Helse, kultur og miljø

  • Har sykehjemsbeboere og andre pleietrengende rett på et aktivitetstilbud på dagtid?

    Regjeringen legger vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Omsorgsmeldingen peker på dette som en viktig utfordring, og beskriver ”Aktiv omsorg” som en hovedstrategi for fremtidens omsorgstjenester.

    Departementet har i rundskriv til kommunene om ”Aktiv omsorg” (rundskriv I-5/2007) http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/rundskriv/2007/Rundskriv-I-2007---Aktiv-omsorg--sentral.html?id=471845 understreket at tilbud om dagaktiviteter er en del av det kommunale omsorgstjenestetilbudet, både i sykehjem og for hjemmeboende. Det kommunale ansvaret for slike tilbud er i tråd med sosialtjenestelovens formål om å ”bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre”.

    Regjeringen legger vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Omsorgsmeldingen peker på dette som en viktig utfordring, og beskriver ”Aktiv omsorg” som en hovedstrategi for fremtidens omsorgstjenester.

    Departementet har i rundskriv til kommunene om ”Aktiv omsorg” (rundskriv I-5/2007) http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/rundskriv/2007/Rundskriv-I-2007---Aktiv-omsorg--sentral.html?id=471845 understreket at tilbud om dagaktiviteter er en del av det kommunale omsorgstjenestetilbudet, både i sykehjem og for hjemmeboende. Det kommunale ansvaret for slike tilbud er i tråd med sosialtjenestelovens formål om å ”bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre”.

  • Hva blir gjort for å redde villaksen og redusere forsuringen av våre vann og vassdrag?

    Bevilgningene til bevaring av villaksen foreslås styrket med 18,3 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2007. Av dette går 14 millioner kroner til tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris som dermed får en bevilgning på om lag 45 millioner kroner i 2008. I 2008 avsluttes den kjemiske behandlingen av Steinkjervassdraget, og faren for smitte til andre vassdrag rundt Trondheimsfjorden blir dermed fjernet. Også planlegging med sikte på kjemisk behandling i Vefsn-regionen vil fortsette i 2008, blant annet vil videreutvikling av behandlingsmetodikk bli prioritert. Planleggingen av tiltak i Romsdalsregionen blir ført videre.

    Ordningen med Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ble ferdigstilt av Stortinget våren 2007, jamfør Inst. S. nr. 183 (2006-2007). Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er et hovedtiltak for villaksen, og ordningen består etter dette av til sammen 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder. Stortinget vedtok samtidig et oppdatert verneregime i de nasjonale laksevassdragene og laksefjordene. Laksebestandene som omfattes av ordningen vil få særskilt vern mot inngrep og aktiviteter i vassdragene og i de nærliggende fjord- og kystområdene. Verneregimene skal nedfelles i forskrifter, og arbeidet med dette er i gang.

    Kalkingsbudsjettet foreslås videreført på samme nivå som i 2007. Det betyr at kalkingen vil fortsette, både i de 22 lakseelvene hvor kalking er igangsatt, og i de rundt 3 000 kalkingsprosjektene i regi av frivillige organisasjoner.

    Bevilgningene til bevaring av villaksen foreslås styrket med 18,3 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2007. Av dette går 14 millioner kroner til tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris som dermed får en bevilgning på om lag 45 millioner kroner i 2008. I 2008 avsluttes den kjemiske behandlingen av Steinkjervassdraget, og faren for smitte til andre vassdrag rundt Trondheimsfjorden blir dermed fjernet. Også planlegging med sikte på kjemisk behandling i Vefsn-regionen vil fortsette i 2008, blant annet vil videreutvikling av behandlingsmetodikk bli prioritert. Planleggingen av tiltak i Romsdalsregionen blir ført videre.

    Ordningen med Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ble ferdigstilt av Stortinget våren 2007, jamfør Inst. S. nr. 183 (2006-2007). Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er et hovedtiltak for villaksen, og ordningen består etter dette av til sammen 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder. Stortinget vedtok samtidig et oppdatert verneregime i de nasjonale laksevassdragene og laksefjordene. Laksebestandene som omfattes av ordningen vil få særskilt vern mot inngrep og aktiviteter i vassdragene og i de nærliggende fjord- og kystområdene. Verneregimene skal nedfelles i forskrifter, og arbeidet med dette er i gang.

    Kalkingsbudsjettet foreslås videreført på samme nivå som i 2007. Det betyr at kalkingen vil fortsette, både i de 22 lakseelvene hvor kalking er igangsatt, og i de rundt 3 000 kalkingsprosjektene i regi av frivillige organisasjoner.

  • Hva blir kringkastingsavgiften i 2008?

    Kringkastingsavgiften for 2008 foreslås økt til 2 038 kroner eksklusiv merverdiavgift. Dette er en økning på 85 kroner, det vil si om lag 4,4 prosent. Inkludert merverdiavgift innebærer dette en avgift på 2 202 kroner. Økningen skal kompensere for forventet pris- og lønnsvekst, samt bidra til å dekke utgifter knyttet til teknologiskiftet fra analog til digital distribusjon.

    Kringkastingsavgiften for 2008 foreslås økt til 2 038 kroner eksklusiv merverdiavgift. Dette er en økning på 85 kroner, det vil si om lag 4,4 prosent. Inkludert merverdiavgift innebærer dette en avgift på 2 202 kroner. Økningen skal kompensere for forventet pris- og lønnsvekst, samt bidra til å dekke utgifter knyttet til teknologiskiftet fra analog til digital distribusjon.

  • Hva er Barnas Hus?

    Regjeringen har satt i gang et pilotprosjekt med ny avhørsmodell for barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold m.m. - Barnehuset ("Barnas Hus"). Prosjektet er et samarbeid mellom Justisdepartementet, Barne- og likestillings­departementet og Helse- og omsorgdepartementet. Pilotprosjektet er lokalisert i Bergen. Ansvaret for gjennomføringen av prosjektet er lagt til politimesteren i Hordaland. Målet med Barnehuset er å gi et bedre tilbud til barn som utsettes for overgrep ved at blant annet medisinsk undersøkelse, dommeravhør og behandlingstilbud tilbys samlet. De regionale kompetansesentrene har et særlig ansvar for å bygge opp kompetanse på området og formidle kunnskap til tjenesteapparatet. Forventet oppstart for Barnehuset i Bergen er høsten 2007. Det er vedtatt å etablere et Barnehus på Hamar med forventet oppstart ved årsskiftet 2007/2008. Det er foreslått bevilget 4 millioner kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til Barnehus i 2008.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementets, kapittel 10.40, kapittel 743 post 73

    Regjeringen har satt i gang et pilotprosjekt med ny avhørsmodell for barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold m.m. - Barnehuset ("Barnas Hus"). Prosjektet er et samarbeid mellom Justisdepartementet, Barne- og likestillings­departementet og Helse- og omsorgdepartementet. Pilotprosjektet er lokalisert i Bergen. Ansvaret for gjennomføringen av prosjektet er lagt til politimesteren i Hordaland. Målet med Barnehuset er å gi et bedre tilbud til barn som utsettes for overgrep ved at blant annet medisinsk undersøkelse, dommeravhør og behandlingstilbud tilbys samlet. De regionale kompetansesentrene har et særlig ansvar for å bygge opp kompetanse på området og formidle kunnskap til tjenesteapparatet. Forventet oppstart for Barnehuset i Bergen er høsten 2007. Det er vedtatt å etablere et Barnehus på Hamar med forventet oppstart ved årsskiftet 2007/2008. Det er foreslått bevilget 4 millioner kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til Barnehus i 2008.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementets, kapittel 10.40, kapittel 743 post 73

  • Hva er det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock?

    Et nasjonalt opplevelsessenter for pop og rock skal etableres i Trondheim, og er planlagt åpnet sommeren 2009. Senteret vil være på rundt 3000 m2. Arealet skal inneholde ulike formidlingslokaler, scene, verksteder, kafé, kontorer og mer. Ved hjelp av det fremste innen formidlingsteknologi og interaktivitet skal senteret formidle norsk pop og rocks historie.

    Publikum vil kunne erfare alle sider av rock- og popmusikerens hverdag, og internett blir integrert i formidlingen. I den virtuelle utgaven av opplevelsessenteret vil det være mulig å ”vandre rundt” i en tredimensjonal modell av senteret som er under bygging. Samtidig vil man ha tilgang til databaser og kan søke i norsk rock- og pophistorie. Den virtuelle utgaven planlegges åpnet høsten 2008.

    Et nasjonalt opplevelsessenter for pop og rock skal etableres i Trondheim, og er planlagt åpnet sommeren 2009. Senteret vil være på rundt 3000 m2. Arealet skal inneholde ulike formidlingslokaler, scene, verksteder, kafé, kontorer og mer. Ved hjelp av det fremste innen formidlingsteknologi og interaktivitet skal senteret formidle norsk pop og rocks historie.

    Publikum vil kunne erfare alle sider av rock- og popmusikerens hverdag, og internett blir integrert i formidlingen. I den virtuelle utgaven av opplevelsessenteret vil det være mulig å ”vandre rundt” i en tredimensjonal modell av senteret som er under bygging. Samtidig vil man ha tilgang til databaser og kan søke i norsk rock- og pophistorie. Den virtuelle utgaven planlegges åpnet høsten 2008.

  • Hva er overgrepsmottak, tidligere omtalt som voldtektsmottak?

    Det er etablert felles mottaksfunksjoner (overgrepsmottak) i alle fylker for personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep. Mottaks­funksjonene (overgreps­mottakene) er lavterskel­tilbud forankret i kommunale/interkommunale legevakter. Det er også gitt tilskudd til kompetanseutvikling både i primær- og spesialisthelsetjenesten med eksisterende voldtektsmottak. Overgreps­mottakene skal styrkes og videreutvikles, bl.a. med systematiske kompetanse­hevingstiltak. Det er foreslått bevilget 6 millioner kroner til styrking av mottakene i 2008.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 10.40, kapittel 743 post 73.

  • Hva er sammenhengen mellom sykehusenes underskudd og gjeld?

    Akkumulerte underskudd og lån pr 31.12.2006:

    Akkumulert regnskapsmessig underskudd:

    17,8 milliarder kroner

    Akkumulert regnskapsmessig korrigert underskudd:

    8,0 milliarder kroner

    Samlet langsiktig lån:

    9,9 milliarder kroner

    Samlet benyttet driftskreditt:

    3,9 milliarder kroner


    I perioden 2002-2006 har de regionale helseforetakene hatt et samlet regnskapsmessig underskudd på nær 18 milliarder kroner. I den samme perioden ble det kun bevilget midler til å dekke om lag 60 prosent av sykehusenes avskrivningskostnader. Stortinget har derfor stilt krav om balanse i forhold til et korrigert regnskapsmessig resultat der de regionale helseforetakene har vært tillatt å gå med underskudd tilsvarende differansen mellom bevilgningene til avskrivninger og de regnskapsmessige avskrivningskostnadene. I denne perioden har dette samlet sett utgjort om lag 9 milliarder kroner. I tillegg fikk de regionale helseforetakene en økning i pensjonskostnadene i 2006 på om lag 1 milliard kroner som ikke ble kompensert i basisbevilgningen, og som derfor ble unntatt fra resultatkravet. Det reelle avviket mot de resultatkrav som Stortinget har satt i de årlige statsbudsjett er dermed om lag 8 milliarder kroner summert over årene 2002 til 2006.

    Verken det regnskapsmessige underskuddet eller avviket fra Stortingets resultatkrav innebærer noen direkte gjeld til Helse- og omsorgsdepartementet. Imidlertid tærer de regnskapsmessige underskuddene på helseforetakenes bokførte egenkapital og likviditet. Vedvarende underskudd vil derfor redusere den økonomiske handlefriheten.

    Les mer i St.prp.nr. 1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementets, kapittel 732.

    Akkumulerte underskudd og lån pr 31.12.2006:

    Akkumulert regnskapsmessig underskudd:

    17,8 milliarder kroner

    Akkumulert regnskapsmessig korrigert underskudd:

    8,0 milliarder kroner

    Samlet langsiktig lån:

    9,9 milliarder kroner

    Samlet benyttet driftskreditt:

    3,9 milliarder kroner


    I perioden 2002-2006 har de regionale helseforetakene hatt et samlet regnskapsmessig underskudd på nær 18 milliarder kroner. I den samme perioden ble det kun bevilget midler til å dekke om lag 60 prosent av sykehusenes avskrivningskostnader. Stortinget har derfor stilt krav om balanse i forhold til et korrigert regnskapsmessig resultat der de regionale helseforetakene har vært tillatt å gå med underskudd tilsvarende differansen mellom bevilgningene til avskrivninger og de regnskapsmessige avskrivningskostnadene. I denne perioden har dette samlet sett utgjort om lag 9 milliarder kroner. I tillegg fikk de regionale helseforetakene en økning i pensjonskostnadene i 2006 på om lag 1 milliard kroner som ikke ble kompensert i basisbevilgningen, og som derfor ble unntatt fra resultatkravet. Det reelle avviket mot de resultatkrav som Stortinget har satt i de årlige statsbudsjett er dermed om lag 8 milliarder kroner summert over årene 2002 til 2006.

    Verken det regnskapsmessige underskuddet eller avviket fra Stortingets resultatkrav innebærer noen direkte gjeld til Helse- og omsorgsdepartementet. Imidlertid tærer de regnskapsmessige underskuddene på helseforetakenes bokførte egenkapital og likviditet. Vedvarende underskudd vil derfor redusere den økonomiske handlefriheten.

    Les mer i St.prp.nr. 1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementets, kapittel 732.

  • Hva er status for museumsreformen?

    Museumsreformen fortsetter i 2008 på sjuende året. Det er i budsjettforslaget for 2008 lagt inn en økning på 35,8 millioner kroner til oppfølging av museumsreformen.

    Reformen er inne i en viktig fase, der sammenslåtte enheter skal fungere som arbeidsfellesskap med faglig innhold og kvalitet i sentrum. De konsoliderte enhetene skal stå bedre rustet til å håndtere og formidle samlingene til beste for samfunnet og det alminnelige publikum. Det forventes fortsatt at det vil skje sammenslåinger av enheter innenfor det nasjonale museumsnettverket, som nå består av omkring 100 museer. Kultur- og kirkedepartementet regner imidlertid med at denne delen av museumsreformen i størst mulig grad skal være gjennomført i løpet av 2008.

    Museumsreformen fortsetter i 2008 på sjuende året. Det er i budsjettforslaget for 2008 lagt inn en økning på 35,8 millioner kroner til oppfølging av museumsreformen.

    Reformen er inne i en viktig fase, der sammenslåtte enheter skal fungere som arbeidsfellesskap med faglig innhold og kvalitet i sentrum. De konsoliderte enhetene skal stå bedre rustet til å håndtere og formidle samlingene til beste for samfunnet og det alminnelige publikum. Det forventes fortsatt at det vil skje sammenslåinger av enheter innenfor det nasjonale museumsnettverket, som nå består av omkring 100 museer. Kultur- og kirkedepartementet regner imidlertid med at denne delen av museumsreformen i størst mulig grad skal være gjennomført i løpet av 2008.

  • Hva er statusen for Mangfoldsåret?

    I 2007 er Mangfoldssekretariatet opprettet, en referansegruppe utnevnt, en fylkeskontakt i hvert fylke oppnevnt og en interdepartemental samordningsgruppe nedsatt. Det er blitt arrangert nasjonal konferanse om Mangfoldsåret i tillegg til regionale og lokaler seminarer og møter. Kultur- og kirkedepartementet har oppfordret kommunene til å opprette egne koordinatorer.

    Mangfoldssekretariatet er i gang med å lage en strategi for nå målene i St.meld nr. 17 (2005-2006 2008) som markeringsår for kulturelt mangfold. Per 1. oktober er det registrert 500 mangfoldsprogrammer på Mangfoldsårets nettside: www.kultureltmangfold.no Norsk kulturråd vil ved tildeling av prosjektmidler høsten 2007 og i 2008 vektlegge prosjektsøknader med en mangfoldsdimensjon. Se for øvrig Norsk kulturråds nettsider: www.kulturrad.no

    I 2007 er Mangfoldssekretariatet opprettet, en referansegruppe utnevnt, en fylkeskontakt i hvert fylke oppnevnt og en interdepartemental samordningsgruppe nedsatt. Det er blitt arrangert nasjonal konferanse om Mangfoldsåret i tillegg til regionale og lokaler seminarer og møter. Kultur- og kirkedepartementet har oppfordret kommunene til å opprette egne koordinatorer.

    Mangfoldssekretariatet er i gang med å lage en strategi for nå målene i St.meld nr. 17 (2005-2006 2008) som markeringsår for kulturelt mangfold. Per 1. oktober er det registrert 500 mangfoldsprogrammer på Mangfoldsårets nettside: www.kultureltmangfold.no Norsk kulturråd vil ved tildeling av prosjektmidler høsten 2007 og i 2008 vektlegge prosjektsøknader med en mangfoldsdimensjon. Se for øvrig Norsk kulturråds nettsider: www.kulturrad.no

  • Hva gjør Regjeringen for å bedre behandlingstilbudet for folk med psykiske lidelser?

    Regjeringen prioriterer psykisk helse og gjennomføring av Opptrappingsplanen for psykisk helse høyt. Det er ved hjelp av planen etablert 76 distriktspsykiatriske sentre over hele landet, etablert lavterskeltilbud i kommunene og etablert ambulante team over hele landet. I tillegg har det blitt satset vesentlig på brukermedvirkning, tilgjengelighet, holdningsarbeid og kunnskapsheving. Over dobbelt så mange fikk hjelp i psykisk helsevern i 2006 som i 1998. I statsbudsjettet for 2008 foreslås det en økning i bevilgningen på 940 millioner kroner til gjennomføring av opptrappingsplanen.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 743.

    Regjeringen prioriterer psykisk helse og gjennomføring av Opptrappingsplanen for psykisk helse høyt. Det er ved hjelp av planen etablert 76 distriktspsykiatriske sentre over hele landet, etablert lavterskeltilbud i kommunene og etablert ambulante team over hele landet. I tillegg har det blitt satset vesentlig på brukermedvirkning, tilgjengelighet, holdningsarbeid og kunnskapsheving. Over dobbelt så mange fikk hjelp i psykisk helsevern i 2006 som i 1998. I statsbudsjettet for 2008 foreslås det en økning i bevilgningen på 940 millioner kroner til gjennomføring av opptrappingsplanen.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 743.

  • Hva gjør Regjeringen for å få ryddet opp i forurenset jord og sjøbunn?

    Kap 1441, post 39 Opprydingstiltak er foreslått styrket med 25, 7 millioner kroner.

    Det er laget en egen handlingsplan for arbeidet med opprydning i forurenset sjøbunn. Handlingsplanen bygger på fylkesvise tiltaksplaner for opprydning i forurenset sjøbunn for de 17 høyest prioriterte områdene i Norge. De fylkesvise tiltaksplanene er avgrenset til de delene av fjorden der sjøbunnen er sterkest forurenset, og til kildeområdene på land som er tilknyttet disse. Det vil være sentralt å forsøke å koble opprydningen i forurenset sjøbunn med relevante utbyggingsprosjekter, der det også kan være pådrivere lokalt som kan bidra til finansiering og fremdrift.

    Av handlingsplanen fremgår det også at nødvendige tiltak i de større havnene skal være gjennomført innen 10 år. Opprydningsarbeid i småbåthavner vil som hovedregel bli satt i gang parallelt med øvrig opprydningsarbeid som utføres i nærområdet. Undersøking av sjøbunnen utenfor nedlagte og aktive skipsverft planlegges iverksatt i løpet av 2007, slik at forurensningstilstanden for de høyest prioriterte områdene skal være undersøkt og eventuelle behov for tiltak avklart innen 2010.

    Miljøverndepartementet vil i løpet av 2009 også utarbeide en mer fullstendig oversikt over eiendommer som trolig har forurensning i grunnen. I tillegg vil Regjeringen sørge for at det innen 2012 er gjennomført tiltak på lokaliteter som har utslipp til områder som er prioritert i arbeidet med å rydde opp i forurenset sjøbunn, og på steder hvor forurensningen i grunnen kan medføre helserisiko for mennesker. Arbeidet med å gjennomføre handlingsplanen for opprydning i forurenset jord i barnehager fortsetter.

    Kap 1441, post 39 Opprydingstiltak er foreslått styrket med 25, 7 millioner kroner.

    Det er laget en egen handlingsplan for arbeidet med opprydning i forurenset sjøbunn. Handlingsplanen bygger på fylkesvise tiltaksplaner for opprydning i forurenset sjøbunn for de 17 høyest prioriterte områdene i Norge. De fylkesvise tiltaksplanene er avgrenset til de delene av fjorden der sjøbunnen er sterkest forurenset, og til kildeområdene på land som er tilknyttet disse. Det vil være sentralt å forsøke å koble opprydningen i forurenset sjøbunn med relevante utbyggingsprosjekter, der det også kan være pådrivere lokalt som kan bidra til finansiering og fremdrift.

    Av handlingsplanen fremgår det også at nødvendige tiltak i de større havnene skal være gjennomført innen 10 år. Opprydningsarbeid i småbåthavner vil som hovedregel bli satt i gang parallelt med øvrig opprydningsarbeid som utføres i nærområdet. Undersøking av sjøbunnen utenfor nedlagte og aktive skipsverft planlegges iverksatt i løpet av 2007, slik at forurensningstilstanden for de høyest prioriterte områdene skal være undersøkt og eventuelle behov for tiltak avklart innen 2010.

    Miljøverndepartementet vil i løpet av 2009 også utarbeide en mer fullstendig oversikt over eiendommer som trolig har forurensning i grunnen. I tillegg vil Regjeringen sørge for at det innen 2012 er gjennomført tiltak på lokaliteter som har utslipp til områder som er prioritert i arbeidet med å rydde opp i forurenset sjøbunn, og på steder hvor forurensningen i grunnen kan medføre helserisiko for mennesker. Arbeidet med å gjennomføre handlingsplanen for opprydning i forurenset jord i barnehager fortsetter.

  • Hva gjør Regjeringen for å forhindre at unge personer med nedsatt funksjonsevne bor i institusjoner beregnet for eldre?

    Fylkesmennene har i 2007 fulgt opp kommuner som har unge personer under 50 år bosatt i alders- eller sykehjem. Oversikten viser at syv personer ønsker et annet botilbud uten at det foreligger plan for utflytting. For noen få personer er situasjonen uavklart. Flere beboere enn tidligere får utarbeidet individuell plan. Fylkesmannen vil høsten 2007 følge opp kommuner hvor vedkommende ønsker et annet botilbud og hvor det ikke foreligger plan for utflytting.

    En kontaktgruppe med representanter fra Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, KS, Sosial- og helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet skal følge utviklingen på området og komme med forslag til tiltak.

    Helse- og omsorgsdepartementet vurderer toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester som hensiktsmessig for å sikre unge personer et godt tjenestetilbud. Kommunal- og regionaldepartementet vil i budsjettforslag for 2008 foreslå en omlegging av ordningen, kombinert med at staten overtar en økt andel av finansieringen av ordningen. Dette innebærer at kommunenes merkostnader knyttet til å gi en ung funksjonshemmet et tilbud utenfor eldreinstitusjon reduseres betydelig.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 761 post 64.

    Fylkesmennene har i 2007 fulgt opp kommuner som har unge personer under 50 år bosatt i alders- eller sykehjem. Oversikten viser at syv personer ønsker et annet botilbud uten at det foreligger plan for utflytting. For noen få personer er situasjonen uavklart. Flere beboere enn tidligere får utarbeidet individuell plan. Fylkesmannen vil høsten 2007 følge opp kommuner hvor vedkommende ønsker et annet botilbud og hvor det ikke foreligger plan for utflytting.

    En kontaktgruppe med representanter fra Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, KS, Sosial- og helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet skal følge utviklingen på området og komme med forslag til tiltak.

    Helse- og omsorgsdepartementet vurderer toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester som hensiktsmessig for å sikre unge personer et godt tjenestetilbud. Kommunal- og regionaldepartementet vil i budsjettforslag for 2008 foreslå en omlegging av ordningen, kombinert med at staten overtar en økt andel av finansieringen av ordningen. Dette innebærer at kommunenes merkostnader knyttet til å gi en ung funksjonshemmet et tilbud utenfor eldreinstitusjon reduseres betydelig.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 761 post 64.

  • Hva gjør Regjeringen for å øke bemanningen i omsorgstjenesten?

    Regjeringen har tatt grep for å sikre kommunene gode rammevilkår gjennom en styrket kommuneøkonomi og kompetanse- og rekrutteringsplanen Kompetanseløftet 2015. Tall fra SSB tyder på en svært tilfredsstillende måloppnåelse, og plantall som er innhentet fra kommunene tyder på at Regjeringens mål om 10 000 nye årsverk i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene vil nås.

    Regjeringen har tatt grep for å sikre kommunene gode rammevilkår gjennom en styrket kommuneøkonomi og kompetanse- og rekrutteringsplanen Kompetanseløftet 2015. Tall fra SSB tyder på en svært tilfredsstillende måloppnåelse, og plantall som er innhentet fra kommunene tyder på at Regjeringens mål om 10 000 nye årsverk i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene vil nås.

  • Hva gjør Regjeringen for å oppnå bestandsmålene for rovvilt og for å redusere konfliktnivået?

    Regjeringen legger rovviltforliket i Stortinget våren 2004 til grunn for rovviltforvaltningen. Dette innebærer at bestandsmålene for rovviltbestandene står fast. Bestandsmålene er pr i dag nådd for jerv og gaupe, men ikke for bjørn og ulv. Det er samtidig et mål at den politikken Stortinget har vedtatt skal gjennomføres med et lavest mulig konfliktnivå. Dette følges opp med forslag om en betydelig økning av bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak på 9 millioner kroner.

    Bestandsovervåkingen av rovvilt er sentral blant annet når det gjelder avgjørelse av myndighetsforhold mellom rovviltnemnder og sentrale myndigheter. Bevilgningen til bestandsovervåking på 9,7 millioner kroner er foreslått videreført i 2008 på samme nivå som i 2007.

    I budsjettproposisjonen til Miljøverndepartementet er det gitt en samlet framstilling av satsingen på rovvilt, som er foreslått til ca 179 millioner kroner. Av dette skal ca 104 millioner kroner benyttes til erstatning for rovviltskade på husdyr og tamrein.

    Regjeringen legger rovviltforliket i Stortinget våren 2004 til grunn for rovviltforvaltningen. Dette innebærer at bestandsmålene for rovviltbestandene står fast. Bestandsmålene er pr i dag nådd for jerv og gaupe, men ikke for bjørn og ulv. Det er samtidig et mål at den politikken Stortinget har vedtatt skal gjennomføres med et lavest mulig konfliktnivå. Dette følges opp med forslag om en betydelig økning av bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak på 9 millioner kroner.

    Bestandsovervåkingen av rovvilt er sentral blant annet når det gjelder avgjørelse av myndighetsforhold mellom rovviltnemnder og sentrale myndigheter. Bevilgningen til bestandsovervåking på 9,7 millioner kroner er foreslått videreført i 2008 på samme nivå som i 2007.

    I budsjettproposisjonen til Miljøverndepartementet er det gitt en samlet framstilling av satsingen på rovvilt, som er foreslått til ca 179 millioner kroner. Av dette skal ca 104 millioner kroner benyttes til erstatning for rovviltskade på husdyr og tamrein.

  • Hva gjør Regjeringen for å sikre flere hele stillinger i omsorgstjenesten?

    Ny arbeidsmiljølov fra 2006 har lovfestet fortrinnsretten for deltidsansatte til å utvide sin stilling fremfor at det blir foretatt nyansettelser. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall ansatte som jobber heltid er økt med 10.000 på to år. Utviklingen er spesielt gledelig for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere hvor økningen i antall ansatte med tilnærmet heltid er nærmere 30 prosent på to år. De gode resultatene bekrefter det gode samarbeidet og viser at regjeringens mål om en styrket omsorgstjeneste vil nås.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet, kategori 1060.

    Ny arbeidsmiljølov fra 2006 har lovfestet fortrinnsretten for deltidsansatte til å utvide sin stilling fremfor at det blir foretatt nyansettelser. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall ansatte som jobber heltid er økt med 10.000 på to år. Utviklingen er spesielt gledelig for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere hvor økningen i antall ansatte med tilnærmet heltid er nærmere 30 prosent på to år. De gode resultatene bekrefter det gode samarbeidet og viser at regjeringens mål om en styrket omsorgstjeneste vil nås.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet, kategori 1060.

  • Hva gjør Regjeringen for å sikre fortsatt høy behandlingsaktivitet i sykehus?

    Økt bevilgning til drift med 1790 millioner kroner legger til rette for en generell vekst i pasientbehandlingen med 1,5 prosent fra 2007 til 2008. Denne veksten vil gjelde behandling som er omfattet av de aktivitetsbaserte tilskuddordningene (innsatsstyrt finansiering og tilskudd til poliklinisk behandling) så vel som behandling som i all hovedsak finansieres over basisbevilgningen (for eksempel rusfeltet, psykisk helsevern og rehabilitering). Økte tilskudd til opptrappingsplanen for rusfeltet og opptrappingsplanen for psykisk helse kommer i tillegg til dette.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet, Kapittel 732 og Programkategori 10.30.

    Økt bevilgning til drift med 1790 millioner kroner legger til rette for en generell vekst i pasientbehandlingen med 1,5 prosent fra 2007 til 2008. Denne veksten vil gjelde behandling som er omfattet av de aktivitetsbaserte tilskuddordningene (innsatsstyrt finansiering og tilskudd til poliklinisk behandling) så vel som behandling som i all hovedsak finansieres over basisbevilgningen (for eksempel rusfeltet, psykisk helsevern og rehabilitering). Økte tilskudd til opptrappingsplanen for rusfeltet og opptrappingsplanen for psykisk helse kommer i tillegg til dette.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet, Kapittel 732 og Programkategori 10.30.

  • Hva gjør Regjeringen for å sikre gravide og fødende et helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barseltilbud?

    Selv om Norge er et av verdens tryggeste land å føde i, har Statens helsetilsyn i Tilsynsmeldingen for 2006 påpekt kvalitetssvikt og rom for forbedringer. Brukerne, på sin side, etterlyser større grad av kontinuitet og trygghet. Målet er at gravide og deres familier skal møte en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg av god kvalitet. Regjeringen startet i 2007 et arbeid med en plan for å sikre dette.

    Rammer for arbeidet:

    • Et fortsatt desentralisert og differensiert fødetilbud i Norge
    • Tilbudet på det enkelte sted må være forankret i nasjonal politikk og nasjonale retningslinjer, men også tilpasset lokale forhold
    • Tilbudet skal legges opp i tråd med moderne fagutvikling og ny forskning
    • Bred involvering av brukere, fagmiljøer og tillitsvalgte

    Prosess fram til ferdig plandokument:

    • Utkast til plandokument ferdigstilles innen utgangen av 2007 og sendes på høring vinteren 2008
    • Saken legges fram for Stortinget på egnet måte i løpet av 2008

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 732.

    Selv om Norge er et av verdens tryggeste land å føde i, har Statens helsetilsyn i Tilsynsmeldingen for 2006 påpekt kvalitetssvikt og rom for forbedringer. Brukerne, på sin side, etterlyser større grad av kontinuitet og trygghet. Målet er at gravide og deres familier skal møte en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg av god kvalitet. Regjeringen startet i 2007 et arbeid med en plan for å sikre dette.

    Rammer for arbeidet:

    • Et fortsatt desentralisert og differensiert fødetilbud i Norge
    • Tilbudet på det enkelte sted må være forankret i nasjonal politikk og nasjonale retningslinjer, men også tilpasset lokale forhold
    • Tilbudet skal legges opp i tråd med moderne fagutvikling og ny forskning
    • Bred involvering av brukere, fagmiljøer og tillitsvalgte

    Prosess fram til ferdig plandokument:

    • Utkast til plandokument ferdigstilles innen utgangen av 2007 og sendes på høring vinteren 2008
    • Saken legges fram for Stortinget på egnet måte i løpet av 2008

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 732.

  • Hva gjør Regjeringen for å styrke demensomsorgen?

    Regjeringen har utarbeidet Demensplan 2015 ”Den gode dagen” med tiltak for å bedre kvaliteten og styrke kompetansen og kapasiteten i tiltakskjeden for mennesker med demens og deres pårørende. Demensplanen vektlegger dagaktiviter, bedre tilpassede botilbud og økt kunnskap, og inneholder konkrete resultatmål for perioden fram til 2015 og et 4-årig handlingsprogram som oppdateres årlig og som skal ses i sammenheng med de årlige statsbudsjetter.

    Handlingsprogrammet for 2008 består blant annet av å utvikle gode modeller for dagtilbud til personer med demens, spre tilbud om pårørendeskoler og samtalegrupper, utvikle opplærings- og kompetansetiltak, iverksette utviklingsprogram knyttet til grupper med særskilte behov og styrke forskning på demens.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet, kategoriområde 1060.

    Regjeringen har utarbeidet Demensplan 2015 ”Den gode dagen” med tiltak for å bedre kvaliteten og styrke kompetansen og kapasiteten i tiltakskjeden for mennesker med demens og deres pårørende. Demensplanen vektlegger dagaktiviter, bedre tilpassede botilbud og økt kunnskap, og inneholder konkrete resultatmål for perioden fram til 2015 og et 4-årig handlingsprogram som oppdateres årlig og som skal ses i sammenheng med de årlige statsbudsjetter.

    Handlingsprogrammet for 2008 består blant annet av å utvikle gode modeller for dagtilbud til personer med demens, spre tilbud om pårørendeskoler og samtalegrupper, utvikle opplærings- og kompetansetiltak, iverksette utviklingsprogram knyttet til grupper med særskilte behov og styrke forskning på demens.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet, kategoriområde 1060.

  • Hva gjør Regjeringen for de rusmiddelavhengige og for å forebygge rusmiddelproblemer?

    Regjeringen har lagt fram en opptrappingsplan for rusfeltet. Planen omhandler hele rusfeltet og innbefatter tiltak innenfor forebygging, behandling og rehabilitering. Tiltakene skal gi mer og bedre forebygging og bidra til høyere kvalitet og bedre tilgjengelighet på tjenestene. Planen skal også gi økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende, samt bidra til økt sosial inkludering av rusavhengige. Folkehelseperspektivet er sentralt i planen og vi skal opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk.

    Regjeringens satsing på kommunene og sykehussektoren danner fundamentet for styrkingen av rusfeltet. Det er viktig at tilbudene til rusavhengige er en del av det ordinære tiltaksapparatet og ikke en form for særomsorg.

    For 2008 foreslås det en satsing på 100 millioner kroner for å styrke konkrete tiltak innenfor rusfeltet:

    · Stryking av rusmiddelforskningsprogram i NFR, 3 millioner kroner.

    · Forebygging og tidlig intervensjon – veiledning og samordning, 2 millioner kroner.

    · Forebygging og tidlig intervensjon – implementering av veiledere, 5 millioner kroner.

    · Legemiddelassistert rehabilitering, 10 millioner koner.

    · Akuttbehandling, avrusing og ambulante team, 36 millioner kroner.

    · Rådgivere hos fylkesmannen i kommunalt rusarbeid med videre, videreutdanning og kompetansetiltak, 12 millioner kroner.

    · Forsøk med koordinerende ”tillitspersoner”, tiltak knyttet til individuell plan og personlig veiledning, lavterskel og LAR-arbeid, 23 millioner kroner.

    · Regionale kompetansesentre, 2 millioner kroner.

    · Tannbehandling til personer som er under legemiddelassistert rehabilitering, 7 millioner kroner.

    Regjeringen har lagt fram en opptrappingsplan for rusfeltet. Planen omhandler hele rusfeltet og innbefatter tiltak innenfor forebygging, behandling og rehabilitering. Tiltakene skal gi mer og bedre forebygging og bidra til høyere kvalitet og bedre tilgjengelighet på tjenestene. Planen skal også gi økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende, samt bidra til økt sosial inkludering av rusavhengige. Folkehelseperspektivet er sentralt i planen og vi skal opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk.

    Regjeringens satsing på kommunene og sykehussektoren danner fundamentet for styrkingen av rusfeltet. Det er viktig at tilbudene til rusavhengige er en del av det ordinære tiltaksapparatet og ikke en form for særomsorg.

    For 2008 foreslås det en satsing på 100 millioner kroner for å styrke konkrete tiltak innenfor rusfeltet:

    · Stryking av rusmiddelforskningsprogram i NFR, 3 millioner kroner.

    · Forebygging og tidlig intervensjon – veiledning og samordning, 2 millioner kroner.

    · Forebygging og tidlig intervensjon – implementering av veiledere, 5 millioner kroner.

    · Legemiddelassistert rehabilitering, 10 millioner koner.

    · Akuttbehandling, avrusing og ambulante team, 36 millioner kroner.

    · Rådgivere hos fylkesmannen i kommunalt rusarbeid med videre, videreutdanning og kompetansetiltak, 12 millioner kroner.

    · Forsøk med koordinerende ”tillitspersoner”, tiltak knyttet til individuell plan og personlig veiledning, lavterskel og LAR-arbeid, 23 millioner kroner.

    · Regionale kompetansesentre, 2 millioner kroner.

    · Tannbehandling til personer som er under legemiddelassistert rehabilitering, 7 millioner kroner.

  • Hva gjøres for å gi private eiere av fredete kulturminner og kulturmiljø bedre vilkår?

    Tilskuddsposten for vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer er foreslått økt med 22,1 millioner kroner i budsjettet for 2008 til 172,1 millioner kroner.

    De viktigste prioriteringene i Regjeringens satsing på kulturminner i det foreslåtte budsjettet for 2008 er:

    Økt bevilgning til dekning av arkeologiske undersøkelser knyttet til mindre private tiltak med 5 millioner kroner til 10,5 millioner kroner. Staten skal ta en større andel av utgiftene til arkeologiske registreringer og utgravninger i forbindelse med gjennomføringen av mindre, private tiltak. Tilskuddet skal dekke statens forpliktelser i § 10 i kulturminneloven og gi hel eller delvis dekning av utgifter som følger av pålegg om særskilt gransking av automatiske fredete kulturminner eller til særskilte tiltak for å verne dem Nye retningslinjer for dekning av utgifter til arkeologisk arbeider ved mindre, private tiltak foreligger.

    Det foreslås en økt bevilgning til tilskudd til private som er eiere av fredete bygninger og anlegg med 10,5 millioner kroner til 51,8 millioner kroner. Midlene skal benyttes direkte som tilskudd til private som er eiere (enkeltpersoner, organisasjoner, stiftelser) av fredete og varig sikrete kulturminner. Dette vil blant annet omfatte tiltak på fredete bolighus, driftsbygninger og andre typer fredete kulturminner i privat eie.

    Tilskuddsposten for vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer er foreslått økt med 22,1 millioner kroner i budsjettet for 2008 til 172,1 millioner kroner.

    De viktigste prioriteringene i Regjeringens satsing på kulturminner i det foreslåtte budsjettet for 2008 er:

    Økt bevilgning til dekning av arkeologiske undersøkelser knyttet til mindre private tiltak med 5 millioner kroner til 10,5 millioner kroner. Staten skal ta en større andel av utgiftene til arkeologiske registreringer og utgravninger i forbindelse med gjennomføringen av mindre, private tiltak. Tilskuddet skal dekke statens forpliktelser i § 10 i kulturminneloven og gi hel eller delvis dekning av utgifter som følger av pålegg om særskilt gransking av automatiske fredete kulturminner eller til særskilte tiltak for å verne dem Nye retningslinjer for dekning av utgifter til arkeologisk arbeider ved mindre, private tiltak foreligger.

    Det foreslås en økt bevilgning til tilskudd til private som er eiere av fredete bygninger og anlegg med 10,5 millioner kroner til 51,8 millioner kroner. Midlene skal benyttes direkte som tilskudd til private som er eiere (enkeltpersoner, organisasjoner, stiftelser) av fredete og varig sikrete kulturminner. Dette vil blant annet omfatte tiltak på fredete bolighus, driftsbygninger og andre typer fredete kulturminner i privat eie.

  • Hva har Regjeringen gjort for å bedre Sametingets muligheter til å drive en aktiv kulturpolitikk?

    I Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er det foreslått en økning på 6,1 millioner kroner til 53,5 millioner kroner til Samiske kulturformål. Bevilgningen til samiske kulturformål vil dermed øke med 21,4 millioner kroner over tre år.

    Bevilgningen til samiske kulturformål blir disponert av Sametinget. Økningen omfatter driftsmidler til Østsamisk museum i Neiden, som Sametinget har forvaltningsansvaret for. Forslaget omfatter 0,1 millioner kroner til innkjøp av kunst ved Nordvestsamisk museumssiida (De Samiske Samlinger).

    I budsjettet for 2008 blir det også foreslått bevilget midler til to samiske kulturbygg. Bevilgningene gjelder Østsamisk museum i Neiden, som skal ferdigstilles i 2008, og prosjektering av utvidelse og ombygging av Àja Samisk Senter i Kåfjord. Samlet tilskudd til Neiden vil være på totalt 37 millioner kroner, i 2007 ble det bevilget 20 millioner kroner og i år blir det foreslått en bevilgning på 9,7 millioner kroner. Àja Samisk Senter har en totalramme på 22 millioner kroner og fikk bevilget 1,5 millioner kroner i 2007. I 2008 foreslås en bevilgning på 3 millioner kroner.

    I tillegg vil den foreslåtte økningen i bevilgningen til samiske aviser med 5 millioner kroner bidra til å styrke samisk språk og kultur.

    I Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er det foreslått en økning på 6,1 millioner kroner til 53,5 millioner kroner til Samiske kulturformål. Bevilgningen til samiske kulturformål vil dermed øke med 21,4 millioner kroner over tre år.

    Bevilgningen til samiske kulturformål blir disponert av Sametinget. Økningen omfatter driftsmidler til Østsamisk museum i Neiden, som Sametinget har forvaltningsansvaret for. Forslaget omfatter 0,1 millioner kroner til innkjøp av kunst ved Nordvestsamisk museumssiida (De Samiske Samlinger).

    I budsjettet for 2008 blir det også foreslått bevilget midler til to samiske kulturbygg. Bevilgningene gjelder Østsamisk museum i Neiden, som skal ferdigstilles i 2008, og prosjektering av utvidelse og ombygging av Àja Samisk Senter i Kåfjord. Samlet tilskudd til Neiden vil være på totalt 37 millioner kroner, i 2007 ble det bevilget 20 millioner kroner og i år blir det foreslått en bevilgning på 9,7 millioner kroner. Àja Samisk Senter har en totalramme på 22 millioner kroner og fikk bevilget 1,5 millioner kroner i 2007. I 2008 foreslås en bevilgning på 3 millioner kroner.

    I tillegg vil den foreslåtte økningen i bevilgningen til samiske aviser med 5 millioner kroner bidra til å styrke samisk språk og kultur.

  • Hva menes med en knutepunktinstitusjon?

    I St.meld. nr 61. (1991-92) ”Kultur i tiden” ble det foreslått en ny funksjonsdeling innenfor kultursektoren med nasjonale institusjoner, regional-/landsdelsinstitusjoner og knutepunktinstitusjoner. I praksis har knutepunktstatus innenfor kulturområdet fungert som en finansieringsordning for store, veletablerte festivaler og festspill, museer samt enkelte regionale institusjoner innen billedkunst og film.

    Knutepunktfinansiering forutsetter avtale om finansiering mellom staten på den ene siden og regionale og lokale myndigheter på den annen side i forholdet 60 prosent på staten og 40 prosent på region/lokale myndigheter i Sør-Norge og i forholdet 70/30 prosent i de tre nordligste fylkene. 

    I St.prp. nr. 1 (2006-2007) understreket Kultur- og kirkedepartementet at virksomheter som har status som knutepunktinstitusjoner, skal kunne påta seg et nasjonalt kulturansvar innenfor sin sjanger og samtidig ha en klar regional og lokal forankring. Det ble uttalt at det å være knutepunkt slik sett like mye er et oppdrag som et spørsmål om finansiering. Videre varslet departementet om at det i 2007 vil bli foretatt en gjennomgang av hvordan knutepunktoppdragene gjennomføres og vurderes.

    Kultur- og kirkedepartementet vil innen utgangen av året legge fram en stortingsmelding med forslag til presisering av kriteriene for institusjoner med knutepunktoppdrag og hvordan resultatene av deres virksomhet skal bli dokumentert og vurdert.

    I St.meld. nr 61. (1991-92) ”Kultur i tiden” ble det foreslått en ny funksjonsdeling innenfor kultursektoren med nasjonale institusjoner, regional-/landsdelsinstitusjoner og knutepunktinstitusjoner. I praksis har knutepunktstatus innenfor kulturområdet fungert som en finansieringsordning for store, veletablerte festivaler og festspill, museer samt enkelte regionale institusjoner innen billedkunst og film.

    Knutepunktfinansiering forutsetter avtale om finansiering mellom staten på den ene siden og regionale og lokale myndigheter på den annen side i forholdet 60 prosent på staten og 40 prosent på region/lokale myndigheter i Sør-Norge og i forholdet 70/30 prosent i de tre nordligste fylkene. 

    I St.prp. nr. 1 (2006-2007) understreket Kultur- og kirkedepartementet at virksomheter som har status som knutepunktinstitusjoner, skal kunne påta seg et nasjonalt kulturansvar innenfor sin sjanger og samtidig ha en klar regional og lokal forankring. Det ble uttalt at det å være knutepunkt slik sett like mye er et oppdrag som et spørsmål om finansiering. Videre varslet departementet om at det i 2007 vil bli foretatt en gjennomgang av hvordan knutepunktoppdragene gjennomføres og vurderes.

    Kultur- og kirkedepartementet vil innen utgangen av året legge fram en stortingsmelding med forslag til presisering av kriteriene for institusjoner med knutepunktoppdrag og hvordan resultatene av deres virksomhet skal bli dokumentert og vurdert.

  • Hva planlegges i forhold til nettverket av regionale rockesentre?

    I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(2005-2006) har Regjeringen stilt seg åpen for å yte statlig tilskudd til formidling av pop- og rockhistorie i tilknytning til utviklingen av Schou-kvartalet i Oslo, samt til regionale fomidlingskonsept andre steder i landet. En virtuell utgave av opplevelsessenteret i Trondheim planlegges åpnet på nettstedet www.rockheim.com høsten 2008. Her vil regionale initiativ for å utvikle nettsteder om lokale rock- og popartister kunne knyttes opp til Opplevelsessenteret i Trondheim i et stort nasjonalt populærmusikknettverk.

    I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(2005-2006) har Regjeringen stilt seg åpen for å yte statlig tilskudd til formidling av pop- og rockhistorie i tilknytning til utviklingen av Schou-kvartalet i Oslo, samt til regionale fomidlingskonsept andre steder i landet. En virtuell utgave av opplevelsessenteret i Trondheim planlegges åpnet på nettstedet www.rockheim.com høsten 2008. Her vil regionale initiativ for å utvikle nettsteder om lokale rock- og popartister kunne knyttes opp til Opplevelsessenteret i Trondheim i et stort nasjonalt populærmusikknettverk.

  • Hva skal skje i Mangfoldsåret 2008?

    I 2008 skal det viktige mangfoldsarbeidet som allerede er gjort videreføres, og året skal markere starten på en utvikling der stimulering av kulturelt mangfold blir et markant og gjennomgående trekk ved norsk kulturpolitikk. Institusjoner som får statlig driftsstøtte er, gjennom tilsagnsbrevet, anmodet om å sette i gang med tiltak og programmer i forbindelse med Mangfoldsåret. I dette året skal aktørenes planer gjennomføres på lokalt, regionalt og statlig nivå. Det blir arrangert konferanser, seminar, utstillinger, forestillinger, konserter og arrangementer med fokus på kulturelt mangfold rundt om i landet. Det viktigste er likevel at institusjoner og organisasjoner i Mangfoldsåret arbeider med langsiktig strategi og planer for framtiden, slik at virkningene blir langsiktige.

    I 2008 skal det viktige mangfoldsarbeidet som allerede er gjort videreføres, og året skal markere starten på en utvikling der stimulering av kulturelt mangfold blir et markant og gjennomgående trekk ved norsk kulturpolitikk. Institusjoner som får statlig driftsstøtte er, gjennom tilsagnsbrevet, anmodet om å sette i gang med tiltak og programmer i forbindelse med Mangfoldsåret. I dette året skal aktørenes planer gjennomføres på lokalt, regionalt og statlig nivå. Det blir arrangert konferanser, seminar, utstillinger, forestillinger, konserter og arrangementer med fokus på kulturelt mangfold rundt om i landet. Det viktigste er likevel at institusjoner og organisasjoner i Mangfoldsåret arbeider med langsiktig strategi og planer for framtiden, slik at virkningene blir langsiktige.

  • Hva skjer innen friluftslivet?

    Regjeringen tar et krafttak for bruk, skjøtsel og forvaltning av friluftsområder. Bevilgningen foreslås økt fra 8 millioner kroner i 2007 til 27,5 millioner kroner i 2008.

    Bevilgningen til drift og forvaltning av skjærgårdsparker foreslås økt med 4 millioner kroner fra 14,2 millioner kroner til 18,2 millioner kroner.

    Bevilgningen til Friluftsrådenes Landsforbund og interkommunale friluftsråd foreslås økt med 1 million kroner til 7 millioner kroner. De interkommunale friluftsrådene er i vekst og bidrar i avgjørende grad til fremme av friluftslivet i sine distrikter. Om lag 2/3 av landets befolkning bor i de delene av landet der interkommunale friluftsråd har sin virksomhet.

    Regjeringen foreslår å opprettholde bevilgningen til tiltak til fremme av friluftslivet på 14,5 millioner kroner. En vesentlig del av denne bevilgningen vil bli benyttet til tiltak rettet mot barn, og unge, funksjonshemmede og etniske minoriteter.

    Regjeringen vil videreføre arbeidet med å sikre friluftslivsinteressene i statlige eiendommer som det ikke lenger er behov for til det opprinnelige formål. Dette er særlig aktuelt når forsvarseiendommer går ut av bruk.

    Regjeringen tar et krafttak for bruk, skjøtsel og forvaltning av friluftsområder. Bevilgningen foreslås økt fra 8 millioner kroner i 2007 til 27,5 millioner kroner i 2008.

    Bevilgningen til drift og forvaltning av skjærgårdsparker foreslås økt med 4 millioner kroner fra 14,2 millioner kroner til 18,2 millioner kroner.

    Bevilgningen til Friluftsrådenes Landsforbund og interkommunale friluftsråd foreslås økt med 1 million kroner til 7 millioner kroner. De interkommunale friluftsrådene er i vekst og bidrar i avgjørende grad til fremme av friluftslivet i sine distrikter. Om lag 2/3 av landets befolkning bor i de delene av landet der interkommunale friluftsråd har sin virksomhet.

    Regjeringen foreslår å opprettholde bevilgningen til tiltak til fremme av friluftslivet på 14,5 millioner kroner. En vesentlig del av denne bevilgningen vil bli benyttet til tiltak rettet mot barn, og unge, funksjonshemmede og etniske minoriteter.

    Regjeringen vil videreføre arbeidet med å sikre friluftslivsinteressene i statlige eiendommer som det ikke lenger er behov for til det opprinnelige formål. Dette er særlig aktuelt når forsvarseiendommer går ut av bruk.

  • Hva skjer med egenandelene og egenandelstaket i 2008?

    Det foreslås ingen endring i selve egenandelene som dekkes av tak 1- og tak 2-ordningen, og det foreslås heller ikke å heve årsbeløpet for egenandelstak 2. Derimot foreslås det å heve egenandelstak 1 fra 1660 kroner til 1740 kroner, som svarer til 70 millioner kroner i økt egenbetaling. Sammen med egenandelsøkningen i 2007 gir dette 150 millioner kroner i økt egenbetaling fra 2007 til 2008, tilsvarende en generell prisjustering av alle satsene. Egenbetalingen opprettholdes dermed på samme reelle nivå som i 2007. Tiltak på legemiddelområdet medfører på den annen side at pasientenes egenbetaling reduseres med 33 millioner kroner i 2008.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet, kategoriområde 30 og Kapittel 2752.

    Det foreslås ingen endring i selve egenandelene som dekkes av tak 1- og tak 2-ordningen, og det foreslås heller ikke å heve årsbeløpet for egenandelstak 2. Derimot foreslås det å heve egenandelstak 1 fra 1660 kroner til 1740 kroner, som svarer til 70 millioner kroner i økt egenbetaling. Sammen med egenandelsøkningen i 2007 gir dette 150 millioner kroner i økt egenbetaling fra 2007 til 2008, tilsvarende en generell prisjustering av alle satsene. Egenbetalingen opprettholdes dermed på samme reelle nivå som i 2007. Tiltak på legemiddelområdet medfører på den annen side at pasientenes egenbetaling reduseres med 33 millioner kroner i 2008.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet, kategoriområde 30 og Kapittel 2752.

  • Hva skjer med nasjonalparker og andre verneområder?

    Det er foreslått en bevilgning i 2008 på 94,5 millioner kroner til arbeidet med nasjonalparker og andre store verneområder. Det er 27 millioner kroner mer enn i 2007. Andre mindre verneområder, som er viktige for biologisk mangfold, får en økning på 3,5 millioner kroner. Totalt øker bevilgningene til verneområder med 30,5 millioner kroner.

    Regjeringen foreslår et løft i arbeidet med forvaltningsplaner og skjøtselstiltak i nasjonalparker og andre verneområder. Det foreslås 9 millioner kroner i økt bevilgning til utarbeiding av forvaltningsplaner og lokal forvaltning i verneområder. Av dette er 2 millioner kroner øremerket lokal forvaltningsordning i den nye Reinheimen nasjonalpark. Videre foreslås 9 millioner kroner til skjøtselstiltak i nasjonalparker og andre verneområder.

    Framdriften i verneplanarbeidet skal også opprettholdes.

    Det foreslås en bevilgning på 7,6 millioner kroner til forvaltningstiltak i verdensarvområder som gir en økning på 5,5 millioner kroner til dette formålet. Midlene skal i første rekke gå til de etablerte verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap.

    Det vil bli opprettet en egen oppsynsstilling i Trøndelag med hovedvekt på oppsyn i Trondheimsfjorden og verneområdene omkring.

    Det er foreslått en bevilgning i 2008 på 94,5 millioner kroner til arbeidet med nasjonalparker og andre store verneområder. Det er 27 millioner kroner mer enn i 2007. Andre mindre verneområder, som er viktige for biologisk mangfold, får en økning på 3,5 millioner kroner. Totalt øker bevilgningene til verneområder med 30,5 millioner kroner.

    Regjeringen foreslår et løft i arbeidet med forvaltningsplaner og skjøtselstiltak i nasjonalparker og andre verneområder. Det foreslås 9 millioner kroner i økt bevilgning til utarbeiding av forvaltningsplaner og lokal forvaltning i verneområder. Av dette er 2 millioner kroner øremerket lokal forvaltningsordning i den nye Reinheimen nasjonalpark. Videre foreslås 9 millioner kroner til skjøtselstiltak i nasjonalparker og andre verneområder.

    Framdriften i verneplanarbeidet skal også opprettholdes.

    Det foreslås en bevilgning på 7,6 millioner kroner til forvaltningstiltak i verdensarvområder som gir en økning på 5,5 millioner kroner til dette formålet. Midlene skal i første rekke gå til de etablerte verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap.

    Det vil bli opprettet en egen oppsynsstilling i Trøndelag med hovedvekt på oppsyn i Trondheimsfjorden og verneområdene omkring.

  • Hva skjer med psykisk helsearbeid i kommunene?

    For 2008 foreslås psykisk helsearbeid i kommunene styrket med 434 millioner kroner mer enn i 2007 over Opptrappingsplanen for psykisk helse. Samlet overføring blir dermed om lag 3,5 milliarder kroner til drift av tjenester i tillegg til finansiering av omsorgsboliger (3418 boliger).

    I tråd med forutsetningene for Opptrappingsplanen foreslås det at det øremerkede tilskuddet til kommunene innlemmes i rammetilskuddet fra og med 2009, jamfør omtale i St.prp. nr 67 (2007-2008) Kommuneproposisjonen. Psykisk helsearbeid i kommunal sektor er imidlertid et ungt arbeidsfelt. Det er derfor behov for videreutvikling når det gjelder kvalitet, kompetanse, innhold og organisasjon. Det psykiske helsearbeidet er heller ikke tilstrekkelig bygget opp i alle kommuner når det gjelder nødvendig fore­bygging, tilbud om tidlig intervensjon, og effektiv behandling og oppfølging av psykiske plager og lidelser. Statlige tilskudd til kompetansetiltak mv. foreslås videreført også etter 2008.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 10.40 kapittel 743 innledningen og post 62.

    For 2008 foreslås psykisk helsearbeid i kommunene styrket med 434 millioner kroner mer enn i 2007 over Opptrappingsplanen for psykisk helse. Samlet overføring blir dermed om lag 3,5 milliarder kroner til drift av tjenester i tillegg til finansiering av omsorgsboliger (3418 boliger).

    I tråd med forutsetningene for Opptrappingsplanen foreslås det at det øremerkede tilskuddet til kommunene innlemmes i rammetilskuddet fra og med 2009, jamfør omtale i St.prp. nr 67 (2007-2008) Kommuneproposisjonen. Psykisk helsearbeid i kommunal sektor er imidlertid et ungt arbeidsfelt. Det er derfor behov for videreutvikling når det gjelder kvalitet, kompetanse, innhold og organisasjon. Det psykiske helsearbeidet er heller ikke tilstrekkelig bygget opp i alle kommuner når det gjelder nødvendig fore­bygging, tilbud om tidlig intervensjon, og effektiv behandling og oppfølging av psykiske plager og lidelser. Statlige tilskudd til kompetansetiltak mv. foreslås videreført også etter 2008.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 10.40 kapittel 743 innledningen og post 62.

  • Hvor i Trondheim skal opplevelsessenter for pop og rock ligge?

    Opplevelsessenteret i Trondheim skal ligge i Mellageret på Brattøra i Trondheim. Statsbygg ble i 2006 engasjert til å utarbeide bygningsmessige krav til Opplevelsessenteret og til å bistå departementet med inngåelse av leiekontrakt. En anbudskonkurranse for leie av lokalene ble gjennomført i 2007, og på grunnlag av denne har departementet inngått en leiekontrakt med Brattørkaia AS. Senteret planlegges åpnet sommeren 2009.

    Opplevelsessenteret i Trondheim skal ligge i Mellageret på Brattøra i Trondheim. Statsbygg ble i 2006 engasjert til å utarbeide bygningsmessige krav til Opplevelsessenteret og til å bistå departementet med inngåelse av leiekontrakt. En anbudskonkurranse for leie av lokalene ble gjennomført i 2007, og på grunnlag av denne har departementet inngått en leiekontrakt med Brattørkaia AS. Senteret planlegges åpnet sommeren 2009.

  • Hvor stor er foreslått bevilgningsøkning til gjenanskaffelse av sykehusenes bygg og utstyr?

    1,67 milliarder kroner. For å opprettholde verdien på sykehusbygninger og medisinsk utstyr må de årlige investeringene over tid tilsvare de årlige avskrivningene. Ved inngangen til sykehusreformen ble de årlige kostnadene til gjenanskaffelse og vedlikehold beregnet til om lag 5 milliarder kroner. Bevilgningene som den gang utgjorde om lag 3 milliarder kroner, gjorde de regionale helseforetakene i stand til å gjenanskaffe og vedlikeholde om lag 60 prosent av de samlede verdiene.

    I Soria Moria erklæringen understreket Regjeringen betydningen av at helseforetakene ble gjort i stand til å opprettholde bygningsmassen og gjenanskaffe og vedlikeholde nødvendig medisinskteknisk utstyr. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) varslet regjeringen derfor et betydelig løft ved å trappe opp bevilgningene til sykehusene med til sammen 1 milliard 2007-kroner over årene 2008 til 2010. I budsjettforslaget for 2008 foreslår Regjeringen en bevilgningsvekst på hele 1,67 milliarder kroner til formålet. De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for både investeringer og drift i sykehusene. Dette helhetlige ansvaret er en av bærebjelkene i sykehusreformen. Med dette inntektsløftet er det til sammen lagt inn i underkant av 5,3 milliarder kroner i basisbevilgningen for å gjenanskaffe bygg og utstyr. Regjeringen har dermed fått på plass en viktig premiss for sykehusreformen.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementets, kapittel 732.

    1,67 milliarder kroner. For å opprettholde verdien på sykehusbygninger og medisinsk utstyr må de årlige investeringene over tid tilsvare de årlige avskrivningene. Ved inngangen til sykehusreformen ble de årlige kostnadene til gjenanskaffelse og vedlikehold beregnet til om lag 5 milliarder kroner. Bevilgningene som den gang utgjorde om lag 3 milliarder kroner, gjorde de regionale helseforetakene i stand til å gjenanskaffe og vedlikeholde om lag 60 prosent av de samlede verdiene.

    I Soria Moria erklæringen understreket Regjeringen betydningen av at helseforetakene ble gjort i stand til å opprettholde bygningsmassen og gjenanskaffe og vedlikeholde nødvendig medisinskteknisk utstyr. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) varslet regjeringen derfor et betydelig løft ved å trappe opp bevilgningene til sykehusene med til sammen 1 milliard 2007-kroner over årene 2008 til 2010. I budsjettforslaget for 2008 foreslår Regjeringen en bevilgningsvekst på hele 1,67 milliarder kroner til formålet. De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for både investeringer og drift i sykehusene. Dette helhetlige ansvaret er en av bærebjelkene i sykehusreformen. Med dette inntektsløftet er det til sammen lagt inn i underkant av 5,3 milliarder kroner i basisbevilgningen for å gjenanskaffe bygg og utstyr. Regjeringen har dermed fått på plass en viktig premiss for sykehusreformen.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementets, kapittel 732.

  • Hvor store investeringslån bevilges til de regionale helseforetakene i 2008?

    Som følge av tidligere års investeringsbeslutninger er det et høyt investeringsnivå i de regionale helseforetakene i 2008. Den foreslåtte bevilgningsøkningen til gjenanskaffelse av bygg og utstyr vil føre til reduksjon av foretakenes lånebehov, noe som gir lavere rentekostnader, og dermed mer penger til pasientbehandling. For å sikre forutsigbarhet og fortsatt framdrift i byggeprosjekter under utbygging foreslås det stilt 1,72 milliarder kroner i lånemidler til disposisjon i 2008. Det er en forutsetning at de økte bevilgningsrammene må brukes til å finansiere de store pågående prosjektene. I budsjettforslaget er det også lagt til rette for igangsetting av planlagt utbygging og modernisering av Nordlandssykehuset i Bodø.

    For framtidige investeringsprosjekter må de regionale helseforetakene planlegge framdriften av disse innenfor den likviditetsmessige rammen som ligger i basisbevilgningen. Økte inntektsrammer til de regionale helseforetakene vil muliggjøre større grad av gjenanskaffelse av bygg og utstyr. Alle investeringsplaner kan imidlertid ikke realiseres parallelt.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementets, kapittel 732.

    Som følge av tidligere års investeringsbeslutninger er det et høyt investeringsnivå i de regionale helseforetakene i 2008. Den foreslåtte bevilgningsøkningen til gjenanskaffelse av bygg og utstyr vil føre til reduksjon av foretakenes lånebehov, noe som gir lavere rentekostnader, og dermed mer penger til pasientbehandling. For å sikre forutsigbarhet og fortsatt framdrift i byggeprosjekter under utbygging foreslås det stilt 1,72 milliarder kroner i lånemidler til disposisjon i 2008. Det er en forutsetning at de økte bevilgningsrammene må brukes til å finansiere de store pågående prosjektene. I budsjettforslaget er det også lagt til rette for igangsetting av planlagt utbygging og modernisering av Nordlandssykehuset i Bodø.

    For framtidige investeringsprosjekter må de regionale helseforetakene planlegge framdriften av disse innenfor den likviditetsmessige rammen som ligger i basisbevilgningen. Økte inntektsrammer til de regionale helseforetakene vil muliggjøre større grad av gjenanskaffelse av bygg og utstyr. Alle investeringsplaner kan imidlertid ikke realiseres parallelt.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementets, kapittel 732.

  • Hvordan bidrar Regjeringen til den regionale filmsatsingen?

    Stortinget sluttet seg til forslaget i St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren. For det norske filmløftet om å innføre en fireårig prøveordning med statlige tilskudd til regionale filmfond. Tilskuddene til regionale filmsentre vil bli videreført.

    Tilskuddene til regionale filmtiltak foreslås økt med 3 millioner kroner til 20,5 millioner kroner. I tillegg kommer tilskuddene til Nordnorsk filmsenter på 6,2 millioner kroner.

    Stortinget sluttet seg til forslaget i St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren. For det norske filmløftet om å innføre en fireårig prøveordning med statlige tilskudd til regionale filmfond. Tilskuddene til regionale filmsentre vil bli videreført.

    Tilskuddene til regionale filmtiltak foreslås økt med 3 millioner kroner til 20,5 millioner kroner. I tillegg kommer tilskuddene til Nordnorsk filmsenter på 6,2 millioner kroner.

  • Hvordan bidrar Regjeringen til fortsatt styrking av norsk filmproduksjon?

    Kultur- og kirkedepartementets budsjettforslag for 2008 på filmområdet er knyttet til oppfølgingen av St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren. For det norske filmløftet, jf. også Innst.S. nr. 277 (2006-2007).

    Bevilgningene til filmområdet foreslås styrket med totalt 34 millioner kroner. Av dette er det foreslått en økning på 3 millioner kroner til styrking av den forestående sammenslåingen av virksomhetene på filmområdet, 3 millioner kroner til økning av tilskuddene til regionale filmvirksomheter og 28 millioner kroner for å styrke eksisterende ordninger på filmfeltet.

    I tillegg foreslås 1 million kroner til styrking av Nasjonalbibliotekets filmrestaurering i forbindelse med overføringen av ansvaret for innsamlings- og bevaringsfunksjonene for den norske filmarven fra Norsk filminstitutt til Nasjonalbiblioteket.

    Kultur- og kirkedepartementets budsjettforslag for 2008 på filmområdet er knyttet til oppfølgingen av St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren. For det norske filmløftet, jf. også Innst.S. nr. 277 (2006-2007).

    Bevilgningene til filmområdet foreslås styrket med totalt 34 millioner kroner. Av dette er det foreslått en økning på 3 millioner kroner til styrking av den forestående sammenslåingen av virksomhetene på filmområdet, 3 millioner kroner til økning av tilskuddene til regionale filmvirksomheter og 28 millioner kroner for å styrke eksisterende ordninger på filmfeltet.

    I tillegg foreslås 1 million kroner til styrking av Nasjonalbibliotekets filmrestaurering i forbindelse med overføringen av ansvaret for innsamlings- og bevaringsfunksjonene for den norske filmarven fra Norsk filminstitutt til Nasjonalbiblioteket.

  • Hvordan følges forvaltningsplanen for Barentshavet opp?

    Den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet (St. meld. nr. 8 (2005-2006) ble vedtatt av Stortinget 15. juni 2006. Arbeidet med å iverksette de foreslåtte tiltakene og oppbyggingen av de prioriterte kunnskapsbehovene er i gang.

    Høsten 2006 ble det opprettet tre arbeidsgrupper som har ansvar for å styrke kunnskapsgrunnlaget om havområdet. En rådgivende gruppe for overvåking, ledet av Havforskningsinstituttet skal bidra til koordinering av den foreslåtte overvåkingen. Et forum for samarbeid om risiko, knyttet til akutt forurensning i havområdet, ledet av Kystverket, skal styrke arbeidet med risikovurderinger, og et faglig forum, ledet av Norsk Polarinstitutt har ansvar for oppfølging og koordinering av det samlede faglige arbeidet med økosystembasert forvaltning. Gruppene leverte våren 2007 sine første statusrapporter som ble diskutert i en referansegruppe bestående av berørte interessegrupper.

    Regjeringen prioriterer arbeidet med oppbygging av kunnskap om de nordlige havområdene. Regjeringen vil føre videre arbeidet med kartlegging av havbunnen (MAREANO) og kartlegging av sjøfugl (SEAPOP). Kartleggingen skal prioritere områdene Nordland VII, Troms II og Eggakanten frem mot år 2010 når forvaltningsplanen skal oppdateres. Regjeringen vil dessuten videreføre arbeidet med andre former for kunnskapsoppbygging om havområdet, herunder videreutvikling av et samordnet overvåkningssystem, videre oppbygging av miljøprøvedatabanken, kartlegging av tilførsler og nivå av forurensning i havområdet og forskning på konsekvenser av samlede påvirkninger på ulike deler av økosystemet. Regjeringen foreslår å styrke satsningen ytterligere med til sammen 10 millioner kroner i Miljøverndepartementets budsjett for 2008. Det er også igangsatt tiltak og kunnskapsoppbygging på øvrige departementers områder.

    Den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet (St. meld. nr. 8 (2005-2006) ble vedtatt av Stortinget 15. juni 2006. Arbeidet med å iverksette de foreslåtte tiltakene og oppbyggingen av de prioriterte kunnskapsbehovene er i gang.

    Høsten 2006 ble det opprettet tre arbeidsgrupper som har ansvar for å styrke kunnskapsgrunnlaget om havområdet. En rådgivende gruppe for overvåking, ledet av Havforskningsinstituttet skal bidra til koordinering av den foreslåtte overvåkingen. Et forum for samarbeid om risiko, knyttet til akutt forurensning i havområdet, ledet av Kystverket, skal styrke arbeidet med risikovurderinger, og et faglig forum, ledet av Norsk Polarinstitutt har ansvar for oppfølging og koordinering av det samlede faglige arbeidet med økosystembasert forvaltning. Gruppene leverte våren 2007 sine første statusrapporter som ble diskutert i en referansegruppe bestående av berørte interessegrupper.

    Regjeringen prioriterer arbeidet med oppbygging av kunnskap om de nordlige havområdene. Regjeringen vil føre videre arbeidet med kartlegging av havbunnen (MAREANO) og kartlegging av sjøfugl (SEAPOP). Kartleggingen skal prioritere områdene Nordland VII, Troms II og Eggakanten frem mot år 2010 når forvaltningsplanen skal oppdateres. Regjeringen vil dessuten videreføre arbeidet med andre former for kunnskapsoppbygging om havområdet, herunder videreutvikling av et samordnet overvåkningssystem, videre oppbygging av miljøprøvedatabanken, kartlegging av tilførsler og nivå av forurensning i havområdet og forskning på konsekvenser av samlede påvirkninger på ulike deler av økosystemet. Regjeringen foreslår å styrke satsningen ytterligere med til sammen 10 millioner kroner i Miljøverndepartementets budsjett for 2008. Det er også igangsatt tiltak og kunnskapsoppbygging på øvrige departementers områder.

  • Hvordan kan Mangfoldsåret få en langvarig virkning i kulturlivet?

    Mangfoldsdimensjonen må innarbeides i alle nivåer i kulturlivet. Strukturelle endringer må til for å oppnå langvarige virkninger i kulturlivet. Styre – og personalsammensetning må reflektere befolkningssammensetningen. Programprofil og publikumsarbeid må gjenspeile det mangfoldet som finnes i dagens Norge. Beslutningstakere i alle offentlige institusjoner på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå har oppfølgningsansvar.

    Mangfoldsdimensjonen må innarbeides i alle nivåer i kulturlivet. Strukturelle endringer må til for å oppnå langvarige virkninger i kulturlivet. Styre – og personalsammensetning må reflektere befolkningssammensetningen. Programprofil og publikumsarbeid må gjenspeile det mangfoldet som finnes i dagens Norge. Beslutningstakere i alle offentlige institusjoner på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå har oppfølgningsansvar.

  • Hvordan skal den kulturelle spaserstokken gjennomføres i 2008?

    Helse- og omsorgsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet vil samarbeide om Den kulturelle spaserstokken også i 2008. Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og 10 millioner kroner over Kultur- og kirkedepartementets budsjett (en økning på 5 millioner kroner fra 2007).

    Den kulturelle spaserstokken skal også i 2008 hjelpe til å gi eldre et bredt og profesjonelt kulturtilbud. Midlene vil bli lyst ut, slik at kommunene kan søke på dem. Gjennom økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren skal det utvikles gode kunst- og kulturprosjekter lokalt.

    Kultur- og kirkedepartementet og Helse-og omsorgsdepartementet vil vurdere erfaringene med Den kulturelle spaserstokken i 2007 for å se om det er nødvendig med tilpasninger for gjøre Den kulturelle spaserstokken enda bedre neste år.

    Helse- og omsorgsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet vil samarbeide om Den kulturelle spaserstokken også i 2008. Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og 10 millioner kroner over Kultur- og kirkedepartementets budsjett (en økning på 5 millioner kroner fra 2007).

    Den kulturelle spaserstokken skal også i 2008 hjelpe til å gi eldre et bredt og profesjonelt kulturtilbud. Midlene vil bli lyst ut, slik at kommunene kan søke på dem. Gjennom økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren skal det utvikles gode kunst- og kulturprosjekter lokalt.

    Kultur- og kirkedepartementet og Helse-og omsorgsdepartementet vil vurdere erfaringene med Den kulturelle spaserstokken i 2007 for å se om det er nødvendig med tilpasninger for gjøre Den kulturelle spaserstokken enda bedre neste år.

  • Hvordan skal vannkvaliteten i Vansjø bedres?

    Overgjødsling er fortsatt et betydelig forurensingsproblem i Norge. I den vestre delen av Vansjø har vannkvaliteten stadig blitt dårligere med årlige masseoppblomstringer av giftige blågrønnalger. Den alvorlige forurensningssituasjonen i Vansjø er bakgrunnen for at Miljøverndepartementet i flere år har bevilget penger til arbeidet for å bedre vannkvaliteten. Det er allerede gjennomført flere tiltak, og i deler av Vansjø har miljøtilstanden blitt bedre. Det er imidlertid nødvendig med ytterligere tiltak for å bedre vannkvaliteten. Arbeidet med å følge opp vannforvaltningsforskriften vil være viktig i det videre arbeidet. Forskriften har som formål å sikre god økologisk tilstand i vannforekomstene. Bevilgningen til arbeidet med Vansjø foreslås videreført med 4 millioner kroner i 2008.

    Overgjødsling er fortsatt et betydelig forurensingsproblem i Norge. I den vestre delen av Vansjø har vannkvaliteten stadig blitt dårligere med årlige masseoppblomstringer av giftige blågrønnalger. Den alvorlige forurensningssituasjonen i Vansjø er bakgrunnen for at Miljøverndepartementet i flere år har bevilget penger til arbeidet for å bedre vannkvaliteten. Det er allerede gjennomført flere tiltak, og i deler av Vansjø har miljøtilstanden blitt bedre. Det er imidlertid nødvendig med ytterligere tiltak for å bedre vannkvaliteten. Arbeidet med å følge opp vannforvaltningsforskriften vil være viktig i det videre arbeidet. Forskriften har som formål å sikre god økologisk tilstand i vannforekomstene. Bevilgningen til arbeidet med Vansjø foreslås videreført med 4 millioner kroner i 2008.

  • Hvordan vil Regjeringen legge til rette for økt skogvern?

    Budsjettforslaget for 2008, med en bevilgning på 89,9 millioner kroner og tilsagnsfullmakt på 71,4 millioner kroner, legger opp til å videreføre arbeidet for økt skogvern.

    I desember 2006 ble 8 skogområder vernet, hvorav fire områder på statsgrunn og fire områder som et resultat av frivillig vern prosesser. Høsten 2007 og i 2008 er det planlagt vernevedtak for nye frivillig vern områder, og for skogområder på statsgrunn.

    For å sikre høy kvalitet i skogvernarbeidet vil Miljøverndepartementet i 2008 fortsette arbeidet med systematisk kartlegging av spesielt viktige skogtyper. Regjeringen vil videreføre satsingen på frivillig skogvern som en viktig arbeidsmåte.

    Budsjettforslaget for 2008, med en bevilgning på 89,9 millioner kroner og tilsagnsfullmakt på 71,4 millioner kroner, legger opp til å videreføre arbeidet for økt skogvern.

    I desember 2006 ble 8 skogområder vernet, hvorav fire områder på statsgrunn og fire områder som et resultat av frivillig vern prosesser. Høsten 2007 og i 2008 er det planlagt vernevedtak for nye frivillig vern områder, og for skogområder på statsgrunn.

    For å sikre høy kvalitet i skogvernarbeidet vil Miljøverndepartementet i 2008 fortsette arbeidet med systematisk kartlegging av spesielt viktige skogtyper. Regjeringen vil videreføre satsingen på frivillig skogvern som en viktig arbeidsmåte.

  • Hvordan vil Regjeringen prioritere tiltak for å nå målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010?

    Regjeringen har som mål å stanse tapet av norsk naturmangfold innen 2010. Dette er noen av tiltakene som blir foreslått videreført, gjennomført eller igangsatt i 2008:

    · Totalt er det foreslått bevilgninger på 179 millioner kroner til rovviltarbeidet i 2008. Bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak øker med 9 millioner kroner.

    · Det foreslås 94,5 millioner kroner til arbeidet med nasjonalparker og andre store verneområder. Det er 27 millioner kroner mer enn i 2007. Andre mindre verneområder, som er viktige for biologisk mangfold, får en økning på 3,5 millioner kroner. Totalt vil bevilgningene til verneområder da øke med 30,5 millioner kroner.

    · Det skal presenteres en ”Naturindeks for Norge” for å danne et inntrykk av utviklingstrekk i naturen, inkludert kulturlandskapet.

    · Arbeidet med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold vil bli ytterligere styrket i 2008.

    · Arbeidet med å bevare de truede artene fjellrev, dverggås, storsalamander, damfrosk, åkerrikse, elvemusling og orkideen rød skogfrue videreføres med utgangspunkt i handlingsplaner.

    · Regjeringen vil i løpet av 2008 foreta en vurdering av hva som kan gjøres på sikt av de mest berørte sektorer for å ta vare på truede arter i Norge.

    · Artsdatabanken vil utarbeide kriterier for truethetsvurdering av norske naturtyper, med sikte på at det deretter kan utarbeides en "rødliste" for norske naturtyper.

    · Arbeidet for å hindre innførsel og spredning av uønskede fremmede arter i norsk natur blir trappet opp, blant annet med styrket informasjonsvirksomhet, risikokartlegging i sektorene og tiltak mot utvalgte skadelige arter.

    · Arbeidet med genmodifiserte organismer (GMO) er foreslått styrket med 1 million kroner.

    · Regjeringen vil føre videre arbeidet med kartlegging av havbunnen (MAREANO) og kartlegging av sjøfugl (SEAPOP). Kartleggingen skal prioritere områdene Nordland VII, Troms II og Eggakanten frem mot år 2010.

    · Utviklingen og gjennomføring av helhetlige forvaltningsplaner for havområdene våre er høyt prioritert og gir viktige bidrag til bevaringen av Norges rike marine biologiske mangfold.

    · Resultatene av den femte internasjonale Trondheimskonferansen høsten 2007, med fokus på 2010-målet om å stanse tapet av biologisk mangfold skal spilles inn til det niende partsmøtet under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) i Bonn, mai 2008.

    · Regjeringen styrker innsatsen for å verne om villaksen. Arbeidet for å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris er foreslått økt i forhold til saldert budsjett 2007 med 14 millioner kroner. Kalkingsbudsjettet opprettholdes på 88 millioner kroner. Det arbeides med verneregimer for laksebestander som omfattes av ordningen med Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

    Regjeringen har som mål å stanse tapet av norsk naturmangfold innen 2010. Dette er noen av tiltakene som blir foreslått videreført, gjennomført eller igangsatt i 2008:

    · Totalt er det foreslått bevilgninger på 179 millioner kroner til rovviltarbeidet i 2008. Bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak øker med 9 millioner kroner.

    · Det foreslås 94,5 millioner kroner til arbeidet med nasjonalparker og andre store verneområder. Det er 27 millioner kroner mer enn i 2007. Andre mindre verneområder, som er viktige for biologisk mangfold, får en økning på 3,5 millioner kroner. Totalt vil bevilgningene til verneområder da øke med 30,5 millioner kroner.

    · Det skal presenteres en ”Naturindeks for Norge” for å danne et inntrykk av utviklingstrekk i naturen, inkludert kulturlandskapet.

    · Arbeidet med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold vil bli ytterligere styrket i 2008.

    · Arbeidet med å bevare de truede artene fjellrev, dverggås, storsalamander, damfrosk, åkerrikse, elvemusling og orkideen rød skogfrue videreføres med utgangspunkt i handlingsplaner.

    · Regjeringen vil i løpet av 2008 foreta en vurdering av hva som kan gjøres på sikt av de mest berørte sektorer for å ta vare på truede arter i Norge.

    · Artsdatabanken vil utarbeide kriterier for truethetsvurdering av norske naturtyper, med sikte på at det deretter kan utarbeides en "rødliste" for norske naturtyper.

    · Arbeidet for å hindre innførsel og spredning av uønskede fremmede arter i norsk natur blir trappet opp, blant annet med styrket informasjonsvirksomhet, risikokartlegging i sektorene og tiltak mot utvalgte skadelige arter.

    · Arbeidet med genmodifiserte organismer (GMO) er foreslått styrket med 1 million kroner.

    · Regjeringen vil føre videre arbeidet med kartlegging av havbunnen (MAREANO) og kartlegging av sjøfugl (SEAPOP). Kartleggingen skal prioritere områdene Nordland VII, Troms II og Eggakanten frem mot år 2010.

    · Utviklingen og gjennomføring av helhetlige forvaltningsplaner for havområdene våre er høyt prioritert og gir viktige bidrag til bevaringen av Norges rike marine biologiske mangfold.

    · Resultatene av den femte internasjonale Trondheimskonferansen høsten 2007, med fokus på 2010-målet om å stanse tapet av biologisk mangfold skal spilles inn til det niende partsmøtet under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) i Bonn, mai 2008.

    · Regjeringen styrker innsatsen for å verne om villaksen. Arbeidet for å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris er foreslått økt i forhold til saldert budsjett 2007 med 14 millioner kroner. Kalkingsbudsjettet opprettholdes på 88 millioner kroner. Det arbeides med verneregimer for laksebestander som omfattes av ordningen med Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

  • Hvordan vil Regjeringen styrke lokalsykehusene?

    Regjeringen står fast ved at ingen lokalsykehus skal legges ned, jamfør Soria Moria erklæringen. Lokalsykehusene må imidlertid videreutvikles og tilpasses endringer i bosettingsmønstre, økningen i antall eldre og ny kunnskap og teknologi. Samtidig med at mer avansert behandling samles, tilbys stadig flere former for utredning og behandling av store sykdomsgruppene lokalt, noe som kommer særlig syke eldre og pasienter med kroniske lidelser til gode.

    Som varslet i Nasjonal helseplan (2007-2010) har en bredt sammensatt arbeidsgruppe utredet lokalsykehusenes oppgaver knyttet til akuttfunksjoner og en samlet behandlingskjede (jamfør rapporten ”Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede”, mars 2007). Sentrale tilrådninger fra arbeidsgruppen omfatter veiledende faglige standarder for akuttfunksjonene ved lokalsykehus, etablering av felles akuttmottak, etablering av lokale akuttmedisinske team, styrking av akuttmedisinsk kompetanse i alle ledd (særlig breddekompetanse) og prinsipper for gode omstillingsprosesser.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet, del III, kapittel 6.

    Regjeringen står fast ved at ingen lokalsykehus skal legges ned, jamfør Soria Moria erklæringen. Lokalsykehusene må imidlertid videreutvikles og tilpasses endringer i bosettingsmønstre, økningen i antall eldre og ny kunnskap og teknologi. Samtidig med at mer avansert behandling samles, tilbys stadig flere former for utredning og behandling av store sykdomsgruppene lokalt, noe som kommer særlig syke eldre og pasienter med kroniske lidelser til gode.

    Som varslet i Nasjonal helseplan (2007-2010) har en bredt sammensatt arbeidsgruppe utredet lokalsykehusenes oppgaver knyttet til akuttfunksjoner og en samlet behandlingskjede (jamfør rapporten ”Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede”, mars 2007). Sentrale tilrådninger fra arbeidsgruppen omfatter veiledende faglige standarder for akuttfunksjonene ved lokalsykehus, etablering av felles akuttmottak, etablering av lokale akuttmedisinske team, styrking av akuttmedisinsk kompetanse i alle ledd (særlig breddekompetanse) og prinsipper for gode omstillingsprosesser.

    Les mer i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet, del III, kapittel 6.

  • Hvordan vil Verdiskapings-programmet bli fulgt opp?

    Verdiskapingsprogrammet har en foreslått ramme på 23,4 millioner kroner i 2008.

    Bevilgningene under verdiskapingsprogrammet er foreslått økt med 1 million kroner til 10 millioner kroner. Samarbeidet med Norsk kulturminnefond http://www.kulturminnefondet.no/ skal videreføres. Det foreslås å øremerke 10 millioner kroner fra avkastning i Kulturminnefondet til formålet. I tillegg foreslås det å overføre 3,4 millioner kroner til prosjektet ”Den verdifulle kysten i Nordland”. Prosjektet var det første pilotprosjektet innenfor verdiskaping knyttet til kulturminner og kulturmiljø.

    Verdiskapingsprogrammet er en av hovedsatsingene innenfor kulturminnepolitikken.

    Programmet har tre delmål:

    1. Bruke kulturarven til beste for befolkning, næringsliv, lokalsamfunn og regioner.

    2. Ta bedre vare på kulturarven.

    3. Utvikle og spre kunnskap om kulturarven som ressurs.

    Pilotprosjektene som velges ut vil få økonomiske bidrag til istandsetting, sikring og formidling. Det vil òg bli gitt noen midler til oppbygging av kunnskap og prosjektledelse. Både eiere, frivillige organisasjoner, lokal og regional forvaltning og museer kan være prosjektdrivere. Deltakelse krever at det er lagt opp til 50 prosent medfinansiering fra regionale og lokale aktører eller andre kilder.

    Staten vil bidra til samordning av ulike tiltak og virkemidler gjennom samarbeid mellom berørte departement.

    Verdiskapingsprogrammet har en foreslått ramme på 23,4 millioner kroner i 2008.

    Bevilgningene under verdiskapingsprogrammet er foreslått økt med 1 million kroner til 10 millioner kroner. Samarbeidet med Norsk kulturminnefond http://www.kulturminnefondet.no/ skal videreføres. Det foreslås å øremerke 10 millioner kroner fra avkastning i Kulturminnefondet til formålet. I tillegg foreslås det å overføre 3,4 millioner kroner til prosjektet ”Den verdifulle kysten i Nordland”. Prosjektet var det første pilotprosjektet innenfor verdiskaping knyttet til kulturminner og kulturmiljø.

    Verdiskapingsprogrammet er en av hovedsatsingene innenfor kulturminnepolitikken.

    Programmet har tre delmål:

    1. Bruke kulturarven til beste for befolkning, næringsliv, lokalsamfunn og regioner.

    2. Ta bedre vare på kulturarven.

    3. Utvikle og spre kunnskap om kulturarven som ressurs.

    Pilotprosjektene som velges ut vil få økonomiske bidrag til istandsetting, sikring og formidling. Det vil òg bli gitt noen midler til oppbygging av kunnskap og prosjektledelse. Både eiere, frivillige organisasjoner, lokal og regional forvaltning og museer kan være prosjektdrivere. Deltakelse krever at det er lagt opp til 50 prosent medfinansiering fra regionale og lokale aktører eller andre kilder.

    Staten vil bidra til samordning av ulike tiltak og virkemidler gjennom samarbeid mellom berørte departement.

  • Hvorfor blir ikke nye tilskuddsordninger på filmområdet innført i 2008?

    I St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren. For det norske filmløftet foreslo Kultur- og kirkedepartementet å innføre nye tilskuddordninger på filmområdet, blant annet tilskudd til utenlandske filmproduksjoner.

    2008 vil være et overgangsår, der fokus vil være etablering av ny virksomhet på filmområdet. Det er viktig at den nye virksomheten får tid til å finne sin form, samt at det nye regelverket for tilskuddsordninger blir godkjent av ESA. Det foreslås ikke innført nye ordninger på filmområdet i 2008. Det velges heller å styrke de eksisterende ordningene på filmfeltet.

    I St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren. For det norske filmløftet foreslo Kultur- og kirkedepartementet å innføre nye tilskuddordninger på filmområdet, blant annet tilskudd til utenlandske filmproduksjoner.

    2008 vil være et overgangsår, der fokus vil være etablering av ny virksomhet på filmområdet. Det er viktig at den nye virksomheten får tid til å finne sin form, samt at det nye regelverket for tilskuddsordninger blir godkjent av ESA. Det foreslås ikke innført nye ordninger på filmområdet i 2008. Det velges heller å styrke de eksisterende ordningene på filmfeltet.

  • Hvorfor er produksjonstilskuddet videreført på samme nominelle nivå som i 2007?

    Den økonomiske situasjonen i avisbransjen er generelt god. Bransjens overskudd økte med 3 prosent til vel 1,5 milliard kroner fra 2005 til 2006. Blant avisene som mottar pressestøtte er bildet langt mer variert. Samlet sett viste likevel de avisene som mottar produksjonstilskudd et relativt solid overskudd etter støtte i 2006.

    Den økonomiske situasjonen i avisbransjen er generelt god. Bransjens overskudd økte med 3 prosent til vel 1,5 milliard kroner fra 2005 til 2006. Blant avisene som mottar pressestøtte er bildet langt mer variert. Samlet sett viste likevel de avisene som mottar produksjonstilskudd et relativt solid overskudd etter støtte i 2006.

  • Hvorfor økes tilskuddet til de samiske avisene?

    De samiske avisene spiller en viktig rolle for demokratisk debatt og språkutvikling i det samiske samfunnet. Regjeringen legger til grunn at en dagsavis vil kunne ha en helt annen funksjon som informasjonskilde og debattforum enn dagens fådagersaviser. Regjeringen er derfor innstilt på å legge til rette for økt utgivelseshyppighet i de samiske avisene og foreslår å øke tilskuddet til samiske aviser med 5 millioner kroner. Kultur- og kirkedepartementet vil i denne sammenheng foreta en ny vurdering av regelverket for pressestøtten til de samiske avisene. Spørsmålet vil bli nærmere omtalt i den kommende stortingsmeldingen om samepolitikk.

    De samiske avisene spiller en viktig rolle for demokratisk debatt og språkutvikling i det samiske samfunnet. Regjeringen legger til grunn at en dagsavis vil kunne ha en helt annen funksjon som informasjonskilde og debattforum enn dagens fådagersaviser. Regjeringen er derfor innstilt på å legge til rette for økt utgivelseshyppighet i de samiske avisene og foreslår å øke tilskuddet til samiske aviser med 5 millioner kroner. Kultur- og kirkedepartementet vil i denne sammenheng foreta en ny vurdering av regelverket for pressestøtten til de samiske avisene. Spørsmålet vil bli nærmere omtalt i den kommende stortingsmeldingen om samepolitikk.

  • Kvifor vil regjeringa styrkje forsking innafor medisinsk-, helse- og sosialfagleg forsking?

    Forsking og utvikling har ei sentral plass i regjeringa sitt arbeid for utvikling av kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgssektoren.

    Forsking og utvikling har ei sentral plass i regjeringa sitt arbeid for utvikling av kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgssektoren.