Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


C

CO2-håndtering og kjeder for CO2

Regjeringen vil gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi bidra til at fremtidsrettede og effektive teknologier for CO2-håndtering kan realiseres.

Det er avdekket teknologiske og økonomiske utfordringer som må møtes for å kunne realisere målene for fangst og lagring av CO2 i Norge. Det er et stort behov for teknologiutvikling og -demonstrasjon. Gassnova og Forskningsrådet disponerer betydelige midler til forskning, utvikling og demonstrasjon av miljøvennlige gasskraftteknologier gjennom Climit-programmet, Gassnova og Fondet for miljøvennlig gassteknologi. En sentral forutsetning for å lykkes i dette arbeidet, er at industrien kommer opp med gode prosjekter. Gjennom samarbeid mellom myndigheter og industri vil aktivitetsomfanget kunne komme opp i flere hundre millioner kroner i året. Dette er meget betydelig i en internasjonal målestokk og en oppfordring til industriell satsing i Norge.

Gasskraftverk med CO2-håndtering er ikke lønnsomt med dagens teknologi. Dersom oljeselskapene finner det teknologisk mulig og kommersielt interessant å benytte CO2 til økt oljeutvinning, vil dette kunne bidra til å redusere kostnadene ved CO2-håndtering.

Soria Moria-erklæringen har ambisiøse mål for å realisere kjeder for CO2. En CO2-kjede omfatter fangst av CO2 fra en utslippskilde, transport og bruk av CO2 til økt oljeutvinning eventuelt ren lagring.

Våren 2006 utarbeidet Gassco på oppdrag fra Olje- og energidepartementet en rapport om CO2-kjeder. Selskapet har i samarbeid med Petoro og Gassnova kartlagt foreløpig kostnads- og inntektsgrunnlag for potensielle CO2-kjeder. Rapporten identifiserer seks oljefelt som geologisk egner seg for CO2-injeksjon for økt oljeutvinning: Brage, Draugen, Gullfaks, Gyda, OsebergØst og Volve. Disse feltene, sammen med eksisterende og planlagte CO2-kilder i Norge og i utlandet, danner utgangspunkt for tolv alternative CO2-kjeder. Ingen av kjedene har positiv nåverdi. Det negative gapet målt i nåverdi før skatt varierer mellom 4 400 og 11 800 millioner kroner. Rapporten viser dermed at det er svært lav eller ingen betalingsvillighet hos de kommersielle aktørene. Videre viser rapporten at det ikke er et kommersielt grunnlag for en verdikjede, og at en eventuell videre satsing vil kreve store statlige bevilgninger.

Les mer i St.prp. nr. 1 og pressemelding fra Olje- og energidepartementet.