Budsjettspørsmål

Søk i spørsmål og svar


Begrens listen på kategori

Begrens listen på parti

Oversikt over alle spørsmål

  • Svar på spm. 110b fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 5. okt 2007
    Vedr. halvering av offentlige forsinkelsesgebyrer

    "Hva er provenyet av å halvere alle offentlige forsinkelsesgebyrer fra 1. januar 2008? Det ønskes også en oversikt over alle offentlige forsinkelsesgebyrer, hvilket departement de hører inn under, og hva provenyet for hvert forsinkelsesgebyr er."

    Finansdepartementet videresendte spørsmålet til alle departementer og sendte et foreløpig svar til Fremskrittspartiets stortingsgruppe om at det vil kreves noe tid å utarbeide et endelig svar.

    På bakgrunn av innkomne svar fra samtlige departementer kan følgende svar på spørsmålet nå gis:

    Av Barne- og likestillingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet er Finansdepartementet blitt meddelt at disse departementene og deres underlagte virksomheter ikke har forsinkelsesgebyrer.

    Arbeids- og inkluderingsdepartementet har gitt følgende redegjørelse vedrørende forsinkelsesgebyrer på sine områder:

    Arbeids- og velferdsetaten, barne- og ektefellebidrag

    Innkrevingen av barne- og ektefellebidrag skjer via Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral. Dersom skyldneren ikke betaler i henhold til fristen, sender innkrevingssentralen ut en førstegangspurring. Gebyret ved førstegangspurring er 1/3 av et rettsgebyr, for tiden 287 kroner. Gebyret ved annengangspurring er 1/2 rettsgebyr, for tiden 430 kroner. Det anslås at en halvering av purregebyr fra og med 1. januar 2008 vil medføre en årlig reduksjon av inntektene på 7 – 10 mill. kroner.

    Arbeids- og velferdsetaten, registermeldinger

    Arbeids- og velferdsetaten kan pålegge gebyrer når arbeidsgiver ikke har sendt forutsatte meldinger til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Slike gebyrer kan kombineres med løpende tvangsmulkt inntil melding sendes. På usikkert grunnlag anslås det at gebyrinntektene for 2008 vil utgjøre om lag 5 mill. kroner. Provenyet ved å halvere disse vil utgjøre anslagsvis 2,5 mill. kroner.

    Pensjonstrygden for sjømenn

    Pensjonstrygden for sjømenn finansieres delvis gjennom avgift fra rederiene. For rederier som ikke betaler pensjonsavgift til trygden svares forsinkelsesrenter som er 3 prosentenheter høyre enn den alminnelige forsinkelsesrente etter morarenteloven. I tillegg har trygden gebyrer ved inkassotiltak. Størrelsen på gebyrene følger inkassoforskriften og forskrift om saksøktes sakskostnadsansvar ved tvangsfullbyrdelse. Det anslås at samlet årlig proveny ved å halvere gebyrene fra og med 1. januar 2008 utgjør 425 000 kroner.

    Arbeidstilsynet, tvangsmulkt

    Arbeidstilsynet krever ikke inn forsinkelsesgebyr selv. Det er skattefogdkontoret (Sør-Trøndelag Skattefogdkontor) som krever inn tvangsmulkten som ilegges av Arbeidstilsynet. Årlig forsinkelsesgebyrer som også kreves inn via skattefogdkontoret utgjør rundt 4 000 kroner. Halvering vil dermed innebære en reduksjon på rundt 2 000 kroner årlig.

    Petroleumstilsynet, tilsynsgebyr

    Petroleumstilsynet krever inn forsinkelsesrente og gebyrer ifm. tilsynsgebyrer. Dette har variert mye de seneste årene. Gjennomsnittlig vil vi estimere rundt 100.000 kroner pr. år.  Halvering vil dermed innebære en reduksjon på rundt 50.000 kroner pr. år. Av dette utgjør purregebyr (50 kroner pr. faktura) rundt 800 - 1000 kroner pr. år.

    Under Finansdepartementet finnes følgende forsinkelsesgebyrer:

    Statistisk sentralbyrå

    Det ilegges tvangsmulkt ved oversittelse av frist for å gi opplysninger pålagt i medhold av statistikkloven § 2-2. For 2008 er det på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 85 Tvangsmulkt, budsjettert med en inntekt på 6,5 mill. kroner. Fordi det tar noe tid fra ileggelse til innbetaling finner sted, vil en halvering av tvangsmulktnivået ikke få full virkning første året. En halvering kan også bidra til å øke antallet mulkter. På usikkert grunnlag anslås en nivåhalvering å redusere inntekten til 4,0 mill. kroner.

    Toll- og avgiftsetaten

    Det innkreves en tilleggsavgift hvis årsavgiften for motorkjøretøy m.v. er betalt for sent. Både ordinær avgift og tilleggsavgiften føres på kap. 5536 Avgift på motorvogner m.v., post 72 Årsavgift. For 2007 er det ilagt tilleggsavgift med rundt 63 mill. kroner. Forutsatt samme antall forsinkede betalinger i 2008 vil halvering av tilleggsavgiftene kunne gi en inntektsreduksjon på 31,5 mill. kroner. Lavere tilleggsavgift vil kunne medvirke til at færre betaler ved forfall slik at en får lavere innbetalinger av ordinær avgift og flere utferdigelser av tilleggsavgift.

    Skatteetaten

    Det ilegges en forsinkelsesavgift ved for sen innlevering av selvangivelse.  Statens del av forsinkelsesavgiften føres på kap. 5501 Skatt på formue og inntekt, post 70 Toppskatt mv., mens resten godskrives de andre skattekreditorene. For inntektsåret 2006 ble det ilagt forsinkelsesavgift med rundt 62 mill. kroner for forskuddspliktige og 38 mill. kroner for etterskuddspliktige. Forutsatt samme antall forsinkede innleveringer i 2008 vil en halvering av forsinkelsesavgiften ved for sen innlevering av selvangivelse kunne gi en samlet inntektsreduksjon på 50 mill. kroner.

    Det ilegges også gebyr ved for sen innlevering av grunnlagsdata til selvangivelsen (tredjemannsoppgaver). Statens del av forsinkelsesgebyret føres på kap. 5501 Skatt på formue og inntekt, post 70 Toppskatt mv., mens resten godskrives de andre skattekreditorene. Hovedtyngden av ilagt gebyr gjelder for sen innlevering av lønns- og trekkoppgaver. For 2006 ble det ilagt forsinkelsesgebyr for grunnlagsdata med om lag 2,5 mill. kroner.  Forutsatt samme antall forsinkede innleveringer i 2008 vil en halvering av gebyrnivået kunne gi en samlet inntektsreduksjon på 1,25 mill kroner. 

    Det ilegges videre en forsinkelsesavgift ved for sen innlevering av merverdiavgiftsoppgaver. Forsinkelsesavgiften inntektsføres på kap. 5521 Merverdiavgift, post 70 Avgift. For 2006 ble det ilagt forsinkelsesavgifter på rundt 35 mill. kroner.  Forutsatt at antallet forsinkede innleveringer og sammensetningen av disse blir som i 2006, vil en halvering av forsinkelsesavgift ved for sen innlevering av merverdiavgiftsoppgaver kunne gi en inntektsreduksjon på 17,5 mill. kroner for 2008.

    Også for skatteetaten gjelder at lavere satser vil kunne bidra til at færre leverer innen fristen, og at flere dermed blir ilagt forsinkelsesavgift eller forsinkelsesgebyr.

    Justis- og politidepartementet har gitt følgende svarbidrag

    1. Oversikt over gebyrer til staten ved rettslig inndrivelse av krav.

    Ved rettslig inndrivelse av krav (rettslig inkasso) påløper gebyrer til staten i tillegg til ytterligere krav om dekning av kreditors kostnader. Det er neppe vanlig å omtale disse gebyrene som "offentlige forsinkelsesgebyrer". I det følgende gis det likevel en oversikt over hvilke gebyrer som kan påløpe i forbindelse med tvangsfullbyrdelse av krav.

    Tradisjonelt har rettslig inkasso startet gjennom forliksklage og behandling i forliksrådet. Ved begjæring om forliksklage påløper 1R, som er 860 kroner.

    Hos namsmannen påløper bare rettsgebyrer etter rettsgebyrloven, og ikke noe annet, med følgende satser:

    • Ved begjæring om utleggsforretning påløper 1,85 R, som tilsvarer 1591 kroner.

    • Ved begjæring om tvangsdekning av løsøre (beslutning) påløper 3R, som tilsvarer 2 580 kroner.

    • Ved begjæring av tvangsdekning av fast eiendom (beslutning) påløper 9R, som tilsvarer tilsvarer 7740 koner.

    Rettsgebyrloven § 14 oppstiller rettsgebyrer for alle typer tvangsforretninger.

    I tillegg til de offentlige rettsgebyrene kommer kostnader til rettslig inndriving som kreditor har, og som debitor får tillagt sitt skyldige beløp. Kreditor har for eksempel krav på 1 R (860 kroner) for å skrive en forliksklage, 1/3 R (290 kroner) for å møte i forliksrådet og 1 R (860 kroner) for å skrive en utleggsbegjæring.

    Fra og med 2006 ble prosessen for uimotsagte krav forenklet slik at en kan begjære innfordring av uimotsagt krav direkte hos namsmannen etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2. I en slik prosess vil kostnadene som skyldneren skal betale, bestå i 1 R til kreditor for skriving av utleggsbegjæring samt et gebyr for begjæring om utlegg på 1,85 R, som tilsvarer 1591 kroner. Denne direkteinnfordringen kalles forenklet prosess.

    2. Eventuell forsinkelsesrente

    Spørsmålet gjelder offentlige forsinkelsesgebyrer. For ordens skyld gjøres også oppmerksom på reglene om forsinkelsesrenter. Etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. kan det for pengekrav på formuerettens område på nærmere vilkår kreves forsinkelsesrente når kravet ikke innfris ved forfall. Forsinkelsesrentens størrelse fastsettes av Finansdepartementet og er for tiden på 11,5 prosent per år. Dersom vilkårene for øvrig er oppfylt, kan forsinkelsesrente kreves hvor det offentlige er fordringshaver for formuerettslige pengekrav.

    3. Provenyberegning

    I fremstillingen under er "forsinkelsesgebyrene" delt i to grupper: De gebyrer som påløper til inntekt for staten, og de gebyrer som kreditor kan beregne seg selv for å skrive og møte opp, og i ettertid kreve erstattet av debitor.

    3.1 Statlige forsinkelsesgebyrer

    Statlige forsinkelsesgebyrer, som er regulert i rettsgebyrloven § 14, gir statlige gebyrinntekter som for 2007 på statistisk grunnlag kan anslås til:

    Antall saker Stykkpris Beløp i 1000 kroner

    Forliksrådssaker 130 000 860 111 800

    Begjæring om utlegg 170 000 1 591 270 470

    Begjæring om utlegg (direkte innfordring) 37 000 1 591 58 867

    Begjæring om tvangssalg m.v. 10 000 1 806 18 060

    Tilleggsgebyrer, jf. rettsgebyrloven § 14 omkring 20 000

    Til sammen statlige forsinkelsesgebyrer 479 197

    Ved å halvere disse gebyrene vil provenyvirkningen for staten bli ca. 240 mill. kroner. Inntektene fra ovennevnte saker budsjetteres på kap. 3440, post 07. Gjeldende budsjett for 2007 på posten er 475 mill. kroner, mens budsjettforslaget for 2008 er ca. 540 mill.kroner. Justisdepartementet viser til at det er usikkerhet knyttet til anslaget. Statistikkgrunnlaget for saker på dekningsstadiet (tvangssalg m.v.) er noe mangelfullt, særlig om hvor mange av de begjærte sakene som blir besluttet gjennomført og dermed påføres tilleggsgebyrer, jf. rettsgebyrloven. § 14.

    3.2 Utenrettslige forsinkelsesgebyrer

    Utenrettslige forsinkelsesgebyrer defineres her som omkostninger kreditor har anledning til å beregne seg for å skrive forliksklage, skrive begjæring om utlegg og for å møte i forliksrådet, og kreve erstattet av debitor. Maksimalsatsene for debitors erstatningsplikt for de kostnader kreditor har for å inndrive det skyldige beløp er regulert i forskriften til inkassoloven (inkassoforskriften) og delt i to: Maksimalsatser for enkle saker i § 2-2, og maksimalsatser for tyngre saker i § 2-3. Inkassoforskriften § 2-3 foreskriver at kreditor kan beregne seg 3 x inkassosatsen for inndrivingskostnader før saken kommer til forliksrådet (forliksrådet er første trinn for rettslig inkasso). Inkassosatsen er fastsatt i inkassoforskriften § 1-1 til 560 kroner for 2007, noe som vil utgjøre 1680 kroner for et skyldig beløp på for eksempel 5 000 kroner. Det foreligger ingen statistikk over hvor mange saker som har vært gjenstand for utenrettslig inndrivelse. Mange saker blir løst før de kommer så langt som til rettslig inndrivelse, mange saker blir løst gjennom forliksrådsbehandlingen og flere saker finner sin løsning på sikringsstadiet eller på dekningsstadiet. Det er derfor vanskelig å finne et eksakt beløp for utenrettslige kostnader. Legges det til grunn at rundt 207 000 saker (nøkternt vurdert) vil gå gjennom namsmannen på sikringsstadiet i 2007, vil de fleste av disse ha vært gjenstand for utenrettslig inndrivelse. Legges en tung sats for et skyldig beløp på 5 000 kroner til grunn som et gjennomsnitt, vil en det samlede beløp for utenrettslige kostnader kunne utgjøre (207 000 saker x 1680 kroner) rundt 348 mill. kroner.

    Oppsummering av provenyberegning

    Legges de ovennevnte tallanslag til grunn, vil statlige gebyrer (anslått rundt 479 mill. kroner) og utenrettslige kostnader (anslått rundt 348 mill. kroner) kunne beløpe seg til samlet rundt 827 mill. kroner. Det må sterkt understrekes at anslagene er usikre. Provenyet ved en halvering av disse gebyrene vil dermed også være svært usikkert.

    Kommunal- og regionaldepartementet har gitt følgende svarbidrag:

    Husbanken

    Husbanken forvalter et varslingsgebyr for sin lånevirksomhet. Varslingsgebyret i 2007 er på 50 kroner pr. 2.gangsvarsel/purring og 150 kroner pr. inkassovarsel. Beregnet inntekt på varslingsgebyret i 2007 er rundt 3,5 mill. kroner. Ved å halvere beløpet fra 1. januar 2008 vil effekten for 2008 bli rundt 1,5 mill. kroner i mindreinntekt på post 5312.01 Gebyrer.

    Husbanken har også en forsinkelsesrente som per i dag ligger 1 prosentpoeng over ordinær rente. Forsinkelsesrente inngår som en del av post 2312.72 Rentestøtte (som fratrekk). Renteinntekten av forsinkelsesrenten er utregnet til å bli rundt 3 mill. kroner i 2007. En halvering fra 1. januar 2008 vil gi en effekt på rundt 1,5 mill. kroner.

    Kultur- og kirkedepartementet har gitt følgende svarbidrag:

    NRK, kringkastingsavgift

    NRK kan etter Forskrift om fjernsynsmottakere § 3 ilegge tilleggsavgift for flere typer brudd på reglene om betaling av kringkastingsavgift 1, herunder forsinket betaling ved forfall:

    1 § 3. Tilleggsavgift

    a) Den som ikke har betalt kringkastingsavgiften ved forfall,

    b) den som har meldt fra at kringkastingskortet (lisensen) ikke ønskes fornyet, men likevel bruker eller har mottaker oppsatt uten å løse nytt kort,

    c) den som har mottaker uten å være registrert i NRK,

    d) den som bruker eller har oppsatt mottaker som ikke etter forskriftene går inn under kringkastingskortet hans/hennes,

    e) den som unnlater å gi slik melding som er nevnt i § 6 kan foruten den ordinære avgift pålegges å betale tilleggsavgift.

    Dette gjelder selv om krav på kringkastingsavgiften ikke er mottatt av årsaker som ikke skyldes NRK. Tilleggsavgiften fastsettes av Stortinget.

    Tilleggsavgiften har de siste årene vært på 15 pst. av kringkastingsavgiften, jf. f eks. St.prp. nr. 1 (2007-2008), forslag til vedtak nr. VI 3. Det er samme avgiftssats for både forsinkelsesgebyr (jf. § 3 a) og andre tilleggsavgifter (§ 3 b, c, d og e).

    Med utgangspunkt i forslaget til kringkastingsavgift for 2008 (kr. 1948; ekskl. mva.) vil 15 pst. tilleggsavgift i 2008 utgjøre kr. 152,90. NRKs samlede inntekter fra tilleggsavgiften for 2008 er budsjettert til rundt 60 mill. kroner. En halvering av denne avgiften for 2008 vil således utgjøre rundt 30 mill. kroner i reduserte inntekter for NRK. Det foreligger ikke tall som kun omfatter forsinkelsesgebyret (jf. § 3a). Disse tallene omfatter alle NRKs inntekter som følge av bestemmelsene i § 3.

    Det understrekes at NRK ikke ilegger fakturagebyr eller inkassogebyr, og dagens tilleggsavgift skal dekke alle omkostninger NRK har i prosessen til og med utsendelse av varsel om inkasso.

    Kunnskapsdepartementet har gitt følgende svarbidrag:

    Statens lånekasse for utdanning

    Lånekassen har tre typer gebyrer. Førstegangs betalingsvarsel (ved terminforfall) er 35 kroner hvis man velger papirfaktura, mens dette varselet er gebyrfritt dersom man velger e-faktura. Andregangs betalingsvarsel er 280 kroner, og tredjegangs betalingsvarsel er 490 kroner. Førstegangsvarsel er ikke tatt med i beregningen nedenfor, da dette ikke er et forsinkelsesgebyr.

    Dersom gebyret ved andregangs betalingsvarsel halveres fra 280 til 140 kroner fra 1. januar 2008, vil dette gi en mindreinntekt på kap. 5310 post 72 på 26,2 mill. kroner i 2008. Dersom gebyret ved tredjegangs betalingsvarsel halveres fra 490 til 245 kroner fra 1. januar 2008, vil dette gi en mindreinntekt på kap. 5310, post 72 på 25,5 mill. kroner i 2008. Totalt ville dette gi en samlet mindreinntekt på kap. 5310 post 72 på 51,7 mill. kroner i 2008.

    Miljøverndepartementet har gitt følgende svarbidrag:

    Under Miljøverndepartementets ansvarsområde er det ett forsinkelsesgebyr. Dette relaterer seg til vilttiltak der det er et gebyr for ikke å ha levert jaktstatistikk etter overstått jakt for alle som betaler for å jakte på storvilt. Dette er med andre ord et gebyr for ikke å levere i det hele tatt.

    I 2007 er gebyret på 175 kroner. Det er budsjettert at 15 000 blir ilagt et slikt gebyr i 2008. En halvering av gebyret vil innebære en inntektsnedgang fra 2,6 mill. kroner til 1,3 mill. kroner. Det kan være grunn til å tro at en del flere vil la være å sende inn jaktstatistikk dersom gebyret blir halvert og provenytapet vil da bli noe lavere.

    I praksis vil et provenytap innebære en tilsvarende reduksjon i offentlige vilttiltak, siden alle inntekter fra jegeravgifter og -gebyrer går tilbake til jegerne og jaktformål.

    Nærings- og handelsdepartementet har gitt følgende svarbidrag:

    Brønnøysundregistrene

    Regnskapsregisteret ilegger forsinkelsesgebyr med hjemmel i regnskapslovens § 8-3. For regnskapsregisteret følger gebyrets størrelse av Forskrift til utfylling og gjennomføring m.v. av regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56 § 8-3-1. Gebyret er gjennom bestemmelsen knyttet til rettsgebyret. Gebyret utgjør ett rettsgebyr per uke de første åtte uker, to rettsgebyr per uke de neste 10 uker, og tre rettsgebyr per uke de neste åtte uker. Gebyret løper totalt i 26 uker.

    Rettsgebyret er for tiden 860 kroner. Statens innkrevingssentral forestår innkreving av gebyrene. Vår prognose for gebyrinntekter i 2008 er rundt 306 mill kroner.

    Sjøfartsdirektoratet

    For skipskontrollgebyrer ilegges det forsinkelsesrenter, og det er Statens innkrevingssentral som forestår innkrevingen av gebyrer og ev. forsinkelsesrenter, med hjemmel i Lov om renter ved forsinket betaling m.m. av 17. desember 1976 nr 100. Regnskapsført beløp i 2006, 281 511 kroner, ble ført på kap. 5605, post 83 i statsregnskapet.

    Norges geologiske undersøkelse

    Norges geologiske undersøkelse har hjemmel til å utstede tvangsmulkt ved forsinket innrapportering av brønndata fra brønnborere, jf. vannressurslovens §60. Det utstedes imidlertid få gebyrer pga. forsinket innrapportering, og for 2007 anslås det at totalt blir regnskapsført 5 000 kroner i gebyrer på dette området under kap. 5309 post 29 Tilfeldige inntekter.

    Patentstyret

    Patentstyret har hjemmel til å utstede gebyr ved forsinket betaling av fornyelsesavgift for varmerkeregistreringer (650 kr) i henhold til varemerkelovens §17. Gebyr ved forsinket designregistrering (650 kroner) er hjemlet i designlovens §24. Patentlovens §41 tredje ledd og §42 tredje ledd, gir hjemmel til økt årsavgift for patent (20 pst. av aktuell årsavgift). I 2006 var det regnskapsført gebyrinntekter på rundt 250 000 kroner knyttet til forsinket varemerkeregistreringer (inntektsført på kap. 3901 post 02), rundt 20 000 kroner knyttet til forsinket designregistrering (inntektsført på kap. 3901 post 03). Videre ble det samlet inntektsført 85 mill. kroner i årsavgift for patent på kap. 3901 post 01. Det er ikke mulig å angi hvor stor andel av dette som skyldes forsinket innbetaling. På svært usikkert grunnlag kan det anslås at inntekter fra økning i årsavgift som følge av forsinket betaling kan utgjøre 3 mill. kroner i 2006.

    Olje- og energidepartementet har gitt følgende svarbidrag:

    Oljedirektoratet

    I Forskrift om refusjon av avgifter for tilsyn med sikkerhet, arbeidsmiljø og ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten § 8 bestemmes at dersom utgifter ikke refunderes innen forfall skal det betales rente etter lov om renter ved forsinket betaling. Videre inneholder petroleumslovens § 10-16 en regel om dagmulkt. Det er videre iht. petroleumsforskriften plikt til å betale rente etter lov om renter ved forsinket betaling ifm. betaling for undersøkelsestillatelse, betaling for seismisk undersøkelse, betaling av produksjonsavgift og betaling av arealavgift.

    Oljedirektoratet belaster også morarente i henhold til lov om forsinket betaling på samarbeidsprosjekter. Inntekter fra ovennevnte forsinkelsesgebyrer var på totalt kr 24 000 i 2006.

    Norges vassdrags- og energidirektorat

    Direktoratet har to former for "forsinkelsesgebyrer" i forbindelse med forsinkelser - forsinkelsesrente og tvangsmulkt. Forsinkelsesrenten er standard i henhold til Finansdepartementets retningslinjer, dvs. påslag på 7 pst. på gjeldende styringsrente. Forsinkelsesrenten justeres to ganger i året (1.1 og 1.7). Hittil i år har det kommet inn rundt 60 000 kroner knyttet til forsinkelsesrente. I 2006 kom det inn rundt 17 000 kroner. Tvangsmulkt blir gitt med hjemmel i energiloven § 7-3 (Overtredelse av vilkår og pålegg). Den skrives ut i de tilfeller pålegg eller lignende ikke overholdes eller er vesentlig forsinket, f.eks. innsending av regnskapsdata. Størrelsen på mulkten fastsettes "skjønnsmessig" av NVE, blant annet ut fra forsinkelsens art, samfunnsmessige betydning, størrelsen på omsetning osv. Inntekten er på rundt 0,1 mill. kroner.

    Samferdselsdepartementet har gitt følgende svarbidrag:

    Vegtrafikk

    Samferdselsdepartementets regelverk inneholder enkelte forskriftsbestemmelser som gir adgang til 50 prosent forhøyelse av ilagt avgift/gebyr der slike ikke er betalt innen tre uker. Slik forhøyelse gjelder ved tilleggsavgift og gebyr ilagt av ulike myndigheter og selskaper (politi/Statens vegvesen/kommuner for nærmere bestemte avkriminaliserte overtredelser av vegtrafikklovgivningen, samt ved tilleggsavgift ilagt av bompengeselskap for unnlatt betaling av bomavgift etter vegloven.) Hjemmel for forhøyelse er henholdsvis vegtrafikkloven § 31 a tredje ledd og vegloven § 27. Departementet er usikker på om ordningene i de nedenfor angitte bestemmelsene omfattes av begrepet "forsinkelsesgebyr" i spørsmål 110. De aktuelle forskriftsbestemmelsene er imidlertid følgende:

    • Forskrift 1. oktober 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering mv, § 15. Bestemmelsen gir adgang til å forhøye kommunalt ilagt tilleggsavgift/gebyr for parkeringsovertredelser med 50 prosent der tilleggsavgiften/gebyret ikke er betalt innen tre uker etter ileggelsen. Bestemmelsen benyttes av omkring 70 kommuner ved offentlig parkeringshåndheving og av politiet for overtredelser i kommuner som ikke har kommunal parkeringshåndheving. Eksempelvis ble det i 2004 av kommunene ilagt samlet over 500 000 tilleggsavgifter og gebyrer. Vi kjenner ikke antall gebyrer ilagt av politiet. Antallet saker hvor henholdsvis avgiften/gebyret ble forhøyet på grunn av oversittelse av betalingsfristen vil være svært ressurskrevende å anslå.
    • Forskrift 17. september 1993 nr. 855 om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen § 3 annet ledd. Bestemmelsen gir adgang til tre uker etter ileggelsen å forhøye med 50 prosent ubetalt gebyr ilagt av politiet/regionvegkontoret for nærmere bestemte overtredelser av vegtrafikklovgivningen, eksempelvis unnlatt bruk av påbudt verneutstyr, kjøring med dekk med mønsterdybde under lovlig minimum osv. Antallet saker der forhøyelse er benyttet vil være svært ressurskrevende å anslå.
    • Forskrift 7. mai 1999 nr. 437 desember 1971 nr. 1 om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr § 8 tredje ledd. Bestemmelsen gir adgang til forhøyelse med 50 prosent av tilleggsgebyr ilagt av politi/regionvegkontor/kommune for unnlatt betaling av gebyr for bruk av piggdekk i områder der slik avgift er innført. Antallet saker der forhøyelse er benyttet vil være svært ressurskrevende å anslå.
    • Forskrift 30. april 2004 nr. 678 om betaling av bomavgift og tilleggsavgift § 3 siste ledd. Bestemmelsen gir adgang til forhøyelse med 50 prosent av tilleggsavgift ilagt av bompengeselskapet for unnlatt betaling av bomavgift. Antallet saker der forhøyelse er benyttet vil være svært ressurskrevende å anslå.

    Luftfart

    I forskrift av 22.12. 2006 nr. 1583 (takstregulativet) er det i kap. VII bokstav C bestemmelser om forsinket betaling. I § 7-8 står det at ved for sen innbetaling etter denne forskriften svares forsinkelsesrente etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling mm, og lik denne renten til enhver tid. Dette gjelder ikke for underveisavgiften som innkreves av EUROCONTROL, som har egen regel for forsinkelsesrenter, jf. § 5-19 i samme forskrift. Ev. innbetalinger går til henholdsvis Avinor AS og EUROCONTROL.

    Vi viser ellers til forskrift av 16. januar 2007 nr. 75 om gebyr for luftfartens offentlige forretninger (gebyrregulativet). Også her opereres det med forsinkelsesrente, se § 1 (11) betalingsbetingelser: Ved for sen innbetaling svares forsinkelsesrente etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinkelt betaling mm. Omfanget av innbetalinger til Luftfartstilsynet er ubetydelig.