Offentlig forvaltning

  • Er kommunesektorens rammer tilstrekkelig til at kommunene og fylkeskommunene kan tilby innbyggerne tjenestene de har krav på?

    Regjeringen prioriterer styrking av kommuneøkonomien høyt, slik at tilbudet innen blant annet barnehager, skolen og eldreomsorgen kan bedres. Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er kraftig forbedret de siste årene. Flere år med høy inntektsvekst har i tillegg til å gi grunnlag for flere og bedre tjenester, også bidratt til en vesentlig styrking av sektorens økonomiske balanse. Forslaget til økonomisk opplegg for kommunesektoren i 2008 innebærer at den reelle inntektsveksten i 2006, 2007 og 2008 samlet sett kan anslås til 8,4 prosent. Målt i 2008-priser tilsvarer det 20,8 milliarder kroner.


    Hovedpunktene i det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2008 er:

    • Reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 6,2 milliarder kroner, eller 2,4 prosent.
    • Av veksten i samlede inntektene er 1,5 milliarder kroner vekst i frie inntekter.
    • Statens kompensasjonsgrad i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester økes fra 70 til 85 prosent. Dette innebærer at kommunenes frie inntekter avlastes med knapt 500 millioner kroner.
    • Veksten i frie inntekter legger blant annet til rette for at kommunesektoren kan dekke kommunesektorens anslåtte samlede merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Flere elever i videregående opplæring og flere eldre over 80 år bidrar til økte utgifter for kommunesektoren i 2008.
    • Veksten i frie inntekter til kommunene i 2008 bidrar til at Regjeringens målsetting om 10 000 nye årsverk i den kommunale omsorgstjenesten fra 2004 til utgangen av 2009 er innen rekkevidde.
    • Det legges til rette for 7 700 nye heltidsplasser i barnehager i 2008.
    • Oppfølging av handlingsplanen for psykisk helse innebærer en reell økning i bevilgningene til kommunene på vel 400 millioner kroner i 2008.
    • Timetallet på barnetrinnet i grunnskolen økes med til sammen fem uketimer fra høsten 2008. Det er lagt inn 270 millioner kroner i rammetilskuddet til kommunene til dette formålet, som kommer i tillegg til veksten i frie inntekter.
    • Regjeringen foreslår et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger på 100 millioner kroner i 2008.

    Kommuneøkonomien i 2007 er styrket med om lag 1,7 milliarder kroner etter framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2007. Årsaken er at skatteinntektene anslås å bli 2,2 milliarder kroner høyere enn tidligere lagt til grunn. Samtidig anslås prisveksten på kommunalt varekjøp, særlig investeringer, noe høyere enn tidligere lagt til grunn. Det trekker isolert sett realveksten i kommunesektorens inntekter ned med knapt 0,5 milliarder kroner fra 2006 til 2007.

    Regjeringen prioriterer styrking av kommuneøkonomien høyt, slik at tilbudet innen blant annet barnehager, skolen og eldreomsorgen kan bedres. Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er kraftig forbedret de siste årene. Flere år med høy inntektsvekst har i tillegg til å gi grunnlag for flere og bedre tjenester, også bidratt til en vesentlig styrking av sektorens økonomiske balanse. Forslaget til økonomisk opplegg for kommunesektoren i 2008 innebærer at den reelle inntektsveksten i 2006, 2007 og 2008 samlet sett kan anslås til 8,4 prosent. Målt i 2008-priser tilsvarer det 20,8 milliarder kroner.


    Hovedpunktene i det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2008 er:

    • Reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 6,2 milliarder kroner, eller 2,4 prosent.
    • Av veksten i samlede inntektene er 1,5 milliarder kroner vekst i frie inntekter.
    • Statens kompensasjonsgrad i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester økes fra 70 til 85 prosent. Dette innebærer at kommunenes frie inntekter avlastes med knapt 500 millioner kroner.
    • Veksten i frie inntekter legger blant annet til rette for at kommunesektoren kan dekke kommunesektorens anslåtte samlede merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Flere elever i videregående opplæring og flere eldre over 80 år bidrar til økte utgifter for kommunesektoren i 2008.
    • Veksten i frie inntekter til kommunene i 2008 bidrar til at Regjeringens målsetting om 10 000 nye årsverk i den kommunale omsorgstjenesten fra 2004 til utgangen av 2009 er innen rekkevidde.
    • Det legges til rette for 7 700 nye heltidsplasser i barnehager i 2008.
    • Oppfølging av handlingsplanen for psykisk helse innebærer en reell økning i bevilgningene til kommunene på vel 400 millioner kroner i 2008.
    • Timetallet på barnetrinnet i grunnskolen økes med til sammen fem uketimer fra høsten 2008. Det er lagt inn 270 millioner kroner i rammetilskuddet til kommunene til dette formålet, som kommer i tillegg til veksten i frie inntekter.
    • Regjeringen foreslår et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger på 100 millioner kroner i 2008.

    Kommuneøkonomien i 2007 er styrket med om lag 1,7 milliarder kroner etter framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2007. Årsaken er at skatteinntektene anslås å bli 2,2 milliarder kroner høyere enn tidligere lagt til grunn. Samtidig anslås prisveksten på kommunalt varekjøp, særlig investeringer, noe høyere enn tidligere lagt til grunn. Det trekker isolert sett realveksten i kommunesektorens inntekter ned med knapt 0,5 milliarder kroner fra 2006 til 2007.

  • Hva blir Husbankens låneramme i 2008?

    Regjeringen foreslår en videreføring av Husbankens ordinære låneramme på 13 milliarder kroner i 2007. Lånerammen er tilpassa situasjonen på bustadmarknaden og legger til rette for en aktiv boligpolitikk.

    Lånevirksomheten til Husbanken blir videreført med særlig fokus på prioritering av startlån til unge og vanskeligstilte, slik at de skal kunne etablere seg i egen bolig. Husbanken forvalter også grunnlånet, som skal fremme universell utforming og miljø i nye og eksisterende boliger, finansiere boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Lånefinansieringa av nye barnehager har prioritet også i 2007.

    Regjeringen foreslår en videreføring av Husbankens ordinære låneramme på 13 milliarder kroner i 2007. Lånerammen er tilpassa situasjonen på bustadmarknaden og legger til rette for en aktiv boligpolitikk.

    Lånevirksomheten til Husbanken blir videreført med særlig fokus på prioritering av startlån til unge og vanskeligstilte, slik at de skal kunne etablere seg i egen bolig. Husbanken forvalter også grunnlånet, som skal fremme universell utforming og miljø i nye og eksisterende boliger, finansiere boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Lånefinansieringa av nye barnehager har prioritet også i 2007.

  • Hva blir maksimal bedriftsstøtte i de ulike sonene i det distriktspolitiske virkeområdet?

    Det blir lagt opp til to soner for bedriftsrettet støtte. Maksimalsatsene i sone IV er 15 prosent for store bedrifter, 25 prosent for mellomstore bedrifter og 35 prosent for små bedrifter. For sone III ligger satsene 5 prosentpoeng under satsene i sone IV.

    Det blir lagt opp til to soner for bedriftsrettet støtte. Maksimalsatsene i sone IV er 15 prosent for store bedrifter, 25 prosent for mellomstore bedrifter og 35 prosent for små bedrifter. For sone III ligger satsene 5 prosentpoeng under satsene i sone IV.

  • Hva er boligtilskudd?

    Boligtilskuddet er et viktig boligpolitisk virkemiddel og forvaltes av Husbanken. Sammen med bostøtten og startlånet skal boligtilskuddet danne et godt virkemiddelapparat for kommunene i arbeidet med å skaffe gode boligløsninger for sine vanskeligstilte på boligmarkedet.

    Boligtilskuddet blir gitt til etablering i egen bolig, til tilpasning av boliger for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, og til utleieboliger. De individrettede tilskuddene formidles av kommunene og er strengt behovsprøvde. Boligtilskudd til utleieboliger blir tildelt av Husbanken til kommuner, stiftelser og lignende som etablerer utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.

    Aktivitetsnivået eller tilsagnsrammen for boligtilskuddet foreslås å være 641,5 millioner kroner i 2008. Tiltak som bidrar til å forebygge og bekjempe bostedsløshet skal ha førsteprioritet.

    Boligtilskuddet er et viktig boligpolitisk virkemiddel og forvaltes av Husbanken. Sammen med bostøtten og startlånet skal boligtilskuddet danne et godt virkemiddelapparat for kommunene i arbeidet med å skaffe gode boligløsninger for sine vanskeligstilte på boligmarkedet.

    Boligtilskuddet blir gitt til etablering i egen bolig, til tilpasning av boliger for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, og til utleieboliger. De individrettede tilskuddene formidles av kommunene og er strengt behovsprøvde. Boligtilskudd til utleieboliger blir tildelt av Husbanken til kommuner, stiftelser og lignende som etablerer utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.

    Aktivitetsnivået eller tilsagnsrammen for boligtilskuddet foreslås å være 641,5 millioner kroner i 2008. Tiltak som bidrar til å forebygge og bekjempe bostedsløshet skal ha førsteprioritet.

  • Hva er bostøtte?

    Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som Husbanken administrerer. Bostøtte kan du søke om dersom husstanden din har lave inntekter og høye boligutgifter. For å få bostøtte, må det i husstanden enten være barn under 18 år, personer over 65 år eller personer som har fått trygd eller pensjon gjennom folketrygden. I tillegg vil husstander som får enkelte trygder eller langvarig sosialhjelp, ha rett til bostøtte. Flyktninger på introduksjonsstøtte og deltakere på det nye kvalifiseringsprogrammet kan også søke bostøtte. Søknad skal sendes til bostøttekontoret eller servicekontoret i kommunen din (i Oslo: bydelen).

    Bostøtte kan fra og med 2007 søkes kontinuerlig og det blir nå gjort månedlige vedtak. Bostøtte blir utbetalt en gang i måneden.

    Regjeringen har en bred gjennomgang av bostøtten med sikte på en ny forenklet og bedre ordning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om denne saka.

    Les mer på nettsidene til Husbanken.

    Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som Husbanken administrerer. Bostøtte kan du søke om dersom husstanden din har lave inntekter og høye boligutgifter. For å få bostøtte, må det i husstanden enten være barn under 18 år, personer over 65 år eller personer som har fått trygd eller pensjon gjennom folketrygden. I tillegg vil husstander som får enkelte trygder eller langvarig sosialhjelp, ha rett til bostøtte. Flyktninger på introduksjonsstøtte og deltakere på det nye kvalifiseringsprogrammet kan også søke bostøtte. Søknad skal sendes til bostøttekontoret eller servicekontoret i kommunen din (i Oslo: bydelen).

    Bostøtte kan fra og med 2007 søkes kontinuerlig og det blir nå gjort månedlige vedtak. Bostøtte blir utbetalt en gang i måneden.

    Regjeringen har en bred gjennomgang av bostøtten med sikte på en ny forenklet og bedre ordning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om denne saka.

    Les mer på nettsidene til Husbanken.

  • Hva er grunnlån?

    1. juli 2005 ble Husbankens oppføringslån og utbedringslån slått sammen til et grunnlån. Grunnlånet skal benyttes til nye boliger, utbedring av boliger, ombygging av bygninger til boliger, og kjøp av nye og brukte utleieboliger. Lånet skal blant annet brukes til å finansiere boliginvesteringer i område av landet der private banker er tilbakeholdne med å gi kreditt på grunn av lav pantesikring.

    Universell utforming og miljø er sentrale tildelingskriterium for Husbankens grunnlån. Aktuelle kriterier er tilrettelegging av livsløpsstandard, installering av heis i lavblokker, universelt utformet uterom og innpassing av boligrelaterte tiltak til lettere adkomst i eksisterende bolig. Miljøtiltak er redusert energibehov som går ut over gjeldende forskriftskrav, forbedring av inneklima, radontiltak og gjenbruk/ombruk av materialer.

    1. juli 2005 ble Husbankens oppføringslån og utbedringslån slått sammen til et grunnlån. Grunnlånet skal benyttes til nye boliger, utbedring av boliger, ombygging av bygninger til boliger, og kjøp av nye og brukte utleieboliger. Lånet skal blant annet brukes til å finansiere boliginvesteringer i område av landet der private banker er tilbakeholdne med å gi kreditt på grunn av lav pantesikring.

    Universell utforming og miljø er sentrale tildelingskriterium for Husbankens grunnlån. Aktuelle kriterier er tilrettelegging av livsløpsstandard, installering av heis i lavblokker, universelt utformet uterom og innpassing av boligrelaterte tiltak til lettere adkomst i eksisterende bolig. Miljøtiltak er redusert energibehov som går ut over gjeldende forskriftskrav, forbedring av inneklima, radontiltak og gjenbruk/ombruk av materialer.

  • Hva er hensikten med å etablere et nytt direktorat for forvaltning og IKT?
    Direktoratet for forvaltning og IKT etableres fra 1. januar 2008. Direktoratet blir etablert fordi Regjeringen ønsker å styrke gjennomføringskraften innen fornyingsarbeidet, IKT, ledelse, organisering og omstilling, informasjonspolitikk, innkjøpspolitikk og kompetanseutvikling. Det er behov for et felles støtteapparat som skal hjelpe departementene og den øvrige statsforvaltningen både med operative oppgaver og analyse og utredning på de nevnte fagområdene.

    Det nye direktoratet skal medvirke til at statsforvaltningen blir kjennetegnet av kvalitet, effektivitet, brukerretting, åpenhet og medvirkning. I tillegg skal direktoratet medvirke til at staten er organisert og ledet på en god og målrettet måte som arbeider godt på tvers av ulike sektorer.

    I 2008 vil direktoratet ha følgende hovedoppgaver:

    - Medvirke til en god offentlig sektor.

    - Assistere i en aktiv personal- og kompetanseutvikling.

    - Legge til rette for koordinert og kostnadseffektiv IKT-bruk i offentlig sektor.

    - Legge til rette for samfunnstjenlige, kostnadseffektive og kvalitetsrettede innkjøp.

    Nærmere informasjon om formål, oppgaver og målsettinger for Direktoratet for forvaltning og IKT finnes i Fornyings- og administrasjonsdepartementets fagproposisjon under kapittel 1521.

    Direktoratet for forvaltning og IKT etableres fra 1. januar 2008. Direktoratet blir etablert fordi Regjeringen ønsker å styrke gjennomføringskraften innen fornyingsarbeidet, IKT, ledelse, organisering og omstilling, informasjonspolitikk, innkjøpspolitikk og kompetanseutvikling. Det er behov for et felles støtteapparat som skal hjelpe departementene og den øvrige statsforvaltningen både med operative oppgaver og analyse og utredning på de nevnte fagområdene.

    Det nye direktoratet skal medvirke til at statsforvaltningen blir kjennetegnet av kvalitet, effektivitet, brukerretting, åpenhet og medvirkning. I tillegg skal direktoratet medvirke til at staten er organisert og ledet på en god og målrettet måte som arbeider godt på tvers av ulike sektorer.

    I 2008 vil direktoratet ha følgende hovedoppgaver:

    - Medvirke til en god offentlig sektor.

    - Assistere i en aktiv personal- og kompetanseutvikling.

    - Legge til rette for koordinert og kostnadseffektiv IKT-bruk i offentlig sektor.

    - Legge til rette for samfunnstjenlige, kostnadseffektive og kvalitetsrettede innkjøp.

    Nærmere informasjon om formål, oppgaver og målsettinger for Direktoratet for forvaltning og IKT finnes i Fornyings- og administrasjonsdepartementets fagproposisjon under kapittel 1521.

  • Hva er kompetansetilskudd?

    Kompetansetilskuddet er en ordning som blant annet støtter opp under det viktige arbeidet med å motvirke fattigdom, herunder boligløshet. Tilskuddet skal gå til tiltak som gir økt kompetanse, større kunnskap og et bedre plangrunnlag for arbeidet med boligspørsmål, og er spesielt rettet mot det ansvaret kommunene har for vanskeligstilte grupper.

    Tilskuddet skal blant annet gå til tiltak for å utvikle kommunale strategier og lokale boligsosiale handlingsplaner for etablering av bolig. Tilskuddet skal stimulere til samarbeid mellom ulike sektorer og nivå for å redusere forskjeller i levekår. Tiltak for utvikling av god byggeskikk, stedsutvikling, universell utforming og en miljøvennlig bolig- og byggesektor er også sentrale.

    Les mer på Husbankens nettsider.

  • Hva er Regjeringens konkurransepolitikk?
    Konkurranse er et viktig virkemiddel for å nå målet om effektiv bruk av ressursene i samfunnet. Dette kan man best sørge for ved en streng konkurranselov og et handlekraftig Konkurransetilsyn.

    Men konkurranse er ikke alltid et effektivt virkemiddel for å nå viktige samfunnsmål. Innenfor viktige områder som for eksempel helse, omsorg og utdanning vil en bygge på fellesskapsløsninger og offentlig styring fremfor marked og konkurranse. Regjeringen ønsker ikke en kommersialisering av disse områdene.

    Se også programkategori 01.50 i Fornyings- og administrasjonsdepartementets fagproposisjon.

    Konkurranse er et viktig virkemiddel for å nå målet om effektiv bruk av ressursene i samfunnet. Dette kan man best sørge for ved en streng konkurranselov og et handlekraftig Konkurransetilsyn.

    Men konkurranse er ikke alltid et effektivt virkemiddel for å nå viktige samfunnsmål. Innenfor viktige områder som for eksempel helse, omsorg og utdanning vil en bygge på fellesskapsløsninger og offentlig styring fremfor marked og konkurranse. Regjeringen ønsker ikke en kommersialisering av disse områdene.

    Se også programkategori 01.50 i Fornyings- og administrasjonsdepartementets fagproposisjon.

  • Hva er startlån?

    Startlån er et samarbeid mellom kommunene og private banker om lån til kjøp av bolig, refinansiering eller lån til bygging av ny bolig. Kommunene administrerer lånet, og søker Husbanken om midler som igjen lånes ut til boligetablerere.

    Et startlån gir unge og vanskeligstilte med liten eller ingen egenkapital mulighet til å skaffe seg en ny eller brukt bolig. Startlånet kan gis som fullfinansiering eller topplån der andre gir grunnfinansieringen.

    Kommunene kan også tilby boligtilskudd til etablering til kjøp eller til bygging av egen bolig for vanskeligstilte.

    Husbanken har en sentral oppgave i å hjelpe kommunene med kompetanse, rådgiving og økonomiske virkemiddel i det boligsosiale arbeidet.

    Startlån er et samarbeid mellom kommunene og private banker om lån til kjøp av bolig, refinansiering eller lån til bygging av ny bolig. Kommunene administrerer lånet, og søker Husbanken om midler som igjen lånes ut til boligetablerere.

    Et startlån gir unge og vanskeligstilte med liten eller ingen egenkapital mulighet til å skaffe seg en ny eller brukt bolig. Startlånet kan gis som fullfinansiering eller topplån der andre gir grunnfinansieringen.

    Kommunene kan også tilby boligtilskudd til etablering til kjøp eller til bygging av egen bolig for vanskeligstilte.

    Husbanken har en sentral oppgave i å hjelpe kommunene med kompetanse, rådgiving og økonomiske virkemiddel i det boligsosiale arbeidet.

  • Hva gjør personvernkommisjonen?
    Kommisjonen skal gjøre en helhetlig vurdering av de utfordringene personvernet møter i samfunnet, og kartlegge og vurdere virkemidlene vi har i dag for å ta vare på personvernet. Kommisjonen kan også foreslå nye virkemidler, men skal ikke revidere personopplysningsloven som hører inn under Justis- og politidepartementet.

    Personvernkommisjonen skal levere sin rapport til Fornyings- og administrasjonsdepartementet innen 15. desember 2008.

    Kommisjonen skal gjøre en helhetlig vurdering av de utfordringene personvernet møter i samfunnet, og kartlegge og vurdere virkemidlene vi har i dag for å ta vare på personvernet. Kommisjonen kan også foreslå nye virkemidler, men skal ikke revidere personopplysningsloven som hører inn under Justis- og politidepartementet.

    Personvernkommisjonen skal levere sin rapport til Fornyings- og administrasjonsdepartementet innen 15. desember 2008.

  • Hva gjør Regjeringen for å bidra til å redusere energibruken i boliger?

    Bolig- og byggsektoren står for ca. 40 prosent av energibruken og 40 prosent av materialbruken, mens byggavfallet utgjør ca. 40 prosent av avfall til deponi. Klima- og miljøutfordringene vi står overfor gjør det stadig viktigere å bygge med god kvalitet og satse på jevnlig fornyelse av den eksisterende bygningsmassen. Regjeringen vil stimulere til flere boliger og bygg med redusert energibruk og sunne materialer. Dette skal oppnås gjennom tilskudd til kunnskapsoppbygging, informasjonstiltak og skjerpinger i regelverket.

    Energikravene i Teknisk forskrift ble skjerpet med ca. 25 prosent fra 1. februar 2007, med en overgangsperiode frem til 1. august 2009 der nye og gamle krav gjelder om hverandre. De nye energikravene krever ambisiøse tiltak i alle nye bygg. Tiltakene skal være privatøkonomisk lønnsomme. Statens bygningstekniske etat har i forbindelse med de nye energikravene utarbeidet en temaveileder som skal bidra til at de nye kravene etterleves.

    Som en oppfølging til St.meld. nr. 34 (2006-207) Norges klimapolitikk, vil det blant annet innføres forbud mot installering av oljekjeler i nye bygninger med hjemmel i plan- og bygningsloven.

    Husbanken og Statens bygningstekniske etat har en viktig rolle i å øke antall lavenergiboliger. Mer informasjon om Husbankens arbeid på området er tilgjengelig på Husbankens nettsider og www.lavenergiboliger.no.

    Bolig- og byggsektoren står for ca. 40 prosent av energibruken og 40 prosent av materialbruken, mens byggavfallet utgjør ca. 40 prosent av avfall til deponi. Klima- og miljøutfordringene vi står overfor gjør det stadig viktigere å bygge med god kvalitet og satse på jevnlig fornyelse av den eksisterende bygningsmassen. Regjeringen vil stimulere til flere boliger og bygg med redusert energibruk og sunne materialer. Dette skal oppnås gjennom tilskudd til kunnskapsoppbygging, informasjonstiltak og skjerpinger i regelverket.

    Energikravene i Teknisk forskrift ble skjerpet med ca. 25 prosent fra 1. februar 2007, med en overgangsperiode frem til 1. august 2009 der nye og gamle krav gjelder om hverandre. De nye energikravene krever ambisiøse tiltak i alle nye bygg. Tiltakene skal være privatøkonomisk lønnsomme. Statens bygningstekniske etat har i forbindelse med de nye energikravene utarbeidet en temaveileder som skal bidra til at de nye kravene etterleves.

    Som en oppfølging til St.meld. nr. 34 (2006-207) Norges klimapolitikk, vil det blant annet innføres forbud mot installering av oljekjeler i nye bygninger med hjemmel i plan- og bygningsloven.

    Husbanken og Statens bygningstekniske etat har en viktig rolle i å øke antall lavenergiboliger. Mer informasjon om Husbankens arbeid på området er tilgjengelig på Husbankens nettsider og www.lavenergiboliger.no.

  • Hva gjør Regjeringen for å bidra til bygging av flere omsorgsboliger og sykehjem?

    I St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer varslet Regjeringen en nytt investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2008 at tilskuddsordningen innføres fra 2008. Ordningen skal legge til rette for langsiktig planlegging og investering i den kommunale omsorgstjenesten, og skal forvaltes av Husbanken.

    Det legges til grunn en målsetning om at det skal gis investeringstilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden 2008- 2015. Målgruppen for tilskuddsordningen er personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. Tilskuddet skal styrke kommunes tilbud av bl.a. korttidsplasser i sykehjem, samt omsorgsboliger og sykehjemsplasser for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne med behov for omfattende omsorgs­tjenester. Dette inkluderer personer med langvarige somatiske sykdommer, utviklingshemming, rusproblemer, og psykiske og sosiale problemer.

    Tilskuddsordningen skal være fleksibel i forhold til den enkelte kommunes behov. Det er kommunen som skal søke Husbanken om tilskudd, men tilskuddene kan videreformidles til frivillige organisasjoner og andre som tilbyr egne boligløsninger med omsorgstjenester på non-profitbasis. Ved lokalisering av omsorgsboliger og sykehjem skal det tas hensyn til de ulike brukergruppenes ønsker og behov.

    For nærmere omtale av tilskuddet vises det til omtale i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kommunal- og regionaldepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

    I St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer varslet Regjeringen en nytt investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2008 at tilskuddsordningen innføres fra 2008. Ordningen skal legge til rette for langsiktig planlegging og investering i den kommunale omsorgstjenesten, og skal forvaltes av Husbanken.

    Det legges til grunn en målsetning om at det skal gis investeringstilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden 2008- 2015. Målgruppen for tilskuddsordningen er personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. Tilskuddet skal styrke kommunes tilbud av bl.a. korttidsplasser i sykehjem, samt omsorgsboliger og sykehjemsplasser for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne med behov for omfattende omsorgs­tjenester. Dette inkluderer personer med langvarige somatiske sykdommer, utviklingshemming, rusproblemer, og psykiske og sosiale problemer.

    Tilskuddsordningen skal være fleksibel i forhold til den enkelte kommunes behov. Det er kommunen som skal søke Husbanken om tilskudd, men tilskuddene kan videreformidles til frivillige organisasjoner og andre som tilbyr egne boligløsninger med omsorgstjenester på non-profitbasis. Ved lokalisering av omsorgsboliger og sykehjem skal det tas hensyn til de ulike brukergruppenes ønsker og behov.

    For nærmere omtale av tilskuddet vises det til omtale i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kommunal- og regionaldepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

  • Hva gjør Regjeringen for å forebygge og bekjempe bostedsløshet?

    Norges byggforskningsinstitutt har i 1996, 2003 og 2005 kartlagt omfanget av bostedsløshet i Norge. Den siste kartleggingen viste at om lag 5 500 personer var bostedsløse. Den treårige nasjonale strategien for å forebygge og bekjempe bostedsløshet "På vei til egen bolig" (2005-2007) utløper i 2007. I løpet av strategiperioden er det oppnådd økt forståelse og kompetanse om bostedsløshet, det er utviklet nye boligløsninger og det er oppnådd gode resultater på enkeltområder.

    Et av resultatmålene i strategien er at andelen begjæringer om utkastelser skal reduseres med 50 prosent og antall utkastelser med 30 prosent innen 2007. Andelen begjæringer er redusert med 27 prosent siden 2004 og andelen gjennomførte utkastelser med 29 prosent i samme periode.

    Regjeringen ønsker at arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet fortsetter med full styrke og prioritet i 2008. Tiltak som bidrar til å nå resultatmålene i strategien skal fortsatt ha førsteprioritet innenfor Husbankens låne- og tilskuddsordninger.

    Mer informasjon om arbeidet med å bekjempe bostedsløshet er tilgjengelig på Husbankens nettsider.

    Se også egen pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet.

    Norges byggforskningsinstitutt har i 1996, 2003 og 2005 kartlagt omfanget av bostedsløshet i Norge. Den siste kartleggingen viste at om lag 5 500 personer var bostedsløse. Den treårige nasjonale strategien for å forebygge og bekjempe bostedsløshet "På vei til egen bolig" (2005-2007) utløper i 2007. I løpet av strategiperioden er det oppnådd økt forståelse og kompetanse om bostedsløshet, det er utviklet nye boligløsninger og det er oppnådd gode resultater på enkeltområder.

    Et av resultatmålene i strategien er at andelen begjæringer om utkastelser skal reduseres med 50 prosent og antall utkastelser med 30 prosent innen 2007. Andelen begjæringer er redusert med 27 prosent siden 2004 og andelen gjennomførte utkastelser med 29 prosent i samme periode.

    Regjeringen ønsker at arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet fortsetter med full styrke og prioritet i 2008. Tiltak som bidrar til å nå resultatmålene i strategien skal fortsatt ha førsteprioritet innenfor Husbankens låne- og tilskuddsordninger.

    Mer informasjon om arbeidet med å bekjempe bostedsløshet er tilgjengelig på Husbankens nettsider.

    Se også egen pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet.

  • Hva gjør Regjeringen for å hjelpe førstegangsetablerere på boligmarkedet?

    Boligprisveksten gjenspeiler at vi lever i et samfunn der folk flest har gode inntekter og velstanden øker. For unge med lav eller ingen egenkapital kan det imidlertid være vanskelig å få innpass på boligmarkedet.

    Et hovedmål i boligpolitikken er å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og hjelpe dem slik at de kan bli boende i boligen. For å få til et anstendig botilbud til de som faller utenfor boligmarkedet, er det viktig at kommunene har generelt gode rammebetingelser. Regjeringen har tatt dette på alvor, og sørget for å styrke kommuneøkonomien betydelig de siste årene.

    Sentrale boligpolitiske virkemidler er bostøtte, boligtilskudd, startlån og kompetansetilskudd. Disse virkemidlene skal sammen fungere som et godt virkemiddelapparat for kommunene i deres arbeid med å skaffe gode boligløsninger for vanskeligstilte på boligmarkedet.

    Boligprisveksten gjenspeiler at vi lever i et samfunn der folk flest har gode inntekter og velstanden øker. For unge med lav eller ingen egenkapital kan det imidlertid være vanskelig å få innpass på boligmarkedet.

    Et hovedmål i boligpolitikken er å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og hjelpe dem slik at de kan bli boende i boligen. For å få til et anstendig botilbud til de som faller utenfor boligmarkedet, er det viktig at kommunene har generelt gode rammebetingelser. Regjeringen har tatt dette på alvor, og sørget for å styrke kommuneøkonomien betydelig de siste årene.

    Sentrale boligpolitiske virkemidler er bostøtte, boligtilskudd, startlån og kompetansetilskudd. Disse virkemidlene skal sammen fungere som et godt virkemiddelapparat for kommunene i deres arbeid med å skaffe gode boligløsninger for vanskeligstilte på boligmarkedet.

  • Hva gjør Regjeringen for å realisere en elektronisk forvaltning og sikker elektronisk ID (eID)?

    Det er et mål for regjeringen å få på plass elektronisk forvaltning og et stadig bedre og mer avansert elektronisk tjenestetilbud som er enkelt å bruke for innbyggere og næringsliv. Dette krever gode autentiserings- og signeringsløsninger på nett.

    Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) er nå i ferd med å sluttføre en ny strategi for bruk av elektronisk ID og signatur med og i offentlig sektor. Dette strategiforslaget skal ses i sammenheng med Justisdepartementets forslag om et nytt nasjonalt ID-kort. FADs strategi på eID og elektronisk signatur vil være på plass høsten 2007. I forslaget til statsbudsjett for 2008 foreslår regjeringen å bevilge 20 millioner kroner til oppfølging av strategien.

    Det er et mål for regjeringen å få på plass elektronisk forvaltning og et stadig bedre og mer avansert elektronisk tjenestetilbud som er enkelt å bruke for innbyggere og næringsliv. Dette krever gode autentiserings- og signeringsløsninger på nett.

    Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) er nå i ferd med å sluttføre en ny strategi for bruk av elektronisk ID og signatur med og i offentlig sektor. Dette strategiforslaget skal ses i sammenheng med Justisdepartementets forslag om et nytt nasjonalt ID-kort. FADs strategi på eID og elektronisk signatur vil være på plass høsten 2007. I forslaget til statsbudsjett for 2008 foreslår regjeringen å bevilge 20 millioner kroner til oppfølging av strategien.

  • Hva gjør Regjeringen for å redusere antall byggefeil?

    Regjeringen er opptatt av at byggeprosessen skal være sikker, og at den skal føre til færre byggefeil og lavere byggekostnader enn det som er tilfellet per i dag. Bygningsmassen utgjør en vesentlig del av samfunnets verdier, og boliginvesteringer er den største investeringen de fleste husstander foretar i løpet av livet. Dårlig og slurvete arbeid har derfor stor samfunnsmessig betydning, og kan ha stor betydning for den enkelte husstand.

    Regjeringen arbeider på et bredt felt i kampen mot useriøsitet i byggenæringen. Regjeringen har blant annet etablert et forum på politisk nivå, ledet av Kommunal- og regionalministeren, med sikte på å styrke huskjøperes og husbyggeres posisjon i møte med den useriøse delen av byggenæringen.

    Regjeringen utarbeider forslag til ny plan- og bygningslov. Regjeringen tar sikte på å legge forslaget frem for Stortinget ved årsskiftet 2007/2008. I dette arbeidet står lovens krav til kvalitet og ansvar sentralt.

    Den sentrale godkjenningsordningen for byggeforetak er et viktig tiltak i arbeidet med å få mindre useriøsitet i bransjen. Omfanget av tilsyn med bedrifter som har sentral godkjenning skal økes i 2008. Foretak som ikke tilfredsstiller kravene skal fratas sentral godkjenning, og dette skal offentliggjøres. Mer informasjon om ordningen er tilgjengelig på nettsidene til Statens bygningstekniske etat.

    Regjeringen har videreført Byggekostnadsprogrammet, det femårige samarbeidet med byggenæringen som ble opprettet i 2005. Ett av målene er færre byggefeil, og programmet gir derfor støtte til prosjekter som bidrar til å skaffe kunnskap om denne problemstillingen.

    Regjeringen er opptatt av at byggeprosessen skal være sikker, og at den skal føre til færre byggefeil og lavere byggekostnader enn det som er tilfellet per i dag. Bygningsmassen utgjør en vesentlig del av samfunnets verdier, og boliginvesteringer er den største investeringen de fleste husstander foretar i løpet av livet. Dårlig og slurvete arbeid har derfor stor samfunnsmessig betydning, og kan ha stor betydning for den enkelte husstand.

    Regjeringen arbeider på et bredt felt i kampen mot useriøsitet i byggenæringen. Regjeringen har blant annet etablert et forum på politisk nivå, ledet av Kommunal- og regionalministeren, med sikte på å styrke huskjøperes og husbyggeres posisjon i møte med den useriøse delen av byggenæringen.

    Regjeringen utarbeider forslag til ny plan- og bygningslov. Regjeringen tar sikte på å legge forslaget frem for Stortinget ved årsskiftet 2007/2008. I dette arbeidet står lovens krav til kvalitet og ansvar sentralt.

    Den sentrale godkjenningsordningen for byggeforetak er et viktig tiltak i arbeidet med å få mindre useriøsitet i bransjen. Omfanget av tilsyn med bedrifter som har sentral godkjenning skal økes i 2008. Foretak som ikke tilfredsstiller kravene skal fratas sentral godkjenning, og dette skal offentliggjøres. Mer informasjon om ordningen er tilgjengelig på nettsidene til Statens bygningstekniske etat.

    Regjeringen har videreført Byggekostnadsprogrammet, det femårige samarbeidet med byggenæringen som ble opprettet i 2005. Ett av målene er færre byggefeil, og programmet gir derfor støtte til prosjekter som bidrar til å skaffe kunnskap om denne problemstillingen.

  • Hva gjør Regjeringen for å stimulere til universelt utformede boliger, bygg og uteområder med god tilgjengelighet?

    Universell utforming er et hovedprinsipp og en strategi for å øke tilgjengeligheten i boliger, bygninger og uteområder. Universell utforming innebærer tilrettelegging av boliger og bygninger, slik at de i størst mulig grad skal kunne brukes av flest mulig uten spesiell tilrettelegging.

    Det skal stimuleres til universell utforming i bolig- og bygningssektoren gjennom Husbankens økonomiske virkemidler, juridiske virkemidler i plan- og bygningsloven med forskrifter, og gjennom systematisk informasjons- og kompetanseoppbygging for sentrale aktører og forbrukere flest.

    Husbankens viktigste virkemidler er grunnlån til oppføring og utbedring, bl.a. tildelt etter kriterier som universell utforming, boligtilskudd til tilpasning, informasjon og veiledning og kompetansetilskudd. Mer informasjon er tilgjengelig på Husbankens nettsider.

    Regjeringen vil innføre skjerpede krav til heis i nye bygninger, og har sendt forslag om endringer i forskrift til plan- og bygningsloven på høring. I høringsforslaget er det blant annet foreslått krav til heis i nye bolig-, arbeids- og publikumsbygg med tre etasjer eller flere. Eneboliger, rekkehus og andre småhus omfattes ikke. Høringsforslaget foreslår også nye krav til tilgjengelighet for felles utearealer og atkomst til flerbolighus.

    Regjeringen vurderer å innføre krav til universell utforming av nye bygninger rettet mot allmennheten. I tillegg kartlegger Regjeringen kostnadene i forbindelse med oppgradering av eksisterende bygg.

    Universell utforming er et hovedprinsipp og en strategi for å øke tilgjengeligheten i boliger, bygninger og uteområder. Universell utforming innebærer tilrettelegging av boliger og bygninger, slik at de i størst mulig grad skal kunne brukes av flest mulig uten spesiell tilrettelegging.

    Det skal stimuleres til universell utforming i bolig- og bygningssektoren gjennom Husbankens økonomiske virkemidler, juridiske virkemidler i plan- og bygningsloven med forskrifter, og gjennom systematisk informasjons- og kompetanseoppbygging for sentrale aktører og forbrukere flest.

    Husbankens viktigste virkemidler er grunnlån til oppføring og utbedring, bl.a. tildelt etter kriterier som universell utforming, boligtilskudd til tilpasning, informasjon og veiledning og kompetansetilskudd. Mer informasjon er tilgjengelig på Husbankens nettsider.

    Regjeringen vil innføre skjerpede krav til heis i nye bygninger, og har sendt forslag om endringer i forskrift til plan- og bygningsloven på høring. I høringsforslaget er det blant annet foreslått krav til heis i nye bolig-, arbeids- og publikumsbygg med tre etasjer eller flere. Eneboliger, rekkehus og andre småhus omfattes ikke. Høringsforslaget foreslår også nye krav til tilgjengelighet for felles utearealer og atkomst til flerbolighus.

    Regjeringen vurderer å innføre krav til universell utforming av nye bygninger rettet mot allmennheten. I tillegg kartlegger Regjeringen kostnadene i forbindelse med oppgradering av eksisterende bygg.

  • Hva gjør Regjeringen for at flere steder i skal bli mer attraktive?

    Regjeringen har etablert et nytt program for stedsutvikling. Programmet heter BoLyst og Engasjement i Småbyer og Tettsteder (BLEST). Programmet er en av Regjeringens satsinger for å støtte lokale initiativ for å utvikle attraktive steder, nye arbeidsplasser og gode tjeneste-, kultur- og botilbud i distriktene. Husbanken har ansvaret for BLEST, som skal gå over fire år. Formålet er å stimulere til og støtte opp under arbeid for tettstedsutvikling som finnes i kommunene og fylkeskommunene, og å utvikle kunnskap og kompetanse på feltet. Også i Regjeringens småsamfunnssatsning er innsats for utvikling av attraktive steder viktig.

    I tillegg vil Husbanken plukke ut og støtte spesielt opp under prosjekter med midler og faglig kompetanse. BLEST er et tillegg til arbeidet som allerede blir gjort på feltet.

    Mer omtale om BLEST og annet arbeid innen stedsutvikling er tilgjengelig på Husbankens hjemmesider.

    Regjeringen har etablert et nytt program for stedsutvikling. Programmet heter BoLyst og Engasjement i Småbyer og Tettsteder (BLEST). Programmet er en av Regjeringens satsinger for å støtte lokale initiativ for å utvikle attraktive steder, nye arbeidsplasser og gode tjeneste-, kultur- og botilbud i distriktene. Husbanken har ansvaret for BLEST, som skal gå over fire år. Formålet er å stimulere til og støtte opp under arbeid for tettstedsutvikling som finnes i kommunene og fylkeskommunene, og å utvikle kunnskap og kompetanse på feltet. Også i Regjeringens småsamfunnssatsning er innsats for utvikling av attraktive steder viktig.

    I tillegg vil Husbanken plukke ut og støtte spesielt opp under prosjekter med midler og faglig kompetanse. BLEST er et tillegg til arbeidet som allerede blir gjort på feltet.

    Mer omtale om BLEST og annet arbeid innen stedsutvikling er tilgjengelig på Husbankens hjemmesider.

  • Hva gjør Regjeringen på det IKT-politiske området?

    IKT-politikken er et viktig element i Regjeringens arbeid med å fornye offentlig sektor. Regjeringen styrker samordningen av IKT-politikken, og foreslår å øke bevilgningene til samordning av IKT-politikken med 20 millioner kroner til 50,9 millioner kroner for budsjettåret 2008. Regjeringen oppretter også Direktoratet for forvaltning og IKT fra 1. januar 2008.

    Fornyings- og administrasjonsdepartementet har ansvar for samordning av regjeringens IKT-politikk. Dette innebærer blant annet etablering av obligatoriske og anbefalte forvaltningsstandarder i en referansekatalog, etablering av en felles overordnet IKT-arkitektur for offentlig sektor som viktig forutsetning for utviklingen av mer avanserte offentlige elektroniske tjenester og en mer effektiv elektronisk samhandling, informasjonssikkerhet, universell utforming av IKT, etablering av en offentlig infrastruktur for eID, bredbåndspolitikk og styrke bruken av fri programvare i offentlig sektor.

    Utviklingen av en offentlig infrastruktur for elektronisk ID og elektroniske signaturer vil bli gitt spesiell oppmerksomhet. Utvikling av eID er en forutsetning for å realisere en elektronisk forvaltning som er effektiv og brukervennlig.

    IKT-politikken er et viktig element i Regjeringens arbeid med å fornye offentlig sektor. Regjeringen styrker samordningen av IKT-politikken, og foreslår å øke bevilgningene til samordning av IKT-politikken med 20 millioner kroner til 50,9 millioner kroner for budsjettåret 2008. Regjeringen oppretter også Direktoratet for forvaltning og IKT fra 1. januar 2008.

    Fornyings- og administrasjonsdepartementet har ansvar for samordning av regjeringens IKT-politikk. Dette innebærer blant annet etablering av obligatoriske og anbefalte forvaltningsstandarder i en referansekatalog, etablering av en felles overordnet IKT-arkitektur for offentlig sektor som viktig forutsetning for utviklingen av mer avanserte offentlige elektroniske tjenester og en mer effektiv elektronisk samhandling, informasjonssikkerhet, universell utforming av IKT, etablering av en offentlig infrastruktur for eID, bredbåndspolitikk og styrke bruken av fri programvare i offentlig sektor.

    Utviklingen av en offentlig infrastruktur for elektronisk ID og elektroniske signaturer vil bli gitt spesiell oppmerksomhet. Utvikling av eID er en forutsetning for å realisere en elektronisk forvaltning som er effektiv og brukervennlig.

  • Hva skjer med Minside?
    Regjeringen viderefører satsingen på Minside, og det foreslås en bevilgning til formålet med 13 millioner kroner i budsjettforslaget for 2008.

    Minside ble lansert 18. desember 2006 som en del av nettstedet Norge.no. Minside er et offentlig servicekontor på Internett. Portalen tilbyr innbyggere én felles inngang til elektroniske tjenester fra det offentlige. Minside gir mulighet for enkel dialog med det offentlige. Den gir også den enkelte bruker oversikt over informasjon som er registrert i ulike offentlige registre om han eller henne. Portalen har nå mer enn 245 000 brukere og innholder 242 tjenester fra etater og kommuner.

    Målet med Minside er å gjøre tilgangen til offentlige tjenester så enkelt som mulig for innbyggeren og inkludere personlige tjenester både fra stat og kommune. Norge.no arbeider for at Minside skal gi innbyggere en samlet tilgang offentlig tjenester og dialog med offentlig forvaltning. Minside vil i løpet av høsten 2007 bli tilgjengelig som åpen kildekode.

    Den 20. september 2007 ble Minside tildelt European eGovernment Award 2007, den europeiske prisen for fremragende e-forvaltningsløsninger.

    Regjeringen viderefører satsingen på Minside, og det foreslås en bevilgning til formålet med 13 millioner kroner i budsjettforslaget for 2008.

    Minside ble lansert 18. desember 2006 som en del av nettstedet Norge.no. Minside er et offentlig servicekontor på Internett. Portalen tilbyr innbyggere én felles inngang til elektroniske tjenester fra det offentlige. Minside gir mulighet for enkel dialog med det offentlige. Den gir også den enkelte bruker oversikt over informasjon som er registrert i ulike offentlige registre om han eller henne. Portalen har nå mer enn 245 000 brukere og innholder 242 tjenester fra etater og kommuner.

    Målet med Minside er å gjøre tilgangen til offentlige tjenester så enkelt som mulig for innbyggeren og inkludere personlige tjenester både fra stat og kommune. Norge.no arbeider for at Minside skal gi innbyggere en samlet tilgang offentlig tjenester og dialog med offentlig forvaltning. Minside vil i løpet av høsten 2007 bli tilgjengelig som åpen kildekode.

    Den 20. september 2007 ble Minside tildelt European eGovernment Award 2007, den europeiske prisen for fremragende e-forvaltningsløsninger.

  • Hvilke konsekvenser får den nye soneinndelingen for det distriktspolitiske virkeområdet?

    Soneinndelingen vil få visse konsekvenser for den fylkesvise fordelingen av midler.

    Soneinndelingen vil få visse konsekvenser for den fylkesvise fordelingen av midler.

  • Hvor mange ansatte er det i fylkesmannsembetene?
    I de 18 fylkesmannsembetene er det til sammen 2 213 ansatte som utfører 2 068 årsverk. 9 av 18 fylkesmenn er kvinner og 36 prosent av øvrige ledere i fylkesmannsembetene er kvinner. Fylkesmannsembetene utfører arbeid for 13 departementer og 9 direktorater eller tilsyn.

    Det er foreslått en bevilgning på om lag 1 114 millioner kroner til fylkesmannsembetene for 2008. For 2007 ble det bevilget om lag 1 089 millioner kroner.

    Se også kapittel 1510 i Fornyings- og administrasjonsdepartementets fagproposisjon.

    I de 18 fylkesmannsembetene er det til sammen 2 213 ansatte som utfører 2 068 årsverk. 9 av 18 fylkesmenn er kvinner og 36 prosent av øvrige ledere i fylkesmannsembetene er kvinner. Fylkesmannsembetene utfører arbeid for 13 departementer og 9 direktorater eller tilsyn.

    Det er foreslått en bevilgning på om lag 1 114 millioner kroner til fylkesmannsembetene for 2008. For 2007 ble det bevilget om lag 1 089 millioner kroner.

    Se også kapittel 1510 i Fornyings- og administrasjonsdepartementets fagproposisjon.

  • Hvor mye får de politiske partiene i støtte neste år?
    Det foreslås en bevilgning til statlig partistøtte på om lag 323 millioner kroner for 2008. Bevilgningen skal dekke støtte både til de nasjonale partiorganisasjonene, fylkespartiene og de kommunale partilagene, samt partienes ungdomsorganisasjoner.
    Det foreslås en bevilgning til statlig partistøtte på om lag 323 millioner kroner for 2008. Bevilgningen skal dekke støtte både til de nasjonale partiorganisasjonene, fylkespartiene og de kommunale partilagene, samt partienes ungdomsorganisasjoner.
  • Hvor mye handler det offentlige for?

    Offentlig forvaltning i Norge kjøper vare og tjenester for nærmere 270 milliarder kroner i året. Regjeringen innførte et nytt og bedre regelverk for offentlige anskaffelser fra 1. januar 2007. Formålet med regelverket er å sikre at offentlige midler blir brukt best mulig gjennom kostnadseffektive innkjøp, blant annet ved bruk av konkurranse og ved at offentlig sektor ikke skal gjøre forskjell på leverandører.

    Regelverket skal også medvirke til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenelig måte.

    Offentlig forvaltning i Norge kjøper vare og tjenester for nærmere 270 milliarder kroner i året. Regjeringen innførte et nytt og bedre regelverk for offentlige anskaffelser fra 1. januar 2007. Formålet med regelverket er å sikre at offentlige midler blir brukt best mulig gjennom kostnadseffektive innkjøp, blant annet ved bruk av konkurranse og ved at offentlig sektor ikke skal gjøre forskjell på leverandører.

    Regelverket skal også medvirke til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenelig måte.

  • Hvordan fordeles midlene på kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommunen for regional utvikling?

    Innsatsen innenfor programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk, skal i hovedsak benyttes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

    Fylkesfordelingen av midlene over kapittel 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommunene for regional utvikling, skjer i hovedsak på grunnlag av folketall innenfor de enkelte sonene av det distriktspolitiske virkeområdet, med vekting av sonene etter distriktspolitisk prioritet. Soneinndelingen finnes på Kommunal- og regionaldepartementets hjemmeside. For at alle fylkene skal ha en mulighet til å utøve sin rolle som regional utviklingsaktør får imidlertid alle fylkeskommunene tildelt et minstebeløp.

    Overføringene til fylkene med kommuner innefor det distriktspolitiske virkeområdet inkluderer midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter i distriktene (NyVekst). Den fylkesvise fordelingen av disse midlene skjer med utgangspunkt i postens fordelingsnøkkel.

    En del av midlene blir fordelt skjønnsmessig til fylkene for å møte spesielle omstillingstiltak, blant annet for deltakelse i EUs territorielle samarbeid (tidligere Interreg) og for å bidra til at kommunale næringsfond blir tilført midler tilsvarende samme nivå som i 2007. Fylkene gir innspill om omstillingsutfordringer som grunnlag for skjønnstildeling av omstillingsmidler.

    Innsatsen innenfor programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk, skal i hovedsak benyttes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

    Fylkesfordelingen av midlene over kapittel 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommunene for regional utvikling, skjer i hovedsak på grunnlag av folketall innenfor de enkelte sonene av det distriktspolitiske virkeområdet, med vekting av sonene etter distriktspolitisk prioritet. Soneinndelingen finnes på Kommunal- og regionaldepartementets hjemmeside. For at alle fylkene skal ha en mulighet til å utøve sin rolle som regional utviklingsaktør får imidlertid alle fylkeskommunene tildelt et minstebeløp.

    Overføringene til fylkene med kommuner innefor det distriktspolitiske virkeområdet inkluderer midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter i distriktene (NyVekst). Den fylkesvise fordelingen av disse midlene skjer med utgangspunkt i postens fordelingsnøkkel.

    En del av midlene blir fordelt skjønnsmessig til fylkene for å møte spesielle omstillingstiltak, blant annet for deltakelse i EUs territorielle samarbeid (tidligere Interreg) og for å bidra til at kommunale næringsfond blir tilført midler tilsvarende samme nivå som i 2007. Fylkene gir innspill om omstillingsutfordringer som grunnlag for skjønnstildeling av omstillingsmidler.

  • Trenger vi en offentlig finansiert finansportal når både Dine Penger, dagspressen og andre aktører jevnlig trykker sammenligninger om lån og renter?

    Både Dine Penger, dagspressen og andre aktører bidrar trolig med sine oversikter til å hjelpe forbrukerne til å orientere seg i det finansielle markedet. Imidlertid er oversiktene som gis ikke fullt ut dekkende. Informasjonen er gjerne avgrenset til enkelte produkttyper som lån og spareprodukter. Informasjonen produseres ofte sporadisk og forbrukeren må i noen tilfeller også betale for å få tilgang til den. Forbrukeren har heller ingen garanti for at informasjonen alltid er pålitelig og oppdatert.

    Den offentlig finansierte finansportalen som nå er under utvikling vil gi forbrukerne en mer samlet, pålitelig og sammenliknbar oversikt over ulike finansielle tjenester og produkter. Tilgangen til informasjonen vil dessuten være gratis tilgjengelig.

    Finansportalen.no skal gjøre det enklere for forbrukerne å orientere seg i markedene for både sparing, lån og forsikring.

    En første versjon av portalen skal etter planen lanseres innen utgangen av 2007. Denne vil dekke lån og dagligbanktjenester. I løpet av 2008 skal portalen videreutvikles til også å omfatte vilkårs- og prissammenlikninger for forsikringsprodukter, samt oversikt over kredittkort og forbrukslån.

    Både Dine Penger, dagspressen og andre aktører bidrar trolig med sine oversikter til å hjelpe forbrukerne til å orientere seg i det finansielle markedet. Imidlertid er oversiktene som gis ikke fullt ut dekkende. Informasjonen er gjerne avgrenset til enkelte produkttyper som lån og spareprodukter. Informasjonen produseres ofte sporadisk og forbrukeren må i noen tilfeller også betale for å få tilgang til den. Forbrukeren har heller ingen garanti for at informasjonen alltid er pålitelig og oppdatert.

    Den offentlig finansierte finansportalen som nå er under utvikling vil gi forbrukerne en mer samlet, pålitelig og sammenliknbar oversikt over ulike finansielle tjenester og produkter. Tilgangen til informasjonen vil dessuten være gratis tilgjengelig.

    Finansportalen.no skal gjøre det enklere for forbrukerne å orientere seg i markedene for både sparing, lån og forsikring.

    En første versjon av portalen skal etter planen lanseres innen utgangen av 2007. Denne vil dekke lån og dagligbanktjenester. I løpet av 2008 skal portalen videreutvikles til også å omfatte vilkårs- og prissammenlikninger for forsikringsprodukter, samt oversikt over kredittkort og forbrukslån.