1 Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2008

1.1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Ved å bringe samlede skatter og avgifter tilbake til 2004-nivå har Regjeringen skapt rom for å styrke velferdsordningene og fellesgodene. Samtidig er fordelingsprofilen i skattesystemet bedret som følge av innføring av utbytteskatt, økt minstefradrag og gjennom mer rettferdig og høyere formuesskatt.

Hovedhensynene i skatte- og avgiftspolitikken videreføres i Regjeringens forslag til endringer i skatter og avgifter for 2008:

  • Samlede skatter og avgifter opprettholdes på 2004-nivå.

  • Fordelingsprofilen i skattesystemet styrkes ytterligere. Regjeringen forbedrer fordelingsprofilen i formuesskatten ved å utvide grunnlagene og øke bunnfradraget.

  • Systemendringene i skattereformen bevares, bl.a. ved at forskjellene i skattesatser mellom arbeidsinntekter og eierinntekter ikke økes. Det sikrer stabilitet og forutsigbarhet i skattesystemet, som er viktig for at det skal være attraktivt å investere og drive næringsvirksomhet i Norge.

  • Skatte- og avgiftssystemet skal fremme miljøvennlig adferd. Det legges stor vekt på miljø- og energiavgifter.

  • Overprisede gebyrer reduseres slik at gebyrene i større grad gjenspeiler faktiske kostnader.

Mer rettferdig fordeling

Regjeringen fremmer flere forslag som vil styrke fordelingsprofilen i skattesystemet. Blant annet fjernes dagens rabatt på 15 pst. ved formuesverdsettelse av aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond. Ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom utenom landbrukseiendom og kraftverk økes med 10 pst. En slik økning er nødvendig for å motvirke at den relativt sterke prisveksten på boliger igjen øker skjevhetene i formuesskatten. Provenyet benyttes til å øke bunnfradraget i formuesskatten til 350 000 kroner for enslige og 700 000 kroner for ektepar. Det betyr at mange med relativt små skattepliktige formuer, herunder pensjonister som i stor grad har formuen plassert i bankinnskudd, vil slippe formuesskatt. 180 000 færre personer vil betale formuesskatt med Regjeringens forslag. Om lag halvparten av disse er pensjonister.

I tillegg vil Regjeringen stramme inn den såkalte 80-prosentregelen som begrenser formuesskatten for dem med forholdsvis høy skattepliktig formue og lav alminnelig inntekt. Regjeringen foreslår å øke satsen for hvor mye formuesskatt som uansett må betales, fra 0,6 pst. til 0,8 pst. av nettoformue over 1 mill. kroner. Forslaget anslås å øke provenyet med 40 mill. kroner påløpt i 2008.

Mens innstrammingene er innrettet slik at de med høye inntekter og formuer får økt skatt, foreslår Regjeringen skattelettelser som tilfaller brede grupper. I tillegg til å øke bunnfradraget i formuesskatten foreslår Regjeringen å øke fradraget for fagforeningskontingent og foreldrefradraget. Videre reduseres passgebyret for voksne.

De foreslåtte endringene i inntekts- og formuesskatt vil gi økt skatt for dem med bruttoinntekt over 1 mill. kroner. Skjerpelsene er størst for personer med bruttoinntekt over 3 mill. kroner, som i gjennomsnitt får en skatteskjerpelse på om lag 27 000 kroner. Skatteøkningen skyldes i all hovedsak fjerningen av aksjerabatten. Personer med bruttoinntekt under 1 mill. kroner vil i gjennomsnitt få uendret eller redusert skatt. I tillegg kommer fordelingsvirkningene av å kreve inn skatteforpliktelser fra rederiene og stramme inn 80-prosentregelen om begrensning av formuesskatten, som det ikke har vært mulig å innarbeide i fordelingsberegningene.

Klima- og miljøsatsing

Gjennom Klimameldingen har Regjeringen lagt opp til en ambisiøs klimapolitikk, med kvotekjøp i utlandet og tiltak som reduserer klimagassutslippene hjemme. Regjeringen legger vekt på å benytte sektorovergripende og kostnadseffektive virkemidler som avgifter og kvoter. Det er derfor viktig at disse virkemidlene omfatter flest mulige utslippskilder. Over tid ønsker Regjeringen et bredest mulig kvotesystem. Regjeringen vurderer derfor også å inkludere andre virksomheter som ikke har obligatorisk kvoteplikt i EU-landene. I Klimameldingen ble det varslet at Regjeringen vil øke miljø- og klimaavgifter og motsvare dette med tilsvarende reduksjoner av andre skatter og avgifter. Budsjettforslaget inneholder flere forslag i denne retning:

  • CO 2 -avgiften på mineralolje til bruk i innenriks luftfart økes med 10 øre pr. liter utover prisjustering. Forslaget anslås på usikkert grunnlag å øke nettoprovenyet med 50 mill. kroner påløpt i 2008.

  • Grunnavgiften på fyringsolje mv. økes med 40,5 øre pr. liter utover prisjustering, slik at avgiften kommer på samme nivå som el-avgiften. Forslaget anslås å øke provenyet med 550 mill. kroner påløpt i 2008.

  • Bilavgiftene endres ved å miljødifferensiere årsavgiften, øke vrakpanten midlertidig for eldre kjøretøy med høye lokale utslipp og øke autodieselavgiften. Endringene vil samlet innebære en lettelse på 155 mill. kroner påløpt i 2008.

Nærmere om bilavgifter

Som varslet i 2007-budsjettet foreslås det å miljødifferensiere årsavgiften for 2008. Dette gjennomføres ved å redusere årsavgiften med 330 kroner etter prisjustering for alle biler unntatt dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter. Disse kjøretøyene får en avgiftsøkning på 100 kroner utover prisjustering. En slik differensiering motiverer til å anskaffe biler med relativt lave lokale utslipp, som f.eks. dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter. Det foreslås også en midlertidig økt vrakpant for kjøretøy med høye lokale utslipp. Samlet innebærer dette en lettelse på 590 mill. kroner påløpt i 2008.

Den eksisterende avgiftsforskjellen mellom autodiesel og bensin kan ikke begrunnes ut fra forskjeller i miljøkostnader knyttet til disse drivstofftypene. Regjeringen foreslår derfor å redusere denne forskjellen ved å øke dieselavgiften med 20 øre pr. liter utover prisjustering. Forslaget anslås å øke provenyet med 415 mill. kroner påløpt i 2008.

Endringene av bilavgiftene vil samlet bidra til å redusere lokale helse- og miljøskadelige utslipp fra bilparken.

Særavgiftsutvalget

Utvalget som vurderte særavgiftene, avga sin innstilling 22. juni 2007. Utvalget har vurdert hvordan dagens særavgifter ivaretar målene om å skaffe staten inntekter og korrigere for eksterne kostnader på en best mulig måte. NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene er sendt på høring med frist 20. oktober 2007.

Reduksjon i overprisede gebyrer

Bruken av gebyrer og sektoravgifter til å finansiere statlige myndighetshandlinger har fått et betydelig omfang. Finansdepartementet fastsatte i juni 2006 nye retningslinjer som klargjør hvilke vilkår som må oppfylles dersom det skal innføres gebyr- eller sektoravgiftsfinansiering på et område. Retningslinjene trådte i kraft umiddelbart for nye ordninger, mens det tas sikte på gradvis tilpasning av eksisterende ordninger. De nye retningslinjene innebærer også et tydeligere budsjettmessig skille mellom gebyrer og sektoravgifter.

Regjeringen foreslår endringer i gebyrer og sektoravgifter tilsvarende et årlig provenytap på 254 mill. kroner. Passgebyret settes ned til kostnadsdekkende nivå. Dette innebærer en lettelse på 207 mill. kroner i 2008. I tillegg reduseres gebyrene for registrering i Brønnøysundregistrene med 50 mill. kroner, og gebyrene knyttet til Merkeregisteret for fiskefartøyer reduseres med 10 mill. kroner. Sektoravgiften for å finansiere Kredittilsynets virksomhet økes med 13 mill. kroner.

Regjeringen vil fortsette å redusere overprisede gebyrer i kommende budsjetter. Det vises til nærmere omtale av de enkelte forslagene i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for de aktuelle fagdepartementene.

Endringer i næringsbeskatningen

Dagens rederiskatteordning medfører at nye investeringer i skipsfart i stor utstrekning foretas i utenlandsregistrerte selskaper i stedet for i Norge. Regjeringen foreslår å erstatte dagens rederiskatteordning med en ordning hvor selskapene fritas for selskapsskatt, på linje med ordninger som gjelder i andre EU-land. Dette vil gjøre det mer attraktivt å investere i norsk skipsfart.

Det foreslås samtidig at selskaper innenfor rederiskatteordningen som går over i ny norsk rederiskatteordning, skal innbetale to tredeler av opparbeidede skatteforpliktelser pr. 1. januar 2007 over ti år fra og med inntektsåret 2007, med like stort beløp hvert år. Den resterende tredelen av skatteforpliktelsene foreslås videreført i det enkelte selskap som en avsetning til fond for miljøtiltak mv. Godkjente miljøinvesteringer må foretas innen utgangen av 2016. Eventuelle ubrukte midler vil måtte innbetales til staten. Endringene er anslått å øke bokført proveny med om lag 1,4 mrd. kroner i 2008.

Regjeringen foreslår enkelte endringer i skattereglene for vannkraftproduksjon. Målet er å stimulere til samfunnsmessig lønnsomme investeringer i sektoren samt å sikre fellesskapet en rimelig andel av avkastningen fra kraftforetak med høy lønnsomhet. Det legges derfor bl.a. opp til at ny, negativ grunnrenteinntekt skal kunne samordnes på skattyternivå, samt mellom kraftforetak innen samme konsern. Dette åpner for å fjerne risikotillegget i rentene som gjelder ved beregning av grunnrenteskatt. Regjeringen foreslår videre å øke grunnrenteskattesatsen med 3 prosentpoeng, til 30 pst. Det foreslås at endringene innføres fra og med inntektsåret 2007. Forslagene øker bokført proveny i 2008 med 280 mill. kroner. Samtidig foreslås det å redusere nedre grense for å betale grunnrenteskatt for kraftverk og å inkludere driftsstøtte i grunnrenteinntekten. Disse endringene foreslås innført fra 2008, og øker provenyet med 38 mill. kroner påløpt i 2008.

Regjeringen foreslår også å endre reglene for beregning av minimums- og maksimumsgrensene i eiendomsskattegrunnlaget for nye kraftverk. På usikkert grunnlag anslås inntektene fra eiendomsskatten i de berørte kommunene å øke med 25 mill. kroner påløpt og bokført i 2008.

Andre endringer i skatter og avgifter

Regjeringen foreslår også en rekke andre skatte- og avgiftsendringer:

  • Det innføres en skattefavorisert pensjonsordning fra 2008 med et maksimalt årlig fradragsbeløp på 15 000 kroner, i tråd med pensjonsforliket i Stortinget. Forslaget innebærer en påløpt lettelse i 2008 på 500 mill. kroner.

  • Fradraget for fagforeningskontingent økes med 450 kroner til 3 150 kroner. Det innebærer en lettelse på 95 mill. kroner påløpt i 2008.

  • Tillegget i foreldrefradraget for hvert barn ut over det første økes fra 5 000 kroner til 15 000 kroner. Forslaget anslås på usikkert grunnlag å redusere provenyet med 200 mill. kroner påløpt i 2008.

  • Kostnader til administrasjon av innskuddspensjonsordningen skal ikke lenger regnes inn i innskuddsrammen. Forslaget innebærer en lettelse på om lag 8 mill. kroner påløpt i 2008.

  • Beløpsgrensene som gir fritak for betaling av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner, økes til hhv. 450 000 kroner (grense for samlede lønnskostnader) og 45 000 kroner (grense pr. medarbeider). Regjeringen foreslår også å øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner fra 2 000 kroner til 4 000 kroner. Forslagene innebærer en lettelse på 40 mill. kroner påløpt i 2008.

  • Enkelte beløpsgrenser videreføres nominelt, herunder det særskilte fradraget i lønnsinntekt, nedre grense for betaling av trygdeavgift, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, fisker- og sjømannsfradraget, reisefradraget, fradraget for gaver til frivillige organisasjoner, særfradrag for store sykdomsutgifter og maksimal sparing i BSU. Samlet provenyøkning anslås til 255 mill. kroner påløpt i 2008 inkludert samspillsvirkninger.

  • Det innføres fritak for skatt på formue i forskningsinstitutter som mottar basisbevilgninger, og som er organisert som forskningsstiftelser. Forslaget innebærer en lettelse på om lag 5 mill. kroner påløpt i 2008.

  • Den skjermede delen av aksjeinntektene inkluderes i inntektsgrunnlaget for 80-prosentregelen om begrensning av formuesskatten og skattebegrensningsregelen. Forslaget retter opp en utilsiktet virkning av skattereformen, og antas å ha begrenset provenyvirkning.

  • Den nedre grensen for jordbruksfradrag økes fra 45 000 kroner til 54 200 kroner. Forslaget er en kompensasjon for den foreslåtte økningen i grunnavgiften på fyringsolje. Grenser og sats i det særskilte fradraget for skiferproduksjon økes til samme nivå som for jordbruksfradraget. Forslagene innebærer samlet sett en lettelse på om lag 32 mill. kroner påløpt i 2008.

  • Gevinst ved salg av grunnareal i landbruket skattlegges bare som alminnelig inntekt og inngår ikke i beregnet personinntekt dersom samlet årlig gevinst er lavere enn 150 000 kroner. Forslaget innebærer en lettelse på om lag 10 mill. kroner påløpt i 2008.

  • Skogfaktoren som benyttes ved fastsettelse av ligningsverdier av skog, reduseres fra 8 til 4 for inntektsåret 2007, og økes til 5 fra 2008. Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 6 mill. kroner påløpt i 2007 og å øke provenyet med om lag 1 mill. kroner påløpt i 2008.

  • Det innføres plikt for arbeidstaker til å dokumentere faktiske losjiutgifter på tjenestereiser, og nattillegg utover de dokumenterte utgiftene skattlegges. Det vil fortsatt lønne seg for arbeidstaker å velge hotell som koster mindre enn nattillegget. Forslaget anslås å øke provenyet med 100 mill. kroner påløpt i 2008.

  • Skattefritaket for inntekter fra utleie av mer enn halvparten av boligen mindre enn halve kalenderåret fjernes. Lave utleieinntekter skjermes ved at det innføres en nedre beløpsgrense på 20 000 kroner. Forslaget innebærer en innstramming på 55 mill. kroner påløpt i 2008.

  • Det innføres skattefritak for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter utover maksimalpris fra og med inntektsåret 2007. Forslaget innebærer en påløpt lettelse i 2007 på 11 mill. kroner.

  • Offentlig ansatte skattlegges for fordelen av fri bolig i utlandet. Forslaget vil sikre skattemessig likebehandling av privat ansatte og offentlig ansatte, og innebærer en provenyøkning på 25 mill. kroner påløpt i 2008.

  • Det innføres nye skatteregler for å fastsette brutto leieverdi ved skattlegging av fri bruk av kårbolig. Forslaget innebærer en innstramming på 20 mill. kroner påløpt i 2008.

  • Det innføres et årlig avgiftsfritt beløp for arveavgiftspliktige gaver tilsvarende et halvt grunnbeløp i folketrygden. Fribeløpet skal erstatte arveavgiftslovens avgiftsfrihet for såkalte leilighetsgaver, som er gaver som gis til fødselsdager, jul, bryllup mv. Forslaget innebærer en lettelse på 7 mill. kroner påløpt i 2008.

  • Det gjennomføres enkelte endringer i skattleggingen på Svalbard fra 2008. Skattesatsen i lønnstrekkordningen på Svalbard reduseres fra 12 pst. til 8 pst. for inntekter under 12 G og økes til 22 pst. for inntekter over 12 G. Det særskilte skattefradraget på 7 200 kroner for inntektsårene 2006 og 2007 videreføres ikke. Enkeltpersonforetak på Svalbard skal ikke lenger beregne personinntekt, men netto overskudd fra virksomheten skattlegges som lønnsinntekt. Skattesatsen for alminnelig inntekt økes fra 10 pst. til 16 pst., og bunnfradraget i alminnelig inntekt økes fra 10 000 kroner til 20 000 kroner. Forslagene anslås samlet å redusere provenyet med 3 mill. kroner påløpt i 2008.

  • For skattytere som hører hjemme i EØS-land, innføres det saldoavskrivninger for driftsmidler som befinner seg midlertidig innenfor norsk beskatningsområde, i stedet for dagens lineære avskrivninger. Dette berører særlig rigger og skip. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har gitt uttrykk for at gjeldende regler synes å være i strid med EØS-avtalens bestemmelser om frihet til å yte tjenester til mottakere i andre EØS-stater. Forslaget anslås å innebære et provenytap på 50 mill. kroner påløpt i 2008.

  • Trygdeavgiften for næringsinntekt utenom primærnæringene økes med 0,3 prosentpoeng til 11,0 pst. Forslaget anslås å øke provenyet med 120 mill. kroner påløpt i 2008, og må ses i sammenheng med bedrede foreldrerettigheter for næringsdrivende.

  • CO 2 -avgiften for kvotepliktig industri avvikles. Forslaget innebærer en lettelse på 90 mill. kroner påløpt i 2008.

  • CO 2 -avgiften for petroleumssektoren reduseres tilsvarende antatt kvotepris. Dette føres som en endring av nettokontantstrømmen for petroleumsvirksomheten.

  • Det innføres lav sats i grunnavgiften for fyringsolje for treforedlingsindustrien. Departementet legger til grunn at dette, som følge av EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte, vil være nødvendig når CO 2 -avgiften for kvotepliktige virksomheter fjernes. Forslaget anslås å øke provenyet med 20 mill. kroner påløpt i 2008.

  • Avgiften på snus og skrå økes med 10 pst. utover prisjustering. Forslaget vil gi et merproveny på 35 mill. kroner påløpt i 2008.

  • Det gjennomføres endringer i det generelle tollpreferansesystemet (Generalized System of Preferences, GSP) overfor u-landene som innebærer et provenytap på 5 mill. kroner påløpt i 2008.

  • Næringsmessig utleie av fritidseiendom blir merverdiavgiftspliktig med en sats på 8 pst. Forslaget innebærer en lettelse på 15 mill. kroner påløpt i 2008.

  • På grunn av nye EØS-regler for bagatellmessig støtte må næringsvirksomhet i tiltakssonen, som tidligere har vært fritatt for el-avgift, betale el-avgift med redusert sats fra 1. januar 2008. Forslaget innebærer en innstramming på 4 mill. kroner påløpt i 2008.

Arbeid for å bedre skatte- og avgiftssystemet

Regjeringen arbeider med å forbedre skatte- og avgiftssystemet på flere viktige områder:

  • Pensjonsreformen innebærer en betydelig endring i pensjonssystemet. Blant annet legger reformen vekt på at det skal lønne seg å arbeide lenger, og at det skal være lett å kombinere pensjon og arbeid. Det vil kreve visse tilpasninger i dagens skattesystem for pensjonister. Det legges vekt på at dette skal gjennomføres med akseptable proveny- og fordelingsvirkninger. Det tas sikte på at justerte skatteregler skal være på plass i god tid før nye pensjonsregler trer i kraft fra 2010.

  • I Innst. O. nr. 10 (2006-2007) kapittel 13 ber finanskomiteen om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av om det er områder innenfor skatte- og avgiftsretten hvor samboere bør likestilles med ektefeller. Finansdepartementet gjennomgår regelverket for å vurdere om en slik likestilling bør gjennomføres. Departementet vil komme tilbake med forslag til områder hvor det eventuelt bør foretas likestilling.

  • Regjeringen vil endre arveavgiften med sikte på å gjøre den mer rettferdig og å øke arveavgiftens legitimitet. Det arbeides nå med å forbedre statistikken på arveavgiftsområdet. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere endringer i arveavgiften.

  • Skattereformen hadde som mål å stoppe den omfattende skattetilpasningen under delingsmodellen. Under delingsmodellen lot mange personer reelle arbeidsinntekter framstå som kapitalinntekter, slik at de fikk lavere skatt. Gjennom innføring av en utbytteskatt med skjerming er skatten på utbytter til personlige eiere økt. Regjeringen legger vekt på å gjennomføre uavhengige utredninger som grunnlag for å evaluere skattereformen. Det vil gi kunnskap om reformen har virket etter hensikten.

1.2 Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer

Tabell 1.1 viser de beregnede provenyvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2008.

Provenyvirkningene er beregnet i forhold til et referansesystem for 2008. Referansesystemet for skatt er basert på 2007-regler, der alle inntektsgrenser er justert til 2008-nivå med anslått lønnsvekst på 5 pst. Det innebærer at en skattyter som har en årlig lønnsvekst på 5 pst., får samme gjennomsnittsskatt i referansesystemet for 2008 som i 2007. I referansesystemet for avgiftene er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2007 til 2008 på 2,6 pst. Avgiftsbelastningen i referansesystemet blir dermed reelt sett uendret fra 2007 til 2008.

Tabell 1.1 Anslåtte provenyvirkninger av forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2008. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2008. Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner

Påløpt Bokført
Formuesskatten 40 32
Fjerne aksjerabatten og øke bunnfradraget med 130 000 kroner til 350 000 kroner. Øke ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom utenom landbrukseiendom og kraftverk med 10 pst. 0 0
Stramme inn 80-prosentregelen 40 32
Inntektsskattegrunnlaget for personer -95 -106
Skattlegge nattillegg utover dokumenterte losjiutgifter 100 80
Øke fradraget for fagforeningskontingent med 450 kroner til 3 150 kroner -95 -95
Øke tillegget i foreldrefradraget for hvert barn utover det første fra 5 000 kroner til 15 000 kroner -200 -160
Innføre skatt på utleie av egen bolig mindre enn halve inntektsåret 55 44
Innføre nye regler for å fastsette brutto leieverdi ved skattlegging av fordelen av fri kårbolig 20 16
Innføre skattefritak for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter utover maksimalpris 1 0 -11
Innføre skatt på fordelen av fri bolig for offentlig ansatte i utlandet 25 20
Andre skatteendringer -308 158
Innføre ny skattestimulert pensjonsordning -500 0
Holde kostnader til innskuddspensjonsordningen utenom innskuddsrammen -8 0
Innføre årlig avgiftsfritt beløp for arveavgiftspliktige gaver tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp -7 -2
Heve beløpsgrensene for arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner -40 -30
Innføre fritak for skatt på formue i forskningsstiftelser -5 0
Endringer i svalbardskatt -3 -14
Videreføre nominelle beløpsgrenser og samspillsvirkninger 255 204
Næringsbeskatningen 2 92 369
Endre kraftverksbeskatningen 3 38 280
Endre reglene for beregning av minimums- og maksimumsgrensene i eiendomsskatten for nye kraftverk 4 25 25
Innføre saldoavskrivninger for driftsmidler som er midlertidig innenfor norsk beskatningsområde, og som tilhører skattytere hjemmehørende i EØS-land -50 0
Skattlegge gevinst ved salg av grunnareal i landbruket kun som alminnelig inntekt dersom samlet årlig gevinst er lavere enn 150 000 kroner -10 0
Øke nedre grense i jordbruksfradraget fra 45 000 kroner til 54 200 kroner. 5 Øke grenser og sats i det særskilte fradraget i inntekt fra skiferproduksjon til samme nivå som for jordbruksfradraget. -32 -26
Redusere skogfaktoren ved fastsettelse av ligningsverdier av skog 6 1 -5
Øke trygdeavgiften for næringsinntekt utenom primærnæringene med 0,3 prosentpoeng til 11,0 pst. 120 95
Miljø- og energiavgifter 534 486
Fjerne CO 2 -avgiften for kvotepliktig fastlandsindustri (kvoteplikt innføres) -90 -80
Øke CO 2 -avgiften for mineralolje til bruk i innenriks luftfart med 10 øre pr. liter 7 50 45
Redusere CO 2 -avgiften for petroleumsvirksomheten (kvoteplikt innføres) 8 0 0
Øke satsen for grunnavgift på fyringsolje til samme nivå som el-avgiften 550 500
Innføre lav sats i grunnavgiften for fyringsolje for treforedlingsindustrien 20 18
Oppheve bruk at bagatellmessig støtte for næringsvirksomhet i tiltakssonen, som dermed må betale redusert el-avgift fra 1. januar 2008 4 3
Bilavgifter -155 -190
Miljødifferensiere årsavgiften 9 -590 -590
Endre reglene for avgiftsfri oppbygging av skadet motorvogn 20 20
Øke avgiften på diesel med 20 øre pr. liter 415 380
Sektoravgifter og overprisede gebyrer -254 -254
Redusere passgebyret for voksne fra 990 kroner til 450 kroner -207 -207
Redusere gebyrene knyttet til Brønnøysundregistrene -50 -50
Redusere gebyrene knyttet til Merkeregisteret for fiskefartøyer -10 -10
Endre sektoravgiften knyttet til Kredittilsynet. Bidrag fra tilsynsenhetene 13 13
Andre avgiftsendringer 30 26
Øke avgiften på snus med 10 pst. 35 30
Endre GSP-ordningen -5 -4
Merverdiavgiften -15 -13
Innføre 8 pst. merverdiavgift på næringsmessig utleie av hytter -15 -13
NYE SKATTE- OG AVGIFTSENDRINGER I 2008 -131 508
TIDLIGERE VEDTAK MED PROVENYVIRKNING I 2008 198 596
Vedtak i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2007 og Revidert nasjonalbudsjett 2007 -18 380
Vedtak i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2006 og Revidert nasjonalbudsjett 2006 216 216
SAMLET PROVENYVIRKNING I 2008 10 67 1 104
1 Endringen foreslås innført fra og med 2007.

2 Forslaget om å kreve inn to tredeler av rederiselskapenes opparbeidede skatteforpliktelser anslås å øke bokført proveny med 1,4 mrd. kroner hvert år over ti år fra og med 2008.

3 Endringer i særskattesystemene, herunder endringer i grunnrenteskatten for kraftverk, holdes utenfor skatteløftet. Å tillate samordning av ny, negativ grunnrenteinntekt, fjerne risikotillegget i rentene, samt å øke grunnrenteskatten foreslås innført fra og med 2007. Redusert nedre grense mv. foreslås endret fra 2008.

4 Endringer knyttet til eiendomsskatten holdes utenfor skatteløftet.

5 Lettelsen er en full kompensasjon for landbruket for økt grunnavgift på fyringsolje regnet i forhold til en videreføring av dagens nedre grense på 45 000 kroner.

6 Skogfaktoren reduseres fra 8 til 4 for inntektsåret 2007, og økes til 5 fra 2008. Forslaget anslås å redusere provenyet med 6 mill. kroner påløpt i 2007.

7 Netto provenyvirkning. Det er tatt hensyn til økte bevilgninger over statsbudsjettet på 5 mill. kroner i forbindelse med reforhandling av luftfartsavtalen.

8 Inntekter fra petroleumssektoren er ikke inkludert i tabellen fordi de inngår i Statens pensjonsfond - Utland. Omleggingen av CO 2 -avgiften i petroleumsvirksomheten reduserer kontantstrømmen i 2008 med 1 980 mill. kroner påløpt og 990 mill. kroner bokført. Dette motsvares av inntekter fra kvotesalg, slik at den samlede klimakostnaden for næringen er om lag uendret.

9 Netto provenyvirkning. Økt bevilgning til forhøyet vrakpant på 50 mill. kroner er inkludert.

10 Skatteløftet ble oppfylt ved framleggelsen av Nasjonalbudsjettet 2007. Samlet påløpt provenyvirkning i 2008 er 4 mill. kroner når påløpt virkning av endringer i grunnrenteskatten for kraftverk (særskatt) og i eiendomsskatten (frivillig, kommunal skatt) for kraftverk (til sammen 63 mill. kroner) holdes utenfor skatteløftet. Når det tas hensyn til samlet netto påløpt provenyvirkning i 2007 som følge av vedtak og forslag etter at 2007-budsjettet ble lagt fram (-58 mill. kroner), blir skattenivået om lag uendret fra 2007 til 2008 (-54 mill. kroner).

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 1.2 viser anslagene på bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2008 samt tall for de to foregående årene, fordelt på kapittel og post.

Tabell 1.2 Bokførte skatte- og avgiftsinntekter fordelt etter kapittel og post. Mill. kroner

Budsjettanslag 2007
Regn- Vedtatt Anslag Forslag
skap Vedtatt Anslag Forslag
Kap. Post Betegnelse 2006 budsjett NB 2008 2008
5501 Skatter på formue og inntekt 135 652 153 518 156 900 170 500
5506 70 Avgift på arv og gaver 2 063 1 963 2 600 2 700
5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum 213 856 224 670 189 400 180 000
5508 70 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen 3 405 3 500 3 800 3 300
5509 70 Avgift på utslipp av NO x i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen 0 630 500 800
5511 70 Toll 1 756 1 664 1 900 1 945
71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter 116 80 80 82
5521 70 Merverdiavgift 169 437 171 200 182 500 190 700
5526 70 Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer 9 738 10 109 10 356 11 040
5531 70 Avgift på tobakkvarer 6 643 6 907 6 836 7 317
5536 71 Engangsavgift på motorvogner mv. 19 683 19 030 21 500 20 009
72 Årsavgift 7 722 7 992 8 103 7 898
73 Vektårsavgift 356 381 354 369
75 Omregistreringsavgift 2 049 2 120 2 177 2 267
76 Avgift på bensin 8 475 8 930 8 197 8 065
77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) 5 730 6 115 6 382 7 465
5537 71 Avgift på båtmotorer 324 347 361 385
5541 70 Forbruksavgift på elektrisk kraft 6 111 6 481 6 176 6 187
5542 70 Avgift på mineralolje (grunnavgift fyringsolje) 694 700 662 1 224
71 Avgift på smøreolje mv. 94 91 101 108
5543 70 CO 2 -avgift 4 370 4 556 4 445 4 708
71 Svovelavgift 121 124 145 155
5546 70 Avgift på sluttbehandling av avfall 596 589 737 787
5547 70 Avgift på trikloreten 3 3 2 2
71 Avgift på tetrakloreten 3 3 3 3
5548 Miljøavgift på klimagasser
70 Hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) 176 207 245 261
5549 70 Avgift på utslipp av NO x 0 845 648 871
5555 70 Avgift på sjokolade og sukkervarer 1 044 1 114 1 067 1 137
5556 70 Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv. 1 015 1 090 1 036 1 109
5557 70 Avgift på sukker mv. 194 204 197 210
5559 Avgift på drikkevareemballasje
70 Grunnavgift på engangsemballasje 593 572 680 725
71 Miljøavgift på kartong 241 352 299 319
72 Miljøavgift på plast 89 89 93 99
73 Miljøavgift på metall 107 121 88 94
74 Miljøavgift på glass 44 46 49 52
5565 70 Dokumentavgift 4 931 5 005 5 457 5 817
5583 70 Avgifter i telesektoren 149 167 147 168
Sektoravgifter 1 475 1 130 1 152 1 294
5700 71 Trygdeavgift 70 081 72 600 73 700 78 200
72 Arbeidsgiveravgift 101 584 103 179 109 400 116 100
Sum skatter, avgifter og inntekter til folketrygden, statsbudsjettet 779 719 818 424 808 475 834 472
1 Dette er en samlepost for sektoravgifter under ulike departement, se tabell 1.5 for en nærmere oversikt.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 1.3 viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2008, fordelt på kapittel og post. Det er et avvik mellom bokførte nye skatte- og avgiftsøkninger i 2008 i tabell 1.3 og tabell 1.1. Det skyldes at i tabell 1.3 er alle beløp bruttoanslag, mens enkelte provenyanslag i tabell 1.1 er regnet netto.

Tabell 1.3 Anslåtte bokførte virkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2008 fordelt på kapittel og post. Regnet i forhold til referansesystemet for 2008. Mill. kroner

Mill. kroner
Kap. Post Betegnelse 2008-budsjettet
5501 Skatter på formue og inntekt 1 303
5506 70 Avgift på arv og gaver -2
5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum 0
71 Ordinær skatt 0
72 Særskatt 0
74 Arealavgift mv. 0
5508 70 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen -990
5511 70 Toll -4
71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter 0
5521 70 Merverdiavgift -13
5526 70 Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer 0
5531 70 Avgift på tobakkvarer 30
5536 71 Engangsavgift på motorvogner mv. 20
72 Årsavgift -540
73 Vektårsavgift 0
75 Omregistreringsavgift 0
76 Avgift på bensin 0
77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) 380
5537 71 Avgift på båtmotorer 0
5541 70 Forbruksavgift på elektrisk kraft 3
5542 70 Avgift på mineralolje (grunnavgift fyringsolje) 518
71 Avgift på smøreolje mv. 0
5543 70 CO 2 -avgift -30
71 Svovelavgift 0
5546 70 Avgift på sluttbehandling av avfall 0
5547 70 Avgift på trikloreten 0
71 Avgift på tetrakloreten 0
5548 70 Miljøavgift på klimagasser 0
5549 70 Avgift på utslipp av NO x 0
5555 70 Avgift på sjokolade og sukkervarer 0
5556 70 Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv. 0
5557 70 Avgift på sukker mv. 0
5559 Avgift på drikkevareemballasje 0
70 Grunnavgift på engangsemballasje 0
71 Miljøavgift på kartong 0
72 Miljøavgift på plast 0
73 Miljøavgift på metall 0
74 Miljøavgift på glass 0
5565 70 Dokumentavgift 0
5583 70 Avgifter i telesektoren 0
Gebyrer 2 -267
Sektoravgifter 3 13
5700 71 Trygdeavgift 125
72 Arbeidsgiveravgift 27
Sum endringer i skatter, avgifter og inntekter til folketrygden, statsbudsjettet -427
1 Virkningen gjelder for staten og kommunesektoren. Det vises til avsnitt 2.5 for omtale av de kommunale skatteørene.

2 For spesifisering av hvilke gebyrer som endres, vises det til tabell 1.1.

3 For spesifisering av hvilke sektoravgifter som endres, vises det til tabell 1.1.

Kilde: Finansdepartementet.

1.3 Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Tabell 1.4 gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte- og avgiftsinntektene er anslått til 962 mrd. kroner i 2007, hvorav om lag 87 pst. tilfaller staten, 11 pst. kommunene og 2 pst. fylkeskommunene.

Det meste av kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter kommer fra inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere. Av statens skatteinntekter kommer om lag 33 pst. fra merverdiavgift, særavgifter og toll. Om lag 22 pst. kommer fra personlige skattytere, mens om lag 19 pst. er inntekts- og formuesskatt fra etterskuddspliktige samt arbeidsgiveravgift i Fastlands-Norge. Om lag 23 pst. av statens inntekter i 2007 kommer fra skatter og avgifter i petroleumssektoren. Andre skatter og avgifter utgjør om lag 3 pst.

Tabell 1.4 Påløpte skatter og avgifter fordelt på skattekreditorer. 1 Anslag for 2007. Mrd. kroner

Stat Kommune Fylke I alt
Personlige skattytere 185,6 96,0 19,6 301,3
Skatt på alminnelig inntekt 94,0 88,8 19,6 202,4
Toppskatt 13,9 - - 13,9
Trygdeavgift 74,4 - - 74,4
Formuesskatt 3,4 7,2 - 10,6
Bedrifter (etterskuddspliktige) 51,2 1,3 0,2 52,7
Inntektsskatt 2 51,0 1,3 0,2 52,5
Formuesskatt 0,2 - - 0,2
Eiendomsskatt - 5,1 - 5,1
Arbeidsgiveravgift 110,2 - - 110,2
Avgifter 277,9 - - 277,9
Merverdiavgift 185,7 - - 185,7
Særavgifter og toll 92,2 - - 92,2
Petroleum 193,6 - - 193,6
Skatt på inntekt 187,2 - - 187,2
Avgift på utvinning mv. 6,4 - - 6,4
Andre skatter og avgifter 21,0 0,9 - 21,9
Trygde- og pensjonspremier, andre stats- og trygderegnskaper 3 18,1 - - 18,1
Skatt på utbytte til utenlandske aksjonærer 2,1 - - 2,1
Andre skatter og avgifter 4 0,9 0,9 - 1,8
Samlede skatter og avgifter 839,5 103,3 19,8 962,7
Herav direkte skatter 561,7 103,3 19,8 684,8
1 Totaltallene er i samsvar med definisjonene i nasjonalregnskapet, men inndelingen i skattearter avviker noe.

2 Medregnet skatt som følge av de foreslåtte endringene i skattleggingen av kraftverk fra 2007.

3 Blant annet Statens pensjonskasse.

4 Herunder en del inntektsposter som grupperes som skatteinntekter i nasjonalregnskapet, men som ikke føres som skatteinntekt i statsbudsjettet.

Kilde: Finansdepartementet.

1.4 Gebyrer og sektoravgifter

Statlig myndighetsutøvelse finansieres normalt ved ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. På enkelte områder er det imidlertid innført gebyrer eller sektoravgifter for å finansiere statlige myndighetshandlinger.

Regjeringen har vedtatt nye retningslinjer som klargjør hvilke vilkår som må oppfylles dersom det skal innføres gebyr- eller sektoravgiftsfinansiering på et område. Et hovedmål med de nye retningslinjene er å etablere et tydelig skille mellom gebyrer og sektoravgifter. Gebyrer er betaling for konkrete, statlige myndighetshandlinger overfor enkeltpersoner eller virksomheter, og gebyrer skal derfor ikke kunne settes høyere enn statens kostnad ved å utføre denne handlingen. Sektoravgifter er øremerket til å finansiere bestemte formål. De kan likevel betraktes som vanlige skatter og avgifter fordi det ikke knytter seg konkrete gjenytelser til betaling av dem. Sektoravgifter er fastsatt med hjemmel i lov, mens særavgifter fastsettes av Stortinget for ett år av gangen, jf. Grl. § 75 bokstav a. Retningslinjene påpeker at departementene bør være tilbakeholdne med å foreslå nye sektoravgifter for å finansiere statlige utgifter. Det kan imidlertid gjøres unntak for tilfeller hvor sektoravgifter finansierer fellestiltak overfor en næring, og der avgiftene betales av næringen selv.

De aller fleste departementer forvalter gebyr- eller sektoravgiftsordninger. Justisdepartementet er det departementet som har størst inntekter fra gebyrordninger. Også Nærings- og handelsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet har betydelige inntekter. Ordningene er nærmere omtalt i de enkelte departementers fagproposisjoner. Fra og med budsjettåret 2007 ble sektoravgifter plassert i egen kapittelserie under skatter og avgifter i statsbudsjettet. I budsjettforslaget for 2008 er ytterligere noen inntekter klassifisert som sektoravgifter. Tabell 1.5 viser bokførte inntekter fra sektoravgifter fordelt etter kapittel og post i 2008.

Tabell 1.5 Anslåtte bokførte inntekter fra sektoravgifter. Mill. kroner

Saldert
budsjett Forslag
Kap. Post 2007 2008
5568 Sektoravgifter under Kultur- og kirkedepartementet 0 40
71 Årsavgift, stiftelser 0 12
72 Inntektsuavhengig vederlag TV2 0 28
5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet 188 257
70 Legemiddelomsetningsavgift 156 156
71 Vinmonopolavgift 32 36
72 Avgift utsalgssteder utenom apotek 0 4
73 Legemiddelkontrollavgift 0 60
5574 Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet 0 1
70 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard 0 1
5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet 42 53
70 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur 7 7
71 Kontrollavgift fiskeflåten 21 22
72 Årsavgift havnesikkerhet 14 14
73 Årsavgift Merkeregisteret 0 10
5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet 716 719
70 Avgifter i matforvaltningen 541 549
71 Totalisatoravgift 100 105
72 Miljøavgift, plantevernmiddel 75 65
5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet 185 208
70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene 185 208
5582 Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet 0 16
70 Bidrag til kulturminnevern 0 16
Sum sektoravgifter 1 130 1 294

Kilde: Finansdepartementet.

Forslag til endringer

Regjeringen har startet et arbeid for å tilpasse de eksisterende gebyrordningene til de nye retningslinjene. Flere av gebyrordningene gir staten inntekter som langt overstiger statens kostnader ved å produsere de enkelte tjenestene. I 2007-budsjettet tok Regjeringen de første stegene for å redusere slike gebyrer.

Det foreslås nå å redusere passgebyret for voksne fra 990 kroner til 450 kroner med virkning fra 1. januar 2008. Dette gir et provenytap på om lag 207 mill. kroner påløpt og bokført i 2008. Reduksjonen medfører at nivået på gebyret vil tilsvare om lag kostnadsdekkende pris for pass med biometriske kjennetegn. Biometriske kjennetegn skal innføres i pass innen 28. juni 2009 i henhold til internasjonale krav som Norge er forpliktet til å følge. Forslaget krever endring i passloven.

Det foreslås også at gebyrene knyttet til Brønnøysundregistrene reduseres tilsvarende et provenytap på 50 mill. kroner. Gebyrene knyttet til Foretaksregisteret vil bli justert ned slik at de tilsvarer kostnadsdekkende nivå og dermed er i tråd med Regjeringens retningslinjer. Gebyrene for informasjon fra flere av registrene vil bli redusert, i tillegg til noe reduksjon av gebyret knyttet til Løsøreregisteret.

Gebyrene knyttet til Merkeregisteret for fiskefartøyer reduseres med om lag 10 mill. kroner slik at inntektene ikke overstiger utgiftene knyttet til registeret. Samtidig omgjøres årsgebyret til en sektoravgift fra og med 2008, jf. tabell 1.5.

Videre foreslås det at sektoravgiften for å finansiere Kredittilsynets virksomhet økes med 13 mill. kroner påløpt og bokført. De økte inntektene fra tilsynsenhetene skal finansiere økt aktivitet og nye oppgaver.

Samlet reduksjon i overprisede gebyrer og endring i sektoravgifter utgjør dermed om lag 254 mill. kroner i 2008. Endringene inngår i skatte- og avgiftsopplegget, jf. tabell 1.1.