosent Ombyggingen vil også redusere drivstofforbruket og utslippet av CO2.

    Regjeringen har som ett av sine hovedmål at beredskap langs kysten samt Forsvarets rolle i forhold til miljøovervåkning og maritimt redningsarbeidskal styrkes. Videre har norsk myndighetsutøvelse knyttet til ressursforvaltningmøtt betydelige utfordringer i Fiskevernsonen ved Svalbard. Ressursforvaltningen i internasjonalt farvann i vårt nærområde er også under press, ikke minst synliggjort gjennom et dokumentert overfiske og ulovlig, urapporter og uregulert (UUU)-fiske. Regjeringen legger vekt på å opprettholde evne til adekvat og forutsigbar reaksjon på overtredelser i norske jurisdiksjonsområder.

    Forsvarets overvåkningutgjør et viktig bidrag i denne sammenheng. Kystvakten vil væremyndighetenes viktigste kontroll- og håndhevelsesmyndighet i havområder under norsk jurisdiksjon. Tilstedeværelse og kontrollvirksomhet til havs vil være et prioritert område også i 2007. Det er således viktig at dette gjenspeiles i budsjettsammenheng.

    Forsvarets overvåkning og Kystvaktens kontinuerlige tilstedeværelse bidrar til et bedre beslutningsgrunnlag slik at ressurser kan settes inn på riktig sted til rett tid. Samtidig støtter dette en generell beredskap langs kysten både i forhold til sikkerhet og miljø. Detteer også viktige elementeri åløse Forsvarets oppgaver knyttet til håndhevelse av norsk suverenitet og utøvelse av myndighet.

  • Leverer Regjeringen den forsvarspolitikken den lovte på Soria Moria?

    Regjeringen følger opp Soria Moria-erklæringens mål om at Forsvaret i større grad enn i dag skal innrettes mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder, særlig i nord, og at Forsvarets tilstedeværelse skal holdes på et høyt nivå i Nord–Norge. Da Regjeringen tiltrådte høsten 2006 ble det i Tillegg nr. 1 til statsbudsjettet for 2006 omprioritert 110 millioner kroner til direkte styrking av forsvarsgrenenes og Kystvaktens driftsbudsjetter, øremerket for økt aktivitet og tilstedeværelse i nordområdene. I budsjettforslaget for 2007 foreslås forsvarsgrenenes og Kystvaktens driftsbudsjetter reelt økt med nær 500 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2006. Den økte aktiviteten skal i størst mulig grad prioriteres mot nordområdene.

    Videre legger Regjeringen til rette for å øke Norges deltakelse i internasjonale operasjoner. I tråd med Soria Moria-erklæringen er Regjeringens ambisjon å styrke Norges deltakelse i FN-ledede operasjoner med særlig vekt på Afrika. Regjeringen legger opp til å videreføre bidraget til den FN-ledede operasjoner i Libanon. Videre er Regjeringen forberedt på å kunne stille med tellende bidrag til en eventuell FN-ledet operasjon i Darfur. Norges hovedsatsningsområde for 2007 vil være Afghanistan og NATOs stabiliseringsoperasjon International Security Assistance Force (ISAF). Dessuten er Regjeringen beredt i 2007 til å kunne vurdere bruk av ytterligere tilgjengelige norske militære kapasiteter, dersom utviklingen skulle tilsi at det er ønskelig og hensiktsmessig. Deltagelse i FN-operasjoner vil således prioriteres.

    Regjeringen følger opp Soria Moria-erklæringens mål om at Forsvaret i større grad enn i dag skal innrettes mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder, særlig i nord, og at Forsvarets tilstedeværelse skal holdes på et høyt nivå i Nord–Norge. Da Regjeringen tiltrådte høsten 2006 ble det i Tillegg nr. 1 til statsbudsjettet for 2006 omprioritert 110 millioner kroner til direkte styrking av forsvarsgrenenes og Kystvaktens driftsbudsjetter, øremerket for økt aktivitet og tilstedeværelse i nordområdene. I budsjettforslaget for 2007 foreslås forsvarsgrenenes og Kystvaktens driftsbudsjetter reelt økt med nær 500 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2006. Den økte aktiviteten skal i størst mulig grad prioriteres mot nordområdene.

    Videre legger Regjeringen til rette for å øke Norges deltakelse i internasjonale operasjoner. I tråd med Soria Moria-erklæringen er Regjeringens ambisjon å styrke Norges deltakelse i FN-ledede operasjoner med særlig vekt på Afrika. Regjeringen legger opp til å videreføre bidraget til den FN-ledede operasjoner i Libanon. Videre er Regjeringen forberedt på å kunne stille med tellende bidrag til en eventuell FN-ledet operasjon i Darfur. Norges hovedsatsningsområde for 2007 vil være Afghanistan og NATOs stabiliseringsoperasjon International Security Assistance Force (ISAF). Dessuten er Regjeringen beredt i 2007 til å kunne vurdere bruk av ytterligere tilgjengelige norske militære kapasiteter, dersom utviklingen skulle tilsi at det er ønskelig og hensiktsmessig. Deltagelse i FN-operasjoner vil således prioriteres.

  • Luftforsvarsbudsjett øker med 96 millioner kroner (2,8 prosent) - hva prioriteres/oppnås?

    Økningen i luftforsvarets budsjett knytter seg i hovedsak til en økning av vedlikehold på hovedflytypene (systemene) i Luftforsvaret i 2007, det vil si F-16 jagerfly, C-130 Hercules transportfly og P-3 Orion maritimt patruljefly. Den operative virksomheten i Luftforsvaret blir opprettholdt på omkring samme nivå som i 2006. Imidlertid vil antall flytimer for F-16 (kampflyvåpenet) øke i 2007. I tillegg starter Luftforsvaret opprettelsen av en ubemannet luftfartøy-enhet (UAV-enhet) med planlagt operativ kapasitet fra 2009.

    For øvrig fortsetter Luftforsvaret gjennomføring av struktur- og effektiviseringstiltak, deriblant effektivisering av kompetanse- og styrkeproduksjonsmiljøene.

    Økningen i luftforsvarets budsjett knytter seg i hovedsak til en økning av vedlikehold på hovedflytypene (systemene) i Luftforsvaret i 2007, det vil si F-16 jagerfly, C-130 Hercules transportfly og P-3 Orion maritimt patruljefly. Den operative virksomheten i Luftforsvaret blir opprettholdt på omkring samme nivå som i 2006. Imidlertid vil antall flytimer for F-16 (kampflyvåpenet) øke i 2007. I tillegg starter Luftforsvaret opprettelsen av en ubemannet luftfartøy-enhet (UAV-enhet) med planlagt operativ kapasitet fra 2009.

    For øvrig fortsetter Luftforsvaret gjennomføring av struktur- og effektiviseringstiltak, deriblant effektivisering av kompetanse- og styrkeproduksjonsmiljøene.

  • Nye oppgaver, fortsatt omstilling, kontakt med omverden og ny teknologi bringer forsvarsansatte i stadig nye situasjoner som krever bevissthet rundt holdninger, etikk og ledelse. Hva gjør departementet for å styrke dette området?

    Forsvarsministeren tok i januar 2006 initiativ til å utvikle en handlingsplan for å sette kraft bak arbeidet med holdninger, etikk og ledelse i forsvarssektoren. Handlingsplanen ble iverksatt høsten 2006.

    Målgruppen er de om lag 26 000 ansatte og vernepliktige i forsvarssektoren. Handlingsplanen omfatter 23 tiltak. Tiltakene skal bidra til at ledere, ansatte og vernepliktige blir bedre rustet til å håndtere etiske og holdningsmessige utfordringer de møter innen forvaltning og militære operasjoner hjemme og ute.

    Planen skal også styrke den enkeltes bevissthet rundt det å være en ansvarlig samfunnsaktør.

    Tiltakene er begynnelsen på et langsiktig arbeidet som vil strekke seg over flere år.

    Forsvarsministeren tok i januar 2006 initiativ til å utvikle en handlingsplan for å sette kraft bak arbeidet med holdninger, etikk og ledelse i forsvarssektoren. Handlingsplanen ble iverksatt høsten 2006.

    Målgruppen er de om lag 26 000 ansatte og vernepliktige i forsvarssektoren. Handlingsplanen omfatter 23 tiltak. Tiltakene skal bidra til at ledere, ansatte og vernepliktige blir bedre rustet til å håndtere etiske og holdningsmessige utfordringer de møter innen forvaltning og militære operasjoner hjemme og ute.

    Planen skal også styrke den enkeltes bevissthet rundt det å være en ansvarlig samfunnsaktør.

    Tiltakene er begynnelsen på et langsiktig arbeidet som vil strekke seg over flere år.

  • Øker den organiserte kriminaliteten?

    Grensene mellom økonomisk kriminalitet, organisert kriminalitet og annen kriminalitet blir stadig mindre tydelige, og vanskeligere å trekke. Ulike former for organisert narkotikakriminalitet, MC-kriminalitet og finansiell kriminalitet er eksempler på den vanskelige grensedragningen. I tillegg til de nevnte eksempler er vold, trusler, ran og torpedovirksomhet kriminalitetsformer som både kan være organisert og økonomisk motivert. Den økonomiske kriminaliteten utgjør et alvorlig og tiltakende samfunnsproblem.

    Uansett hvilken lovbruddskategorisering vi opererer med som organisert/økonomisk kriminalitet, så har politiet i den senere tid registrert en økende tendens til organisering og planlegging av kriminelle handlinger i mange miljøer. På bakgrunn av en kartlegging av organisert kriminell virksomhet i Norge, anslår Politidirektoratet at det finnes omtrent 125 kriminelle nettverk som inkluderer i overkant av 2 000 personer. Mønsteret i den organiserte kriminaliteten krever stadig større etterforskingskapasitet og spisskompetanse fra politiets side, på tvers av politidistrikt og landegrenser.

    Grensene mellom økonomisk kriminalitet, organisert kriminalitet og annen kriminalitet blir stadig mindre tydelige, og vanskeligere å trekke. Ulike former for organisert narkotikakriminalitet, MC-kriminalitet og finansiell kriminalitet er eksempler på den vanskelige grensedragningen. I tillegg til de nevnte eksempler er vold, trusler, ran og torpedovirksomhet kriminalitetsformer som både kan være organisert og økonomisk motivert. Den økonomiske kriminaliteten utgjør et alvorlig og tiltakende samfunnsproblem.

    Uansett hvilken lovbruddskategorisering vi opererer med som organisert/økonomisk kriminalitet, så har politiet i den senere tid registrert en økende tendens til organisering og planlegging av kriminelle handlinger i mange miljøer. På bakgrunn av en kartlegging av organisert kriminell virksomhet i Norge, anslår Politidirektoratet at det finnes omtrent 125 kriminelle nettverk som inkluderer i overkant av 2 000 personer. Mønsteret i den organiserte kriminaliteten krever stadig større etterforskingskapasitet og spisskompetanse fra politiets side, på tvers av politidistrikt og landegrenser.

  • Øker soningskøen?

    Fra 31.12.2004 til 31.12.2005 økte køen for ubetinget fengselsstraff fra 2 176 til 2 483 dommer. I løpet av 1. halvår 2006 økte køen til 2 791 dommer. Medio september 2006 var det om lag 2 500 dommer i kø for ubetinget fengselsstraff.

    Fra 31.12.2004 til 31.12.2005 økte køen for ubetinget fengselsstraff fra 2 176 til 2 483 dommer. I løpet av 1. halvår 2006 økte køen til 2 791 dommer. Medio september 2006 var det om lag 2 500 dommer i kø for ubetinget fengselsstraff.

  • Sjøforsvarsbudsjettet øker med 69 millioner kroner (2,6 prosent) - hva prioriteres/oppnås?

    Sjøforsvaret vil i 2007 ha hovedfokus på innfasing av ny struktur. I første rekke gjelder dette tester av KNM Fridtjof Nansen, men også forberede mottak av de neste fire fregattene som skal innfases. Økningen i Sjøforsvarets budsjett er i hovedsak relatert til økte driftkostnader ved innfasing av nye fregatter.

    Sjøforsvarets oppgaver nasjonalt og internasjonalt ivaretas samtidig som ny struktur innfases. MTBer til Libanon vil være et viktig bidrag til FN-operasjonen samtidig som det bidrar til videre utvikling av Sjøforsvarets kompetanse, kapasiteter og evne til å delta i internasjonale operasjoner. Nasjonalt vil styrkeproduksjon i størst mulig grad bli forsøkt lagt til Nord-Norge.

    Sjøforsvaret vil i 2007 ha hovedfokus på innfasing av ny struktur. I første rekke gjelder dette tester av KNM Fridtjof Nansen, men også forberede mottak av de neste fire fregattene som skal innfases. Økningen i Sjøforsvarets budsjett er i hovedsak relatert til økte driftkostnader ved innfasing av nye fregatter.

    Sjøforsvarets oppgaver nasjonalt og internasjonalt ivaretas samtidig som ny struktur innfases. MTBer til Libanon vil være et viktig bidrag til FN-operasjonen samtidig som det bidrar til videre utvikling av Sjøforsvarets kompetanse, kapasiteter og evne til å delta i internasjonale operasjoner. Nasjonalt vil styrkeproduksjon i størst mulig grad bli forsøkt lagt til Nord-Norge.