Skatter og avgifter

  • Hva er aksjerabatten, og hvorfor avvikles denne?

    Ved beregning av formuesskatt i 2007 verdsettes aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond til 85 prosent av markedsverdien, det vil si at aksjerabatten er 15 prosent.

    Den lave verdsettelsen gir incentiver til å plassere kapital i aksjer framfor for eksempel bankinnskudd som verdsettes fullt ut (100 prosent). Dessuten innebærer den lave verdsettelsen tilpasningsmuligheter ved at en kan redusere formuesskatten ved å eie formuesobjekter gjennom aksjeselskaper i stedet for å eie dem direkte.

    Regjeringen foreslår å fjerne aksjerabatten fra og med 2008. De økte skatteinntektene benyttes i sin helhet til å øke bunnfradraget i formuesskatten.

    Ved beregning av formuesskatt i 2007 verdsettes aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond til 85 prosent av markedsverdien, det vil si at aksjerabatten er 15 prosent.

    Den lave verdsettelsen gir incentiver til å plassere kapital i aksjer framfor for eksempel bankinnskudd som verdsettes fullt ut (100 prosent). Dessuten innebærer den lave verdsettelsen tilpasningsmuligheter ved at en kan redusere formuesskatten ved å eie formuesobjekter gjennom aksjeselskaper i stedet for å eie dem direkte.

    Regjeringen foreslår å fjerne aksjerabatten fra og med 2008. De økte skatteinntektene benyttes i sin helhet til å øke bunnfradraget i formuesskatten.

  • Hva innebærer ny individuell pensjonsspareordning?

    Som en del av pensjonsforliket vil det fra inntektsåret 2008 bli innført en ny skattestimulert pensjonsspareordning. Det skal gis et årlig fradrag i alminnelig inntekt for årlige innbetalinger (inkludert kostnader) på inntil 15 000 kroner.

    Innestående beløp er fritatt for formuesskatt og avkastningen på innestående midler skattlegges ikke løpende, men først ved utbetaling av pensjonsytelsene. Alle løpende pensjonsytelser fra ordningen vil være skattepliktige som alminnelig inntekt og som personinntekt.

    Regelverket for ordningen skal legges fram for behandling i Stortinget i løpet av høsten 2008.

    Som en del av pensjonsforliket vil det fra inntektsåret 2008 bli innført en ny skattestimulert pensjonsspareordning. Det skal gis et årlig fradrag i alminnelig inntekt for årlige innbetalinger (inkludert kostnader) på inntil 15 000 kroner.

    Innestående beløp er fritatt for formuesskatt og avkastningen på innestående midler skattlegges ikke løpende, men først ved utbetaling av pensjonsytelsene. Alle løpende pensjonsytelser fra ordningen vil være skattepliktige som alminnelig inntekt og som personinntekt.

    Regelverket for ordningen skal legges fram for behandling i Stortinget i løpet av høsten 2008.

  • Hva innebærer Regjeringens forslag til ny rederiskatteordning?

    Skipsfartsnæringen internasjonalt har over tid fått tilnærmet skattefrihet. Også EU har åpnet for at medlemslandene kan ha svært lav eller ingen skatt på skipsfart. Regjeringen mener dette er en uheldig utvikling. Dersom norsk skipsfart skulle ha ordinær beskatning ville ingen nye skipsfartsinvesteringer bli foretatt i Norge.

    Regjeringen foreslår derfor en ny rederiskatteordning på linje med de man finner i andre EU-land. I praksis innebærer dette fritak for overskuddsskatt fra skipsfartsvirksomhet og nært tilknyttet virksomhet. Dette vil øke lønnsomheten av å investere i skipsfart i Norge.

    Regjeringen vil samtidig ta initiativ til å motvirke skattekonkurranse innenfor skipsfartsnæringen i internasjonale fora som EU, OECD og WTO.

    Skipsfartsnæringen internasjonalt har over tid fått tilnærmet skattefrihet. Også EU har åpnet for at medlemslandene kan ha svært lav eller ingen skatt på skipsfart. Regjeringen mener dette er en uheldig utvikling. Dersom norsk skipsfart skulle ha ordinær beskatning ville ingen nye skipsfartsinvesteringer bli foretatt i Norge.

    Regjeringen foreslår derfor en ny rederiskatteordning på linje med de man finner i andre EU-land. I praksis innebærer dette fritak for overskuddsskatt fra skipsfartsvirksomhet og nært tilknyttet virksomhet. Dette vil øke lønnsomheten av å investere i skipsfart i Norge.

    Regjeringen vil samtidig ta initiativ til å motvirke skattekonkurranse innenfor skipsfartsnæringen i internasjonale fora som EU, OECD og WTO.

  • Hva menes med at Regjeringen skal reversere skatte- og avgiftsnivået til 2004-nivå?

    Regjeringspartiene varslet i sin politiske plattform fra Soria Moria at skatte- og avgiftsnivået skal bringes tilbake til 2004-nivå. Regjeringens endringer i skatte- og avgiftsregler skal dermed gi en provenyøkning for staten som er lik Bondevik II-regjeringens samlede lettelser etter 2004. Dette betyr ikke at enkeltskatter og -avgifter, eller skatten for hver enkelt skattyter, skal være på samme nivå som i 2004.

    Med budsjettet for 2007 var skatte- og avgiftsnivået tilbake på 2004-nivå. Med budsjettforslaget for 2008 opprettholdes dette nivået.

    Regjeringspartiene varslet i sin politiske plattform fra Soria Moria at skatte- og avgiftsnivået skal bringes tilbake til 2004-nivå. Regjeringens endringer i skatte- og avgiftsregler skal dermed gi en provenyøkning for staten som er lik Bondevik II-regjeringens samlede lettelser etter 2004. Dette betyr ikke at enkeltskatter og -avgifter, eller skatten for hver enkelt skattyter, skal være på samme nivå som i 2004.

    Med budsjettet for 2007 var skatte- og avgiftsnivået tilbake på 2004-nivå. Med budsjettforslaget for 2008 opprettholdes dette nivået.

  • Hvilke endringer gjøres i formuesskatten?

    Regjeringen legger vekt på at formuesskatten skal spille en sentral rolle i fordelingspolitikken, og ønsker å forbedre formuesskattens egenskaper. I budsjettet for 2008 foreslår Regjeringen å utvide grunnlagene og å øke bunnfradraget i formuesskatten. Aksjerabatten fjernes og ligningsverdiene på bolig med videre økes med 10 prosent for å ta hensyn til prisstigningen. Dette gir rom for å øke bunnfradraget fra 220000 kroner til 350000 kroner. Ektepar, som lignes felles for formue, får dobbelt bunnfradrag.

    Endringene i formuesskatten vil styrke fordelingsprofilen. Fjerningen av aksjerabatten vil gi økt formuesskatt for mange med store formuer, mens personer med små formuer i gjennomsnitt vil få redusert formuesskatt som følge av at bunnfradraget økes.

    Regjeringen legger vekt på at formuesskatten skal spille en sentral rolle i fordelingspolitikken, og ønsker å forbedre formuesskattens egenskaper. I budsjettet for 2008 foreslår Regjeringen å utvide grunnlagene og å øke bunnfradraget i formuesskatten. Aksjerabatten fjernes og ligningsverdiene på bolig med videre økes med 10 prosent for å ta hensyn til prisstigningen. Dette gir rom for å øke bunnfradraget fra 220000 kroner til 350000 kroner. Ektepar, som lignes felles for formue, får dobbelt bunnfradrag.

    Endringene i formuesskatten vil styrke fordelingsprofilen. Fjerningen av aksjerabatten vil gi økt formuesskatt for mange med store formuer, mens personer med små formuer i gjennomsnitt vil få redusert formuesskatt som følge av at bunnfradraget økes.

  • Hvilke grenser gjelder for betaling av arbeidsgiveravgift i frivillige organisasjoner (for eksempel korps eller idrettslag)?

    Den nedre grensen for betaling av arbeidsgiveravgift i frivillige organisasjoner foreslår Regjeringen å heve til 450 000 kroner for organisasjonen samlet, og til 45 000 kroner for utbetaling til den enkelte lønnsmottaker.

    Den nedre grensen for betaling av arbeidsgiveravgift i frivillige organisasjoner foreslår Regjeringen å heve til 450 000 kroner for organisasjonen samlet, og til 45 000 kroner for utbetaling til den enkelte lønnsmottaker.

  • Hvilken rolle spiller miljøavgiftene?

    Hensikten med miljøavgifter er å bidra til en riktigere prising av miljøskadelige aktiviteter og på den måten motivere enkeltpersoner og bedrifter til mer miljøvennlig atferd. En miljøavgift vil derfor bidra til bedre utnyttelse av samfunnets ressurser, samtidig som avgiften bidrar til å finansiere offentlige utgifter slik at andre skatter og avgifter kan reduseres. Bruk av miljøavgifter er også i samsvar med prinsippet om at forurenseren skal betale.

    Miljøavgifter har fått en større rolle i de fleste OECD-landene. På slutten av 1980-årene begynte man å interessere seg for hvordan økonomiske instrumenter, i særdeleshet avgifter, kunne spille en større rolle for å redusere forurensende atferd. Nye, miljørelaterte avgifter er innført, og en del eksisterende, fiskale avgifter er blitt omdefinert helt eller delvis til miljøavgifter.

    Det er i første rekke de nordiske landene og Nederland som benytter miljøavgifter. I de siste årene har de imidlertid fått følge av flere land. Sammenliknet med andre OECD-land er Norge langt framme i bruken av miljøavgifter. De viktigste miljøavgiftene i Norge er i dag CO2-avgiften, svovelavgiften, bensinavgiften, dieselavgiften, sluttbehandlingsavgiften på avfall, avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier og avgift på drikkevareemballasje.

    Se også tabell over avgiftssater 2008.

    Hensikten med miljøavgifter er å bidra til en riktigere prising av miljøskadelige aktiviteter og på den måten motivere enkeltpersoner og bedrifter til mer miljøvennlig atferd. En miljøavgift vil derfor bidra til bedre utnyttelse av samfunnets ressurser, samtidig som avgiften bidrar til å finansiere offentlige utgifter slik at andre skatter og avgifter kan reduseres. Bruk av miljøavgifter er også i samsvar med prinsippet om at forurenseren skal betale.

    Miljøavgifter har fått en større rolle i de fleste OECD-landene. På slutten av 1980-årene begynte man å interessere seg for hvordan økonomiske instrumenter, i særdeleshet avgifter, kunne spille en større rolle for å redusere forurensende atferd. Nye, miljørelaterte avgifter er innført, og en del eksisterende, fiskale avgifter er blitt omdefinert helt eller delvis til miljøavgifter.

    Det er i første rekke de nordiske landene og Nederland som benytter miljøavgifter. I de siste årene har de imidlertid fått følge av flere land. Sammenliknet med andre OECD-land er Norge langt framme i bruken av miljøavgifter. De viktigste miljøavgiftene i Norge er i dag CO2-avgiften, svovelavgiften, bensinavgiften, dieselavgiften, sluttbehandlingsavgiften på avfall, avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier og avgift på drikkevareemballasje.

    Se også tabell over avgiftssater 2008.

  • Hvor mye kan jeg tjene i en frivillig organisasjon (for eksempel korps eller idrettslag) før jeg må betale skatt?

    Regjeringen foreslår å heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 4 000 kroner.

    Regjeringen foreslår å heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 4 000 kroner.

  • Hvor stor andel av prisen på drivstoff utgjør avgiftene til staten?

    Prisene på drivstoff varierer en del og avhenger blant annet av internasjonale tilbuds- og etterspørselsforhold, råoljepris og nasjonale og lokale konkurranseforhold.

    I august 2007 var gjennomsnittlig pris på bensin (95 oktan blyfri) 11,90 kroner pr. liter.
    (Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt og Statistisk sentralbyrå)
    Av dette utgjør merverdiavgiften 2,38 kroner pr. liter. For 2007 er bensinavgiften på svovelfri bensin 4,17 kroner pr. liter mens CO2-avgiften er 0,80 kroner pr. liter. Avgiftene til staten utgjør dermed om lag 62 prosent av utsalgsprisen på bensin.

    I august 2006 var gjennomsnittlig pris på autodiesel (avgiftspliktig) 11,21 kroner pr. liter.
    (Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt og Statistisk sentralbyrå)
    Av dette utgjør merverdiavgiften 2,24 kroner pr. liter. For 2007 er autodieselavgiften på svovelfri autodiesel 3,02 kroner pr. liter mens CO2-avgiften er 0,54 kroner liter. Avgiftene til staten utgjør dermed om lag 52 prosent av prisen på autodiesel.

    Prisene på drivstoff varierer en del og avhenger blant annet av internasjonale tilbuds- og etterspørselsforhold, råoljepris og nasjonale og lokale konkurranseforhold.

    I august 2007 var gjennomsnittlig pris på bensin (95 oktan blyfri) 11,90 kroner pr. liter.
    (Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt og Statistisk sentralbyrå)
    Av dette utgjør merverdiavgiften 2,38 kroner pr. liter. For 2007 er bensinavgiften på svovelfri bensin 4,17 kroner pr. liter mens CO2-avgiften er 0,80 kroner pr. liter. Avgiftene til staten utgjør dermed om lag 62 prosent av utsalgsprisen på bensin.

    I august 2006 var gjennomsnittlig pris på autodiesel (avgiftspliktig) 11,21 kroner pr. liter.
    (Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt og Statistisk sentralbyrå)
    Av dette utgjør merverdiavgiften 2,24 kroner pr. liter. For 2007 er autodieselavgiften på svovelfri autodiesel 3,02 kroner pr. liter mens CO2-avgiften er 0,54 kroner liter. Avgiftene til staten utgjør dermed om lag 52 prosent av prisen på autodiesel.

  • Hvor stor skattelettelse innebærer økningen i foreldrefradraget?

    I dag får foreldre med barn i barnehage, skolefritidsordning eller hos dagmamma inntektsfradrag for inntil 25 000 kroner for første barn, deretter tillegges 5 000 kroner per barn ut over det første. Regjeringen foreslår å øke tillegget per barn ut over det første fra 5 000 til 15 000 kroner. Det innebærer at familier med to barn i barnehage/dagmamma eller skolefritidsordning vil kunne trekke fra inntil 40 000 kroner, mens familier med tre barn som benytter slike tilbud kan trekke fra 55 000 kroner.

    Skatteletten i forhold til dagens regler er inntil 2 800 kroner for familier med to barn, og inntil 5 600 kroner for familier med tre barn.

    Forslaget til økning av foreldrefradraget innebærer at fradragsrammene nå dekker om lag det det koster å ha henholdsvis to og tre barn i barnehage i ett år.

    I dag får foreldre med barn i barnehage, skolefritidsordning eller hos dagmamma inntektsfradrag for inntil 25 000 kroner for første barn, deretter tillegges 5 000 kroner per barn ut over det første. Regjeringen foreslår å øke tillegget per barn ut over det første fra 5 000 til 15 000 kroner. Det innebærer at familier med to barn i barnehage/dagmamma eller skolefritidsordning vil kunne trekke fra inntil 40 000 kroner, mens familier med tre barn som benytter slike tilbud kan trekke fra 55 000 kroner.

    Skatteletten i forhold til dagens regler er inntil 2 800 kroner for familier med to barn, og inntil 5 600 kroner for familier med tre barn.

    Forslaget til økning av foreldrefradraget innebærer at fradragsrammene nå dekker om lag det det koster å ha henholdsvis to og tre barn i barnehage i ett år.

  • Hvordan er fordelingsprofilen i Regjeringens skatteforslag?

    Budsjettforslaget for 2008 styrker fordelingsprofilen i skattesystemet. De med bruttoinntekt under 1 million kroner vil i gjennomsnitt få redusert eller uendret skatt, mens de med bruttoinntekt over 1 million kroner vil få økt skatt.

    Den tydelige fordelingsprofilen av forslaget skyldes i hovedsak endringene i formuesskatten. Personer med lavere og midlere bruttoinntekter får i gjennomsnitt redusert eller uendret formuesskatt, mens de med høyere inntekter får en skjerpelse. Dette skyldes at fjerningen av aksjerabatten først og fremst berører personer med høye inntekter, mens en økning i bunnfradraget kommer alle med skattepliktige formuer til gode. Om lag 180 000 færre personer vil betale formuesskatt med forslaget, herunder om lag 90 000 pensjonister.

    I tillegg til endringene i formuesskatten foreslår Regjeringen lettelser som kommer brede grupper til gode. Dette gjelder blant annet økt foreldrefradrag, økt fradrag for fagforeningskontingent og innføringen av en ny individuell skattefavorisert pensjonsspareordning.

    Endringer i avgifter påvirker også fordelingen. I budsjettet for 2008 foreslår Regjeringen enkelte avgiftslettelser og enkelte innstramminger. Samlet gir disse endringene svært begrensede virkninger for husholdningene. Regjeringens skatteopplegg har en god fordelingsprofil også når effekten av avgiftsendringer tas med.

    Se også tabell over endring i skatt i ulike intervaller for bruttoinntekt for skatteopplegget 2008.

    Budsjettforslaget for 2008 styrker fordelingsprofilen i skattesystemet. De med bruttoinntekt under 1 million kroner vil i gjennomsnitt få redusert eller uendret skatt, mens de med bruttoinntekt over 1 million kroner vil få økt skatt.

    Den tydelige fordelingsprofilen av forslaget skyldes i hovedsak endringene i formuesskatten. Personer med lavere og midlere bruttoinntekter får i gjennomsnitt redusert eller uendret formuesskatt, mens de med høyere inntekter får en skjerpelse. Dette skyldes at fjerningen av aksjerabatten først og fremst berører personer med høye inntekter, mens en økning i bunnfradraget kommer alle med skattepliktige formuer til gode. Om lag 180 000 færre personer vil betale formuesskatt med forslaget, herunder om lag 90 000 pensjonister.

    I tillegg til endringene i formuesskatten foreslår Regjeringen lettelser som kommer brede grupper til gode. Dette gjelder blant annet økt foreldrefradrag, økt fradrag for fagforeningskontingent og innføringen av en ny individuell skattefavorisert pensjonsspareordning.

    Endringer i avgifter påvirker også fordelingen. I budsjettet for 2008 foreslår Regjeringen enkelte avgiftslettelser og enkelte innstramminger. Samlet gir disse endringene svært begrensede virkninger for husholdningene. Regjeringens skatteopplegg har en god fordelingsprofil også når effekten av avgiftsendringer tas med.

    Se også tabell over endring i skatt i ulike intervaller for bruttoinntekt for skatteopplegget 2008.

  • Hvordan regner man ut Regjeringens skatteløfte om å ha samme skatte- og avgiftnivå som i 2004?

    Regjeringens løfte om å reversere skatte- og avgiftsnivået til 2004-nivå innebar at skatte- og avgiftsnivået skulle økes like mye som Bondevik II-regjeringen reduserte skatter og avgifter etter 2004, dvs. med om lag 4,9 milliarder kroner (5,1 milliarder 2007-kroner) påløpt. Slik regnes skatteløftet ut:

    Hvordan beregnes endring i skatte- og avgiftsnivået?

    Regjeringen har sagt at skatte- og avgiftsnivået skal tilbake til 2004-nivå. Skatte- og avgiftsnivået refererer til samlede skatter og avgifter (med enkelte unntak, jf. nedenfor). Det betyr ikke at den enkelte skatte- og avgiftsart skal være på 2004-nivå.

    Skatteløftet tar kun hensyn til direkte virkninger av regelendringer i skatte- og avgiftssystemet. Skatte- og avgiftsinntektene påvirkes i tillegg av vekst i økonomien og konjunkturelle forhold mv. Skatteløftet innebærer dermed ikke nødvendigvis at de samlede skatte- og avgiftsinntektene vil være på samme nivå som i 2004.

    Det er de påløpte skatte- og avgiftsendringene som benyttes ved beregning av endring i skatte- og avgiftsnivået. De påløpte provenyendringene sier noe om skatte- og avgiftsforpliktelsen som følger av regelendringene, i motsetning til de bokførte endringene som gjenspeiler budsjettvirkningen, dvs. hvordan innbetalingen av skatten blir periodisert. Over noen år vil det imidlertid ikke være forskjell på disse.

    De påløpte provenyendringene knyttet til de ulike forslagene til skatte- og avgiftsendringer presenteres i budsjettet, jf. for eksempel tabell 1.1 i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og tabell 4.1 i Nasjonalbudsjettet 2008.

    For at endringene i påløpte skatter og avgifter i ulike år skal være sammenliknbare, er provenyanslagene det enkelte år justert til 2007-nivå. Skatteendringene er justert med anslått lønnsvekst, mens avgiftsendringene er justert med anslått pris- og konsumvekst.

    Særskattesystemene og den kommunale eiendomsskatten holdes utenfor

    Endringer i særskattesystemene, herunder den særskilte petroleumsbeskatningen og grunnrenteskatten på vannkraftproduksjon, omfattes ikke. Det samme gjelder eiendomsskatten som er en frivillig, kommunal skatt.

    Endringer i gebyrer og sektoravgifter regnes med

    Selve omleggingen med å inkludere overprisede gebyrer og sektoravgifter i skatte- og avgiftsopplegget fra 2007 regnes ikke med. Eventuelle endringer i disse gebyrene og sektoravgiftene utover prisregulering regnes derimot med fra og med budsjettet for 2007.

    Ved kompenserende endringer på utgiftssiden nettoføres provenyet

    For skatte- og avgiftsendringer som balanseres av en kompenserende endring på utgiftssiden som ligger tett opp til skatte- eller avgiftsendringen, regnes netto provenyvirkning med. For eksempel ble skatteøkningen som følge av NOx-avgiften (innført fra 2007) beregnet som brutto proveny fratrukket kompensasjon til berørte næringer over budsjettets utgiftsside. Andre endringer som har blitt ført på tilsvarende måte, er blant annet gjeninnføringen av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift, fjerningen av reduksjonen i arbeidsgiveravgiftssatsen for arbeidstakere over 62 år og fritaket for el-avgift for skinnegående transport.

    Regjeringens løfte om å reversere skatte- og avgiftsnivået til 2004-nivå innebar at skatte- og avgiftsnivået skulle økes like mye som Bondevik II-regjeringen reduserte skatter og avgifter etter 2004, dvs. med om lag 4,9 milliarder kroner (5,1 milliarder 2007-kroner) påløpt. Slik regnes skatteløftet ut:

    Hvordan beregnes endring i skatte- og avgiftsnivået?

    Regjeringen har sagt at skatte- og avgiftsnivået skal tilbake til 2004-nivå. Skatte- og avgiftsnivået refererer til samlede skatter og avgifter (med enkelte unntak, jf. nedenfor). Det betyr ikke at den enkelte skatte- og avgiftsart skal være på 2004-nivå.

    Skatteløftet tar kun hensyn til direkte virkninger av regelendringer i skatte- og avgiftssystemet. Skatte- og avgiftsinntektene påvirkes i tillegg av vekst i økonomien og konjunkturelle forhold mv. Skatteløftet innebærer dermed ikke nødvendigvis at de samlede skatte- og avgiftsinntektene vil være på samme nivå som i 2004.

    Det er de påløpte skatte- og avgiftsendringene som benyttes ved beregning av endring i skatte- og avgiftsnivået. De påløpte provenyendringene sier noe om skatte- og avgiftsforpliktelsen som følger av regelendringene, i motsetning til de bokførte endringene som gjenspeiler budsjettvirkningen, dvs. hvordan innbetalingen av skatten blir periodisert. Over noen år vil det imidlertid ikke være forskjell på disse.

    De påløpte provenyendringene knyttet til de ulike forslagene til skatte- og avgiftsendringer presenteres i budsjettet, jf. for eksempel tabell 1.1 i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og tabell 4.1 i Nasjonalbudsjettet 2008.

    For at endringene i påløpte skatter og avgifter i ulike år skal være sammenliknbare, er provenyanslagene det enkelte år justert til 2007-nivå. Skatteendringene er justert med anslått lønnsvekst, mens avgiftsendringene er justert med anslått pris- og konsumvekst.

    Særskattesystemene og den kommunale eiendomsskatten holdes utenfor

    Endringer i særskattesystemene, herunder den særskilte petroleumsbeskatningen og grunnrenteskatten på vannkraftproduksjon, omfattes ikke. Det samme gjelder eiendomsskatten som er en frivillig, kommunal skatt.

    Endringer i gebyrer og sektoravgifter regnes med

    Selve omleggingen med å inkludere overprisede gebyrer og sektoravgifter i skatte- og avgiftsopplegget fra 2007 regnes ikke med. Eventuelle endringer i disse gebyrene og sektoravgiftene utover prisregulering regnes derimot med fra og med budsjettet for 2007.

    Ved kompenserende endringer på utgiftssiden nettoføres provenyet

    For skatte- og avgiftsendringer som balanseres av en kompenserende endring på utgiftssiden som ligger tett opp til skatte- eller avgiftsendringen, regnes netto provenyvirkning med. For eksempel ble skatteøkningen som følge av NOx-avgiften (innført fra 2007) beregnet som brutto proveny fratrukket kompensasjon til berørte næringer over budsjettets utgiftsside. Andre endringer som har blitt ført på tilsvarende måte, er blant annet gjeninnføringen av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift, fjerningen av reduksjonen i arbeidsgiveravgiftssatsen for arbeidstakere over 62 år og fritaket for el-avgift for skinnegående transport.

  • Hvorfor er ikke årsavgiften differensiert etter EURO-krav, slik man signaliserte i budsjettet for 2007?

    Motorvognregisteret inneholder ikke fullstendige opplysninger om hvilke avgasskrav (EURO-krav) de enkelte kjøretøy oppfyller.

    EURO-kravene er faset inn over tid, og med stadig strengere krav til avgassnivå. Ut fra registreringsår kan det derfor normalt slås fast hvilke minimumsnivåer for avgasser det enkelte kjøretøy tilfredsstiller.

    Differensiering etter registreringsår vil kunne oppfattes som urimelig, fordi:

    • enkelte bilmodeller oppfyller EURO-kravene før kravene er innført.
    • det gis ofte overgangsordninger når nye utslippskrav innføres, slik at det også finnes en del bilmodeller som ikke oppfyller det EURO-krav som registreringsåret tilsier.

    Motorvognregisteret inneholder ikke fullstendige opplysninger om hvilke avgasskrav (EURO-krav) de enkelte kjøretøy oppfyller.

    EURO-kravene er faset inn over tid, og med stadig strengere krav til avgassnivå. Ut fra registreringsår kan det derfor normalt slås fast hvilke minimumsnivåer for avgasser det enkelte kjøretøy tilfredsstiller.

    Differensiering etter registreringsår vil kunne oppfattes som urimelig, fordi:

    • enkelte bilmodeller oppfyller EURO-kravene før kravene er innført.
    • det gis ofte overgangsordninger når nye utslippskrav innføres, slik at det også finnes en del bilmodeller som ikke oppfyller det EURO-krav som registreringsåret tilsier.
  • Hvorfor får ikke dieselbiler med ettermontert partikkelfilter den laveste årsavgiftssatsen?

    Dieselbiler med ettermontert partikkelfiler lar seg ikke identifisere i motorvognregisteret.

    Dersom den reduserte avgiftssatsen også skulle omfatte kjøretøy med ettermonterte partikkelfiltre måtte det etableres rutiner for kontroll av at partikkelfilter faktisk er montert, og har tilstrekkelig virkningsgrad. De administrative kostnadene ved slik kontroll kan etter Finansdepartementets vurdering ikke forsvares.

    Ettermonterte partikkelfilter har lavere virkningsgrad (reduserer partikkelutslippene med 30 – 50 prosent) enn fabrikkmontert partikkelfilter (reduserer partikkelutslippet med om lag 90 prosent).

    Dieselbiler med ettermontert partikkelfiler lar seg ikke identifisere i motorvognregisteret.

    Dersom den reduserte avgiftssatsen også skulle omfatte kjøretøy med ettermonterte partikkelfiltre måtte det etableres rutiner for kontroll av at partikkelfilter faktisk er montert, og har tilstrekkelig virkningsgrad. De administrative kostnadene ved slik kontroll kan etter Finansdepartementets vurdering ikke forsvares.

    Ettermonterte partikkelfilter har lavere virkningsgrad (reduserer partikkelutslippene med 30 – 50 prosent) enn fabrikkmontert partikkelfilter (reduserer partikkelutslippet med om lag 90 prosent).

  • Hvorfor går ikke Regjeringen inn for et system med utsatt avregning av merverdiavgift ved innførsel?

    Regjeringen ser at et system med utsatt avregning kan innebære administrative forenklinger og kostnadsbesparelser for de næringsdrivende. Besparelsene vil imidlertid bli svært begrensede fordi alle rutiner knyttet til tolldeklarering og grensekontroll må videreføres selv om man legger om systemet. Videre vil en omlegging medføre en svak økning i ressursbehovet for myndighetene og en likviditetsulempe for myndighetene på 190 millioner kroner pr. år.

    Regjeringen mener dessuten at faren for svindel taler for at man ikke legger om til utsatt avregning. I tillegg kommer at det innen EU nå foregår omfattende diskusjoner med sikte på å bekjempe organisert merverdiavgiftssvindel og at det ikke vil være hensiktsmessig at Norge på egen hånd iverksetter større endringer i merverdiavgiftsregelverket nå.

    Regjeringen ser at et system med utsatt avregning kan innebære administrative forenklinger og kostnadsbesparelser for de næringsdrivende. Besparelsene vil imidlertid bli svært begrensede fordi alle rutiner knyttet til tolldeklarering og grensekontroll må videreføres selv om man legger om systemet. Videre vil en omlegging medføre en svak økning i ressursbehovet for myndighetene og en likviditetsulempe for myndighetene på 190 millioner kroner pr. år.

    Regjeringen mener dessuten at faren for svindel taler for at man ikke legger om til utsatt avregning. I tillegg kommer at det innen EU nå foregår omfattende diskusjoner med sikte på å bekjempe organisert merverdiavgiftssvindel og at det ikke vil være hensiktsmessig at Norge på egen hånd iverksetter større endringer i merverdiavgiftsregelverket nå.

  • Hvorfor har vi dokumentavgift?

    Hensikten med dokumentavgiften er å skaffe staten inntekter, på samme måte som for eksempel merverdiavgiften. Avgiften er ikke ment å dekke statens kostnader i forbindelse med tinglysing.

    Hensikten med dokumentavgiften er å skaffe staten inntekter, på samme måte som for eksempel merverdiavgiften. Avgiften er ikke ment å dekke statens kostnader i forbindelse med tinglysing.

  • Hvorfor må rederiene betale 21 milliarder i skatt?

    Den gjeldende rederiskatteordningen er en skatteutesettende ordning. Det betyr at overskuddene ikke blir fritatt for skatt, men at skatten blir utsatt til et senere tidspunkt. Ved overgangen til ny rederiskatteordning med fullt fritak, må disse skatteposisjonene gjøres opp. Skattegjelden for næringen samlet er beregnet til om lag 21 milliarder kroner. En eventuell ettergivelse av disse pengene vil ikke øke lønnsomheten av nye investeringer, men ville derimot ha uheldige fordelingsvirkninger.

    Regjeringen foreslår derfor at 2/3 av skattegjelden skal innbetales med like store beløp over 10 år. Dette innebærer om lag 1,4 milliarder kroner i økte årlige skatteinnbetalinger. De resterende 1/3 av skatteforpliktelsen kan avsettes i selskapene til finansiering av miljøtiltak.

    Se også egen pressemelding om rederiskatt.

    Den gjeldende rederiskatteordningen er en skatteutesettende ordning. Det betyr at overskuddene ikke blir fritatt for skatt, men at skatten blir utsatt til et senere tidspunkt. Ved overgangen til ny rederiskatteordning med fullt fritak, må disse skatteposisjonene gjøres opp. Skattegjelden for næringen samlet er beregnet til om lag 21 milliarder kroner. En eventuell ettergivelse av disse pengene vil ikke øke lønnsomheten av nye investeringer, men ville derimot ha uheldige fordelingsvirkninger.

    Regjeringen foreslår derfor at 2/3 av skattegjelden skal innbetales med like store beløp over 10 år. Dette innebærer om lag 1,4 milliarder kroner i økte årlige skatteinnbetalinger. De resterende 1/3 av skatteforpliktelsen kan avsettes i selskapene til finansiering av miljøtiltak.

    Se også egen pressemelding om rederiskatt.

  • Hvorfor økes ligningsverdien av bolig?

    Ligningsverdiene som legges til grunn når det beregnes formuesskatt av bolig og annen fast eiendom, fastsettes i forbindelse med nybygg, og settes som oftest til om lag 30 prosent av eiendommens kostpris. Ligningsverdiene endres ikke i forbindelse med omsetning, men ved generelle prosentvise oppjusteringer.

    Manglende oppjustering i ligningsverdiene, kombinert med høy vekst i boligprisene over flere år, har ført til at forskjellen mellom ligningsverdier og markedsverdier har økt betydelig. Forholdet mellom ligningsverdier og markedsverdier varierer dessuten mye mellom boliger.

    I perioder med prisstigning på boligmarkedet er det nødvendig å øke ligningsverdiene jevnlig for å unngå at prisøkningen på bolig bidrar til å øke skjevhetene i formuesskatten. I følge Statistisk sentralbyrå har boligprisveksten for hele landet vært om lag 14 prosent fra 2. kvartal 2006 til 2. kvartal 2007.

    Regjeringen foreslår at ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom utenom landbrukseiendom og kraftverk, økes med 10 prosent fra 2007 til 2008. Samtidig videreføres den såkalte sikkerhetsventilen som sier at ligningsverdien ikke skal overstige 30 prosent av markedsverdien for bolig- og fritidseiendom og 80 prosent for annen fast eiendom.

    Ligningsverdiene som legges til grunn når det beregnes formuesskatt av bolig og annen fast eiendom, fastsettes i forbindelse med nybygg, og settes som oftest til om lag 30 prosent av eiendommens kostpris. Ligningsverdiene endres ikke i forbindelse med omsetning, men ved generelle prosentvise oppjusteringer.

    Manglende oppjustering i ligningsverdiene, kombinert med høy vekst i boligprisene over flere år, har ført til at forskjellen mellom ligningsverdier og markedsverdier har økt betydelig. Forholdet mellom ligningsverdier og markedsverdier varierer dessuten mye mellom boliger.

    I perioder med prisstigning på boligmarkedet er det nødvendig å øke ligningsverdiene jevnlig for å unngå at prisøkningen på bolig bidrar til å øke skjevhetene i formuesskatten. I følge Statistisk sentralbyrå har boligprisveksten for hele landet vært om lag 14 prosent fra 2. kvartal 2006 til 2. kvartal 2007.

    Regjeringen foreslår at ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom utenom landbrukseiendom og kraftverk, økes med 10 prosent fra 2007 til 2008. Samtidig videreføres den såkalte sikkerhetsventilen som sier at ligningsverdien ikke skal overstige 30 prosent av markedsverdien for bolig- og fritidseiendom og 80 prosent for annen fast eiendom.

  • Hvorfor skal bensinbiler uten katalysator få lavere årsavgift enn dieselbiler?

    Motorvognregisteret inneholder ikke opplysninger om hvilke kjøretøy som er utstyrt med katalysator, og en eventuell særbehandling av disse kjøretøyene i årsavgiften måtte i så fall knyttes opp mot registreringsår.

    Katalysatoren ble obligatorisk i 1989, men mange bensinbiler som er eldre enn dette har katalysator. Å bruke registreringsår som kriterium for katalysator ville derfor virke urettferdig.

    Skulle man hatt særbehandling av biler uten katalysator hadde dette krevd en manuell vurdering av det enkelte kjøretøyet. Dette bryter med ønsket om en automatisert utskriving av årsavgiften.

    Se også egen pressemelding om endringer i bilavgifter.

    Motorvognregisteret inneholder ikke opplysninger om hvilke kjøretøy som er utstyrt med katalysator, og en eventuell særbehandling av disse kjøretøyene i årsavgiften måtte i så fall knyttes opp mot registreringsår.

    Katalysatoren ble obligatorisk i 1989, men mange bensinbiler som er eldre enn dette har katalysator. Å bruke registreringsår som kriterium for katalysator ville derfor virke urettferdig.

    Skulle man hatt særbehandling av biler uten katalysator hadde dette krevd en manuell vurdering av det enkelte kjøretøyet. Dette bryter med ønsket om en automatisert utskriving av årsavgiften.

    Se også egen pressemelding om endringer i bilavgifter.