Næring og forskning

  • Blir det mer penger til næringsutvikling i 2008 enn i 2007?

    Rammen for de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene er økt med 9 millioner kroner og verdiskapingsprogrammet for matproduksjon er redusert med 9 millioner kroner, i tillegg er det mindre endringer i de øvrige postene til næringsutvikling i landbruket. Utviklingsprogram for frukt og grønt, og utviklingsprogram for innlandsfiske, er nye satsinger på henholdsvis 25 og 4 millioner kroner.

    Rammen for de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene er økt med 9 millioner kroner og verdiskapingsprogrammet for matproduksjon er redusert med 9 millioner kroner, i tillegg er det mindre endringer i de øvrige postene til næringsutvikling i landbruket. Utviklingsprogram for frukt og grønt, og utviklingsprogram for innlandsfiske, er nye satsinger på henholdsvis 25 og 4 millioner kroner.

  • Hva er handlingsplanen for kultur og næring?

    Med handlingsplanen for kultur og næring vil Regjeringen bidra til å etablere gode rammebetingelser for kulturnæringene slik at de store mulighetene som ligger i skjæringsfeltet mellom kultur og næring kan bli realisert og utviklet for å bidra til innovasjon og verdiskaping i alle deler av landet. Et mer omstillingsdyktig næringsliv er sentralt.

    Handlingsplanen om kultur og næring ble lagt frem i juni 2007. Planen er et samarbeidsprosjekt mellom NHD, KRD og KKD, men også andre departementer har vært med i utarbeidelsen. Vi har hatt god kontakt med aktørene innen kultur og næring og er godt i gang med å følge opp de 25 tiltakene.

    Se også punkt 2.4.2. i del 1 i Nærings- og handelsdepartementets fagproposisjon.

    Med handlingsplanen for kultur og næring vil Regjeringen bidra til å etablere gode rammebetingelser for kulturnæringene slik at de store mulighetene som ligger i skjæringsfeltet mellom kultur og næring kan bli realisert og utviklet for å bidra til innovasjon og verdiskaping i alle deler av landet. Et mer omstillingsdyktig næringsliv er sentralt.

    Handlingsplanen om kultur og næring ble lagt frem i juni 2007. Planen er et samarbeidsprosjekt mellom NHD, KRD og KKD, men også andre departementer har vært med i utarbeidelsen. Vi har hatt god kontakt med aktørene innen kultur og næring og er godt i gang med å følge opp de 25 tiltakene.

    Se også punkt 2.4.2. i del 1 i Nærings- og handelsdepartementets fagproposisjon.

  • Hva er Lisboa-strategien?

    Lisboa-strategien er EUs strategi for økt vekst og sysselsetting. Den ble vedtatt i 2000 og er EUs svar på to av de viktigste utfordringer vi står overfor i dette tiåret; globalisering og demografisk endring. Gjennom vår deltakelse i EØS er vi en integrert del av det indre marked. Det er blant annet gjennom vekst hos våre handelspartnere at vi selv kan øke vår eksport og våre inntekter. Gjennom økonomisk framgang og økt sysselsetting i Europa vil vi oppleve økt vekst også i Norge.

    Lisboa-strategien er et initiativ til å få fortgang i den økonomiske reformprosessen i medlemslandene, med det formål å øke vekst og sysselsetting i Europa. Strategien inneholder 24 retningslinjer for politikkområder som EU oppfatter som viktige for vekst og sysselsetting. Siden 2005 har EU-landene utformet reformprogrammer som drøfter nasjonale utfordringer knyttet til å øke sysselsetting og vekst, med vekt på tiltak som skal gjennomføres i perioden 2005-2008. Disse er blitt den nye hjørnesteinen i Lisboa-strategien. Kommisjonen evaluerer årlig landenes rapportering.

    Fordi reformprogrammene for medlemslandene er knyttet til evaluering som gjennomføres av Kommisjonen, har ikke Norge noe tilsvarende program. Nærings- og handelsdepartementet har imidlertid de siste årene gitt ut en rapport om EUs Lisboa-strategi i et norsk perspektiv. Den femte rapporten ble utgitt i februar 2007. Rapporten gir en oversikt over norsk politikk på de områdene som Lisboa-strategien omfatter og dekker således de 24 integrerte retningslinjene. Rapporten gir også en sammenligning av Norge og EU-landene for de 14 strukturindikatorene EU legger til grunn for å måle framgangen i arbeidet med Lisboa-strategien.

    Se også kapittel 924 i Nærings- og handelsdepartementets fagproposisjon.

    Lisboa-strategien er EUs strategi for økt vekst og sysselsetting. Den ble vedtatt i 2000 og er EUs svar på to av de viktigste utfordringer vi står overfor i dette tiåret; globalisering og demografisk endring. Gjennom vår deltakelse i EØS er vi en integrert del av det indre marked. Det er blant annet gjennom vekst hos våre handelspartnere at vi selv kan øke vår eksport og våre inntekter. Gjennom økonomisk framgang og økt sysselsetting i Europa vil vi oppleve økt vekst også i Norge.

    Lisboa-strategien er et initiativ til å få fortgang i den økonomiske reformprosessen i medlemslandene, med det formål å øke vekst og sysselsetting i Europa. Strategien inneholder 24 retningslinjer for politikkområder som EU oppfatter som viktige for vekst og sysselsetting. Siden 2005 har EU-landene utformet reformprogrammer som drøfter nasjonale utfordringer knyttet til å øke sysselsetting og vekst, med vekt på tiltak som skal gjennomføres i perioden 2005-2008. Disse er blitt den nye hjørnesteinen i Lisboa-strategien. Kommisjonen evaluerer årlig landenes rapportering.

    Fordi reformprogrammene for medlemslandene er knyttet til evaluering som gjennomføres av Kommisjonen, har ikke Norge noe tilsvarende program. Nærings- og handelsdepartementet har imidlertid de siste årene gitt ut en rapport om EUs Lisboa-strategi i et norsk perspektiv. Den femte rapporten ble utgitt i februar 2007. Rapporten gir en oversikt over norsk politikk på de områdene som Lisboa-strategien omfatter og dekker således de 24 integrerte retningslinjene. Rapporten gir også en sammenligning av Norge og EU-landene for de 14 strukturindikatorene EU legger til grunn for å måle framgangen i arbeidet med Lisboa-strategien.

    Se også kapittel 924 i Nærings- og handelsdepartementets fagproposisjon.

  • Hva er Regjeringens maritime strategi?

    Regjeringens maritime strategi omtaler fem hovedutfordringer for de maritime næringer: globalisering og rammevilkår, miljøvennlige maritime næringer, maritime kompetanse, maritim forskning og innovasjon og nærskipsfart. Strategien støtter opp under videre utvikling og vekst i de norske maritime næringene og bidrar til nye miljøvennlige maritime løsninger.

    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til maritime tiltak med til sammen 100 millioner kroner.

    Regjeringen vil øke bevilgningen til maritim forskning og innovasjon med 60 millioner kroner. Bevilgningen skal bidra til en mer miljøvennlig maritim sektor. Som en del av satsingen på maritim forskning og innovasjon, styrkes bevilgningene med:

    • 25 millioner kroner til oppgradering av maritim forskningsinfrastruktur, som skal bidra til realisering av Maroffs nye innovasjonsområder.
    • 5 millioner kroner til innovasjonsområdet krevende miljøvennlige maritime operasjoner i nordområdene
    • 5 millioner kroner til innovasjonsområdet miljø
    • 25 millioner under Innovasjon Norge til miljøprosjekter i de maritime næringer og utvikling av nærskipsfartsflåten

    I tillegg foreslår Regjeringen å bevilge 37 millioner kroner til ulike tiltak for å bidra til og sikre norsk maritim kompetanse.

    Regjeringen vil også styrke markedsføring av NIS og har foreslått å sette av 3 millioner kroner på budsjettet til dette formål.

    Se også kapittel 900 og 904 i Nærings- og handelsdepartementets fagproposisjon.

    Se også pressemelding fra Nærings- og handelsdepartementet.

    Regjeringens maritime strategi omtaler fem hovedutfordringer for de maritime næringer: globalisering og rammevilkår, miljøvennlige maritime næringer, maritime kompetanse, maritim forskning og innovasjon og nærskipsfart. Strategien støtter opp under videre utvikling og vekst i de norske maritime næringene og bidrar til nye miljøvennlige maritime løsninger.

    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til maritime tiltak med til sammen 100 millioner kroner.

    Regjeringen vil øke bevilgningen til maritim forskning og innovasjon med 60 millioner kroner. Bevilgningen skal bidra til en mer miljøvennlig maritim sektor. Som en del av satsingen på maritim forskning og innovasjon, styrkes bevilgningene med:

    • 25 millioner kroner til oppgradering av maritim forskningsinfrastruktur, som skal bidra til realisering av Maroffs nye innovasjonsområder.
    • 5 millioner kroner til innovasjonsområdet krevende miljøvennlige maritime operasjoner i nordområdene
    • 5 millioner kroner til innovasjonsområdet miljø
    • 25 millioner under Innovasjon Norge til miljøprosjekter i de maritime næringer og utvikling av nærskipsfartsflåten

    I tillegg foreslår Regjeringen å bevilge 37 millioner kroner til ulike tiltak for å bidra til og sikre norsk maritim kompetanse.

    Regjeringen vil også styrke markedsføring av NIS og har foreslått å sette av 3 millioner kroner på budsjettet til dette formål.

    Se også kapittel 900 og 904 i Nærings- og handelsdepartementets fagproposisjon.

    Se også pressemelding fra Nærings- og handelsdepartementet.

  • Hva er Ungt Entreprenørskap?

    Ungt Entreprenørskap er en organisasjon som arbeider aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra til at alle elever og studenter på samtlige utdanningstrinn får et tilbud om entreprenørskaps opplæring. Organisasjonen har lokalavdelinger i samtlige fylker. Organisasjonen har lagd opplæringsmateriell for ulike skoletrinn, holder kurs og lager veiledningsmateriell for lærere, tilrettelegger møteplasser og arrangerer regionale og nasjonale messer for ungdoms- og studentbedrifter.

    Det er på statsbudsjettet for 2007 foreslått bevilget 10 millioner kroner som tilskudd til Ungt Entreprenørskap. Dette er det samme beløpet som organisasjonen ble støttet med i 2006. Nærings- og handelsdepartementet har støttet Ungt Entreprenørskap siden 2002.

    Se også kapittel 900 i Nærings- og handelsdepartementets fagproposisjon.

  • Hva gjør Regjeringen for å forenkle og på den måten redusere næringslivets administrative byrder?

    Det arbeides langs tre hovedlinjer for å lykkes med målsettingen om et enklere og mindre kostnadskrevende regelverk:

    • Videreutvikle Altinn og elektroniske tjenester for gjennom bedre offentlige tjenester å lette de administrative byrdene og dermed kostnadene til bedriftene. Arbeidet med ny kontrakt for drift og utvikling av Altinn (Altinn II-prosjektet) ble igangsatt i 2007 og videreføres i 2008. Arbeidet med å inngå nye kontrakter er ikke sluttført. Det foreslås en bevilgning på 40 millioner kroner til dette arbeidet.
    • Kompetansemiljøet Orakel skal bidra til at de nærings­økonomiske konsekvensene av nytt regelverk alltid er vurdert, for dermed å få frem bedre beslutningsgrunnlag.
    • Prosjektet Kartlegging og forenkling 2006-2009. Kartleggingen skal gi oversikt over bedriftenes administrative kostnader ved etterlevelse av myndighetenes informasjonskrav kartlegges, slik at det er mulig å finne frem til treffsikre forenklings­tiltak. Kartleggingen sluttføres i 2007. På bakgrunn av kartleggingen vil Regjeringen i 2008 sette sammen en forenklingsplan med tiltak som kan gjennomføres i de ulike fagdepartementer.

    Se også kapittel 900 og 904 i Nærings- og handelsdepartementets fagproposisjon.

    Det arbeides langs tre hovedlinjer for å lykkes med målsettingen om et enklere og mindre kostnadskrevende regelverk:

    • Videreutvikle Altinn og elektroniske tjenester for gjennom bedre offentlige tjenester å lette de administrative byrdene og dermed kostnadene til bedriftene. Arbeidet med ny kontrakt for drift og utvikling av Altinn (Altinn II-prosjektet) ble igangsatt i 2007 og videreføres i 2008. Arbeidet med å inngå nye kontrakter er ikke sluttført. Det foreslås en bevilgning på 40 millioner kroner til dette arbeidet.
    • Kompetansemiljøet Orakel skal bidra til at de nærings­økonomiske konsekvensene av nytt regelverk alltid er vurdert, for dermed å få frem bedre beslutningsgrunnlag.
    • Prosjektet Kartlegging og forenkling 2006-2009. Kartleggingen skal gi oversikt over bedriftenes administrative kostnader ved etterlevelse av myndighetenes informasjonskrav kartlegges, slik at det er mulig å finne frem til treffsikre forenklings­tiltak. Kartleggingen sluttføres i 2007. På bakgrunn av kartleggingen vil Regjeringen i 2008 sette sammen en forenklingsplan med tiltak som kan gjennomføres i de ulike fagdepartementer.

    Se også kapittel 900 og 904 i Nærings- og handelsdepartementets fagproposisjon.

  • Hva gjør Regjeringen for å fremme reiselivsnæringene?

    Regjeringen foreslår å sette av 215 millioner kroner til nettverk, profilering og reiseliv i 2008. Dette er en økning på 15 millioner kroner i forhold til 2007. Av økningen skal minst 5 millioner kroner gå til oppfølgingen av nordområdestrategien. Bevilgningen skal brukes til markedsføring samt kompetanse, opplevelsesutvikling og samarbeid i de norske reiselivsnæringene for å imøtekomme de økende kravene de reisende stiller til kvalitet, opplevelse og produkt.

    Reiseliv er et hovedsatsingsområde for Regjeringen, og Regjeringen bidrar og har bidratt betydelig til utvikling og fremme av norske reiselivsnæringer. Regjeringen bevilger betydelige midler til profilering, kompetanseprogrammer, forskningsprogram og arbeider med utvikling av en kvalitetssikringsordning samtidig som det brukes betydelige midler til innovasjon og produktutvikling fra andre programmer i Innovasjon Norge.

    For å følge opp Soria Moria-erklæringen arbeider Nærings- og handelsdepartementet med en nasjonal strategi for reiselivsnæringene. Det er identifisert ni prioriterte tiltaksområder for å styrke reiselivsnæringene. Disse tiltaksområdene er markedsføring og profilering, innovasjon, IT, kompetanse, kvalitet, miljøtiltak, organisering, fellesoppgaver og områdeutvikling.

    Regjeringen lanserte i desember 2006 Nordområdestrategien. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å fremme Nord-Norge og Svalbard som turistmål. Parallelt med dette er det viktig å utvikle gode produkter for å sikre et helhetlig tilbud til de reisende

    Se også kapittel 2421 i Nærings- og handelsdepartementets fagproposisjon.

    Se også pressemelding fra Nærings- og handelsdepartementet.

    Regjeringen foreslår å sette av 215 millioner kroner til nettverk, profilering og reiseliv i 2008. Dette er en økning på 15 millioner kroner i forhold til 2007. Av økningen skal minst 5 millioner kroner gå til oppfølgingen av nordområdestrategien. Bevilgningen skal brukes til markedsføring samt kompetanse, opplevelsesutvikling og samarbeid i de norske reiselivsnæringene for å imøtekomme de økende kravene de reisende stiller til kvalitet, opplevelse og produkt.

    Reiseliv er et hovedsatsingsområde for Regjeringen, og Regjeringen bidrar og har bidratt betydelig til utvikling og fremme av norske reiselivsnæringer. Regjeringen bevilger betydelige midler til profilering, kompetanseprogrammer, forskningsprogram og arbeider med utvikling av en kvalitetssikringsordning samtidig som det brukes betydelige midler til innovasjon og produktutvikling fra andre programmer i Innovasjon Norge.

    For å følge opp Soria Moria-erklæringen arbeider Nærings- og handelsdepartementet med en nasjonal strategi for reiselivsnæringene. Det er identifisert ni prioriterte tiltaksområder for å styrke reiselivsnæringene. Disse tiltaksområdene er markedsføring og profilering, innovasjon, IT, kompetanse, kvalitet, miljøtiltak, organisering, fellesoppgaver og områdeutvikling.

    Regjeringen lanserte i desember 2006 Nordområdestrategien. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å fremme Nord-Norge og Svalbard som turistmål. Parallelt med dette er det viktig å utvikle gode produkter for å sikre et helhetlig tilbud til de reisende

    Se også kapittel 2421 i Nærings- og handelsdepartementets fagproposisjon.

    Se også pressemelding fra Nærings- og handelsdepartementet.

  • Hva gjør Regjeringen for å stimulere til innovasjon og nyskaping gjennom Innovasjon Norge?

    Innovasjon Norge er Regjeringen sitt viktigste virkemiddel for fremme av næringsutvikling, innovasjon og internasjonalisering. For 2008 foreslår Regjeringen å bevilge 1 186,6 millioner kroner til Innovasjon Norge sine ordninger over Nærings- og handelsdepartementet sitt budsjett. Med dette blir Regjeringen sin sterke satsing på Innovasjon Norge fra de to foregående år, økt ytterligere. Den økte satsingen på Innovasjon Norge er viktig for å medvirke til å realisere flere gode ideer, skape fremtidsrettet arbeidsplasser og ytterligere øke verdiskapingen i norsk næringsliv.

    Gjennom satsingen på Innovasjon Norge legger Regjeringen til rette for innovasjon og nyskapning i hele landet, særskilt innen næringsområder der Norge har kompetanse eller særlige forutsetninger. Bevilgningene setter Innovasjon Norge i stand til å medverke med finansiering, kompetanse, nettverk og rådgiving til innovasjonsprosjekt i virksomhetene. Satsing på entreprenørskap, små og mellomstore virksomheter med internasjonale vekstambisjoner og nettverksbasert innovasjon står sentralt.

    I 2008 blir det satt av ekstra offentlige bevilgninger til miljøprosjekt i de maritime næringene og utvikling av nærskipsfartsflåten. I tillegg styrker Regjeringen satsingene på forsknings- og utviklingskontrakter og reiseliv mer i 2008 enn i tidligere år.

    Se også kapittel 2421 i Nærings- og handelsdepartementets fagproposisjon.

    Se også pressemelding fra Nærings- og handelsdepartementet.

    Innovasjon Norge er Regjeringen sitt viktigste virkemiddel for fremme av næringsutvikling, innovasjon og internasjonalisering. For 2008 foreslår Regjeringen å bevilge 1 186,6 millioner kroner til Innovasjon Norge sine ordninger over Nærings- og handelsdepartementet sitt budsjett. Med dette blir Regjeringen sin sterke satsing på Innovasjon Norge fra de to foregående år, økt ytterligere. Den økte satsingen på Innovasjon Norge er viktig for å medvirke til å realisere flere gode ideer, skape fremtidsrettet arbeidsplasser og ytterligere øke verdiskapingen i norsk næringsliv.

    Gjennom satsingen på Innovasjon Norge legger Regjeringen til rette for innovasjon og nyskapning i hele landet, særskilt innen næringsområder der Norge har kompetanse eller særlige forutsetninger. Bevilgningene setter Innovasjon Norge i stand til å medverke med finansiering, kompetanse, nettverk og rådgiving til innovasjonsprosjekt i virksomhetene. Satsing på entreprenørskap, små og mellomstore virksomheter med internasjonale vekstambisjoner og nettverksbasert innovasjon står sentralt.

    I 2008 blir det satt av ekstra offentlige bevilgninger til miljøprosjekt i de maritime næringene og utvikling av nærskipsfartsflåten. I tillegg styrker Regjeringen satsingene på forsknings- og utviklingskontrakter og reiseliv mer i 2008 enn i tidligere år.

    Se også kapittel 2421 i Nærings- og handelsdepartementets fagproposisjon.

    Se også pressemelding fra Nærings- og handelsdepartementet.

  • Hva gjør Regjeringen på bioprospekterings-området?

    Marin bioprospektering er et område der Norge har et godt utgangspunkt for verdiskaping. Leting etter interessante og unike gener, biomolekyler og organismer fra det marine miljø kan resultere i en rekke kommersielle anvendelser, blant annet innenfor helse. I Tromsø bygges det opp sterke forsknings- og kompetansemiljøer, og Forskningsrådet utarbeider sammen med Innovasjon Norge og SIVA en nasjonal strategi for biosprospektering som skal spenne fra grunnleggende forskning til kommersialisering. Derfor vil Regjeringen styrke innsatsen på dette viktige området som ledd i Nordområdestrategien. Forskningsrådets satsing foreslås derfor styrket med 7 millioner kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett og med 5 millioner kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett.

    Se også kapittel 920 i Nærings- og handelsdepartementets fagproposisjon.

    Marin bioprospektering er et område der Norge har et godt utgangspunkt for verdiskaping. Leting etter interessante og unike gener, biomolekyler og organismer fra det marine miljø kan resultere i en rekke kommersielle anvendelser, blant annet innenfor helse. I Tromsø bygges det opp sterke forsknings- og kompetansemiljøer, og Forskningsrådet utarbeider sammen med Innovasjon Norge og SIVA en nasjonal strategi for biosprospektering som skal spenne fra grunnleggende forskning til kommersialisering. Derfor vil Regjeringen styrke innsatsen på dette viktige området som ledd i Nordområdestrategien. Forskningsrådets satsing foreslås derfor styrket med 7 millioner kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett og med 5 millioner kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett.

    Se også kapittel 920 i Nærings- og handelsdepartementets fagproposisjon.

  • Hva vil Regjeringen med det nye statlige investeringsfondet?

    Regjeringen foreslår å bevilge 2,2 milliarder kroner i egenkapital til et nytt statlig investeringsfond, og at fondet blir organisert som et datterselskap under Innovasjon Norge. Formålet med det nye investeringsfondet er å medvirke til å kommersialisere globalt orienterte og konkurransedyktige innovasjoner og prosjekt, primært nyetableringer, ved å tilby langsiktig og risikovillig kapital. Det nye investeringsselskapet skal medvirke til økt verdiskapning ved å foreta direkte egenkapitalinvesteringer og utøve aktivt eierskap i investeringsprosjektene.

    Fondet skal prioritere de fem satsingsområdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, i tråd med Soria Moria-erklæringen og ha et spesielt fokus på klima- og miljøprosjekt. Av fondets egenkapital på 2,2 milliarder kroner vil 0,5 milliarder kroner være øremerket investeringer i marint næringsliv. Fondets eierandeler skal maksimalt utgjøre 49 prosent, og investeringer skal skje på like vilkår som private investorer.

    Investeringsfondet skal ha et kommersielt siktemål og skal organiseres som et datterselskap under Innovasjon Norge. Et egenkapitalinstrument til Innovasjon Norge sin virkemiddelportefølje vil være et godt supplement til Innovasjon Norge sine andre finansielle virkemidler. En organisering under Innovasjon Norge samsvarer med tanken om at virkemidler, og forvaltningen av disse, i større grad skal samles og gjøres enkelt tilgjengelige. For næringslivet innebærer dette god tilgang til fondet gjennom Innovasjon Norge sitt brede nettverk av kontor.

    Se også kapittel 921 og 2421 i Nærings- og handelsdepartementets fagproposisjon.

    Se også pressemelding fra Nærings- og handelsdepartementet.

    Regjeringen foreslår å bevilge 2,2 milliarder kroner i egenkapital til et nytt statlig investeringsfond, og at fondet blir organisert som et datterselskap under Innovasjon Norge. Formålet med det nye investeringsfondet er å medvirke til å kommersialisere globalt orienterte og konkurransedyktige innovasjoner og prosjekt, primært nyetableringer, ved å tilby langsiktig og risikovillig kapital. Det nye investeringsselskapet skal medvirke til økt verdiskapning ved å foreta direkte egenkapitalinvesteringer og utøve aktivt eierskap i investeringsprosjektene.

    Fondet skal prioritere de fem satsingsområdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, i tråd med Soria Moria-erklæringen og ha et spesielt fokus på klima- og miljøprosjekt. Av fondets egenkapital på 2,2 milliarder kroner vil 0,5 milliarder kroner være øremerket investeringer i marint næringsliv. Fondets eierandeler skal maksimalt utgjøre 49 prosent, og investeringer skal skje på like vilkår som private investorer.

    Investeringsfondet skal ha et kommersielt siktemål og skal organiseres som et datterselskap under Innovasjon Norge. Et egenkapitalinstrument til Innovasjon Norge sin virkemiddelportefølje vil være et godt supplement til Innovasjon Norge sine andre finansielle virkemidler. En organisering under Innovasjon Norge samsvarer med tanken om at virkemidler, og forvaltningen av disse, i større grad skal samles og gjøres enkelt tilgjengelige. For næringslivet innebærer dette god tilgang til fondet gjennom Innovasjon Norge sitt brede nettverk av kontor.

    Se også kapittel 921 og 2421 i Nærings- og handelsdepartementets fagproposisjon.

    Se også pressemelding fra Nærings- og handelsdepartementet.

  • Hvilket ansvar og rolle har NHD/NGU når det gjelder nasjonalt skredarbeid?

    Arbeidet med å forebygge skredulykker kan deles inn i fire faser: oversiktskartlegging, detaljerte undersøkelser, risikovurderinger og sikrings- og overvåkingstiltak. NGUs ansvar og arbeidsoppgaver er begrenset til oversiktskartlegging. NHDs ansvar er å sørge for at NGU som etat kan utføre sitt arbeid knyttet til oversiktskartlegging på en tilfredsstillende måte.

    NGU driver oversiktskartlegging – deretter overtar andre både administrativt og bevilgningsmessig. Når et mulig rasfarlig område er identifisert, er det den enkelte kommune sitt ansvar å følge opp arbeidet med detaljerte undersøkelser, risikovurderinger og eventuelle sikrings- og overvåkingstiltak ved kjøp av tjenester fra fagmiljøer med spesialistkompetanse. Dette følger av Plan- og bygningsloven som forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet. NGUs arbeid knyttet til skred er i samsvar med hvordan NGU er organisert og bygget opp og hvordan NGU arbeider på alle områder. NGU skal bidra til å produsere den grunnleggende geologiske viten før andre kommer inn for å gjøre mer grunnleggende undersøkelser og oppfølgingstiltak.

    De senere årene har NGU ordinært brukt om lag 9 millioner kroner årlig til oversiktskartlegging av områder der det kan være fare for skred. I revidert budsjett 2007 ble det bevilget ytterligere 5 millioner kroner for å styrke dette arbeidet. I budsjettframlegget for 2008 legger departementet opp til at NGU viderefører oversiktskartleggingen på om lag samme nivå som i 2007.

    Se også kapittel 905 i Nærings- og handelsdepartementets fagproposisjon.

    Arbeidet med å forebygge skredulykker kan deles inn i fire faser: oversiktskartlegging, detaljerte undersøkelser, risikovurderinger og sikrings- og overvåkingstiltak. NGUs ansvar og arbeidsoppgaver er begrenset til oversiktskartlegging. NHDs ansvar er å sørge for at NGU som etat kan utføre sitt arbeid knyttet til oversiktskartlegging på en tilfredsstillende måte.

    NGU driver oversiktskartlegging – deretter overtar andre både administrativt og bevilgningsmessig. Når et mulig rasfarlig område er identifisert, er det den enkelte kommune sitt ansvar å følge opp arbeidet med detaljerte undersøkelser, risikovurderinger og eventuelle sikrings- og overvåkingstiltak ved kjøp av tjenester fra fagmiljøer med spesialistkompetanse. Dette følger av Plan- og bygningsloven som forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet. NGUs arbeid knyttet til skred er i samsvar med hvordan NGU er organisert og bygget opp og hvordan NGU arbeider på alle områder. NGU skal bidra til å produsere den grunnleggende geologiske viten før andre kommer inn for å gjøre mer grunnleggende undersøkelser og oppfølgingstiltak.

    De senere årene har NGU ordinært brukt om lag 9 millioner kroner årlig til oversiktskartlegging av områder der det kan være fare for skred. I revidert budsjett 2007 ble det bevilget ytterligere 5 millioner kroner for å styrke dette arbeidet. I budsjettframlegget for 2008 legger departementet opp til at NGU viderefører oversiktskartleggingen på om lag samme nivå som i 2007.

    Se også kapittel 905 i Nærings- og handelsdepartementets fagproposisjon.

  • Hvor mange doktorgradsstillinger blir opprettet og hva er satsen per stilling?

    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 112 millioner kroner til 350 nye stipendiatstillinger fra høsten 2008. Satsen per stilling er 641 000 kroner. Stipendiatene er hovedsakelig knyttet til MNT-strategien (matematikk, naturfag, teknologi), regional utvikling og innovasjon. Stipendiatene er fordelt med 270 til universitetene, 14 til de statlige vitenskaplige høyskolene, en til Menighetsfakultetet (eneste private vitenskaplige høyskole), 57 til de statlige høyskolene, fem til de private høyskolene og tre til stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid.

    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 112 millioner kroner til 350 nye stipendiatstillinger fra høsten 2008. Satsen per stilling er 641 000 kroner. Stipendiatene er hovedsakelig knyttet til MNT-strategien (matematikk, naturfag, teknologi), regional utvikling og innovasjon. Stipendiatene er fordelt med 270 til universitetene, 14 til de statlige vitenskaplige høyskolene, en til Menighetsfakultetet (eneste private vitenskaplige høyskole), 57 til de statlige høyskolene, fem til de private høyskolene og tre til stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid.

  • Hvor mye bevilges til næringsrettet forskning i 2008?

    De samlede foreslåtte offentlige bevilgningene til forskning og utvikling over statsbudsjettet for 2008 er anslått til om lag 17,8 milliarder kroner, en økning på om lag 1,2 milliarder kroner i forhold til 2007. Når det gjelder bevilgninger over statsbudsjettet til næringsdepartementene, foreslås disse økt med om lag 160 millioner kroner til i overkant av 4 milliarder kroner i 2008.

    Regjeringen foreslår å øke de samlede midlene over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til programmer i regi av Norges forskningsråd, forskning- og utviklingskontrakter (Innovasjon Norge) og romvirksomhet med til sammen om lag 85 millioner kroner. Totalt innebærer dette at Regjeringen vil bruke i overkant av 1,8 milliarder kroner til næringsrettet forskning og utvikling over Nærings- og handelsdepartementets budsjett i 2008. Dette innebærer en økning på om lag 5 prosent i forhold til saldert statsbudsjett for 2007.

    Se også kapittel 920 i Nærings- og handelsdepartementets fagproposisjon.

    De samlede foreslåtte offentlige bevilgningene til forskning og utvikling over statsbudsjettet for 2008 er anslått til om lag 17,8 milliarder kroner, en økning på om lag 1,2 milliarder kroner i forhold til 2007. Når det gjelder bevilgninger over statsbudsjettet til næringsdepartementene, foreslås disse økt med om lag 160 millioner kroner til i overkant av 4 milliarder kroner i 2008.

    Regjeringen foreslår å øke de samlede midlene over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til programmer i regi av Norges forskningsråd, forskning- og utviklingskontrakter (Innovasjon Norge) og romvirksomhet med til sammen om lag 85 millioner kroner. Totalt innebærer dette at Regjeringen vil bruke i overkant av 1,8 milliarder kroner til næringsrettet forskning og utvikling over Nærings- og handelsdepartementets budsjett i 2008. Dette innebærer en økning på om lag 5 prosent i forhold til saldert statsbudsjett for 2007.

    Se også kapittel 920 i Nærings- og handelsdepartementets fagproposisjon.

  • Hvor mye bruker Regjeringen på forskning?

    De samlede offentlige bevilgningene til forskning og utvikling over statsbudsjettet for 2008 er anslått til om lag 17,8 milliarder kroner. Dette er en økning på om lag 1,2 milliarder kroner i forhold til 2007. Den nominelle veksten i de offentlige forskningsbevilgningene over statsbudsjettet er anslått til om lag 7 prosent sammenlignet med 2007. Realveksten er anslått til om lag 3 prosent.

    De samlede offentlige bevilgningene til forskning og utvikling over statsbudsjettet for 2008 er anslått til om lag 17,8 milliarder kroner. Dette er en økning på om lag 1,2 milliarder kroner i forhold til 2007. Den nominelle veksten i de offentlige forskningsbevilgningene over statsbudsjettet er anslått til om lag 7 prosent sammenlignet med 2007. Realveksten er anslått til om lag 3 prosent.

  • Hvor mye øker Forskningsfondet?

    Regjeringen foreslår å øke kapitalen i fondet for forskning og nyskaping med 6 milliarder kroner i 2008. Fondet som ble opprettet i 1999, blir da på 66 milliarder kroner.

    Kapitalinnskuddet på 6 milliarder kroner vil gi en økt avkastning på om lag 300 millioner kroner i 2009. Den samlede avkastningen fra fondet i 2009 blir dermed på om lag 3,4 milliarder kroner.

    Regjeringen foreslår å øke kapitalen i fondet for forskning og nyskaping med 6 milliarder kroner i 2008. Fondet som ble opprettet i 1999, blir da på 66 milliarder kroner.

    Kapitalinnskuddet på 6 milliarder kroner vil gi en økt avkastning på om lag 300 millioner kroner i 2009. Den samlede avkastningen fra fondet i 2009 blir dermed på om lag 3,4 milliarder kroner.

  • Hvor store er forskningsbevilgningene i forhold til BNP?

    De samlede offentlige bevilgningene til forskning og utvikling over statsbudsjettet for 2008 er anslått til om lag 17,8 milliarder kroner. Dette utgjør om lag 0,77 prosent av anslått BNP for 2008.

    Tilsvarende anslag for 2007 er 0,74 prosent av BNP.

    De samlede offentlige bevilgningene til forskning og utvikling over statsbudsjettet for 2008 er anslått til om lag 17,8 milliarder kroner. Dette utgjør om lag 0,77 prosent av anslått BNP for 2008.

    Tilsvarende anslag for 2007 er 0,74 prosent av BNP.