Regjeringen følger opp Soria Moria-erklæringen ved å foreslå en styrking av næringsrettet forskning og utvikling og av tiltak som utløser økt forskningsinnsats i næringslivet. Regjeringen foreslår å øke midlene over Nærings- og handelsdepartementets (NHD) budsjett til romvirksomhet, forsknings- og utviklingskontrakter (Innovasjon Norge) og programmer i regi av Norges forskningsråd med til sammen om lag 170millioner kroner. Dette innebærer en økning på 10,6prosent i forhold til saldert statsbudsjett for 2006. Totalt innebærer dette at regjeringen vil bruke i underkant av 1,8 milliarder til næringsrettet forskning og utvikling over NHDs budsjett i 2007.

I statsbudsjettet foreslås det at tilskuddet fra Nærings- og handelsdepartementet til romvirksomheten (kontingent til European Space Agency) øker til 469,4 millioner kroner i 2007. I 2006 er tilskuddet på 310,8 millioner kroner. Tilskuddet til Norges forskningsråd blir på 1 081 millioner kroner i 2007, en økning på 15 millioner kroner fra 2006. Tilskuddet til forsknings- og utviklingskontrakter foreslås i 2007 til 245 millioner kroner. Det er omtrent samme nivå som i 2006.

Se St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet, kapitlene.920, 922 og 2421.

Det har lenge vært arbeidet systematisk med forenkling og tilrettelegging overfor næringslivet. En rekke lovområder er de siste årene blitt fornyet eller utredet, og gjennom Et enklere Norge-arbeidet er mange av de mest åpenbare forenklingsinitiativer gjennomført. Den senere tid har det likevel vært en betydelig metodeutvikling i forhold til å kartlegge bedriftenes administrative kostnader. Gjennom den internasjonalt anerkjente standardkostnadsmodellen er det gjennom bedriftsintervjuer mulig å finne frem til tidsbruk, og dermed hvilke prosesser i bedriftene som er særlig kostnadskrevende. Dette gjør det mulig å finne ut hvor det er ytterligere potensial for forenklinger.

Regjeringen har igangsatt prosjektet Kartlegging og forenkling 2006-2009. Blant de enklere tiltakene vil vi se på mulighetene for å fjerne eller samordne informasjonskrav, og eventuelt redusere innrapporteringshyppighet. Vi ser også et potensial for forenkling ved ytterligere å bedre de elektroniske løsninger for innrapportering, bl.a. gjennom Altinn. Det er også aktuelt å vurdere det materielle innholdet i ordningene for å oppnå større kostnadsreduksjoner. Erfaringer fra Et enklere Norge-arbeidet viser også at det er størst potensial for forenklinger på regelverksområder der flere departementer deler fagansvar. På en del regelverksområder vil derfor forenklingstiltak utarbeides tverrdepartementalt.

Se St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet, side 16-17 og under kap. 904 om Altinn.

Det foreslås opprettet et marint verdiskapingsprogram, med en bevilgning på 75 millioner kroner. Programmet skal bidra til økt markedsorientering av norsk sjømatnæring, og viderefører innrettingen i det marine innovasjonsprogrammet som ble startet opp i 2006 med en bevilgning på 40 millioner kroner. Hoveddelen av økningen på 35 millioner kroner skal gå til styrking av lønnsomt marint næringsliv i områder med særlig omstillingsbehov. Denne delen av programmet skal samordnes med regjeringens distrikts- og regionalpolitikk.

Faglig vil programmet i hovedsak rettes inn mot torsk i oppdrett og fangstbasert akvakultur, økt tilbud av ferskfisk, økologiske nisjemarkeder, marine biprodukter og bioteknologi, merking/sporing, logistikk, teknologi, kompetanse og tjenster i kystnære samfunn og klynger, samt marint basert næringsliv. Midlene vil i hovedsak bli forvaltet av Innovasjon Norge. Programmet vil bli samordnet med regjeringa si øvrige distrikts- og regionalpolitiske verkemidlar.

Lisboa-strategien er EUs strategi for økt sysselsetting og vekst. Siden EU-landene er våre viktigste handelspartnere vil det være positivt for Norge om EU lykkes. Høyere økonomisk vekst i EU vil bidra til høyere vekst også i Norge.

Norge deltar aktivt i mange av de programmene som har å gjøre med Lisboa-strategien. Eksempler er det 7. rammeprogrammet for forskning og det åpne koordinerende arbeidet på utdanningsområdet. Mange av disse programmene har vært av stor verdi for norsk politikkutforming.

Nærings- og handelsdepartementet presenterte i januar 2006 den fjerde rapporten om EUs Lisboa-strategi i et norsk perspektiv. Vi arbeider nå med en mer omfattende rapportering av norsk politikk på de områdene Lisboa-strategien omfatter. Rapporten vil ta utgangspunkt i den nordiske modellen og videreutvikling av denne.

Se St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet, side 15-16

En stor del av virksomheten til Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Kystverket er rettet mot problemstillinger knyttet til nordområdene. I forslaget til statsbudsjett for 2007 foreslås det en styrking av budsjettet til Fiskeridirektoratet med 7,5 mill. kroner til tiltak mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske i Barentshavet. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) med 2,5 mill. kroner for å styrke arbeidet med overvåking og dokumentasjon av fremmedstoff, med særleg fokus på nordområdene.

Nærings- og handelsdepartementet søker å legge til rette for handel. Over 70 prosent av norsk handel skjer med EU/EØS-land. EØS-avtalen gjør Norge til fullverdig medlem av EUs indre marked, der varer, tjenester, personer og kapital skal kunne sirkulere fritt mellom landene.

I WTO utformes de globale spillereglene for internasjonal handel. Et velfungerende, globalt handelssystem er viktig for en liten, åpen økonomi som Norge.

Parallelt med arbeidet i WTO intensiveres regjeringens arbeid med EFTAs handelsavtaler. Disse avtalene er et viktig supplement til arbeidet i WTO, og sikrer norske bedrifter bedre adgang til viktige markeder for sine produkter og tjenester. Med utgangspunkt i det store potensialet for økt handel og verdiskaping, prioriterer regjeringen fremtidige avtaler med land som India, Kina, Japan og Russland.

Se St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet, side 17-18

Ungt Entreprenørskap er en organisasjon som arbeider aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra til at alle elever og studenter på samtlige utdanningstrinn får et tilbud om entreprenørskapsopplæring. Organisasjonen har lagd opplæringsmateriell for ulike skoletrinn, holder kurs og lager veiledningsmateriell for lærere, tilrettelegger møteplasser og arrangerer nasjonale messer for ungdoms- og studentbedrifter.

En ny forskningsstudie viser at av de som tidligere har deltatt i konseptet Ungdomsbedrift, har om lag 17 prosent etablert sin egen bedrift. Den normale etableringsraten er 7,5 prosent. Dette indikerer at de som har deltatt i ungdomsbedrift i videregående skole, har dobbelt så stor sannsynlighet for å ende opp som etablerer sett i forhold til etableringshyppigheten i befolkningen generelt.

Det er på statsbudsjettet for 2007 foreslått bevilget 10 millioner kroner som tilskudd til Ungt Entreprenørskap. Dette er det samme som organisasjonen ble støttet med i 2006. Nærings- og handelsdepartementet har støttet Ungt Entreprenørskap siden 2002.

Se St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet, kapittel 900, post 73, side 49-50.

Flere brukerundersøkelser viser at næringslivet ser overgangen til elektronisk innrapportering som en viktig forenkling. Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner kr til videreføring og videreutvikling av Altinn i 2007.

I tillegg satser regjeringen på en totalkartlegging av næringslivets kostnader ved å oppfylle myndighetenes informasjonskrav i lover og forskrifter. Dette gjøres ved at konsulenter intervjuer bedriftene om tidsbruk i forhold til hvert enkelt informasjonskrav, slik at vi kan finne frem til hvilke deler av regel­verket som er særlig kostnadskrevende for bedriftene, og hvor det er særlig potensial for forenklinger. På bakgrunn av kartleggingen vil regjeringen sette sammen en forenklingsplan med tiltak som kan gjennomføres i de ulike fagdepartementer.

Se St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet, side 16-17 og under kap. 904 om Altinn.

Det foreslås øremerket 200 millioner kroner til fremme av Norge som reisemål i statsbudsjettet for 2007. Dette er en økning på 27,5 millioner kroner i forhold til 2006 og en dobling i forhold til 2005. Det har aldri tidligere blitt øremerket så mye statlige midler til reiselivsfremme. Midlene vil bli kanalisert gjennom Innovasjon Norge. I tillegg skal det startes et reiselivsforskningsprogram. Programmet skal bidra med relevant og oppdatert kunnskap om næringene som både myndighetene og reiselivsnæringene skal dra nytte av.

Reiselivsnæringene er av stor betydning for sysselsetting og bosetting i distriktene da de ofte er det viktigste alternativet til tradisjonell industri og landbruk.

Økningen i satsingen til fremme av reiseliv skal gi et ekstra trykk i profileringen av Norge i utlandet samtidig som det også åpnes for at midlene kan brukes til markedsføring av Norge som reisemål overfor nordmenn.

Regjeringen har igangsatt arbeid med en nasjonal strategi for reiselivsnæringene. Denne skal blant annet inspirere til bedre samarbeid innad i næringene, mellom offentlige aktører og mellom næringene og det offentlige.

Se St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet for 2007 sidene 12, 19 og 93 og under kap. 920 side 102 og kap. 2421 side 143-144.

Nordområdene er et viktig strategisk satsingsområde i årene framover. Innenfor Nærings- og handelsdepartementets budsjettområde satses det spesielt tilknyttet områdene forskning, romvirksomhet og innovasjon.

Gjennom Norges forskningsråd vil regjeringen i 2007 blant annet starte et nytt forskningsprogram for industriell utnyttelse av gass (Gassmaks) med en ramme på 26millioner kroner. Romvirksomheten omfatter viktige aktiviteter innenfor nordområdepolitikken som satellitt­kommunikasjon, -navigasjon og -bilder til værvarsling, grenseovervåkning, skipsovervåkning, fiskeriovervåkning, miljøovervåkning og suverenitetshevelse. Bevilgningene til romvirksomhet (kapittel 922) økes betydelig i 2007.

For å utløse innovasjon og næringsutvikling i de nordligste fylkene er Innovasjon Norge og SIVA de viktigste virkemidlene. Innovasjon Norge bidrar gjennom tilskudd, nettverk, finansiering, rådgivning, internasjonalisering og profilering. To nye distriktsrettede såkornfond er plassert i Nord-Norge, et i Bodø og et i Tromsø. Fondene vil tilføre kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial i de tre nordligste fylkene en blanding av tålmodig egenkapital og relevant kompetanse. SIVA bidrar til næringsutvikling gjennom sin eiendomsvirksomhet og sine innovasjonsaktiviteter. SIVA skal i 2007 videreutvikle og bygge opp sin aktivitet i Murmansk og Arkhangelsk.

Under Norges geologiske undersøkelse (NGU) fortsetter den systematiske kartleggingen og styrkingen av kunnskapen om havbunnen gjennom deltakelsen i MAREANO-programmet (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder).

Se St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet, side 13-14.

Det er gjennomført en rekke tiltak for å styrke arbeidet mot ulovlig, urapprotert og uregulert fiske, og det er presentert en tiltaksplan for å forsterke dette arbeidet i årene framover. I forslaget til statsbudsjett for 2007 foreslås det å øke Fiskeridirektoratets bevilgning med 7,5 millioner kroner for å styrke arbeidet mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske i Barentshavet. Sammen med økningen i 2006-budsjettet innebærer dette en styrking av innsatsen på området med 25 millioner kroner de siste to årene.

Det foreslås å styrke Kystverkets budsjett med 13,5 millioner kroner knyttet til arbeidet med å følge opp internasjonale krav til sikkerhetstiltak som skal gjennomføres i havneanlegg som betjener skip i internasjonal fart. Det foreslås at disse kostnadene finansieres av brukerne ved at det innføres en årsavgift for de havneterminalene som omfattes av regelverket.

Regjeringen foreslår å videreføre driften ved de fire norske Loran-C-stasjonene Værlandet (Askvoll kommune i Sogn og Fjordane), Bø i Vesterålen (Nordland), Berlevåg (Finnmark) og Jan Mayen ut 2009. Bakgrunnen er en fornyet interesse for dette bakkebaserte navigasjonssystemet i Europa som et backup-system for satellittbaserte navigasjonshjelpemidler. I 2009 vil det bli gjort en ny vurdering av videre drift av de norske Loran-C-stasjonene. Vurderingene vil blant annet bygge på konklusjonene i den europeiske radionavigasjonsplanen knyttet til valg av backup-system.

Det foreslås en bevilgning til utbygging av fiskerihavner og farleder på 215,6 millioner kroner. Av dette er 30,1 millioner kroner i tilskudd til utbygging av kommunale fiskerihavner. Justert for prisstigning innebærer dette en videreføring av nivået fra saldert budsjett 2006.

Regjeringen foreslår å bevilge 1 330 millioner kroner til tilskudd til sysselsetting av sjøfolk for 2007 under kap. 909 post 73.

Se St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet side 49-50.

Det foreslås innført et tilskudd til NOx- reduserende tiltak i fiskeflåten, med en bevilgning på 75 millioner kroner i 2007. Tilskuddet kan dekke inntil 100 prosent av tiltakskostnadene for å redusere utslippene, forutsatt at tiltakene ligger innenfor et fastsatt krav til kostnadseffektivitet. I saksbehandlingen vil ved eventuelle behov for å prioritere mellom søknader foretas en prioritering hvor tiltak med laveste kostnader per kilo redusert NOx-utslipp prioriteres først. Det vil også kunne vurderes å gi tilskudd der det ikke vil være mulig å foreta kostnadseffektive tiltak på eksisterende motor og fartøy. Det vil da kunne gis tilskudd innenfor det fastsatte kravet til kostnadseffektivitet. Det tas sikte på at Sjøfartsdirektoratet skal forvalte tilskuddsordninga.

Regjeringen foreslår å styrke romvirksomheten ved å øke bevilgningen til internasjonale romfartsprogrammer fra 143,8 til 294 millioner kroner. Deltakelsen i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA (European Space Agency) er det viktigste statlige engasjementet innen norsk romfart. Den kraftige økningen kommer som en følge av at Norge meldte seg på en rekke nye romfartsprogrammer på ESAs ministermøte i desember 2005. ESA-programmene gir høyteknologiske utviklingsoppdrag til norsk industri.

De internasjonale romfartsprogrammene sikrer også virksomhet ved Andøya rakettskytefelt og gir offentlige myndigheter tilgang til overvåkingsbilder fra radarsatellitt. Norsk Romsenter er statens utøvende organ innenfor romindustri og romforskning med et budsjett på 33 millioner kroner for 2007.

Den samlede bevilgning til romvirksomhet på Nærings- og handelsdepartementets budsjett i 2007 er foreslått til 469,4 millioner kroner. Kontingenten i ESA utgjør 105,4 millioner kroner og gir norske forskere tilgang til ESAs vitenskapsprogram.

Se St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet, kap. 922 side 111-118.

Regjeringa føreslår at Selskapet for industrivekst, SIVA SF, i 2007 blir tilført 31 millionar kroner til innovasjonsaktivitetar over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Med dette vert den auka løyvinga til SIVA frå 2006-budsjettet vidareført.

Tilskotet skal mellom anna gå til SIVAs arbeid med Norwegian Centres of Expertise (NCE). NCE-programmet bidreg til å styrkje regionale nærings- og kunnskapsmiljø med bedrifter som kan hevde seg internasjonalt og som har vekstambisjonar. Løyvingane skal vidare brukast til å støtte inkubatormiljøa ved sentrale forskings- og utdanningsinstitusjonar. Tilskotet skal dessutan nyttast til vidareutvikling av SIVAs aktivitetar i Nordvest-Russland og slik medverke til auka norsk-russisk næringslivssamarbeid.

Regjeringa føreslår vidare at SIVA blir tilført 50 millionar kroner til eigenkapital i 2007, gjennom konvertering av statskasselån til innskotskapital. Etter gjennomføring av konverteringa i 2007 vil tilførselen på til saman 150 millioner kroner vere sluttført.

Sjå St.prp. nr. 1 fra Nærings- og handelsdepartementet kap. 2426, side 149-152.

Innovasjon Norge er regjeringas fremste verkemiddel for å fremje innovasjon, internasjonalisering og profilering. Ei sterk satsing på Innovasjon Norges ordningar er viktig for å kunne realisere fleire gode idear, skape framtidsretta arbeidsplassar og styrkje verdiskapinga i norsk næringsliv. I 2007 foreslår regjeringa ei samla løyving over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til Innovasjon Norges ordningar på 1 117,7 millionar kroner (inkl. tapsløyvingar). Med dette vert den kraftige auken i midlar frå 2006 over departementet sitt budsjett til Innovasjon Norge vidareført på om lag uendra nivå.

Midlane skal gå til å fremje samarbeid om forsking og utvikling mellom bedrifter og til nettverksbygging og kompetanseutvikling i bedrifter og bransjar. Innovasjonstiltak som oppfinnarstipend og finansiering av utviklingsprosjekt vert finansiert av løyvingane. Det same gjeld rådgiving og formidling av informasjon om internasjonale marknadsmoglegheiter. Det vert i 2007 sett av enda meir offentlege midlar til reiselivsnæringane enn tidlegare. Satsing på etablerarar, oppfinnarar og små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial vil stå sentralt. Ei viktig oppgåve for Innovasjon Norge vil vera å motivere og leggje til rette for innovasjon og entreprenørskap blant kvinner. Innovasjon Norge skal ha eit gjennomgåande fokus på næringsområde der Noreg har kompetanse eller særlige føresetnader, som maritim sektor, marin sektor, energi, miljø og reiseliv.

Sjå St.prp. nr. 1 frå Nærings- og handelsdepartementet sidene 12 og 22 og kap. 2421 fra side 128.

Regjeringa vil betre rammevilkåra for norsk eksportretta næringsliv ved å utvide ramma for GIEK si Alminnelege garantiordning frå 40 til 50 milliardar kroner. Vidare vert det lagt opp til å auke ramma for GIEKs U-landsordning frå 1,5 til 2,1 milliardar kroner.

GIEKs garantiordningar er med på å sikre kontraktar for norske eksportørar av varer og tenester, og medverkar til å fremje norske investeringar i utlandet. Rammeutvidinga for Alminneleg ordning vil kunne bety mykje for den eksportretta delen av norsk næringsliv. Garantiane er mellom anna viktige for eksport av kompetansekrevjande kapitalvarer innanfor maritim sektor og olje- og gassnæringa. Små bedrifter og bedrifter med liten eksporterfaring nyter også godt av ordninga.

U-landsordninga er eit viktig supplement til Alminneleg garantiordning i saker med spesielt høg risiko i dei fattigaste landa. Regjeringas forslag vil medverke til at norske bedrifter i større grad enn tidlegare kan delta i utviklingsfremjande prosjekt i dei fattigaste landa.

Sjå St. prp. nr. 1 frå Nærings- og handelsdepartementet kap. 2426 side 159-160.

Det er sett i gang eit norsk-indisk samarbeid innan vaksineforskning. Som en oppfølging av dette samarbeidet fremmast det forslag om ei løyving på 20 millionar kroner til forsking innafor dyre- og fiskevaksinar, som setjas av innafor Fiskeri- og kystdepartementet sitt tilskot til Noregs forskingsråd. Denne satsinga vil mellom anna leggje til rette for norsk samarbeid med India om utvikling og forbetring av fiskeoppdrett i India og for at norske oppdagingar og produktutvikling kan marknadsførast globalt gjennom produksjonssamarbeid med India.

Dei kommunale hamnene vil bli tekne inn i merverdiavgifts-området med verknad frå 1. januar 2007. Endringa inneber at hamnene får føre til frådrag inngåande meirverdiavgift til investeringar og drift innafor området som finansierast med hamneavgifter. Dermed unngår ein at meirverdiavgift som ikkje kan frådragsførast veltast over på tranportørane, og eit incitament til eigenproduksjon framfor kjøp av varer og tenester blir fjerna. Omlegginga inneber at hamnene likestillast med annan transportinfrastruktur.