Landbruk og miljø

  • Blir det mer penger til næringsutvikling i 2007 enn i 2006?
    Rammen for de fylkesvise bygdeutviklingsmidleneer økt med 45 millioner kroner og Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon er redusert med 15 millioner kroner, i tillegg er det mindre endringer i de øvrige postene til næringsutvikling i landbruket. Samlet sett er det en styrking av innsatsen rettet mot næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket.
    Rammen for de fylkesvise bygdeutviklingsmidleneer økt med 45 millioner kroner og Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon er redusert med 15 millioner kroner, i tillegg er det mindre endringer i de øvrige postene til næringsutvikling i landbruket. Samlet sett er det en styrking av innsatsen rettet mot næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket.
  • Fører reformen i matforvaltningen til reduserte avgifter og gebyrer for brukerne?
    Ja, reduserte utgifter i Mattilsynet kommer også i 2007 brukerne til gode i form av reduserte avgifter og gebyrer. Effektivisering og reduserte omstillingskostnader fører til en kostnadsreduksjon for næringene på i alt 30 millioner kroner. I tråd med Regjeringens Soria Moria-erklæring reduseres andelen brukerfinansiering av Mattilsynets budsjett, fra om lag 65 prosent i 2006 til om lag 63 prosent i 2007.

    En rekke godkjenningsordninger med tilhørende gebyrer vil bli avviklet i 2007. Dette vil forenkle etablering av ny virksomhet og slå særlig gunstig ut for de mindre bedriftene.

    Det blir også gjort en del tekniske endringer og forenklinger i gebyr- og avgiftssystemet. Etter de tekniske endringene blir satsene for matproduksjonsavgiftene redusert med om lag seks prosent.

    Ja, reduserte utgifter i Mattilsynet kommer også i 2007 brukerne til gode i form av reduserte avgifter og gebyrer. Effektivisering og reduserte omstillingskostnader fører til en kostnadsreduksjon for næringene på i alt 30 millioner kroner. I tråd med Regjeringens Soria Moria-erklæring reduseres andelen brukerfinansiering av Mattilsynets budsjett, fra om lag 65 prosent i 2006 til om lag 63 prosent i 2007.

    En rekke godkjenningsordninger med tilhørende gebyrer vil bli avviklet i 2007. Dette vil forenkle etablering av ny virksomhet og slå særlig gunstig ut for de mindre bedriftene.

    Det blir også gjort en del tekniske endringer og forenklinger i gebyr- og avgiftssystemet. Etter de tekniske endringene blir satsene for matproduksjonsavgiftene redusert med om lag seks prosent.

  • Hva blir gjort for å redde villaksen og redusere forsuringen av våre vann og vassdrag?

    Arbeidet med å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble styrket i 2006 etter ekstrabevilgning i RNB. Nivået videreføres i 2007. Bevilgningene til bevaring av villaksen er styrket med hele 12 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2006. Da er økningen i kalkingsbevilgningen holdt utenom. Av økningen på 12 millioner kroner, går 8,5 millioner kroner til tiltak mot lakseparasitten. I 2007 vil behandlingen av Steinkjervassdraget bli avsluttet slik at faren for smitte til andre vassdrag rundt Trondheimsfjorden blir fjernet. Det blir gjennomført en ny behandling i Leirfjorden og det legges opp til å starte behandling i Vefsna. Planleggingen av tiltak i Romsdalsregionen blir ført videre. Bruk av den mer miljøvennlige aluminiumsmetoden for fjerning av parasitten vil bli prioritert.

    Kalkingsbudsjettet videreføres på samme nivå som i 2006 etter styrkinga på 18 millioner kroner i RNB. Det betyr at kalkingen vil fortsette, både i de 22 lakseelvene hvor kalking er igangsatt, og i de rundt 3000 kalkings-prosjektene i regi av frivillige organisasjoner.

    I løpet av høsten 2006 vil Regjeringen legge fram en stortingsproposisjon om vern av villaksen og ferdigstilling av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

    Arbeidet med å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble styrket i 2006 etter ekstrabevilgning i RNB. Nivået videreføres i 2007. Bevilgningene til bevaring av villaksen er styrket med hele 12 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2006. Da er økningen i kalkingsbevilgningen holdt utenom. Av økningen på 12 millioner kroner, går 8,5 millioner kroner til tiltak mot lakseparasitten. I 2007 vil behandlingen av Steinkjervassdraget bli avsluttet slik at faren for smitte til andre vassdrag rundt Trondheimsfjorden blir fjernet. Det blir gjennomført en ny behandling i Leirfjorden og det legges opp til å starte behandling i Vefsna. Planleggingen av tiltak i Romsdalsregionen blir ført videre. Bruk av den mer miljøvennlige aluminiumsmetoden for fjerning av parasitten vil bli prioritert.

    Kalkingsbudsjettet videreføres på samme nivå som i 2006 etter styrkinga på 18 millioner kroner i RNB. Det betyr at kalkingen vil fortsette, både i de 22 lakseelvene hvor kalking er igangsatt, og i de rundt 3000 kalkings-prosjektene i regi av frivillige organisasjoner.

    I løpet av høsten 2006 vil Regjeringen legge fram en stortingsproposisjon om vern av villaksen og ferdigstilling av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

  • Hva er de nye satsingene for 2007 innenfor Mattilsynets område?
    Mattilsynets budsjett foreslås styrket 10 millioner kroner fordi Mattilsynet må øke innsatsen på en del områder som gir økte kostnader til eksternt tjenestekjøp.

    Dette omfatter:

    • Prosjekt for bedre sporing av mat
    • Styrket kartlegging av E.coli
    • Styrket dokumentasjon av fremmedstoffer i sjømat.
    Mattilsynets budsjett foreslås styrket 10 millioner kroner fordi Mattilsynet må øke innsatsen på en del områder som gir økte kostnader til eksternt tjenestekjøp.

    Dette omfatter:

    • Prosjekt for bedre sporing av mat
    • Styrket kartlegging av E.coli
    • Styrket dokumentasjon av fremmedstoffer i sjømat.
  • Hva gjør Landbruks- og matdepartementet for å øke forbruket av økologisk mat i Norge?
    Landbruks- og matdepartementet arbeider for å øke tilbudet av, og tilgjengeligheten til, økologiske matvarer i butikker. Landbruks- og matdepartementet arbeider med informasjonskampanjer som har til mål å bevisstgjøre forbrukerne i forhold til valg av økologisk mat. Landbruks- og matdepartementet arbeider for å øke forbruk av økologisk mat i forbindelse med matservering det offentlige er engasjert i.
    Landbruks- og matdepartementet arbeider for å øke tilbudet av, og tilgjengeligheten til, økologiske matvarer i butikker. Landbruks- og matdepartementet arbeider med informasjonskampanjer som har til mål å bevisstgjøre forbrukerne i forhold til valg av økologisk mat. Landbruks- og matdepartementet arbeider for å øke forbruk av økologisk mat i forbindelse med matservering det offentlige er engasjert i.
  • Hva gjør Landbruks- og matdepartementet for å styrke Norge som turistnasjon?
    Landbruks- og matdepartementet bidrar til å hindre gjengroing og holde landskapet åpent og attraktivt for turister. I tillegg finansierer Landbruks- og matdepartementet et utviklingsprogram for det grønne reiselivet i Norge. Utviklingsprogrammet skal blant annet støtte markedsføringstiltak som skal medvirke til større turisttrafikk i Norge. Landbruks- og matdepartementet har også støtteordninger forvaltet av Innovasjon Norgesom skal støtte opp under bedriftsetablering innenfor reiselivsnæringene.
    Landbruks- og matdepartementet bidrar til å hindre gjengroing og holde landskapet åpent og attraktivt for turister. I tillegg finansierer Landbruks- og matdepartementet et utviklingsprogram for det grønne reiselivet i Norge. Utviklingsprogrammet skal blant annet støtte markedsføringstiltak som skal medvirke til større turisttrafikk i Norge. Landbruks- og matdepartementet har også støtteordninger forvaltet av Innovasjon Norgesom skal støtte opp under bedriftsetablering innenfor reiselivsnæringene.
  • Hva gjør Landbruks- og matdepartementet i forhold til merking av maten?
    Merking er et område som berører alle matdepartementene. Mye av regelverket om merking er basert på regelverk som fastsettes i EU. Landbruks- og matdepartementet gir signaler fra forbrukerne videre til Mattilsynet, som deltar i utarbeidelsen av slike regler i EU.

    EUs regelverk om merking vil bli revidert i løpet av 2007. Landbruks- og matdepartementet er spesielt opptatt av opprinnelsesmerking og vil arbeide videre med dette temaet også i 2007.

    Merking er et område som berører alle matdepartementene. Mye av regelverket om merking er basert på regelverk som fastsettes i EU. Landbruks- og matdepartementet gir signaler fra forbrukerne videre til Mattilsynet, som deltar i utarbeidelsen av slike regler i EU.

    EUs regelverk om merking vil bli revidert i løpet av 2007. Landbruks- og matdepartementet er spesielt opptatt av opprinnelsesmerking og vil arbeide videre med dette temaet også i 2007.

  • Hva gjør Regjeringen i forhold til rasfaren ved Åkneset i Stranda kommune?

    Det er foreslått å øke bevilgningen til sikringstiltak over statens naturskadeordning med 10 millioner kroner til investeringer til undersøkelser og overvåking av Åkneset og Hegguraksla; to skredfarlige områder i Stranda og Norddal kommuner i Møre og Romsdal.

    For befolkningen langs Storfjorden er det viktig at det etableres et tilfredsstillende overvåkings- og beredskapssystem som muliggjør varsling i forkant av et eventuelt fjellskred med påfølgende flodbølger.

    Kommunene har ansvar for sikringstiltak overfor egen befolkning.

    Utfordringene som kommunene her står overfor er så krevende både med hensyn til kompetanse og økonomi at de er avhengig av statlig medvirkning. Dette er bakgrunnen for at staten i perioden 2004-2006 har bevilget over 54 millioner kroner til dette prosjektet som til nå har fått nær 100 prosent av utgiftene dekket av staten. Normalt dekker det statlige tilskuddet til sikringstiltak 75 prosent av utgiftene.

    Det er foreslått å øke bevilgningen til sikringstiltak over statens naturskadeordning med 10 millioner kroner til investeringer til undersøkelser og overvåking av Åkneset og Hegguraksla; to skredfarlige områder i Stranda og Norddal kommuner i Møre og Romsdal.

    For befolkningen langs Storfjorden er det viktig at det etableres et tilfredsstillende overvåkings- og beredskapssystem som muliggjør varsling i forkant av et eventuelt fjellskred med påfølgende flodbølger.

    Kommunene har ansvar for sikringstiltak overfor egen befolkning.

    Utfordringene som kommunene her står overfor er så krevende både med hensyn til kompetanse og økonomi at de er avhengig av statlig medvirkning. Dette er bakgrunnen for at staten i perioden 2004-2006 har bevilget over 54 millioner kroner til dette prosjektet som til nå har fått nær 100 prosent av utgiftene dekket av staten. Normalt dekker det statlige tilskuddet til sikringstiltak 75 prosent av utgiftene.

  • Hva gjøres for å gi private eiere av fredete og verneverdige bygninger og anlegg bedre vilkår?
    Tilskuddsposten for vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer (se kapittel 1429, post 72 i Miljøverndepartementets fagproposisjon) er økt med 5 millioner kroner i budsjett for 2007 til 150 millioner kroner. I tillegg økes grunnkapitalen i Kulturminnefondet med 200 million kroner. Fondskapitalen blir nå på 1 milliard kroner.

    De viktigste prioriteringene i Regjeringens satsing på kulturminner i 2007 er:

    Økt bevilgning til dekning av arkeologiske undersøkelser knyttet til mindre private tiltak med 1,5 millioner kroner.

    Staten skal ta en større andel av utgiftene til arkeologiske registreringer og utgravninger i forbindelse med gjennomføringen av mindre, private tiltak. Tilskuddsposten skal dekke statens forpliktelser i § 10 i kulturminneloven og gi hel eller delvis dekning av utgifter som følger av pålegg om særskilt gransking av automatiske fredete kulturminner eller til særskilt tiltak for å verne dem. Tilskuddsposten blir på 5,5 millioner kroner. Nye retningslinjer for kompensasjon er under utarbeidelse.

    Økt bevilgning til tilskudd til private som er eiere av fredete bygninger og anlegg med 3,5 millioner kroner.

    Midlene skal benyttes direkte som tilskudd til private som er eiere (enkeltpersoner, organisasjoner, stiftelser) av fredete og varig sikrete kulturminner. Dette vil bl.a.omfatte tiltak på fredete bolighus, driftsbygninger og andre typer fredete kulturminner i privat eie. Tilskuddsposten blir på 41,3 millioner kroner.

    Tilskuddsposten for vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer (se kapittel 1429, post 72 i Miljøverndepartementets fagproposisjon) er økt med 5 millioner kroner i budsjett for 2007 til 150 millioner kroner. I tillegg økes grunnkapitalen i Kulturminnefondet med 200 million kroner. Fondskapitalen blir nå på 1 milliard kroner.

    De viktigste prioriteringene i Regjeringens satsing på kulturminner i 2007 er:

    Økt bevilgning til dekning av arkeologiske undersøkelser knyttet til mindre private tiltak med 1,5 millioner kroner.

    Staten skal ta en større andel av utgiftene til arkeologiske registreringer og utgravninger i forbindelse med gjennomføringen av mindre, private tiltak. Tilskuddsposten skal dekke statens forpliktelser i § 10 i kulturminneloven og gi hel eller delvis dekning av utgifter som følger av pålegg om særskilt gransking av automatiske fredete kulturminner eller til særskilt tiltak for å verne dem. Tilskuddsposten blir på 5,5 millioner kroner. Nye retningslinjer for kompensasjon er under utarbeidelse.

    Økt bevilgning til tilskudd til private som er eiere av fredete bygninger og anlegg med 3,5 millioner kroner.

    Midlene skal benyttes direkte som tilskudd til private som er eiere (enkeltpersoner, organisasjoner, stiftelser) av fredete og varig sikrete kulturminner. Dette vil bl.a.omfatte tiltak på fredete bolighus, driftsbygninger og andre typer fredete kulturminner i privat eie. Tilskuddsposten blir på 41,3 millioner kroner.

  • Hva skal Troll-stasjonen i Antarktis brukes til?

    Ved årsskiftet 2006-07 vil vi starte opp ordinær, permanent helårsdrift ved Troll i Antarktis. Aktivitetene ved stasjonen vil i første rekke være forskning og miljøovervåking.

    Klimaforskningen vil stå sentralt. Videre vil det foregå overvåkingen av globale miljøproblemer slik som utviklingen i ozonlaget, forurensende utslipp av klimagasser, partikler og miljøgifter, og overvåking av endringer av ismassene i Antarktis. Det skal også forskes på effekter på miljøet i Antarktis av menneskelig aktivitet som turisme, økt ferdsel, bioprospektering og tekniske inngrep. Med Troll som helårsstasjon vil Norge styrke sitt nærvær i Antarktis, løfte norsk Antarktisforskning og øke bidrag til det internasjonale samarbeidet om kunnskapsoppbygging knyttet til både regionale og globale miljøspørsmål.

    Med Troll som helårsstasjonen i Dronning Mauds Land har Norge fått en moderne og lett tilgjengelig polar infrastruktur som også er av interesse for andre. En av disse er Kongsberg Satellite Services AS (KSAT) som i nå er i ferd med å etablere et anlegg ved Troll for satellittbetjening og nedlesing av polare jord- og værobservasjoner fra satellitter. KSAT har allerede verdens mest moderne bakkestasjon for mottak av satellittdata på Svalbard. Nå får KSAT i tillegg en slik stasjon i Antarktis (TrollSat), og vil med sitt nettverk av bakkestasjoner kunne laste ned data 26 ganger per døgn per satellitt.

    Ved årsskiftet 2006-07 vil vi starte opp ordinær, permanent helårsdrift ved Troll i Antarktis. Aktivitetene ved stasjonen vil i første rekke være forskning og miljøovervåking.

    Klimaforskningen vil stå sentralt. Videre vil det foregå overvåkingen av globale miljøproblemer slik som utviklingen i ozonlaget, forurensende utslipp av klimagasser, partikler og miljøgifter, og overvåking av endringer av ismassene i Antarktis. Det skal også forskes på effekter på miljøet i Antarktis av menneskelig aktivitet som turisme, økt ferdsel, bioprospektering og tekniske inngrep. Med Troll som helårsstasjon vil Norge styrke sitt nærvær i Antarktis, løfte norsk Antarktisforskning og øke bidrag til det internasjonale samarbeidet om kunnskapsoppbygging knyttet til både regionale og globale miljøspørsmål.

    Med Troll som helårsstasjonen i Dronning Mauds Land har Norge fått en moderne og lett tilgjengelig polar infrastruktur som også er av interesse for andre. En av disse er Kongsberg Satellite Services AS (KSAT) som i nå er i ferd med å etablere et anlegg ved Troll for satellittbetjening og nedlesing av polare jord- og værobservasjoner fra satellitter. KSAT har allerede verdens mest moderne bakkestasjon for mottak av satellittdata på Svalbard. Nå får KSAT i tillegg en slik stasjon i Antarktis (TrollSat), og vil med sitt nettverk av bakkestasjoner kunne laste ned data 26 ganger per døgn per satellitt.

  • Hva skjer i forhold til nasjonalparker og andre verneområder?

    Det foreslås tilsagnsfullmakt på 74,4 millioner kroner til erstatninger for vern av nye nasjonalparker. Dette gjør det mulig å opprettholde framdriften i verneplanarbeidet. Bevilgningene til andre deler av nasjonalparkarbeidet er styrket.

    Det er blant annet lagt inn 3 millioner kroner mer til opprettelse av nye oppsynsstillinger i nasjonalparker og andre verneområder, en økning på 1,5 millioner kroner til forsøk med lokal forvaltning i verneområder, og en økning på 1 million kroner til skjøtsels- og forvaltningstiltak i nasjonalparkene. Totalt vil 67,5 millioner kroner bli brukt på nasjonalparkene i 2006 – en økning på 7,5 millioner kroner fra 2006.

    Det foreslås tilsagnsfullmakt på 74,4 millioner kroner til erstatninger for vern av nye nasjonalparker. Dette gjør det mulig å opprettholde framdriften i verneplanarbeidet. Bevilgningene til andre deler av nasjonalparkarbeidet er styrket.

    Det er blant annet lagt inn 3 millioner kroner mer til opprettelse av nye oppsynsstillinger i nasjonalparker og andre verneområder, en økning på 1,5 millioner kroner til forsøk med lokal forvaltning i verneområder, og en økning på 1 million kroner til skjøtsels- og forvaltningstiltak i nasjonalparkene. Totalt vil 67,5 millioner kroner bli brukt på nasjonalparkene i 2006 – en økning på 7,5 millioner kroner fra 2006.

  • Hva skjer innen friluftslivet som oppfølging av Friluftslivets år 2005?
    Tilsagnsfullmakten til båndlegging av friluftsområder med 30,9 millioner kroner fra 47,2 til 78,1 millioner kroner sikrer at aktivitetsnivået holdes på samme nivå i 2007 som i 2006.

    Bevilgningen til drift og forvaltning av skjærgårdsparker foreslås økt med 1,0 millioner kroner fra 13,2 til 14,2 millioner kroner.

    Regjeringen foreslår en bevilgning på 14,5 millioner kroner til tiltak til fremme av friluftslivet. En vesentlig del av denne bevilgningen vil bli benyttet til tiltak rettet mot barn, og unge, funksjonshemmede og etniske minoriteter. Det vil også bli markert at friluftsloven er 50 år i 2007.

    Regjeringen vil videreføre arbeidet med å sikre friluftslivsinteressene i statlige eiendommer som det ikke lenger er behov for til det opprinnelige formål. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2006 ble 26 forsvareiendommer vedtatt sikret til allmenne friluftsformål. Dette arbeidet vil fortsette etter hvert som nye forsvarseiendommer går ut av bruk.

    Tilsagnsfullmakten til båndlegging av friluftsområder med 30,9 millioner kroner fra 47,2 til 78,1 millioner kroner sikrer at aktivitetsnivået holdes på samme nivå i 2007 som i 2006.

    Bevilgningen til drift og forvaltning av skjærgårdsparker foreslås økt med 1,0 millioner kroner fra 13,2 til 14,2 millioner kroner.

    Regjeringen foreslår en bevilgning på 14,5 millioner kroner til tiltak til fremme av friluftslivet. En vesentlig del av denne bevilgningen vil bli benyttet til tiltak rettet mot barn, og unge, funksjonshemmede og etniske minoriteter. Det vil også bli markert at friluftsloven er 50 år i 2007.

    Regjeringen vil videreføre arbeidet med å sikre friluftslivsinteressene i statlige eiendommer som det ikke lenger er behov for til det opprinnelige formål. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2006 ble 26 forsvareiendommer vedtatt sikret til allmenne friluftsformål. Dette arbeidet vil fortsette etter hvert som nye forsvarseiendommer går ut av bruk.

  • Hvor stor er den jordbruksbaserte matvaresektoren?
    Med en omsetning på mer enn 100 milliarder kroner og mer enn 100 000 utførte årsverk, utgjør den jordbruksbaserte matvaresektoren og matvareindustrien en av Norges største av industrigrener.
    Med en omsetning på mer enn 100 milliarder kroner og mer enn 100 000 utførte årsverk, utgjør den jordbruksbaserte matvaresektoren og matvareindustrien en av Norges største av industrigrener.
  • Hvordan blir den fylkesvise fordelingen av BU-midlene fastsatt?
    Fordelingen av de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene fastsettes av Landbruks- og matdepartementet ved årsskiftet.
    Fordelingen av de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene fastsettes av Landbruks- og matdepartementet ved årsskiftet.
  • Hvordan blir tiltakene i Stortingsmelding om dyrehold og dyrevelferd fulgt opp?

    St. meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd inneholder en rekke tiltak med siktemål å bedre velferden for alle dyr. Det er Mattilsynet som har hovedansvaret for at disse tiltakene blir fulgt opp og gjennomført. Det er et samarbeid med næringen og interesseorganisasjoner på dette området. Arbeidet blir gjennomført etter en prioritering som er satt opp i samråd med de ansvarlige departementer. Et svært viktig tiltak er en fullstendig gjennomgang av dyrevernloven.

    Landbruks- og matdepartementet tar i samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet sikte på å sende utkast til ny lov om dyrevelferd til høring høsten 2006.

    St. meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd inneholder en rekke tiltak med siktemål å bedre velferden for alle dyr. Det er Mattilsynet som har hovedansvaret for at disse tiltakene blir fulgt opp og gjennomført. Det er et samarbeid med næringen og interesseorganisasjoner på dette området. Arbeidet blir gjennomført etter en prioritering som er satt opp i samråd med de ansvarlige departementer. Et svært viktig tiltak er en fullstendig gjennomgang av dyrevernloven.

    Landbruks- og matdepartementet tar i samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet sikte på å sende utkast til ny lov om dyrevelferd til høring høsten 2006.

  • Hvordan følger regjeringen opp Stortingets behandling av rovviltmeldinga?

    Regjeringen legger rovviltforliket i Stortinget våren 2004 til grunn for rovviltforvaltningen. Dette innebærer at bestandsmålene for rovviltbestandene står fast, og at det nye forvaltningsregimet med åtte rovviltregioner med hver sin regionale rovviltnemnd videreføres. Det er samtidig et mål at den politikken Stortinget har vedtatt skal gjennomføres med et lavest mulig konfliktnivå. Dette følges opp med en betydelig økning av bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Økningen for 2007 er på 7 millioner kroner. Bestandsovervåkingen av rovvilt er sentral bl.a. når det gjelder avgjørelse av myndighetsforhold mellom rovviltnemnder og sentrale myndigheter. Etter en økning i 2006 videreføres bevilgningen til bestandsovervåking for 2007 på samme nivå, det vil si 9,7 millioner kroner.

    I budsjettproposisjonen er det gitt en samlet framstilling av satsingen på rovvilt, som i 2006 utgjør ca 150 millioner kroner. Av dette skal 84 millioner kroner benyttes til erstatning for rovviltskade på husdyr og tamrein.

    Regjeringen legger rovviltforliket i Stortinget våren 2004 til grunn for rovviltforvaltningen. Dette innebærer at bestandsmålene for rovviltbestandene står fast, og at det nye forvaltningsregimet med åtte rovviltregioner med hver sin regionale rovviltnemnd videreføres. Det er samtidig et mål at den politikken Stortinget har vedtatt skal gjennomføres med et lavest mulig konfliktnivå. Dette følges opp med en betydelig økning av bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Økningen for 2007 er på 7 millioner kroner. Bestandsovervåkingen av rovvilt er sentral bl.a. når det gjelder avgjørelse av myndighetsforhold mellom rovviltnemnder og sentrale myndigheter. Etter en økning i 2006 videreføres bevilgningen til bestandsovervåking for 2007 på samme nivå, det vil si 9,7 millioner kroner.

    I budsjettproposisjonen er det gitt en samlet framstilling av satsingen på rovvilt, som i 2006 utgjør ca 150 millioner kroner. Av dette skal 84 millioner kroner benyttes til erstatning for rovviltskade på husdyr og tamrein.

  • Hvordan forholder Jordbruksoppgjøret seg til statsbudsjettet?

    Budsjett til gjennomføring av jordbruksavtalen ligger på Landbruks- og matdepartementets budsjett, kap. 1150. Det er en næringsavtale mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Årets avtale ble inngått i mai 2006 og godkjent av Stortinget i juni. Avtalen omfatter blant annet budsjettutlegg for påfølgende kalenderår, (herunder midler til utviklingstiltak, velferdstiltak og direkte tilskudd som samfunnets betaling for landbrukets produksjon av kollektive goder.) Stortinget ga ved behandling av St.prp. nr. 68 (2005-2006) Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til avtalen, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2007.

    Selve bevilgningsvedtakene, som en konsekvens av avtalen, legges fram for Stortinget i St.prp. nr. 1.

    Budsjett til gjennomføring av jordbruksavtalen ligger på Landbruks- og matdepartementets budsjett, kap. 1150. Det er en næringsavtale mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Årets avtale ble inngått i mai 2006 og godkjent av Stortinget i juni. Avtalen omfatter blant annet budsjettutlegg for påfølgende kalenderår, (herunder midler til utviklingstiltak, velferdstiltak og direkte tilskudd som samfunnets betaling for landbrukets produksjon av kollektive goder.) Stortinget ga ved behandling av St.prp. nr. 68 (2005-2006) Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til avtalen, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2007.

    Selve bevilgningsvedtakene, som en konsekvens av avtalen, legges fram for Stortinget i St.prp. nr. 1.

  • Hvordan forholder reindriftsavtaleforhandlingene seg til statsbudsjettet?

    Budsjett til gjennomføring av reindriftsavtalen ligger på Landbruks- og matdepartementets budsjett, kap. 1151. Det er en næringsavtale mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). Årets avtale ble inngått i februar 2006 og godkjent av Stortinget i mai. Avtalen omfatter blant annet budsjettutlegg for påfølgende kalenderår, herunder midler til utviklingstiltak, velferdstiltak og direkte tilskudd. Stortinget ga ved behandling av St. prp. nr. 64 (2005-2006) Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til avtalen, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2007.

    Selve bevilgningsvedtakene, som en konsekvens av avtalen, legges fram for Stortinget i St.prp. nr. 1.

    Budsjett til gjennomføring av reindriftsavtalen ligger på Landbruks- og matdepartementets budsjett, kap. 1151. Det er en næringsavtale mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). Årets avtale ble inngått i februar 2006 og godkjent av Stortinget i mai. Avtalen omfatter blant annet budsjettutlegg for påfølgende kalenderår, herunder midler til utviklingstiltak, velferdstiltak og direkte tilskudd. Stortinget ga ved behandling av St. prp. nr. 64 (2005-2006) Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til avtalen, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2007.

    Selve bevilgningsvedtakene, som en konsekvens av avtalen, legges fram for Stortinget i St.prp. nr. 1.

  • Hvordan kan en bli tildelt midler som Landbruks- og matdepartementet disponerer til verdiskaping i tilknytning til landbruket?
    Kommunen er førstelinjetjeneste for verdiskapingssaker knyttet til landbruket. Midlene forvaltes for det meste av Innovasjon Norge og Fylkesmannen. Kommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Norge kan alle yte rådgiving i næringsutviklingssaker.
    Kommunen er førstelinjetjeneste for verdiskapingssaker knyttet til landbruket. Midlene forvaltes for det meste av Innovasjon Norge og Fylkesmannen. Kommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Norge kan alle yte rådgiving i næringsutviklingssaker.
  • Hvordan vil Regjeringen legge til rette for økt skogvern?
    Budsjettforslaget for 2007 gjør det mulig å fortsette satsingen på økt skogvern.

    I desember 2005 ble 10 skogområder vernet, som det første vedtaket i det systematiske samarbeidet om frivillig skogvern. Høsten 2006 og i 2007 er det planlagt vernevedtak for flere nye frivillig vern områder. Regjeringen vil ta stilling til verneomfanget for Trillemarka-Rollagsfjell i 2006, og vil legge fram en sak for Stortinget tidlig i 2007 om finansieringen av vern av dette området. Vernevedtak for Trillemarka-Rollagsfjell vil dermed kunne fattes i første halvår 2007. I tillegg vil vi i 2007 videreføre arbeidet med skogvern på statsgrunn og i prestegårdsskogene.

    Hovedstrategien i skogvernarbeidet er å sikre høy kvalitet i arbeidet, samtidig som konfliktene reduseres. Viktige bidrag til å redusere konfliktene er satsing på frivillig skogvern som en viktig arbeidsmåte, bruk av vederlagsordninger og makeskifte, samt skattefritak for erstatninger som regjeringen nå foreslår. Høy kvalitet i skogvernarbeidet forutsetter kunnskap om hvor de viktigste områdene faktisk er. I 2007 vil Regjeringen forsere arbeidet med systematisk kartlegging av spesielt viktige skogtyper.

    Budsjettforslaget for 2007 gjør det mulig å fortsette satsingen på økt skogvern.

    I desember 2005 ble 10 skogområder vernet, som det første vedtaket i det systematiske samarbeidet om frivillig skogvern. Høsten 2006 og i 2007 er det planlagt vernevedtak for flere nye frivillig vern områder. Regjeringen vil ta stilling til verneomfanget for Trillemarka-Rollagsfjell i 2006, og vil legge fram en sak for Stortinget tidlig i 2007 om finansieringen av vern av dette området. Vernevedtak for Trillemarka-Rollagsfjell vil dermed kunne fattes i første halvår 2007. I tillegg vil vi i 2007 videreføre arbeidet med skogvern på statsgrunn og i prestegårdsskogene.

    Hovedstrategien i skogvernarbeidet er å sikre høy kvalitet i arbeidet, samtidig som konfliktene reduseres. Viktige bidrag til å redusere konfliktene er satsing på frivillig skogvern som en viktig arbeidsmåte, bruk av vederlagsordninger og makeskifte, samt skattefritak for erstatninger som regjeringen nå foreslår. Høy kvalitet i skogvernarbeidet forutsetter kunnskap om hvor de viktigste områdene faktisk er. I 2007 vil Regjeringen forsere arbeidet med systematisk kartlegging av spesielt viktige skogtyper.

  • Hvordan vil Regjeringen prioritere tiltak for å nå målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010?
    Følgende tiltak er enten gjennomført, blir videreført eller igangsettes i 2007:
    • Totalt er det satt av 150 millioner kroner til rovviltarbeidet i 2007. Bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak øker med 7 millioner kroner.
    • Arbeidet med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold vil bli vesentlig styrket i 2007, både generelt -og i forhold til truede og sårbare arter spesielt, blant annet tareskogen og villrein.
    • Regjeringen har utarbeidet handlingsplaner for de truede artene damfrosk, elvemusling og orkideen rød skogfrue. Det skal videre utarbeides handlingsplaner for dverggås, stor salamander og åkerrikse. Fjellreven blir fulgt opp gjennom et eget program.
    • Midlene til å verne skogområder styrkes. Nye vernevedtak vil skje både høsten 2006 og i 2007, blant annet vern av området Trillemarka-Rollagsfjell.
    • Budsjettet til forvaltning og skjøtsel av verneområder øker med i alt 8,5 millioner kroner. I 2007 vil de tematiske verneplanene for fylkene være ferdig gjennomført, mens 8 områder under nasjonalparkplanen vil bli opprettet eller utvidet i løpet av høsten 2006 eller i 2007.
    • Arbeidet med å lage en nasjonal strategi for å hindre innførsel og spredning av uønskede fremmede arter er startet opp og innsatsen vil bli forsterket i 2007.
    • Satsingen på programmene MAREANO og SEAPOP blir videreført i 2007.
    • Det tas sikte på å fremme forslag til ny naturmangfoldlov i løpet av 2007, med grunnlag i utredningen fra Biomangfoldlovutvalget (NOU 2004:28).
    • I samarbeid med FN arrangeres den femte internasjonale Trondheimkonferansen høsten 2007, om biologisk mangfold med fokus på 2010-målet.
    • Villaks: Arbeidet for å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris er økt i forhold til saldert budsjett 2006 med 8,5 millioner kroner. Kalkingsbudsjettet er styrket med 18 millioner kroner i forhold til saldert budsjett. I løpet av høsten 2006 legger regjeringen fram en stortingsproposisjon om vern av villaksen og ferdigstilling av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.
    Følgende tiltak er enten gjennomført, blir videreført eller igangsettes i 2007:
    • Totalt er det satt av 150 millioner kroner til rovviltarbeidet i 2007. Bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak øker med 7 millioner kroner.
    • Arbeidet med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold vil bli vesentlig styrket i 2007, både generelt -og i forhold til truede og sårbare arter spesielt, blant annet tareskogen og villrein.
    • Regjeringen har utarbeidet handlingsplaner for de truede artene damfrosk, elvemusling og orkideen rød skogfrue. Det skal videre utarbeides handlingsplaner for dverggås, stor salamander og åkerrikse. Fjellreven blir fulgt opp gjennom et eget program.
    • Midlene til å verne skogområder styrkes. Nye vernevedtak vil skje både høsten 2006 og i 2007, blant annet vern av området Trillemarka-Rollagsfjell.
    • Budsjettet til forvaltning og skjøtsel av verneområder øker med i alt 8,5 millioner kroner. I 2007 vil de tematiske verneplanene for fylkene være ferdig gjennomført, mens 8 områder under nasjonalparkplanen vil bli opprettet eller utvidet i løpet av høsten 2006 eller i 2007.
    • Arbeidet med å lage en nasjonal strategi for å hindre innførsel og spredning av uønskede fremmede arter er startet opp og innsatsen vil bli forsterket i 2007.
    • Satsingen på programmene MAREANO og SEAPOP blir videreført i 2007.
    • Det tas sikte på å fremme forslag til ny naturmangfoldlov i løpet av 2007, med grunnlag i utredningen fra Biomangfoldlovutvalget (NOU 2004:28).
    • I samarbeid med FN arrangeres den femte internasjonale Trondheimkonferansen høsten 2007, om biologisk mangfold med fokus på 2010-målet.
    • Villaks: Arbeidet for å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris er økt i forhold til saldert budsjett 2006 med 8,5 millioner kroner. Kalkingsbudsjettet er styrket med 18 millioner kroner i forhold til saldert budsjett. I løpet av høsten 2006 legger regjeringen fram en stortingsproposisjon om vern av villaksen og ferdigstilling av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.
  • Hvordan vil verdiskapingsprogrammet for kulturminnepolitikken bli fulgt opp?
    Bevilgningene under verdiskapingsprogrammet (se kapittel 1429, post 77 i Miljøverndepartementets fagproposisjon) er økt med 3 millioner kroner til 9 millioner kroner. Samarbeidet med Norsk kulturminnefond skal videreføres. Det er øremerket 9 millioner kroner fra avkastning i kulturminnefondet til formålet.

    Verdiskapingsprogrammet, som vil ha en ramme på i alt 18 millioner kroner, er en av hovedsatsingene innenfor kulturminnepolitikken.

    Programmet har tre delmål:

    1. Bruke kulturarven til beste for befolkning, næringsliv, lokalsamfunn og regioner.
    2. Ta bedre vare på kulturarven.
    3. Utvikle og spre kunnskap om kulturarven som ressurs.

    Pilotprosjektene som velges ut vil få økonomisk bidrag til istandsetting, sikring og formidling. Det vil òg bli gitt noen midler til oppbygging av kunnskap og prosjektledelse. Både eiere, frivillige organisasjoner, lokal og regional forvaltning og museer kan være prosjektdrivere. Deltakelse krever at det er lagt opp til 50 prosent medfinansiering fra regionale og lokale aktører eller andre kilder.

    Staten vil bidra til samordning av ulike tiltak og virkemidler gjennom samarbeid mellom berørte departement.

    Bevilgningene under verdiskapingsprogrammet (se kapittel 1429, post 77 i Miljøverndepartementets fagproposisjon) er økt med 3 millioner kroner til 9 millioner kroner. Samarbeidet med Norsk kulturminnefond skal videreføres. Det er øremerket 9 millioner kroner fra avkastning i kulturminnefondet til formålet.

    Verdiskapingsprogrammet, som vil ha en ramme på i alt 18 millioner kroner, er en av hovedsatsingene innenfor kulturminnepolitikken.

    Programmet har tre delmål:

    1. Bruke kulturarven til beste for befolkning, næringsliv, lokalsamfunn og regioner.
    2. Ta bedre vare på kulturarven.
    3. Utvikle og spre kunnskap om kulturarven som ressurs.

    Pilotprosjektene som velges ut vil få økonomisk bidrag til istandsetting, sikring og formidling. Det vil òg bli gitt noen midler til oppbygging av kunnskap og prosjektledelse. Både eiere, frivillige organisasjoner, lokal og regional forvaltning og museer kan være prosjektdrivere. Deltakelse krever at det er lagt opp til 50 prosent medfinansiering fra regionale og lokale aktører eller andre kilder.

    Staten vil bidra til samordning av ulike tiltak og virkemidler gjennom samarbeid mellom berørte departement.

  • Hvorfor bidrar Norge til modernisering av nikkelverket i Petsjenga?

    Nikkelverket i Petsjenga på Kolahalvøya er den største enkeltkilde til utslipp av svoveldioksid i Europa. Selv om utslippene fra Petsjenga er redusert de senere årene, utgjør de fremdeles flere ganger Norges samlede utslipp av SO², og forurensningen er en betydelig belastning på miljøet også på norsk side av grensen.

    Allerede i 1990 vedtok Stortinget at Norge skulle bidra til å løse disse alvorlige forurensningsproblemene. Store samfunnsendringer i Russland, økonomisk usikkerhet og eierskifte på russisk side førte til at det først i 2001 lyktes å få etablert et konkret moderniseringsprosjekt. Stortinget gav da ny tilslutning til å bevilge inntil 270 millioner kroner til modernisering av nikkelverket, og samme år ble betingelsene for tilskuddet formalisert i en regjeringsavtale mellom Norge og Russland. Avtalen forutsetter at utslippene av svovel, støv og tungmetaller skal reduseres med minst 90 prosent.

    I tillegg til det norske tilskuddet, som forvaltes av Den nordiske investeringsbanken (NIB), finansieres prosjektet med 3 millioner USD i gave fra Sverige, 30 millioner USD i lån fra NIB, mens resten av kostnadene, per i dag ca. 80 millioner USD, dekkes av selskapet selv. Prosjektet skal være ferdig i 2010.

    Den norske innsatsen vil bidra til betydelige miljøforbedringer utover de kravene som stilles av russiske myndigheter. Når moderniseringen er gjennomført, vil Norge ha bidratt til å løse ett av de største forurensningsproblemene i vårt nærområde. Det vil føre til merkbar bedring for helse og miljø lokalt og for miljøet i Øst-Finnmark.

    Nikkelverket i Petsjenga på Kolahalvøya er den største enkeltkilde til utslipp av svoveldioksid i Europa. Selv om utslippene fra Petsjenga er redusert de senere årene, utgjør de fremdeles flere ganger Norges samlede utslipp av SO², og forurensningen er en betydelig belastning på miljøet også på norsk side av grensen.

    Allerede i 1990 vedtok Stortinget at Norge skulle bidra til å løse disse alvorlige forurensningsproblemene. Store samfunnsendringer i Russland, økonomisk usikkerhet og eierskifte på russisk side førte til at det først i 2001 lyktes å få etablert et konkret moderniseringsprosjekt. Stortinget gav da ny tilslutning til å bevilge inntil 270 millioner kroner til modernisering av nikkelverket, og samme år ble betingelsene for tilskuddet formalisert i en regjeringsavtale mellom Norge og Russland. Avtalen forutsetter at utslippene av svovel, støv og tungmetaller skal reduseres med minst 90 prosent.

    I tillegg til det norske tilskuddet, som forvaltes av Den nordiske investeringsbanken (NIB), finansieres prosjektet med 3 millioner USD i gave fra Sverige, 30 millioner USD i lån fra NIB, mens resten av kostnadene, per i dag ca. 80 millioner USD, dekkes av selskapet selv. Prosjektet skal være ferdig i 2010.

    Den norske innsatsen vil bidra til betydelige miljøforbedringer utover de kravene som stilles av russiske myndigheter. Når moderniseringen er gjennomført, vil Norge ha bidratt til å løse ett av de største forurensningsproblemene i vårt nærområde. Det vil føre til merkbar bedring for helse og miljø lokalt og for miljøet i Øst-Finnmark.

  • Kva er føremålet med å opprette eit globalt frøhvelv på Svalbard?

    Regjeringa har i 2006 vedteke å etablere Svalbard globale frølager, som skal vere eit spesialbygd fryselager med lagring av dublettar av frø frå frøsamlingar frå heile verda. Dette er eit sikringstiltak, retta inn mot å ta vare på det biologiske mangfaldet i landbruket, spesielt matvekstar av stor verdi for matforsyninga.

    Lokaliseringa til Svalbard er eigna på grunn av permafrost, stabile politiske forhold og god infrastruktur i eit vitskapleg miljø.

    Det er lagt inn framlegg om løyvingar til oppstart og drift av Svalbard globale frølager som skal stå ferdig hausten 2007, i eit samarbeid mellom Utanriksdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Staten ved Landbruks- og matdepartementet skal eige dette, medan Nordisk genbank får ansvar for dagleg drift og den faglege verksemda. Frøa som blir lagde inn er deponerte av eigarinstitusjonane, som sjølv dekkjer kostnadene til innlegginga. Løyvinga i statsbudsjettet dekkjer kostnader gjennom heile året til planlegging og oppstart av den faglege verksemda og drift av anlegget i om lag fire månader.

    Statsbygg har ansvar for sjølve bygginga, og Utanriksdepartementet vil også bidra til finansieringa med eit eingongsbeløp til etableringa.

    Regjeringa har i 2006 vedteke å etablere Svalbard globale frølager, som skal vere eit spesialbygd fryselager med lagring av dublettar av frø frå frøsamlingar frå heile verda. Dette er eit sikringstiltak, retta inn mot å ta vare på det biologiske mangfaldet i landbruket, spesielt matvekstar av stor verdi for matforsyninga.

    Lokaliseringa til Svalbard er eigna på grunn av permafrost, stabile politiske forhold og god infrastruktur i eit vitskapleg miljø.

    Det er lagt inn framlegg om løyvingar til oppstart og drift av Svalbard globale frølager som skal stå ferdig hausten 2007, i eit samarbeid mellom Utanriksdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Staten ved Landbruks- og matdepartementet skal eige dette, medan Nordisk genbank får ansvar for dagleg drift og den faglege verksemda. Frøa som blir lagde inn er deponerte av eigarinstitusjonane, som sjølv dekkjer kostnadene til innlegginga. Løyvinga i statsbudsjettet dekkjer kostnader gjennom heile året til planlegging og oppstart av den faglege verksemda og drift av anlegget i om lag fire månader.

    Statsbygg har ansvar for sjølve bygginga, og Utanriksdepartementet vil også bidra til finansieringa med eit eingongsbeløp til etableringa.

  • Når kommer den nye plan- og bygningsloven?

    Miljøverndepartementet arbeider nå med en ny plandel i plan- og bygningsloven. Forslaget vil bygge på utredningene fra Planlovutvalget og høringen av disse. Lovforslaget skal legges fram til våren slik at det kan behandles av Stortinget i 2007.

    Kommunal- og regionaldepartementet arbeider med endringer av bygningsdelen av loven med utgangspunkt i Bygningslovutvalgets innstilling. Dette lovforslaget blir fremmet på et senere tidspunkt. Arbeidet med de to delene av loven er koordinert.

    Miljøverndepartementet arbeider nå med en ny plandel i plan- og bygningsloven. Forslaget vil bygge på utredningene fra Planlovutvalget og høringen av disse. Lovforslaget skal legges fram til våren slik at det kan behandles av Stortinget i 2007.

    Kommunal- og regionaldepartementet arbeider med endringer av bygningsdelen av loven med utgangspunkt i Bygningslovutvalgets innstilling. Dette lovforslaget blir fremmet på et senere tidspunkt. Arbeidet med de to delene av loven er koordinert.

  • Når vil retningslinjene for planlegging og lokalisering av vindkraftverk foreligge og hvordan vil de bidra til at helhetlig strategi for utbygging av vindkraft?
    Retningslinjene vil bli sendt på høring i månedskiftet september/oktober. I retningslinjene blir det klargjort hvilke hensyn som særlig skal tillegges vekt ved planlegging og lokalisering av vindkraftutbygging. Retningslinjene oppfordrer også fylkeskommunene til å utarbeide regionale planer for vindkraft og det gis konkrete føringer for hvordan arbeidet bør legges opp slik at planarbeidet skal kunne gå raskt. Retningslinjene gir også klarer føringer for hvordan saksbehandlingen av vindkraftanlegg bør legges opp for å sikre effektive og gode planprosesser.
    Retningslinjene vil bli sendt på høring i månedskiftet september/oktober. I retningslinjene blir det klargjort hvilke hensyn som særlig skal tillegges vekt ved planlegging og lokalisering av vindkraftutbygging. Retningslinjene oppfordrer også fylkeskommunene til å utarbeide regionale planer for vindkraft og det gis konkrete føringer for hvordan arbeidet bør legges opp slik at planarbeidet skal kunne gå raskt. Retningslinjene gir også klarer føringer for hvordan saksbehandlingen av vindkraftanlegg bør legges opp for å sikre effektive og gode planprosesser.