Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


S

Sikkerhetspolitikk

Norges nærområder og Europa anses i global sammenheng som fredlige og stabile. Det eksisterer i dag innen trussel om et konvensjonelt militært angrep på Norge. Både Norges målsetting om en bærekraftig forvaltning av levende ressurser og vår petroleumsvirksomhet kan medføre utfordringer som kan få sikkerhetspolitisk karakter. Regionalt gjelder dette spesielt de store norske havområdene i nord, vår petroleumsvirksomhet, manglende internasjonalt aksept for norsk jurisdiksjon i Fiskerivernsonen, den uavklarte delelinjen med Russland og det faktum at nordområdene fremdeles har stor militærstrategisk betydning for Russland.

Det internasjonale sikkerhetspolitiske bildet er preget av at tradisjonelle konflikter mellom stater langt på vei er erstattet av et nytt sett av sammensatte, grenseoverskridende trusler. Statssammenbrudd, borgerkriger, internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen er blant de mest alvorlige truslene mot internasjonal, og derved også vår egen, sikkerhet i dag.

Internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen er utfordringer som bare kan møtes gjennom en lagsiktig og bred tilnærming. Regjeringen legger stor vekt på at man nasjonalt og i internasjonale fora vurderer hvilke virkemidler som er best egnet i innsatsen mot internasjonal terrorisme. Regjeringens mål er derfor å intensivere Norges bidrag til arbeidet for å styrke det internasjonale samfunns, og særlig FNs og NATOs, evne til krisehåndtering.

Regjeringens mål er en FN ledet verdensorden. Regjeringen legger derfor stor vekt på å styrke FNs rolle som overordnet global aktør, på NATOs rolle som garantist for kollektiv sikkerhet og det sentrale forum for transatlantisk samarbeid, og på fortsatt tett samarbeid med nære allierte og partnerland.