Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


S

Sykefravær

Etter sammenhengende sterk vekst gjennom ti år avtok sykefraværet markert rundt sommeren 2004, hovedsakelig som følge av endringer i regelverket for sykepenger fra 1. juli 2004. Endringene innebar bl.a. at gradert sykemelding alltid skal vurderes først dersom den sykemeldte kan utføre deler av sine ordinære arbeidsoppgaver. Det ble også innført et aktivitetskrav for å få rett til sykepenger etter 8 uker. Det kan gjøres unntak fra aktivitetskravet når medisinske grunner er klart til hinder for det. Nedgangen i sykefraværet stoppet opp mot slutten av 2004 og begynte å stige igjen ved årsskiftet 2005/2006. I første halvår 2006 var det samlede sykefraværet nesten 5 pst. høyere enn i samme periode i 2005. Sykefravær med lang varighet har økt mer enn gjennomsnittet, og i statsbudsjettet for 2007 er det lagt til grunn at det trygdefinansierte sykefraværet øker med 8 pst. fra 2005 til 2006.

Det anslås at det vil bli utbetalt om lag 24,6 mrd. kroner til sykepenger for arbeidstakere i 2006, mot om lag 9 mrd. kroner i 1995. Det er i første rekke økt sykefravær pr. sysselsatt som har bidratt til utgiftsøkningen i denne perioden. I statsbudsjettet for 2007 legges det til grunn at det trygdefinansierte sykefraværet, justert for sykepengegrad, øker til vel 10 dager pr. sysselsatt i 2006, mens det utgjorde i underkant av 7 dager i 1995. Endret alders- og kjønnssammensetning av arbeidsstyrken har blitt trukket fram for å forklare både denne siste utviklingen og oppgangen i fraværet før 2004. Sykefraværet for kvinner er høyere enn for menn. Videre er det en viss tendens til at sykefraværet stiger med økende alder, selv om tendensen ikke er entydig. Fallet i sykefraværet for alle grupper i 2004 gjør det vanskelig å vurdere virkningen av endringer i alderssammensetningen i arbeidsstyrken på en god måte for perioden fra 1995 til første halvår 2006 sett under ett. Vridninger i sysselsettingen bidrar imidlertid i liten grad til å forklare den sterke veksten i sykefraværet pr. sysselsatt fra 1995 og fram til endringene i regelverket i 2004. Slike vridninger synes heller ikke å bety mye for oppgangen i sykefraværet i inneværende år. Hovedforklaringen på det økte sykefraværet det siste året ser dermed ut til å være oppgangen i sykefraværshyppigheten for alle aldersgrupper.

Se omtale i Nasjonalbudsjettet 2007, kap.3.6 og St.prp. nr. 1 (2006-2007) Statsbudsjettet, kap.3.7.

Se også omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet, del I punkt 2.2.9 Forskning om sykefravær og utstøting, punkt 2.3.2 Endringer i arbeidsgivernes ansvar for sykepenger, og Resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak, kap 2650 Sykepenger, post 70 sykepenger for arbeidstakere mv.