Olje og energi

  • Hva er CO2?

    CO2 er en fargeløs, luktfri og usynlig gass. CO2 er bygd opp av karbon (C) og oksygen (O). Det er ikke CO2-utslipp vi ser når røyk siver fra fabrikkpiper og fra bilenes eksosrør – den røyken skyldes andre gasser eller er vanndamp.

    Lokal CO2-forurensning er normalt ikke farlig på grunn av lave konsentrasjoner. Det er kun ved svært høye konsentrasjoner at CO2 blir helseskadelig.

    Globalt fører mange små og mellomstore utslipp av ulik CO2-konsentrasjon til klimaendringer. Problemet med CO2-utslippene er at konsentrasjonen av CO2 øker i atmosfæren og vi får en økt drivhuseffekt. Hvor på jorden utslippene skjer, har liten betydning for klimaendringen. Det avgjørende er den totale mengden av CO2 som slippes ut på kloden.

    CO2 er en fargeløs, luktfri og usynlig gass. CO2 er bygd opp av karbon (C) og oksygen (O). Det er ikke CO2-utslipp vi ser når røyk siver fra fabrikkpiper og fra bilenes eksosrør – den røyken skyldes andre gasser eller er vanndamp.

    Lokal CO2-forurensning er normalt ikke farlig på grunn av lave konsentrasjoner. Det er kun ved svært høye konsentrasjoner at CO2 blir helseskadelig.

    Globalt fører mange små og mellomstore utslipp av ulik CO2-konsentrasjon til klimaendringer. Problemet med CO2-utslippene er at konsentrasjonen av CO2 øker i atmosfæren og vi får en økt drivhuseffekt. Hvor på jorden utslippene skjer, har liten betydning for klimaendringen. Det avgjørende er den totale mengden av CO2 som slippes ut på kloden.

  • Hva er forbruket av kraft, og hvordan dekkes et eventuelt kraftunderskudd opp?

    Kraftforbruket i 2006 var om lag 122 TWh. Med normale temperaturer ville forbruket blitt 126 TWh. I år med normale temperatur- og nedbørsforhold har den norske kraftbalansen i dag et underskudd. Dette underskuddet dekkes inn ved hjelp av tilknytningene til det nordiske kraftmarkedet. Det norske kraftsystemet er knyttet til Sverige, Danmark, Finland og Russland.

    Overføringskapasiteten for strøm til Sverige er om lag 3500 MW og til Danmark om lag 1000 MW. Overføringskapasitetene til Finland og Russland er små, og til Russland brukes den kun til import. Ved maksimal kapasitetsutnyttelse kan det teoretisk overføres kraft opp mot 20 TWh/år over overføringsforbindelsene til utlandet.

    NorNed-kablen til Nederland vil bli ferdigstilt og satt i drift 1. november 2007, med en kapasitet på 700 MW.

    Kraftforbruket i 2006 var om lag 122 TWh. Med normale temperaturer ville forbruket blitt 126 TWh. I år med normale temperatur- og nedbørsforhold har den norske kraftbalansen i dag et underskudd. Dette underskuddet dekkes inn ved hjelp av tilknytningene til det nordiske kraftmarkedet. Det norske kraftsystemet er knyttet til Sverige, Danmark, Finland og Russland.

    Overføringskapasiteten for strøm til Sverige er om lag 3500 MW og til Danmark om lag 1000 MW. Overføringskapasitetene til Finland og Russland er små, og til Russland brukes den kun til import. Ved maksimal kapasitetsutnyttelse kan det teoretisk overføres kraft opp mot 20 TWh/år over overføringsforbindelsene til utlandet.

    NorNed-kablen til Nederland vil bli ferdigstilt og satt i drift 1. november 2007, med en kapasitet på 700 MW.

  • Hvilken oljepris ligger til grunn i Nasjonalbudsjettet/statsbudsjettet for 2008?

    For 2008 er det lagt til grunn en oljepris på 360 kroner per fat.

    For 2007 er det til sammenligning lagt til grunn en oljepris på 400 kroner per fat.

    For 2008 er det lagt til grunn en oljepris på 360 kroner per fat.

    For 2007 er det til sammenligning lagt til grunn en oljepris på 400 kroner per fat.

  • Hvilket utbytte er lagt til grunn fra Statnett SF?

    Det budsjetteres med et utbytte fra Statnett SF på 283 millioner kroner for regnskapsåret 2007. Utbyttet utgjør 50 prosent av konsernets resultat etter skatt.

    Det budsjetteres med et utbytte fra Statnett SF på 283 millioner kroner for regnskapsåret 2007. Utbyttet utgjør 50 prosent av konsernets resultat etter skatt.

  • Hvilket utbytte er lagt til grunn fra StatoilHydro ASA?

    Det budsjetteres med et utbytte fra StatoilHydro ASA på 15 773 millioner kroner for regnskapsåret 2007. Det understrekes at budsjettert utbytte er en teknisk fremskriving av utbyttet som ble utbetalt fra Statoil ASA i 2007 og en andel av utbyttet fra Norsk Hydro i 2007. Vedtak om utbytte for regnskapsåret 2007 fattes på StatoilHydro ASAs generalforsamling våren 2008.

    Det budsjetteres med et utbytte fra StatoilHydro ASA på 15 773 millioner kroner for regnskapsåret 2007. Det understrekes at budsjettert utbytte er en teknisk fremskriving av utbyttet som ble utbetalt fra Statoil ASA i 2007 og en andel av utbyttet fra Norsk Hydro i 2007. Vedtak om utbytte for regnskapsåret 2007 fattes på StatoilHydro ASAs generalforsamling våren 2008.

  • Hvor mange prosent av StatoilHydro ASA eier staten?

    Sammenslåingen av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet ble gjennomført 1. oktober 2007. Staten eier 62,5 prosent av aksjene i StatoilHydro ASA. Stortinget har gitt Olje- og energidepartementet fullmakt til å kjøpe aksjer i StatoilHydro ASA slik at statens eierandel over tid økes til 67 prosent.

    Sammenslåingen av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet ble gjennomført 1. oktober 2007. Staten eier 62,5 prosent av aksjene i StatoilHydro ASA. Stortinget har gitt Olje- og energidepartementet fullmakt til å kjøpe aksjer i StatoilHydro ASA slik at statens eierandel over tid økes til 67 prosent.

  • Hvor mye av produksjonen er vannkraft, og hvor mye produseres av andre fornybare energikilder?

    Produksjon av vannkraft i år med normale nedbørsforhold er om lag 120,7 TWh/år. Den faktiske vannkraftproduksjonen i 2006 var om lag 119,3 TWh.

    Vindkraftproduksjonen i 2006 var på om lag 0,6 TWh.

    Produksjon av vannkraft i år med normale nedbørsforhold er om lag 120,7 TWh/år. Den faktiske vannkraftproduksjonen i 2006 var om lag 119,3 TWh.

    Vindkraftproduksjonen i 2006 var på om lag 0,6 TWh.

  • Hvor mye elektrisitet produserer vi i Norge?

    Samlet elektrisitetsproduksjon i år med normale nedbørsforhold er om lag 122,7 TWh. Samlet el-produksjon i 2006 var 121,1 TWh.

    Samlet elektrisitetsproduksjon i år med normale nedbørsforhold er om lag 122,7 TWh. Samlet el-produksjon i 2006 var 121,1 TWh.

  • Hvor mye olje og gass produserer vi i Norge, og hvor mye eksporteres til utlandet?

    I 2008 regner vi med å produsere om lag 254 millioner Sm3 o.e., av dette eksporteres mer enn 90 prosent. I eksportverdi utgjør dette om lag 460 milliarder kroner.

    I 2008 regner vi med å produsere om lag 254 millioner Sm3 o.e., av dette eksporteres mer enn 90 prosent. I eksportverdi utgjør dette om lag 460 milliarder kroner.

  • Hvor stor blir bevilgningene til CO2-håndtering i 2008?

    Det foreslås totalt bevilget om lag 1 125 millioner kroner til CO2-håndtering i budsjettet for 2008.

    Det foreslås bevilget 935 millioner kroner til videre arbeid med CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad. Midlene skal blant annet dekke planlegging og forberedelse av fullskala fangstanlegg for CO2 på Kårstø, testanlegg for CO2-fangst på Mongstad og transport og lagringsløsninger for fanget CO2 fra Kårstø og Mongstad.

    Videre foreslås det bevilget 60 millioner kroner til drift av statsforetaket Gassnova SF og totalt 130,3 millioner kroner til CLIMIT-programmet som skal bidra til forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-hånteringsteknologi for gasskraft. CLIMIT finansieres dels med midler fra avkastningen på Fondet for miljøvennlig gassteknologi som disponeres av Gassnova SF og dels med midler som disponeres av Norges forskningsråd.

    Det foreslås totalt bevilget om lag 1 125 millioner kroner til CO2-håndtering i budsjettet for 2008.

    Det foreslås bevilget 935 millioner kroner til videre arbeid med CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad. Midlene skal blant annet dekke planlegging og forberedelse av fullskala fangstanlegg for CO2 på Kårstø, testanlegg for CO2-fangst på Mongstad og transport og lagringsløsninger for fanget CO2 fra Kårstø og Mongstad.

    Videre foreslås det bevilget 60 millioner kroner til drift av statsforetaket Gassnova SF og totalt 130,3 millioner kroner til CLIMIT-programmet som skal bidra til forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-hånteringsteknologi for gasskraft. CLIMIT finansieres dels med midler fra avkastningen på Fondet for miljøvennlig gassteknologi som disponeres av Gassnova SF og dels med midler som disponeres av Norges forskningsråd.

  • Hvor stor er den samlede bruken av bioenergi?

    Bruken av bioenergi var om lag 16 TWh/år i 2006.

    Vedfyring utgjorde om lag 6-7 TWh, men vedforbruket varierer betydelig fra år til år, blant annet på grunn av svingninger i elektrisitetsprisen, og påvirker derfor også den samlede bruken av bioenergi.

    Varme- og elproduksjon i treforedlingsindustri, sagbrukssektor og trevareindustri utgjorde om lag 7 TWh/år.

    De siste 2-3 TWh ble levert av avfall (herunder avfall til fjernvarmeproduksjon), deponigass, etc.

    Bruken av bioenergi var om lag 16 TWh/år i 2006.

    Vedfyring utgjorde om lag 6-7 TWh, men vedforbruket varierer betydelig fra år til år, blant annet på grunn av svingninger i elektrisitetsprisen, og påvirker derfor også den samlede bruken av bioenergi.

    Varme- og elproduksjon i treforedlingsindustri, sagbrukssektor og trevareindustri utgjorde om lag 7 TWh/år.

    De siste 2-3 TWh ble levert av avfall (herunder avfall til fjernvarmeproduksjon), deponigass, etc.

  • Hvor store anslås investeringene på norsk kontinentalsokkel å bli i 2008?

    Investeringene (inklusive leteinvesteringer) er forventet å bli om lag 117 milliarder kroner i 2008. Statens andel av investeringene gjennom ordningen med SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement) anslås til 27 milliarder kroner i 2008.

    Investeringene (inklusive leteinvesteringer) er forventet å bli om lag 117 milliarder kroner i 2008. Statens andel av investeringene gjennom ordningen med SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement) anslås til 27 milliarder kroner i 2008.

  • Hvor store blir inntektene til Energifondet i 2008?

    Energifondet foreslås i 2008 finansiert gjennom et påslag på nettariffen i distribusjonsnettet, avkastning fra Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering og en bevilgning over statsbudsjettet. Påslaget på nettariffen er på 1,0 øre/kWh og inntektene budsjetteres til om lag 740 millioner kroner i 2008. Avkastningen fra grunnfondet blir 431 millioner kroner i 2008.

    I tillegg foreslås det bevilget 200 millioner kroner over statsbudsjettet. Totale inntekter til Energifondet budsjetteres til om lag 1 450 millioner kroner i 2008 (inkl. renter). Dette er en økning på om lag 660 millioner kroner eller over 80 prosent i forhold til 2007. Tilsagnsfullmakten på 400 millioner kroner foreslås videreført i 2008.

    Se også egen pressemelding fra Olje- og energidepartementet.

    Energifondet foreslås i 2008 finansiert gjennom et påslag på nettariffen i distribusjonsnettet, avkastning fra Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering og en bevilgning over statsbudsjettet. Påslaget på nettariffen er på 1,0 øre/kWh og inntektene budsjetteres til om lag 740 millioner kroner i 2008. Avkastningen fra grunnfondet blir 431 millioner kroner i 2008.

    I tillegg foreslås det bevilget 200 millioner kroner over statsbudsjettet. Totale inntekter til Energifondet budsjetteres til om lag 1 450 millioner kroner i 2008 (inkl. renter). Dette er en økning på om lag 660 millioner kroner eller over 80 prosent i forhold til 2007. Tilsagnsfullmakten på 400 millioner kroner foreslås videreført i 2008.

    Se også egen pressemelding fra Olje- og energidepartementet.

  • Hvordan bruker vi naturgass i Norge i dag?

    Det er to hovedanvendelser for naturgass:

    • Energiformål
    • Kjemisk konvertering av naturgass til andre produkter (for eksempel metanol).

    Det er i dag tre gassterminaler i Norge: Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden.

    Det er to hovedanvendelser for naturgass:

    • Energiformål
    • Kjemisk konvertering av naturgass til andre produkter (for eksempel metanol).

    Det er i dag tre gassterminaler i Norge: Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden.

  • Hvordan fanges CO2?

    Vi bruker uttrykket CO2-fangst fordi CO2 tas ut av eksosgassen eller brenselet og lagres.

    Det finnes flere teknologiske løsninger for å fange CO2 og flere er under utvikling. Felles for dem er at de krever store investeringer og at teknologien bare har vært utprøvd i liten skala. Fangstanleggene for gasskraftverkene som er under planlegging i Norge vil bli ti til tjue ganger større enn de største som er bygget til nå. All erfaring fra bygging av store prosessanlegg viser at et så stort sprang i størrelse skaper utfordringer og tar tid å løse.

    CO2 kan fjernes på tre prinsipielt forskjellige måter med hver sine fordeler og ulemper:

    1. CO2 fanges etter forbrenning i kraftverket (post-combustion). Fangstanlegget behandler røykgassen fra kraftverket. Ulempen er at anlegget må ta seg av enorme gassmengder. Dette er den eneste metoden som er kommersielt tilgjengelig i dag.
    2. CO2 fanges før forbrenning i kraftverket (pre-combustion). Naturgass og damp reformeres til syntesegass (H2, CO2/CO). CO2 fanges før det hydrogenrike brenselet brennes i gassturbinen. Fangstanlegget blir her en del av kraftverket.
    3. Naturgassen brenner i gassturbinen med ren oksygen (oxy-fuel). Røykgassen vil dermed inneholde kun CO2 og vanndamp noe som gjør at fangstanlegget kan bygges mye mindre. Oksygenet separeres fra lufta i et eget anlegg.

    Det krever mye energi å håndtere CO2. Med dagens teknologi vil et gasskraftverk med CO2-fangst bruke 20 prosent mer brensel for hver kilowattime det produserer.

    Både i Norge, EU og USA forskes og utvikles alternative fangstmetoder. Industrien og forskningsmiljøene ser etter bedre metoder til å fjerne CO2-en som er mer effektiv og ikke minst billigere enn dagens løsninger.

    Vi bruker uttrykket CO2-fangst fordi CO2 tas ut av eksosgassen eller brenselet og lagres.

    Det finnes flere teknologiske løsninger for å fange CO2 og flere er under utvikling. Felles for dem er at de krever store investeringer og at teknologien bare har vært utprøvd i liten skala. Fangstanleggene for gasskraftverkene som er under planlegging i Norge vil bli ti til tjue ganger større enn de største som er bygget til nå. All erfaring fra bygging av store prosessanlegg viser at et så stort sprang i størrelse skaper utfordringer og tar tid å løse.

    CO2 kan fjernes på tre prinsipielt forskjellige måter med hver sine fordeler og ulemper:

    1. CO2 fanges etter forbrenning i kraftverket (post-combustion). Fangstanlegget behandler røykgassen fra kraftverket. Ulempen er at anlegget må ta seg av enorme gassmengder. Dette er den eneste metoden som er kommersielt tilgjengelig i dag.
    2. CO2 fanges før forbrenning i kraftverket (pre-combustion). Naturgass og damp reformeres til syntesegass (H2, CO2/CO). CO2 fanges før det hydrogenrike brenselet brennes i gassturbinen. Fangstanlegget blir her en del av kraftverket.
    3. Naturgassen brenner i gassturbinen med ren oksygen (oxy-fuel). Røykgassen vil dermed inneholde kun CO2 og vanndamp noe som gjør at fangstanlegget kan bygges mye mindre. Oksygenet separeres fra lufta i et eget anlegg.

    Det krever mye energi å håndtere CO2. Med dagens teknologi vil et gasskraftverk med CO2-fangst bruke 20 prosent mer brensel for hver kilowattime det produserer.

    Både i Norge, EU og USA forskes og utvikles alternative fangstmetoder. Industrien og forskningsmiljøene ser etter bedre metoder til å fjerne CO2-en som er mer effektiv og ikke minst billigere enn dagens løsninger.

  • Hvordan kan CO2 lagres?

    Store, naturlige forekomster av CO2 finnes i berggrunnen mange steder på jorden. Derfor er det nærliggende å ty til den samme løsningen for å begrense de menneskeskapte CO2-utslipp til atmosfæren. Norge har mer enn ti års erfaring i geologisk lagring av CO2. 1 million tonn CO2 har blitt lagret per år under Nordsjøen. Fra 2007 skal 0,7 millioner tonn CO2 lagres under Barentshavet som en del av Snøhvit-prosjektet.

    Lagringen av CO2 må være sikker slik at man unngår muligheten for lekkasje. Porøse formasjoner dypt nede i grunnen med faste, ugjennomtrengelige lag over seg er velegnede lagringsplasser.

    For å forstå hvordan en bergart kan lagre store mengder CO2 kan du fylle et vannglass med sand. Etterpå kan du helle vann over. Da vil du se at selv om glasset er fylt med sand, kan du fylle 20-30 prosent av glassets volum med vann. Nede i berggrunnen er slike sandsteiner fylt med vann. Vannet kan erstattes med CO2.

    CO2 kan skilles ut fra røykgassen i kraftverk eller fra andre industriutslipp og deretter transporteres med skip eller i rørledning til en lagringsplass på kontinentalsokkelen. Her bores en brønn ca én kilometer ned i grunnen. CO2 som er gjort flytende under høyt trykk, pumpes inn i bergarten. Lagrene må overvåkes og følges opp for at vi skal være sikre på at CO2-en holder seg på plass.

    Store, naturlige forekomster av CO2 finnes i berggrunnen mange steder på jorden. Derfor er det nærliggende å ty til den samme løsningen for å begrense de menneskeskapte CO2-utslipp til atmosfæren. Norge har mer enn ti års erfaring i geologisk lagring av CO2. 1 million tonn CO2 har blitt lagret per år under Nordsjøen. Fra 2007 skal 0,7 millioner tonn CO2 lagres under Barentshavet som en del av Snøhvit-prosjektet.

    Lagringen av CO2 må være sikker slik at man unngår muligheten for lekkasje. Porøse formasjoner dypt nede i grunnen med faste, ugjennomtrengelige lag over seg er velegnede lagringsplasser.

    For å forstå hvordan en bergart kan lagre store mengder CO2 kan du fylle et vannglass med sand. Etterpå kan du helle vann over. Da vil du se at selv om glasset er fylt med sand, kan du fylle 20-30 prosent av glassets volum med vann. Nede i berggrunnen er slike sandsteiner fylt med vann. Vannet kan erstattes med CO2.

    CO2 kan skilles ut fra røykgassen i kraftverk eller fra andre industriutslipp og deretter transporteres med skip eller i rørledning til en lagringsplass på kontinentalsokkelen. Her bores en brønn ca én kilometer ned i grunnen. CO2 som er gjort flytende under høyt trykk, pumpes inn i bergarten. Lagrene må overvåkes og følges opp for at vi skal være sikre på at CO2-en holder seg på plass.