Norsk økonomi

  • Hva er anslaget for arbeidsledigheten?

    Norsk økonomi er nå inne i en høykonjunktur. Dette har etter hvert gitt seg utslag i en sterk vekst i sysselsettingen, og en markert nedgang i arbeidsledigheten. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) var det sysselsatt 72 000 flere personer i tremånedersperioden juni-august 2006, enn i tilsvarende periode ett år tidligere. Den sterke veksten i arbeidsstyrken som fant sted tidligere i denne oppgangskonjunkturen, ser ut til å avta noe. Dette har resultert i en markert reduksjon i arbeidsledigheten. I perioden juni-august i år utgjorde AKU-ledigheten 3,4 pst. av arbeidsstyrken, Arbeidsledigheten ventes å avta videre gjennom 2. halvår 2006. På årsbasis anslås AKU-ledigheten i Nasjonalbudsjettet 2007 til 3,3, prosent i 2006 og 3,0 prosent i 2006.

    Statistisk sentralbyrå opplyste 29/9 om at det har oppstått en feil i AKU-tallene i 2006. oppretting av denne feilen innebærer at anslagene for AKU-ledigheten i Nasjonalbudsjetttet er er om lag ¼ prosentpoeng for lave i 2006 og 2007.

    Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2007, avsnitt 2.5.

    Norsk økonomi er nå inne i en høykonjunktur. Dette har etter hvert gitt seg utslag i en sterk vekst i sysselsettingen, og en markert nedgang i arbeidsledigheten. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) var det sysselsatt 72 000 flere personer i tremånedersperioden juni-august 2006, enn i tilsvarende periode ett år tidligere. Den sterke veksten i arbeidsstyrken som fant sted tidligere i denne oppgangskonjunkturen, ser ut til å avta noe. Dette har resultert i en markert reduksjon i arbeidsledigheten. I perioden juni-august i år utgjorde AKU-ledigheten 3,4 pst. av arbeidsstyrken, Arbeidsledigheten ventes å avta videre gjennom 2. halvår 2006. På årsbasis anslås AKU-ledigheten i Nasjonalbudsjettet 2007 til 3,3, prosent i 2006 og 3,0 prosent i 2006.

    Statistisk sentralbyrå opplyste 29/9 om at det har oppstått en feil i AKU-tallene i 2006. oppretting av denne feilen innebærer at anslagene for AKU-ledigheten i Nasjonalbudsjetttet er er om lag ¼ prosentpoeng for lave i 2006 og 2007.

    Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2007, avsnitt 2.5.

  • Hva er kostnadsmessig konkurranseevne?

    Se omtale av konkurranseevne i A-Å listen.

    Se omtale av konkurranseevne i A-Å listen.

  • Hva er Statens pensjonsfond?

    Statens pensjonsfond ble etablert 1. januar 2006 som en overbygning over det som tidligere var Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Formålet med Statens pensjonsfond er å understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og å underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Kapitalen i Statens pensjonsfond er langt mindre enn statens pensjonsforpliktelser i folketrygden. Sparingen i Pensjonsfondet er ikke direkte knyttet til utviklingen i statens pensjonsforpliktelser i folketrygden. Videre er ikke overføringene fra fondet øremerket til pensjonsformål. Folketrygden er således et utlikningsbasert («pay-as-you-go») pensjonssystem. I lys av at pensjonsutgiftene i folketrygden vil øke sterkt gjennom de neste tiårene er en betydelig fondsoppbygging i årene framover nødvendig for å unngå å skyve store byrder over på kommende generasjoner, jf. avsnitt 3.2.4 i Nasjonalbudsjettet 2007. Statens pensjonsfond – Norge er i hovedsak investert innenlands. Verdien av kapitalen ved utgangen av 2005 var på 191.3 milliarder kroner, hvorav 108.1 milliarder kroner var kontolån til staten.

    Inntekter i Pensjonsfondet – Utland er kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som blir overført fra statsbudsjettet, avkastningen av fondets formue og netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten. Inntekter i Pensjonsfondet – Norge er avkastningen av de forvaltede midlene. Midlene i Statens pensjonsfond kan bare anvendes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Overføringen dekker det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Avsetningen av fondsmidler inngår således i en helhetlig budsjettprosess, slik at fondsoppbygging gjenspeiler faktiske overskudd på statsbudsjettet. På denne måten bidrar Pensjonsfondet – Utland til å synliggjøre statens bruk av petroleumsinntekter. Retningslinjene for budsjettpolitikken (handlingsregelen) innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal svare til forventet realavkastning av kapitalen i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond.

    Avkastningen på midlene i Statens pensjonsfond – Norge overføres ikke til statskassen, men legges løpende til denne delen av fondet.

    Statens pensjonsfond ble etablert 1. januar 2006 som en overbygning over det som tidligere var Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Formålet med Statens pensjonsfond er å understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og å underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Kapitalen i Statens pensjonsfond er langt mindre enn statens pensjonsforpliktelser i folketrygden. Sparingen i Pensjonsfondet er ikke direkte knyttet til utviklingen i statens pensjonsforpliktelser i folketrygden. Videre er ikke overføringene fra fondet øremerket til pensjonsformål. Folketrygden er således et utlikningsbasert («pay-as-you-go») pensjonssystem. I lys av at pensjonsutgiftene i folketrygden vil øke sterkt gjennom de neste tiårene er en betydelig fondsoppbygging i årene framover nødvendig for å unngå å skyve store byrder over på kommende generasjoner, jf. avsnitt 3.2.4 i Nasjonalbudsjettet 2007. Statens pensjonsfond – Norge er i hovedsak investert innenlands. Verdien av kapitalen ved utgangen av 2005 var på 191.3 milliarder kroner, hvorav 108.1 milliarder kroner var kontolån til staten.

    Inntekter i Pensjonsfondet – Utland er kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som blir overført fra statsbudsjettet, avkastningen av fondets formue og netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten. Inntekter i Pensjonsfondet – Norge er avkastningen av de forvaltede midlene. Midlene i Statens pensjonsfond kan bare anvendes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Overføringen dekker det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Avsetningen av fondsmidler inngår således i en helhetlig budsjettprosess, slik at fondsoppbygging gjenspeiler faktiske overskudd på statsbudsjettet. På denne måten bidrar Pensjonsfondet – Utland til å synliggjøre statens bruk av petroleumsinntekter. Retningslinjene for budsjettpolitikken (handlingsregelen) innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal svare til forventet realavkastning av kapitalen i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond.

    Avkastningen på midlene i Statens pensjonsfond – Norge overføres ikke til statskassen, men legges løpende til denne delen av fondet.

  • Hva er utsiktene for prisveksten framover?

    Konsumprisveksten (KPI) har tatt seg noe opp det siste året, fra et lavt nivå i 2004 og 2005. De siste årene har konsumprisveksten vært sterkt påvirket av utviklingen i energiprisene, og i år har både elektrisitetsprisene og bensinprisene bidratt til økt vekst i konsumprisene. Prisfall på importerte konsumvarer bidrar imidlertid fortsatt til å trekke veksten i KPI ned og det samme gjør svak prisvekst på mange norskproduserte varer og tjenester. Konsumprisindeksen økte med 1,9 pst. fra august i fjor til august i år, mens veksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) var 0,4 pst. samme periode. Det ser nå ut til at energiprisene vil trekke konsumprisveksten opp med hele 1¼ prosentpoeng i år. Veksten i KPI anslås å bli 2½ pst. i 2006 og 1¾ pst. i 2007. Veksten i KPI-JAE anslås til 1 pst. i år og 1½ pst. neste år. Høyere forventet vekst i KPI-JAE neste år må blant annet ses i sammenheng med at det er lagt til grunn en svakere krone og økt lønnsvekst fra 2006 til 2007.

    Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2007, avsnitt 2.6.1.

    Konsumprisveksten (KPI) har tatt seg noe opp det siste året, fra et lavt nivå i 2004 og 2005. De siste årene har konsumprisveksten vært sterkt påvirket av utviklingen i energiprisene, og i år har både elektrisitetsprisene og bensinprisene bidratt til økt vekst i konsumprisene. Prisfall på importerte konsumvarer bidrar imidlertid fortsatt til å trekke veksten i KPI ned og det samme gjør svak prisvekst på mange norskproduserte varer og tjenester. Konsumprisindeksen økte med 1,9 pst. fra august i fjor til august i år, mens veksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) var 0,4 pst. samme periode. Det ser nå ut til at energiprisene vil trekke konsumprisveksten opp med hele 1¼ prosentpoeng i år. Veksten i KPI anslås å bli 2½ pst. i 2006 og 1¾ pst. i 2007. Veksten i KPI-JAE anslås til 1 pst. i år og 1½ pst. neste år. Høyere forventet vekst i KPI-JAE neste år må blant annet ses i sammenheng med at det er lagt til grunn en svakere krone og økt lønnsvekst fra 2006 til 2007.

    Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2007, avsnitt 2.6.1.

  • Hva gjør Regjeringen for å redusere arbeidsledigheten og dekke behovet for arbeidskraft i dagens konjunktursituasjon?

    Norsk økonomi er inne i sitt fjerde år med sterkt vekst. Lave renter har sammen med god inntektsutvikling gitt sterk vekst i husholdningenes etterspørsel. Arbeidsmarkedet har bedret seg betydelig det siste året. Det er sterk vekst i sysselsettingen, og ledigheten er nå på et meget lavt nivå. Meknad: kobling til omtale av arbeidsledighet i A til Å-listen.

    Arbeids- og velferdsetaten driver målrettet rådgiving og oppfølging av arbeidssøkere. I tråd med anbefalinger fra både OECD og norsk forskning satses det sterkere på korte, arbeidsrettede arbeidsmarkedstiltak og ulike former for jobbsøkerkurs. Det gjennomføres arbeidsmarkedstiltak overfor utsatte grupper i arbeidsmarkedet som langtidsledige, ungdom og innvandrere. Dette skal øke deres mulighet for overgang til arbeid. Regjeringen innfører også en oppfølgingsgaranti for ungdom og forsterket innsats overfor innvandrere og andre utsatte grupper på arbeidsmarkedet i 2007. Blant annet er det for yrkeshemmede foreslått et tiltaksnivå på om lag 28 000 tiltaksplasser i 2007. Dette er en økning på 700 plasser sammenlignet med det som ligger til grunn for 2. halvår 2006. Forslaget inkluderer økt innsats både til handlingsplanen mot fattigdom og opptrappingsplanen for psykisk helse. I tillegg vil mange yrkeshemmede få finansiert tiltaksdeltakelsen over folketrygden. Regjeringen vil også i Stortingsmeldingen om Arbeid, velferd og inkludering som legges frem i løpet av høsten 2006, konkretisere og utdype den videre politikken for et mer inkluderende arbeidsliv.

    Stadig flere næringer melder om problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft, særlig gjelder det byggebransjen og finansnæringen. Økt arbeidsinnvandring kan avhjelpe pressproblemer i arbeidsmarkedet på kort og mellomlang sikt. Tilgangen av arbeidskraft fra de nye EØS-landene har økt betydelig siden EU-utvidelsen i 2004. For å sikre fortsatt god tilgang på arbeidskraft fra andre land foreslår Regjeringen å styrke Arbeids- og velferdsetatens arbeid med å rekruttere arbeidskraft fra utlandet gjennom det europeiske formidlingssamarbeidet, EURES. Styrkingen vil bl.a. omfatte rekrutteringsbistand til arbeidsgivere og deltakelse på rekrutteringsmesser. Regjeringen ønsker å redusere saksbehandlingstiden av søknader om arbeidstillatelser ved å styrke ressursene i Utlendingsdirektoratet. Regjeringen vil videre vurdere behovet for eventuelle endringer i regelverket for arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS.

    Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2007 og St.prp. nr. 1 (2006-2007) fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

    Norsk økonomi er inne i sitt fjerde år med sterkt vekst. Lave renter har sammen med god inntektsutvikling gitt sterk vekst i husholdningenes etterspørsel. Arbeidsmarkedet har bedret seg betydelig det siste året. Det er sterk vekst i sysselsettingen, og ledigheten er nå på et meget lavt nivå. Meknad: kobling til omtale av arbeidsledighet i A til Å-listen.

    Arbeids- og velferdsetaten driver målrettet rådgiving og oppfølging av arbeidssøkere. I tråd med anbefalinger fra både OECD og norsk forskning satses det sterkere på korte, arbeidsrettede arbeidsmarkedstiltak og ulike former for jobbsøkerkurs. Det gjennomføres arbeidsmarkedstiltak overfor utsatte grupper i arbeidsmarkedet som langtidsledige, ungdom og innvandrere. Dette skal øke deres mulighet for overgang til arbeid. Regjeringen innfører også en oppfølgingsgaranti for ungdom og forsterket innsats overfor innvandrere og andre utsatte grupper på arbeidsmarkedet i 2007. Blant annet er det for yrkeshemmede foreslått et tiltaksnivå på om lag 28 000 tiltaksplasser i 2007. Dette er en økning på 700 plasser sammenlignet med det som ligger til grunn for 2. halvår 2006. Forslaget inkluderer økt innsats både til handlingsplanen mot fattigdom og opptrappingsplanen for psykisk helse. I tillegg vil mange yrkeshemmede få finansiert tiltaksdeltakelsen over folketrygden. Regjeringen vil også i Stortingsmeldingen om Arbeid, velferd og inkludering som legges frem i løpet av høsten 2006, konkretisere og utdype den videre politikken for et mer inkluderende arbeidsliv.

    Stadig flere næringer melder om problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft, særlig gjelder det byggebransjen og finansnæringen. Økt arbeidsinnvandring kan avhjelpe pressproblemer i arbeidsmarkedet på kort og mellomlang sikt. Tilgangen av arbeidskraft fra de nye EØS-landene har økt betydelig siden EU-utvidelsen i 2004. For å sikre fortsatt god tilgang på arbeidskraft fra andre land foreslår Regjeringen å styrke Arbeids- og velferdsetatens arbeid med å rekruttere arbeidskraft fra utlandet gjennom det europeiske formidlingssamarbeidet, EURES. Styrkingen vil bl.a. omfatte rekrutteringsbistand til arbeidsgivere og deltakelse på rekrutteringsmesser. Regjeringen ønsker å redusere saksbehandlingstiden av søknader om arbeidstillatelser ved å styrke ressursene i Utlendingsdirektoratet. Regjeringen vil videre vurdere behovet for eventuelle endringer i regelverket for arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS.

    Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2007 og St.prp. nr. 1 (2006-2007) fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

  • Hvor mye oljepenger bruker vi i 2007?

    Målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet legges det opp til å bruke 71 milliarder kroner av oljeinntektene over statsbudsjettet i 2007. Bruken av oljeinntekter økes reelt med om lag 6 milliarder kroner i forhold til 2006, målt i 2007-priser.

    Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er 0,8 milliarder kroner høyere enn 4 prosent realavkastning av anslått kapital i Statens pensjonsfond – Utland (tidligere Statens petroleumsfond) ved inngangen til 2007. Merbruken av oljeinntekter utover forventet fondsavkastning reduseres fra vel 7 mrd. kroner i 2006. Det oljekorrigerte underskuddet anslås til 57 milliarder kroner i 2007. Se nærmere omtale av strukturelt, oljekorrigert underskudd og budsjettbalanse.

    Målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet legges det opp til å bruke 71 milliarder kroner av oljeinntektene over statsbudsjettet i 2007. Bruken av oljeinntekter økes reelt med om lag 6 milliarder kroner i forhold til 2006, målt i 2007-priser.

    Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er 0,8 milliarder kroner høyere enn 4 prosent realavkastning av anslått kapital i Statens pensjonsfond – Utland (tidligere Statens petroleumsfond) ved inngangen til 2007. Merbruken av oljeinntekter utover forventet fondsavkastning reduseres fra vel 7 mrd. kroner i 2006. Det oljekorrigerte underskuddet anslås til 57 milliarder kroner i 2007. Se nærmere omtale av strukturelt, oljekorrigert underskudd og budsjettbalanse.

  • Hvor stort er Statens pensjonsfond - Utland?
    Den første overføringen til Statens pensjonsfond - Utland skjedde våren 1996, etter et overskudd i statsregnskapet for 1995 på om lag 2 milliarder kroner. Fondet utgjorde ved utgangen av første halvår 2006 1 505 milliarder kroner. Det anslås at fondet vil øke til 1756 milliarder kroner fram til årsskiftet 2006/2007. Utviklingen i finansmarkedene og i oljeprisutviklingen bidrar til å gjøre anslaget usikkert. Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2007, kapittel 5.2.
    Den første overføringen til Statens pensjonsfond - Utland skjedde våren 1996, etter et overskudd i statsregnskapet for 1995 på om lag 2 milliarder kroner. Fondet utgjorde ved utgangen av første halvår 2006 1 505 milliarder kroner. Det anslås at fondet vil øke til 1756 milliarder kroner fram til årsskiftet 2006/2007. Utviklingen i finansmarkedene og i oljeprisutviklingen bidrar til å gjøre anslaget usikkert. Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2007, kapittel 5.2.
  • Hvordan blir Statens pensjonsfond – Utland investert?

    Statens pensjonsfond - Utlands midler er i sin helhet investert i utlandet. Retningslinjene for investering av fondet er fastsatt med sikte på å maksimere fondets internasjonale kjøpekraft på lang sikt, hensyn tatt til akseptabel risiko. Fondet er investert med sikte på å oppnå en avkastning på linje med bredt sammensatte aksje- og obligasjonsindekser. Om lag 40 prosent av fondet er investert i aksjer, mens om lag 60 prosent er investert i obligasjoner. Investeringene i obligasjoner er fordelt på ulike regioner med 60 prosent i Europa, 35 prosent i Amerika/Afrika og 5 prosent i Asia og Oceania.

    Aksjeinvesteringene er fordelt med om lag 50 prosent i Europa, 35 prosent i Amerika/Afrika og 15 prosent i Asia og Oceania

    Det er et krav at finansmarkedene i landene der fondet skal investere skal være velfungerende og likvide og ha betryggende selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning.

    Finansdepartementet fastsatte 19. november 2004 etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond – Utland, og opprettet samtidig Etikkrådet. Rådet skal blant annet gi Finansdepartementet råd om eventuelle konkrete selskaper som bør utelukkes fra Statens pensjonsfond - Utland i henhold til de etiske retningslinjene.

    Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2007, kapittel 5.2.

    Statens pensjonsfond - Utlands midler er i sin helhet investert i utlandet. Retningslinjene for investering av fondet er fastsatt med sikte på å maksimere fondets internasjonale kjøpekraft på lang sikt, hensyn tatt til akseptabel risiko. Fondet er investert med sikte på å oppnå en avkastning på linje med bredt sammensatte aksje- og obligasjonsindekser. Om lag 40 prosent av fondet er investert i aksjer, mens om lag 60 prosent er investert i obligasjoner. Investeringene i obligasjoner er fordelt på ulike regioner med 60 prosent i Europa, 35 prosent i Amerika/Afrika og 5 prosent i Asia og Oceania.

    Aksjeinvesteringene er fordelt med om lag 50 prosent i Europa, 35 prosent i Amerika/Afrika og 15 prosent i Asia og Oceania

    Det er et krav at finansmarkedene i landene der fondet skal investere skal være velfungerende og likvide og ha betryggende selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning.

    Finansdepartementet fastsatte 19. november 2004 etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond – Utland, og opprettet samtidig Etikkrådet. Rådet skal blant annet gi Finansdepartementet råd om eventuelle konkrete selskaper som bør utelukkes fra Statens pensjonsfond - Utland i henhold til de etiske retningslinjene.

    Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2007, kapittel 5.2.

  • Hvordan er utviklingen i husholdningenes gjeldssituasjon?

    De siste fem årene har husholdningenes bruttogjeld økt med gjennomsnittlig 11 prosent årlig, som er klart mer enn inntektsveksten. Husholdningenes gjeldsgrad har dermed økt markert og husholdningenes samlede bruttogjeld er nå oppe på hele 180 prosent av disponibel inntekt. Gjeldsveksten har imidlertid blitt motsvart av en tilsvarende fordringsvekst, slik at husholdningenes samlede finansielle stilling fortsatt er god. Gjeld og fordringer er likevel ujevnt fordelt mellom husholdningene, slik at noen grupper av husholdninger nå kan ha blitt mer sårbare ovenfor renteøkninger.

    De siste fem årene har husholdningenes bruttogjeld økt med gjennomsnittlig 11 prosent årlig, som er klart mer enn inntektsveksten. Husholdningenes gjeldsgrad har dermed økt markert og husholdningenes samlede bruttogjeld er nå oppe på hele 180 prosent av disponibel inntekt. Gjeldsveksten har imidlertid blitt motsvart av en tilsvarende fordringsvekst, slik at husholdningenes samlede finansielle stilling fortsatt er god. Gjeld og fordringer er likevel ujevnt fordelt mellom husholdningene, slik at noen grupper av husholdninger nå kan ha blitt mer sårbare ovenfor renteøkninger.

  • Hvordan påvirker renten norsk økonomi?

    Norges Bank besluttet på rentemøtet 27. september å holde styringsrenten uendret på 3 prosent. Siden juni 2005 er styringsrenten hevet fem ganger, med i alt 1¼ prosentpoeng. Prisingen i pengemarkedet i månedsskiftet august/september tydet på forventninger om at styringsrenten vil økes til om lag 4¼ prosent ved utgangen av 2007.

    Økt rente påvirker økonomien gjennom flere kanaler:

    • En økning i renten vil bidra til å dempe veksten i husholdningenes etterspørsel. Husholdninger med gjeld får økte utgifter. Samtidig gjør en høyere rente det mer attraktivt å spare. Økt rente trekker i tillegg opp rentekostnadene ved kjøp av varige konsumgoder og ved investeringer i bolig.
    • I næringslivet bidrar økt rente til økte renteutgifter og høyere kostnader ved nyinvesteringer.
    • Økt rente øker kommunenes renteutgifter. Dette motvirkes i noen grad ved at kommunesektoren har langsiktig binding på deler av gjelden.
    • Rentedifferansen overfor utlandet kan ha betydning for valutakursen. En høyere rente i Norge trekker i retning av økt etterspørsel etter norske kroner, og kan dermed isolert sett bidra til en styrket krone.

    Norges Bank besluttet på rentemøtet 27. september å holde styringsrenten uendret på 3 prosent. Siden juni 2005 er styringsrenten hevet fem ganger, med i alt 1¼ prosentpoeng. Prisingen i pengemarkedet i månedsskiftet august/september tydet på forventninger om at styringsrenten vil økes til om lag 4¼ prosent ved utgangen av 2007.

    Økt rente påvirker økonomien gjennom flere kanaler:

    • En økning i renten vil bidra til å dempe veksten i husholdningenes etterspørsel. Husholdninger med gjeld får økte utgifter. Samtidig gjør en høyere rente det mer attraktivt å spare. Økt rente trekker i tillegg opp rentekostnadene ved kjøp av varige konsumgoder og ved investeringer i bolig.
    • I næringslivet bidrar økt rente til økte renteutgifter og høyere kostnader ved nyinvesteringer.
    • Økt rente øker kommunenes renteutgifter. Dette motvirkes i noen grad ved at kommunesektoren har langsiktig binding på deler av gjelden.
    • Rentedifferansen overfor utlandet kan ha betydning for valutakursen. En høyere rente i Norge trekker i retning av økt etterspørsel etter norske kroner, og kan dermed isolert sett bidra til en styrket krone.
  • Hvorfor blir Statens pensjonsfond - Utland bare plassert i utlandet?

    Statens pensjonsfond - Utland er et viktig redskap i statens formuesforvaltning. Dagens høye innbetalinger fra Petroleumsvirksomheten er basert på uttapping av en ikke-fornybar naturressurs og kan derfor ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand. Oppbyggingen av kapital i Statens pensjonsfond - Utland er for en vesentlig del omgjøring av olje- og gassressursene i Nordsjøen til finansielle plasseringer utenfor Norge.

    Innbetalingene fra petroleumssektoren varierer mye, blant annet i takt med svingninger i oljeprisen. Statens pensjonsfond - Utland og handlingsregelen for budsjettpolitikken legger imidlertid til rette for at bruken av inntektene er forutsigbar og frikoblet fra de løpende innbetalingene til staten. Ved at en stor del av petroleumsinntektene investeres i utlandet, bidrar Pensjonsfondet – Utland til en kapitalutgang som motvirker utslag i kronekursen av en stor og varierende valutainngang fra petroleumssektoren. Kapitalutgangen gjennom fondet bidrar til å opprettholde en variert næringsstruktur som kan legge grunnlag for en balansert vekst i norsk økonomi. På denne måten ivaretar fondsmekanismen viktige stabiliseringspolitiske og pengepolitiske hensyn.