Internasjonalt

  • Hva er de viktigste prioriteringene i bistandsbudsjettet?

    Regjeringen ønsker å prioritere bistand innenfor områder der Norge har spesielle fortrinn. Økningen i bistandsbudsjettet for 2008 vil i hovedsak bli fordelt på de fem prioriterte områdene:

    • klima, miljø og bærekraftig utvikling
    • fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand
    • olje og ren energi
    • kvinner og likestilling
    • godt styresett, inkludert kamp mot korrupsjon

    Klima-satsingen skal gis et spesielt løft. I tillegg til de fem hovedsatsingene ønsker Regjeringen å ta et særskilt ansvar for at verdenssamfunnet skal nå FNs helserelaterte tusenårsmål, spesielt reduksjon av barne- og mødredødelighet.

    Regjeringen ønsker å prioritere bistand innenfor områder der Norge har spesielle fortrinn. Økningen i bistandsbudsjettet for 2008 vil i hovedsak bli fordelt på de fem prioriterte områdene:

    • klima, miljø og bærekraftig utvikling
    • fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand
    • olje og ren energi
    • kvinner og likestilling
    • godt styresett, inkludert kamp mot korrupsjon

    Klima-satsingen skal gis et spesielt løft. I tillegg til de fem hovedsatsingene ønsker Regjeringen å ta et særskilt ansvar for at verdenssamfunnet skal nå FNs helserelaterte tusenårsmål, spesielt reduksjon av barne- og mødredødelighet.

  • Hva er de viktigste satsingsområdene for norsk utenrikspolitikk?

    Soria Moria-erklæringen trekker opp satsningsområdene i norsk utenrikspolitikk, og regjeringen følger dette opp i statsbudsjettet for 2008:

    • Vi styrker satsingen på nordområdene og øker de samlede bevilgningene til nordområdetiltak med 196 millioner kroner i 2008.
    • Vi fortsetter vårt sterke engasjement for fred og forsoning og global rettferdighet og øker blant annet bevilgningen til fred og forsoning med 60 millioner kroner, til over 820 millioner kroner i 2008.
    • Vi øker støtten til FNs arbeid med 191 millioner kroner i 2008, og vårt samlede bidrag til FN utgjør med dette over 5 milliarder kroner, noe som gjør Norge til FNs 7. største bidragsyter totalt sett.
    • Vi fortsetter Regjeringens aktive Europapolitikk, og øker blant annet bevilgningene til informasjonstiltak og sosial dialog i Sentral-Europa.

    Soria Moria-erklæringen trekker opp satsningsområdene i norsk utenrikspolitikk, og regjeringen følger dette opp i statsbudsjettet for 2008:

    • Vi styrker satsingen på nordområdene og øker de samlede bevilgningene til nordområdetiltak med 196 millioner kroner i 2008.
    • Vi fortsetter vårt sterke engasjement for fred og forsoning og global rettferdighet og øker blant annet bevilgningen til fred og forsoning med 60 millioner kroner, til over 820 millioner kroner i 2008.
    • Vi øker støtten til FNs arbeid med 191 millioner kroner i 2008, og vårt samlede bidrag til FN utgjør med dette over 5 milliarder kroner, noe som gjør Norge til FNs 7. største bidragsyter totalt sett.
    • Vi fortsetter Regjeringens aktive Europapolitikk, og øker blant annet bevilgningene til informasjonstiltak og sosial dialog i Sentral-Europa.
  • Hva er formålet med Norges støtte til kultursamarbeid internasjonalt?

    Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kulturformål under Utenriksdepartementets budsjett med 12,8 millioner kroner. Av dette er 5 millioner kroner under budsjettet for utviklingshjelp. Internasjonalt kultursamarbeid har som siktemål å skape gjensidig innsikt og respekt på tvers av geografiske, politiske og kulturelle skillelinjer. Gjennom satsingen på internasjonalt kultursamarbeid skaper vi brede og varige kontaktflater mellom fagmiljøer i Norge og i andre land. Samtidig skaper internasjonalt kultursamarbeid møteplasser og bygger nettverk som er av betydning for å nå viktige målgrupper for norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Kultursamarbeidet er også med på å styrke bildet av Norge som en levende kulturnasjon med en internasjonal stemme.

    Les mer her

    Kultursamarbeidet med utviklingsland er basert på at kulturelle rettigheter er en del av de universelle menneskerettighetene. Gjennom samarbeidet skal menneskerettighetene generelt og ytringsfrihet spesielt fremmes, gjennom støtte til utvekslingstiltak og etablering/styrking av kulturell infrastruktur. Målet er å skape bredere tilgang til kulturgoder og bedre vilkår for fri kulturell utfoldelse og deltakelse, et levende samfunn og en fungerende offentlig sektor i våre samarbeidsland.

    Strategi for Norges kultur- og idretssamarbeid med land i Sør

    Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kulturformål under Utenriksdepartementets budsjett med 12,8 millioner kroner. Av dette er 5 millioner kroner under budsjettet for utviklingshjelp. Internasjonalt kultursamarbeid har som siktemål å skape gjensidig innsikt og respekt på tvers av geografiske, politiske og kulturelle skillelinjer. Gjennom satsingen på internasjonalt kultursamarbeid skaper vi brede og varige kontaktflater mellom fagmiljøer i Norge og i andre land. Samtidig skaper internasjonalt kultursamarbeid møteplasser og bygger nettverk som er av betydning for å nå viktige målgrupper for norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Kultursamarbeidet er også med på å styrke bildet av Norge som en levende kulturnasjon med en internasjonal stemme.

    Les mer her

    Kultursamarbeidet med utviklingsland er basert på at kulturelle rettigheter er en del av de universelle menneskerettighetene. Gjennom samarbeidet skal menneskerettighetene generelt og ytringsfrihet spesielt fremmes, gjennom støtte til utvekslingstiltak og etablering/styrking av kulturell infrastruktur. Målet er å skape bredere tilgang til kulturgoder og bedre vilkår for fri kulturell utfoldelse og deltakelse, et levende samfunn og en fungerende offentlig sektor i våre samarbeidsland.

    Strategi for Norges kultur- og idretssamarbeid med land i Sør

  • Hva er Norges europapolitikk?

    Regjeringen har som mål å føre en aktiv, tydelig og åpen europapolitikk. Regjeringen ønsker at Norge skal være en aktiv bidragsyter for å skape et solidarisk og trygt Europa. Stortingsmelding nr. 23 (2005-2006) om gjennomføring av europapolitikken blir nå gjennomført. Meldingen fokuserer på Norges forhold til EU, men påpeker at en aktiv europapolitikk også omfatter samarbeidet med andre viktige fora i Europa som OSSE og Europarådet. Regjeringens målsetning med meldingen er bedre å utnytte de samarbeidsfora Norge er tilknyttet, herunder EØS. Vi vil utnytte felles muligheter, ta vår del av et europeisk ansvar og markere våre verdier om fellesskap og solidaritet – og gjennom det bidra til å redusere skillelinjene i Europa og sikre en bærekraftig utvikling. EØS-midler som 15 av EUs medlemsland nyter godt av gir også en mulighet til å styrke Norges bånd til EUs nye medlemsland. Regjeringen foreslår å bevilge 1,585 milliarder kroner til EØS-finansieringsordningene i 2008, inklusiv de nye, bilaterale samarbeidsprogrammene med Romania og Bulgaria.

    Regjeringen ønsker å engasjere alle deler av samfunnet i europapolitiske spørsmål for å kunne bruke mulighetene til å sikre engasjement på områder som har betydning for Norge. Det er derfor viktig å videreføre arbeidet med å utvikle gode rutiner og prosedyrer i samarbeidet opp mot EUs institusjoner og prosesser. Regjeringens handlingsplan, nedfelt i St.meld. nr. 23, har derfor vært å fokusere på arbeidsformer og organisering av aktiviteter for å sikre at vi tar de riktige virkemidler i bruk. Det har vært ønskelig å engasjere alle relevante nettverk og kanaler for å bidra inn i kontaktarbeidet mot EU. Norge må følge arbeidet i EU meget tett for å kunne fange opp nye initiativer. Det krever gode arbeidsrutiner, systematikk og innsats. Handlingsplanen skisserer en rekke spesifikke administrative og organisatoriske tiltak som skal bidra til å systematisere og effektivisere EU/EØS-arbeidet. Eksterne aktører engasjeres gjennom ulike dialogfora. Slik styrkes også kunnskapen om EU.

    For å styrke nettverk og dialog med ulike aktører i det norske samfunn har Regjeringen etablert Nasjonalt Europaforum. Forumet, som møtes årlig, samler representanter fra forskjellige miljøer, herunder parlamentarikere, regionale og lokale myndigheter, interesseorganisasjoner og forskere til dialog og debatt om europapolitiske utfordringer og muligheter. I tillegg kan Regjeringen innhente råd fra Europapolitisk forum for regionale og lokale myndigheter og NGO-forum. Regjeringen arrangerer årlig en større Europa-konferanse med et relevant tema i tiden. Neste konferanse vil holdes våren 2008.

    Regjeringen har arbeidet frem tidlige kommentarer til blant annet grønnboken om maritim politikk og grønnboken om et røykfritt Europa. Regjeringen arbeider aktivt overfor EU med innspill for å fremme felles høye miljøstandarder på viktige områder som kjemikalie-forvaltning, klimapolitikk og havmiljø. Regjeringen arbeider for at Norge skal kunne slutte seg til EUs kvotehandelssystem fra 2008.

    Regjeringen støtter tiltak som kan styrke den generelle kunnskapen om Europa i det norske samfunn. Det er bevilget 5 mill. kroner til informasjonstiltak om Europa i 2008. Erfaringer og kunnskap om samarbeid i Europa kan bidra til å stimulere den hjemlige debatt. Videre vil Regjeringen fortsette å støtte og stimulere de miljøer som arbeider med Europa-forskning. Regjeringen ønsker å opprettholde støtten til arbeidslivets parter for å delta i den europapolitiske dialog i Europa med 450 000 kroner.

    Ut over EØS-arbeidet deltar Norge i viktige deler av EUs samarbeid på justis- og innenriksområdet, særlig når det gjelder videreutvikling av Schengen- og Dublin-regelverket. Norge har inngått flere avtaler med EU, f.eks. om deltakelse i Eurojust og Europol. EUs aktivitet på justis- og innenriksfeltet påvirker Norge direkte gjennom de avtalemessige tilknytninger, men også indirekte på grunn av vår geografiske og politiske tilknytning til Europa. Den avtalemessige tilknytningen gir mulighet til å påvirke regelutviklingen i EU ved å formidle norske posisjoner på et tidligst stadium.

    På det utenrikspolitiske felt vil Norge videreføre et tett samarbeid med EU, ved en nær utenrikspolitisk dialog og bidrag til EUs internasjonale operasjoner.

    Les mer på Europaportalen

    Regjeringen har som mål å føre en aktiv, tydelig og åpen europapolitikk. Regjeringen ønsker at Norge skal være en aktiv bidragsyter for å skape et solidarisk og trygt Europa. Stortingsmelding nr. 23 (2005-2006) om gjennomføring av europapolitikken blir nå gjennomført. Meldingen fokuserer på Norges forhold til EU, men påpeker at en aktiv europapolitikk også omfatter samarbeidet med andre viktige fora i Europa som OSSE og Europarådet. Regjeringens målsetning med meldingen er bedre å utnytte de samarbeidsfora Norge er tilknyttet, herunder EØS. Vi vil utnytte felles muligheter, ta vår del av et europeisk ansvar og markere våre verdier om fellesskap og solidaritet – og gjennom det bidra til å redusere skillelinjene i Europa og sikre en bærekraftig utvikling. EØS-midler som 15 av EUs medlemsland nyter godt av gir også en mulighet til å styrke Norges bånd til EUs nye medlemsland. Regjeringen foreslår å bevilge 1,585 milliarder kroner til EØS-finansieringsordningene i 2008, inklusiv de nye, bilaterale samarbeidsprogrammene med Romania og Bulgaria.

    Regjeringen ønsker å engasjere alle deler av samfunnet i europapolitiske spørsmål for å kunne bruke mulighetene til å sikre engasjement på områder som har betydning for Norge. Det er derfor viktig å videreføre arbeidet med å utvikle gode rutiner og prosedyrer i samarbeidet opp mot EUs institusjoner og prosesser. Regjeringens handlingsplan, nedfelt i St.meld. nr. 23, har derfor vært å fokusere på arbeidsformer og organisering av aktiviteter for å sikre at vi tar de riktige virkemidler i bruk. Det har vært ønskelig å engasjere alle relevante nettverk og kanaler for å bidra inn i kontaktarbeidet mot EU. Norge må følge arbeidet i EU meget tett for å kunne fange opp nye initiativer. Det krever gode arbeidsrutiner, systematikk og innsats. Handlingsplanen skisserer en rekke spesifikke administrative og organisatoriske tiltak som skal bidra til å systematisere og effektivisere EU/EØS-arbeidet. Eksterne aktører engasjeres gjennom ulike dialogfora. Slik styrkes også kunnskapen om EU.

    For å styrke nettverk og dialog med ulike aktører i det norske samfunn har Regjeringen etablert Nasjonalt Europaforum. Forumet, som møtes årlig, samler representanter fra forskjellige miljøer, herunder parlamentarikere, regionale og lokale myndigheter, interesseorganisasjoner og forskere til dialog og debatt om europapolitiske utfordringer og muligheter. I tillegg kan Regjeringen innhente råd fra Europapolitisk forum for regionale og lokale myndigheter og NGO-forum. Regjeringen arrangerer årlig en større Europa-konferanse med et relevant tema i tiden. Neste konferanse vil holdes våren 2008.

    Regjeringen har arbeidet frem tidlige kommentarer til blant annet grønnboken om maritim politikk og grønnboken om et røykfritt Europa. Regjeringen arbeider aktivt overfor EU med innspill for å fremme felles høye miljøstandarder på viktige områder som kjemikalie-forvaltning, klimapolitikk og havmiljø. Regjeringen arbeider for at Norge skal kunne slutte seg til EUs kvotehandelssystem fra 2008.

    Regjeringen støtter tiltak som kan styrke den generelle kunnskapen om Europa i det norske samfunn. Det er bevilget 5 mill. kroner til informasjonstiltak om Europa i 2008. Erfaringer og kunnskap om samarbeid i Europa kan bidra til å stimulere den hjemlige debatt. Videre vil Regjeringen fortsette å støtte og stimulere de miljøer som arbeider med Europa-forskning. Regjeringen ønsker å opprettholde støtten til arbeidslivets parter for å delta i den europapolitiske dialog i Europa med 450 000 kroner.

    Ut over EØS-arbeidet deltar Norge i viktige deler av EUs samarbeid på justis- og innenriksområdet, særlig når det gjelder videreutvikling av Schengen- og Dublin-regelverket. Norge har inngått flere avtaler med EU, f.eks. om deltakelse i Eurojust og Europol. EUs aktivitet på justis- og innenriksfeltet påvirker Norge direkte gjennom de avtalemessige tilknytninger, men også indirekte på grunn av vår geografiske og politiske tilknytning til Europa. Den avtalemessige tilknytningen gir mulighet til å påvirke regelutviklingen i EU ved å formidle norske posisjoner på et tidligst stadium.

    På det utenrikspolitiske felt vil Norge videreføre et tett samarbeid med EU, ved en nær utenrikspolitisk dialog og bidrag til EUs internasjonale operasjoner.

    Les mer på Europaportalen

  • Hva er Norges innsats mot menneskehandel?

    Tidligere og nåværende regjering har vedtatt handlingsplaner mot menneskehandel for periodene 2003-2005, 2005-2008 og 2006-2009. Det er tidligere avsatt 100 millioner kroner hvorav 90 millioner kroner over Utenriksdepartementets budsjett for perioden 2003-2005 og 90 millioner kroner for någjeldende plan 2006-2009. Vedtatte handlingsplaner er fulgt opp ved å støtte tiltak mot menneskehandel bl.a. på Balkan, i Asia og i Afrika med til sammen over 140 millioner kroner i perioden 2003-2006. Bidragene er gitt til internasjonale organisasjoner som UNICEF, UNDP, OSSE, IOM og UNODC. Frivillige organisasjoner som Care, Kirkens Nødhjelp, Røde Kors og Redd Barna har også mottatt støtte til sine prosjekter i samarbeid med lokale partnere i opprinnelsesland for menneskehandel.

    Tidligere og nåværende regjering har vedtatt handlingsplaner mot menneskehandel for periodene 2003-2005, 2005-2008 og 2006-2009. Det er tidligere avsatt 100 millioner kroner hvorav 90 millioner kroner over Utenriksdepartementets budsjett for perioden 2003-2005 og 90 millioner kroner for någjeldende plan 2006-2009. Vedtatte handlingsplaner er fulgt opp ved å støtte tiltak mot menneskehandel bl.a. på Balkan, i Asia og i Afrika med til sammen over 140 millioner kroner i perioden 2003-2006. Bidragene er gitt til internasjonale organisasjoner som UNICEF, UNDP, OSSE, IOM og UNODC. Frivillige organisasjoner som Care, Kirkens Nødhjelp, Røde Kors og Redd Barna har også mottatt støtte til sine prosjekter i samarbeid med lokale partnere i opprinnelsesland for menneskehandel.

  • Hva er Norges internasjonale innsats for fred og forsoning?

    Norges internasjonale engasjement for fred og forsoning bunner i en grunnleggende respekt for menneskets verd og en erkjennelse av at konflikter langt borte angår oss i Norge. Ved å bidra til fred i andre deler av verden, sikrer vi også bedre vår egen trygghet. Norges engasjement i fredsprosesser gir oss innpass i fora der beslutninger fattes, og kan være med på å skape oppmerksomhet om andre saker som er viktige for Norge. Bevilgningen til fred- og forsoningsarbeid økes fra om lag 760 millioner kroner i 2007 til over 820 millioner kroner i 2008. I tillegg øker overgangsbistanden med 10 millioner kroner (bistand til land og områder i overgangen mellom krig/konflikt og fred/stabilitet).

    Norsk fred- og forsoningsinnsats kjennetegnes av bredde og engasjement. I noen konflikter spiller Norge en sentral rolle som mekler eller tilrettelegger. Dette gjør vi i dag i Sri Lanka, Filippinene og Colombia. Andre steder skjer vårt fredsarbeid i nært samspill med FN og andre viktige internasjonale aktører. I Somalia har vi fokusert på å bidra til nærmere samordning av det internasjonale samfunnets respons til konflikten og forhandlingene. I Nepal arbeider vi tett med FN og andre internasjonale aktører for å støtte opp under en fredelig og demokratisk utvikling. På Haiti er vi involvert i arbeid for tillitsbygging og forsoning blant politiske og sivile aktører. Vi samarbeider også tett med FN-operasjonen i landet for å styrke deres evne til å bidra til politisk og sikkerhetsmessig stabilitet. På Øst-Timor støtter Norge opp om forsoningsprosessen gjennom en egen spesialutsending. Norge driver også et viktig arbeid for å fremme interreligiøs dialog gjennom støtte til dialogprosjekter i Midtøsten, Asia og Afrika.

    Les mer om Norges arbeid for fred og forsoning på UDs hjemmesider

    Norges internasjonale engasjement for fred og forsoning bunner i en grunnleggende respekt for menneskets verd og en erkjennelse av at konflikter langt borte angår oss i Norge. Ved å bidra til fred i andre deler av verden, sikrer vi også bedre vår egen trygghet. Norges engasjement i fredsprosesser gir oss innpass i fora der beslutninger fattes, og kan være med på å skape oppmerksomhet om andre saker som er viktige for Norge. Bevilgningen til fred- og forsoningsarbeid økes fra om lag 760 millioner kroner i 2007 til over 820 millioner kroner i 2008. I tillegg øker overgangsbistanden med 10 millioner kroner (bistand til land og områder i overgangen mellom krig/konflikt og fred/stabilitet).

    Norsk fred- og forsoningsinnsats kjennetegnes av bredde og engasjement. I noen konflikter spiller Norge en sentral rolle som mekler eller tilrettelegger. Dette gjør vi i dag i Sri Lanka, Filippinene og Colombia. Andre steder skjer vårt fredsarbeid i nært samspill med FN og andre viktige internasjonale aktører. I Somalia har vi fokusert på å bidra til nærmere samordning av det internasjonale samfunnets respons til konflikten og forhandlingene. I Nepal arbeider vi tett med FN og andre internasjonale aktører for å støtte opp under en fredelig og demokratisk utvikling. På Haiti er vi involvert i arbeid for tillitsbygging og forsoning blant politiske og sivile aktører. Vi samarbeider også tett med FN-operasjonen i landet for å styrke deres evne til å bidra til politisk og sikkerhetsmessig stabilitet. På Øst-Timor støtter Norge opp om forsoningsprosessen gjennom en egen spesialutsending. Norge driver også et viktig arbeid for å fremme interreligiøs dialog gjennom støtte til dialogprosjekter i Midtøsten, Asia og Afrika.

    Les mer om Norges arbeid for fred og forsoning på UDs hjemmesider

  • Hva gjør Norge for å bidra til at FNs tusenårsmål kan nås?

    Norge har sluttet seg til de åtte tusenårsmålene som er nedfelt i FNs tusenårserklæring fra 2000. Menneskers rett til et liv uten fattigdom er grunnlaget for tusenårsmålene, og Regjeringen legger vekt på at Norge skal være en sterk pådriver for å sikre at målene nås. Regjeringen vil ta et spesielt ansvar for å bidra til å nå FNs tusenårsmål nr. 4 om å redusere barnedødeligheten og tusenårsmål nr. 5 om å redusere mødredødeligheten. Regjeringen foreslår å bevilge totalt 500 millioner kroner til dette arbeidet i 2008, det vil si 200 millioner kroner mer enn i 2007. Til sammen 250 millioner kroner vil gå til samarbeidet med India, Nigeria, Pakistan og Tanzania. I tillegg videreføres støtten på 500 millioner kroner til det globale vaksinefondet (GAVI). Regjeringen vil samtidig arbeide internasjonalt for å sikre kvinners reproduktive helse, og for å avkriminalisere abort. Regjeringen styrker også det faglige og strategiske arbeidet for gjøre noe med den globale mangelen på helsepersonell gjennom Den globale helsearbeideralliansen.

    Norge støtter også den norske Tusenarsmålskampanjen og er en viktig bidragsyter til den internasjonale Millennium Development Goals Campaign.

    Les mer om FNs tusenårsmål.

    Norge har sluttet seg til de åtte tusenårsmålene som er nedfelt i FNs tusenårserklæring fra 2000. Menneskers rett til et liv uten fattigdom er grunnlaget for tusenårsmålene, og Regjeringen legger vekt på at Norge skal være en sterk pådriver for å sikre at målene nås. Regjeringen vil ta et spesielt ansvar for å bidra til å nå FNs tusenårsmål nr. 4 om å redusere barnedødeligheten og tusenårsmål nr. 5 om å redusere mødredødeligheten. Regjeringen foreslår å bevilge totalt 500 millioner kroner til dette arbeidet i 2008, det vil si 200 millioner kroner mer enn i 2007. Til sammen 250 millioner kroner vil gå til samarbeidet med India, Nigeria, Pakistan og Tanzania. I tillegg videreføres støtten på 500 millioner kroner til det globale vaksinefondet (GAVI). Regjeringen vil samtidig arbeide internasjonalt for å sikre kvinners reproduktive helse, og for å avkriminalisere abort. Regjeringen styrker også det faglige og strategiske arbeidet for gjøre noe med den globale mangelen på helsepersonell gjennom Den globale helsearbeideralliansen.

    Norge støtter også den norske Tusenarsmålskampanjen og er en viktig bidragsyter til den internasjonale Millennium Development Goals Campaign.

    Les mer om FNs tusenårsmål.

  • Hva gjør Norge for å redusere faren forbundet med atomavfall i nordområdene?

    Norge har gjennom 15 års samarbeid med Russland gjennomført omfattende tiltak hovedsaklig i Nordvest-Russland som har bidratt til at faren for ulykker og forurensning fra kjernekraftverk, lagre og andre installasjoner i dag er vesentlig mindre enn tidligere. Gjennom disse årene er det bevilget om lag 1,3 milliarder kroner til dette arbeidet. Gjennom G8s globale partnerskap har arbeidet fått en viktig internasjonal dimensjon, som bidrar til at viktige og akutte problemer i Nordvest-Russland er i ferd med å finne sin løsning. Regjeringen nedjusterer derfor bevilgningen for 2008 til atomhandlingsplanen med 10 millioner kroner i forhold til 2007 til 100 millioner kroner. Regjeringen mener likevel at det gjenstår en rekke store utfordringer innen dette arbeidet, hvor for eksempel Andrejevbukta er en. Norges innsats for økt atomsikkerhet i våre nærområder er derfor av en langsiktig karakter og vil bli videreført på et høyt nivå.

    Norge har gjennom 15 års samarbeid med Russland gjennomført omfattende tiltak hovedsaklig i Nordvest-Russland som har bidratt til at faren for ulykker og forurensning fra kjernekraftverk, lagre og andre installasjoner i dag er vesentlig mindre enn tidligere. Gjennom disse årene er det bevilget om lag 1,3 milliarder kroner til dette arbeidet. Gjennom G8s globale partnerskap har arbeidet fått en viktig internasjonal dimensjon, som bidrar til at viktige og akutte problemer i Nordvest-Russland er i ferd med å finne sin løsning. Regjeringen nedjusterer derfor bevilgningen for 2008 til atomhandlingsplanen med 10 millioner kroner i forhold til 2007 til 100 millioner kroner. Regjeringen mener likevel at det gjenstår en rekke store utfordringer innen dette arbeidet, hvor for eksempel Andrejevbukta er en. Norges innsats for økt atomsikkerhet i våre nærområder er derfor av en langsiktig karakter og vil bli videreført på et høyt nivå.

  • Hva gjør Norge i forhold til globaliseringsspørsmål?

    Globaliseringens utfordringer for norsk utenrikspolitikk adresseres generelt gjennom prosjektet ”Refleks – norske interesser i en globalisert verden”. Prosjektet skal stimulere til refleksjon og åpen debatt om hvordan globaliseringen utfordrer interesser, verdier og forvaltning av ressurser i utenrikspolitikken. Prosjektet skal munne ut i en stortingsmelding innen utgangen av nåværende stortingsperiode.

    I forbindelse med prosjektet opprettes en ny tilskuddsordning, som skal bidra til å øke debatten og informasjonen om mange av de spørsmålene globaliseringen reiser. Det foreslås avsatt 1,5 millioner kroner til ordningen i 2008, hvorav 1 million kroner over bistandsbudsjettet.

    Rettferdig global styring og mer sosial og bærekraftig globalisering er et overordnet utenrikspolitisk mål for Regjeringen. Det er satt i gang et eget arbeid i Utenriksdepartementet for sosial globalisering, med vekt på å styrke faglige rettigheter. Samarbeidet med Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) om faglige rettigheter er styrket, det samme er kontakten med sivilt samfunn, blant annet gjennom egne kontaktmøter som inkluderer partene i næringslivet.

    Ved siden av fortsatt arbeid for et mer rettferdig handelssystem forankret i Verdens handelsorganisasjon (WTO), øker Regjeringen innsatsen for å styrke FNs globale instrumenter for beskyttelse av miljø og faglige rettigheter. Regjeringen arbeider også aktivt for globale fellesgoder, ikke minst gjennom å være en pådriver for nye internasjonale finansieringsmekanismer.

    Globaliseringens utfordringer for norsk utenrikspolitikk adresseres generelt gjennom prosjektet ”Refleks – norske interesser i en globalisert verden”. Prosjektet skal stimulere til refleksjon og åpen debatt om hvordan globaliseringen utfordrer interesser, verdier og forvaltning av ressurser i utenrikspolitikken. Prosjektet skal munne ut i en stortingsmelding innen utgangen av nåværende stortingsperiode.

    I forbindelse med prosjektet opprettes en ny tilskuddsordning, som skal bidra til å øke debatten og informasjonen om mange av de spørsmålene globaliseringen reiser. Det foreslås avsatt 1,5 millioner kroner til ordningen i 2008, hvorav 1 million kroner over bistandsbudsjettet.

    Rettferdig global styring og mer sosial og bærekraftig globalisering er et overordnet utenrikspolitisk mål for Regjeringen. Det er satt i gang et eget arbeid i Utenriksdepartementet for sosial globalisering, med vekt på å styrke faglige rettigheter. Samarbeidet med Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) om faglige rettigheter er styrket, det samme er kontakten med sivilt samfunn, blant annet gjennom egne kontaktmøter som inkluderer partene i næringslivet.

    Ved siden av fortsatt arbeid for et mer rettferdig handelssystem forankret i Verdens handelsorganisasjon (WTO), øker Regjeringen innsatsen for å styrke FNs globale instrumenter for beskyttelse av miljø og faglige rettigheter. Regjeringen arbeider også aktivt for globale fellesgoder, ikke minst gjennom å være en pådriver for nye internasjonale finansieringsmekanismer.

  • Hva ligger i satsingen på ”helse og utenrikspolitikk”?

    Regjeringen har tatt et initiativ sammen med Frankrike for å se på forbindelseslinjene mellom helse og utenrikspolitikk og hvordan helsespørsmål må bli en del av utenrikspolitikken. Av de mange problemstillinger som kan være aktuelle, er betydningen av samarbeid om helse for langsiktig utvikling, økonomisk vekst og sikkerhet; helsespørsmåls rolle i konflikthåndtering, post-konflikt-situasjoner og fredsbygging, vilkårene for styrket samarbeid om truslene fra smittsomme sykdommer, finansieringsordninger for helsetiltak i utviklingsland, migrasjon og helsepersonell, samt internasjonal handel og helse. For eksempel vil arbeidet med å begrense eller forhindre potensielle epidemier og avgrense epidemier som allerede er brutt ut, fordre en helt ny tenkning omkring sammenhengen mellom helsepolitikk og utenrikspolitikk.

    Gjennom støtten til FNs tusenårsmål for å redusere barne- og mødredødelighet, og støtten til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) foreslår Regjeringen å øke støtten til helsetiltak med 275 millioner kroner.

    Regjeringen har tatt et initiativ sammen med Frankrike for å se på forbindelseslinjene mellom helse og utenrikspolitikk og hvordan helsespørsmål må bli en del av utenrikspolitikken. Av de mange problemstillinger som kan være aktuelle, er betydningen av samarbeid om helse for langsiktig utvikling, økonomisk vekst og sikkerhet; helsespørsmåls rolle i konflikthåndtering, post-konflikt-situasjoner og fredsbygging, vilkårene for styrket samarbeid om truslene fra smittsomme sykdommer, finansieringsordninger for helsetiltak i utviklingsland, migrasjon og helsepersonell, samt internasjonal handel og helse. For eksempel vil arbeidet med å begrense eller forhindre potensielle epidemier og avgrense epidemier som allerede er brutt ut, fordre en helt ny tenkning omkring sammenhengen mellom helsepolitikk og utenrikspolitikk.

    Gjennom støtten til FNs tusenårsmål for å redusere barne- og mødredødelighet, og støtten til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) foreslår Regjeringen å øke støtten til helsetiltak med 275 millioner kroner.

  • Hva menes med Nordområde-satsingen?

    Regjeringen foreslår å øke Utenriksdepartements bevilgning til nordområdetiltak med 20 millioner kroner. Dette vil gå til styrking av blant annet kultur- og folk-til-folk-samarbeid gjennom prosjektsamarbeidet med Russland, til Norges formannskap i Arktisk Råd og til flere programmer under Barents 2020. I tillegg kommer en økning på 176,1 millioner kroner til nordområdetiltak over andre departementers budsjetter. Blant de viktigste tiltakene er 70 millioner kroner til seismiske undersøkelser utenfor Lofoten og Troms, oppfølging av helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, marin forskning, urfolkstiltak og tiltak mot ulovlig fiske.

    Regjeringen foreslår å øke Utenriksdepartements bevilgning til nordområdetiltak med 20 millioner kroner. Dette vil gå til styrking av blant annet kultur- og folk-til-folk-samarbeid gjennom prosjektsamarbeidet med Russland, til Norges formannskap i Arktisk Råd og til flere programmer under Barents 2020. I tillegg kommer en økning på 176,1 millioner kroner til nordområdetiltak over andre departementers budsjetter. Blant de viktigste tiltakene er 70 millioner kroner til seismiske undersøkelser utenfor Lofoten og Troms, oppfølging av helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, marin forskning, urfolkstiltak og tiltak mot ulovlig fiske.

  • Hva vil Norge gjøre for å bidra til å styrke FN?

    Norge er en aktiv deltaker og pådriver i FNs reformprosesser, og Regjeringen vil styrke og modernisere FN både med ideer og økonomiske tilskudd. Norge er den femte største bidragsyteren til FNs utviklingsarbeid og den syvende største økonomiske bidragsyter til FN totalt sett. Samlet bevilgning til FN i 2008 foreslås økt med 191 millioner kroner til 5 135 millioner kroner.

    Viktige reformprosesser i FN er

    • oppfølging av anbefalingene fra FNs høynivåpanel for reform av FNs virksomhet på utviklings-, nødhjelps- og miljøområdet, og gjennomføringen av ”ett FN” i pilotlandene.
    • arbeidet med å styrke FNs innsats i forhold til humanitære katastrofer, bl.a. gjennom støtten til FNs nødhjelpsfond (CERF).
    • arbeidet med å modernisere og effektivisere FNs fredsbevarende operasjoner og utvikle konseptet integrerte, multidimensjonale fredsoperasjoner, der sikkerhetsdimensjonen inngår sammen med humanitær innsats, utviklingsinnsats og politisk prosess. Norsk deltakelse i FNs fredsbyggingskommisjon og støtte til FNs fredsbyggingsfond inngår i dette.
    • arbeidet med å styrke FNs evne til forebygging av væpnet konflikt, i samarbeid med bl.a. FNs kontor for meklingsstøtte.

    Norge er en pådriver for å styrke FNs arbeid for likestilling, og Regjeringen har blant annet nesten firedoblet støtten til FNs kvinnefond UNIFEM over to år.

    Regjeringen legger også stor vekt på å støtte opp om arbeidet under FNs klimakonvensjon og har de siste par årene vært den største frivillige økonomiske bidragsyteren i absolutte tall til klimaaktiviteter under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen.

    Norge er en aktiv deltaker og pådriver i FNs reformprosesser, og Regjeringen vil styrke og modernisere FN både med ideer og økonomiske tilskudd. Norge er den femte største bidragsyteren til FNs utviklingsarbeid og den syvende største økonomiske bidragsyter til FN totalt sett. Samlet bevilgning til FN i 2008 foreslås økt med 191 millioner kroner til 5 135 millioner kroner.

    Viktige reformprosesser i FN er

    • oppfølging av anbefalingene fra FNs høynivåpanel for reform av FNs virksomhet på utviklings-, nødhjelps- og miljøområdet, og gjennomføringen av ”ett FN” i pilotlandene.
    • arbeidet med å styrke FNs innsats i forhold til humanitære katastrofer, bl.a. gjennom støtten til FNs nødhjelpsfond (CERF).
    • arbeidet med å modernisere og effektivisere FNs fredsbevarende operasjoner og utvikle konseptet integrerte, multidimensjonale fredsoperasjoner, der sikkerhetsdimensjonen inngår sammen med humanitær innsats, utviklingsinnsats og politisk prosess. Norsk deltakelse i FNs fredsbyggingskommisjon og støtte til FNs fredsbyggingsfond inngår i dette.
    • arbeidet med å styrke FNs evne til forebygging av væpnet konflikt, i samarbeid med bl.a. FNs kontor for meklingsstøtte.

    Norge er en pådriver for å styrke FNs arbeid for likestilling, og Regjeringen har blant annet nesten firedoblet støtten til FNs kvinnefond UNIFEM over to år.

    Regjeringen legger også stor vekt på å støtte opp om arbeidet under FNs klimakonvensjon og har de siste par årene vært den største frivillige økonomiske bidragsyteren i absolutte tall til klimaaktiviteter under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen.

  • Hvilke land mottar utviklingsbistand fra Norge?

    Skillet mellom hovedsamarbeidsland og samarbeidsland foreslås opphevet. Norge vil som følge av dette ha følgende samarbeidsland: Angola, Burundi, Eritrea, Etiopia, Kenya, Madagaskar, Malawi, Mali, Mosambik, Nigeria, Sør-Afrika, Sudan, Tanzania, Uganda og Zambia i Afrika, Afghanistan, Bangladesh, Kina, India, Indonesia, Nepal, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam og Øst-Timor i Asia, Guatemala og Nicaragua i Latin-Amerika, samt det Palestinske området.

    For en del av landene vil Norge ha et langsiktig bilateralt samarbeid med hovedformål å redusere fattigdommen i landet. Her vil samarbeidet primært basere seg på de nasjonale utviklingsstrategiene og bidra til å bygge nasjonale institusjoner. Nivået på og innrettingen av bistanden til og dialogen med disse landene vil være slik at Norge blir en sentral utviklingspartner med muligheter for å utøve innflytelse.

    For andre land vil Norge ha et mer begrenset strategisk, tematisk samarbeid. For noen land, spesielt de mest utviklede av samarbeidslandene, ønsker Regjeringen å utvikle et faglig samarbeid, med vekt på områder hvor Norge har særlig kompetanse.

    Norges bilaterale bistand foreslås økt med 241 millioner kroner til 4,1 milliarder kroner i 2008.

    Les mer om landene som mottar utviklingsbistand fra Norge i Årsrapport for norsk bilateral bistand 2006.

    Skillet mellom hovedsamarbeidsland og samarbeidsland foreslås opphevet. Norge vil som følge av dette ha følgende samarbeidsland: Angola, Burundi, Eritrea, Etiopia, Kenya, Madagaskar, Malawi, Mali, Mosambik, Nigeria, Sør-Afrika, Sudan, Tanzania, Uganda og Zambia i Afrika, Afghanistan, Bangladesh, Kina, India, Indonesia, Nepal, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam og Øst-Timor i Asia, Guatemala og Nicaragua i Latin-Amerika, samt det Palestinske området.

    For en del av landene vil Norge ha et langsiktig bilateralt samarbeid med hovedformål å redusere fattigdommen i landet. Her vil samarbeidet primært basere seg på de nasjonale utviklingsstrategiene og bidra til å bygge nasjonale institusjoner. Nivået på og innrettingen av bistanden til og dialogen med disse landene vil være slik at Norge blir en sentral utviklingspartner med muligheter for å utøve innflytelse.

    For andre land vil Norge ha et mer begrenset strategisk, tematisk samarbeid. For noen land, spesielt de mest utviklede av samarbeidslandene, ønsker Regjeringen å utvikle et faglig samarbeid, med vekt på områder hvor Norge har særlig kompetanse.

    Norges bilaterale bistand foreslås økt med 241 millioner kroner til 4,1 milliarder kroner i 2008.

    Les mer om landene som mottar utviklingsbistand fra Norge i Årsrapport for norsk bilateral bistand 2006.

  • Hvor stor andel av norsk bistand går til frivillige organisasjoner?

    Målt i omfang av midler er frivillige organisasjoner og sivile samfunnsaktører den viktigste kanalen for norsk bilateral bistand.

    I 2006 ble 4,2 milliarder kroner (33 prosent) av den samlede bilaterale bistanden (inkludert nødhjelp) kanalisert gjennom disse aktørene, hvorav 3,1 milliarder kroner (25 prosent) gjennom norske frivillige organisasjoner.

    Målt i omfang av midler er frivillige organisasjoner og sivile samfunnsaktører den viktigste kanalen for norsk bilateral bistand.

    I 2006 ble 4,2 milliarder kroner (33 prosent) av den samlede bilaterale bistanden (inkludert nødhjelp) kanalisert gjennom disse aktørene, hvorav 3,1 milliarder kroner (25 prosent) gjennom norske frivillige organisasjoner.

  • Hvor stort er bistandsbudsjettet for 2008?

    Regjeringen foreslår å bevilge 22,3 milliarder kroner til offisiell utviklingshjelp i 2008, en økning på 1,540 milliarder kroner fra 2007. Bistanden er beregnet å utgjøre 0,98 prosent av anslaget for Norges bruttonasjonalinntekt (BNI) for 2008, en opptrapping fra 0,97 prosent i saldert budsjett 2007.

    Regjeringen foreslår å bevilge 22,3 milliarder kroner til offisiell utviklingshjelp i 2008, en økning på 1,540 milliarder kroner fra 2007. Bistanden er beregnet å utgjøre 0,98 prosent av anslaget for Norges bruttonasjonalinntekt (BNI) for 2008, en opptrapping fra 0,97 prosent i saldert budsjett 2007.