Norsk økonomi

  • Hva er anslaget for arbeidsledigheten?

    Norsk økonomi er nå inne i en kraftig høykonjunktur. Dette har etter hvert gitt seg utslag i en sterk vekst i sysselsettingen, og en markert nedgang i arbeidsledigheten. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) var det sysselsatt 87 000 flere personer i tremånedersperioden juni-august 2007, enn i samme periode ett år tidligere. I perioden juni-august i år utgjorde AKU-ledigheten 2,5 prosent av arbeidsstyrken, justert for normale sesongvariasjoner. Etterspørselen etter arbeidskraft er fortsatt høy, men rommet for videre nedgang i arbeidsledigheten er trolig begrenset. På årsbasis anslås AKU-ledigheten i Nasjonalbudsjettet 2008 til 2,5 prosent av arbeidsstyrken både i 2007 og 2008.

    Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2008, avsnitt 2.5.

    Norsk økonomi er nå inne i en kraftig høykonjunktur. Dette har etter hvert gitt seg utslag i en sterk vekst i sysselsettingen, og en markert nedgang i arbeidsledigheten. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) var det sysselsatt 87 000 flere personer i tremånedersperioden juni-august 2007, enn i samme periode ett år tidligere. I perioden juni-august i år utgjorde AKU-ledigheten 2,5 prosent av arbeidsstyrken, justert for normale sesongvariasjoner. Etterspørselen etter arbeidskraft er fortsatt høy, men rommet for videre nedgang i arbeidsledigheten er trolig begrenset. På årsbasis anslås AKU-ledigheten i Nasjonalbudsjettet 2008 til 2,5 prosent av arbeidsstyrken både i 2007 og 2008.

    Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2008, avsnitt 2.5.

  • Hva er beløpsgrensen for det årlige fribeløpet for gaver?

    Det årlige fribeløpet for gaver tilsvarer halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G) ved inngangen av året. For året 2007 er dette 33 406 kroner pr. år.

    Det årlige fribeløpet knyttes ikke spesielt til gaver gitt ved spesielle anledninger. Fribeløpet blir et fradragsberettiget bunnbeløp i tilfeller der gaven er større en fribeløpet, men gavetilfellet blir da oppgavepliktig.

    Det årlige fribeløpet vil kun gjelde gaver til fysiske personer. Hver gaveyter og gavemottaker vil som ellers i avgiftssystemet bli vurdert individuelt. I tillegg til gaver i form av penger, vil også verdien av tingsgaver inngå i vurderingen av årets totale fribeløp.

    Fribeløpet omfatter gaver fra uskiftet bo men ikke boovertakelse og skifte etter dødsfall. Formuesobjekter som verdsettes etter arveavgiftsloven § 11 A (ikke-børsnoterte akser og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap) og andre typer verdipapirer som ikke er notert på børs, omfattes heller ikke. Videre vil fritaksregelen ikke omfatte overføring av fast eiendom.

    Se også kapittel 23 i Ot. prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

    Det årlige fribeløpet for gaver tilsvarer halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G) ved inngangen av året. For året 2007 er dette 33 406 kroner pr. år.

    Det årlige fribeløpet knyttes ikke spesielt til gaver gitt ved spesielle anledninger. Fribeløpet blir et fradragsberettiget bunnbeløp i tilfeller der gaven er større en fribeløpet, men gavetilfellet blir da oppgavepliktig.

    Det årlige fribeløpet vil kun gjelde gaver til fysiske personer. Hver gaveyter og gavemottaker vil som ellers i avgiftssystemet bli vurdert individuelt. I tillegg til gaver i form av penger, vil også verdien av tingsgaver inngå i vurderingen av årets totale fribeløp.

    Fribeløpet omfatter gaver fra uskiftet bo men ikke boovertakelse og skifte etter dødsfall. Formuesobjekter som verdsettes etter arveavgiftsloven § 11 A (ikke-børsnoterte akser og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap) og andre typer verdipapirer som ikke er notert på børs, omfattes heller ikke. Videre vil fritaksregelen ikke omfatte overføring av fast eiendom.

    Se også kapittel 23 i Ot. prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

  • Hva er konkurranseevne?

    Se omtale av konkurranseevne i A-Å listen.

    Se omtale av konkurranseevne i A-Å listen.

  • Hva er utsiktene for prisveksten framover?

    Konsumprisindeksen (KPI) økte med 2,3 prosent i gjennomsnitt fra 2005 til 2006. Veksten i KPI har hittil i år holdt seg lav, særlig som følge av prisnedgang på elektrisitet. Prisene på importerte konsumvarer har fortsatt å falle, mens prisveksten på norskproduserte varer og tjenester har tatt seg opp. Det legges til grunn at energiprisene vil trekke konsumprisveksten ned i år, for deretter å bidra til økt prisvekst igjen neste år. KPI anslås å øke med ½ prosent i 2007 og 2½ prosent i 2008.

    Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) – et mål for den underliggende inflasjonen - anslås veksten i konsumprisene å ta seg opp fra 1½ prosent i år til 2 prosent neste år. Forventningene om sterkere oppgang i KPI-JAE neste år må blant annet ses i sammenheng med at veksten i lønnskostnadene har økt.

    Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2008, avsnitt 2.5.

    Konsumprisindeksen (KPI) økte med 2,3 prosent i gjennomsnitt fra 2005 til 2006. Veksten i KPI har hittil i år holdt seg lav, særlig som følge av prisnedgang på elektrisitet. Prisene på importerte konsumvarer har fortsatt å falle, mens prisveksten på norskproduserte varer og tjenester har tatt seg opp. Det legges til grunn at energiprisene vil trekke konsumprisveksten ned i år, for deretter å bidra til økt prisvekst igjen neste år. KPI anslås å øke med ½ prosent i 2007 og 2½ prosent i 2008.

    Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) – et mål for den underliggende inflasjonen - anslås veksten i konsumprisene å ta seg opp fra 1½ prosent i år til 2 prosent neste år. Forventningene om sterkere oppgang i KPI-JAE neste år må blant annet ses i sammenheng med at veksten i lønnskostnadene har økt.

    Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2008, avsnitt 2.5.

  • Hva gjør Regjeringen for å redusere arbeidsledigheten og dekke behovet for arbeidskraft i dagens konjunktursituasjon?

    Norsk økonomi har vokst sterkt de siste fire årene. Lave renter har sammen med god inntektsutvikling gitt sterk vekst i husholdningenes etterspørsel. Arbeidsmarkedet har strammet seg ytterligere til det siste året. Sysselsettingen har økt betydelig, og arbeidsledigheten har ikke vært lavere på nesten 20 år. Stadig flere næringer melder om vansker med å få tak i kvalifisert arbeidskraft.

    Se også omtale av arbeidsledighet i A-Å listen.

    En aktiv sysselsettingspolitikk vil bidra til å øke tilgjengelig arbeidskraft. Arbeids- og velferdsetaten driver målrettet rådgiving og oppfølging av arbeidssøkere. Regjeringen foreslår et samlet nivå på 40 000 arbeidsmarkedstiltak for ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere i 2008. Innenfor dette nivået vil det være rom for å sette i gang nye avklarings- og oppfølgingstiltak, etablere det nye kvalifiseringsprogrammet ved NAV-kontorene og utvide forsøksordningen med tidsubestemt lønnstilskudd.

    Regjeringen ønsker å innføre en tiltaksgaranti overfor langtidsledige. Garantien skal sikre at arbeidssøkere som har vært helt ledige i mer enn to år og ventestønadsmottakere som har vært helt ledige de siste 6 månedene eller lenger får tilbud om tiltak. Behovet for ventestønadsordninger faller dermed bort. Regjeringen foreslår å avvikle ventestønadsordningen for nye personer fra 1. januar 2008 og for personer som allerede mottar ventestønaden, fra 1. juli 2008. Ventestønadsordningen mangler en øvre varighetsgrense og gir dermed svake incentiver til å søke arbeid.

    For nærmere omtale, blant annet av andre tiltak for å øke tilgangen av arbeidskraft, se Nasjonalbudsjettet 2008 og St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

    Norsk økonomi har vokst sterkt de siste fire årene. Lave renter har sammen med god inntektsutvikling gitt sterk vekst i husholdningenes etterspørsel. Arbeidsmarkedet har strammet seg ytterligere til det siste året. Sysselsettingen har økt betydelig, og arbeidsledigheten har ikke vært lavere på nesten 20 år. Stadig flere næringer melder om vansker med å få tak i kvalifisert arbeidskraft.

    Se også omtale av arbeidsledighet i A-Å listen.

    En aktiv sysselsettingspolitikk vil bidra til å øke tilgjengelig arbeidskraft. Arbeids- og velferdsetaten driver målrettet rådgiving og oppfølging av arbeidssøkere. Regjeringen foreslår et samlet nivå på 40 000 arbeidsmarkedstiltak for ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere i 2008. Innenfor dette nivået vil det være rom for å sette i gang nye avklarings- og oppfølgingstiltak, etablere det nye kvalifiseringsprogrammet ved NAV-kontorene og utvide forsøksordningen med tidsubestemt lønnstilskudd.

    Regjeringen ønsker å innføre en tiltaksgaranti overfor langtidsledige. Garantien skal sikre at arbeidssøkere som har vært helt ledige i mer enn to år og ventestønadsmottakere som har vært helt ledige de siste 6 månedene eller lenger får tilbud om tiltak. Behovet for ventestønadsordninger faller dermed bort. Regjeringen foreslår å avvikle ventestønadsordningen for nye personer fra 1. januar 2008 og for personer som allerede mottar ventestønaden, fra 1. juli 2008. Ventestønadsordningen mangler en øvre varighetsgrense og gir dermed svake incentiver til å søke arbeid.

    For nærmere omtale, blant annet av andre tiltak for å øke tilgangen av arbeidskraft, se Nasjonalbudsjettet 2008 og St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

  • Hvor mye oljepenger bruker vi i 2008?

    Målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet legges det opp til å bruke 76,8 milliarder kroner av oljeinntektene i 2008. Bruken av oljeinntekter foreslås økt reelt med 5,4 milliarder kroner i forhold til 2007, målt i 2008-priser.

    Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er 7 milliarder kroner lavere enn 4 prosent av anslått kapital i Statens pensjonsfond – Utland ved inngangen til 2008. Det oljekorrigerte underskuddet anslås til 36,4 milliarder kroner i 2008.

    Se nærmere omtale av strukturelt, oljekorrigert underskudd og budsjettbalanse.

    Se også Finansdepartementets temasider om bruk av oljepenger.

    Målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet legges det opp til å bruke 76,8 milliarder kroner av oljeinntektene i 2008. Bruken av oljeinntekter foreslås økt reelt med 5,4 milliarder kroner i forhold til 2007, målt i 2008-priser.

    Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er 7 milliarder kroner lavere enn 4 prosent av anslått kapital i Statens pensjonsfond – Utland ved inngangen til 2008. Det oljekorrigerte underskuddet anslås til 36,4 milliarder kroner i 2008.

    Se nærmere omtale av strukturelt, oljekorrigert underskudd og budsjettbalanse.

    Se også Finansdepartementets temasider om bruk av oljepenger.

  • Hvordan er utviklingen i husholdningenes gjeldssituasjon?

    Siden 2000 har husholdningenes samlede gjeld økt med over 10 prosent årlig, klart raskere enn veksten i inntektene. I juli i år var husholdningenes gjeld om lag 12,3 prosent høyere enn i juli i fjor. Husholdningenes gjeldsbelastning, det vil si bruttogjeld i prosent av disponibel inntekt, var over 200 prosent i 1. kvartal i år.

    Gjeldsveksten har imidlertid blitt motsvart av en enda sterkere fordringsvekst, og samlet sett er husholdningenes finansielle stilling fortsatt god. Gjeld og fordringer er likevel ujevnt fordelt mellom husholdningene. Den sterke gjeldsveksten kan ha gjort noen grupper av husholdninger mer sårbare overfor renteøkninger og endring i egen inntekt med videre.

    Siden 2000 har husholdningenes samlede gjeld økt med over 10 prosent årlig, klart raskere enn veksten i inntektene. I juli i år var husholdningenes gjeld om lag 12,3 prosent høyere enn i juli i fjor. Husholdningenes gjeldsbelastning, det vil si bruttogjeld i prosent av disponibel inntekt, var over 200 prosent i 1. kvartal i år.

    Gjeldsveksten har imidlertid blitt motsvart av en enda sterkere fordringsvekst, og samlet sett er husholdningenes finansielle stilling fortsatt god. Gjeld og fordringer er likevel ujevnt fordelt mellom husholdningene. Den sterke gjeldsveksten kan ha gjort noen grupper av husholdninger mer sårbare overfor renteøkninger og endring i egen inntekt med videre.

  • Hvordan påvirker renten norsk økonomi?

    Styringsrenten er hevet med i alt 3¼ prosentpoeng fra nivået i første halvår 2005, til 5 prosent.

    Økt rente påvirker økonomien gjennom flere kanaler:

    • Husholdningenes kjøpekraft reduseres på kort sikt, ettersom de samlet sett har rentebærende nettogjeld. Samtidig gjør høyere rente sparing mer lønnsomt. Begge deler trekker i retning av lavere vekst i husholdningenes etterspørsel.
    • Høyere rente gjør det dyrere å finansiere boligkjøp. Dette bidrar isolert sett til lavere boligetterspørsel og -investeringer.
    • Når etterspørselen etter boliger faller, avtar veksten i boligprisene og dermed veksten i boligformuen. Dette kan bidra til økt sparing og lavere forbruksvekst. Framveksten av nye låneprodukter, som for eksempel rammelån med pant i bolig, trekker i retning av en sterkere kopling enn tidligere mellom husholdningenes boligformue og det private forbruket.
    • I næringslivet bidrar økt rente til høyere renteutgifter på eksisterende lån og økte kostnader ved nyinvesteringer. Dette kan bidra til å redusere investeringsetterspørselen. Mange bedrifter, særlig i konkurranseutsatt sektor, har imidlertid lån i utlandet. Disse bedriftene blir dermed i mindre grad påvirket av endringer i det norske rentenivået, når en ser bort fra rentens mulige effekt på valutakursen.
    • Rentedifferansen overfor utlandet kan ha betydning for valutakursen. En høyere rente i Norge trekker i retning av økt etterspørsel etter norske kroner, og kan dermed bidra til en styrket krone. En sterkere krone gjør norske varer dyrere målt i utenlandsk valuta, og reduserer etterspørselen etter norske eksportvarer. Samtidig blir varer som vi importerer fra utlandet billigere, målt i norske kroner, og importetterspørselen øker. Begge effektene trekker i retning av lavere aktivitet for norske produsenter.

    Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2008, boks 2.2.

    Styringsrenten er hevet med i alt 3¼ prosentpoeng fra nivået i første halvår 2005, til 5 prosent.

    Økt rente påvirker økonomien gjennom flere kanaler:

    • Husholdningenes kjøpekraft reduseres på kort sikt, ettersom de samlet sett har rentebærende nettogjeld. Samtidig gjør høyere rente sparing mer lønnsomt. Begge deler trekker i retning av lavere vekst i husholdningenes etterspørsel.
    • Høyere rente gjør det dyrere å finansiere boligkjøp. Dette bidrar isolert sett til lavere boligetterspørsel og -investeringer.
    • Når etterspørselen etter boliger faller, avtar veksten i boligprisene og dermed veksten i boligformuen. Dette kan bidra til økt sparing og lavere forbruksvekst. Framveksten av nye låneprodukter, som for eksempel rammelån med pant i bolig, trekker i retning av en sterkere kopling enn tidligere mellom husholdningenes boligformue og det private forbruket.
    • I næringslivet bidrar økt rente til høyere renteutgifter på eksisterende lån og økte kostnader ved nyinvesteringer. Dette kan bidra til å redusere investeringsetterspørselen. Mange bedrifter, særlig i konkurranseutsatt sektor, har imidlertid lån i utlandet. Disse bedriftene blir dermed i mindre grad påvirket av endringer i det norske rentenivået, når en ser bort fra rentens mulige effekt på valutakursen.
    • Rentedifferansen overfor utlandet kan ha betydning for valutakursen. En høyere rente i Norge trekker i retning av økt etterspørsel etter norske kroner, og kan dermed bidra til en styrket krone. En sterkere krone gjør norske varer dyrere målt i utenlandsk valuta, og reduserer etterspørselen etter norske eksportvarer. Samtidig blir varer som vi importerer fra utlandet billigere, målt i norske kroner, og importetterspørselen øker. Begge effektene trekker i retning av lavere aktivitet for norske produsenter.

    Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2008, boks 2.2.

  • Hvorfor ikke bruke mer oljepenger?

    I et bærekraftperspektiv er det rimelig å se petroleumsformuen som en arv fra naturen som tilhører alle generasjoner. Avkastningen på denne formuen gir grunnlag for et varig høyere forbruk i Norge. Det mest sentrale spørsmålet er derfor ikke hvor mye av petroleumsformuen vi skal bruke, men hvor raskt vi skal ta avkastningen inn i norsk økonomi.

    Handlingsregelen for budsjettpolitikken er en plan for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter om lag i takt med forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland. Bruken av oljepenger trappes dermed gradvis opp til et nivå som kan opprettholdes på lang sikt. I tillegg legger retningslinjene vekt på at bruken av petroleumsinntekter det enkelte år må tilpasses konjunktursituasjonen. I gode tider bør vi holde igjen på bruken av petroleumsinntekter, mens det i dårlige tider kan være fornuftig å bruke noe mer enn forventet fondsavkastning. Budsjettpolitikken skal altså både være bærekraftig på lang sikt og legge til rette for en stabil økonomisk utvikling på kort sikt.

    Aktiviteten i norsk økonomi er nå svært høy. Arbeidsledigheten er lav og sysselsettingen øker. Det er viktig at denne gode utviklingen ikke undergraves gjennom for høy lønnsvekst. Konjunktursituasjonen tilsier dermed at bruken av oljeinntekter øker langsommere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland i 2008. I tråd med dette legger Regjeringen fram et budsjett for 2008 der bruken av oljepenger øker med 5,4 milliarder kroner, som er klart mindre enn veksten i forventet fondsavkastning.

    Bruken av petroleumsinntekter i 2008 ligger 7 milliarder kroner lavere enn forventet fondsavkastning. I perioden 2002-2005 lå bruken av oljepenger over forventet fondsavkastning. Motstykke til å bruke mer enn 4 prosent i en lavkonjunktur er at vi bruker noe mindre i en høykonjunktur, slik at vi ikke ”spiser av fondet” over tid. Dette ville svekke mulighetene til å møte den sterke veksten i utgiftene som en aldrende befolkning vil stille oss overfor noen år fram i tid.

    I et bærekraftperspektiv er det rimelig å se petroleumsformuen som en arv fra naturen som tilhører alle generasjoner. Avkastningen på denne formuen gir grunnlag for et varig høyere forbruk i Norge. Det mest sentrale spørsmålet er derfor ikke hvor mye av petroleumsformuen vi skal bruke, men hvor raskt vi skal ta avkastningen inn i norsk økonomi.

    Handlingsregelen for budsjettpolitikken er en plan for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter om lag i takt med forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland. Bruken av oljepenger trappes dermed gradvis opp til et nivå som kan opprettholdes på lang sikt. I tillegg legger retningslinjene vekt på at bruken av petroleumsinntekter det enkelte år må tilpasses konjunktursituasjonen. I gode tider bør vi holde igjen på bruken av petroleumsinntekter, mens det i dårlige tider kan være fornuftig å bruke noe mer enn forventet fondsavkastning. Budsjettpolitikken skal altså både være bærekraftig på lang sikt og legge til rette for en stabil økonomisk utvikling på kort sikt.

    Aktiviteten i norsk økonomi er nå svært høy. Arbeidsledigheten er lav og sysselsettingen øker. Det er viktig at denne gode utviklingen ikke undergraves gjennom for høy lønnsvekst. Konjunktursituasjonen tilsier dermed at bruken av oljeinntekter øker langsommere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland i 2008. I tråd med dette legger Regjeringen fram et budsjett for 2008 der bruken av oljepenger øker med 5,4 milliarder kroner, som er klart mindre enn veksten i forventet fondsavkastning.

    Bruken av petroleumsinntekter i 2008 ligger 7 milliarder kroner lavere enn forventet fondsavkastning. I perioden 2002-2005 lå bruken av oljepenger over forventet fondsavkastning. Motstykke til å bruke mer enn 4 prosent i en lavkonjunktur er at vi bruker noe mindre i en høykonjunktur, slik at vi ikke ”spiser av fondet” over tid. Dette ville svekke mulighetene til å møte den sterke veksten i utgiftene som en aldrende befolkning vil stille oss overfor noen år fram i tid.