Arbeidet med å legge forholdene til rette for at vernepliktige kan ta inntil 20 studiepoeng under førstegangstjenesten videreføres. Studiekursene skal være basert på førstegangstjenestens grunnutdanning og ha militærfaglig relevans. Kullet som starter førstegangstjenesten i januar 2008, får tilbud om tre ulike studier: Jus og militærmakt, Etikk og militærmakt samt Kropp, bevegelse og energi. Forsvarets skolesenter har ansvaret for den faglige tilrettelegging av dette utdanningstilbudet, mens styrkeprodusentene har ansvaret for at grunnleggende soldatutdanning gjennomføres iht. fagplaner innenfor gitte emner. Styrkeprodusentene skal videre legge forholdene til rette for at soldatene kan gjennomføre undervisning og avlegge eksamen.

Forsvaret skal sørge for helhetlig og målrettet bruk av tildelte budsjettmidler og har iverksatt en rekke tiltak for å sikre forsvarlig forvaltning. Forsvarsdepartementet mottar hver måned oversikt over forbruk og prognoser for forventet regnskapsmessig årsresultat. Dette sikrer en god kontroll med forbruk av tildelte budsjettmidler.

Forsvarsdepartementet har fastsatt et eget mål for forsvarlig forvaltning, og vil i 2008 videreføre en rekke tiltak innenfor internkontroll og virksomhets- og økonomistyring for ytterligere å styrke forsvarlig forvaltning i Forsvaret. Tiltakene følges opp i den ordinære styringsdialogen. Forsvaret har de senere år oppnådd betydelige forbedringer innenfor flere forvaltningsområder. Regjeringen vil i 2008 videreføre det sterke fokuset på å styrke virksomhets- og økonomistyring som et ledd i den videre omstillingen av Forsvaret. Etter 2004 er forsvarsbudsjettene blitt gjennomført uten overskridelser, og det er nå flere år siden Riksrevisjonen underkjente Forsvarets regnskap.

Forsvarets sanitet har, gjennom Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk (NMP), et ansvar for å følge opp helsespørsmål for veteraner. I løpet av 2008 skal nødvendige ressurser etableres i Forsvarets sanitet slik at Forsvaret skal kunne ta sin del av oppfølgingsansvaret. Dette omfatter blant annet at Forsvaret skal yte psykiatrisk og psykosomatisk oppfølging det første året etter avsluttet tjeneste. I tillegg skal det etableres et samarbeid mellom det sivile helsevesenet og Forsvaret på sentralt og regionalt nivå for å sikre god koordinering av helsetjenestene. Forsvarets sanitet får i oppdrag å utarbeide en modell for oppfølging av veteraner, som også inkluderer det sivil-militære samarbeidet i oppfølgingen. NMP skal ha administrativt og faglig ansvar for oppfølgingen. Etter det første året vil det sivile helsevesenet overta behandlingsansvaret.

Forsvarsdepartementet vil vurdere behovet for et eget veteransenter som kan brukes til rekreasjon og samlinger for veteraner.

Budsjettet til Oslo politidistrikt foreslås økt med 74 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2007. I tillegg til lønns- og prisstigning er økningen som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett i 2007 foreslått videreført med 32 millioner kroner. Budsjettet forelås også økt som følge av økt sakstall innen utlendingsforvaltningen, økt passproduksjon, styrking av arbeidet med blant annet vold i nære relasjoner og fornærmedes rettigheter.

Bevilgninger til investeringer i politiet blir i hovedsak budsjettert av det enkelte politidistrikt. Investeringene skal holdes på om lag samme nivå som i 2007, og det er særlig kjøretøy, biler og våpen som skal prioriteres. Tunge vernevester anskaffes i 2007 og i løpet av 2008 skal politiet ha nye pistoler og fått opplæring i bruk av disse.

Gjeldende langtidsplan, Den videre moderniseringen av Forsvaret 2005-2008, er godt inne i sitt tredje gjennomføringsår, og planen bygger i stor grad på resultatene som er oppnådd siden omstillingen startet i 2001. Forsvarsomstillingen for perioden 2005-2008 har som hovedmålsetting å forskyve minimum 2,3 milliarder 2004-kroner fra logistikk- og støttevirksomhet over til operativ virksomhet og materiellinvesteringer relativt til 2004-nivået. Omstillingen er i stort fulgt opp så langt i perioden. Samtlige organisatoriske endringer er implementert, og driftskostnadsnivået i sektoren ligger over 2 milliarder kroner lavere enn et alternativ uten omlegging. Anslagsvis 85 prosent (2,2 milliarder kroner) av de 2,6 milliarder kronene som det er lagt til grunn skal frigjøres innenfor årlig drift, forventes realisert innen utgangen av 2008. Av dette står Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) for den klart største andelen. Samtidig gjenstår det fortsatt enkelte utfordringer for resten av planperioden 2005-2008, spesielt når det gjelder tilpasning innenfor enkelte deler av driften, og tilpasning av ambisjonsnivået til de økonomiske rammer. Dreiningen av ressurser fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet og nyinvesteringer videreføres, men i et noe lavere tempo enn det ble lagt opp til i langtidsplanen.

Neste langtidsplan for Forsvaret (2009-2012), som presenteres senvinteren 2008, vil legge rammene for den videre utviklingen av forsvarssektoren.

Regjeringen foreslår at bevilgningene tilknyttet kriminalomsorgen økes med om lag 630 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2007, blant annet til ytterligere 77 nye fengselsplasser:

· 10 forvaringsplasser i Trondheim fengsel

· 11 plasser med høyt sikkerhetsnivå ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt

· 7 nye plasser, herav 2 plasser med høyt sikkerhetsnivå og 5 plasser med lavere sikkerhetsnivå ved Gjøvik og Vestre Slidre fengsel

· 7 plasser ved Ravneberget fengsel (netto), herav 9 plasser med lavere sikkerhetsnivå ved Ravneberget fengsel. Bortfall av to plasser ved Sandefjord fengsel ved omgjøring til overgangsbolig.·

· 7 plasser med lavere sikkerhetsnivå ved Vik fengsel

· 20 plasser med lavere sikkerhetsnivå ved nytt fengsel på Evjemoen

· 15 plasser med lavere sikkerhetsnivå ved etablering av overgangsbolig i Kristiansand.

I tillegg foreslås det en bevilgning på 530 millioner kroner til videreføring av bygging av Halden fengsel som vil gi 251 nye fengselsplasser når fengselet står klar til bruk våren 2010. For å sikre tilgang på kvalifisert personell blant annet ved åpningen av Halden fengsel, foreslår Regjeringen at det bevilges 32 millioner kroner til 4 ekstraordinære klasser ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS).

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene på budsjettene for Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet med om lag 14 millioner kroner i 2008, særlig for å styrke utdanningstilbudet for de innsatte, men også for å ivareta helse- og kulturtilbudet ved opprettelse av alle de nye fengselsplassene.

Utvalget som Regjeringen nedsatte for å granske straffesaken mot Fritz Moen la fram sin rapport 25. juni 2007. Utvalget la fram en rekke anbefalinger for å styrke strafferettspleien og motvirke til at det avsies feilaktige dommer i framtida. Riksadvokaten og Politidirektoratet iverksatte allerede i 2006 en gjennomgang av sakene, og det er lagt vekt på at politiet får kunnskap om hva som gikk galt. Anbefalingene fra utvalget blir fulgt opp, blant annet ved raskt å iverksette nødvendige endringer i lov- og regelverk. I dette arbeidet vil viktige hensyn knyttet til objektivitet, kontradiksjon, offentlighet, bruk av tolk og sakkyndige særlig vektlegges.

Det er etablert et forpliktende samarbeid mellom Politidirektoratet, Oslo politidistrikt, nærliggende politidistrikt og politiets særorganer for å sikre en koordinert og styrket innsats mot gjengkriminalitet. Det er i 2006 og 2007 satt av seks millioner kroner til prosjektet for å sikre økt innsats. Den økte innsatsen skal videreføres i 2008 og er således en del av budsjettforslaget fra Regjeringen. Resultatene så langt viser blant annet at det foreligger 321 anmeldelser og det er utferdiget 60 forelegg. Det er foretatt beslag i flere hundre kilo narkotika, mer enn 50 våpen og store verdier i form av kontanter, smykker, leiligheter, biler med mer.

Hovedutfordringene innenfor kriminalomsorgen er å avvikle soningskøen og styrke innholdet i soningen. Kriminalomsorgen har vært prioritert både i budsjettet for 2006 og 2007. Etter at nær 320 nye fengselsplasser allerede er opprettet eller er under opprettelse, er køen for ubetinget fengselsstraff redusert fra 2 791 per 30. juni 2006 til 1 607 per 31. august 2007. Medio september 2007 var det om lag 1 450 dommer i kø for ubetinget fengselsstraff. Etter at kapasiteten ved friomsorgskontorene er økt gjennom styrket bemanning, er også køen på samfunnsstraff redusert fra 306 dommer per 30. juni 2006 til 163 dommer per 30. juni 2007. Medio september 2007 var køen for samfunnsstraff om lag 160 dommer.

Etter forslag fra Regjeringen har Stortinget ved behandlingen av Ot. prp. nr. 31 (2006-2007) vedtatt lovendringer om økt bruk av alternative straffegjennomføringsformer, blant annet straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Dette innebærer at den domfelte soner i eget hjem med kontroll av en elektronisk sender festet til benet eller hånden. De som gjennomfører straff med elektronisk kontroll, vil som hovedregel være i aktivitet gjennom arbeid, skole, behandling eller lignende et antall timer hver uke og for øvrig være pålagt å tilbringe tiden i eget hjem. Ved hjelp av elektronikken kan kriminalomsorgen kontrollere om den domfelte befinner seg der vedkommende skal være. I tillegg til elektroniske hjelpemidler vil kriminalomsorgen kontrollere gjennomføringen gjennom avtalte og uanmeldte hjemmebesøk, ruskontroller, arbeidsplasskontroller og pålagte oppmøter hos kriminalomsorgen. Innsatte skal kunne overføres til soning med elektronisk kontroll utenfor fengsel når de har fire måneder igjen til forventet prøveløslatelse. Dommer opp til fire måneder vil i sin helhet kunne gjennomføres med elektronisk kontroll.

Soningskøen går ned. Fra 30. juni 2006 til 31. august 2007 ble køen for ubetinget fengselsstraff redusert fra 2 791 til om lag 1 607 dommer. Medio september 2007 var det om lag 1 450 dommer i kø for ubetinget fengselsstraff. Også køen for samfunnsstraff er redusert fra 306 dommer pr. 30. juni 2006 til 174 dommer pr. 31. august 2007. Medio september 2007 var køen for samfunnsstraff om lag 160 dommer.

Forsvaret skal legge vekt på tiltak som bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser og utslipp av NOx. Fremtidsrettede løsninger, beste tilgjengelig teknologi og beste praksis for å sikre miljøeffektive løsninger, herunder høy energieffektivitet ved anskaffelse og modernisering av eiendom, bygg og anlegg, skal ligge til grunn ved gjennomføring av investeringer og aktiviteter i Forsvaret.

Program for ENØK i Forsvaret omfatter driftstiltak i energiledelsesprogrammet og investeringstiltak for oppgradering av energitekniske anlegg for å redusere energiforbruket og redusere driftskostnadene, herunder oppgradering av strømforsyning og etablering av fjernvarme- og bioenergianlegg. Program for ENØK i Forsvaret vil bli videreført i 2008.

Bruk av fossilt brensel til oppvarming skal vurderes, og en planmessig overgang fra bruk av oljekjeler til fornybar energi skal forbredes og igangsettes. Program Energiledelse i Forsvaret har målsetting om å konvertere 55 GWh til fornybar energi i perioden 2007–2010. I tillegg planlegges energiforbruket i Forsvaret i perioden redusert med 83 GWh årlig.

Saksbehandlingstiden i domstolene er kortet ned for flere sakstyper, blant annet i straffesaker med meddomsrett og tvistemål i tingrettene.

Politiets tall for straffesaksavvikling viser en positiv utvikling. De fastsatte målene ble oppnådd ved utgangen av 2006 når det gjelder gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte forbrytelser, voldssaker med påtalefrist og saker med lovbrytere under 18 år.

I 2006 ble det anmeldt 400 322 lovbrudd. Det er en økning fra 2005 da det ble anmeldt 394 000 lovbrudd. Økningen omfattet i all hovedsak flere anmeldelser for skadeverk og narkotikalovbrudd. Om lag 70 prosent av anmeldelsene ble registrert som forbrytelser mens 30 prosent ble registrert som forseelser.

Vinningslovbrudd har gått ned de siste årene, men utgjør likevel den største kategorien av anmeldelser med 47 prosent. Reduksjonen av vinningslovbrudd gjelder særlig grove tyverier fra private forretninger, bedrifter, boliger og hytter.

Antall anmeldelser for fysisk vold har økt. I 2006 ble det anmeldt 25 600 voldslovbrudd, det er en økning på 2 prosent fra 2005. Menn er i størst grad offer for vold i det offentlige rom, mens kvinner utsettes for vold i hjemmet. Barn er overrepresentert blant registrerte ofre for seksualforbrytelser, men i liten grad som ofre for vold.

Narkotikalovbruddene økte fra 37 597 anmeldelser i 2005 til 41 698 anmeldelser i 2006. Det er de alvorligste narkotikasakene som har økt mest.

Det registrerte omfanget av økonomisk kriminalitet har vært stabilt de siste årene og gikk noe ned fra 2005.

Oppklaringsprosenten for forbrytelser er økt fra 36 prosent i 2004 til 36,6 prosent i 2006. Oppklaringsprosenten for forbrytelser var 38,1 prosent første halvår 2007, noe som er 1,6 prosentpoeng lavere enn første halvår 2006 med 39,7 prosent.

Narkotikaforbrytelser er en av kriminalitetskategoriene som har høy oppklaringsprosent. Dette har sammenheng med at anmeldelsene foretas i de fleste tilfellene av politiet selv.

Forsvarssektorens miljøvernarbeid skal forebygge miljøproblemer, og virksomheten skal ha kompetanse til å håndtere oppdukkende miljøutfordringer på en forsvarlig måte. Det er et mål at miljøhensyn skal integreres i alle plan- og beslutningsprosesser. I 2008 vektlegges å forbedre miljøprestasjon med hensyn til klimatiltak spesielt og miljøtiltak generelt innenfor områdene eiendom, bygg og anlegg, transport, avfallshåndtering og anskaffelsesvirksomheten. Program ENØK omfatter driftstiltak for energieffektivisering og omlegging til alternative energikilder og investeringstiltak for oppgradering av energitekniske anlegg i Forsvarets eiendommer. Kystvakten anskaffer nye fartøyer med betydelig reduserte utslipp, og Nordkapp-klassen bygges om for å redusere utslippene av NOx og CO2. Arbeidet med innføring av kildesortering videreføres, med målsetting om at maksimalt 25 prosent av avfallsmengden skal gå til sluttbehandling i 2010. Arbeidet med opprydding i forurenset grunn og i sedimenter, samt avrenningssikring fra skytefelt, videreføres. Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål videreføres. Arbeidet med redusert bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier intensiveres. Forsvaret har oppnådd gode resultater ved å stille miljøkrav i nye rammeavtaler, og dette videreføres med grunnlag i Regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser.

Narkotikalovbruddene økte fra 37 597 anmeldelser i 2005 til 41 698 anmeldelser i 2006. Det er de alvorligste narkotikasakene som har økt mest. De foregående tre årene har antall anmeldelser for narkotikakriminalitet vært relativt stabilt. Anmeldelser av narkotikaforbrytelser foretas i de fleste tilfellene av politiet selv.

Vinningskriminaliteten har gått ned fra om lag 226 000 anmeldelser i 2002 til i underkant av 190 000 anmeldelser i 2006; en nedgang på om lag 16 prosent. Likevel utgjør vinningskriminaliteten omtrent halvparten av alle anmeldte lovbrudd.

Mye oppmerksomhet knyttes til vinningskriminaliteten, særlig på grunn av lav oppklaringsprosent og det faktum at det er mange som rammes av denne formen for kriminalitet. Det er i tillegg en utfordring at mørketallene antas å være nokså høye.

Regjeringen vil legge til rette for at politiet kan benytte metoder som i større grad kan bidra til å redusere og oppklare vinningsforbrytelser, først og fremst gjennom økt bruk av DNA fra høsten 2008. Regjeringen foreslår derfor at bevilgningen til politiet økes med om lag 64 millioner kroner i budsjettforslaget for 2008.

Antall anmeldelser av fysisk vold har ligget relativt stabilt på mellom 24 000 og 25 000 tilfeller siden 2001. I 2006 ble det anmeldt 25 600 voldslovbrudd, noe som utgjør 6.4 prosent av alle anmeldte lovbrudd det året. Det er en økning på 2 prosent fra året før og en økning på 33 prosent sett i et tiårsperspektiv. Anmeldte tilfeller av trusler om vold har imidlertid vist en nedgang i løpet av de fire siste årene, og 7 300 registrerte tilfeller i 2006 utgjør en reduksjon på 6 prosent i forhold til året før.

Det ble anmeldt 840 voldtekter i 2006. Det er 42 flere enn året før og det høyeste antallet siden straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd ble endret i 2001. Siden da har antall anmeldte voldtekter økt med 31 prosent. Anmeldte voldtektsforsøk har vist en tilsvarende stigning på 29 prosent i perioden 2001 – 2006. Det er uvisst om økningen gjenspeiler en økning i det faktiske antall voldtekter og voldtektsforsøk, eller en økt vilje i befolkningen til å anmelde dette. Justisdepartementet har nedsatt et utvalg som utreder situasjonen for personer som har vært utsatt for voldtekt og foreslår hjelpetiltak. Utvalget skal etter planen levere sin innstilling i januar 2008.

Regjeringen følger opp Soria Moria-erklæringens mål om å styrke Forsvarets tilstedeværelse, sikre stabilitet og suverenitetshevdelse i våre nærområder, og da særlig i nordområdene, inkludert Forsvarets bidrag til beredskap mot miljøkriser og Kystvaktens evne til ressurskontroll og beredskap.

Militær tilstedeværelse og militært nærvær styrker evnen til å forebygge episoder og kriser. I Soria Moria-erklæringen var det videre et mål å trappe opp den norske sivile og militære deltakelsen i FNs fredsbevarende operasjoner, med særlig vekt på Afrika. Også deltakelse i NATO- og EU- ledede operasjoner internasjonalt, skulle styrkes. I budsjettforslaget for 2008, legger Regjeringen vekt på å videreføre vår betydelige deltakelse i pågående internasjonale fredsoperasjoner med hovedvekt på Afghanistan. I tillegg har Norge, i samarbeid med Sverige, tilbudt en ingeniøravdeling til en felles FN-/AU-operasjon i Darfur-provinsen i Sudan.

Regjeringen legger stor vekt på at kvalitetsreformen i Heimevernet (HV) videreføres. De organisatoriske tiltak knyttet til kvalitetsreformen er på plass, og den fortsatte materiellmessige fornyelsen vektlegges. Budsjettforslaget for Heimevernet innebærer en liten reell økning, på ca. 8 millioner kroner, sammenlignet med saldert budsjett 2007. Heimevernets fokus vil i 2008 være rettet mot trening av alle styrkekategorier, med prioritet til å realisere full operativ kapasitet for innsatsstyrkene. De øvrige styrkekategoriene – forsterknings- og oppfølgingsstyrker – vil først kunne nå dette nivået i neste langtidsperiode.

Gjennom kvalitetsreformen har Heimevernet i dag relevante kapasiteter som også er etterspurt i operasjoner i utlandet.

Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde og gis særlig prioritet i 2008. Hovedutfordringene i nord er ikke lenger rent militære, men knyttet til uavklarte miljøspørsmål, forsvarlig forvaltning av ressurser, samt jurisdiksjonsforhold og grenseavklaringer i områder av stor ressursmessig betydning.

Da regjeringen Stoltenberg II tiltrådte høsten 2005, ble det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) omprioritert 110 millioner kroner til direkte styrking av forsvarsgrenenes og Kystvaktens driftsbudsjetter. Økningen var øremerket økt aktivitet og tilstedeværelse i nordområdene. Styrkingen ble videreført i forsvarsbudsjettet for 2007, der forsvarsgrenenes og Kystvaktens driftsbudsjetter fikk en ytterligere økning på om lag 500 millioner kroner, prioritert til styrket aktivitet i nordområdene. Dette nivået foreslås videreført i 2008.

Regjeringens mål er en FN-ledet verdensorden, hvor FNs rolle som overordnet global aktør skal styrkes. I dag har FN over 100 000 FN-personell fordelt på 18 operasjonsområder. Parallelt med økningen i antall FN-ledede operasjoner har FN også anmodet regionale organisasjoner som NATO, EU og Den afrikanske union (AU) om å stå for selve gjennomføringen, på basis av mandat fra FN. Norge har påtatt seg en lederrolle i å videreutvikle FNs konsept for såkalte multidimensjonale og integrerte operasjoner med sikte på å gjennomføre en mer helhetlig tilnærming hvor programmer på økonomisk, politisk og militær side i større grad skjer parallelt og koordinert.

Regjeringens målsetting er å øke norsk deltakelse i FN-ledede operasjoner. Et synlig uttrykk for dette er det norske bidraget med fire missiltorpedobåter til den maritime komponenten i UNIFIL, som ble avsluttet i slutten av april i år. Regjeringen har i år med forlengelse til 2008 tilbudt UNIFIL en sivil-militær samarbeidsgruppe på åtte personer forutsatt at andre land stiller lignende bidrag. Norges betydelige nærvær i Afghanistan vil fortsette i 2008. I tillegg har Norge i samarbeid med Sverige tilbudt en felles ingeniøravdeling til en FN-/AU- operasjon i Darfur-provinsen i Sudan.

Fregattprosjektetvil også i 2008 være det enkeltprosjektet som anslås å utgjøre den største andelen av budsjettet, med planlagt utbetaling på om lag 1,2 milliarder kroner. Budsjettforslaget innebærer ellers en videreføring av den sterke satsningen på maritime kapasiteter, blant annet representert ved store utbetalinger til anskaffelse av Skjold-klassen missiltorpedobåter, nye sjømålsmissiler, helikopter til kystvakt og marine, og oppdatering av maritime patruljefly. Innenfor landstyrkene vil det bli foretatt fortsatte investeringer i pansrede kjøretøy og initiert leveranser i nye prosjekter, blant annet knyttet til lette, pansrede patruljekjøretøy og kommandoplassmateriell. Investeringer innenfor luftstyrkene er preget av anskaffelsen av nye transportfly, i tillegg til oppdatering av F-16 kampfly ogen videre oppfølging av de ulike kandidatene til en mulig fremtidig kampflykapasitet. I tillegg investeres det i IKT-infrastruktur, i form av investeringer i taktisk datalink-16 og LOS-programmet i Forsvaret.

Frivillige HV-soldater kan rekrutteres til enheter som kan løse oppdrag i utlandet, innenfor det oppgavespekteret HV er forutsatt å kunne løse nasjonalt, og vil dermed kunne bidra til å redusere slitasjen på personellet i de øvrige forsvarsgrenene.

Det tilrettelegges for at all deltakelse i enheter som stilles til disposisjon for operasjoner i utlandet, vil være basert på frivillighet, og at soldatene har et tilstrekkelig øvings- og treningsnivå. Personellet søkes rekruttert enkeltvis fra HVs distrikter for på denne måten å gi en jevn belastning på de enkelte HV-distriktene. Det planlegges med at HV vil ha ansvar for organisering og samtrening av en enhet før den eventuelt overførestil en av forsvarsgrenene eller fellesinstitusjonene for videre trening rettet mot en spesifikk operasjon.

Kystvaktens sentrale oppgaver i fredstid er å hevde norsk suverenitet i norsk sjøterritorium og suverene rettigheter i havområder under norsk jurisdiksjon. Gjennom tilgjengelighet, tilstedeværelse og kompetanse skal Kystvakten medvirke til troverdig norsk suvernitetshevdelse, og ivaretakelse av norske rettigheter og forpliktelser i disse områdene. Tiltak rettet mot ulovlig, uregistrert og urapportert fiske (UUU-fiske) skal fortsatt gis høy prioritet. Kystvakten er en verdifull ressurs i kystberedskapen, og utgjør en viktig innsatsberedskap i forhold til havarier, ulykker og miljøforurensning. Kystvakten støttes blant annet av Luftforsvarets maritime patruljefly og helikopter.

I tråd med Regjeringens nordområdesatsing skal Kystvaktens virksomhet i nordområdene gis prioritet. Kystvaktens budsjett er styrket reelt og meget vesentlig over flere år, og Kystvaktens budsjett for 2008 foreslås videreført på et fortsatt høyt nivå. Aktiviteten i nordområdene forutsettes styrket i 2008.

Kystvaktens struktur er under modernisering gjennom en planmessig utskifting av eldre fartøy. Ved utløpet av 2008 vil fire nye og moderne innleide fartøy ha erstattet eldre innleid materiell. Det er i 2008 planlagt å seile inntil 15 fartøyer i Kystvaktens struktur. Kystvakten må i 2008 tilpasse aktivitet og seilingsmønster til de nye fartøyene som skal settes i drift og som er noe dyrere å drifte enn de gamle, men som samtidig har økt kapasitet og rekkevidde.

Den operative strukturen fornyes noe saktere enn planlagt, og deler av gjennomføringen forskyves inn i neste langtidsperiode. Forsinkede helikopterleveranser vil forsinke fregattenes fulle operativitet. Redningshelikoptertjenesten videreføres på samme nivå i 2008 som i 2007 i henhold til driftsavtalen med Justis- og politidepartementet. Det legges opp til at tilstedevakt etableres på Rygge og Ørland i 2008.

I mars 2007 ble det etablert en sentral varslingskanal for økonomiske misligheter. Det ble også utgitt felles etiske grunnregler og etiske retningslinjer for næringslivskontakt i forsvarssektoren. Disse er særlig vektlagt i det pågående kampflyprosjektet.

Departementets etiske retningslinjer skal være et verktøy for å sikre ryddighet i samarbeidet mellom Forsvaret og industrien. Dette innebærer at både Forsvaret og næringslivet må etterleve de etiske verdier og normer som er skissert. Et viktig siktemål med handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse er å øke kunnskap og bevissthet om etiske utfordringer og stimulere til etisk refleksjon. I den sammenheng ga Forsvaret i april 2007 ut et eget hefte for dilemmatrening tilpasset sin virksomhet. Etatene har i tillegg utarbeidet egne planer og retningslinjer for sitt etikkarbeid tilpasset egen virksomhet.

Sjøforsvaret skal i 2008 ytterligere prioritere det sjømilitære nærværet i nordområdene. Innfasingen av nye strukturelementer bidrar til et mer moderne og fleksibelt sjøforsvar. I 2008 fortsetter innfasingen av nye Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse missiltorpedobåter, men visse forsinkede fartøysleveranser fører til at strukturen fornyes noe saktere enn forutsatt. Som følge av utskifting av fartøyer i Sjøforsvarets struktur vil forsvarsgrenens kapasitet midlertidig være noe redusert. Innfasing av nye fartøyer er et hovedsatsingsområde i 2008 og de kommende år.

Den organisatoriske omleggingen i Sjøforsvaret i inneværende langtidsperiode, gjennom organisering i driftsenhetene Kysteskadren, Sjøforsvarets skoler, Haakonsvern orlogsstasjon og Kystvakten, bidrar til effektivisering av driften gjennom samordning av øving og utdanning, til bedre vedlikehold av materiell, og til større økonomisk og personellmessig synergi mellom operativ virksomhet og utdanning.

En hovedutfordring for Sjøforsvaret i 2008 vil være å sikre personell og kompetanse til Sjøforsvarets struktur med fokus på bemanning av nye fartøyer. Behovet for spesial-/fagkompetanse blir større i den nye strukturen og vies derfor spesiell oppmerksomhet.