Offentlig forvaltning

  • Får dei sentrale fylka meir pengar til regional utvikling?
    Kommunal- og regionaldepartementet sine løyvingar til distrikts- og regionalpolitiske føremål skal i hovudsak bli nytta innanfor det distriktspolitiske verkeområdet.

    Heile kap. 551, post 60 ”Tilskot til fylkeskommunar for regional utvikling” blir løyvt til fylkeskommunane og Oslo kommune, og fordelinga mellom fylka skjer i hovudsak på grunnlag av folketal innanfor dei enkelte sonene av det distriktspolitiske verkeområdet. I 2007 får alle fylka tildelt ein botnplanke slik at også dei fylka som har alle eller fleire kommunar utanfor det distriktspolitiske verkeområdet får betre høve til å styrkje rolla som regional utviklingsaktør. I tillegg blir ordninga med ein garantisum vidareført, noko som medverkar til at dei fylka som etter folketalstildelinga har mindre enn eit definert minstebeløp får tildelt dette minstebeløpet. Med denne fordelingsnøkkelen får dei sentrale fylka meir pengar til regional utvikling i 2007.

    Kommunal- og regionaldepartementet sine løyvingar til distrikts- og regionalpolitiske føremål skal i hovudsak bli nytta innanfor det distriktspolitiske verkeområdet.

    Heile kap. 551, post 60 ”Tilskot til fylkeskommunar for regional utvikling” blir løyvt til fylkeskommunane og Oslo kommune, og fordelinga mellom fylka skjer i hovudsak på grunnlag av folketal innanfor dei enkelte sonene av det distriktspolitiske verkeområdet. I 2007 får alle fylka tildelt ein botnplanke slik at også dei fylka som har alle eller fleire kommunar utanfor det distriktspolitiske verkeområdet får betre høve til å styrkje rolla som regional utviklingsaktør. I tillegg blir ordninga med ein garantisum vidareført, noko som medverkar til at dei fylka som etter folketalstildelinga har mindre enn eit definert minstebeløp får tildelt dette minstebeløpet. Med denne fordelingsnøkkelen får dei sentrale fylka meir pengar til regional utvikling i 2007.

  • Får kommunesektoren nok penger til sine tjenester?
    Regjeringen prioriterer styrking av kommuneøkonomien meget høyt, slik at tilbudet innen bl.a. barnehager, skolen og eldreomsorgen kan bedres. Kommunesektoren har i 2006 og 2007 fått økte inntekter på 14 milliarder kroner. Av dette er 3 milliarder ekstra skatteinngang i 2006.


    Hovedpunktene i det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2007 er:

    • Reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 5,4 milliarder kroner, eller 2,2 prosent.
    • Av veksten i samlede inntektene er vel 2,4 milliarder kroner frie inntekter. Veksten skal dekke bl.a. kommunesektorens merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Flere elever i videregående opplæring og flere eldre over 80 år bidrar til økte utgifter for kommunesektoren. Veksten i de frie inntektene skal også dekke økte utgifter for kommunene knyttet til NAV-reformen og økning i de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp.
    • Veksten i frie inntekter legger til rette for at målet om 10000 nye årsverk i den kommunale omsorgstjenesten innen utgangen av 2009 er innen rekkevidde.
    • Gratis læremidler i videregående opplæring trinn 2 innføres fra høsten 2007. Fylkeskommunenes rammetilskudd er økt med 287 mill. kr.
    • Det legges til rette for 13500 nye barnehageplasser i 2007.
    Regjeringen prioriterer styrking av kommuneøkonomien meget høyt, slik at tilbudet innen bl.a. barnehager, skolen og eldreomsorgen kan bedres. Kommunesektoren har i 2006 og 2007 fått økte inntekter på 14 milliarder kroner. Av dette er 3 milliarder ekstra skatteinngang i 2006.


    Hovedpunktene i det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2007 er:

    • Reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 5,4 milliarder kroner, eller 2,2 prosent.
    • Av veksten i samlede inntektene er vel 2,4 milliarder kroner frie inntekter. Veksten skal dekke bl.a. kommunesektorens merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Flere elever i videregående opplæring og flere eldre over 80 år bidrar til økte utgifter for kommunesektoren. Veksten i de frie inntektene skal også dekke økte utgifter for kommunene knyttet til NAV-reformen og økning i de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp.
    • Veksten i frie inntekter legger til rette for at målet om 10000 nye årsverk i den kommunale omsorgstjenesten innen utgangen av 2009 er innen rekkevidde.
    • Gratis læremidler i videregående opplæring trinn 2 innføres fra høsten 2007. Fylkeskommunenes rammetilskudd er økt med 287 mill. kr.
    • Det legges til rette for 13500 nye barnehageplasser i 2007.
  • Hva gjør regjeringen på det IKT-politiske området?

    Regjeringen foreslår en bevilgning på 157,9 millioner kroner til spesielle IKT-tiltak for 2007.

    Regjeringen planlegger å legge fram en stortingsmelding om IKT i løpet av året. Det er første gang en regjering legger fram en bred og helhetlig melding om IKT og informasjonssamfunnet.

    I meldingen vil det bli lagt vekt på digital inkludering, digital kompetanse og utviklingen av kunnskapssamfunnet, forsking, næringsutvikling, digitalt innhold, utvikling og bruk av IKT i offentlig sektor, personvern og IKT-sikkerhet.

    Fornyings- og administrasjonsdepartementet har det samlede ansvaret for statens IKT-politikk. Det innebærer blant annet utvikling av en IKT-strategi for staten, samordning av ressurser og spørsmål knyttet til sikkerhet og rettigheter.

    Regjeringen foreslår en bevilgning på 157,9 millioner kroner til spesielle IKT-tiltak for 2007.

    Regjeringen planlegger å legge fram en stortingsmelding om IKT i løpet av året. Det er første gang en regjering legger fram en bred og helhetlig melding om IKT og informasjonssamfunnet.

    I meldingen vil det bli lagt vekt på digital inkludering, digital kompetanse og utviklingen av kunnskapssamfunnet, forsking, næringsutvikling, digitalt innhold, utvikling og bruk av IKT i offentlig sektor, personvern og IKT-sikkerhet.

    Fornyings- og administrasjonsdepartementet har det samlede ansvaret for statens IKT-politikk. Det innebærer blant annet utvikling av en IKT-strategi for staten, samordning av ressurser og spørsmål knyttet til sikkerhet og rettigheter.

  • Hva skjer med MinSide?
    For å gjøre tilgangen til offentlige tjenester så enkel som mulig for brukerne, vil arbeidet med innbyggerportalen MinSide og næringslivsportalen Altinn bli videreført.

    I 2006 har den tekniske MinSide-løsningen blitt videreutviklet. I 2007 skal det arbeides for at MinSide inkluderer alle personlige tjenester fra både statlige og kommunale virksomheter.

    Målsettingen er at MinSide og Altinn skal gi innbyggere og næringsliv en samlet tilgang til offentlige tjenester og dialog med offentlig forvaltning i løpet av 2008.

    Regjeringen vil øke satsingen på MinSide fra 6 millioner i 2006 til 13 millioner i budsjettforslaget for 2007.

    Se også pressemelding fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet om MinSide.

    For å gjøre tilgangen til offentlige tjenester så enkel som mulig for brukerne, vil arbeidet med innbyggerportalen MinSide og næringslivsportalen Altinn bli videreført.

    I 2006 har den tekniske MinSide-løsningen blitt videreutviklet. I 2007 skal det arbeides for at MinSide inkluderer alle personlige tjenester fra både statlige og kommunale virksomheter.

    Målsettingen er at MinSide og Altinn skal gi innbyggere og næringsliv en samlet tilgang til offentlige tjenester og dialog med offentlig forvaltning i løpet av 2008.

    Regjeringen vil øke satsingen på MinSide fra 6 millioner i 2006 til 13 millioner i budsjettforslaget for 2007.

    Se også pressemelding fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet om MinSide.

  • Hvor mange ansatte er det i fylkesmannsembetene?
    Det er rundt 2 268 ansatte som utfører om lag 2 107 årsverk.

    9 av 18 fylkesmenn er kvinner og 34 prosent av øvrige ledere er kvinner. Fylkesmannsembetene utfører arbeid for 12 departementer og 6 direktorater eller tilsyn.

    Det er foreslått en bevilgning på 1 089,5 millioner til fylkesmannsembetene for 2007. Dette utgjør en nominell økning på 4 prosent fra bevilgningen i 2006 på 1 047,9 millioner kroner.

    Det er rundt 2 268 ansatte som utfører om lag 2 107 årsverk.

    9 av 18 fylkesmenn er kvinner og 34 prosent av øvrige ledere er kvinner. Fylkesmannsembetene utfører arbeid for 12 departementer og 6 direktorater eller tilsyn.

    Det er foreslått en bevilgning på 1 089,5 millioner til fylkesmannsembetene for 2007. Dette utgjør en nominell økning på 4 prosent fra bevilgningen i 2006 på 1 047,9 millioner kroner.

  • Hvor mye får de politiske partiene i støtte neste år?
    Regjeringen foreslår en samlet støtte til de politiske partiene på om lag 304 millioner kroner. I år er støtten på om lag 280 millioner kroner. Bevilgningen skal dekke støtte både til de nasjonale partiorganisasjonene, fylkespartiene og de kommunale partilagene, samt partienes ungdomsorganisasjoner.
    Regjeringen foreslår en samlet støtte til de politiske partiene på om lag 304 millioner kroner. I år er støtten på om lag 280 millioner kroner. Bevilgningen skal dekke støtte både til de nasjonale partiorganisasjonene, fylkespartiene og de kommunale partilagene, samt partienes ungdomsorganisasjoner.
  • Hvor mye får Kongehuset i 2007?

    Bevilgningene til Kongehuset og de kongelige består av apanasjen samt bevilgninger til Det Kongelige Hoff.

    Det foreslås bevilget totalt 136 millioner kroner til Det Kongelige Hoff i 2007. Bevilgningen skal dekke kongehusets utgifter til offentlige oppgaver samt drift og infrastruktur for å løse disse oppgavene. Bevilgningen skal også dekke utgifter til løpende indre vedlikehold og utvikling av de kongelige eiendommene Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall Slott.

    Det er foreslått en apanasje på 7,9 millioner kroner for HM Kongen og HM Dronningen i 2007. Apanasjen skal dekke personlige utgifter for kongeparet, blant annet utgifter i forbindelse med diverse offisielle oppgaver og vedlikehold av egne eiendommer. For HKH Kronprinsen og HKH Kronprinsessen er det foreslått en apanasje på 5,9 millioner kroner.

    Bevilgningene til Kongehuset og de kongelige består av apanasjen samt bevilgninger til Det Kongelige Hoff.

    Det foreslås bevilget totalt 136 millioner kroner til Det Kongelige Hoff i 2007. Bevilgningen skal dekke kongehusets utgifter til offentlige oppgaver samt drift og infrastruktur for å løse disse oppgavene. Bevilgningen skal også dekke utgifter til løpende indre vedlikehold og utvikling av de kongelige eiendommene Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall Slott.

    Det er foreslått en apanasje på 7,9 millioner kroner for HM Kongen og HM Dronningen i 2007. Apanasjen skal dekke personlige utgifter for kongeparet, blant annet utgifter i forbindelse med diverse offisielle oppgaver og vedlikehold av egne eiendommer. For HKH Kronprinsen og HKH Kronprinsessen er det foreslått en apanasje på 5,9 millioner kroner.

  • Hvordan søke på midler fra småsamfunnssatsingen?
    Fylkeskommunene er Kommunal- og regionaldepartementets viktigste samarbeidspartnere når det gjelder utvelgelse og prioritering av pilotprosjekter i hvert fylke. Kommuner og andre aktører kan ta kontakt med sin fylkeskommune. For mer informasjon se Kommunal- og regionadepartmentets nettsider.
    Fylkeskommunene er Kommunal- og regionaldepartementets viktigste samarbeidspartnere når det gjelder utvelgelse og prioritering av pilotprosjekter i hvert fylke. Kommuner og andre aktører kan ta kontakt med sin fylkeskommune. For mer informasjon se Kommunal- og regionadepartmentets nettsider.
  • Kva er ByggSøk?
    Byggsøk er eit offentleg system for elektronisk byggjesaksbehandling i plan- og byggjesaker, drive av Statens bygningstekniske etat. Målet er å forbetre produktiviteten og effektiviteten i plan- og byggesaksprosessen.
    Byggsøk er eit offentleg system for elektronisk byggjesaksbehandling i plan- og byggjesaker, drive av Statens bygningstekniske etat. Målet er å forbetre produktiviteten og effektiviteten i plan- og byggesaksprosessen.
  • Kva gjer Regjeringa for å betre tilkomsten og fremme universell utforming?

    Regjeringa sitt mål er at bustad- og bygningsmassen skal kunne brukast av alle. Universell utforming er eit hovudprinsipp og ein strategi for å auke talet på bustader, bustadområde og bygningar som kan brukast av alle. Universell utforming inneberer at bustader og bygningar i størst mogeleg grad skal kunne nyttast av alle utan spesiell tilrettelegging eller spesialløysingar. Regjeringa sin handlingsplan for auka lagleg tilkomst ligg til grunn for arbeidet med universell utforming.

    Det skal stimulerast til universell utforming i bustad- og bygningssektoren gjennom Husbankens økonomiske verkemidlar, juridiske verkemidlar i plan- og bygningslova med forskrifter og gjennom systematisk informasjons- og kompetanseoppbygging blant sentrale aktørar og forbrukarar flest.

    Husbankens viktigaste verkemidlar er grunnlån til oppføring og utbetring tildelt etter kriterium knytte til universell utforming, bustadtilskot til tilpassing, informasjon og rettleiing og kompetansetilskot. Dette er nærmare utdjupa på nettsidene til Husbanken.

    Regjeringa sitt mål er at bustad- og bygningsmassen skal kunne brukast av alle. Universell utforming er eit hovudprinsipp og ein strategi for å auke talet på bustader, bustadområde og bygningar som kan brukast av alle. Universell utforming inneberer at bustader og bygningar i størst mogeleg grad skal kunne nyttast av alle utan spesiell tilrettelegging eller spesialløysingar. Regjeringa sin handlingsplan for auka lagleg tilkomst ligg til grunn for arbeidet med universell utforming.

    Det skal stimulerast til universell utforming i bustad- og bygningssektoren gjennom Husbankens økonomiske verkemidlar, juridiske verkemidlar i plan- og bygningslova med forskrifter og gjennom systematisk informasjons- og kompetanseoppbygging blant sentrale aktørar og forbrukarar flest.

    Husbankens viktigaste verkemidlar er grunnlån til oppføring og utbetring tildelt etter kriterium knytte til universell utforming, bustadtilskot til tilpassing, informasjon og rettleiing og kompetansetilskot. Dette er nærmare utdjupa på nettsidene til Husbanken.

  • Kva konsekvensar gir endringar i verkeområdet for distriktspolitikk?
    Er den nye soneinndelinga offentleg tilgjengeleg?

    Ho blir tilgjengeleg samtidig med eller like etter budsjettframlegginga.

    Kva konsekvensar får den nye soneinndelinga?
    Soneinndelinga vil få visse konsekvensar for den fylkesvise fordelinga av midlar over programkategori 13.50 – Midlar til distrikts- og regionalpolitikken. Endringane blir relativt avgrensa, og ingen fylke vil få mindre midlar i den objektive fordelinga. Regionaltilskotet i inntektssystemet for kommunane blir ikkje råka som følgje av dette.

    Kva blir maksimal bedriftsstøtte i dei ulike sonene?
    Det blir lagt opp til to soner for verksemdsretta støtte. Maksimalsatsane i sone IV er 15 prosent for store bedrifter, 25 prosent for mellomstore bedrifter og 35 prosent for små bedrifter. For sone III ligg satsane 5 prosentpoeng under satsane i sone IV.

    Er den nye soneinndelinga offentleg tilgjengeleg?

    Ho blir tilgjengeleg samtidig med eller like etter budsjettframlegginga.

    Kva konsekvensar får den nye soneinndelinga?
    Soneinndelinga vil få visse konsekvensar for den fylkesvise fordelinga av midlar over programkategori 13.50 – Midlar til distrikts- og regionalpolitikken. Endringane blir relativt avgrensa, og ingen fylke vil få mindre midlar i den objektive fordelinga. Regionaltilskotet i inntektssystemet for kommunane blir ikkje råka som følgje av dette.

    Kva blir maksimal bedriftsstøtte i dei ulike sonene?
    Det blir lagt opp til to soner for verksemdsretta støtte. Maksimalsatsane i sone IV er 15 prosent for store bedrifter, 25 prosent for mellomstore bedrifter og 35 prosent for små bedrifter. For sone III ligg satsane 5 prosentpoeng under satsane i sone IV.

  • Vil det skje forsøk med redusert arbeidstid neste år?

    Det skal blant annet gjennomføres forsøk med redusert arbeidstid for eldre arbeidstagere i staten. Dette for å se om det kan være et virkemiddel for å få flere til å stå lengre i arbeid. De forsøkene som er gjort med redusert arbeidstid er for dårlig dokumentert og gir oss ikke nok svar. Derfor foreslår Regjeringen en bevilgning på 20 millioner kroner som skal gå til forsøk neste år. Tanken er at forsøkene skal fortsette i 2008 og at vi vil ha resultater og svar i 2009. En viktig del av arbeidet vil være følgeforskning, altså at forsøkene blir fulgt opp kontinuerlig.

    Se også pressemelding fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

    Det skal blant annet gjennomføres forsøk med redusert arbeidstid for eldre arbeidstagere i staten. Dette for å se om det kan være et virkemiddel for å få flere til å stå lengre i arbeid. De forsøkene som er gjort med redusert arbeidstid er for dårlig dokumentert og gir oss ikke nok svar. Derfor foreslår Regjeringen en bevilgning på 20 millioner kroner som skal gå til forsøk neste år. Tanken er at forsøkene skal fortsette i 2008 og at vi vil ha resultater og svar i 2009. En viktig del av arbeidet vil være følgeforskning, altså at forsøkene blir fulgt opp kontinuerlig.

    Se også pressemelding fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

  • Vil Regjeringen videreføre satsingen på konkurransepolitikken?
    Konkurranse er et viktig virkemiddel for å nå målet om effektiv ressursbruk, og riktig bruk av ressursene er en viktig del av regjeringens fornyingspolitikk.

    Det er en viktig oppgave for regjeringen å sørge for at konkurranseregelverket blir håndhevet og fulgt. Dermed har man håp om å redusere problemer knyttet til kameraderi og korrupsjon.

    Det foreslås 83,1 millioner kroner til Konkurransetilsynet for 2007. Dette er en reduksjon sammenliknet med inneværende år, noe som i sin helhet skyldes at Konkurransetilsynets flytting til Bergen vil være fullført innen utgangen av året. Ekstrabevilgningene knyttet til flytteprosessen blir dermed strøket fra neste års budsjett.

    Konkurranse er et viktig virkemiddel for å nå målet om effektiv ressursbruk, og riktig bruk av ressursene er en viktig del av regjeringens fornyingspolitikk.

    Det er en viktig oppgave for regjeringen å sørge for at konkurranseregelverket blir håndhevet og fulgt. Dermed har man håp om å redusere problemer knyttet til kameraderi og korrupsjon.

    Det foreslås 83,1 millioner kroner til Konkurransetilsynet for 2007. Dette er en reduksjon sammenliknet med inneværende år, noe som i sin helhet skyldes at Konkurransetilsynets flytting til Bergen vil være fullført innen utgangen av året. Ekstrabevilgningene knyttet til flytteprosessen blir dermed strøket fra neste års budsjett.