Landbruk og fisk

  • Hva er de nye satsingene for 2008 innenfor Mattilsynets område?

    Budsjettet foreslås styrket med 15 millioner kroner til et nasjonalt sporingsprosjekt som skal legge grunnlaget for elektronisk sporing av mat langs hele matproduksjonskjeden.

    Målet er å etablere en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matproduksjonskjeden innen utgangen av 2010. Elektroniske løsninger vil legge grunnlag for bedre beredskap, økt mattrygghet og økt verdiskapning i alle ledd. En tar sikte på å legge til rette for felles elektroniske grunndataregistre for matbransjen og matmyndighetene innen 2010.

    Kravene til å ha system for sporing er viktige dersom helseskadelige produkter kommer ut i markedet. Systemene vil bidra til at virksomhetene kan trekke disse tilbake på en effektiv måte og gi klar informasjon til Mattilsynet og forbrukerne.

    Mattilsynets satsing i 2007 på 10 millioner kroner foreslås videreført fordi Mattilsynet må øke innsatsen på en del områder som gir økte kostnader. Dette omfatter blant annet styrket kartlegging av fremmedstoff i villfisk og styrket tilsyn med serveringsvirksomheter, blant annet arbeidet med en ”Smiley”-ordning for å gjøre opplysninger om den hygieniske standarden lett synlig for forbrukerne.

    Budsjettet foreslås styrket med 15 millioner kroner til et nasjonalt sporingsprosjekt som skal legge grunnlaget for elektronisk sporing av mat langs hele matproduksjonskjeden.

    Målet er å etablere en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matproduksjonskjeden innen utgangen av 2010. Elektroniske løsninger vil legge grunnlag for bedre beredskap, økt mattrygghet og økt verdiskapning i alle ledd. En tar sikte på å legge til rette for felles elektroniske grunndataregistre for matbransjen og matmyndighetene innen 2010.

    Kravene til å ha system for sporing er viktige dersom helseskadelige produkter kommer ut i markedet. Systemene vil bidra til at virksomhetene kan trekke disse tilbake på en effektiv måte og gi klar informasjon til Mattilsynet og forbrukerne.

    Mattilsynets satsing i 2007 på 10 millioner kroner foreslås videreført fordi Mattilsynet må øke innsatsen på en del områder som gir økte kostnader. Dette omfatter blant annet styrket kartlegging av fremmedstoff i villfisk og styrket tilsyn med serveringsvirksomheter, blant annet arbeidet med en ”Smiley”-ordning for å gjøre opplysninger om den hygieniske standarden lett synlig for forbrukerne.

  • Hva er formålet med å opprette et globalt frøhvelv på Svalbard?

    Regjeringen vedtok i 2006 å etablere Svalbard globale frøhvelv, som skal være et spesialbygd fryselager for lagring av dubletter av frø fra frøsamlinger fra hele verden. Dette er et sikringstiltak, rettet inn mot å ta vare på det biologiske mangfoldet i landbruket, spesielt matvekster av stor verdi for matforsyningen. Lokaliseringen til Svalbard er valgt på grunn av permafrost, stabile politiske forhold og god infrastruktur i et vitenskapelig miljø. Det er lagt inn forslag om bevilgninger til oppstart og drift av Svalbard globale frøhvelv som skal åpnes i februar 2008, i et samarbeid mellom Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Staten ved Landbruks- og matdepartementet skal eie frøhvelvet, mens Nordisk genbank får ansvar for daglig drift og den faglige virksomheten. Frøene som blir lagt inn i hvelvet er deponerte av eierinstitusjonene, som selv dekker kostnadene ved innleggingen. Bevilgningene over statsbudsjettet dekker kostnader gjennom hele året til planlegging og oppstart av den faglige virksomheten og drift av anlegget i omtrent fire måneder. Statsbygg har ansvar for selve byggingen.

    Regjeringen vedtok i 2006 å etablere Svalbard globale frøhvelv, som skal være et spesialbygd fryselager for lagring av dubletter av frø fra frøsamlinger fra hele verden. Dette er et sikringstiltak, rettet inn mot å ta vare på det biologiske mangfoldet i landbruket, spesielt matvekster av stor verdi for matforsyningen. Lokaliseringen til Svalbard er valgt på grunn av permafrost, stabile politiske forhold og god infrastruktur i et vitenskapelig miljø. Det er lagt inn forslag om bevilgninger til oppstart og drift av Svalbard globale frøhvelv som skal åpnes i februar 2008, i et samarbeid mellom Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Staten ved Landbruks- og matdepartementet skal eie frøhvelvet, mens Nordisk genbank får ansvar for daglig drift og den faglige virksomheten. Frøene som blir lagt inn i hvelvet er deponerte av eierinstitusjonene, som selv dekker kostnadene ved innleggingen. Bevilgningene over statsbudsjettet dekker kostnader gjennom hele året til planlegging og oppstart av den faglige virksomheten og drift av anlegget i omtrent fire måneder. Statsbygg har ansvar for selve byggingen.

  • Hva er nordområdesatsingen på Fiskeri- og kystdepartementets område?

    Regjeringens nordområdestrategi ble lagt fram 1. desember 2006. Som en oppfølging av nordområdestrategien foreslås det å styrke satsingen på marin bioteknologi og bioprospektering med 5 millioner kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Bevilgningen til systematisk kartlegging av havbunnen i nordområdene gjennom MAREANO-programmet (Marin arealkartlegging av norske kyst- og havområder) styrkes med 9 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Videre foreslås en bevilgning på 5 millioner kroner til å dekke kostnader knyttet til prosjektering av et nytt isgående forskningsfartøy i 2008. Styrking av bevilgningene til tiltak mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (10 millioner kroner) og overvåking av fremmedstoffer (3 millioner kroner) er også relevant for nordområdesatsingen.

    Det vises til Fiskeri- og kystdepartementets budsjettproposisjon, kapittel 6.

    Regjeringens nordområdestrategi ble lagt fram 1. desember 2006. Som en oppfølging av nordområdestrategien foreslås det å styrke satsingen på marin bioteknologi og bioprospektering med 5 millioner kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Bevilgningen til systematisk kartlegging av havbunnen i nordområdene gjennom MAREANO-programmet (Marin arealkartlegging av norske kyst- og havområder) styrkes med 9 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Videre foreslås en bevilgning på 5 millioner kroner til å dekke kostnader knyttet til prosjektering av et nytt isgående forskningsfartøy i 2008. Styrking av bevilgningene til tiltak mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (10 millioner kroner) og overvåking av fremmedstoffer (3 millioner kroner) er også relevant for nordområdesatsingen.

    Det vises til Fiskeri- og kystdepartementets budsjettproposisjon, kapittel 6.

  • Hva gjør Landbruks- og matdepartementet for å øke forbruket av økologisk mat i Norge?

    Landbruks- og matdepartementet arbeider for å øke tilbudet av, og tilgjengeligheten til, økologiske matvarer i butikker. Landbruks- og matdepartementet arbeider med informasjonskampanjer som har til mål å bevisstgjøre forbrukerne når det gjelder valg av økologisk mat. Landbruks- og matdepartementet arbeider for å øke forbruket av økologisk mat i forbindelse med matservering det offentlige er engasjert i. For å øke det offentlige forbruket av økologisk mat har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) etablert det toårige samarbeidsprosjektet "Økoløft i kommuner". Statens landbruksforvaltning (SLF) har ansvar for gjennomføringen av prosjektet. Kommunene inviteres til å søke om å bli foregangskommuner for utvikling av produksjon og forbruk av økologiske matvarer. Rammen for ”Økoløft i kommuner” er på 20 millioner kroner for 2008 og 2009.

    Landbruks- og matdepartementet arbeider for å øke tilbudet av, og tilgjengeligheten til, økologiske matvarer i butikker. Landbruks- og matdepartementet arbeider med informasjonskampanjer som har til mål å bevisstgjøre forbrukerne når det gjelder valg av økologisk mat. Landbruks- og matdepartementet arbeider for å øke forbruket av økologisk mat i forbindelse med matservering det offentlige er engasjert i. For å øke det offentlige forbruket av økologisk mat har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) etablert det toårige samarbeidsprosjektet "Økoløft i kommuner". Statens landbruksforvaltning (SLF) har ansvar for gjennomføringen av prosjektet. Kommunene inviteres til å søke om å bli foregangskommuner for utvikling av produksjon og forbruk av økologiske matvarer. Rammen for ”Økoløft i kommuner” er på 20 millioner kroner for 2008 og 2009.

  • Hva gjør Landbruks- og matdepartementet for å styrke Norge som turistnasjon?

    Landbruks- og matdepartementet bidrar til å hindre gjengroing og holde landskapet åpent og attraktivt for turister. I tillegg finansierer Landbruks- og matdepartementet et utviklingsprogram for det grønne reiselivet i Norge. Utviklingsprogrammet kan støtte produktutvikling, kompetanseutvikling, markedsføring og samarbeid/alliansebygging. Dette vil kunne medvirke til økt turisttrafikk til Norge. Arbeid for å styrke norsk matkultur og norske matopplevelser i reiselivssammenheng er gjennomført i ulike prosjekt/satsinger. Dette arbeidet har ført til økt bevissthet rundt mattilbudet på flere norske reisemål. Landbruks- og matdepartementet har også støtteordninger forvaltet av Innovasjon Norge som skal støtte opp under bedriftsetablering innenfor reiselivsnæringene.

    Landbruks- og matdepartementet bidrar til å hindre gjengroing og holde landskapet åpent og attraktivt for turister. I tillegg finansierer Landbruks- og matdepartementet et utviklingsprogram for det grønne reiselivet i Norge. Utviklingsprogrammet kan støtte produktutvikling, kompetanseutvikling, markedsføring og samarbeid/alliansebygging. Dette vil kunne medvirke til økt turisttrafikk til Norge. Arbeid for å styrke norsk matkultur og norske matopplevelser i reiselivssammenheng er gjennomført i ulike prosjekt/satsinger. Dette arbeidet har ført til økt bevissthet rundt mattilbudet på flere norske reisemål. Landbruks- og matdepartementet har også støtteordninger forvaltet av Innovasjon Norge som skal støtte opp under bedriftsetablering innenfor reiselivsnæringene.

  • Hva gjøres for å motvirke ulovlig, uregulert og urapportert fiske?

    Det foreslås å styrke Fiskeridirektoratets budsjett med 10 millioner kroner til tiltak mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske. Midlene foreslås brukt til

    · økt inspeksjonskapasitet i områder der utenlandske fartøy lander frossen fisk i Norge og med landing i andre lands havner

    · utvikling av lover og forskrifter knyttet til ressurskontroll

    · utvidelse av antall fartøy som omfattes av satellittsporing, utvikling av elektronisk rapportering, elektronisk fangstdagbok og andre dataverktøy som effektiviserer og forenkler ressurskontrollen

    · økt kapasitet til å systematisere og analysere den økende mengden informasjon som blir brukt i ressurskontrollen

    Det vises til pressemelding fra Fiskeri- og kystdepartementet.

    Det foreslås å styrke Fiskeridirektoratets budsjett med 10 millioner kroner til tiltak mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske. Midlene foreslås brukt til

    · økt inspeksjonskapasitet i områder der utenlandske fartøy lander frossen fisk i Norge og med landing i andre lands havner

    · utvikling av lover og forskrifter knyttet til ressurskontroll

    · utvidelse av antall fartøy som omfattes av satellittsporing, utvikling av elektronisk rapportering, elektronisk fangstdagbok og andre dataverktøy som effektiviserer og forenkler ressurskontrollen

    · økt kapasitet til å systematisere og analysere den økende mengden informasjon som blir brukt i ressurskontrollen

    Det vises til pressemelding fra Fiskeri- og kystdepartementet.

  • Hva gjøres for å sikre trygg sjømat?

    Det foreslås å styrke bevilgningen til NIFES med 3 millioner kroner for å videreføre arbeidet med å etablere referanseverdier for fremmedstoffer i fisk. I tillegg styrkes Mattilsynets bevilgning over Landbruks- og matdepartementets budsjett til overvåking og kartlegging av fremmedstoffer i fisk.

    Det foreslås å styrke bevilgningen til NIFES med 3 millioner kroner for å videreføre arbeidet med å etablere referanseverdier for fremmedstoffer i fisk. I tillegg styrkes Mattilsynets bevilgning over Landbruks- og matdepartementets budsjett til overvåking og kartlegging av fremmedstoffer i fisk.

  • Hva gjøres for å styrke den marine forskningen?

    Det fremmes forslag om en bevilgning på til sammen 1,32 milliarder kroner til forsking over Fiskeri- og kystdepartementet sitt budsjett. Det blir foreslått å styrke innsatsen knyttet til marin bioprospektering og bioteknologi med 5 millioner kroner. Bevilgningen til MAREANO foreslås å styrkes med 9 millioner kroner i forhold til Saldert budsjett 2007. Bevilgningen til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforsking (NIFES) foreslås økt med 3 millioner kroner til overvåking av fremmedstoff i sjømat. I tillegg blir det satt i gang en fireårig satsing for å styrke kunnskapen om kystsone og fjordøkologi, og det blir satt av 5 millioner kroner til prosjektering av nytt isgående forskingsfartøy.

    Det fremmes forslag om en bevilgning på til sammen 1,32 milliarder kroner til forsking over Fiskeri- og kystdepartementet sitt budsjett. Det blir foreslått å styrke innsatsen knyttet til marin bioprospektering og bioteknologi med 5 millioner kroner. Bevilgningen til MAREANO foreslås å styrkes med 9 millioner kroner i forhold til Saldert budsjett 2007. Bevilgningen til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforsking (NIFES) foreslås økt med 3 millioner kroner til overvåking av fremmedstoff i sjømat. I tillegg blir det satt i gang en fireårig satsing for å styrke kunnskapen om kystsone og fjordøkologi, og det blir satt av 5 millioner kroner til prosjektering av nytt isgående forskingsfartøy.

  • Hva gjøres for å styrke oljevernberedskapen?

    Kystverket har levert en statusrapport for oljevernmateriell i statlige depot langs kysten, med en anbefalt utskiftingsplan fram til 2010. Som en oppfølging av denne rapporten fremmes det forslag om en økning i Kystverkets budsjett på 25 millioner kroner til fornyelse av utstyr på de statlige oljeverndepotene.

    Kystverket har levert en statusrapport for oljevernmateriell i statlige depot langs kysten, med en anbefalt utskiftingsplan fram til 2010. Som en oppfølging av denne rapporten fremmes det forslag om en økning i Kystverkets budsjett på 25 millioner kroner til fornyelse av utstyr på de statlige oljeverndepotene.

  • Hva innebærer det nye investeringsfondet for marin sektor?

    I forslaget til statsbudsjett for 2008 foreslår Regjeringen at det opprettes et nytt statlig investeringsfond, med ei ramme på 2,2 milliarder kroner. 500 millioner kroner av dette er øremerka investeringer i marint næringsliv. Formålet med det nye investeringsfondet er å bidra til å kommersialisere globalt orienterte og konkurransedyktige innovasjoner og prosjekt ved å tilby langsiktig og risikovillig kapital. Investeringsselskapet skal gjøre direkte egenkapitalinvesteringer og utøve aktivt eierskap i investeringsprosjekta. Fondets eierandeler skal maksimalt utgjøre 49 prosent, og investeringer skal skje på like vilkår med private investorer.

    Fondet skal i tillegg til å prioritere marin sektor, også prioritere de fire andre satsingsområdene i Soria Moria-erklæringa: miljø, energi, reiseliv og maritim sektor. Det nye investeringsfondet organiseres som et datterselskap under Innovasjon Norge. Næringslivet vil få god tilgang til fondet gjennom Innovasjon Norge sitt brede kontornett.

    I forslaget til statsbudsjett for 2008 foreslår Regjeringen at det opprettes et nytt statlig investeringsfond, med ei ramme på 2,2 milliarder kroner. 500 millioner kroner av dette er øremerka investeringer i marint næringsliv. Formålet med det nye investeringsfondet er å bidra til å kommersialisere globalt orienterte og konkurransedyktige innovasjoner og prosjekt ved å tilby langsiktig og risikovillig kapital. Investeringsselskapet skal gjøre direkte egenkapitalinvesteringer og utøve aktivt eierskap i investeringsprosjekta. Fondets eierandeler skal maksimalt utgjøre 49 prosent, og investeringer skal skje på like vilkår med private investorer.

    Fondet skal i tillegg til å prioritere marin sektor, også prioritere de fire andre satsingsområdene i Soria Moria-erklæringa: miljø, energi, reiseliv og maritim sektor. Det nye investeringsfondet organiseres som et datterselskap under Innovasjon Norge. Næringslivet vil få god tilgang til fondet gjennom Innovasjon Norge sitt brede kontornett.

  • Hva innebærer satsingen på kystsone og fjordøkologi?

    På bakgrunn av blant annet den mangeårige nedbeitingen av stortare langs norskekysten og effekter av et stadig økende aktivitetspress i kystsonen, er det behov for å styrke den helhetlige kunnskapen om kystsone og fjordøkologi. Fiskeri- og kystdepartementet vil derfor iverksette følgende tiltak:

    · Havforskningsinstituttet skal utarbeide en helhetlig strategi for sin virksomhet knyttet til kystsonen.

    · Innenfor Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til Norges forskningsråd settes det av midler til økt forskningsaktivitet knyttet til fjordøkologi i Porsangerfjorden og Hardangerfjorden, med en samlet ramme på 15 millioner kroner fordelt på fire år. Havforskningsinstituttet vil være en sentral institusjon i dette arbeidet.

    · Forskning på problematikken rundt nedbeiting av tare prioriteres innenfor Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til Norges forskningsråd.

    · Havforskningsinstituttet vil etablere overvåking av tareskogen i områdene nord for Trøndelag.

    På bakgrunn av blant annet den mangeårige nedbeitingen av stortare langs norskekysten og effekter av et stadig økende aktivitetspress i kystsonen, er det behov for å styrke den helhetlige kunnskapen om kystsone og fjordøkologi. Fiskeri- og kystdepartementet vil derfor iverksette følgende tiltak:

    · Havforskningsinstituttet skal utarbeide en helhetlig strategi for sin virksomhet knyttet til kystsonen.

    · Innenfor Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til Norges forskningsråd settes det av midler til økt forskningsaktivitet knyttet til fjordøkologi i Porsangerfjorden og Hardangerfjorden, med en samlet ramme på 15 millioner kroner fordelt på fire år. Havforskningsinstituttet vil være en sentral institusjon i dette arbeidet.

    · Forskning på problematikken rundt nedbeiting av tare prioriteres innenfor Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til Norges forskningsråd.

    · Havforskningsinstituttet vil etablere overvåking av tareskogen i områdene nord for Trøndelag.

  • Hva skjer med etatsmuseum for Kystverket?

    I løpet av våren 2008 vil det bli startet et arbeid for å få opprettet et etatsmuseum for Kystverket etter en nettverksmodell. I budsjettforslaget blir bevilgningen til kystkultur styrket med 3 millioner kroner til dette formålet. Koordinator for etatsmuseet blir fyrmuseet på Lindesnes, i tilknytning til Vest-Agder fylkeskommunes tusenårssted. Det forutsettes at lokal og regional delfinansiering kommer på plass, slik at også de tre andre enhetene i nettverket (Tungenes fyr i Rogaland og samlingene i Dalsfjorden i Møre og Romsdag og Lofot­museet i Nordland) kan utvikles videre.

    Det vises til pressemelding fra Fiskeri- og kystdepartementet.

    I løpet av våren 2008 vil det bli startet et arbeid for å få opprettet et etatsmuseum for Kystverket etter en nettverksmodell. I budsjettforslaget blir bevilgningen til kystkultur styrket med 3 millioner kroner til dette formålet. Koordinator for etatsmuseet blir fyrmuseet på Lindesnes, i tilknytning til Vest-Agder fylkeskommunes tusenårssted. Det forutsettes at lokal og regional delfinansiering kommer på plass, slik at også de tre andre enhetene i nettverket (Tungenes fyr i Rogaland og samlingene i Dalsfjorden i Møre og Romsdag og Lofot­museet i Nordland) kan utvikles videre.

    Det vises til pressemelding fra Fiskeri- og kystdepartementet.

  • Hva skjer med utredningen av nytt isgående forskningsfartøy?

    Regjeringen varslet i nordområdestrategien at behovet for isgående forskningsfartøy skulle utredes nærmere. Som en oppfølging av dette ble det i februar 2007 satt ned en arbeidsgruppe for å utrede behov for isgående forskningsfartøykapasitet, fordeler og ulemper med ulike alternativer for å dekke behovet for isgående fartøy, eierskapsforhold, driftsforhold med mer. Arbeidsgruppen la fram sin rapport medio juni 2007. Utredningen vurderes nå av en styringsgruppe sammensatt av berørte departement.

    I forslaget til statsbudsjett 2008 er det satt av 5 millioner kroner til å dekke kostnader knyttet til prosjektering av nytt isgående forskningsfartøy.

    Regjeringen varslet i nordområdestrategien at behovet for isgående forskningsfartøy skulle utredes nærmere. Som en oppfølging av dette ble det i februar 2007 satt ned en arbeidsgruppe for å utrede behov for isgående forskningsfartøykapasitet, fordeler og ulemper med ulike alternativer for å dekke behovet for isgående fartøy, eierskapsforhold, driftsforhold med mer. Arbeidsgruppen la fram sin rapport medio juni 2007. Utredningen vurderes nå av en styringsgruppe sammensatt av berørte departement.

    I forslaget til statsbudsjett 2008 er det satt av 5 millioner kroner til å dekke kostnader knyttet til prosjektering av nytt isgående forskningsfartøy.

  • Hva skjer med veterinærvakten og veterinærdekningen i 2008?

    I deler av landet er det svakt inntektsgrunnlag for å drive privat veterinærpraksis. Regjeringen er opptatt av å sikre at dyreeiere i hele landet kan få tak i veterinær. For å møte denne utfordringen har regjeringen i Ot.prp. nr. 68 (2006-2007) foreslått å gi kommunene ansvar for å sørge for tilfredsstillende tilgang på veterinærtjenester. Dette omfatter også ansvaret for klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid.

    Utover de midlene som i dag brukes til klinisk veterinærvakt, i henhold til avtale mellom Landbruks- og matdepartementet og Den Norske Veterinærforening, foreslås det en økt bevilgning på 16 millioner kroner. Av denne skal omkring 12 millioner kroner brukes av distriktskommuner for å finne gode, lokale løsninger for å trekke til seg og dra nytt av veterinærkompetanse. Det blir på Landbruks- og matdepartementets budsjett lagt opp til et øremerket tilskudd til kommunene for å ivareta ansvaret for veterinærdekning.

    I deler av landet er det svakt inntektsgrunnlag for å drive privat veterinærpraksis. Regjeringen er opptatt av å sikre at dyreeiere i hele landet kan få tak i veterinær. For å møte denne utfordringen har regjeringen i Ot.prp. nr. 68 (2006-2007) foreslått å gi kommunene ansvar for å sørge for tilfredsstillende tilgang på veterinærtjenester. Dette omfatter også ansvaret for klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid.

    Utover de midlene som i dag brukes til klinisk veterinærvakt, i henhold til avtale mellom Landbruks- og matdepartementet og Den Norske Veterinærforening, foreslås det en økt bevilgning på 16 millioner kroner. Av denne skal omkring 12 millioner kroner brukes av distriktskommuner for å finne gode, lokale løsninger for å trekke til seg og dra nytt av veterinærkompetanse. Det blir på Landbruks- og matdepartementets budsjett lagt opp til et øremerket tilskudd til kommunene for å ivareta ansvaret for veterinærdekning.

  • Hvor mye blir foreslått bevilget til fiskerihavner og farleder?

    For å følge opp planrammen i Nasjonal transportplan 2006-2015 foreslås det å øke bevilgningen til fiskerihavner og farleder med reelt 105 millioner kroner til totalt 295,1 millioner kroner. Dette innebærer også at deler av etterslepet i 2006 og 2007 dekkes inn.

    Det vises til pressemelding fra Fiskeri- og kystdepartementet.

    For å følge opp planrammen i Nasjonal transportplan 2006-2015 foreslås det å øke bevilgningen til fiskerihavner og farleder med reelt 105 millioner kroner til totalt 295,1 millioner kroner. Dette innebærer også at deler av etterslepet i 2006 og 2007 dekkes inn.

    Det vises til pressemelding fra Fiskeri- og kystdepartementet.

  • Hvordan blir Mattilsynets budsjettsituasjon i 2008?

    Ved etableringen av Mattilsynet i 2004 var det lagt inn en forutsetning om en effektivisering på 100 millioner kroner (10 prosent). Det er i 2008 foreslått et effektiviseringsuttak på 12 millioner kroner i Mattilsynets budsjett, slik at effektiviseringsmålet over budsjettet er nådd.

    Utenom effektiviseringskuttet er Mattilsynets driftsbudsjett netto tilført 34,5 millioner kroner til nye eller særskilt prioriterte oppgaver. Tilsynet er også samlet tilført drøyt 400 millioner kroner for å dekke særskilte omstillingskostnader.

    Selv om budsjettet har blitt redusert i henhold til effektiviseringsforutsetningene, har Mattilsynet økt bemanningen fram til slutten av 2006. Dette har ført til redusert budsjettmessig handlefrihet i det daglige arbeidet og til å møte hendelser som krever særskilt innsats. Mattilsynet har startet et arbeid for å justere bemanningen tilbake til det nivået den var på for et par år siden.

    Mattilsynet arbeider fortsatt med å realisere effektiviseringsgevinstene knyttet til matforvaltningsreformen. Mattilsynet vil spesielt legge vekt på å frigjøre ressurser for å styrke den utøvende veilednings- og tilsynsaktiviteten.

    Ved etableringen av Mattilsynet i 2004 var det lagt inn en forutsetning om en effektivisering på 100 millioner kroner (10 prosent). Det er i 2008 foreslått et effektiviseringsuttak på 12 millioner kroner i Mattilsynets budsjett, slik at effektiviseringsmålet over budsjettet er nådd.

    Utenom effektiviseringskuttet er Mattilsynets driftsbudsjett netto tilført 34,5 millioner kroner til nye eller særskilt prioriterte oppgaver. Tilsynet er også samlet tilført drøyt 400 millioner kroner for å dekke særskilte omstillingskostnader.

    Selv om budsjettet har blitt redusert i henhold til effektiviseringsforutsetningene, har Mattilsynet økt bemanningen fram til slutten av 2006. Dette har ført til redusert budsjettmessig handlefrihet i det daglige arbeidet og til å møte hendelser som krever særskilt innsats. Mattilsynet har startet et arbeid for å justere bemanningen tilbake til det nivået den var på for et par år siden.

    Mattilsynet arbeider fortsatt med å realisere effektiviseringsgevinstene knyttet til matforvaltningsreformen. Mattilsynet vil spesielt legge vekt på å frigjøre ressurser for å styrke den utøvende veilednings- og tilsynsaktiviteten.

  • Hvordan forholder Jordbruksoppgjøret seg til statsbudsjettet?

    Bevilgningene for gjennomføring av jordbruksavtalen ligger på kapitttel 1150 på Landbruks- og matdepartementets budsjett. Årets avtale ble inngått i mai 2007 og godkjent av Stortinget i juni. Avtalen omfatter blant annet budsjettutlegg for påfølgende kalenderår, (herunder midler til utviklingstiltak, velferdstiltak og direkte tilskudd som samfunnets betaling for landbrukets produksjon av kollektive goder.) Stortinget ga ved behandling av St.prp. nr. 77 (2006-2007) Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til avtalen, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2008. Selve bevilgningsvedtakene, som en konsekvens av avtalen, legges fram for Stortinget i St.prp. nr. 1.

    Bevilgningene for gjennomføring av jordbruksavtalen ligger på kapitttel 1150 på Landbruks- og matdepartementets budsjett. Årets avtale ble inngått i mai 2007 og godkjent av Stortinget i juni. Avtalen omfatter blant annet budsjettutlegg for påfølgende kalenderår, (herunder midler til utviklingstiltak, velferdstiltak og direkte tilskudd som samfunnets betaling for landbrukets produksjon av kollektive goder.) Stortinget ga ved behandling av St.prp. nr. 77 (2006-2007) Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til avtalen, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2008. Selve bevilgningsvedtakene, som en konsekvens av avtalen, legges fram for Stortinget i St.prp. nr. 1.

  • Hvordan forholder reindriftsavtaleforhandlingene seg til statsbudsjettet?

    Reindriftsavtalen er en næringsavtale mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). Bevilgningene til gjennomføring av reindriftsavtalen ligger på kapittel 1151 på Landbruks- og matdepartementets budsjett. Årets avtale ble inngått i februar 2007 og godkjent av Stortinget i juni. Avtalen omfatter blant annet budsjettutlegg for påfølgende kalenderår, herunder midler til utviklingstiltak, velferdstiltak og direkte tilskudd. Stortinget ga ved behandling av St. prp. nr. 74 (2006-2007) Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til avtalen, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2008. Selve bevilgningsvedtakene, som en konsekvens av avtalen, legges fram for Stortinget i St.prp. nr. 1.

    Reindriftsavtalen er en næringsavtale mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). Bevilgningene til gjennomføring av reindriftsavtalen ligger på kapittel 1151 på Landbruks- og matdepartementets budsjett. Årets avtale ble inngått i februar 2007 og godkjent av Stortinget i juni. Avtalen omfatter blant annet budsjettutlegg for påfølgende kalenderår, herunder midler til utviklingstiltak, velferdstiltak og direkte tilskudd. Stortinget ga ved behandling av St. prp. nr. 74 (2006-2007) Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til avtalen, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2008. Selve bevilgningsvedtakene, som en konsekvens av avtalen, legges fram for Stortinget i St.prp. nr. 1.

  • Hvordan kan en bli tildelt midler som Landbruks- og matdepartementet disponerer til verdiskaping i tilknytning til landbruket?

    Kommunen er førstelinjetjeneste for næringsutvikling i landbruket. Midlene forvaltes for det meste av Innovasjon Norge og Fylkesmannen. Kommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Norge kan alle gi råd i næringsutviklingssaker.

    Kommunen er førstelinjetjeneste for næringsutvikling i landbruket. Midlene forvaltes for det meste av Innovasjon Norge og Fylkesmannen. Kommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Norge kan alle gi råd i næringsutviklingssaker.

  • Videreføres strukturfondet for kapasitetstilpassing av fiskeflåten?

    Strukturfondet for kapasitetstilpassing av fiskeflåten blir foreslått videreført til 1. juli 2008, med ei ramme på 22,5 millioner kroner. Av dette blir det foreslått at 11,25 millioner kroner finansieres av næringen gjennom strukturavgiften, noe som innebærer ei strukturavgift i første halvår 2008 på 0,18 prosent av førstehandsverdien av landa fisk i same periode. Etter 1. juli 2008 skal strukturfondet evalueres.

    Strukturfondet for kapasitetstilpassing av fiskeflåten blir foreslått videreført til 1. juli 2008, med ei ramme på 22,5 millioner kroner. Av dette blir det foreslått at 11,25 millioner kroner finansieres av næringen gjennom strukturavgiften, noe som innebærer ei strukturavgift i første halvår 2008 på 0,18 prosent av førstehandsverdien av landa fisk i same periode. Etter 1. juli 2008 skal strukturfondet evalueres.