Olje og energi

  • Hva er forbruket av kraft, og hvordan dekkes et eventuelt kraftunderskudd opp?
    Kraftforbruket i 2005 var om lag 126 TWh. I år med normale temperatur- og nedbørsforhold har den norske kraftbalansen i dag et underskudd. Dette underskuddet dekkes inn ved hjelp av tilknytningene til det nordiske kraftmarkedet. Det norske kraftsystemet er knyttet til Sverige, Danmark, Finland og Russland.

    Overføringskapasiteten for strøm til Sverige er om lag 3500 MW og til Danmark om lag 1000 MW. Overføringskapasitetene til Finland og Russland er små, og til Russland brukes den kun til import. Ved maksimal kapasitetsutnyttelse kan det teoretisk overføres kraft opp mot 20 TWh/år over overføringsforbindelsene mot utlandet.

    Kraftforbruket i 2005 var om lag 126 TWh. I år med normale temperatur- og nedbørsforhold har den norske kraftbalansen i dag et underskudd. Dette underskuddet dekkes inn ved hjelp av tilknytningene til det nordiske kraftmarkedet. Det norske kraftsystemet er knyttet til Sverige, Danmark, Finland og Russland.

    Overføringskapasiteten for strøm til Sverige er om lag 3500 MW og til Danmark om lag 1000 MW. Overføringskapasitetene til Finland og Russland er små, og til Russland brukes den kun til import. Ved maksimal kapasitetsutnyttelse kan det teoretisk overføres kraft opp mot 20 TWh/år over overføringsforbindelsene mot utlandet.

  • Hvilken oljepris ligger til grunn i Nasjonalbudsjettet/statsbudsjettet for 2007?
    For 2007 er det lagt til grunn en oljepris på 390 kroner pr. fat.

    For 2007 er det lagt til grunn en oljepris på 390 kroner pr. fat.

  • Hvilket utbytte er lagt til grunn fra Statnett?
    Det budsjetteres med et utbytte fra Statnett SF på 45,5 milliarder kroner for regnskapsåret 2006. Utbyttet utgjør 50 prosent av konsernets resultat etter skatt.
    Det budsjetteres med et utbytte fra Statnett SF på 45,5 milliarder kroner for regnskapsåret 2006. Utbyttet utgjør 50 prosent av konsernets resultat etter skatt.
  • Hvilket utbytte er lagt til grunn fra Statoil?
    Som en ren beregningsteknisk fremskrivning er det utbetalte utbyttet i 2006 lagt til grunn også for 2007.
    Som en ren beregningsteknisk fremskrivning er det utbetalte utbyttet i 2006 lagt til grunn også for 2007.
  • Hvor mye av produksjonen er vannkraft, og hvor mye produseres av nye fornybare energikilder?
    Produksjon av vannkraft i år med normale nedbørsforhold er om lag 119 TWh/år. Den faktiske vannkraftproduksjonen i 2005 var om lag 136 TWh.

    Vindkraftproduksjonen i 2005 var i overkant av 0,5 TWh. Produksjonen i første halvår av 2006 var om lag 0,3 TWh.

    Produksjon av vannkraft i år med normale nedbørsforhold er om lag 119 TWh/år. Den faktiske vannkraftproduksjonen i 2005 var om lag 136 TWh.

    Vindkraftproduksjonen i 2005 var i overkant av 0,5 TWh. Produksjonen i første halvår av 2006 var om lag 0,3 TWh.

  • Hvor mye elektrisitet produserer vi i Norge?
    Samlet elektrisitetsproduksjon i år med normale nedbørsforhold er om lag 120 TWh (terawattimer). Samlet el-produksjon i 2005 var 137 TWh.
    Samlet elektrisitetsproduksjon i år med normale nedbørsforhold er om lag 120 TWh (terawattimer). Samlet el-produksjon i 2005 var 137 TWh.
  • Hvor mye olje og gass produserer vi i Norge, og hvor mye eksporteres til utlandet?
    I 2007 regner vi med å produsere om lag 268 millioner Sm3 o.e., av dette eksporteres mer enn 90 prosent.
    I 2007 regner vi med å produsere om lag 268 millioner Sm3 o.e., av dette eksporteres mer enn 90 prosent.
  • Hvor stor var den samlede bruken av bioenergi i 2005?
    Den totale registrerte bruken av bioenergi svarte i 2005 til om lag 14 TWh/år som blant annet brukes til oppvarming (fjernvarme).
    Den totale registrerte bruken av bioenergi svarte i 2005 til om lag 14 TWh/år som blant annet brukes til oppvarming (fjernvarme).
  • Hvor store anslås investeringene på norsk kontinentalsokkel å bli i 2007?
    Investeringene (eksklusive letekostnader) er forventet å bli om lag 74,8 milliarder kroner i 2007, omtrent 8 milliarder kroner lavere enn i 2006. Statens andel av investeringene gjennom ordningen med SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement) anslås til 18,3 milliarder kroner i 2007.
    Investeringene (eksklusive letekostnader) er forventet å bli om lag 74,8 milliarder kroner i 2007, omtrent 8 milliarder kroner lavere enn i 2006. Statens andel av investeringene gjennom ordningen med SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement) anslås til 18,3 milliarder kroner i 2007.
  • Hvor store er inntektene til Energifondet i 2007?
    Påslaget på nettariffen for uttak av kraft i distribusjonsnettet utgjør 1,0 øre/kWh i 2007. Samlede inntekter til Energifondet i 2007 anslås til om lag 760 mill. kroner inkl. renteinntekter. Inntektene fra påslaget utgjør 710 millioner kroner.

    Det foreslås etablert et Grunnfond for energieffektivisering og fornybar energi. Det foreslås et innskudd på 10 milliarder kroner i fondet i 2007. Den årlige avkastningen fra grunnfondet forventes å bli om lag 440 millioner kroner. Avkastningen fra grunnfondet vil fra og med 2008 forvaltes av Enova og vil sammen med inntektene fra påslaget sette rammene for Enovas virksomhet innenfor energiomlegging. For å sikre en økt innsats allerede i 2007 foreslås det i statsbudsjettet at Enova får disponere en tilsagnsfullmakt på 400 millioner kroner. Regjeringen vil foreslå å øke fondskapitalen med ytterligere 10 milliarder kroner i 2009. Dette innebærer at innsatsen innenfor energiomleggingen vil mer enn dobles fra og med 2010.

    Påslaget på nettariffen for uttak av kraft i distribusjonsnettet utgjør 1,0 øre/kWh i 2007. Samlede inntekter til Energifondet i 2007 anslås til om lag 760 mill. kroner inkl. renteinntekter. Inntektene fra påslaget utgjør 710 millioner kroner.

    Det foreslås etablert et Grunnfond for energieffektivisering og fornybar energi. Det foreslås et innskudd på 10 milliarder kroner i fondet i 2007. Den årlige avkastningen fra grunnfondet forventes å bli om lag 440 millioner kroner. Avkastningen fra grunnfondet vil fra og med 2008 forvaltes av Enova og vil sammen med inntektene fra påslaget sette rammene for Enovas virksomhet innenfor energiomlegging. For å sikre en økt innsats allerede i 2007 foreslås det i statsbudsjettet at Enova får disponere en tilsagnsfullmakt på 400 millioner kroner. Regjeringen vil foreslå å øke fondskapitalen med ytterligere 10 milliarder kroner i 2009. Dette innebærer at innsatsen innenfor energiomleggingen vil mer enn dobles fra og med 2010.

  • Kva gjer Regjeringa for å redusere energibruken i bustader?
    I arbeidet med å dempe energibruken, har Regjeringa sendt eit forslag til høring i juni 2006 om skjerpa energikrav i Teknisk forskrift. Nye energikrav føreset ambisiøse energitiltak i alle nye bygg, eksempelvis til dømes auka isolasjonstjukking og høgare tetting. Tiltaka skal lønne seg privatøkonomisk. Det er lagt fram krav om at nye fornybare energikjelder skal dekkje ein vesentleg del av varmebehovet. Statens bygningstekniske etat har støtta fleire prosjekt som har gitt viktig grunnlagsmateriale for forslag til nye energiføresegner, og deltek i arbeidet med å utvikle nye standardar og berekningsverktøy.

    EUs direktiv om energibruk i bygg inneheld også føresegner om energisertifikat for bygg som blir selde eller leigde ut. Statens bygningstekniske etat deltek i referansegruppa for utarbeiding av ei sertifikatordning. Husbanken og SINTEF samarbeider om å utgreie ei energimerkeordning av bustader. Ansvaret for merkeordninga ligg i OED.

    Husbanken stør arbeidet med å utvikle eigna energiberekningsmodellar og med å formidle kunnskap og auke kompetansen internt og eksternt. Sjå nettstaden www.lavenergiboliger.no, der Husbanken informerer om prosjekt og tiltak som etaten er involvert i.

    Meir enn 5000 bustader med halvert energibehov er under planlegging eller bygging. Husbanken har no utvida satsinga til også å gjelde eksisterande bustader.

    I arbeidet med å dempe energibruken, har Regjeringa sendt eit forslag til høring i juni 2006 om skjerpa energikrav i Teknisk forskrift. Nye energikrav føreset ambisiøse energitiltak i alle nye bygg, eksempelvis til dømes auka isolasjonstjukking og høgare tetting. Tiltaka skal lønne seg privatøkonomisk. Det er lagt fram krav om at nye fornybare energikjelder skal dekkje ein vesentleg del av varmebehovet. Statens bygningstekniske etat har støtta fleire prosjekt som har gitt viktig grunnlagsmateriale for forslag til nye energiføresegner, og deltek i arbeidet med å utvikle nye standardar og berekningsverktøy.

    EUs direktiv om energibruk i bygg inneheld også føresegner om energisertifikat for bygg som blir selde eller leigde ut. Statens bygningstekniske etat deltek i referansegruppa for utarbeiding av ei sertifikatordning. Husbanken og SINTEF samarbeider om å utgreie ei energimerkeordning av bustader. Ansvaret for merkeordninga ligg i OED.

    Husbanken stør arbeidet med å utvikle eigna energiberekningsmodellar og med å formidle kunnskap og auke kompetansen internt og eksternt. Sjå nettstaden www.lavenergiboliger.no, der Husbanken informerer om prosjekt og tiltak som etaten er involvert i.

    Meir enn 5000 bustader med halvert energibehov er under planlegging eller bygging. Husbanken har no utvida satsinga til også å gjelde eksisterande bustader.