Arbeid og inkludering

  • Hva er status for Finnmarksloven?

    Finnmarksloven ble sanksjonert i statsråd 17. juni 2005. Hoveddelen av loven trådte i kraft 1. juli 2006. Justis- og politidepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet deler ansvaret for oppfølgingen av loven. Styret for Finnmarkseiendommen startet sitt arbeid 1. januar 2006. Grunnen ble overført 1. juli 2006.

    Et sentralt element i den brede enigheten om finnmarksloven var det at det skal opprettes en kommisjon som skal kartlegge kollektive og private bruks- og eierrettigheter som samer og andre har opparbeidet seg i Finnmark. Det skal også etableres en særdomstol for å pådømme tvister som kan oppstå i kjølvannet av kartleggingen. Justisdepartementet arbeider med sikte på at kommisjonen skal være opprettet innen utgangen av 2007 og domstolen noen tid senere. Forskrifter for kommisjonen og domstolen ble vedtatt 16. mars 2007.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 9 Samene

    Finnmarksloven ble sanksjonert i statsråd 17. juni 2005. Hoveddelen av loven trådte i kraft 1. juli 2006. Justis- og politidepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet deler ansvaret for oppfølgingen av loven. Styret for Finnmarkseiendommen startet sitt arbeid 1. januar 2006. Grunnen ble overført 1. juli 2006.

    Et sentralt element i den brede enigheten om finnmarksloven var det at det skal opprettes en kommisjon som skal kartlegge kollektive og private bruks- og eierrettigheter som samer og andre har opparbeidet seg i Finnmark. Det skal også etableres en særdomstol for å pådømme tvister som kan oppstå i kjølvannet av kartleggingen. Justisdepartementet arbeider med sikte på at kommisjonen skal være opprettet innen utgangen av 2007 og domstolen noen tid senere. Forskrifter for kommisjonen og domstolen ble vedtatt 16. mars 2007.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 9 Samene

  • Hva gjør regjeringen for å avskaffe fattigdom i Norge?

    Regjeringen vil avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller gjennom universelle velferdsordninger, sterke fellesskapsløsninger og ved å gi alle anledning til å delta i arbeidslivet.

    De sentrale elementene i regjeringens innsats mot fattigdom er:

    - En økonomisk politikk som legger til rette for høy sysselsetting, stabil økonomisk vekst og bærekraftige velferdsordninger

    - Videreutvikling av den nordiske velferdsmodellen

    - Et bredt forebyggende perspektiv

    - Målrettede tiltak mot fattigdom.

    En sterk økonomi og et velfungerende arbeidsmarked gir gode muligheter for å inkludere utsatte grupper i arbeidslivet. Økt overgang til arbeid innenfor disse gruppene vil bidra til å styrke det økonomiske grunnlaget for sterke fellesskapsløsninger.

    Den nordiske velferdsmodellen kjennetegnes av forholdsvis store overføringer gjennom skattesystemet, universelle velferdsordninger, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og fleksibilitet på arbeidsmarkedet. Velferdsmodellen har bidratt til færre fattige og jevnere inntektsfordeling i Norge sammenliknet med andre land. Regjeringen vil bygge videre på denne modellen, fornye og videreutvikle velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta.

    Regjeringen vektlegger forebyggende innsats og et bredt forebyggende perspektiv, og ønsker å motvirke forhold som bidrar til å skape og opprettholde fattigdom.

    Regjeringen har videreført og styrket målrettede tiltak mot fattigdom. Regjeringen la sammen med statsbudsjettet for 2007 fram en egen handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen omfatter foruten tiltak på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettområde, også tiltak under Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Justis- og politidepartementet.

    Regjeringen følger i statsbudsjettet for 2008 opp handlingsplanen med forslag om en ytterligere styrking av innsatsen mot fattigdom på vel 336 mill. kroner. I tillegg videreføres tiltak fra 2007. Med Regjeringens forslag til tiltak i statsbudsjettet for 2008 vil de årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom være økt med om lag 1,6 milliarder. kroner ut over det som lå i Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for 2006.

    Regjeringen vil avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller gjennom universelle velferdsordninger, sterke fellesskapsløsninger og ved å gi alle anledning til å delta i arbeidslivet.

    De sentrale elementene i regjeringens innsats mot fattigdom er:

    - En økonomisk politikk som legger til rette for høy sysselsetting, stabil økonomisk vekst og bærekraftige velferdsordninger

    - Videreutvikling av den nordiske velferdsmodellen

    - Et bredt forebyggende perspektiv

    - Målrettede tiltak mot fattigdom.

    En sterk økonomi og et velfungerende arbeidsmarked gir gode muligheter for å inkludere utsatte grupper i arbeidslivet. Økt overgang til arbeid innenfor disse gruppene vil bidra til å styrke det økonomiske grunnlaget for sterke fellesskapsløsninger.

    Den nordiske velferdsmodellen kjennetegnes av forholdsvis store overføringer gjennom skattesystemet, universelle velferdsordninger, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og fleksibilitet på arbeidsmarkedet. Velferdsmodellen har bidratt til færre fattige og jevnere inntektsfordeling i Norge sammenliknet med andre land. Regjeringen vil bygge videre på denne modellen, fornye og videreutvikle velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta.

    Regjeringen vektlegger forebyggende innsats og et bredt forebyggende perspektiv, og ønsker å motvirke forhold som bidrar til å skape og opprettholde fattigdom.

    Regjeringen har videreført og styrket målrettede tiltak mot fattigdom. Regjeringen la sammen med statsbudsjettet for 2007 fram en egen handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen omfatter foruten tiltak på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettområde, også tiltak under Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Justis- og politidepartementet.

    Regjeringen følger i statsbudsjettet for 2008 opp handlingsplanen med forslag om en ytterligere styrking av innsatsen mot fattigdom på vel 336 mill. kroner. I tillegg videreføres tiltak fra 2007. Med Regjeringens forslag til tiltak i statsbudsjettet for 2008 vil de årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom være økt med om lag 1,6 milliarder. kroner ut over det som lå i Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for 2006.

  • Hva gjør regjeringen for å bekjempe arbeidsledigheten?

    Det har vært et høyt aktivitetsnivå i norsk økonomi i over 4 år, drevet av en aktiv økonomisk politikk, økt internasjonalt aktivitetsnivå, høye oljeinvesteringer og lave renter. God inntektsutvikling og sysselsettingsvekst har gitt økt privat konsum. Dette har bidratt til et lavt nivå på ledigheten.

    Selv om utsiktene for arbeidsmarkedet i 2008 er positive, vil utfordringen fremover være å få ulike grupper som er i randsonen av arbeidsmarkedet over i arbeid. Arbeids- og velferdsetaten skal gi tett oppfølging til personer som har problemer med å skaffe seg arbeid på egen hånd. Utsatte grupper på arbeidsmarkedet, som langtidsledige, innvandrere og ungdom, skal prioriteres ved inntak til arbeidsmarkedstiltak. I tillegg skal yrkeshemmede få tilbud om hensiktsmessige tiltak så tidlig som mulig i attføringsprosessen.

    I 2008 skal bevilgningene under dagens budsjettposter som finansierer arbeidsmarkedstiltak for ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere samles under en ny budsjettpost for arbeidsmarkedstiltak, kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Under post 76 er det foreslått et tiltaksnivå på om lag 40 000 plasser i gjennomsnitt for 2008.

    For ordinære arbeidssøkere foreslår regjeringen å opprettholde tiltaksnivået fra 2007 på 11 800 plasser. I lys av at ledigheten er vesentlig redusert, innebærer nivået en markert styrking av innsatsen overfor personer som har problemer med å komme i arbeid. Innenfor dette tiltaksnivået skal ungdom, langtidsledige og innvandrere fortsatt prioriteres. Samtidig skal ungdomsgarantien for de under 20 år videreføres. Det samme gjelder oppfølgingsgarantien overfor unge i alderen 20-24 år som har vært helt ledig de siste tre månedene eller lenger. Som ledd i oppfølgingen av St. meld. nr. 9 (2006-2007) tas det sikte på å opprette et nytt avklaringstiltak av kortere varighet i 2008. Det legges også opp til et nytt oppfølgings- og formidlingstiltak for personer med behov for mer oppfølging enn hva Arbeids- og velferdsetaten selv kan tilby. De nye virkemidlene skal bidra til å gi flere brukergrupper et tilpasset tilbud om bistand, og gjennom dette lette overgangen til jobb.

    Regjeringen innfører også en tiltaksgaranti for personer som har vært sammenhengende helt ledige de siste to årene eller lenger og ventestønadsmottakere som har vært helt ledige de siste seks månedene eller lenger. I tillegg videreføres innsatsen mot fattigdom, herunder kvalifiseringsprogrammet.

    For yrkeshemmede er det foreslått et tiltaksnivå på om lag 28 200 tiltaksplasser i 2008. Dette er en økning på om lag 200 plasser sammenlignet med det som ligger til grunn for 2007. Forslaget inkluderer innsats mot fattigdom, satsing på kvalifiseringsprogram og styrket satsing på opptrappingsplanen for psykisk helse. Videre utvides forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd til å bli landsomfattende. I tillegg vil mange yrkeshemmede få finansiert tiltaksdeltakelsen over folketrygden.

    Det har vært et høyt aktivitetsnivå i norsk økonomi i over 4 år, drevet av en aktiv økonomisk politikk, økt internasjonalt aktivitetsnivå, høye oljeinvesteringer og lave renter. God inntektsutvikling og sysselsettingsvekst har gitt økt privat konsum. Dette har bidratt til et lavt nivå på ledigheten.

    Selv om utsiktene for arbeidsmarkedet i 2008 er positive, vil utfordringen fremover være å få ulike grupper som er i randsonen av arbeidsmarkedet over i arbeid. Arbeids- og velferdsetaten skal gi tett oppfølging til personer som har problemer med å skaffe seg arbeid på egen hånd. Utsatte grupper på arbeidsmarkedet, som langtidsledige, innvandrere og ungdom, skal prioriteres ved inntak til arbeidsmarkedstiltak. I tillegg skal yrkeshemmede få tilbud om hensiktsmessige tiltak så tidlig som mulig i attføringsprosessen.

    I 2008 skal bevilgningene under dagens budsjettposter som finansierer arbeidsmarkedstiltak for ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere samles under en ny budsjettpost for arbeidsmarkedstiltak, kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Under post 76 er det foreslått et tiltaksnivå på om lag 40 000 plasser i gjennomsnitt for 2008.

    For ordinære arbeidssøkere foreslår regjeringen å opprettholde tiltaksnivået fra 2007 på 11 800 plasser. I lys av at ledigheten er vesentlig redusert, innebærer nivået en markert styrking av innsatsen overfor personer som har problemer med å komme i arbeid. Innenfor dette tiltaksnivået skal ungdom, langtidsledige og innvandrere fortsatt prioriteres. Samtidig skal ungdomsgarantien for de under 20 år videreføres. Det samme gjelder oppfølgingsgarantien overfor unge i alderen 20-24 år som har vært helt ledig de siste tre månedene eller lenger. Som ledd i oppfølgingen av St. meld. nr. 9 (2006-2007) tas det sikte på å opprette et nytt avklaringstiltak av kortere varighet i 2008. Det legges også opp til et nytt oppfølgings- og formidlingstiltak for personer med behov for mer oppfølging enn hva Arbeids- og velferdsetaten selv kan tilby. De nye virkemidlene skal bidra til å gi flere brukergrupper et tilpasset tilbud om bistand, og gjennom dette lette overgangen til jobb.

    Regjeringen innfører også en tiltaksgaranti for personer som har vært sammenhengende helt ledige de siste to årene eller lenger og ventestønadsmottakere som har vært helt ledige de siste seks månedene eller lenger. I tillegg videreføres innsatsen mot fattigdom, herunder kvalifiseringsprogrammet.

    For yrkeshemmede er det foreslått et tiltaksnivå på om lag 28 200 tiltaksplasser i 2008. Dette er en økning på om lag 200 plasser sammenlignet med det som ligger til grunn for 2007. Forslaget inkluderer innsats mot fattigdom, satsing på kvalifiseringsprogram og styrket satsing på opptrappingsplanen for psykisk helse. Videre utvides forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd til å bli landsomfattende. I tillegg vil mange yrkeshemmede få finansiert tiltaksdeltakelsen over folketrygden.

  • Hva gjør regjeringen for å bistå arbeidsgivere med å fylle ledige stillinger i næringer med mangel på arbeidskraft?

    Arbeidsledigheten er lav, og sysselsettingsveksten sterk. Dette innebærer et godt arbeidsmarked for arbeidssøkere og andre som tilbyr sin arbeidskraft. Samtidig er det innen visse sektorer utfordringer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft.

    En hovedstrategi for å bistå arbeidsgivere med å fylle ledige stillinger vil være å mobilisere de arbeidskraftsressursene som finnes blant dagens ledige, undersysselsatte og Arbeids- og velferdsetatens øvrige brukere. En del av disse mangler de kvalifikasjonene som arbeidsgiverne etterspør. Det er derfor viktig å sette dem i stand til å kunne gå inn i de ledige jobbene. Arbeids- og velferdsetaten gir råd og informasjon om arbeidsmarkedet, følger opp arbeidssøkere og tilbyr arbeidsmarkedstiltak for å kvalifisere og mobilisere tilgjengelig arbeidskraft. Arbeidsgivere som melder ledige stillinger direkte til de lokale NAV-kontorene skal gis rask og målrettet rekrutteringsbistand.

    Samtidig tydeliggjør mangelen på arbeidskraft et behov for god tilgang på arbeidskraft fra utlandet. EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelighet og overenskomsten om et felles nordisk arbeidsmarked legger til rette for at arbeidsinnvandringen fra EØS-området kan skje i ordnede former. Etter at EU ble utvidet med ti nye medlemsland i 2004, har arbeidsinnvandringen fra disse landene, særlig fra Polen og de baltiske landene, økt betydelig. Overgangsregler for arbeidstakere fra de nye EØS-medlemslandene har ikke vært til hinder for denne utviklingen. Regjeringen vil drøfte muligheten for å avvikle overgangsordningene med partene i arbeidslivet. En slik vurdering vil bl.a. skje på bakgrunn av behovet for arbeidskraft, overgangsreglenes bidrag til å sikre ordnede lønns- og arbeidsvilkår som følge av gjennomføringen av handlingsplanen mot sosial dumping, samt ev. opphevelse av overgangsordningene i andre EU/EØS-land, som fører til at konkurransen om arbeidskraften øker.

    Styrking av arbeidsgiverkontakten og utnytting av EURES-nettverket (EURopean Employment Services) har bidratt til å bistå arbeidsgivere med å få dekket sitt behov for arbeidskraft. EURES-nettverket er derfor et viktig tiltak for å møte behovet for økt rekruttering fra EU/EØS-området.

    For arbeidsinnvandring fra land utenfor EU/EØS-området legges det opp til en regulert innvandring for å dekke arbeidskraftsbehov og tilføre verdifull kompetanse på enkelte områder. Kortere saksbehandlingstid for behandling av søknader om arbeidstillatelser kan bidra til å gjøre Norge mer attraktivt. Det er derfor viktig å redusere saksbehandlingstiden i Utlendingsdirektoratet og politiet for søknader som gjelder faglært arbeidskraft utenfor EU/EØS-området. Forslag til forenklinger har vært på høring og er til oppfølging i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

    Regjeringen vil i den kommende stortingsmeldingen om arbeidsmigrasjon i 2008, vurdere nærmere tiltak som kan gjøre det lettere å hente inn nødvendig kompetanse til norsk arbeidsliv.

    Eldre arbeidstakere utgjør en betydelig ressurs i arbeidslivet. Regjeringen ønsker å stimulere denne gruppen til å stå lengre i arbeid. Regjeringen foreslår å fjerne avkortingsreglene for pensjonsinntekt for personer mellom 67 og 68 år. Dette innebærer at en 67-åring kan ta ut full pensjon og jobbe videre i ett år uten at pensjonen avkortes.

    Arbeidsledigheten er lav, og sysselsettingsveksten sterk. Dette innebærer et godt arbeidsmarked for arbeidssøkere og andre som tilbyr sin arbeidskraft. Samtidig er det innen visse sektorer utfordringer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft.

    En hovedstrategi for å bistå arbeidsgivere med å fylle ledige stillinger vil være å mobilisere de arbeidskraftsressursene som finnes blant dagens ledige, undersysselsatte og Arbeids- og velferdsetatens øvrige brukere. En del av disse mangler de kvalifikasjonene som arbeidsgiverne etterspør. Det er derfor viktig å sette dem i stand til å kunne gå inn i de ledige jobbene. Arbeids- og velferdsetaten gir råd og informasjon om arbeidsmarkedet, følger opp arbeidssøkere og tilbyr arbeidsmarkedstiltak for å kvalifisere og mobilisere tilgjengelig arbeidskraft. Arbeidsgivere som melder ledige stillinger direkte til de lokale NAV-kontorene skal gis rask og målrettet rekrutteringsbistand.

    Samtidig tydeliggjør mangelen på arbeidskraft et behov for god tilgang på arbeidskraft fra utlandet. EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelighet og overenskomsten om et felles nordisk arbeidsmarked legger til rette for at arbeidsinnvandringen fra EØS-området kan skje i ordnede former. Etter at EU ble utvidet med ti nye medlemsland i 2004, har arbeidsinnvandringen fra disse landene, særlig fra Polen og de baltiske landene, økt betydelig. Overgangsregler for arbeidstakere fra de nye EØS-medlemslandene har ikke vært til hinder for denne utviklingen. Regjeringen vil drøfte muligheten for å avvikle overgangsordningene med partene i arbeidslivet. En slik vurdering vil bl.a. skje på bakgrunn av behovet for arbeidskraft, overgangsreglenes bidrag til å sikre ordnede lønns- og arbeidsvilkår som følge av gjennomføringen av handlingsplanen mot sosial dumping, samt ev. opphevelse av overgangsordningene i andre EU/EØS-land, som fører til at konkurransen om arbeidskraften øker.

    Styrking av arbeidsgiverkontakten og utnytting av EURES-nettverket (EURopean Employment Services) har bidratt til å bistå arbeidsgivere med å få dekket sitt behov for arbeidskraft. EURES-nettverket er derfor et viktig tiltak for å møte behovet for økt rekruttering fra EU/EØS-området.

    For arbeidsinnvandring fra land utenfor EU/EØS-området legges det opp til en regulert innvandring for å dekke arbeidskraftsbehov og tilføre verdifull kompetanse på enkelte områder. Kortere saksbehandlingstid for behandling av søknader om arbeidstillatelser kan bidra til å gjøre Norge mer attraktivt. Det er derfor viktig å redusere saksbehandlingstiden i Utlendingsdirektoratet og politiet for søknader som gjelder faglært arbeidskraft utenfor EU/EØS-området. Forslag til forenklinger har vært på høring og er til oppfølging i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

    Regjeringen vil i den kommende stortingsmeldingen om arbeidsmigrasjon i 2008, vurdere nærmere tiltak som kan gjøre det lettere å hente inn nødvendig kompetanse til norsk arbeidsliv.

    Eldre arbeidstakere utgjør en betydelig ressurs i arbeidslivet. Regjeringen ønsker å stimulere denne gruppen til å stå lengre i arbeid. Regjeringen foreslår å fjerne avkortingsreglene for pensjonsinntekt for personer mellom 67 og 68 år. Dette innebærer at en 67-åring kan ta ut full pensjon og jobbe videre i ett år uten at pensjonen avkortes.

  • Hva gjør regjeringen for å få flere innvandrere i arbeid?

    Innvandrerbefolkningen består av personer med to utenlandskfødte foreldre. Innvandrere er en ressurs for det norske arbeidslivet. Det er samtidig en utfordring for det norske arbeidslivet å gjøre bedre nytte av innvandrernes arbeidskraft. Innvandrere har en ledighetsprosent som er tre ganger så høy som befolkningen for øvrig. Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere gikk ned fra 7,3 prosent i 2. kvartal 2006 til 5,0 prosent i 2. kvartal 2007, det laveste nivået siden 1990. I befolkningen ellers gikk den registrerte ledigheten ned fra 2,1 til 1,4 prosent. Blant innvandrere gikk andelen sysselsatte opp fra 57,1 prosent i 4. kvartal 2005 til 60,1 prosent i 4. kvartal 2006. I hele befolkningen økte sysselsettingsprosenten fra 68,5 til 70 prosent i samme periode.

    Menn med innvandrerbakgrunn hadde i fjerde kvartal 2006 en sysselsettingsprosent på 65,7, mens kvinnene lå på 54,5 prosent. I hele befolkningen var andelene henholdsvis 73,3 og 66,6 prosent. Økningen i sysselsettingen blant innvandrere var sterkest blant menn med 3,6 prosentpoeng, mens det blant kvinnene ble registrert en økning på 2,2 prosentpoeng.

    Det er mange årsaker til at innvandrere har en svakere tilknytning til arbeidslivet enn befolkningen ellers. Blant annet skyldes dette at grupper blant innvandrere har svake kvalifikasjoner i forhold til kravene som stilles i norsk arbeidsliv. Mangel på nettverk og holdninger til kvinners deltakelse i arbeidslivet er også blitt pekt på som årsaker. Innvandrernes tilknytning til arbeidslivet ser ut til å variere avhengig av landbakgrunn og botid i landet.

    Det er et mål å redusere ledigheten og øke sysselsettingen blant innvandrere. Kvinner med innvandrerbakgrunn skal prioriteres. Det er allerede igangsatt tiltak av ulik sort, både tiltak som kvalifiserer og tilpasser nyankomne innvandreres kompetanse til det norske arbeidsmarkedet og tiltak som bidrar til å bedre arbeidslivets evne til å inkludere innvandrere, og som hindrer utstøting. Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere har som et hovedmål å styrke nyankomne flyktningers mulighet til raskt å komme i arbeid eller utdanning. Ordningen tar utgangspunkt i den enkeltes ressurser og gir kvalifisering som er individuelt tilpasset den enkeltes behov. Fra og med 1. september 2005 er det innført rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. "Ny sjanse" er et forsøk med lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen. Forsøket er rettet mot innvandrere som etter flere år i Norge ikke har fast tilknytning til arbeidsmarkedet, og derfor er avhengig av sosialhjelp. Prosjektene legger vekt på kvalifisering og formidling til ordinært arbeid for personer med behov for grunnleggende kvalifisering. Videre er innvandrere en prioritert målgruppe for inntak på de generelle arbeidsmarkedstiltakene.

    Regjeringen har et spesielt fokus på rekruttering til arbeidslivet, og samarbeider blant annet med arbeidslivets parter om en aktiv rekrutteringspolitikk. Staten har iverksatt ulike tiltak for å styrke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn til statlig forvaltning. Alle etater innenfor det statlige forvaltningsområde og helseforetakene er f.o.m. 2007 pålagt å sette mål og lage planer for rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn. Virksomhetene skal rapportere på måloppnåelsen i sine årsrapporter. I statsforvaltningen er arbeidsgivere pålagt å innkalle minst en person med ikke-vestlig bakgrunn til jobbintervju. Fra 1.1.2008 vil det bli igangsatt et 2-årig forsøk med moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn til stillinger i inntil 12 statlige virksomheter.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2007-2008) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 2 Arbeidsmarked og Resultatområde 6 Integrering og mangfold

  • Hva gjør regjeringen for å redusere saksbehandlingstiden i UDI og UNE?

    Regjeringen har ved flere anledninger styrket saksbehandlingskapasiteten i Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE), og for 2008 foreslås en styrking på vel 119 millioner kroner. Dette vil bidra til en reduksjon av antallet ubehandlede saker i UDI, samtidig som det sikrer kapasitet til å håndtere innkommende saker. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 ble det bevilget 15 millioner kroner for å starte utvikling og implementering av et elektronisk saksbehandlingssystem i utlendingsforvaltningen. For 2008 følges dette opp ved at Regjeringen foreslår bevilget 34 millioner kroner til dette prosjektet. På sikt vil dette systemet kunne gi betydelige effektiviseringsgevinster, spesielt gjennom at det vil minimere ventetiden på papirer i transitt.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2007-2008) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring og kap. 690 Utlendingsdirektoratet.

    Regjeringen har ved flere anledninger styrket saksbehandlingskapasiteten i Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE), og for 2008 foreslås en styrking på vel 119 millioner kroner. Dette vil bidra til en reduksjon av antallet ubehandlede saker i UDI, samtidig som det sikrer kapasitet til å håndtere innkommende saker. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 ble det bevilget 15 millioner kroner for å starte utvikling og implementering av et elektronisk saksbehandlingssystem i utlendingsforvaltningen. For 2008 følges dette opp ved at Regjeringen foreslår bevilget 34 millioner kroner til dette prosjektet. På sikt vil dette systemet kunne gi betydelige effektiviseringsgevinster, spesielt gjennom at det vil minimere ventetiden på papirer i transitt.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2007-2008) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring og kap. 690 Utlendingsdirektoratet.

  • Hva gjør regjeringen for å styrke returarbeidet?

    Regjeringen har gjennom de siste årene prioritert arbeidet med retur av personer med endelig avslag på sin asylsøknad, fordi retur av disse personene er en viktig forutsetning for at asylinstituttet skal fungere. Regjeringen ønsker å øke bruken av sambandsmenn/ utlendingsattacheer, som blant annet skal analysere situasjonen i vertslandet og bistå ved verifisering av ID-opplysninger. Det foreslås bevilget 10 millioner kroner til dette i 2008.

    Se nærmere omtale i St.prp. nr.1 (2007-2008) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring og kap. 690 Utlendingsdirektoratet.

    Regjeringen har gjennom de siste årene prioritert arbeidet med retur av personer med endelig avslag på sin asylsøknad, fordi retur av disse personene er en viktig forutsetning for at asylinstituttet skal fungere. Regjeringen ønsker å øke bruken av sambandsmenn/ utlendingsattacheer, som blant annet skal analysere situasjonen i vertslandet og bistå ved verifisering av ID-opplysninger. Det foreslås bevilget 10 millioner kroner til dette i 2008.

    Se nærmere omtale i St.prp. nr.1 (2007-2008) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring og kap. 690 Utlendingsdirektoratet.

  • Hva gjør Regjeringen for at mennesker med psykisk lidelser lettere skal komme inn i arbeidslivet?

    Regjeringen har nettopp lagt fram en nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse med tiltak som skal gjøre det enklere for mennesker med psykiske lidelser/problemer å nyttiggjøre seg sin arbeidsevne. Strategiplanen omfatter også mennesker som i tillegg til psykiske lidelser har rusmiddelproblemer. Det legges vekt på en styrking av områder som samarbeid, og samordning, inkludert brukermedvirkning, tilgjengelighet til aktuelle tiltak og tjenester, kompetanse og nettverksbygging, informasjon, forskning og formidling. Et hovedtiltak i planen er tettere oppfølging av den enkelte, blant annet ved å ansette egne personer i arbeids- og velferdsetaten som skal gi veiledning og oppfølging.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 743.

    Les strategiplanen her: http://www.regjeringen.no/upload/HOD/Vedlegg/Planer/I-1127%20B.pdf

    Regjeringen har nettopp lagt fram en nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse med tiltak som skal gjøre det enklere for mennesker med psykiske lidelser/problemer å nyttiggjøre seg sin arbeidsevne. Strategiplanen omfatter også mennesker som i tillegg til psykiske lidelser har rusmiddelproblemer. Det legges vekt på en styrking av områder som samarbeid, og samordning, inkludert brukermedvirkning, tilgjengelighet til aktuelle tiltak og tjenester, kompetanse og nettverksbygging, informasjon, forskning og formidling. Et hovedtiltak i planen er tettere oppfølging av den enkelte, blant annet ved å ansette egne personer i arbeids- og velferdsetaten som skal gi veiledning og oppfølging.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 743.

    Les strategiplanen her: http://www.regjeringen.no/upload/HOD/Vedlegg/Planer/I-1127%20B.pdf

  • Hva gjør regjeringen for personer med nedsatt funksjonsevne?

    Regjeringen vil arbeide aktivt for å bekjempe diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne og vil legge fram et forslag til en egen lov mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Lovforslaget vil være en oppfølging av NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet (Syseutvalget).

    Det ble i 2007 nedsatt et utvalg som skal utrede en samlet lov for diskriminering. Utvalget skal ha sluttført sitt arbeid 1. juli 2009.

    Målet om økt tilgjengelighet i samfunnet har høy prioritet. Regjeringen arbeider systematisk for å bedre tilgjengeligheten gjennom å fremme universell utforming som strategi. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og en ny handlingsplan for tilgjengelighet er sentrale tiltak i den forbindelse.

    Gjeldende handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne vil bli videreført i 2008. Arbeidet med en ny handlingsplan er startet. Det er lagt opp til at sentrale innsatsområder i planen vil være bygg, uteområder/planlegging, transport, IKT og arbeid. Handlingsplanen vil være et viktig virkemiddel for å bygge opp under gjennomføringen av den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

    Regjeringen har også startet et arbeid med å utvikle nasjonale indikatorer på tilgjengelighet. Hensikten med dette arbeidet er å få frem konkrete indikatorer som kan måle graden av tilgjengelighet og si noe om effekten av innsatser over tid.

    FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter ble vedtatt av FNs generalforsamling 13. desember 2006. Norge undertegnet konvensjonen 30. mars 2007. Arbeidet med å forberede en eventuell ratifisering er igangsatt.

    Norge deltar fra 2007 i EUs program for sysselsetting og sosial solidaritet, Programme for Employment and Social Solidarity – PROGRESS (2007-2013), hvor anti-diskriminering og mangfold er ett av fem temaer.

    Regjeringen tar videre sikte på å revidere strategiplanen for familier med barn med nedsatt funksjonsevne, og sikre nødvendig avlastning og bistand til familier med barn med store funksjonshemminger. Planen inneholder ulike strategier og løpende tiltak for at familiene skal kunne ivareta barna på en best mulig måte og i så stor grad som mulig leve et liv som andre familier. Hovedstrategien i planen er ulike tiltak for å bedre koordineringen av ulike tjenester rettet mot barna og familiene, og bedre informasjonen om rettigheter og tjenester.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet del 1 punkt 2.3.4 Personer med nedsatt funksjonsevne Resultatområde 5 Levekår.

    Regjeringen vil arbeide aktivt for å bekjempe diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne og vil legge fram et forslag til en egen lov mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Lovforslaget vil være en oppfølging av NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet (Syseutvalget).

    Det ble i 2007 nedsatt et utvalg som skal utrede en samlet lov for diskriminering. Utvalget skal ha sluttført sitt arbeid 1. juli 2009.

    Målet om økt tilgjengelighet i samfunnet har høy prioritet. Regjeringen arbeider systematisk for å bedre tilgjengeligheten gjennom å fremme universell utforming som strategi. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og en ny handlingsplan for tilgjengelighet er sentrale tiltak i den forbindelse.

    Gjeldende handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne vil bli videreført i 2008. Arbeidet med en ny handlingsplan er startet. Det er lagt opp til at sentrale innsatsområder i planen vil være bygg, uteområder/planlegging, transport, IKT og arbeid. Handlingsplanen vil være et viktig virkemiddel for å bygge opp under gjennomføringen av den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

    Regjeringen har også startet et arbeid med å utvikle nasjonale indikatorer på tilgjengelighet. Hensikten med dette arbeidet er å få frem konkrete indikatorer som kan måle graden av tilgjengelighet og si noe om effekten av innsatser over tid.

    FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter ble vedtatt av FNs generalforsamling 13. desember 2006. Norge undertegnet konvensjonen 30. mars 2007. Arbeidet med å forberede en eventuell ratifisering er igangsatt.

    Norge deltar fra 2007 i EUs program for sysselsetting og sosial solidaritet, Programme for Employment and Social Solidarity – PROGRESS (2007-2013), hvor anti-diskriminering og mangfold er ett av fem temaer.

    Regjeringen tar videre sikte på å revidere strategiplanen for familier med barn med nedsatt funksjonsevne, og sikre nødvendig avlastning og bistand til familier med barn med store funksjonshemminger. Planen inneholder ulike strategier og løpende tiltak for at familiene skal kunne ivareta barna på en best mulig måte og i så stor grad som mulig leve et liv som andre familier. Hovedstrategien i planen er ulike tiltak for å bedre koordineringen av ulike tjenester rettet mot barna og familiene, og bedre informasjonen om rettigheter og tjenester.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet del 1 punkt 2.3.4 Personer med nedsatt funksjonsevne Resultatområde 5 Levekår.

  • Hva gjør regjeringen i områder med særlige utfordringer i storbyer, slik som Groruddalen og bydel Søndre Nordstrand i Oslo?

    Områdesatsingen i Groruddalen er et samarbeid mellom Oslo kommune og staten for å bedre miljø- og leveforholdene i området over de neste ti årene. Satsingen har fire programområder: 1) Miljøvennlig transport, 2) Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø, 3) Bolig-, by- og stedsutvikling og 4) Oppvekst og utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. Det overordnede ansvaret for programområde 4 fra statens side ligger hos Arbeids- og Inkluderingsdepartementet med et koordinerende ansvar hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

    Levekårsproblemene i Bydel Groruddalen er store sammenliknet med gjennomsnittet for Oslo, og befolkningen skårer dårligere når det gjelder arbeid, utdanning, helse og bolig. Mer enn 35 prosent av beboerne har innvandrerbakgrunn. Det er en større del av innvandrerbefolkningen som har dårlige levekår, sammenliknet med gjennomsnittet for Oslo. På grunnskolene varierer andelen minoritetsspråklige fra 14 prosent til 90 prosent.

    Også i Bydel Søndre Nordstrand i Oslo er det satt i gang en områdesatsing i samarbeid med kommunen. Bydelen som har 34 000 innbyggere, har vokst raskt og har en ung befolkning. Bydelen har mange beboere med levekårsutfordringer. Bydelen har høyest andel beboere med innvandrerbakgrunn av alle bydelene i Oslo (ca. 40 prosent), og i flere av skolene har 90 prosent av elevene innvandrerbakgrunn.

    Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen har flere tiltak der deler eller hele innsatsen er rettet inn mot Groruddalen og Søndre Nordstrand. Tiltakene videreføres og flere av dem foreslås styrket i 2008:

    • Arbeidsrettet innsats overfor innvandrere
    • Gratis kjernetid i barnehage
    • Språkløftet
    • Flere ressurser til skoler med mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever
    • Positive rollemodeller - stimulering til utdanning av barn
    • Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn
    • Forebygging av livsstilssykdommer blant personer med innvandrerbakgrunn
    • Frivillige organisasjoner og frivillig arbeid som bidrar til deltakelse og inkludering

    Områdesatsingen i Groruddalen er et samarbeid mellom Oslo kommune og staten for å bedre miljø- og leveforholdene i området over de neste ti årene. Satsingen har fire programområder: 1) Miljøvennlig transport, 2) Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø, 3) Bolig-, by- og stedsutvikling og 4) Oppvekst og utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. Det overordnede ansvaret for programområde 4 fra statens side ligger hos Arbeids- og Inkluderingsdepartementet med et koordinerende ansvar hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

    Levekårsproblemene i Bydel Groruddalen er store sammenliknet med gjennomsnittet for Oslo, og befolkningen skårer dårligere når det gjelder arbeid, utdanning, helse og bolig. Mer enn 35 prosent av beboerne har innvandrerbakgrunn. Det er en større del av innvandrerbefolkningen som har dårlige levekår, sammenliknet med gjennomsnittet for Oslo. På grunnskolene varierer andelen minoritetsspråklige fra 14 prosent til 90 prosent.

    Også i Bydel Søndre Nordstrand i Oslo er det satt i gang en områdesatsing i samarbeid med kommunen. Bydelen som har 34 000 innbyggere, har vokst raskt og har en ung befolkning. Bydelen har mange beboere med levekårsutfordringer. Bydelen har høyest andel beboere med innvandrerbakgrunn av alle bydelene i Oslo (ca. 40 prosent), og i flere av skolene har 90 prosent av elevene innvandrerbakgrunn.

    Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen har flere tiltak der deler eller hele innsatsen er rettet inn mot Groruddalen og Søndre Nordstrand. Tiltakene videreføres og flere av dem foreslås styrket i 2008:

    • Arbeidsrettet innsats overfor innvandrere
    • Gratis kjernetid i barnehage
    • Språkløftet
    • Flere ressurser til skoler med mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever
    • Positive rollemodeller - stimulering til utdanning av barn
    • Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn
    • Forebygging av livsstilssykdommer blant personer med innvandrerbakgrunn
    • Frivillige organisasjoner og frivillig arbeid som bidrar til deltakelse og inkludering