Arbeidsretting, velferd og inkludering

Resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak

Strategiske mål

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap – en politikk som skal styrke den enkeltes personlige trygghet gjennom sterke velferdsordninger og rettferdig omfordeling.

Regjeringens politikk skal gi høy yrkesdeltakelse. Arbeid er det viktigste virkemidlet for å fremme aktiv deltakelse i samfunnet og for å redusere sosiale forskjeller. Arbeidslivet skal være inkluderende, med plass til ulike mennesker hvor alle kan arbeide etter evne. Dette krever ryddige arbeidsforhold, et godt arbeidsmiljø og en målrettet arbeids- og inkluderingspolitikk. Deltakelse i arbeidslivet er også et viktig virkemiddel mot fattigdom og for at enkeltindividet skal kunne utnytte sine muligheter og utvikle sine evner.

Et hovedmål for arbeids- og inkluderingspolitikken er å legge til rette for at flest mulig er i arbeid og aktivitet og å redusere antallet som mottar en offentlig ytelse. Regjeringens politikk skal bidra til å gi flere mulighet til å komme i og tilbake til arbeid, og stønadsforvaltningen må gjøres enklere og bedre tilpasset brukerne. Med dette utgangspunktet skal Regjeringen:

  • bidra til å skape et inkluderende samfunn, et inkluderende arbeidsliv og et velfungerende arbeidsmarked

  • sikre inntekt ved aleneomsorg for barn, sykdom, skade og uførhet

  • ivareta vanskeligstilte gruppers behov og bekjempe fattigdom, bl.a. ved å stimulere til arbeid og deltakelse

Å skape et mer inkluderende arbeidsliv basert på enkeltmenneskets ressurser og verdighet er et av Regjeringens viktigste mål. Et inkluderende arbeidsliv innebærer at forholdene legges til rette for dem som midlertidig eller varig har fått nedsatt funksjonsevne eller arbeidsevne. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må blant annet utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet og forankres på den enkelte arbeidsplass. Regjeringen ønsker størst mulig oppslutning om avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Regjeringen vil bidra til å forebygge sykefravær, legge til rette for gode arbeidsrettede løp og fokusere på at alle som kan, skal ha mulighet til å bruke sine ressurser i arbeidslivet. Personer som midlertidig står utenfor arbeidslivet pga. nedsatt funksjonsevne eller aleneomsorg for små barn, skal sikres gode velferdsordninger med et rimelig inntektsnivå, som også legger til rette for økt arbeidsinnsats.

Personer som lever med funksjonsnedsettelser må gjennom effektiv og fleksibel organisering og finansiering av virkemiddelapparatet sikres gode levekår og gis kompensasjon for varige ekstrautgifter. Regjeringen vil legge til rette for at hjelpemidler, tjenester og ytelser til personer med nedsatt funksjonsevne i dagliglivet, i arbeidslivet og i tilknytning til utdanning er tilgjengelige og formidles på en rask og effektiv måte.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for folketrygdens helserelaterte inntektssikringsordninger, stønad til enslige forsørgere, oppfølging av sykefraværet og gjennomføring og oppfølging av arbeidsavklaringstiltak.

Arbeids- og velferdsetaten har det operative ansvaret for forvaltningen av disse ordningene. Etaten skal påse at arbeidsrettede tiltak iverksettes så tidlig som mulig i samarbeid med stønadsmottakeren.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for innvilgelse av grunn- og hjelpestønad. Formidlingssystemet på hjelpemiddelområdet er desentralisert, og både Arbeids- og velferdsetaten og kommunene har en rolle i formidlingsprosessen.

Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer

Utviklingen i antall mottakere av helserelaterte ytelser

Siden andre halvdel av 1990-tallet fram til 2003 har det vært en betydelig vekst i antall mottakere av helserelaterte ytelser. Etter en nedgang i 2004, som i all hovedsak skyldtes nedgang i antall sykepengetilfeller, har totalt antall mottakere av helserelaterte ytelser de siste fire årene vært relativt stabilt. Veksten i tilgangen har avtatt og flere vender nå tilbake til yrkeslivet etter en periode som mottaker av en helserelatert ytelse. Dette må ses i sammenheng med høy og økende yrkesdeltakelse.

Figur 6.9 Antall mottakere av sykepenger1, attføringspenger,
rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
pr. 31.12. 2002-2007

Figur 6.9 Antall mottakere av sykepenger 1 , attføringspenger, rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon pr. 31.12. 2002-2007

1 Tallene avviker fra tidligere års statistikk, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006), grunnet endringer i tellemåte.

I 2006 og 2007 har det totale sykefraværet vært stabilt på 6,9 pst. (årstall). Gjennom 1. halvår 2007 ble sykefraværet redusert, mens det økte noe i løpet av 2. halvår 2007. Sykefraværet har vært stabilt i en periode med økende sysselsetting og lav arbeidsledighet. Utviklingen antas å ha sammenheng med økt fokus på sykefravær, jf. Sykefraværsutvalgets rapport av 6. november 2006, og nye regler for oppfølging av sykmeldte. Antall mottakere av rehabiliteringspenger har vært stabilt siden 2005. Samtidig har det vært en nedgang i antall mottakere av attføringspenger siden 2006, etter flere år med betydelig vekst. Ved utgangen av 2007 var det 57 469 mottakere av attføringspenger, tilsvarende en nedgang på 10,6 pst. fra 2006. Nedgangen i antallet attføringspengemottakere har sammenheng med et godt arbeidsmarked og et høyt tiltaksnivå som både har ført til lavere tilgang og økt avgang fra ordningen. Ved utgangen av 2007 var det 333 544 personer som mottok en uføreytelse, noe som er en økning på 1,7 pst. i forhold til 2006. Veksten i antall mottakere av uføreytelser er imidlertid avtakende og har vært noe lavere i 2007 enn den har vært tidligere år. Det er imidlertid for tidlig å si noe om dette er en vedvarende reduksjon, da utviklingen også må ses i sammenheng med økningen i restanser for uføresaker i Arbeids- og velferdsetaten i 2007.

Ved utgangen av 2007 mottok til sammen 130 897 personer grunnstønad og 85 765 personer hjelpestønad. Dette tilsvarer en reduksjon på hhv. 0,8 pst. og 0,9 pst. fra 2006 til 2007. Utgifter til hjelpemidler finansiert over folketrygden økte fra om lag 4,6 mrd. kroner i 2006 til i overkant av 4,9 mrd. kroner i 2007. Dette tilsvarer en økning på 7,6 pst.

Utfordringer

Ved utgangen av 2007 var det 560 000 personer som mottok en helserelatert ytelse fra folketrygden, noe som utgjør om lag en femdel av befolkningen mellom 18 og 67 år. En hovedutfordring for Regjeringen er å redusere andelen av befolkningen som er avhengig av en helserelatert ytelse for sitt livsopphold. Målet om å få flere i arbeid og færre på trygd er grunnleggende for å kunne møte det framtidige behovet for arbeidskraft og de finansielle utfordringene som velferdsstaten står overfor. Regjeringen vil legge forholdene til rette for at flest mulig kan delta i arbeidslivet. Samtidig skal de som opplever svikt i arbeidsevnen sikres økonomisk og sosial trygghet. Det er også viktig for Regjeringen at inntektssikringen for den enkelte som opplever svikt i arbeidsevnen ikke skal hindre at personen kommer tilbake i arbeid, dersom forholdene ligger til rette for det. Deltakelse i arbeidslivet er også viktig fordi det gir høyere inntekt, sosial tilhørighet og en opplevelse av å være til nytte. For å få flest mulig tilbake i arbeid er utfordringen å komme tidlig i gang med tilpassede tiltak. Regjeringen er opptatt av at alle som mottar helserelaterte ytelser skal få en god og målrettet oppfølging med sikte på å komme tilbake til arbeidslivet. Arbeids- og velferdsforvaltningens innsats for å få flere i arbeid gjennom en enklere og bedre tilpasset service til brukerne og en helhetlig og effektiv forvaltning er et viktig bidrag i dette arbeidet.

Det viktigste oppfølgingsarbeidet skjer på arbeidsplassen. Regjeringen er avhengig av bidrag fra og samarbeid med partene i arbeidslivet for å oppnå disse målene. Arbeidsgiver og arbeidstaker har fått et større ansvar, blant annet gjennom å kartlegge arbeidstakerens muligheter og behov for tilrettelegging og oppfølging. Dette arbeidet må imidlertid kunne trekke på et helhetlig og koordinert støtteapparat, noe som krever innsats fra ulike aktører på tvers av etats- og fagskiller. Etableringen av den nye Arbeids- og velferdsetaten er et viktig grep for å kunne yte en slik helhetlig bistand.

I tillegg til gjennomføring av NAV-reformen, arbeides det med utvikling og tilrettelegging av virkemidler i arbeids- og velferdsforvaltningen for å møte disse utfordringene. Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 9 (2006-2007) har Regjeringen fremmet forslag om kvalifiseringsprogram for utsatte grupper med tilhørende stønad (Ot.prp. nr. 70 (2006-2007)). Kvalifiseringsprogrammet vil særlig være rettet mot personer med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde, se også omtale under resultatområde 5 Levekår. Regjeringen vil foreslå at rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av en ny midlertidig trygdeytelse, arbeidsavklaringspenger. Gjennom dette forslaget ønsker Regjeringen å vri ressursbruken fra stønadsforvaltning til aktive tiltak og oppfølging. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil legge fram en lovproposisjon om arbeidsavklaringspenger for Stortinget i løpet av høsten 2008. Nye regler vil tre i kraft i 2009, tidligst med virkning fra 1. mai. Regjeringen har også et forslag på høring om endringer i regelverket for arbeidsmarkedstiltakene som vil gi den enkelte bruker et bedre og mer skreddersydd tilbud. I tillegg er nye krav til oppfølging av sykmeldte innført og det vil bli innført bruk av arbeidsevnevurderinger. Arbeidet med gjennomføring av disse reformene må imidlertid også vurderes i lys av at Arbeids- og velferdsetaten samtidig gjennomfører NAV-reformen, jf. omtale under resultatområde 1 Administrasjon, forvaltning og utvikling, Arbeids- og velferdsetaten.

Hjelpemidler og tilretteleggingstiltak er viktige bidrag for å sikre personer med nedsatt funksjonsevne deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Et bredt målgruppespekter betyr at det samlede tilbudet må favne bredt og romme mange spesialiserte kompetanseområder. Dette utfordrer formidlingsapparatet. Et tett samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten, kommune, skole og helsevesen er viktig for at brukerne skal oppleve offentlige tjenester som koordinerte og helhetlige. Det er behov for en helhetlig gjennomgang med sikte på større fleksibilitet og bredde i virkemiddelbruken. Regjeringen har derfor nedsatt et offentlig utvalg som skal foreta en bred gjennomgang av forvaltning, organisering og finansiering på hjelpemiddelområdet og i lys av innføringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV-reformen), komme med forslag med sikte på en mer brukerorientert og effektiv hjelpemiddelforvaltning.

Målstruktur

I lys av de politiske ambisjonene om et mer inkluderende arbeidsliv og utfordringene som er reist ovenfor, legger departementet til grunn følgende målstruktur under resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak for 2009:

Mål for resultatområde 4

Hovedmål

Delmål

1. Inkluderende arbeidsliv

1.1 Bidra til å forebygge sykefravær og motvirke utstøting fra arbeidslivet

1.2 Øke andelen personer med nedsatt funksjonsevne som går fra en trygdeytelse over til arbeid

2. Stimulere til inntektsgivende arbeid og selvforsørgelse

2.1 Stimulere mottakere av helserelaterte ytelser til inntektsgivende arbeid

2.2 Stimulere enslige forsørgere til økt yrkesaktivitet og utdanning

3. Inntektssikring

3.1 Livsoppholdsytelser ved sykdom og til enslige forsørgere

4. Et inkluderende samfunn som sikrer alle like muligheter til deltakelse

4.1 Sikre hjelpemidler og tiltak i arbeids- og dagligliv for personer med nedsatt funksjonsevne

 

4.2 Sikre kompensasjon for ekstrautgifter pga. sykdom og behov for særskilt tilsyn og pleie

Til hovedmålene er det knyttet ulike delmål som konkretiserer hvordan Regjeringens ambisjoner skal nås. Arbeids- og velferdsetaten vil ha et særlig ansvar for å bidra til og legge til rette for at delmålene oppfylles. Delmålene for et inkluderende arbeidsliv er identiske med overordnede mål i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Målene er fastsatt i samarbeid med arbeidslivets parter og alle parter har forpliktet seg til å arbeide for at målene nås. Nedenfor utdypes Regjeringens strategier og tiltak for 2009, herunder Regjeringens innsats for å nå målene, samt rapport og status for tiltak i 2007 og 2008.

Hovedmål 1: Inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv innebærer at forholdene på arbeidsmarkedet legges til rette for de som helt eller delvis ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver. Arbeidsgivers forebyggende innsats er avgjørende for å nå målene om et mer inkluderende arbeidsliv. Avtaler innenfor rammene om et mer inkluderende arbeidsliv skal bl.a. bidra til at sykefraværet og antall nye mottakere av uføreytelser reduseres.

Delmål 1.1 Bidra til å forebygge sykefravær og motvirke utstøting fra arbeidslivet

Strategier og tiltak

IA-avtalen av 14. desember 2005 har to overordnede mål:

  • å forebygge sykefravær, øke fokus på jobbnærværet og hindre «utstøting» fra arbeidslivet

  • å øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer som ikke har et arbeidsforhold

Det er en hovedmålsetting at andelen personer som mottar sykepenger, rehabiliterings- og attføringspenger og uføreytelser skal reduseres i forhold til nivået pr. 31. desember 2005.

Målene i IA-avtalen er 1) å redusere sykefraværet i avtaleperioden med 20 pst. i forhold til sykefraværsnivået i 2. kvartal 2001, 2) å få tilsatt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne og 3) å øke forventet pensjoneringsalder for personer over 50 år med minimum 6 måneder i perioden 2001-2009.

Nye rutiner for oppfølging av sykmeldte ble iverksatt fra 1. mars 2007 gjennom endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Lovendringene forsterker ansvaret arbeidsgiver har for tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte på arbeidsplassen. Det stilles nå krav til mer aktivitetsorienterte tiltak tidligere i sykmeldingsperioden. Dette er ytterligere forsterket gjennom innføring av ny sykmeldingsblankett fra 1. september 2008.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvar både overfor sykmeldte og overfor virksomheter i oppfølgingen av sykmeldte. Arbeidslivssentrene skal sammen med arbeidsgiverne arbeide målrettet og systematisk for å få til nødvendige endringer slik at målene i IA-avtalen kan nås. Gjennom kartlegginger og analyser identifiserer NAV Arbeidslivssenter sammen med virksomhetene utfordringer for virksomhetene knyttet til å nå målene i IA-avtalen. Arbeidstilsynets innsats knyttet til sykefraværsproblematikk er rettet mot forebyggende innsats og forhold i arbeidsmiljøet som fører til sykdom og fravær, samt bedre tilsyn med virksomhetenes konkrete oppfølging av plikten til å tilrettelegge for sykmeldte og arbeidstakere med redusert arbeidsevne, jf. omtale under resultatområde 3, delmål 1.

Rapport og status

Andelen personer som ved utgangen av 2005 mottok sykepenger, rehabiliterings- og attføringspenger og uføreytelser i alderen 18-66 år var på 18,8 pst. Ved utgangen av 2007 var andelen redusert til 18,5 pst.

Det totale sykefraværet var pr. 2. kvartal 2008 på 6,8 pst. Dette er en reduksjon på 3,1 pst. i forhold til nivået i 2. kvartal 2001.

I tilknytning til nye rutiner for oppfølging av sykmeldte er informasjonstiltak gjennomført og rutiner og retningslinjer er utarbeidet. Det er også gjennomført omfattende opplæringstiltak i Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetatens saksbehandlingssystem kan fra 2008 sikre bedre registrering, statistikkproduksjon og styringsinformasjon. Dette vil gjøre det enklere for Arbeids- og velferdsetaten å følge opp virksomheter med høyt sykefravær og svake oppfølgingsrutiner. Avventende sykemelding er innført fra 1. september 2008.

Innsatspunktene i sykefraværsoppfølgingen viser at det sendes inn oppfølgingsplaner for om lag 40 pst. av de sykmeldte som passerer 12 ukers sykmelding. Samtidig er det en del som friskmeldes i perioden fra oppfølgingsplan skal være utarbeidet ved 6 uker og fram til oppfølgingsplan skal innhentes ved 12 uker.

Arbeidsgiver skal innkalle til dialogmøter ved 12 ukers sykmelding når arbeidstakeren er 100 pst. sykmeldt. Basert på registreringer i Arbeids- og velferdsetaten gjennomføres det dialogmøter for om lag 20 pst. av de som passerer 12 ukers sykmelding og som er 100 pst. sykmeldt.

NAV-kontorene skal innkalle til dialogmøte ved 6 måneders sykmelding. Basert på registreringer i Arbeids- og velferdsetaten gjennomføres det dialogmøter for rundt en fjerdedel av de som passerer 6 måneders sykmelding. Det har vist seg tidkrevende å få berammet møtene og et betydelig antall møter gjennomføres etter fristen på 26 uker. Rutiner knyttet til innkalling av disse møtene er nå blitt endret, slik at en større andel av møtene vil bli gjennomført innenfor fristen på 6 måneder.

Forventet pensjoneringsalder ved fylte 50 år var 63,5 år i 2001. Etter en nedgang i perioden fra 2001 til 2003, økte forventet pensjoneringsalder frem til 2005 og endte opp på samme nivå som i 2001. Fra 2005 og frem til 2007 har forventet pensjoneringsalder økt ytterligere og forventet pensjoneringsalder var 63,9 år i 2007. Dette tilsvarer en økning på 4,8 måneder fra 2005 til 2007. Målsetningen om å øke forventet pensjoneringsalder med 6 måneder tilsvarer en forventet pensjoneringsalder på 64 år.

Delmål 1.2 Øke andelen personer med nedsatt funksjonsevne som går fra en trygdeytelse over til arbeid

Strategier og tiltak

Alle som søker om en uføreytelse skal ha gjennomført eller forsøkt å gjennomføre et individuelt og hensiktsmessig attføringsopplegg, med mindre åpenbare grunner tilsier at det ikke er hensiktsmessig. Med virkning fra 1. januar 2004 ble det lovfestet at attføring skal starte så tidlig som mulig i stønadsforløpet. Kravet om at hensiktsmessig attføring skal være forsøkt før en uføreytelse innvilges ble skjerpet med virkning fra 1. januar 2005.

Alle som får innvilget rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad har et lovfestet krav om individuell oppfølgingsplan og oppfølging i hele stønadsperioden. Stønadsmottaker har en lovfestet plikt til å medvirke til dette. I disse planene er det viktig å snu fokus fra sykdom og begrensninger til funksjon og muligheter.

Regjeringen vil foreslå at rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger. Dette vil frigjøre ressurser i forvaltningen og vil muliggjøre bedre oppfølging og tilrettelegging og på den måten kunne bidra til at flere går over til arbeid. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil legge fram en lovproposisjon om arbeidsavklaringspenger i løpet av høsten 2008. Nye regler vil tre i kraft i 2009, tidligst med virkning fra 1. mai. Se også omtale under delmål 2.1.

De nasjonale målene under delmål 2 i IA-avtalen er konkretisert i tilleggsavtale av 15. mai 2007 på følgende måte:

  1. Redusere antall personer som går fra arbeid til passive ytelser. Andelen langtidssykmeldte som kommer tilbake til arbeid skal være over 70 pst.

  2. Øke andelen langtidssykmeldte som starter opp yrkesrettet attføring i sykmeldingsperioden til minst 2 pst.

  3. Øke andelen med redusert funksjonsevne som går fra en trygdeytelse og over til arbeid til 45 pst.

Rapport og status

Om lag 44 pst. av de som avsluttet en rehabiliteringspengeperiode i 2007 er registrert med et aktivt arbeidsforhold, en økning fra 38 pst. i 2006. Dette omfatter personer som har overgang til hel stilling eller en kombinasjon av trygd og arbeid.

Det er et mål at andelen langtidssykmeldte som kommer tilbake i arbeid er over 70 pst. Måltallet utgjorde 67,5 pst. pr. 1. kvartal 2008 hvilket er 2 prosentpoeng lavere enn i 1. kvartal 2007. Det observeres en ganske betydelig kvartalsvis variasjon. Noe av variasjonen skyldes overgang til ny sykmelding. I 2004 hadde 73,4 pst. overgang til enten arbeid eller ny sykmelding. Denne andelen økte til 77,3 pst. i 2007. Når en sammenligner resultatene fra kvartalene i 2007 mot tilsvarende kvartaler i 2006, ser det imidlertid ut til at utviklingen går i riktig retning.

Det er et mål at andelen langtidssykmeldte som starter opp yrkesrettet attføring i sykmeldingsperioden er minst 2 pst. Andelen er relativ stabil rundt 1 pst., men det har vært en viss antydning til nedgang den senere tid. Det må imidlertid understrekes at andelen vil bli påvirket av en økning i antall sykepengetilfeller med kort varighet, da personer med kortvarig sykefravær i mindre grad vil være aktuelle for attføring.

Det er et mål at andelen med redusert funksjonsevne som går fra en trygdeytelse og over til arbeid skal økes til 45 pst. Siste oppdaterte tall er 3. tertial 2007, og da utgjorde andelen 39 pst. Dette er en økning fra 3. tertial 2006 da andelen var 37 pst. Noe av variasjonen skyldes overgang til ny sykmelding. I 2004 hadde 73,4 pst. overgang til enten arbeid eller ny sykmelding. Denne andelen økte til 77,3 pst. i 2007.

Tilleggsundersøkelsen til arbeidskraftsundersøkelsen om funksjonshemmede på arbeidsmarkedet for 2. kvartal 2008 viser at 45,3 pst. av personer med funksjonshemminger i alderen 15-66 år oppga at de var sysselsatt i 2. kvartal 2008. Andelen er om lag uendret fra 2. kvartal 2007. Flere menn enn kvinner med nedsatt funksjonsevne er sysselsatt, hhv. 47,9 og 43,2 pst. Blant de funksjonshemmede som ikke er sysselsatt, er det 30 pst. som oppgir at de ønsker å komme i arbeid. Dette er en betydelig økning i forhold til tidligere år. 55 pst. av de ansatte med funksjonshemminger har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemmingen i 2. kvartal 2008, omtrent tilsvarende tall som i 2007.

Hovedmål 2: Stimulere til inntektsgivende arbeid og selvforsørgelse

Å stimulere til inntektsgivende arbeid og selvforsørgelse innebærer at inntektssikringsordningene legges til rette slik at flere ønsker å øke sin yrkesdeltakelse.

Delmål 2.1 Stimulere mottakere av helserelaterte ytelser til inntektsgivende arbeid

Strategier og tiltak

Regjeringen vil legge til rette for å øke andelen av personer med helserelaterte ytelser som har inntektsgivende arbeid.

Oppfølging er sentralt i arbeidet med å legge til rette for økt yrkesdeltakelse. Aktivitetskravene for de helserelaterte ytelsene går i hovedsak ut på at stønadsmottakeren må gjennomgå medisinsk behandling, og at stønadsmottaker og behandler samarbeider om behandling og tiltak for bedring av arbeidsevnen. Et kontinuerlig og forsterket fokus på oppfølging og aktivitet er et viktig tiltak i arbeidet for å motvirke en negativ utvikling i sykefraværet og økt tilstrømming til uføreytelsene.

Tettere oppfølging av sykmeldte fra 1. mars 2007 understreker behovet for å finne løsninger på den enkelte arbeidsplass og understreker at dialog må være grunnlaget for iverksetting av tiltak. Dette er nå innarbeidet i sykmeldingsblanketten som er tatt i bruk fra 1. september 2008. Den nye blanketten er utformet som en kommunikasjonskanal mellom den sykmeldte, lege/annen sykmeldende behandler og arbeidsgiver.

For å sikre at yrkesrettet attføring blir gjennomført på en effektiv måte blir det gitt kompensasjon for ulike typer utgifter i tilknytning til gjennomføring av et yrkesmessig attføringsløp.

I St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering har Regjeringen varslet at rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad vil bli erstattet av en ny midlertidig trygdeytelse, arbeidsavklaringspenger. Departementet vil legge fram en lovproposisjon om arbeidsavklaringspenger for Stortinget i løpet av høsten 2008. Nye regler vil tre i kraft i 2009, tidligst med virkning fra 1. mai. Gjennom dette forslaget ønsker Regjeringen å vri ressursbruken fra stønadsforvaltning til aktive tiltak, oppfølging av brukerne og utvikling av nødvendig kontakt med arbeidsliv og arbeidsgivere. Erfaringer viser at det er en økning i antallet som går over i arbeid ved utløpet av stønadsperioden. I forvaltningen av den nye ordningen skal det etableres klare avklarings- og eventuelle stoppunkter for den enkeltes tilgang til stønaden og rutiner for nødvendig oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.

Rapport og status

I 2006 og 2007 har andelen løpende sykefraværstilfeller med gradert sykmelding vært stabil på 18,4 pst.

En del mottakere av rehabiliteringspenger har graderte ytelser. Gjennomsnittlig utbetalingsgrad for rehabiliteringspenger var på 88 pst. i 2007, omtrent samme nivå som i 2006.

1 800 uførepensjonister fikk redusert sin uføregrad i løpet av 2007. Dette utgjør 0,6 pst. av uførepensjonistene. Andelen har vært relativt stabil de siste par årene. Gjennomsnittlig uføregrad for alle mottakere av uføreytelser er 92 pst. Andelen mottakere med gradert ytelse er vesentlig høyere for de som mottar tidsbegrenset uførestønad. Av uførepensjonistene med 100 pst. uførepensjon i 2006, hadde 23 pst. en arbeidsinntekt ved siden av pensjonen.

Delmål 2.2 Stimulere enslige forsørgere til økt yrkesaktivitet og utdanning

Strategier og tiltak

Regjeringen vil legge til rette for at enslig mor eller far kan delta i arbeidslivet enten helt eller delvis. Ordningen for enslige forsørgere har som mål å sikre enslige forsørgere inntekt i en overgangsperiode og bidra til arbeid og utdanning slik at de kan bli i stand til å forsørge seg selv. Oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten og utnyttelse av mulighetene på arbeidsmarkedet skal bidra til å gjøre det enklere for enslige forsørgere å komme inn i eller beholde et arbeidsforhold.

Rapport og status

Analyser av inntektsutviklingen blant enslige forsørgere viser en generell positiv utvikling, mens enkelte enslige forsørgere forblir i lavinntektsgruppen.

Stadig flere enslige forsørgere har redusert stønad. Dette gjelder særlig enslige forsørgere med yngste barn over 3 år.

Halvparten av enslige forsørgere med yngste barn under 3 år er aktive (i arbeid eller under utdanning). Når yngste barn er over 3 år, øker andelen aktive til vel 90 pst.

Hovedmål 3: Inntektssikring

Inntektssikring innebærer rask og effektiv forvaltning av folketrygdordninger som sikrer inntekt ved egen sykdom (sykepenger), ved midlertidig svikt i arbeids- og inntektsevnen (rehabiliterings- og attføringspenger), i forbindelse med uførhet og ved aleneomsorg for barn.

Delmål 3.1 Livsoppholdsytelser ved sykdom og til enslige forsørgere

Strategier og tiltak

Regjeringen ønsker at mottakere av helserelaterte trygdeytelser skal ha en sikker, trygg og forutsigbar inntektssikring.

Regler for utmåling av de helserelaterte ytelsene er fastsatt i folketrygdloven. Ytelsene beregnes på grunnlag av tidligere inntekt. For å sikre et rimelig inntektsnivå har de fleste ytelsene en garantert minsteytelse.

Regjeringen har i Ot.prp. nr. 77 (2007–2008) foreslått at minsteytelsen for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad skal økes fra 1,8 til 1,97G, samt at overgangsstønaden for enslige forsørgere økes fra 1,85 til 1,97G. Videre har Regjeringen foreslått å øke minsteytelsen for unge uføre som mottar rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra 2,4 til 2,44G.

Rapport og status

Gjennomsnittlig sykepengegrunnlag for alle grupper av mottakere av sykepenger (arbeidstaker, selvstendige mv.) var i 2007 på 278 153 kroner. Dette er en økning på nærmere 4,8 pst. fra 2006, hvor grunnlaget var på 265 465 kroner.

Gjennomsnittlig ytelse til rehabiliteringspengemottakere var 175 830 kroner i 2007. Gjennomsnittlig utbetalingsgrad på rehabiliteringsspenger var i 2007 på 87,4 pst., som er omtrent samme nivå som i 2006.

Gjennomsnittlig ytelse til attføringspengemottakere var 168 732 kroner i 2007.

Gjennomsnittlig utbetalt uførepensjon var 154 600 kroner i 2007, mens gjennomsnittlig ytelse til mottakere av tidsbegrenset uførestønad var 158 600 kroner.

Av enslig mor eller far med barn under 3 år mottok 59,4 pst. av mottakerne av overgangsstønad full ytelse i desember 2007. Blant enslig mor eller far med stønad og yngste barn 3 år eller eldre var andelen med full overgangsstønad 18,2 pst.

Hovedmål 4: Et inkluderende samfunn som sikrer alle like muligheter til deltakelse

Politikken for personer med nedsatt funksjonsevne skal fremme aktiv deltakelse og likestilling. Regjeringen vil legge til rette for at alle, ut i fra sine forutsetninger, får like muligheter til å skaffe seg gode levekår og til å ivareta sine rettigheter og plikter som samfunnsborgere. Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere. Strategier og tiltak for å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne er beskrevet under hovedmål 2, delmål 2.1.

Delmål 4.1. Sikre hjelpemidler og tiltak i arbeids- og dagligliv for personer med nedsatt funksjonsevne

Strategier og tiltak

Regjeringens mål er å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne skal sikres likeverdige levekår, livskvalitet og aktive, selvstendige liv på linje med den øvrige befolkningen. Gjennom ulike virkemidler og tiltak, herunder et landsdekkende system av hjelpemiddelsentraler, vil Regjeringen bidra til inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i skole, utdanning, arbeids- og dagligliv. Regjeringen legger til grunn en bred forståelse av hvilke virkemidler samfunnet stiller til rådighet. Løsningene for den enkelte kan variere fra tolkehjelp, førerhund og rullestol, til transportordninger og kontantytelser.

Hjelpemiddelsentralene skal sørge for en likeverdig og helhetlig problemløsning for brukere med varige, funksjonelle hjelpebehov av teknisk eller ergonomisk art. Hjelpemiddelsentralene skal også bidra med rådgivning og veiledning overfor førstelinjetjenesten, som primært vil være helse- og pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, men også fylkeskommunene (videregående skoler), de statlige helseforetakene, bedriftshelsetjenesten og i noen grad arbeidsgivere. Hjelpemiddelsentralene og førstelinjetjenesten skal innenfor sine respektive ansvars- og kompetanseområder samarbeide om å finne helhetlige løsninger for den enkelte bruker.

Regjeringen nedsatte våren 2008 et offentlig utvalg som skal foreta en bred gjennomgang av forvaltning, organisering og finansiering på hjelpemiddelområdet og i lys av innføringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV-reformen), komme med forslag med sikte på en mer brukerorientert og effektiv hjelpemiddelforvaltning. I den forbindelse vil det bli satt særlig fokus på hensynet til brukerne, likebehandling og forvaltning, og ikke minst helhetlige og tilgjengelige velferdsordninger. Utvalgets arbeid skal være sluttført innen 1. desember 2009. Parallelt med dette vil det være løpende oppfølging og gjøres nødvendige kortsiktige forbedringer på området.

Rapport og status

Hjelpemiddelsentralene hadde 152 416 betjente brukere i løpet av 2007. Av disse var rundt 62 pst. over 70 år, 9 pst. barn under 18 år og i underkant av 30 pst. brukere i yrkesaktiv alder. Det forelå vedtak i løpet av en måned for om lag 87 pst. av alle innkomne saker. 69 pst. av de innvilgede hjelpemidlene ble levert innen 3 uker.

Delmål 4.2 Sikre kompensasjon for ekstrautgifter pga. sykdom og behov for særskilt tilsyn og pleie

Strategier og tiltak

Regjeringens mål er at personer med nedsatt funksjonsevne skal få kompensasjon for merutgifter på grunn av sykdom, skade eller lyte. Dette gjøres ved hjelp av ordningene med grunn- og hjelpestønad. Tilskuddsatser skal gi den enkelte bruker en forutsigbar ytelse i forhold til stønadsmottakers behov. Kompensasjonen i grunnstønaden skal bidra til å dekke ekstrautgifter i forbindelse med blant annet drift av tekniske hjelpemidler, hold av førerhund og fordyret kosthold ved diett. Hjelpestønad gir økonomisk kompensasjon for særskilt tilsyn og pleie.

Rapport og status

Til sammen 130 897 personer mottok grunnstønad ved utgangen av 2007. Om lag 52 pst. av disse mottok sats 1. Om lag 37 pst. av grunnstønadsmottakerne registrert etter formål fikk stønad til dekning av ekstrautgifter til transport, mens nær en fjerdedel fikk stønad til dekning av ekstrautgifter til slitasje på klær og sengetøy.

Til sammen 85 765 personer mottok hjelpestønad ved utgangen av 2007. 41 pst. av disse var barn og unge under 18 år. Blant nye stønadsmottakere er det en overvekt av unge gutter.

Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

2620

Stønad til enslig mor eller far

3 799 267

3 943 500

3 797 300

-3,7

 

Sum kategori 29.20

3 799 267

3 943 500

3 797 300

-3,7

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

70-89

Andre overføringer

3 799 267

3 943 500

3 797 300

-3,7

 

Sum kategori 29.20

3 799 267

3 943 500

3 797 300

-3,7

Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

70

Overgangsstønad , overslagsbevilgning

2 232 516

2 295 000

2 310 000

72

Stønad til barnetilsyn , overslagsbevilgning

460 576

510 000

460 000

73

Utdanningsstønad

67 929

78 000

57 000

75

Tilskudd til flytting for å komme i arbeid

241

500

300

76

Forskuttering av underholdsbidrag

1 038 005

1 060 000

970 000

 

Sum kap. 2620

3 799 267

3 943 500

3 797 300

Plantall – Stønad til enslig mor eller far

Post

2007

2008

2009

70 Overgangsstønad

23 818

21 675

21 460

Innledning

Formålet med stønad til enslig mor eller far er å gi personer med aleneomsorg for barn inntektssikring i en overgangsperiode og stimulere til arbeid og utdanning slik at de kan bli i stand til å forsørge seg selv. Motivasjon og personlig oppfølging er sentrale virkemidler for å nå dette målet. Det rettes særlig fokus på oppfølging av grupper med spesielle behov.

Hovedtrekkene i regelverket

Overgangsstønad

Overgangsstønad gis til enslig mor eller far som midlertidig er ute av stand til å forsørge seg selv ved arbeid på grunn av omsorg for små barn eller nødvendig utdanning. Overgangsstønad kan som hovedregel gis fra opptil to måneder før fødselen og fram til det yngste barnet fyller åtte år, men ikke i mer enn til sammen tre år. Når det yngste barnet er over tre år, stilles det krav om yrkesrettet aktivitet. Forsørgeren må da være i arbeid eller utdanning på minst halv tid eller være registrert som reell arbeidssøker. Det kan gjøres unntak fra aktivitetskravet. Overgangsstønaden utgjør 1,85 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Den er inntektsprøvd, og reduseres med 40 pst. av inntekt som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp.

Stønad til barnetilsyn

Stønad til barnetilsyn gis til enslig mor eller far som må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre på grunn av utdanning eller arbeid, er registrert som reell arbeidssøker eller har etablert egen virksomhet. Stønaden kan også gis i inntil ett år ved forbigående sykdom hos forsørger. Stønaden utgjør 64 pst. av dokumenterte utgifter opptil de beløp som Stortinget fastsetter, og faller bort ved inntekter som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Utdanningsstønad og stønad til flytting for å komme i arbeid

Utdanningsstønad gis til enslig mor eller far som tar nødvendig utdanning eller opplæring for å bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Det gis normalt ikke stønad ut over tre år eller etter at yrkeskompetanse er oppnådd. Stønaden skal dekke nødvendige skoleutgifter etter nærmere regler. Enslig mor eller far kan få tilskudd til dekning av flytteutgifter dersom det er nødvendig for at vedkommende kan komme i arbeid.

Forskuttering av underholdsbidrag

Bidragsforskudd ytes etter lov av 17. februar 1989 om bidragsforskudd. Forskudd ytes til barn under 18 år som ikke bor sammen med begge foreldrene. Bidragsforskudd ytes selv om bidrag ikke blir fastsatt, når dette skyldes manglende farskap eller at bidragspliktige ikke har økonomisk evne til å betale bidrag. Det samme gjelder når fastsatt bidrag ikke betales eller er fastsatt til et lavere beløp enn forskuddet.

Bidragsforskuddet er behovsprøvd ut fra mottakerens inntekt, antall egne barn i egen husstand og om vedkommende er enslig eller gift/samboende. Ut fra dette ytes forskudd med 100 pst., 75 pst. eller 50 pst. av full sats. Fra 1. juli 2008 utgjør full sats for bidragsforskudd 1 320 kroner pr. måned pr. barn, dvs. en økning på 3,9 pst. fra juli 2007. Forskudd gis ikke hvis mottakeren har en årsinntekt som er høyere enn 320 ganger satsen for fullt forskudd. Satsen for fullt bidragsforskudd indeksreguleres pr. 1. juli hvert år i takt med reguleringen av barnebidrag.

Det er et vilkår for å få forskudd at bidraget innbetales til Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral, og at muligheten for å få bidrag fra den andre av barnets foreldre er utnyttet.

Resultatrapport

Utgiftsutviklingen

Stønadsutgifter til enslig mor eller far, løpende kroner (i 1 000 kroner) 2003-2007

År

2003

2004

2005

2006

2007

Endring 2003-2007 pst.

Overgangsstønad

2 125 718

2 253 120

2 329 081

2 315 661

2 232 516

5,0

Stønad til barnetilsyn

666 226

602 964

583 441

504 349

460 576

- 30,9

Utdanningsstønad

91 699

81 380

80 631

76 996

67 929

- 25,9

Stønad til flytting for å komme tilbake i arbeid

169

80

219

159

241

- 42,6

Sum totalt

2 833 813

2 937 544

2 993 371

2 897 165

2 761 262

- 4,2

Fra 2006 til 2007 gikk utgiftene til overgangsstønad ned med 3,6 pst. Nedgangen skyldes færre mottakere, og kan i hovedsak forklares med økt yrkesaktivitet blant enslige forsørgere. Fra 2003 til 2007 økte de årlige utgiftene med 5 pst. i løpende kroner. Målt i fast G tilsvarer dette en nedgang i utgiftene på 11,6 pst.

Fra 2006 til 2007 gikk utgiftene til stønad til barnetilsyn ned med 8,7 pst., som følge av færre mottakere. Fra 2003 til 2007 gikk de årlige utgiftene ned med 30,9 pst. I denne perioden har kompensasjonsgraden blitt redusert og inntektstaket for bortfall av stønaden har blitt senket. Kompensasjonsgraden ble fra 1. januar 2003 redusert fra 70 til 66 pst., og videre til 64 pst. fra 1. januar 2004. Fra 1. januar 2004 bortfalt også stønaden helt for de med inntekt over 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Redusert kompensasjonsgrad og senket inntektstak forklarer store deler av reduksjonen i utgiftene til stønad til barnetilsyn fra 2003 til 2004. Videre bidro reduksjonen i maksimalprisen for barnehage til reduksjon i utgiftene fra 2005 til 2006.

Som følge av en reduksjon i antall mottakere gikk utgiftene til utdanningsstønad ned med 11,8 pst. fra 2006 til 2007. Nedgangen fra 2003 til 2007 kan ha sammenheng med at mottakere av overgangsstønad er eldre enn tidligere, og dermed i større grad har tilbakelagt et utdanningsløp før de får barn.

Antall stønadsmottakere

Enslig mor eller far med overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn. 2003-2007. Antall personer pr. 31. desember

År

Personer i alt

Kun overgangsstønad

Både overgangsstønad og stønad til barnetilsyn

Kun stønad til barnetilsyn

2003

43 937

11 623

14 024

18 290

2004

42 063

12 404

14 608

15 015

2005

41 008

12 361

14 927

13 720

2006

37 662

12 516

13 034

12 112

2007

34 249

12 054

11 159

11 036

Antall mottakere av overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn ble redusert med 9 700 personer fra 2003 til 2007. Det tilsvarer en reduksjon på 22 pst. Et godt arbeidsmarked har bidratt til en reduksjon i nye mottakere av overgangsstønad. Samtidig har økt barnehagedekning gjort det lettere for enslige forsørgere å komme i arbeid.

Enslig mor eller far med full og redusert overgangsstønad. Antall personer pr. desember 2003, 2005 og 2007

 

Yngste barn under 3 år

Yngste barn over 3 år

År

2003

2005

2007

2003

2005

2007

Enslig mor eller far. Antall i alt

11 822

11 463

10 678

32 115

29 545

23 571

Kun stønad til barnetilsyn

6,5 %

3,3 %

3,3 %

54,5 %

45,2 %

45,3 %

Redusert overgangsstønad

31,4 %

34,4 %

37,3 %

25,8 %

34,3 %

36,5 %

Full overgangsstønad

62 %

62,3 %

59,4 %

19,6 %

20,5 %

18,2 %

1 Enslig mor eller far registrert i Arbeids- og velferdsetatens registre med overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn

Andelen enslige forsørgere med barn under 3 år som mottok full overgangsstønad i desember 2007 er mindre enn de foregående årene. Det samme gjelder for mottakere med yngste barn som er 3 år eller eldre. Andelen som kun mottar stønad til barnetilsyn har vært stabil de siste årene.

Andel enslige forsørgere som er aktive stønadsmottakere 2003, 2005 og 2007. Antall personer pr. 31. desember

 

Yngste barn under 3 år

Yngste barn 3 år eller eldre

År

2003

2005

2007

2003

2005

2007

Enslig mor eller far med stønad. Antall i alt

11 822

11 463

10 678

32 115

29 545

23 571

- aktive i pst.

50,7

49,9

50,9

90,9

91,0

91,8

Herunder:

 

 

 

 

 

 

- i arbeid i pst.

33,1

32,4

35,4

77,9

76,9

79,2

- under utdanning i pst.

17,6

17,5

15,5

13,0

14,1

12,6

Med aktiv stønadsmottaker menes enslig mor eller far som er under utdanning eller er i arbeid med inntekt over 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. De som er i arbeid mottar redusert overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn. Aktivitetsgraden for samtlige mottakere viser en svak oppgang fra 2003 til 2007. Det stilles bare aktivitetskrav til mottakere av overgangsstønad hvis yngste barn er 3 år eller eldre.

Enslig mor eller far med overgangsstønad og sosialhjelp

Andelen mottakere av overgangsstønad som ved utgangen av året også mottar eller har mottatt sosialhjelp i løpet av året har falt fra i overkant av 24 pst. i 2003 til i underkant av 20 pst. i 2006. Andelen var tilnærmet uendret fra 2005 til 2006. Nedgangen i antall mottakere av overgangsstønad som også mottar sosialhjelp siden 2003, kan ses i sammenheng med at andelen enslig mor eller far med egen inntekt har økt i samme periode.

Sikre barn et minste underholdsbidrag pr. måned.

Med innføring av nytt regelverk ble retten til forskudd gjort avhengig av bidragsmottakers inntekt. Videre har mange foreldre valgt å inngå privat avtale og gjøre opp bidraget seg i mellom. Dette har ført til et redusert antall forskottsmottakere og reduserte utbetalinger til forskott.

Barn med utbetalt forskudd i desember måned 2005-2007.

 

Antall barn det kan utbetales forskudd for

Forskudd. Kan utbetales (maks) og faktisk utbetalt, mill. kroner

 

I alt (kan få)

kan få 50 pst.

kan få 75 pst.

kan få 100 pst.

kan utbetales

faktisk utbetalt

utbetalt i pst.

2005 desember

134 719

27 518

62 662

44 539

129,5

93,6

72,3 %

2006 desember

130 950

26 201

60 650

43 958

128,8

89,5

69,5 %

2007 desember

123 740

25 277

57 379

41 084

123,0

84,5

68,7 %

Statens utgifter til bidragsforskudd

Statens utgifter til forskudd var i 2007 på 1 038 mill. kroner og refusjon fra de bidragspliktige var på 470 mill. kroner, dvs. statens nettoutgifter var på 568 mill. kroner.

Budsjettforslag 2009

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Heving av overgangsstønaden

I tilknytning til oppfølgingen av trygdeoppgjøret for 2008 ble det foreslått å øke overgangsstønaden til 1,97 G fra 1. mai 2008. De samlede merutgiftene blir 143,8 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 2 310 mill. kroner for 2009.

Post 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 460 mill. kroner for 2009.

Post 73 Utdanningsstønad

Det foreslås bevilget 57 mill. kroner for 2009.

Post 75 Stønad til flytting for å komme i arbeid

Det foreslås bevilget 0,3 mill. kroner for 2009.

Post 76 Forskuttering av underholdsbidrag

Det foreslås bevilget 970 mill. kroner for 2009.

Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

2650

Sykepenger

27 966 295

30 383 762

32 614 928

7,3

2652

Medisinsk rehabilitering m.v.

8 328 641

8 258 000

9 040 000

9,5

2653

Ytelser til yrkesrettet attføring

11 289 169

11 529 000

10 565 000

-8,4

2655

Uførhet

52 178 422

54 900 000

59 267 000

8,0

 

Sum kategori 29.50

99 762 527

105 070 762

111 486 928

6,1

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

70-89

Andre overføringer

99 762 527

105 070 762

111 486 928

6,1

 

Sum kategori 29.50

99 762 527

105 070 762

111 486 928

6,1

Kategorien omfatter utgifter til sykepenger, medisinsk rehabilitering, yrkesrettet attføring og ytelser til uføre. Under sykepenger inngår sykepenger ved egen sykdom, omsorgspenger ved barns og ved barnepassers sykdom, pleiepenger ved barns og nære pårørendes sykdom og opplæringspenger. I sykepengekapitlet inngår også utgifter til tilskudd til tilretteleggingstiltak, samt utgifter til feriepenger av sykepenger. Ytelsene gis til arbeidstakere, arbeidsledige, frilansere og selvstendig næringsdrivende (med unntak av omsorgspenger som ikke gis til frilansere og selvstendig næringsdrivende) etter reglene i folketrygdlovens kapittel 8 og 9. Under medisinsk rehabilitering inngår rehabiliteringspenger etter folketrygdlovens kapittel 10 og utgifter til legeerklæringer. Under yrkesrettet attføring inngår attføringspenger og attføringsstønader etter folketrygdlovens kapittel 11. Under ytelser til uføre inngår tidsbegrenset uførestønad, uførepensjon, foreløpig uførepensjon og menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdlovens kapittel 12 og 13.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil legge fram en lovproposisjon om å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med en ny midlertidig trygdeytelse, arbeidsavklaringspenger for Stortinget i løpet av høsten 2008. Nye regler vil tre i kraft i 2009, tidligst med virkning fra 1. mai. Retten til arbeidsavklaringspenger vil bli regulert i et nytt kapittel 11 i folketrygdloven.

Kap. 2650 Sykepenger

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

70

Sykepenger for arbeidstakere m.v. , overslagsbevilgning

24 678 832

26 750 000

28 630 000

71

Sykepenger for selvstendige , overslagsbevilgning

1 420 459

1 560 000

1 640 000

72

Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m. , overslagsbevilgning

374 990

400 000

450 000

73

Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv. , kan overføres

134 882

233 945

264 928

74

Refusjon bedriftshelsetjenester , kan overføres

13 409

19 817

 

75

Feriepenger av sykepenger , overslagsbevilgning

1 343 723

1 420 000

1 630 000

 

Sum kap. 2650

27 966 295

30 383 762

32 614 928

  • Overført fra 2007 til 2008:

  • Post 73: 65 589 000 kroner

  • Post 74: 5 834 000 kroner

Plantall – Sykepenger

Post

 

2007

2008

2009

70

Antall sysselsatte 1 lønnstakere (gjennomsnitt i året)

2 359 500

2 416 100

2 416 100

 

Sykepengedager pr. sysselsatt refundert av folketrygden (5 dagers uke)

11,3

10,6

10,6

71

Antall selvstendig næringsdrivende (gjennomsnitt i året)

171 500

175 600

175 600

1 Sysselsettingstallene er hentet fra Nasjonalregnskapet (foreløpige tall).

Innledning

Formålet med sykepenger er å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt som følge av sykdom eller skade. Gjennom ordningene med omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger gis det stønad ved barns og nære pårørendes sykdom.

Hovedtrekkene i regelverket

Sykepenger

Retten til sykepenger er betinget av at vedkommende er arbeidsufør og at funksjonsnedsettelsen klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer gir ikke rett til sykepenger.

Sykepenger kan ytes sammenhengende i inntil ett år. Grunnlaget for beregning av sykepenger for arbeidstakere er vanligvis den gjennomsnittlige arbeidsinntekten de siste fire ukene før arbeidsuførheten inntraff. Arbeidstakere får en kompensasjon på 100 pst. av inntektsgrunnlaget fra første dag, begrenset oppad til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Sykepenger i de første 16 kalenderdagene ytes av arbeidsgiver (arbeidsgiverperioden).

Selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger fra 17. dag med en kompensasjon på 65 pst. av inntektsgrunnlaget basert på pensjonsgivende årsinntekt. De har adgang til å tegne tilleggsforsikring i folketrygden etter ulike alternativer når det gjelder kompensasjonsnivå og ventetid.

Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Stønad ved barns, og andre nære pårørendes, sykdom ytes etter folketrygdloven kapittel 9. Omsorgs-, pleie- og opplæringspenger beregnes på samme måte som sykepenger.

Resultatrapport 2007

Utgiftsutvikling

Folketrygdens totale utgifter til sykepenger var på 27 966 mill. kroner i 2007. Det tilsvarer en økning på 4,3 pst. sammenlignet med 2006.

Arbeidstakere

Økningen i utgiftene til sykepenger til arbeidstakere var på 3,9 pst. fra 2006 til 2007. Dette skyldes i hovedsak en økning i antall sykepengetilfeller og økning i inntektsgrunnlaget. 96 pst. av utgiftene (23 654,2 mill. kroner) gjelder sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden. Fra 2006 til 2007 er utgiftene til sykepenger til arbeidsledige redusert med 27,2 pst. til 381,5 mill. kroner. Dette har sammenheng med utviklingen på arbeidsmarkedet. Refusjon til ordningen for kronisk syke var på 374,1 mill. kroner i 2007, tilsvarende en økning på 3,5 pst. fra 2006.

Sykepengeutgifter på post 70 Arbeidstakere mv. etter formål (mill. kroner)

 

2006

2007

Endring i pst.

Sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden

22 587,6

23 654,2

4,7

Forsikringsordning for frilansere

0,8

0,6

- 20,2

Sykepenger til yrkesaktive midlertidig ute av inntektsgivende arbeid

120,8

113,6

-6,0

Sykepenger til arbeidsledige

523,7

381,5

- 27,2

Refusjon til ordningene for

 

 

 

- Små bedrifter

23,5

21,3

- 9,3

- Kronisk syke

361,6

374,1

3,5

- Tilskudd ved arbeidsreiser

5,9

6,3

7,5

- Gravide

75,6

79,9

5,6

- Opplæringspenger ved omsorg for funksjonshemmet barn

42,6

44,8

5,2

- Pleiepenger ved pleie av nær pårørende i livets sluttfase

2,8

2,5

- 9,2

Sum

23 744,9

24 678,8

3,9

Selvstendige næringsdrivende

Utgiftene til sykepenger til selvstendig næringsdrivende (post 71) var 1 420 mill. kroner i 2007. Dette tilsvarer en reduksjon på 4,4 pst. i forhold til 2006.

Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom mv.

Utgiftene til omsorgs- og pleiepenger økte med 16 pst. til 375 mill. kroner i 2007. Av dette utgjorde utgiftene til omsorgspenger 11 mill. kroner, tilsvarende en økning på 2,6 pst. fra 2006, mens utgiftene til pleiepenger utgjorde 364 mill. kroner, tilsvarende en økning på 16,5 pst. fra 2006. Økningen i utgiftene har sammenheng med økning i antall sykepengedager pr. sysselsatt.

Tilretteleggingstilskudd og refusjon av bedriftshelsetjeneste

For å bidra til å nå målene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble Tilretteleggingstilskuddet og Refusjon av bedriftshelsetjenester igangsatt i 2002. De totale utgiftene på post 73 Tilretteleggingstilskudd og post 74 Refusjon bedriftshelsetjeneste var hhv. 135 og 13 mill. kroner i 2007. Til sammenligning var utgiftene i 2006 på hhv. 57 og 14 mill. kroner.

Sykefraværsprosenten

Sykefraværsprosenten måles som antall tapte dagsverk på grunn av sykdom i pst. av alle avtalte dagsverk for arbeidstakere.

Figur 6.10 Utviklingen i sykefraværsprosenten fra 2. kvartal 2000 til
1. kvartal 2008.

Figur 6.10 Utviklingen i sykefraværsprosenten fra 2. kvartal 2000 til 1. kvartal 2008.

Kilde: Sentral sykefraværsstatistikk, SSB/Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Figuren ovenfor viser utviklingen i det totale sykefraværet i perioden fra 2. kvartal 2000 til 1. kvartal 2008. Målet i IA-avtalen er å redusere sykefraværet med minst 20 pst. i perioden 2001 til 2009. Det totale sykefraværet i 2. kvartal 2001 var 7 pst. Sykefraværsprosenten for 2. kvartal 2008 var på 6,8 pst. Dette er en reduksjon på 3,1 pst. i forhold til 2. kvartal 2001.

Det totale sykefraværet var på 6,9 pst. i 2007, og er uendret fra 2006. Det har vært en nedgang i eller uendret sykefravær i de fleste næringer. Innen helse- og sosialtjenester og varehandel er sykefraværet på samme nivå som i 2006. Innen transport- og telekommunikasjonssektoren, ble sykefraværet redusert fra 7,5 til 7,2 pst., mens det har vært en liten økning i sykefraværet innen bank og finans og forretningsmessig tjenesteyting.

Sykefraværet i 2007 var på 8,7 pst. for kvinner og 5,5 pst. for menn. Mens det var en økning i fraværet blant kvinner på 1,2 pst., var det en nedgang blant menn på 1,8 pst., sammenlignet med 2006. Det egenmeldte fraværet har økt fra 0,9 pst. i 2006 til 1 pst. i 2007.

Varighet

Sykefraværsdagsverk for avsluttede tilfeller fordelt etter varighet fra 4. kvartal 2006 til 4. kvartal 2007. Antall tapte dagsverk totalt og fordeling i pst. i varighetsintervall.

 

4. kvartal 2006

4. kvartal 2007

Varighet

Dagsverk tapt pga. sykefravær

Dagsverk tapt pga. sykefravær

I alt

3 820 950

3 901 442

Prosentvis fordeling:

1-16 dager

24,0

24,4

17-56 dager

28,3

28,8

57-84 dager

11,4

11,6

85-182 dager

19,1

19,1

183 dager +

17,2

16,0

Andelen legemeldt sykefravær som har vart opptil 16 dager (arbeidsgiverperioden) har økt med 0,4 prosentpoeng. Også fravær med varighet fra 17 til 182 dager har økt noe. Andelen legemeldt fravær med varighet over et halvt år (183 dager +) har gått ned med 1,2 prosentpoeng.

Gjennomsnittlig varighet pr. sykepengetilfelle betalt av folketrygden

I 2007 var gjennomsnittlig varighet for avsluttede sykepengetilfeller for arbeidstakere 57,3 arbeidsdager. Dette er en nedgang på 0,9 pst. sammenlignet med 2006. Kvinner har noen færre sykepengedager pr. tilfelle enn menn.

I 2007 ble det utbetalt sykepenger for 11,4 dager pr. sysselsatt lønnstaker totalt. Det er en nedgang på 3,7 pst. fra 2006. Dersom det tas hensyn til gradert sykefravær i statistikken over antall sykepengedager, har det vært en nedgang fra 9,8 dager i 2006 til 9,4 dager i 2007. Dette tilsvarer en nedgang på 4,1 pst.

Figur 6.11 Antall sykepengedager betalt av folketrygden pr. sysselsatt
lønnstaker

Figur 6.11 Antall sykepengedager betalt av folketrygden pr. sysselsatt lønnstaker

Kilde: Sysselsettingstall jf. Nasjonalregnskapet, www.ssb.no/nr. Sykepengedager: Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det er korrigert for brudd i statistikken i 1998 og 2000.

Diagnose

Fordelingen av sykefraværet på diagnosegrupper i 4. kvartal 2002-2007 viser at om lag 34-36 pst. av sykefraværstilfellene og om lag 40-44 pst. av tapte dagsverk skyldes muskel- og skjelettlidelser. Psykiske lidelser utgjør om lag 12-13 pst. av tilfellene og 17-18 pst. av tapte dagsverk. Fordelingen av sykefraværet på diagnosegrupper er uendret de siste årene.

Aktiv og gradert sykemelding

I 2007 var 1,7 pst. av alle sykefraværstilfeller innom aktiv sykmelding. Dette er 0,2 prosentpoeng færre enn i 2006. Andelen som hadde vært innom gradert sykmelding var på 18,4 pst. i 2007, tilsvarende andel som i 2006. Det er særlig for de lange sykefraværstilfellene at disse virkemidlene tas i bruk.

Oppbrukt sykepengerett

I 2007 var det i alt 48 335 personer som brukte opp sykepengeretten. Dette er en nedgang på 1,7 pst. fra 2006. Av de som brukte opp sykepengeretten i 2007, hadde 18,4 pst. overgang til varig eller tidsbegrenset uføreytelse, mens 51 pst. hadde overgang til rehabiliteringspenger og 12,4 pst. til yrkesrettet attføring. Av de resterende 18,2 pst. kom de fleste tilbake til arbeid.

Antall personer med oppbrukt sykepengerett og fordeling av disse på overgang til uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger, yrkesrettet attføring og annet

 

2006

2007

Personer med oppbrukt sykepengerett

49 183

48 335

Prosentvis fordeling:

 

 

Overgang til uførepensjon

17,4

16,2

Overgang til tidsbegrenset uførestønad

2,0

2,2

Overgang til rehabiliteringspenger

50,5

51,0

Overgang til yrkesrettet attføring

13,0

12,4

Andre (inkl. tilbakeføring til arbeid)

17,1

18,2

Utviklingen i sykefraværet i 2008

Det totale sykefraværet i 2. kvartal 2008 gikk, i henhold til Statistisk sentralbyrås nasjonale sykefraværsstatistikk, opp med 4,9 pst. sammenliknet med 2. kvartal 2007. Det legemeldte sykefraværet økte fra 5,7 pst til 6,0 pst., mens det egenmeldte holdt seg uendret med 0,8 pst. For menn gikk sykefraværet opp med 3,5 pst., mens det for kvinner gikk opp med 6,0 pst.

Det legemeldte sykefraværet viser en økning i alle næringer. Økningen er høyest i offentlig administrasjon og helse og sosiale tjenester. Sykefraværet er fortsatt klart høyest innen helse- og sosiale tjenester med 8,6 pst. Av de andre næringene er det bare hotell- og restaurant og transport og kommunikasjon som har et høyere fravær enn gjennomsnittet, med hhv. 6,8 og 6,2 pst. fravær.

I Sykefraværsutvalget ble det satt fokus på tettere oppfølging av sykmeldte. Samarbeidet med partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv ble vitalisert og målrettede virkemidler ble iverksatt, til tross for iverksetting av disse virkemidlene registreres en økning i sykefraværet.

IA-avtalen har som mål å redusere det totale sykefraværet med 20 pst. I 2. kvartal 2008 var sykefraværet om lag 3,1 pst. lavere enn i samme kvartal i 2001, og således betydelig unna målsettingen i IA-avtalen.

Oppfølging av sykmeldte

Utarbeiding av oppfølgingsplaner

Arbeidsgiver skal utarbeide en oppfølgingsplan i samråd med arbeidstaker så tidlig som mulig og senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i seks uker, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Planen skal innhentes av Arbeids- og velferdsetaten senest innen 12 uker.

Antall mottatte oppfølgingsplaner fra arbeidsgiver. Tall for 3. tertial 2007 og 1. tertial 2008

 

3. tertial 2007

1. tertial 2008

Mottatte oppfølgingsplaner

25 274

31 841

I 1. kvartal 2008 var det i underkant av 24 000 personer i gjennomsnitt som passerte seks ukers sykmelding i løpet av en måned. Arbeids- og velferdsetaten mottok i 1. tertial oppfølgingsplaner for om lag 1/3 av de som passerte seks uker med sykefravær. Antall mottatte planer har økt gradvis. Det innhentes ikke oppfølgingsplan for alle som passerer seks ukers sykmelding. Fram til 12 uker er det mange som blir friskmeldte. I 1. kvartal 2008 var det i gjennomsnitt 14 500 personer som passerte tolv ukers sykmelding pr. måned. Med utgangspunkt i dette antallet kan det sies at Arbeids- og velferdsetaten mottok oppfølgingsplan fra arbeidsgiver fra om lag halvparten av de sykmeldte som passerte 12 uker med sykefravær.

Dialogmøte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker

Arbeidsgiverne skal innkalle til et dialogmøte når arbeidstakeren er 100 pst. sykmeldt, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Møtet skal gjennomføres innen 12 ukers sykmelding. Arbeidsgiver skal gi skriftlig melding til Arbeids- og velferdsetaten om at møtet er avholdt.

Antall registrerte meldinger fra arbeidsgiver om avholdt dialogmøte innen 12 uker. Tall for 3. tertial 2007 og 1. tertial 2008

 

3. tertial 2007

1. tertial 2008

Registrert avholdt dialogmøte ved 12 ukers sykmelding (dialogmøte 1)

7 018

8 444

I 1. kvartal 2008 var det i gjennomsnitt 14 500 personer som passerte tolv ukers sykmelding pr. måned. Andelen gjennomførte møter for sykmeldte som passerte 12 ukers sykefravær økte fra nær 12 pst. i 3. tertial 2007 til om lag 15 pst. i 1. tertial 2008. Dialogmøte etter 12 uker skal kun avholdes når den ansatte er 100 pst. sykmeldt. Om lag 1/3 av alle sykepengetilfeller ved 12 ukers sykmelding er gradert. Det betyr at plikten til å avholde 12 ukers møtet er knyttet til 2/3 av totalt antall tilfeller, fratrukket den andelen av disse hvor det åpenbart er unødvendig å avholde dialogmøter. Det foreligger imidlertid ikke opplysninger om hvor stor andel dette utgjør, så det målbare grunnlaget er begrenset til tilfeller med hel sykmelding. Med utgangspunkt i antallet med 100 pst. sykmelding, kan det anslås at arbeidsgivere i løpet av 1. tertial 2008 gjennomførte dialogmøter for om lag 22 pst. av de ansatte som passerte 12 uker med sykefravær. Statistikk for perioden mai til juli 2008 viser en reduksjon i antall gjennomførte dialogmøter. Dette har bl.a. sammenheng med avvikling av ferie.

Dialogmøter ved seks måneders sykmelding i regi av Arbeids- og velferdsetaten

Senest når arbeidsuførheten har vart i seks måneder, skal Arbeids- og velferdsetaten avholde et dialogmøte mellom sykmeldt arbeidstaker og arbeidsgiver, unntatt når et slikt møte antas å være åpenbart unødvendig. Mens det i 3. tertial 2007 ble avholdt 4 615 dialogmøter etter seks måneders sykmelding, økte antallet til 6 258 i 1. tertial 2008, en økning på nær 36 pst. I 1. kvartal 2008 var det i gjennomsnitt 8 000 personer som passerte seks måneders sykmelding pr. måned. Andelen gjennomførte dialogmøter for sykmeldte som passerte 6 måneders sykefravær i løpet av en måned økte fra 14 pst. i 3. tertial 2007 til 20 pst. i 1. tertial 2008. Statistikk for perioden mai til juli 2008 viser at antall gjennomførte dialogmøter er på om lag samme nivå som i 1. tertial 2008.

At antallet avholdte dialogmøter er lavt kan tilskrives flere årsaker. Arbeids- og velferdsetaten konkluderer i mange tilfeller med at det åpenbart er unødvendig å avholde dialogmøtet. Dette kan skyldes medisinske årsaker, at den sykmeldte forventes friskmeldt i løpet av kort tid eller at det er iverksatt hensiktsmessige tiltak. Arbeids- og velferdsetaten har utfordringer med praktiske forhold ved gjennomføringen av møtene og en betydelig andel av møtene avholdes etter fristen på 26 uker. Arbeids- og velferdsetatens saksbehandlingssystem kan fra mars 2008 gi mer oversiktlig statistikk over årsaker til unntak for at dialogmøte ikke er avholdt. Tilgjengelig informasjon kan indikere at det blir avholdt dialogmøter for rundt halvparten av alle aktuelle saker som passerer seks måneders sykmelding.

Antall avholdte dialogmøter i regi av NAV ved seks måneders sykmelding. Tall for 3. tertial 2007 og 1. tertial 2008

 

3. tertial 2007

1. tertial 2008

Registrert avholdt dialogmøte ved 6 måneders sykmelding (dialogmøte 2)

4 615

6 258

Budsjettforslag for 2009

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år, legges det nå til grunn en forutsetning om økning i det trygdefinansierte sykefraværet på 1 pst. på årsbasis i 2008, sammenlignet med 2007. For 2009 legges det til grunn nullvekst i sykefraværet pr. sysselsatt i forhold til det gjennomsnittlige nivået i 2008. I tillegg til sykefraværet påvirkes sykepengeutgiftene av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. I budsjettforslaget for 2009 er det lagt til grunn en vekst i sysselsettingen på 2,8 pst. i 2008 og en vekst på 0,4 pst. i 2009. Videre er det lagt til grunn en vekst i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst blant sykmeldte) på 6 pst. i 2008 og 5 pst. i 2009.

Det foreslås bevilget 28 630 mill. kroner for 2009.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

Sysselsettings- og lønnsveksten blant selvstendige forutsettes å ligge på samme nivå i 2008 og 2009 som for arbeidstakere. Det er lagt til grunn en nullvekst i sykefraværstilbøyeligheten for selvstendige både i 2008 og 2009.

Det foreslås bevilget 1 640 mill. kroner for 2009.

Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 450 mill. kroner for 2009.

Post 73 Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan overføres

Formålet med tilretteleggingstilskudd er å stimulere IA-virksomheter til å legge til rette for at arbeidstakere som på grunn av sykdom, skade eller lyte har redusert arbeidsevne, kan opprettholde arbeidsforholdet. Tilskuddet gir tidsbegrenset kompensasjon for virksomhetens merutgifter/merinnsats i forbindelse med et konkret tilretteleggingstiltak. Formålet med BHT-honorar er å gi IA-virksomheter hel eller delvis refusjon for utgifter til bruk av bedriftshelsetjeneste. Det forutsettes at bedriftshelsetjenestens arbeid bidrar til at arbeidstakere kan unngå sykmelding eller at sykmeldte personer med redusert arbeidsevne tilbakeføres til arbeid. Videre kan honoraret utbetales til bedriftshelsetjenesten ved deltakelse i dialogmøter.

Det foreslås å slå sammen rammene for tilretteleggingstilskuddet og BHT-honoraret. Tilskuddsordningene vil fortsatt være forbeholdt IA-virksomheter. Endringen har vært drøftet med arbeidslivets parter i IA-avtalen. Endringen foreslås iverksatt fra 1. januar 2009.

Det foreslås å overføre 20,7 mill. kroner fra kap. 2650, post 74 Refusjon av bedriftshelsetjenester til kap. 2650, post 73 Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv.

Det foreslås bevilget 264,928 mill. kroner for 2009.

Post 74 Refusjon bedriftshelsetjenester, kan overføres

Det foreslås å overføre 20,7 mill. kroner fra kap. 2650, post 74 Refusjon av bedriftshelsetjenester til kap. 2650, post 73 Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv. Det vises til omtale under kap. 2650, post 73.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, kan overføres

Det foreslås bevilget 1 630 mill. kroner for 2009.

Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering m.v.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

70

Rehabiliteringspenger , overslagsbevilgning

8 074 660

7 960 000

8 770 000

71

Legeerklæringer

253 981

298 000

270 000

 

Sum kap. 2652

8 328 641

8 258 000

9 040 000

Plantall – rehabiliteringspenger

Post

 

2007

2008

2009

70

Gjennomsnittlig antall mottakere

45 945

45 500

45 500

Innledning

Rehabiliteringspenger er regulert i folketrygdlovens kapittel 10 Medisinsk rehabilitering og skal sikre inntekt ved svikt i arbeids- og inntektsevnen. Post 71 Legeerklæringer skal dekke utgifter til erklæringer som Arbeids- og velferdsetaten innhenter fra leger og andre behandlere i tilknytning til behandling av krav om stønad. Legeerklæringer omfatter utgifter i forbindelse med takster, medisinsk vurdering av arbeidsmuligheter ved sykdom og deltakelse i dialogmøter.

Hovedtrekk ved regelverket

Rehabiliteringspenger under aktiv behandling

Det kan ytes rehabiliteringspenger etter at retten til sykepenger er oppbrukt eller etter ett år med sammenhengende arbeidsuførhet på minst 50 pst. Som hovedregel kan rehabiliteringspenger bare gis sammenhengende i ett år. I særskilte tilfeller kan stønadsperioden forlenges i ytterligere 52 uker og ved meget alvorlige sykdomstilstander eller skader hvor den medisinske behandlingen tar lengre tid kan det gis rehabiliteringspenger uten tidsbegrensning.

Rehabiliteringspenger tilsvarer 66 pst. av den pensjonsgivende inntekten i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, eller gjennomsnittet av de tre siste årene før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Pensjonsgivende inntekt over seks ganger folketrygdens grunnbeløp regnes ikke med i grunnlaget for rehabiliteringspenger.

Rehabiliteringspenger i påvente av attføring

Fra 1. januar 2004 skal yrkesrettet attføring vurderes så tidlig som mulig dersom bedriftsinterne tiltak ikke fører fram eller vedkommende ikke har et arbeidsforhold. Når en person har mottatt rehabiliteringspenger i seks måneder, skal Arbeids- og velferdsetaten vurdere om yrkesrettet attføring bør prøves.

Det kan gis rehabiliteringspenger i påvente av attføring inntil 8 uker, med mulighet til forlengelse i inntil 8 uker, når det er framsatt krav om yrkesrettet attføring i Arbeids- og velferdsetaten.

Endringer

Det tas sikte på å erstatte rehabiliteringspenger med arbeidsavklaringspenger. Nye regler vil tre i kraft i 2009, tidligst med virkning fra 1. mai.

Resultatrapport 2007

Utgiftsutviklingen

Folketrygdens samlede utgifter til rehabiliteringspenger var om lag 8 075 mill. kroner i 2007. Dette er en økning på 436 mill. kroner eller 5,7 pst. i forhold til 2006.

I gjennomsnitt mottok 45 945 personer rehabiliteringspenger i 2007, noe som tilsvarer en økning på 1,6 pst. i forhold til 2006.

I 2007 ble det utbetalt en gjennomsnittlig ytelse omregnet til årsbeløp på om lag 175 830 kroner pr. person. Dette tilsvarer en nedgang i gjennomsnittlig ytelse på 1,2 pst. målt i fast G i forhold til 2006. Nedgangen har bl.a. sammenheng med økt bruk av graderte rehabiliteringspenger i 2007. Gjennomsnittlig utbetalingsgrad for rehabiliteringspenger var 87,4 pst. i 2007. Dette er en svak nedgang i forhold til 2006 da utbetalingsgraden var om lag 88 pst.

Utviklingen i antall mottakere av rehabiliteringspenger

Antall mottakere av rehabiliteringspenger i desember 2003-2007

 

Antall

Økning i pst.

 

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2003

60 874

24 417

36 457

16,0

17,8

14,9

2004

50 374

20 761

29 613

- 17,2

- 15,0

- 18,8

2005

47 305

19 635

27 670

- 6,1

- 5,4

- 6,6

2006

46 478

18 672

27 806

- 1,8

- 4,9

0,5

2007

47 056

18 287

28 769

1,2

- 2,1

3,5

I 2004 og 2005 var det en betydelig nedgang i antall mottakere av rehabiliteringspenger. Nedgangen skyldtes dels innstramninger i mulighetene for å motta rehabiliteringspenger utover 1 år og dels lavere tilgang til ordningen i forhold til tidligere år. Etter 2005 har det vært små endringer i antall mottakere.

Det er flere kvinner enn menn som mottar rehabiliteringspenger. I 2007 var 61,1 pst. av mottakerne kvinner og 38,9 pst. menn. Forskjellen i andel mottakere av rehabiliteringspenger for menn og kvinner har forsterket seg de senere årene. De tilsvarende andelene for kvinner og menn var i 2006 hhv. 59,8 pst. og 40,2 pst.

I 2007 var 35,4 pst. av mottakerne av rehabiliteringspenger over 50 år. Dette er en betydelig høyere andel enn for mottakere av attføringspenger. Det er små forskjeller i alderssammensetningen mellom menn og kvinner.

Gjennomsnittlig ytelse for menn og kvinner var hhv. 197 100 og 162 600 kroner. Forskjellen skyldtes blant annet at kvinner i større grad enn menn har vært i deltidsarbeid og derfor har et lavere beregningsgrunnlag.

Om lag 73 pst. av de som mottok rehabiliteringspenger pr. desember 2007 mottok en ytelse med en rehabiliteringspengegrad lik 100 pst., om lag 19 pst. hadde en ytelsesgrad på 50 pst. eller mindre, og 7,4 pst. hadde en grad mellom 50 og 100.

Mottakere av rehabiliteringspenger pr. desember 2007. Fordelt etter ytelsesnivå og rehabiliteringspengegrad. Relative andeler.

Rehabiliteringspengeutbetaling i G 1

Alle antall

Herav grad lik 100

Alle % andel

Grad lik 100

Mindre eller lik 1,8G

14 009

6 267

29,8

18,2

Mellom 1,8G og 2,0G

4 826

2 773

10,3

8,0

Mellom 2,0G og 3,0G

13 991

11 700

29,7

33,9

Over 3,0G

14 320

13 750

30,2

39,9

Sum

47 056

34 490

100,0

100,0

1 G=66 812 kr pr. desember 2007

Nesten 30 pst. av samtlige mottakere av rehabiliteringspenger mottok en ytelse lik eller mindre enn minsteytelsen på 1,8 G. Litt under halvparten av disse hadde imidlertid en rehabiliteringsgrad som var mindre enn 100 pst. Når man bare ser på mottagere med en rehabiliteringsgrad på 100 pst., er det en betydelig høyere andel som mottar ytelser over 2G.

Utviklingen i antall mottakere av rehabiliteringspenger under «aktive tiltak» 1 2003-2007 (arbeidstrening, graderte rehabiliteringspenger og rehabiliteringspenger i ventetid før attføringstiltak)

År

Antall med arbeidstrening

Prosentandel

Antall med gradert rehabilitering

Prosentandel

Antall med rehab.penger i ventetid før attføringstiltak

Prosentandel

2003

2 313

3,8

10 227

16,8

3 226

5,3

2006

1 124

2,4

11 932

25,7

2 518

5,4

2007

1 146

2,4

12 245

26,5

2 253

4,8

1 En person kan være registrert med flere aktive tiltak i tabellen. En kan derfor ikke summere andelen under ulike aktive tiltak.

Samlet var det en nedgang i andelen med «aktive tiltak under arbeidstrening» fram til 2005. En mulig årsak til dette er at det i perioden har vært sterkere fokus på attføringstiltak i sykepengefasen og at flere derfor har hatt direkte overgang fra sykepengefasen til attføringspengefasen uten å ha vært innom en periode med rehabiliteringspenger. I de tre siste årene har andelen på slike tiltak vært stabil og var i desember 2007 på 2,4 pst.

Fra et toppunkt i 2004 har det vært en reduksjon i andelen med rehabiliteringspenger i ventetid før attføringstiltak. Andelen var i 2007 på 4,8. Reduksjonen har trolig sammenheng med at saksbehandlingstiden for søknad om attføring har gått ned i perioden fra 2004 til 2007. Økningen i antall saker i desember 2004 skyldtes innstramningen i regelverket i 2004, noe som medførte en midlertidig opphopning av saker der mottaker ventet på å få vurdert og iverksatt et attføringstiltak.

Andelen personer som mottok en gradert ytelse økte fra 16,8 pst. i 2003 til 25,7 pst. i 2006. I perioden fra desember 2006 til desember 2007 økte denne andelen til 26,5 pst.

Fra 2003 til 2005 økte andelen med avbrudd under yrkesrettet attføring fra 8,3 til 11,8 pst. Dette skyldtes at flere saker ble sendt over til daværende Aetat for utprøving av yrkesrettet attføring i forbindelse med innskjerpingen av attføringskravet i 2000 og senere ved lovfesting av kravet i 2004. For perioden fra 2005 til 2007 var andelen stabil. Andelen var 12,2 pst. i 2007.

Det har i perioden 2003 til 2007 vært en nedgang i andelen som har tilbakefall fra arbeid fra 3,8 til 2,6 pst. Andelen er om lag uendret fra 2006.

Overgangen fra rehabiliteringspengeordningen til alternative stønadsordninger

Innstrammingene i regelverket for rehabiliteringspenger i 2003 og 2004 førte til en kraftig økning i antall personer som gikk ut av ordningen disse årene. Dette påvirket også sammensetningen av overgangsratene disse årene, da spesielt overgangen til attføringspenger var høy.

Antall personer som har avsluttet en periode med rehabiliteringspenger. Status 3 måneder etter avgang på rehabiliteringspenger

År

Avgang, antall personer 1

Uføre pensjon i pst.

Tidsbe grenset uføre stønad i pst.

Attførings-penger i pst.

Rehab.- penger i pst.

Sum trygdeytelser i pst.

Annet i pst.

Andel mottakere i A/A registeret (med ett aktivt arbeid) 2

2003

51 234

26,7

0,1

37,0

3,6

67,4

32,6

 

2006

45 738

15,5

16,2

31,5

1,9

65,1

34,9

37,8

2007

44 082

15,4

15,6

30,1

1,4

62,5

37,5

43,6

1 Disse avgangstallene, som er knyttet til overgangsratene i tabellen, vil avvike fra avgangstall benyttet i andre sammenhenger. Dette skyldes ulike datakilder.

2 Omfatter alle som er gjenfunnet i Arbeidsgiver-/Arbeidstakerregisteret med et aktivt arbeidsforhold. Tall før 2006 er ikke sammenlignbare med tall for 2006 og 2007 og er derfor ikke oppgitt.

I 2007 var det totalt 31 pst. som mottok uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad tre måneder etter opphør av rehabiliteringspenger. Dette er marginale endringer i forhold til 2006 og 2005. Andelen som ikke mottok trygdeytelser i 2007 er noe høyere enn foregående år. Denne gruppen omfatter personer som helt eller delvis er kommet tilbake i arbeid, mottar sosialhjelp eller er avhengig av privat forsørgelse.

En kontroll mot Arbeidsgiver-/Arbeidstakerregisteret viser at 43,6 pst. av alle som avsluttet en rehabiliteringspengeperiode i 2007 er registrert med et aktivt arbeidsforhold. Dette er en markert økning i forhold til 2006 da 36,8 pst. hadde et aktivt arbeidsforhold. Gruppen omfatter personer som har overgang til fullt arbeid eller en kombinasjon av trygd og arbeid.

Legeerklæringer

Bevilgning til legeerklæringer dekker utgifter til honorar for erklæringer fra leger og andre sykmeldende behandlere. Erklæringene innhentes av Arbeids- og velferdsetaten i tilknytning til behandling av krav om stønader. I posten inngår utgifter til en rekke takster, hvorav takst L1 – medisinsk vurdering av arbeidsmuligheter ved sykdom er den største utgiftsposten. Totalt ble det i 2007 utbetalt om lag 250 mill. kroner til formålet.

Utviklingen i 2008

På bakgrunn av den faktiske utviklingen i første halvdel i 2008, er antall mottakere av rehabiliteringspenger i 2008 forventet å være litt lavere enn for 2007. Det er forventet en nedgang i antall personer som bruker opp sine sykepengerettigheter i 2008. Det er også forventet en redusert avgang fra attføringspengeordningen. Antall mottakere av attføringspenger med overgang til rehabiliteringspenger er dermed også forventet å falle. Samlet sett er dette forventet å medføre en nedgang i gjennomsnittlig antall mottakere med om lag 400 personer.

Budsjettforslag for 2009

Post 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning

I tilknytning til oppfølgingen av trygdeoppgjøret for 2008 ble det foreslått å øke minsteytelsen for rehabiliteringspenger til 1,97G fra 1. mai 2008. De samlede merutgiftene blir 98,8 mill. kroner på kap. 2652 post 70.

Det tas sikte på at rehabiliteringspenger erstattes av arbeidsavklaringspenger. Nye regler vil tre i kraft i 2009, tidligst med virkning fra 1. mai.

Det er ikke forventet noen vesentlige endringer i antall mottakere av rehabiliteringspenger fra 2008 til 2009.

Det foreslås bevilget 8 770 mill. kroner for 2009.

Post 71 Legeerklæringer

Som følge av at ansvaret for helserefusjoner overføres fra Arbeids- og velferdsetaten til Helsedirektoratet fra 1. januar 2009, foreslås det at utgifter til legeerklæringer knyttet til individuell refusjon av utgifter til legemidler (L10) og legeerklæringer – utland (L180) som utgjør 11 mill. kroner, flyttes fra kap. 2652, post 71 til kap. 2752 Refusjon egenbetaling, post 71 Legeerklæringer på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Det foreslås bevilget 270 mill. kroner for 2009.

Kap. 2653 Ytelser til yrkesrettet attføring

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

70

Attføringspenger , overslagsbevilgning

10 132 192

10 348 000

10 072 000

71

Attføringsstønad , overslagsbevilgning

1 156 977

1 181 000

493 000

 

Sum kap. 2653

11 289 169

11 529 000

10 565 000

Plantall – Attføringspenger

Post

2007

2008

2009

70 Gjennomsnittlig antall mottakere

60 049

55 200

55 500

Innledning

Ytelser til yrkesrettet attføring er regulert i folketrygdloven kapittel 11, og kan gis personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt, eller har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket. Attføringsytelser gis i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for at medlemmet skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid. Attføring skal som hovedregel være prøvd før uførepensjon kan tilstås.

Hovedtrekkene i regelverket

Ytelsene til yrkesrettet attføring består av attføringspenger (post 70) og attføringsstønader (post 71). Attføringspenger er en ytelse til livsopphold for personer under yrkesrettet attføring, og tilsvarer 66 pst. av den pensjonsgivende inntekten det foregående året, eller i gjennomsnittet av de tre siste årene, før inntektsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Pensjonsgivende inntekt over seks ganger folketrygdens grunnbeløp regnes ikke med i grunnlaget for attføringspenger.

Attføringsstønader er ytelser til hel eller delvis dekning av utgifter knyttet til tiltaksdeltakelse. Mange av de som får finansiert sitt attføringsløp over kap. 2653, har ordinær utdanning som attføringstiltak. Det bevilges også midler til yrkesrettet attføring over kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak til et bredt spekter av tiltak.

Personer som mottar attføringspenger, kan få arbeidsmarkedstiltak finansiert over kap. 634 i tillegg til attføringsstønader. Mens kap. 2653 er en overslagsbevilgning, er kap. 634 rammestyrt.

Fra 1. januar 2009 vil fadderordning, arbeidstrening, skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr bli finansiert over kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Ordningene finansieres i dag over kap. 2653. For nærmere omtale av innsatsen og utfordringene knyttet til yrkesrettet attføring vises det til resultatområde 2 Arbeidsmarked og tjenester, og programkategori 09.30 Arbeidsmarked.

Det tas sikte på å erstatte attføringspenger med arbeidsavklaringspenger. Nye regler trer vil tre i kraft i 2009, tidligst med virkning fra 1. mai.

Resultatrapport 2007

I 2007 var utgiftene til yrkesrettet attføring over kap. 2653 nærmere 11,3 mrd. kroner. Dette var om lag 800 mill. kroner lavere enn utgiftene i 2006 målt i løpende kroner, noe som tilsvarer en reduksjon på om lag 6,5 pst. Utgiftene på post 70, attføringspenger, ble redusert med om lag 5,8 pst. sammenliknet med utbetalingen i 2006, mens utgiftene på post 71, attføringsstønader, ble redusert med om lag 11,8 pst. Reduksjonen i utgiftene til attføringsstønader skyldes i hovedsak en reduksjon i antall attføringsstønadsmottakere.

Omlag 76 pst. av de samlede utgiftene til yrkeshemmede ble i 2007 finansiert over kap. 2653, mens om lag 24 pst. ble finansiert over kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak. Nærmere 90 pst. av utgiftene på kap. 2653 var attføringspenger.

Utvikling i antall mottakere av attføringspenger

Antall mottakere av attføringspenger i gjennomsnitt for året. Avrundet til nærmeste 100

 

Antall

Endring i pst. fra året før

År

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2003

54 700

25 700

29 000

12,6

11,7

13,3

2004

62 500

29 000

33 500

14,3

12,8

15,5

2005

67 800

30 800

37 000

8,5

6,2

10,4

2006

65 600

29 300

36 300

- 3,2

- 4,9

- 1,9

2007

60 000

26 300

33 800

- 8,5

- 10,2

- 6,9

I 2007 gikk antall attføringspengemottakere ned med 8,5 pst. sammenliknet med året før. Nedgangen i antall attføringspengemottakere fra 2006 til 2007 var sterkere for menn enn for kvinner. Den kraftige nedgangen i antall attføringspengemottakere skyldtes særlig en lav tilgang, men også en høy avgang. Det stramme arbeidsmarkedet og et høyt tiltaksnivå har trolig ført til både en lav tilgang av tidligere ordinære arbeidssøkere til gruppen av attføringspengemottakere og en høy avgang fra gruppen av attføringspengemottakere ut i jobb. Videre har det vært innstramminger i regelverket, blant annet ved varighetsbegrensning på tre år på utdanningstiltak og heving av aldersgrense for skolegang som attføringstiltak fra 1. januar 2004. Disse regelverksendringene kan bidra til færre attføringspengemottakere i 2007 sett i forhold til 2006.

I 2007 var i gjennomsnitt om lag 93 pst. av attføringspengemottakerne yrkeshemmede. Utviklingen på attføringspengeområdet må ses i sammenheng med utviklingen i antall yrkeshemmede, jf. omtale under resultatområde 2 Arbeidsmarked.

Flertallet av attføringspengemottakerne er i aldersgruppen 30 til 49 år, til sammen 62 pst. Dette gjelder både for kvinner og menn. Av den resterende andelen er det noen flere under 29 år enn over 50 år. Andelen mottagere av attføringspenger over 50 år på nesten 18 pst. er betydelig lavere enn tilsvarende andel for mottakere av rehabiliteringspenger på vel 35 pst. Dette gjelder for både kvinner og menn.

Mottakere av attføringspenger fordelt etter type tiltak. Årsgjennomsnitt 2005-2007. Antall og andeler

 

Andel på tiltak

År

Antall

Lønnstilskudd

Arbeidspraksis

Opplæring

Midl. syss. tiltak

Arbeid med bistand

Forsøkstiltak

AMB- avklaring og kvalifisering

AMB-varig tilrettelagt arbeid

VTA varig tilrettelagt arbeid

2005

43 413

1,3

23,4

60,9

0,1

6,8

3,5

3,5

0,0

0,5

2006

42 026

1,4

24,5

57,1

0,0

9,3

3,0

4,3

0,0

0,4

2007

39 004

1,7

25,4

54,0

0,0

11,3

2,4

4,9

0,0

0,2

De fleste mottakerne av attføringspenger deltok på opplæringstiltak og arbeidspraksis. Fra 2006 til 2007 sank andelen av tiltaksdeltakere i opplæring. Dette har trolig sammenheng med alders- og varighetsbegrensninger som ble innført fra 2004 og kostnadstaket som ble innført fra 2003 for skoletiltaket. Andelene på arbeidspraksis og arbeid med bistand er på hhv. 25 pst. og 11,3 pst. og har økt det siste året. Begge disse tiltakene foregår i stor utstrekning i det ordinære arbeidslivet.

Mottakere av attføringspenger pr. utgangen av desember 2007 fordelt etter nivået på ytelsen

Ytelse målt i G 1

Antall

Andel i pst.

Mindre eller lik 1,8G

20 460

35,6

Mellom 1,8G og 2,0G

2 245

3,9

Mellom 2,0G og 3,0G

15 951

27,8

Over 3,0G

18 813

32,7

Sum

57 469

100,0

1 G=66 812 kr pr. desember 2007

Ved utgangen av desember 2007 var det totalt 57 469 mottakere av attføringspenger. Av disse mottok i overkant av en tredjedel minsteytelsen eller mindre, * mens i underkant av tredjeparten mottok over 3 ganger folketrygdens grunnbeløp i attføringspenger på årsbasis. I underkant av 50 pst. av mottakerne hadde en ytelse på over 2,4 G, dvs. over om lag 160 350 kroner.

Forbruk attføringsstønader i 2006 og 2007

 

Regnskap 2006

Regnskap 2007

Prosentvis endring

Andel av forbruk 2007 i pst.

Attføringshjelp flytting

9 325 721

8 570 255

- 8,1

0,7

Attføringshjelp bøker og undervisnings materiell

86 752 590

76 108 760

- 12,3

6,6

Attføringshjelp eksamensgebyr/ -semesteravg./skolepenger

524 786 614

460 769 032

- 12,2

39,8

Attføringshjelp fadder

41 030 487

45 680 585

11,3

3,9

Attføringshjelp arb.trening

15 760 849

12 964 767

- 17,7

1,1

Attføringshjelp losji

106 591 758

82 232 418

- 22,9

7,1

Attføringshjelp husholdningutg. 1

20 570 092

8 608 804

- 58,1

0,7

Attføringshjelp dagl. reise

307 051 470

275 563 448

- 10,3

23,8

Attføringshjelp hjemreise

26 104 080

22 042 901

- 15,6

1,9

Attføringshjelp barnetilsyn

174 471 816

164 436 084

-5,8

14,2

Sum attføringshjelp

1 312 445 478

1 156 977 053

- 11,8

100,0

1 Ordningen hvor attføringshjelp gis for å dekke husholdningsutgifter er under utfasing.

Utgiftene til attføringsstønader falt med 11,8 pst. fra 2006 til 2007. Nedgangen skyldes trolig i hovedsak færre attføringsstønadsmottakere. Det var en nedgang i utgiftene til alle stønadstypene utenom stønad til fadder. Stønad til skolegang (attføringshjelp bøker, undervisningsmateriell, attføringshjelp eksamensgebyr, semesteravgift og skolepenger) utgjør den største andelen som i 2007 tilsvarte om lag 46 pst. av alle stønadene. Stønad til skolegang har blitt redusert betydelig de siste årene. Fra 2006 til 2007 falt utgiftene med om lag 75 mill. kroner eller 12 pst. I tillegg til nedgang i antall attføringsstønadsmottakere generelt kan lavere utgifter til skolegang ha sammenheng med innføring av alders- og varighetsbegrensninger fra 2004 knyttet til skoletiltaket.

Stønad til daglig reise utgjorde også en stor andel av de totale attføringsstønadene. Stønad til husholdsutgifter og losji gikk mest ned i 2007, henholdsvis 58 pst. og 23 pst.

Overgangen fra attføringspengeordningen til alternative stønadsordninger

Antall personer som har avsluttet en periode med attføringspenger. Status 3 måneder etter avgang på attføringspenger 1

Perioden

Avgang, antall personer

Uførepensjon i pst.

Tidsbegrenset uførestønad i pst.

Attføringspenger i pst.

Rehab.- penger i pst.

Sum trygdeytelser i pst.

Annet i pst.

Andel mottakere i A/A registret (med ett aktivt arbeid) 2

2006

28 207

12,7

12,8

0,0

15,6

41,1

58,9

45,6

2007

29 071

12,2

12,6

0,0

17,5

42,3

57,7

46,1

1 Tall fra før 2006 er ikke sammenlignbare med tall for 2006 og 2007 og er derfor ikke oppgitt

2 Omfatter alle som er gjenfunnet i Arbeidsgiver-/Arbeidstakerregisteret med et aktivt arbeidsforhold

I 2007 var det totalt 24,8 pst. som mottok uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad tre måneder etter opphør av attføringspenger. I 2006 var det tilsvarende tallet 25,5 pst. Svært få går tilbake igjen til attføringspenger etter å ha avsluttet en periode med attføringspenger. I 2007 var det 17,5 pst. som mottok rehabiliteringspenger tre måneder etter opphør av attføringspenger. Dette er en økning på om lag 2 prosentpoeng sammenliknet med 2006. I 2007 mottok 42,3 pst. helserelaterte trygdeytelser tre måneder etter avslutning av attføringspengeperioden. Det tilsvarende tallet for 2006 var 41,1 pst. I 2007 var det 57,7 pst. som ikke mottok helserelaterte trygdeytelser tre måneder etter opphør av attføringspenger. Dette omfatter personer som helt eller delvis er kommet tilbake i arbeid, mottar sosialhjelp eller er avhengig av privat forsørgelse.

Tall fra Arbeidsgiver-/Arbeidstakerregisteret viser at 46,1 pst. av dem som avsluttet en attføringspengeperiode i 2007, er registrert med et aktivt arbeidsforhold. Gruppen omfatter personer som har overgang til et fullt arbeidsforhold eller en kombinasjon av trygd og arbeid. Andelen er om lag den samme som i året før.

Utviklingen i 2008

På bakgrunn av den faktiske utviklingen i første halvdel i 2008, er antall mottagere av attføringspenger forventet å falle med drøye 8 pst. i 2008. Nedgangen skyldes at mange mottakere går ut i arbeid. Nedgangen i antall mottakere forventes å bli noe mindre i 2008 enn i 2007. Det skyldes at en nå har hatt en flerårig periode med godt arbeidsmarked hvor de med best forutsetninger for overgang til arbeid har fått arbeid. I 2008 vil det dermed være mottakere av attføringspenger med noe svakere forutsetninger for arbeid.

Budsjettforslag for 2009

Post 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning

I tilknytning til oppfølgingen av trygdeoppgjøret for 2008 ble det foreslått å øke minsteytelsen for attføringspenger til 1,97G fra 1. mai 2008. De samlede merutgiftene blir 240 mill. kroner på kap. 2653 post 70.

Det tas sikte på at attføringspenger blir erstattet av arbeidsavklaringspenger. Nye regler vil tre i kraft i 2009, tidligst med virkning fra 1. mai.

Det antas at antall mottakere av attføringspenger vil stabilisere seg i 2009 etter en periode med fallende antall mottakere. Et forventet noe svakere arbeidsmarked kan medføre noe lavere overgang til arbeid for mottagere av attføringspenger.

Det foreslås bevilget 10 072 mill. kroner for 2009.

Post 71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning

Det foreslås overført 631 mill. kroner fra kap. 2653, post 71 til kap. 634 post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

Det foreslås bevilget 493 mill. kroner for 2009.

Kap. 2655 Uførhet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

70

Grunnpensjon , overslagsbevilgning

17 632 682

17 950 000

18 775 000

71

Tilleggspensjon , overslagsbevilgning

26 729 031

27 510 000

29 160 000

72

Særtillegg , overslagsbevilgning

1 386 815

1 420 000

2 042 000

73

Foreløpig uførepensjon , overslagsbevilgning

243 632

240 000

160 000

74

Tidsbegrenset uførestønad , overslagsbevilgning

6 016 210

7 610 000

8 960 000

75

Menerstatning ved yrkesskade , overslagsbevilgning

98 582

100 000

100 000

76

Yrkesskadetrygd gml. Lovgivning , overslagsbevilgning

71 470

70 000

70 000

 

Sum kap. 2655

52 178 422

54 900 000

59 267 000

Plantall – uførhet 1

 

2007

2008

2009

Antall uførepensjonister med grunnpensjon pr. 31.12.

294 850

297 940

293 010

Antall uførepensjonister med tilleggspensjon pr. 31.12.

285 796

280 150

293 660

Antall uførepensjonister med særtillegg pr. 31.12.

50 958

58 710

56 530

Antall stønadsmottakere med tidsbegrenset uførestønad pr. 31.12.

38 694

42 140

54 060

Gjennomsnittlig grunnpensjon, inkl. etterbet., kroner

61 000

62 700

63 500

Gjennomsnittlig tilleggspensjon, inkl. etterbet., kroner

95 400

99 400

101 700

Gjennomsnittlig særtillegg, inkl. etterbet., kroner

27 800

32 600

35 300

Gjennomsnittlig tidsbegrenset uførestønad

158 600

181 600

184 500

1 Beløpene i tabellen er basert på G= 70 256.

Plantall – yrkesskadepensjoner (post 76 yrkesskadetrygd, gml. lovgivning)

 

2006

2007

2008

Antall uførepensjonister pr. 31.12.

1 520

1 500

1 480

Antall enkepensjonister pr. 31.12.

640

630

620

Gjennomsnittlig pensjon uførepensjonister

29 320

30 900

31 500

Gjennomsnittlig pensjon enkepensjonister

33 990

35 800

36 500

Innledning

Formålet med uføreytelsene er å sikre inntekt til personer som har fått inntekts- eller arbeidsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Fra 2004 har man hatt en todelt ordning bestående av tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon. Menerstatning gjennom yrkesskadeordningen skal gi kompensasjon for ulemper av ikke-økonomisk art ved varig hel eller delvis medisinsk invaliditet som skyldes yrkesskade.

Hovedtrekkene i regelverket

Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon

For å ha rett til tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon, må inntekts- eller arbeidsevnen være varig nedsatt med minst 50 pst. på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det er krav om at den medisinske lidelsen er hovedårsaken til nedsettelsen av arbeidsevnen. Det er videre krav om at søkeren skal ha gjennomgått hensiktsmessig behandling og at yrkesrettet attføring skal være forsøkt, dersom ikke åpenbare grunner tilsier at attføring ikke er hensiktsmessig.

Hvis uførheten skyldes yrkesskade, gjelder særregler.

Tidsbegrenset uførestønad skal gis når det er en viss sannsynlighet for at inntektsevnen kan bedres og at vedkommende kan komme tilbake i arbeid på heltid eller deltid. Tidsbegrenset uførestønad beregnes på samme måte som rehabiliteringspenger. Ytelsen gis for en periode fra ett til fire år. Uførepensjon skal gis når stønadsmottakeren ikke antas å ha mulighet til å komme tilbake i arbeid eller kunne øke arbeidsinnsatsen vesentlig. Ytelsen beregnes etter samme prinsipp som alderspensjon. Det tas sikte på at tidsbegrenset uførestønad skal erstattes av arbeidsavklaringspenger. Nye regler vil tre i kraft i 2009, tidligst med virkning fra 1. mai. Evaluering av ordningen med tidsbegrenset uførestønad er iverksatt.

Personer som blir uføre før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er sikret en høyere uføreytelse enn minstepensjon. Unge uføre får tilleggspensjonen beregnet på grunnlag av medregnede pensjonspoeng på 3,5 årlig. Med full opptjeningstid gir dette en minsteytelse på 173 532 kroner pr. 1. mai 2008.

Mottakere av uføreytelser kan gis et barnetillegg pr. barn på maksimalt 40 pst. av folketrygdens grunnbeløp, tilsvarende 28 102 kroner pr. 1. mai 2008. Tillegget er behovsprøvd mot ektefelle/samboers inntekt dersom de bor sammen med barnet.

Når det har gått ett år siden uføreytelsen ble innvilget eller uføregraden ble forhøyet, kan mottakere av uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad ha en inntekt på inntil folketrygdens grunnbeløp (70 256 kroner pr. 1. mai 2008) uten at uføregraden skal revurderes. For personer som mottar gradert ytelse, kommer friinntekten i tillegg til den inntekten de kan ha ut fra innvilget uføregrad.

Det er et krav at ytelsen og inntekten til sammen ikke overstiger inntektsnivået før uførheten inntraff. Forsørgingstilleggene holdes utenfor stønadstaket for mottakere av uføreytelser.

Foreløpig uførepensjon

Foreløpig uførepensjon er en midlertidig ytelse som kan innvilges i ventetiden før vedtak om uførepensjon når det er sannsynlig at søkeren vil bli innvilget uførepensjon. Ytelsen beregnes på samme måte som uførepensjon.

Menerstatning

Menerstatning fra folketrygden gis når en yrkesskade fører til varig medisinsk invaliditet på minst 15 pst., og utmåles i forhold til graden av invaliditet etter ni fastsatte invaliditetsgrupper. Menerstatningen løper så lenge den yrkesskadde lever, eller kan utbetales som et engangsbeløp dersom den skadde ønsker det.

Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning

Ytelser etter lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd, gis til skadetilfeller som er inntraff før 1. januar 1971. Utgiftene dekkes av folketrygden, jf. lov om yrkesskadetrygd § 26. Pensjoner etter lov om yrkesskadetrygd blir samordnet med andre pensjons- og trygdeytelser som pensjonisten mottar.

Resultatrapport 2007

Utgiftsutviklingen

Utgiftene til uføreytelser økte med 8,0 pst. eller 3,9 mrd. kroner fra 2006 til 2007. Totalt var utgiftene i 2007 på 52 178 mill. kroner, hvorav tidsbegrenset uførestønad utgjorde 6 016 mill. kroner.

Utgiftsveksten kan i stor grad forklares med en økning i antall uføre, noe som blant annet henger sammen med den demografiske utviklingen. I tillegg har nye uførepensjonister et høyere pensjonsgrunnlag enn de som har avgang fra ordningen. Folketrygdens grunnbeløp ble økt med 5,4 pst. i 2007.

Utvikling i antall uføre

Figur 6.12 Antall uføre ved utgangen av året fordelt på tidsbegrenset
uførestønad (TU) og uførepensjon (VU)

Figur 6.12 Antall uføre ved utgangen av året fordelt på tidsbegrenset uførestønad (TU) og uførepensjon (VU)

Fra 2003 til 2007 økte antall mottakere av uføreytelser med 32 330 personer. Dette tilsvarer en økning på nærmere 11 pst. Andelen kvinner blant mottakerne av uføreytelser var om lag 58 pst. ved utgangen av 2007. Om lag 65 pst. av mottakerne av tidsbegrenset uførestønad var kvinner.

Figur 6.13 Andel uføre i 2007 etter alder og kjønn, i forhold til befolkningen
i samme aldersgruppe

Figur 6.13 Andel uføre i 2007 etter alder og kjønn, i forhold til befolkningen i samme aldersgruppe

Figuren over viser andel mottakere av uføreytelser i 2007 etter alder og kjønn i forhold til befolkningen i samme aldersgruppe. Totalt er det en høyere andel kvinner enn menn som mottar uføreytelser. I de yngste aldersgruppene (18-29 år) er det en noe høyere andel menn som mottar uføreytelser. I aldersgruppene over 30 år er uføreandelene høyere for kvinner enn for menn. Det er spesielt for de eldste aldersgruppene at kjønnsforskjellene er store. Andelen kvinner over 55 år som mottar uføreytelser er om lag 10 prosentpoeng høyere enn andelen menn over 55 år som mottar uføreytelser.

Antall nye uføre mottakere av uføreytelser i løpet av året og prosentvis endring fra året før. 2003, 2006 og 2007

 

Antall nye mottakere av uføreytelser

Prosentvis endring fra året før

År

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2003

28 843

13 398

15 445

7,6

8,0

7,3

2006

30 800

13 769

17 031

0,47

- 0,96

1,67

2007

29 955

13 052

16 903

- 2,74

- 5,21

- 0,75

Antall nye mottakere av uføreytelser øker. Veksten i 2007 var imidlertid lavere enn tidligere år. Selv om antallet uføre øker, avtar altså veksten. Utviklingen må ses i sammenheng med alderssammensetningen i befolkningen og økningen i restanser for uføresaker i Arbeids- og velferdsetaten i 2007.

Søknader om uføreytelser og avslagsfrekvens. 2003, 2006 og 2007

År

Søknader registrert på NAV-kontor 1

Antall avslag

Avslags- pst. 2

2003

37 971

8 550

22,1

2006

42 198

7 180

17,4

2007

46 242

6 280

14,4

1 Antall søknader er her justert for antall søknader som er registrert som henlagt/bortfalt på NAV-kontorene. Søknader henlegges/bortfaller bl.a. pga. feil eller at de trekkes tilbake.

2 Avslagsprosenten beregnes på grunnlag av behandlede saker.

Avslagsprosenten for uføreytelser var 14,4 pst. i 2007, mot 17,4 pst. i 2006. En del av nedgangen kan forklares med at stadig flere av de som søker har gått ut stønadsperioden på tidsbegrenset uførestønad, og mange av disse fyller vilkårene for uførepensjon.

Andel mottakere av uføreytelser fordelt etter størrelse på ytelsen.

Mottakere av uførepensjon pr. desember 2007 fordelt på ytelsesnivå (personer med 100 pst. uføregrad)

 

Antall

Andel

Mindre eller lik 1,8 G

49 983

21 %

Fra 1,8 G t.o.m. 2,0 G

11 822

5 %

Fra 2,0 G t.o.m. 3,0 G

127 151

53 %

Fra 3,0 G og høyere

50 843

21 %

Sum

239 799

100 %

Om lag 20 pst. av uførepensjonistene med 100 pst. uføregrad mottar en ytelse på mer enn tre ganger folketrygdens grunnbeløp. 53 pst. har en ytelse mellom 2 og 3 ganger folketrygdens grunnbeløp og om lag 20 pst. har en uførepensjon som er mindre eller lik minsteytelsen på 1,7933 * ganger grunnbeløpet.

Mottakere av tidsbegrenset uførestønad pr. desember 2007 fordelt på ytelsesnivå (personer med 100 pst. uføregrad)

 

Antall

Andel

Mindre eller lik 1,8 G

81

0 %

Fra 1,8 G t.o.m. 2,0 G

7 228

27 %

Fra 2,0 G t.o.m. 3,0 G

9 282

35 %

Fra 3,0 G og høyere

9 834

37 %

Sum

26 425

100 %

37 pst. av mottakerne av tidsbegrenset uførestønad med en uføregrad på 100 pst. har over tre ganger folketrygdens grunnbeløp i ytelse, mens 27 pst. har en ytelse som er mindre eller lik minsteytelsen på 1,8 ganger grunnbeløpet. *

Andel uføre med gradert uføreytelse

Andel uføre med gradert ytelse, totalt og blant nye mottakere av uføreytelser, fordelt på kjønn. 2003, 2006 og 2007

 

Antall mottakere av uføreytelser

Nye mottakere av uføreytelser

År

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2003

20,8 %

13,9 %

25,9 %

32,0 %

22,7 %

40,1 %

2006

20,1 %

14,2 %

24,3 %

28,9 %

23,5 %

33,3 %

2007

20,2 %

14,9 %

24,1 %

30,0 %

24,2 %

34,5 %

Andelen mottakere med gradert uføreytelse er relativt stabil. Blant mottakerne av uføreytelser har om lag 24 pst. av kvinnene og 15 pst. av mennene gradert ytelse. Andelen mottakere med gradert ytelse er vesentlig høyere blant de som mottar tidsbegrenset uførestønad enn de som mottar uførepensjon.

Antall pensjonister med hvilende pensjonsrett

De siste årene har ordningen med hvilende pensjonsrett vært benyttet av om lag 1 000 personer hvert år.

Antall uførepensjonister som går ned i uføregrad

Sett i forhold til det totale antallet uførepensjonister er det en svært liten andel av uførepensjonistene som får redusert sin uføregrad i løpet av et år. I 2007 gjaldt dette omlag 1 800 personer, tilsvarende 0,6 pst. av totalt antall uførepensjonister. Andelen er relativt stabil, i 2006 var det om lag 0,5 pst. av uførepensjonistene som fikk redusert sin uføregrad. Mange av de som prøver seg i arbeid har inntekt innenfor friinntekten på 1G, og får dermed ikke endret uføregrad ved økt arbeidsinnsats.

Antall uførepensjonister som har redusert sin uføregrad i løpet av 2007

 

Ny uføregrad

Gammel uføregrad

Antall

Under 50

50

51-99

Under 50

29

29

 

 

50

148

148

 

 

51-79

256

69

40

147

80-99

278

22

13

243

100

1 086

66

41

979

I alt

1 797

334

94

1 369

Andel uførepensjonister med arbeidsinntekt

23,2 pst. av uførepensjonistene med 100 pst. uførepensjon i 2006 * , hadde arbeidsinntekt ved siden av pensjonen. Dette er en liten økning fra 2005 da tilsvarende andel var 22,7 pst. Det er relativt sett flere menn enn kvinner som har arbeidsinntekt, og menn har i tillegg en høyere inntekt enn kvinner.

Andel av de som har hatt hel uførepensjon hele året og som har hatt arbeidsinntekt i samme år. 2002, 2005 og 2006 1 .

Inntektsintervall i G

0-0,5 G

0,5-0,8 G

0,8 G eller mer

I alt

2002

15,8

3,7

5,7

25,2

2005

14,4

3,4

4,9

22,7

2006

14,3

3,6

5,3

23,2

1 Av registertekniske årsaker er denne tabellen for forutgående år, dvs. 2006.

Unge uføre

I 2007 var det totalt 1 743 personer som ble innvilget ytelse etter regelverket i ordningen for unge uføre. Tilsvarende tall for 2006 var 1 976.

Foreløpig uførepensjon

I 2005 og 2006 var det en kraftig reduksjon i antall mottakere av foreløpig uførepensjon, som antas å ha sammenheng med innføringen av tidsbegrenset uførestønad fra 1. januar 2004. I 2007 har antall mottakere av foreløpig uførepensjon økt. I 2007 var det i gjennomsnitt 1 500 mottakere av foreløpig uførepensjon, mens gjennomsnittet i 2006 var på 1 250 mottakere. Dette tilsvarer en økning på 21 pst. fra 2006.

Utgiftene til foreløpig uførepensjon økte med 46 pst. i forhold til utgiftene i 2006.

Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning

Ved utgangen av 2007 var det om lag 1 400 uførepensjonister og om lag 600 enkepensjonister med yrkesskadetrygd. Yrkesskadetrygden har avtakende betydning fordi den bare omfatter skader som er inntruffet før 1971. Utgiftene i yrkesskadetrygden for 2007 fordelte seg slik: Uførepensjon om lag 43 mill. kroner og enkepensjon om lag 21 mill. kroner.

Uførepensjonsutvalget

Uførepensjonsutvalget la fram sin innstilling 16. mai 2007, NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre. Utvalget hadde som mandat å gjennomgå dagens uføreordning med sikte på tilpasning til en framtidig allmenn tidligpensjonsordning og til ny opptjeningsmodell for alderspensjon i folketrygden. Utvalget har foreslått ny beregningsmodell for uføreytelsen og ny modell for beregning av alderspensjon til personer som har mottatt uføreytelse. Arbeids- og inkluderingsdepartementet tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon med forslag om ny uføreytelse og ny alderspensjon til uføre i 2009.

Vurdering av yrkesskadesystemet

Spørsmålet om reglene for økonomisk kompensasjon ved yrkesskader og yrkessykdommer er for tiden til vurdering i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I dag er det en lovfestet obligatorisk yrkesskadeforsikring der det utbetales erstatninger i tillegg til folketrygdens ytelser ved yrkesskade. Som en oppfølging av NOU 2004:3 arbeider departementet med et forslag om å slå sammen de to yrkesskadeordningene til en arbeidsskadeforsikring. Arbeids- og inkluderingsdepartementet hadde i 2007 på høring et nytt forslag om organisering av ny yrkesskadeordning, som blant annet innebærer at det opprettes en frittstående og uavhengig arbeidsskadeenhet i offentlig regi som skal avgjøre krav om erstatning ved arbeidsskade. Et flertall av høringsinstansene støttet departementets forslag. Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider nå med å utdype denne modellen, og tar sikte på en ny høring om saken i løpet av 2008.

I NOU 2008: 11 Yrkessykdommer har et medisinsk ekspertutvalg foreslått endringer i dagens yrkessykdomsregelverk. Innstillingen vil bli sendt på høring sammen med den utdypede modellen for ny organisering av yrkesskadeområdet.

Utviklingen i 2008

Antall uføre har økt med 1,6 pst. fra utgangen av juni 2007 til utgangen av juni 2008, men veksten i antall uføre er fortsatt avtagende.

Tilgangen av uføre ved utgangen av april 2008 fordelte seg med om lag 42 pst. på tidsbegrenset uførestønad og om lag 58 pst. på uførepensjon * . Blant mottakerne av uføreytelser ved utgangen av juni 2008, mottok om lag 24 pst. av kvinnene og 15 pst. av mennene graderte ytelser, tilsvarende andeler som i 2007.

Budsjettforslag for 2009

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Unntaksregler for uføre og etterlatte med lengre utenlandsopphold

Med bakgrunn i anmodningsvedtak nr. 346 av 11. mai 2006 jf. Dok. Nr. 8:50 og Innst. S. nr. 135 (2005-2006), foreslår Regjeringen innføring av unntaksregler for uføre og etterlatte med lengre utenlandsopphold som av den grunn ikke fyller vilkåret om tre års medlemskap fram til uførheten/dødsfallet inntrer. Ytelsene skal begrenses til tilfeller med lang tidligere botid/poengopptjening her. Videre foreslås det at tidsrom med tjeneste i FN og andre internasjonale organisasjoner som staten Norge er medlem av og/eller yter bidrag til, skal ikke regnes som utenlandsopphold ved vurderingen av om treårsvilkåret er oppfylt.

Forslaget gjennomføres ved endringer i folketrygdloven. Det er anslått at forslaget vil gi 5 mill. kroner i merutgifter for 2009 under kap. 2655, post 70 og 1 mill. kroner i merutgifter under kap. 2680 Etterlatte, post 70.

Det foreslås bevilget 18 775 mill. kroner for 2009.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Heving av den garanterte tilleggspensjonen for unge uføre

I trygdeoppgjøret for 2008 ble partene enige om å bedre ordningen med garantert tilleggspensjon for unge uføre. Ordningen omfatter personer som er født uføre eller som har blitt uføre før fylte 26 år. Disse har fått medregnet fremtidige pensjonspoeng med minst 3,30 for hvert år. Partene ble enige om heve nivået for de framtidige pensjonspoengene til 3,5 fra 1. mai 2008. De samlede merutgiftene vil bli 270 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 29 160 mill. kroner for 2009.

Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning

Heving av særtillegget

I trygdeoppgjøret for 2008 ble partene enige om å trappe opp minstepensjonen til enslige pensjonister slik at den fra 1. mai 2010 skal utgjøre to ganger grunnbeløpet. Den ordinære særtilleggssatsen økte fra 79,33 pst. til 94 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2008. Deretter trappes satsen videre opp til 97 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2009, og til 100 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2010.

Økningen av særtillegget i 2008 gir samlede merutgifter for 2009 på 345 mill. kroner, mens økningen av særtillegget til 97 pst. fra 1. mai 2009 gir samlede merutgifter på 52 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 2 042 mill. kroner for 2009.

Post 73 Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 160 mill. kroner for 2009.

Post 74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning

Heving av minsteytelsen

I tilknytning til oppfølgingen av trygdeoppgjøret for 2008 ble det foreslått å øke minsteytelsen for tidsbegrenset uførestønad til 1,97G fra 1. mai 2008. De samlede merutgiftene blir 97 mill. kroner på kap. 2655 post 74.

Det tas sikte på at tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger fra 1. mai 2009.

Det foreslås bevilget 8 960 mill. kroner for 2009.

Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 100 mill. kroner for 2009.

Post 76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 70 mill. kroner for 2009.

Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v.

8 078 284

8 343 000

8 823 600

5,8

 

Sum kategori 29.60

8 078 284

8 343 000

8 823 600

5,8

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

70-89

Andre overføringer

8 078 284

8 343 000

8 823 600

5,8

 

Sum kategori 29.60

8 078 284

8 343 000

8 823 600

5,8

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

70

Grunnstønad , overslagsbevilgning

1 535 661

1 600 000

1 640 000

71

Hjelpestønad , overslagsbevilgning

1 615 032

1 680 000

1 720 000

73

Hjelpemidler m.v. under arbeid og utdanning

94 687

108 550

115 660

74

Tilskudd til biler

823 338

865 000

930 000

75

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

2 717 024

2 724 000

2 967 400

76

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

97 491

115 450

120 540

77

Ortopediske hjelpemidler

737 584

780 000

830 000

78

Høreapparater

457 467

470 000

500 000

 

Sum kap. 2661

8 078 284

8 343 000

8 823 600

Innledning

Kapitlet omfatter grunnstønad, hjelpestønad og hjelpemiddelområdet, dvs. stønad til alle typer hjelpemidler for personer med varig nedsatt funksjonsevne i dagliglivet, arbeidslivet og i tilknytning til utdanning, jf. regler i folketrygdlovens kapittel 6 og 10. Hjelpemiddelområdet omfatter ulike tilpasninger og stønader på arbeidsplass, stønad til bil, ortopediske hjelpemidler, høreapparater og andre former for hjelpemidler.

Hovedtrekkene i regelverket

Grunnstønad

Formålet med grunnstønad er å gi økonomisk kompensasjon for visse ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Grunnstønad kan gis til dekning av ekstrautgifter til følgende formål:

  • drift av tekniske hjelpemidler

  • transport, herunder drift av brukerens bil

  • hold av førerhund

  • teksttelefon og i særlige tilfeller vanlig telefon

  • bruk av proteser og støttebandasjer o.l.

  • fordyret kosthold ved diett

  • slitasje på klær og sengetøy

For å få rett til grunnstønad må personen ha varige, løpende ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Det er en forutsetning at størrelsen på ekstrautgiftene er minst like store som den satsen som blir gitt. Stortinget fastsetter satsene for grunnstønad.

Hjelpestønad

Formålet med hjelpestønad er å gi økonomisk kompensasjon for særskilt tilsyn eller pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Rett til hjelpestønad til tilsyn og pleie forutsetter at det foreligger et privat pleieforhold.

Det er et vilkår for rett til hjelpestønad at hjelpebehovet er så stort at det tilsvarer et økonomisk vederlag lik den fastsatte hjelpestønadssatsen. Stortinget fastsetter satsene for hjelpestønad.

Forhøyet hjelpestønad til barn og unge

Forhøyet hjelpestønad kan gis til barn og unge under 18 år som har vesentlig større behov for tilsyn, pleie og annen hjelp enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad, sats 1.

Hjelpebehovet må være så stort at det tilsvarer et økonomisk vederlag på minst samme nivå som den fastsatte satsen for hjelpestønad. Stortinget fastsetter satsene for forhøyet hjelpestønad.

Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

For at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne få eller beholde høvelig arbeid eller gjennomføre utdanning eller arbeidstrening, kan det gis stønad i form av hjelpemidler og andre tiltak.

Arbeids- og velferdsetaten kan gi stønad til bl.a. hjelpemidler, ombygging av maskiner og tilrettelegging av det fysiske miljøet på arbeidsplassen, lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte, tolkehjelp for hørselshemmede og tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde.

Tilskudd til biler

Stønad til anskaffelse eller gjenanskaffelse av bil har som formål å kompensere for utgifter bruker har på grunn av vanskeligheter med å benytte offentlig transport som følge av sykdom, skade eller lyte.

Stønad kan gis der bruker på grunn av varige forflytningsvansker er avhengig av egen bil i forbindelse med transport til og fra arbeid eller for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet. Det forutsettes at bruker har et reelt og omfattende transportbehov. Stønaden deles inn i to hovedkategorier: gruppe-1 biler (ordinære personbiler) og gruppe-2 biler (spesialtilpassede kassebiler). For gruppe-2 biler er det et vilkår at bruker ikke er i stand til å komme seg inn og ut av bilen på egen hånd, uten å bruke heis eller rampe.

Stønad til gruppe-1 biler gis i form av et økonomisk behovsprøvd tilskudd. Bruker kan selv velge bil. Stønad til gruppe-2 biler gis i form av et rente- og avdragsfritt lån, der de første 150 000 kronene av bilprisen underlegges en økonomisk behovsprøving. Den delen av bilprisen som overstiger 150 000 kroner gis i sin helhet som et rente- og avdragsfritt lån. Det gis tilskudd til spesialutstyr og tilpasning av biler uansett gruppe uten økonomisk behovsprøving, og det gis behovsprøvd stønad til kjøreopplæring.

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne har rett til stønad i den utstrekning det anses nødvendig og hensiktsmessig for å bedre vedkommendes evne til å klare dagliglivets gjøremål eller for at vedkommende kan motta pleie i hjemmet.

Det kan blant annet gis stønad til:

  • hjelpemidler til bruk i dagliglivet, barnehagen, grunnskolen, den videregående skole og i lærlingeordninger

  • utstyr til trening, stimulering og aktivisering av barn og unge under 26 år

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Dette omfatter stønad til:

  • grunnmønster til søm av klær

  • stønad til førerhund

  • stønad til tolkehjelp for hørselshemmede

  • stønad til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde

  • tilpassingskurs for blinde og svaksynte, døvblinde, døve og sterkt hørselshemmede

  • stønad til lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte

  • opphold på folkehøyskole for selvstendiggjøring til å klare dagliglivets gjøremål

Ortopediske hjelpemidler

Formålet med ytelsen er at personer som har varige og vesentlige funksjonsforstyrrelser i støtte- og bevegelsesorganene, skal få stønad til anskaffelse, vedlikehold og fornyelse av nødvendige og hensiktsmessige ortopediske hjelpemidler.

Ortopediske hjelpemidler omfatter proteser, ortopedisk fottøy og ortoser (støtteskinner, støttekorsetter og fotsenger). Det ytes også stønad til brystproteser, ansiktsdefektproteser, øyeproteser og parykker.

Høreapparater og tinnitusmaskerere

Det gis stønad til anskaffelse av høreapparat til personer som har et hørselstap av et slikt omfang at høreapparat er av vesentlig betydning for hørselsfunksjonen. Til tinnitusrammede kan det gis stønad til tinnitusmaskerere. Arbeids- og velferdsetaten dekker nødvendige utgifter til reparasjon av høreapparater og tinnitusmaskerere som det er gitt stønad til. Det er fastsatt prisgrenser på høreapparater og tinnitusmaskerere.

Resultatrapport

Grunnstønad

Antall grunnstønadsmottakere etter alder og kjønn i 2005, 2006 og 2007 pr. 31. desember

 

Antall kvinner

Antall menn

Alder

2005

2006

2007

2005

2006

2007

I alt

76 090

75 494

75 030

56 925

56 428

55 867

0-17 år

6 632

6 470

6 307

10 230

9 998

9 708

18-66 år

48 213

48 044

47 923

35 341

35 304

35 173

67 år og eldre

21 245

20 980

20 800

11 354

11 126

10 986

Ved utgangen av 2007 mottok til sammen 130 897 personer grunnstønad. De to siste årene er antallet stønadsmottakere redusert med 0,8 pst. pr. år. Kvinneandelen blant stønadsmottakerne er stabil på rundt 57 pst. Om lag 39 pst. av grunnstønadsmottakerne mottar uførepensjon.

Antall grunnstønadsmottakere etter alder og sats pr. 31. desember 2007

Alder

I alt

0-17 år

18-66 år

67 år og eldre

Antall i alt

130 897

16 015

83 096

31 786

Sats 1

68 042

8 952

39 377

19 713

Sats 2

11 696

1 699

7 469

2 528

Sats 3

24 728

1 172

17 593

5 963

Sats 4

22 446

3 728

15 564

3 154

Sats 5

2 768

322

2 098

348

Sats 6

1 217

142

995

80

Om lag 52 pst. av grunnstønadsmottakerne mottok sats 1 ved utgangen av 2007. Ved utgangen av 2007 var i alt 5 136 nye personer tilkjent grunnstønad. Av grunnstønadsmottakerne registrert etter stønadsformål, er om lag 37 pst. tilkjent stønad til dekning av ekstrautgifter til transport, mens nær en fjerdedel er tilkjent stønad på grunn av ekstrautgifter til slitasje på klær og sengetøy.

Hjelpestønad

Hjelpestønadsmottakere etter alder og kjønn i 2005, 2006 og 2007 pr. 31. desember

 

Antall kvinner

Antall menn

Alder

2005

2006

2007

2005

2006

2007

I alt

48 059

47 143

46 106

38 633

39 381

39 659

0-17 år

12 327

12 602

12 735

21 417

22 088

22 389

18-66 år

17 255

16 944

16 671

12 217

12 431

12 567

67 år og eldre

18 477

17 597

16 700

4 999

4 862

4 703

Ved utgangen av 2007 mottok til sammen 85 765 personer hjelpestønad, hvorav 46 106 kvinner og 39 659 menn. I alt 6 349 nye personer ble tilkjent hjelpestønad i 2007. Fra 2006 til 2007 ble antall stønadsmottakere redusert med 0,9 pst. Både kvinneandelen og andelen med uførepensjon blant mottakerne er synkende. Ved utgangen av 2007 var nær halvparten av hjelpestønadsmottakerne i aldersgruppen under 30 år. Antall stønadsmottakere under 18 år har økt med nær 29 pst. siden 2000, og i 2007 utgjorde denne gruppen 41 pst. av de som mottar hjelpestønad. Blant de nye stønadsmottakerne er det en overvekt av gutter under 18 år.

Antall hjelpestønadsmottakere etter alder og sats pr. 31. desember 2007

Alder

I alt

0-17 år

18-66 år

67 år og eldre

Antall i alt

85 765

35 124

29 238

21 403

Sats 0

20 903

-

8 632

12 271

Sats 1

43 675

13 998

20 557

9 120

Sats 2

14 068

14 007

49

12

Sats 3

5 178

5 178

-

-

Sats 4

1 941

1 941

-

-

Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

I 2007 har utgiftene til hjelpemidler mv. i arbeid og utdanning gått betydelig ned, fra 112,7 mill. kroner i 2006 til 94,2 mill. kroner i 2007. Antall innkomne saker som gjelder hjelpemidler på arbeidsplass har gått betydelig ned i 2006 og 2007, og avslagsprosenten har økt noe. Nedgangen kan skyldes innføring av egenandel for hjelpemidler på arbeidsplass for selvstendig næringsdrivende i 2005. En fortsatt nedgang i antall søknader kan også tyde på at arbeidsgivere i noe større grad dekker utgifter til hjelpemidler og tilpasninger i stedet for å søke om stønad. Videre er mulighetene for tilskudd over rammen for tilskudd til tilretteleggingstiltak mv. blitt utvidet.

Utgiftsutvikling for de enkelte stønadene i perioden 2005-2007 (mill. kroner)

 

2005

2006

2007

I alt

142,4

112,7

94,2

Hjelpemidler og tilrettelegging til arbeid

100,2

68,6

47,7

Tolkehjelp døve

32,8

33,1

35,4

Tolkehjelp døvblinde

1,5

2,2

2,6

Lese- og sekretærhjelp

7,9

8,9

8,4

Prøveordninger som videreføres

Prøveordningen med hjelpemidlet SpeechEasy til bruk i arbeids- og utdanningssituasjoner for personer som stammer videreføres i 2009. Det samme gjelder prøveordningen med med administrativ organisering av «Tolk på arbeidsplass» under hjelpemiddelsentralene.

Tilretteleggingsgarantien

Ordningene med tilretteleggingsgaranti og «garantibevis for tilrettelegging» har eksistert parallelt siden 2005. Formålet med begge har vært å sikre rask tilrettelegging av arbeidsplassen for personer med nedsatt funksjonsevne, med utgangspunkt i den enkelte brukers rettigheter i eksisterende lovgivning og tiltak. I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2008, jf. St. prp. nr. 59 (2007-2008) og Innst. S. nr. 270 (2007-2008), ble disse to garantiene slått sammen til én ordning kalt Tilretteleggingsgarantien. Sammenslåingen er forventet å bidra til å skape en bedre forståelse av hva tilretteleggingsgarantien innebærer av virkemidler og bistand til den enkelte bruker både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

Tilskudd til biler

Utgiftene til stønad til bil var på 823,3 mill. kroner i 2007 mot 708,3 mill. kroner i 2006, dvs. en økning på 16,2 pst. Økningen i 2007 skyldes en betydelig oppgang i stønad til bil i gruppe 2. Dette hadde bl.a. å gjøre med omlegging av bilavgiftene, som medførte et til dels betydelig avgiftstillegg på de bilene som er aktuelle i gruppe 2. Det var også økning i antall innkjøpte biler.

Kostnadsutvikling på de enkelte stønadene på bilområdet, hele året i perioden 2005 – 2007 (mill. kroner)

 

2005

2006

2007

I alt

730,5

708,3

823,3

Kjøp av bil

500,5

459,3

545,7

Utstyr, ombygging, kjøreopplæring

268,4

284,7

321,8

Andre kostnader/avregninger

-38,4

-35,8

-23,5

Utgiftene til kjøp av bil i gruppe 1 og 2 i 2007 utgjorde henholdsvis 184,2 og 350,4 mill. kroner av de totale kostnadene. Utgifter til utstyr, ombygging og kjøreopplæring av gruppe 2-biler utgjør over 80 pst. av utgiftene innen denne kategorien.

Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider med en ny organisering av bilstønadsområdet. Siktemålet er en bedre tjeneste for brukerne gjennom kortere svartider, bedre oppfølging og høyere kvalitet i saksbehandlingen. Det er også foretatt forbedringer på statistikkområdet, og dette arbeides det videre med. I tillegg er det inngått nye og mer forpliktende avtaler med billeverandører og bilombyggere, som skal bidra til å redusere den totale leveringstiden på bil og utstyr.

Arbeids- og velferdsetaten iverksatte i 2008 en ordning med periodisk kontroll av kjøreteknisk utstyr i bil, der utgiftene i sin helhet dekkes av folketrygden.

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Utgifter til hjelpemidler under denne posten var på 2,7 mrd. kroner i 2007. I 2006 var utgiftene i underkant av 2,6 mrd. kroner. De største utgiftspostene i 2007 var til hjelpemidler til husholdning og bolig (655,2 mill. kroner) og elektrisk rullestol (584,4 mill. kroner). Flere hjelpemiddelgrupper, spesielt treningshjelpemidler, elektrisk rullestol og hjelpemidler for kommunikasjon mv., har hatt en sterk økning fra 2006 til 2007. Dette har bl.a. sammenheng med at mange eldre med nedsatt gangfunksjon får elektrisk rullestol for å opprettholde et sosialt liv og egenaktivitet i nærmiljøet.

Det blir fortløpende vurdert hvilke hjelpemidler som er vanlige også for personer som ikke har nedsatt funksjonsevne, og som det derfor ikke er rimelig at det gis stønad til.

Hjelpemiddelsentralene gjennomfører årlig om lag 400-500 ulike kurs og opplæringstiltak overfor kommunene, for å bedre tilgjengeligheten til hjelpemidler. Det er arbeidet systematisk med å utvikle prisforhandlingsområdet for hjelpemidler.

Fordeling av hjelpemidler på aldersgrupper

I løpet av 2007 var det 152 416 betjente brukere ved hjelpemiddelsentralene. Dette er en økning på 1 pst. fra året før. Rundt 62 pst. av brukerne er over 70 år. Kommunene satser i stor grad på hjemmebasert omsorg i egne boliger framfor institusjoner, og behovet for hjelpemidler blir derfor større. En økning på dette området vil samtidig kunne bidra til lavere utgifter til institusjonsbasert pleie og omsorg. Om lag 9 pst. av brukerne er barn under 18 år. Andel brukere i yrkesaktiv alder er i underkant av 30 pst.

Prøveordninger som videreføres

Prøveordningen med tilskudd til tilrettelegging av bolig i stedet for tilskudd til trappeheis og/eller løfteplattform videreføres i 2009.

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Totalt var utgiftene på denne posten 97,5 mill. kroner i 2007, dvs. en økning på 13,8 pst. fra 2006 til 2007. Det meste av utgiftene er knyttet til førerhunder, tolkehjelp og tilpassingskurs. Utgiftene til reise- og opphold er også store, og har økt betydelig de siste par årene.

Ortopediske hjelpemidler

Utgiftene til ortopediske hjelpemidler var i 2007 på 737,6 mill. kroner, dvs. en økning på 6,4 pst. fra 2006 til 2007. Det har vært utgiftsvekst innen alle produktgruppene på dette området. De største produktgruppene det ble gitt støtte til i 2007 var ortoser, fotsenger (252,4 mill. kroner), proteser (235,4 mill. kroner) og skotøy (179,6 mill. kroner.) Utgiftsveksten henger først og fremst sammen med økt antall produserte hjelpemidler og materialkostnader. Splittes veksten opp, observeres en sterk vekst for ortoser og proteser, mens for fottøy har nivået på materialkostnadene avtatt.

Høreapparater og tinnitusmaskerere

Utgiftene til høreapparater var i 2007 på 457,5 mill. kroner. Dette var en økning på 12,4 pst. fra 2006. I 2007 ble det kjøpt inn 67 712 høreapparater gjennom folketrygden, mot 58 395 i 2006. Dette forklarer i hovedsak økningen i totalkostnadene. Det har også vært en økning i reparasjonskostnadene. Tinnitusmaskerere representerte en totalkostnad på om lag 5 mill. kroner i 2007.

Høreapparatorganiseringen

Tidligere Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet rapporten «Å høre og bli hørt» – Anbefalinger for en bedre høreapparatformidling» (2007) på bestilling fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. På bakgrunn av rapporten og etterfølgende kommunikasjon med Arbeids- og velferdsdirektoratet og tidligere Sosial- og helsedirektoratet, vurderer departementene nå en rekke tiltak med sikte på å bedre forvaltningen på området. Dagens ordninger skal videreutvikles, og det vil bli satt i verk forbedrende tiltak som skal sikre at regelverk og forvaltning fungerer mer effektivt og brukervennlig. Tiltakene vil bli fortløpende iverksatt med sikte på å ha effekt også i 2009.

Budsjettforslag 2009

Post 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning

Det foreslås at satsene, fra 1. januar 2009, justeres med 2,3 pst. og økes til:

  • Sats 1: 7 188 kroner

  • Sats 2: 10 980 kroner

  • Sats 3: 14 424 kroner

  • Sats 4: 21 240 kroner

  • Sats 5: 28 800 kroner

  • Sats 6: 35 988 kroner

Det foreslås bevilget 1 640 mill. kroner for 2009, jf. eget romertallsvedtak.

Post 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning

Det foreslås at satsene, fra 1. januar 2009, justeres med 2,3 pst. og økes til:

  • Sats 0: 11 988 kroner

  • Sats 1: 12 900 kroner

  • Sats 2: 25 800 kroner

  • Sats 3: 51 600 kroner

  • Sats 4: 77 400 kroner

Det foreslås bevilget 1 720 mill. kroner for 2009, jf. eget romertallsvedtak.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Det er behov for å heve lønnsnivået til frilanstolkene. Det foreslås at basis for timesatsen heves fra lønnstrinn 24 til lønnstrinn 26 (det statlige lønnsregulativet). Merutgiftene er beregnet til 1,2 mill. kroner, som blir fordelt på post 73 og post 76. Endringene foreslås med virkning fra 1. januar 2009.

Det foreslås bevilget 115,66 mill. kroner for 2009.

Post 74 Tilskudd til biler

Det foreslås bevilget 930 mill. kroner for 2009.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Justering av sats for datautstyr

Det gis i dag et tilskudd til bærbart datautstyr på 8 400 kroner og til stasjonært utstyr på 6 900 kroner. Prisene på datautstyr har den siste tiden gått ned. Det gis årlig støtte til innkjøp av om lag 10 000 maskiner gjennom tilskuddsordningen. Ved å redusere satsene for tilskudd til stasjonært og bærbart utstyr med 1 800 kroner, reduseres utbetalingene til dette formålet med 17,6 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 2 967,4 mill. kroner for 2009.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Det er behov for å heve lønnsnivået til frilanstolkene. Det foreslås at basis for timesatsen heves fra lønnstrinn 24 til lønnstrinn 26 (det statlige lønnsregulativet). Merutgiftene er beregnet til 1,2 mill. kroner som blir fordelt på post 73 og post 76. Endringene foreslås med virkning fra 1. januar 2009.

Det foreslås bevilget 120,54 mill. kroner for 2009.

Post 77 Ortopediske hjelpemidler

Det foreslås bevilget 830 mill. kroner for 2009.

Post 78 Høreapparater og tinnitusmaskerere

Det foreslås bevilget 500 mill. kroner for 2009.

Resultatområde 5 Levekår

Strategiske mål

Regjeringen har som mål å avskaffe fattigdom. Regjeringen vil bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene. Regjeringen vil føre en politikk for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet.

Ansvaret for koordineringen av Regjeringens politikk på området for personer med nedsatt funksjonsevne ble fra 1. januar 2008 overført til Barne- og likestillingsdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2007-2008). Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Barne- og likestillingsdepartementet for omtale av dette politikkområdet.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for koordineringen av Regjeringens politikk for fattigdomsbekjempelse.

I arbeidet mot fattigdom står sektoransvarsprinsippet sentralt. Dette innebærer at fattigdomsperspektivet skal ivaretas innenfor de ulike departementenes ansvarsområder.

Innsatsen mot fattigdom omfatter tiltak på flere departementers ansvarsområder. I tillegg til tiltak under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, omfatter innsatsen tiltak under Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Justis- og politidepartementet. Flere statlige etater har en sentral rolle i gjennomføringen av den nasjonale politikken på området. Blant disse er Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Husbanken, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Kommunene har ansvar for store deler av det utøvende og forebyggende arbeidet lokalt og har en viktig rolle i forebygging og bekjempelse av fattigdom.

Innsatsen mot fattigdom på Arbeids- og inkluderingsdepartementets område omfatter, i tillegg til tiltak under resultatområde 5 Levekår, bl.a. tiltak under resultatområde 2 Arbeidsmarked og 6 Integrering og mangfold.

Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer

Økonomisk sosialhjelp

Kommunene har ansvaret for å fremme økonomisk og sosial trygghet, forebygge sosiale problemer og bedre levekårene for vanskeligstilte. Det skal gis opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Økonomisk sosialhjelp skal sikre et forsvarlig livsopphold for personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, trygdeytelser eller på annen måte. Økonomisk sosialhjelp er det nedre sikkerhetsnettet i velferdsordningene.

Langvarig og omfattende mottak av økonomisk sosialhjelp viser sammenheng med vedvarende lavinntekt. Mottak av sosialhjelp indikerer en økonomisk utsatthet og dermed også en risiko for fattigdom. Mottak av sosialhjelp sett i sammenheng med kjennetegn ved de enkelte brukerne kan gi indikasjoner på utviklingen i levekår for utsatte grupper. Et flertall av sosialhjelpsmottakerne har likevel et midlertidig og forbigående hjelpebehov.

I følge tall fra Statistisk sentralbyrå mottok 109 608 personer om lag 4,3 mrd. kroner i økonomisk sosialhjelp i løpet av 2007. Sammenlignet med 2006 er dette en nedgang på 10 pst. i antall mottakere. Utbetalingene har samlet gått ned med 8 pst. fra året før. Stønadsmottakere med barn under 18 utgjør om lag 31 pst. av alle mottakere. For mottakere med stønad gjennom hele året, er andelen med barn under 18 år noe lavere.

Selv om det har blitt færre mottakere og lavere utbetalinger, har det skjedd små endringer i hvem som mottar økonomisk sosialhjelp.

I 2007 fikk hver mottaker i gjennomsnitt 38 900 kroner, en økning på 1 000 kroner (målt i 2007-kroner) siden 2006. Gjennomsnittlig stønad per måned var i 2007 på 7 300 kroner. Størrelsen på stønaden per måned øker med stønadslengden gjennom året. Gjennomsnittlig stønadstid i 2007 var på 5,3 måneder og denne har vært stabil de senere årene.

Antall nye mottakere av økonomisk sosialhjelp synker. Om lag 30 pst. av mottakerne i 2007 var ikke mottakere året før. I underkant av 42 pst. har mottatt sosialstønad i minst 6 av årets måneder.

Figur 6.14 Utgifter til økonomisk sosialhjelp (2007-kroner) og antall
stønadsmottakere 1987-2007. Tall for 2003 og 2004 inkluderer mottak
av introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere.

Figur 6.14 Utgifter til økonomisk sosialhjelp (2007-kroner) og antall stønadsmottakere 1987-2007. Tall for 2003 og 2004 inkluderer mottak av introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere.

Flertallet av sosialhjelpsmottakerne har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Kun om lag en av fire mottakere er i et arbeidsforhold (heltid/deltid), på statlige eller kommunale arbeidsmarkedstiltak, eller under utdanning. Om lag 28 pst. er registrert som arbeidsledige, mens 44 pst. er ikke arbeidssøkere.

Om lag 44 pst. av sosialhjelpsmottakerne i 2007 hadde sosialhjelp som hovedinntektskilde, som er noe lavere enn året før. En stor andel av mottakerne mottar ytelser fra folketrygden. Om lag 34 pst. hadde trygd som hovedinntektskilde i 2007, uendret fra året før. En del personer mottar sosialhjelp i påvente av behandling av søknad om trygd.

Langvarig behov av sosialhjelp har sammenheng med problemer på andre levekårsområder som lav utdanning, marginal eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og påfølgende inntektssvikt. Mange har i tillegg helseproblemer og/eller sosiale problemer. Det er behov for bedre oppfølging av personer som i dagens system blir avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet varslet i brev av 14. august 2007 til Sivilombudsmannen at departementet ville foreta en vurdering av de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av økonomisk stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Retningslinjene ble gitt i 2001 i rundskriv fra departementet til landets kommuner. Departementet har i denne forbindelse supplert sentrale rapporteringer og forskningsdata med nye undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå og Telemarksforsking-Bø. Forskingsrapportene beskriver forholdet mellom statlige veiledende satser og kommunale satser for sosialhjelp, og forholdet mellom satser og faktiske inntekter for langtidsmottakere av sosialhjelp. Ett av hovedfunnene er at det er små forskjeller mellom kommunene knyttet til gjennomsnittlig utbetalt sosialhjelp, og at variasjonen ikke har sammenheng med nivået på de sosialhjelpssatsene som kommunene rapporterer inn til Statistisk sentralbyrå.

Undersøkelsene dokumenter for øvrig at de fleste kommuner har satser lik statens veiledende satser. I 2007 benyttet 73 pst. av kommunene statens veiledende sats for enslige, mens 13 pst. benyttet en høyere sats og 15 pst. lå under statens anbefalte sats. Kommuner med lave satser avviker relativt lite fra de statlige satsene. Det er imidlertid en tendens at kommunene lar satsene dekke flere livsoppholdsutgifter enn de statlige satsene er ment å skulle dekke.

Departementet vil vurdere i hvilken grad resultatene fra disse forskningsrapportene tilsier at en bør foreta enkelte justeringer i gjeldende regelverk som kan bidra til å redusere vilkårlig forskjellsbehandling i og mellom kommunene.

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet med en tilhørende standardisert kvalifiseringsstønad ble innført fra 1. november 2007. Et hovedformål med denne ordningen er å få flere i arbeid, og å redusere bruken av sosialhjelp som langtidsytelse, og legge til rette for økonomisk sosialhjelp som en midlertidig ytelse i tråd med intensjonene i sosialtjenesteloven.

Kvalifiseringsprogrammet medfører en forsterket innsats overfor personer som har svak tilknytning til arbeidsmarkedet og som står i fare for å komme i en passiv situasjon preget av inntektsfattigdom kombinert med sosiale og/eller helsemessige problemer. Innretningen av ordningen er nærmere omtalt under kap. 621, post 62.

Kvalifiseringsprogrammet utgjør ett av de viktigste satsingsområdene for NAV-kontorene i de nærmeste årene. Ordningen bygger på et statlig og kommunalt samvirke overfor den enkelte bruker og er en viktig prøvestein på partnerskapet i NAV-reformen. Arbeids- og velferdsdirektoratet har på nasjonalt nivå ansvaret for å legge til rette for gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet. På fylkesnivå spiller både Arbeids- og velferdsetaten og Fylkesmannen viktige roller, og begge er tilført ekstra ressurser til dette arbeidet.

Til grunn for beregning av de kommunale merkostnadene for 2008, ligger en forutsetning om at NAV-kontorene samlet skal ha om lag 5 400 deltakere i ordningen ved utgangen av året.

Kvalifiseringsprogrammet er et hovedvirkemiddel i Regjeringens innsats mot fattigdom, og det er viktig å komme raskest mulig i gang. Erfaringer tilsier imidlertid at det tar tid å iverksette nye ordninger. Det er derfor lagt opp til en særlig tett oppfølging overfor arbeids- og velferdsforvaltningen i gjennomføringen av programmet.

For å fange opp forhold som kan bidra til å forsinke gjennomføringen, er det lagt opp til å følge gjennomføringen tett gjennom et særskilt opplegg for rapportering fra NAV-kontorene til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det har så langt i 2008 (utgangen av august) blitt registrert i alt om lag 1 850 søknader om kvalifiseringsprogram. Ved utgangen av august 2008 var det registrert om lag 1 200 deltakere i programmet. Erfaringene tilsier at de aller fleste får innvilget søknaden. De siste to-tre månedene er det blitt registrert langt flere søknader om program enn i første halvår, og antall deltakere har økt betydelig. Dette kan tyde på at den tette oppfølgingen gir resultater, og at det kan forventes at antall deltakere i programmet vil fortsette å øke betydelig fram mot utgangen av 2008.

Målstruktur

Hovedmål

Delmål

1. Avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller

1.1 Styrke innsatsen for at alle skal gis muligheter til å komme i arbeid

 

1.2 Styrke innsatsen for at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg

 

1.3 Bedre levekårene for de vanskeligst stilte

Hovedmål 1: Avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller

Regjeringen vil avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller gjennom universelle velferdsordninger, sterke fellesskapsløsninger og ved å gi alle anledning til å delta i arbeidslivet.

De sentrale elementene i Regjeringens innsats mot fattigdom er:

  • en økonomisk politikk som legger til rette for høy sysselsetting, stabil økonomisk vekst og bærekraftige velferdsordninger

  • videreutvikling av den nordiske velferdsmodellen

  • et bredt forebyggende perspektiv

  • målrettede tiltak mot fattigdom

En sterk økonomi og et velfungerende arbeidsmarked gir gode muligheter for å inkludere utsatte grupper i arbeidslivet. Økt overgang til arbeid innenfor disse gruppene vil bidra til å styrke det økonomiske grunnlaget for sterke fellesskapsløsninger.

Den nordiske velferdsmodellen kjennetegnes av forholdsvis stor omfordeling gjennom skattesystemet, universelle velferdsordninger, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og fleksibilitet på arbeidsmarkedet. Velferdsmodellen har bidratt til færre fattige og jevnere inntektsfordeling i Norge sammenliknet med andre land. Regjeringen vil bygge videre på denne modellen, fornye og videreutvikle velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta.

Regjeringen vektlegger forebyggende innsats og et bredt forebyggende perspektiv. Vi vil gjøre noe med forhold som bidrar til å skape og opprettholde fattigdom innenfor oppvekstmiljø og utdanningssystem, innenfor arbeidsmarked og arbeidsliv og innenfor velferdsordningene. Dette er viktige investeringer i framtiden, hvor avkastningen trolig først vil bli synlig noe fram i tid.

Regjeringen har videreført og styrket målrettede tiltak mot fattigdom. Regjeringen la sammen med statsbudsjettet for 2007 fram en egen handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen omfatter foruten tiltak på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettområde, også tiltak under Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Justis- og politidepartementet.

Handlingsplanen mot fattigdom er fulgt opp med flere nye tiltak og en styrking av innsatsen på om lag 391 mill. kroner i statsbudsjettet for 2008. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2009 en ytterligere styrking av innsatsen mot fattigdom på 1 249 mill. kroner. I tillegg videreføres tiltak fra 2007 og 2008. Med forslagene til tiltak for 2009 vil de årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom være økt med nærmere 2,9 mrd. kroner ut over det som lå i Bondevik II-Regjeringens budsjettforslag for 2006. Det vises til eget trykt vedlegg til St.prp. nr. 1 (2008-2009): Handlingsplan mot fattigdom – Status 2008 og styrket innsats i 2009.

Satsingen i 2009 fordeler seg på følgende tiltak:

Tiltak

Mill. kroner

Kvalifiseringsprogrammet (AID)

329,7

Statlige arbeidsmarkedstiltak i kvalifiseringsprogrammet (AID)

186,0

Økning av satsnivået i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av stønad til l ivsopphold med 5 pst. (AID)

160,0

Styrket brukermedvirkning (AID)

2,0

Styrking av bostøtten (KRD)

303,0

Regulering av inntekts- og formuegrensene for fri rettshjelp (JD)

36,3

Økt kultur- og organisasjonsdeltakelse blant grupper som er underrepresenterte (KKD)

4,0

Tiltak overfor rusmiddelavhengige i forbindelse med Opptrappingsplanen for rusfeltet (HOD)

228,0

Sum

1 249,0

Som del av trygdeoppgjøret 2008 ble det enighet om å heve minstepensjonen for enslige, noe som isolert sett anslås å øke utgiftene for 2009 med knapt 1,5 mrd. kroner. Minstepensjon er en minstesikring som gis til personer med liten eller ingen poengopptjening i folketrygden. Samtidig ble ordningen med garantert tilleggspensjon for unge uføre styrket, noe som anslås å gi merutgiftene i 2009 på om lag 270 mill. kroner. Videre har Regjeringen i Ot.prp. nr. 77 (2007–2008) blant annet foreslått å øke minsteytelsen for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad og overgangsstønaden for enslige forsørgere, noe som isolert sett anslås å øke utgiftene med om lag 610 mill. kroner.

Regjeringen foreslår videre å styrke innsatsen knyttet til Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen i 2009 og vil bevilge til sammen 125 mill. kroner til styrking av kommunenes integreringsarbeid. Det vises til Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen i Del III i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Delmål 1.1 Styrke innsatsen for at alle skal gis muligheter til å komme i arbeid

Arbeid er det viktigste virkemiddelet for å avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller. Regjeringen vil fortsatt legge til rette for at flere kommer i arbeid og at færre blir støtt ut av arbeidsmarkedet. Den lave arbeidsledigheten bidrar til at flere i randsonen av arbeidsmarkedet helt eller delvis kan komme i arbeid. Det vises til mål, strategier og tiltak under resultatområde 2 Arbeidsmarked.

Kvalifiseringsprogram for utsatte grupper (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 329,7 mill. kroner)

Et nytt kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad ble innført fra 1. november 2007. Målgruppen er personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og med ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold i folketrygden. Formålet med den nye ordningen er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Tilbudet skal gis til personer som vurderes å ha en mulighet til å komme i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging, også i tilfeller der veien fram kan være relativt lang og usikker. Tilbudet om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad omfatter stadig flere kommuner i takt med etableringen av NAV-kontorer. Som følge av at tilbudet dermed blir tilgjengelig for stadig flere, foreslås bevilgningen til dekning av kommunenes merkostnader knyttet til ordningen økt med 329,7 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under kap. 621, post 62.

Statlige arbeidsmarkedstiltak i kvalifiseringsprogrammet (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 186 mill. kroner)

Arbeidsmarkedstiltak inngår som sentrale elementer i kvalifiseringsprogrammet. Arbeids- og velferdsetaten har et bredt spekter av tiltak som omfatter blant annet oppfølging, kvalifisering og arbeidstrening. Tiltakene skal innrettes etter den enkeltes behov og situasjonen på arbeidsmarkedet. Målet er å styrke deltakernes mulighet til å komme i arbeid. Regjeringen foreslår i 2009 å styrke Arbeids- og velferdsetatens innsats overfor deltakere på kvalifiseringsprogram med 186 mill. kroner, noe som gir rom for flere tiltaksplasser med tilhørende personellressurser. Det vises til kap. 634, post 76 og kap. 605, post 01 samt omtale under resultatområde 2 Arbeidsmarked, delmål 1.3.

Rapport og status

I perioden 2007-2008 er innsatsen for at alle skal gis muligheter til å komme i arbeid styrket med til sammen 421,5 mill. kroner. Dette omfatter bl.a. styrking av landsomfattende arbeidsmarkedssatsing og innføring av kvalifiseringsprogrammet. Se nærmere omtale under kap. 621, post 62.

Delmål 1.2 Styrket innsats for at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg

Bekjempelse av barnefattigdom er nødvendig for å sikre barns velferd på kort sikt, og for å forebygge fattigdom på lengre sikt ved å hindre at barn og unge blir marginalisert senere i livet.

Rapport og status

I perioden 2007-2008 er innsatsen rettet mot barn og unge styrket med 40 mill. kroner. Det er blant annet gjennomført en styrking av kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere barnefattigdom. Se blant annet rapport og status under kap. 621, post 63.

Delmål 1.3 Bedre levekårene for de vanskeligst stilte

Økning av satsnivået i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold med 5 pst. (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 160 mill. kroner)

Regjeringen foreslår å øke satsnivået i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold med 5 pst utover ordinær pristigning. Dette skjer innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene, der 160 mill. kroner av økningen er knyttet til det økte satsnivået.

Styrket brukermedvirkning (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2 mill. kroner)

I statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget 10 mill. kroner for å styrke og videreutvikle dialogen med frivillige organisasjoner og representanter for vanskeligstilte og marginaliserte grupper. Bevilgningen til formålet styrkes med 2 mill. kroner i 2009. Se nærmere omtale under kap. 621, post 70.

Styrking av bostøtten (Kommunal- og regionaldepartementet 303 mill. kroner)

I St.prp. nr. 1 (2008-2009) foreslår Regjeringen en omfattende omlegging av bostøtteregelverket. Kostnadene for 2009 er beregnet til 303 mill. kroner med sikte på iverksettelse 1. juli 2009. Bevilgningsbehovet er for 2010 er beregnet til 788 mill. kroner og til 933 mill. kroner i 2011. Styrkingen av bostøtten innebærer innsparinger for kommunene, særlig i knyttet til utbetaling av økonomisk sosialhjelp og kommunal bostøtte. Det er lagt til grunn at innsparingen for kommunene vil utgjøre 30 pst. av kostnaden. På denne bakgrunn reduseres rammetilskuddet til kommunene med 91 mill. kroner i 2009.

Regjeringen vil legge frem en egen stortingsproposisjon med forslag til nye regler for bostøtten.

Bostøtten er et effektivt virkemiddel for å motvirke fattigdom, fordi den er rettet mot de som har en kombinasjon av lave inntekter og høye boutgifter. I Regjeringens forslag blir person- og finansieringskrav opphevet og boligkravene modernisert. Likebehandling av alle med lav inntekt uavhengig av om denne inntekten er en trygdeytelse eller for eksempel lønnsinntekt, vil gjøre bostøtten til et mer treffsikkert virkemiddel for å bekjempe fattigdom og bidra til å styrke de økonomiske insentivene for overgang fra stønad/trygd til arbeid. Inntektsgrensene heves slik at spesielt barnefamilier kommer bedre ut enn i dagens regelverk. Kravene til formue vil innskjerpes noe slik at ordningen blir mer målrettet mot de husstandene som trenger økonomisk støtte mest. Etter forslaget vil omleggingen åpne for anslagsvis 40-50 000 nye mottakere av bostøtte, utover de om lag 100 000 som allerede får bostøtte gjennom dagens regelverk.

For mer omtale, se St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Regulering av inntekts- og formuesgrensene for fri rettshjelp (Justis- og politidepartementet 36,3 mill. kroner)

Det fremgår av Soria Moria-erklæringen at Regjeringen vil heve inntektsgrensene for fri rettshjelp. I noen sakstyper er rettighetene til offentlig betalt juridisk bistand etter rettshjelpsloven forbeholdt personer med inntekt og formue under grenser fastsatt i forskriften til lov om fri rettshjelp. For å sikre enda flere tilgang på rettshjelp i slike saker, foreslår Regjeringen at inntektsgrensene for fri rettshjelp oppjusteres fra 230 000 til 246 000 kroner for enslige og fra 345 000 til 369 000 kroner for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Dette gjør at flere vil omfattes av rettshjelpsordningen. Bevilgningen under fri rettshjelp foreslås på denne bakgrunn økt med 36,3 mill. kroner.

Økt kultur- og organisasjonsdeltakelse blant grupper som er underrepresentert (Kultur- og kirkedepartementet 4 mill. kroner)

Det er dokumentert forskjeller i deltakelse i befolkningen i kultur- og organisasjonsliv – forskjeller som henger sammen med lav inntekt og utdanning. Regjeringen foreslår en ny satsing på fattigdom og inkluderingstiltak på 4 mill. kroner i 2009. Formålet med bevilgningen er å øke lokal kultur- og organisasjonsdeltakelse blant grupper som er underrepresenterte.

Tiltak overfor rusmiddelavhengige i forbindelse med Opptrappingsplanen for rusfeltet (Helse og omsorgsdepartementet 228 mill. kroner)

Regjeringen foreslår i forbindelse med opptrappingsplanen for rusfeltet blant annet en styrking av tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige i spesialisthelsetjenesten, herunder legemiddelassistert rehabilitering, etablering av tre nye rusmestringsenheter, samt styrking av kommunale tjenester og gatehospitalet i Oslo.

Rapport og status

I perioden 2007-2008 er innsatsen med å bedre levekårene for de vanskeligstilte styrket med til sammen 619,1 mill. kroner. Det er blant annet gjennomført en styrking av dialogen med organisasjoner for sosialt og økonomisk vanskeligstilte, samt økning av satsnivået i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold med 5 pst. Se rapport og status for tiltaket under kap. 621, post 70.

Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

621

Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

423 605

465 501

808 553

73,7

623

Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne

7 396

 

 

 

 

Sum kategori 09.20

431 001

465 501

808 553

73,7

Bevilgningen under kap. 620 er fra 2007 ført opp under kap. 601. Bevilgningen under kap. 622 er for 2006 ført opp under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

01-23

Statens egne driftsutgifter

73 721

40 600

32 936

-18,9

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

190 415

393 300

730 185

85,7

70-89

Andre overføringer

166 865

31 601

45 432

43,8

 

Sum kategori 09.20

431 001

465 501

808 553

73,7

Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

21

Spesielle driftsutgifter

34 697

40 600

32 936

22

Spesielle driftsutgifter, forsknings- og utviklingstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne

31 628

 

 

62

Kvalifiseringsprogrammet , kan overføres

50 000

230 000

559 700

63

Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte , kan overføres

140 415

163 300

170 485

70

Frivillig arbeid , kan overføres

20 194

22 701

36 140

71

Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner m.v.

138 171

 

 

74

Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner m.v.

8 500

8 900

9 292

 

Sum kap. 621

423 605

465 501

808 553

  • Overført fra 2007 til 2008:

  • Post 21: 1 810 000 kroner

  • Post 63: 5 572 000 kroner

  • Post 70: 2 928 000 kroner

Kap. 621 omfatter bevilgninger til kommunale tjenester, organisasjoner mv. på Arbeids- og inkluderingsdepartementets saksområde.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen går til kompetanse- og kvalitetsutvikling.

Som ledd i gjennomføringen av NAV-reformen skal det i perioden fram til 2010, i et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene, etableres lokale NAV-kontorer som dekker alle landets kommuner. Kommunenes ansvar for økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram med tilhørende kvalifiseringsstønad skal som et minimum inngå i disse lokale NAV-kontorene.

Kommunene har ansvar for å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte og forebygge sosiale problemer. Kommunene skal arbeide for at den enkelte settes i stand til å forsørge seg selv, og det er ofte nødvendig med et sett av virkemidler og hjelpetiltak for at vedkommende skal kunne mestre og komme ut av en vanskelig livssituasjon. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal i 2009, som ledd i det løpende arbeidet med å legge til rette for kompetanse- og kvalitetsutvikling, arbeide videre med å utvikle kvalitetsindikatorer og vurdere muligheten for hyppigere rapportering og tilbakemelding på disse indikatorene. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvaret for å følge opp gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet ved NAV-kontorene, blant annet ved å legge til rette for kompetanseutvikling mv. Det vises til nærmere omtale av programmet under kap. 621 post 62.

Det har i løpet av de siste årene vært iverksatt en rekke tiltak for å styrke kompetansen og kvaliteten i sosialtjenesten. Fylkesmannen har en sentral rolle i dette arbeidet. Siden 2004 har det vært vektlagt kompetansehevende tiltak knyttet til boligsosialt arbeid, økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Innsatsen videreføres i 2009. Se omtale under kap. 621, post 63.

Høsten 2005 ble det igangsatt et forsøk med tettere individuell oppfølging av personer som trenger særlig bistand for å kunne dra nytte av arbeidsrettede tiltak. Det nasjonale forsøket avsluttes i 2008. Midlene videreføres i 2009 til kompetansehevende tiltak i forbindelse med iverksetting av kvalifiseringsprogrammet og forsøk med tettere individuell oppfølging ved overgang fra fengsel til frihet. Se omtale under kap. 621, post 63.

Fra 2007 er det blitt bevilget særskilte midler til kompetanse- og utviklingstiltak for å bidra til at personer som oppholder seg i hospits og andre midlertidig botilbud, kan få tilbud om varig bolig. Innsatsen videreføres og avsluttes i 2009. Se omtale under kap. 621 post 63.

Kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier som er i kontakt med sosialtjenesten, og innsats overfor barn og unge i risikosoner videreføres i 2009. Se nærmere omtale under kap. 621, post 63.

Våren 2006 ble det i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet igangsatt forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten (Høgskole- og universitetssosialkontor – HUSK). Kompetanse- og utviklingstiltak mv. i forbindelse med dette forsøket videreføres i 2009. Se også omtale under kap. 621, post 63 og i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Handlingsplan mot menneskehandel 2006-2009 har som mål å styrke tilbudet til helsehjelp og sosiale tilbud overfor ofre for menneskehandel. Arbeids- og velferdsdirektoratet forvalter en tilskuddsordning som kan gi støtte til kommuner med krisesentre som har utgifter i denne forbindelse. Ordningen skal bidra til selvhjulpenhet gjennom aktivisering og arbeidstrening. Bevilgningen er i 2008 økt med 1,65 mill. kroner. Regjeringen foreslår en videreføring av dette nivået i 2009. I tillegg foreslås 850 000 kroner overført fra kap. 601, post 21 til kap. 621, post 21. Det foreslås totalt bevilget 2,5 mill. kroner til dette formålet i 2009.

Det vises til omtale i St.prp. nr. 59 (2007-2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008. Som følge av overføring av driftsutgifter fra tidligere Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet til stillinger knyttet til enkelte tiltak under Handlingsplan mot fattigdom, foreslås 11,9 mill. kroner overført til kap. 605, post 01 fra kap. 621, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Budsjettforslag for 2009

Handlingsplan mot menneskehandel styrkes med 1,65 mill. kroner. Det foreslås i alt bevilget 32,936 mill. kroner for 2009.

Driftsutgifter kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3621, post 02, jf. romertallsvedtak II.

Post 22 Spesielle driftsutgifter, forsknings- og utviklingstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne

Ansvaret for koordineringen av Regjeringens politikk på området for personer med nedsatt funksjonsevne ble fra 1. januar 2008 overført til Barne- og likestillingsdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2007-2008). Det vises til omtale under kap. 847 Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne, post 21 Spesielle driftsutgifter i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Barne- og likestillingsdepartementet.

Post 62 Kvalifiseringsprogrammet, kan overføres

Bevilgningen går til å dekke kommunenes merkostnader knyttet til kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønaden. I tillegg vil kvalifiseringsprogrammet i betydelig grad bestå av tiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten, jf. omtale under resultatområde 2 Arbeidsmarked.

I Ot.prp. nr 70 (2006-2007) Om lov om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover fremmet Regjeringen forslag om et nytt kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad. Stortinget vedtok lovendringen 22. oktober 2007, og loven trådte i kraft 1. november 2007.

Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Dette handler i stor grad om personer som uten et slikt program ville vært avhengige av økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde over lengre perioder.

Formålet med et kvalifiseringsprogram og en kvalifiseringsstønad er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Tilbudet skal gis til personer som vurderes å ha en mulighet for å komme i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging, også i tilfeller der veien fram kan være relativt lang. Kvalifiseringsprogrammet er et fulltidsprogram. Programmet skal være individuelt tilpasset og arbeidsrettet, slik at det kan være med på å støtte opp under og forberede overgangen til arbeid. Aktiviteter som kan inngå i programmet vil være et bredt sett av statlige arbeidsmarkedstiltak samt kommunale arbeidstrenings- og sysselsettingstiltak og ulike former for motivasjons- og mestringstrening. Det kan i tillegg settes av tid til helsehjelp, opptrening og egenaktivitet.

De som fyller inngangskriteriene har en rett til kvalifiseringsprogrammet, forutsatt at arbeids- og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset program. Programmet skal gjelde for en periode på inntil ett år og etter særskilt vurdering inntil to år. En viss ytterligere forlenging vil være mulig i spesielle situasjoner.

Deltakerne i kvalifiseringsprogrammet har rett til kvalifiseringsstønad, gitt som en individuell standardisert ytelse på nivå med introduksjonsstønaden, dvs. to ganger grunnbeløpet i folketrygden. Personer under 25 år får 2/3 av dette. I tillegg gis det barnetillegg. Stønaden skal skattlegges som arbeidsinntekt. Deltakerne på kvalifiseringsprogrammet inngår i personkretsen som kan få statlig bostøtte.

Kvalifiseringsstønad innebærer forutsigbarhet, og gir stønadsmottakeren mulighet for å planlegge sin økonomi over tid. Kvalifiseringsstønaden skiller seg fra økonomisk sosialhjelp ved at ytelsen ikke er økonomisk behovsprøvd. Stønadsnivået vil i de fleste tilfeller ligge høyere enn økonomisk sosialhjelp.

Det er kommunen som er ansvarlig for gjennomføringen av ordningen. Forvaltningen av programmet er i likhet med forvaltningen av økonomisk sosialhjelp lagt til NAV-kontoret. Innfasingen av kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønaden skjer i takt med etableringen av NAV-kontorer i kommunene. Det er lagt opp til at ordningen skal være landsdekkende fra 1. januar 2010. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil vurdere nærmere hvordan det kan legges til rette for at kvalifiseringsprogrammet tilbys fra dette tidspunktet også i kommuner hvor NAV-kontoret først blir etablert i 2010, jf. omtale under kap. 604. Den foreslåtte bevilgningen på post 62 er i samsvar med beregnede merkostnader for kommunene knyttet til kvalifiseringsprogrammet i 2009. Beregningene bygger på at antallet deltakere i programmet øker til 8 850 ved utgangen av 2009. Kommunenes merkostnader for 2009 er anslått til 559,7 mill. kroner. Det tas sikte på at bevilgningene over kap. 621, post 62 innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 2010.

Beregningene er drøftet med KS, som anslår at samlede merkostnader for kommunene i 2009 blir om lag 150 mill. kroner høyere enn anslått av departementet. KS legger i dette anslaget til grunn samme utvikling i antall deltakere som departementet.

Beregningene baserer seg på et usikkert grunnlag. Departementet vil vurdere forutsetningene som er lagt til grunn i det videre arbeidet med gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet.

Midlene til kommunene blir fordelt med utgangspunkt i sosialhjelpsnøkkelen i inntektssystemet for kommunene. I innfasingsperioden blir midlene tildelt fra det kvartalet det blir etablert NAV-kontor i den enkelte kommune. I lys av gjennomføringen i 2008 kan det bli aktuelt å vurdere å tildele deler av midlene til kommunene mer knyttet til faktisk antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Dette vil eventuelt bli drøftet nærmere med KS.

Budsjettforslag for 2009

Tiltaket foreslås styrket med 329,7 mill. kroner for 2009.

Det foreslås i alt bevilget 559,7 mill. kroner for 2009.

Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres

Bevilgningen går til prosjekter og utviklingstiltak i kommunene rettet mot vanskeligstilte.

Tiltak for vanskeligstilte grupper på arbeidsmarkedet

Det har i løpet av de siste årene blitt igangsatt flere tiltak for å bidra til at flere sosialhjelpsmottakere kommer i arbeid og arbeidsrettede tiltak.

Ett av tiltakene er utvikling av kartleggingsverktøyet KIS-kartlegging i sosialtjenesten. Det går fram av en evaluering av tiltaket at kommunene mener verktøyet er særlig anvendelig overfor langtidsmottakere av sosialhjelp og personer med sammensatte behov (Rambøll 2007). Implementering av verktøyet fortsetter og forankres i arbeidet med å utvikle et felles metodisk rammeverk for arbeids- og velferdsforvaltningen.

Høsten 2005 ble det iverksatt et nasjonalt forsøk med tettere individuell oppfølging av langtidsmottakere av sosialhjelp, enslige forsørgere og unge mottakere som trenger særlig bistand for å nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak (TIO). Formålet med forsøket er å styrke den enkeltes forutsetninger for å kunne nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak, og å redusere antall personer som står i fare for å falle ut av slike tiltak. Det er også et mål å styrke og utvikle metoder for individuell oppfølging og samarbeid mellom involverte instanser.

20 kommuner deltar med til sammen 25 prosjekter i TIO. De fleste av de lokale prosjektene er forankret i kommunenes sosialtjeneste.

I overkant av 1 800 deltakere har vært tatt inn i de lokale prosjektene (ved utgangen av 2. halvår 2007). Deltakerne møter omfattende barrierer i forhold til arbeidsmarkedet, og har behov for oppfølging og tjenester fra flere instanser, eksempelvis knyttet til manglende kvalifisering, helseproblemer, økonomi og gjeldsproblemer, bolig og nettverk. Hovedkonklusjonen fra evalueringen er at flere har blitt hjulpet til å komme i arbeid og aktivitet (Rambøll 2008).

Det nasjonale TIO-forsøket avsluttes i 2008. Målgruppen for forsøket er i stor grad sammenfallende med målgruppen for kvalifiseringsprogrammet, og erfaringene vurderes å være av stor relevans for NAV-kontor som skal iverksette kvalifiseringsprogram. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å videreføre bevilgningen til formålet i 2009. Det foreslås å sette av 20 mill. kroner til å legge til rette for overføring av erfaringene fra TIO-forsøket til arbeidet med å iverksette kvalifiseringsprogrammet ved de lokale NAV-kontorene. Videre foreslås å avsette 7 mill. kroner til forsøk med tettere individuell oppfølging i overgangen fra fengsel til frihet. Forsøket etableres i samarbeid mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Det skal gis midler til lokale prosjekter i et utvalg av kommuner som har fengsel.

Tiltak for bostedsløse

Det ble i 2003 etablert en tilskuddsordning til oppfølgingstjenester i bolig. Formålet med ordningen er å styrke og utvikle de ordinære tjenestene i kommunene slik at de bedre kan ivareta bostedsløses og rusmiddelmisbrukeres behov for oppfølging i bolig. Ved utgangen av 2007 mottok 95 kommuner tilskudd gjennom ordningen. Anslagsvis 2 500 personer mottok bistand, det vil si om lag 500 færre enn året før. Nedgangen kan ses i sammenheng med at det ble gitt tilskudd til et høyere antall middelstore og små kommuner samt at enkelte kommuner ikke var kommet i gang med arbeidet ved årsskiftet.

Et flertall av de som mottar bistand, har rusproblemer ofte i kombinasjon med en psykisk lidelse. En annen gruppe er unge mellom 18 og 25 år. Det ytes et bredt spekter av tjenester, eksempelvis bistand til å skaffe seg bolig og etablere seg i denne, praktisk bistand/miljøtiltak i hjemmet, økonomisk rådgivning, helsefremmende tiltak og arbeids-, fritids- og aktivitetstiltak. Rapporteringen for 2007 viser at et økende antall personer trenger et omfattende og langvarig tjenestetilbud.

En evaluering viser at kommunene i hovedsak har benyttet tilskuddet til å opprette nye stillinger (Fafo 2007). Et flertall av kontaktpersonene oppgir at både den faglige kompetansen og tjenestetilgangen er blitt bedre som følge av tilskuddet. Brukerne gir uttrykk for at de mottar tjenester de ikke har fått tidligere, og de fleste er veldig fornøyde. Evalueringen peker også på utfordringer knyttet til organisering av tjenestetilbudet, behov for sterkere søkelys på å forebygging av bostedsløshet og på å styrke brukernes rettsikkerhet gjennom å fatte vedtak på tjenestene og økt bruk av individuell plan. Ordningen videreføres i 2009.

Den nasjonale strategien «På vei til egen bolig» ble avsluttet i 2007. For nærmere omtale viser vi til St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet vil videreføre samarbeidet med fylkesmennene og Husbanken for å styrke og videreutvikle arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet.

Det ble i 2007, i samarbeid med fylkesmennene og Husbanken, igangsatt forsøksprosjekter i de fire store byene, samt i enkelte andre kommuner med utfordringer knyttet til bruk av midlertidige botilbud. Siktemålet er å utvikle metoder og tiltak for oppfølging av personer som oppholder seg i midlertidige botilbud, slik at disse kan få tilbud om varig bolig. Tiltaket må ses i sammenheng med målet om at ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder i midlertidige botilbud. Tiltaket videreføres og avsluttes i 2009.

Oslo kommune har siden 2003 mottatt tilskudd til tiltak i forbindelse med kommunens tiltaksplan for alternativer til rusmiljøene i sentrum. Tilskuddet videreføres og avsluttes i 2009.

Innsats overfor barn og unge i risikosoner

Det ble i 2005 igangsatt kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier som er i kontakt med sosialtjenesten. Målgruppen er barn, unge og barnefamilier som mottar bistand fra sosialtjenesten. Formålet med tiltaket er å forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon blant barn og unge ved å styrke det sosiale og forebyggende arbeidet i kommunene, utvikle nye tiltak ovenfor målgruppen, bedre samordningen av lokale tiltak og å styrke og utvikle kunnskap og kompetanse blant aktørene i lokalsamfunnet. Bevilgningen til utviklingstiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier er styrket med 9,5 mill. kroner i 2008. Medio 2008 deltok 56 kommuner i satsingen, mot 48 i 2007.

Arbeids- og velferdsetaten har sammen med Barne- og likestillingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familieetaten utarbeidet en kompetanseplan for sosial- og barnevernstjenesten i satsingen mot barnefattigdom. Kompetanseplanen omfatter ulike tiltak som er gjennomført, samt utdrag av aktuell forskning på feltet. I tillegg har Arbeids- og velferdsdirektoratet sammen med Barne- og likestillingsdepartementet igangsatt et utviklingsarbeid med fokus på ettervern for barnevernsbarn .

Det er i 2008 bevilget 4,5 mill. kroner til en styrking av innsatsen overfor barn og unge i risikosoner og tiltak rettet mot ungdom med rusmiddel- og atferdsproblemer og særlig ungdom i overgangen mellom barnevern og voksenliv. Deler av bevilgningen er tildelt prosjektet «Ungdom i svevet», hvor formålet er å kartlegge, prøve ut, dokumentere og formidle kunnskap om virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor ungdom i risikosonen. Prosjektet er forankret hos Fylkesmannen i Nordland og gjennomføres i et nært samarbeid med Høgskolen i Bodø. Midlene videreføres i 2009.

Annen kompetanse- og kvalitetsutvikling

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet ble det i 2006 igangsatt forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten (Høgskole- og universitetssosialkontor-HUSK). Formålet med forsøket er å styrke samarbeid og kobling mellom praksis, utdanning, forskning og brukere samt å styrke praksisbasert forskning og kunnskapsbasert praksis. Arbeids- og velferdsdirektoratet samarbeider med Helsedirektoratet om gjennomføring av tiltaket.

Høsten 2006 ble det igangsatt fire HUSK-prosjekter ved henholdsvis Høgskolen i Agder, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Trondheim/Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Oslo/ Diakonhjemmets sosialhøgskole. Arbeidet i de fire HUSK-prosjektene er videreført i 2007 og 2008, og det var ved utgangen av 2007 igangsatt 32 delprosjekter i samarbeid med kommuner i de fire regionene. Brukere er sentrale i alle delprosjektene og enkelte delprosjekter gjennomføres i regi av brukere/brukerorganisasjoner.

Nordlandsforskning er gitt i oppdrag å evaluere HUSK, og første delrapport fra denne evalueringen skal foreligge høsten 2008. Forsøket videreføres i 2009. Det vises for øvrig til omtale under kap. 621, post 21 og i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Budsjettforslag for 2009

Det foreslås i alt bevilget 170,485 mill. kroner for 2009.

Post 70 Frivillig arbeid, kan overføres

Bevilgningen går til frivillige organisasjoner og private stiftelser som utfører arbeid for vanskeligstilte. Bevilgningen er i de senere år økt for å styrke dialogen og samarbeidet med frivillige organisasjoner som et ledd i innsatsen mot fattigdom.

I statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget 10 mill. kroner for å styrke og videreutvikle dialogen med frivillige organisasjoner og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte, jf. Omtale under kap. 601, post 21, St.prp. nr. 1 (2007-2008) og Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007-2008). I samråd med aktuelle organisasjoner på fattigdomsområdet er det etablert et kontaktutvalg mellom Regjeringen og organisasjoner for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Kontaktutvalget hadde sitt første møte 17. april 2008, og det legges opp til tre møter pr. år. Det er videre etablert et samarbeidsforum for organisasjonene. Batteriet, som er et landsdekkende ressurssenter i regi av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, har sekretariatsoppgavene for samarbeidsforumet. Bevilgningen går til drift av samarbeidsforumet og til tilskudd til etablering og drift av nye Batterier utenfor Oslo. Videre gis det tilskudd til organisasjoner som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering. Formålet styrkes med ytterligere 2 mill. kroner i 2009. I St.prp. nr. 59 (2007-2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008 er det foreslått å overføre dette beløpet fra kap. 601, post 21 til kap. 621, post 70. Det foreslås derfor å overføre 10,44 mill. kroner fra kap. 601, post 21 Spesielle driftsutgifter til kap. 621, post 70 Frivillig arbeid for 2009.

Det ble i 2005 bevilget 10 mill. kroner for å styrke og utvikle ulike modeller for aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner. Målgruppen er personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet, og som i mange henseender er sosialt ekskluderte. Siktemålet vil for enkelte være rehabilitering, inkludering og økt livskvalitet, mens andre vil kunne nyttiggjøre seg mer arbeidsrettede tiltak. Ordningen er evaluert i regi av Fafo og viser gode resultater. Tilskuddsordningen videreføres derfor i 2009.

Velferdsalliansen, som er et samarbeidsnettverk av brukerorganisasjoner mv., vil i 2009 få et tilskudd på 3,5 mill. kroner til sitt arbeid for økonomisk og sosialt vanskeligstilte. Stiftelsen Rettferd for taperne vil i 2009 få et tilskudd på 3,3 mill. kroner.

Budsjettforslag for 2009

Tilskudd til organisasjoner som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering foreslås styrket med 2 mill. kroner for 2009.

Det foreslås i alt bevilget 36,14 mill. kroner for 2009.

Post 71 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner m.v.

Ansvaret for koordineringen av Regjeringens politikk på området for personer med nedsatt funksjonsevne ble fra 1. januar 2008 overført til Barne- og likestillingsdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2007-2008). Det vises til omtale under kap. 847 Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne, post 70 Tilskot til funksjonshemma sine organisasjonar i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Barne- og likestillingsdepartementet.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner m.v.

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke pensjonistorganisasjonenes mulighet til å drive interessepolitisk arbeid, og å gi service til medlemmene. Bevilgningen fordeles i dag som tilskudd til Norsk Pensjonistforbund, som fordeler midler til andre landsdekkende pensjonistorganisasjoner etter en nøkkel organisasjonene er blitt enige om. Fordelingsnøkkelen består av et grunnbeløp til hver organisasjon og et beløp pr. betalende medlem. Direktoratet følger opp bruken av midler gjennom årsmelding, budsjett og regnskap. Fra 10. mars 2008 er forvaltningen av ordningen overført fra Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Den fremtidige organisering av ordningen er under vurdering.

Budsjettforslag for 2009

Det foreslås bevilget 9,3 mill. kroner for 2009.

Kap. 623 Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

01

Driftsutgifter

7 396

 

 

 

Sum kap. 623

7 396

 

 

Ansvaret for koordineringen av Regjeringens politikk på området for personer med nedsatt funksjonsevne ble fra 1. januar 2008 overført til Barne- og likestillingsdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2007-2008). Det vises til omtale under kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet, post 50 Basisbevilgning i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Barne- og likestillingsdepartementet.

Resultatområde 6 Integrering og mangfold

Strategiske mål

Alle i Norge skal ha de samme rettigheter, plikter og muligheter til å utvikle seg og utnytte sine evner. Regjeringens integrerings- og inkluderingspolitikk bygger på likeverd, solidaritet og rettferdighet.

Integreringspolitikken retter seg primært mot nyankomne innvandrere, mens inkluderingspolitikken handler om å organisere samfunnet slik at alle får like muligheter uavhengig av bakgrunn.

Regjeringen vil legge til rette for at innvandrere kan bidra med sine ressurser i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Regjeringen vil forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig.

Politikken på dette området skal bidra til en stabil og bærekraftig samfunnsutvikling i Norge. Den skal også bidra til at det norske samfunnet står rustet til å møte et mer internasjonalt arbeidsmarked og økt migrasjon i en globalisert verden. Det er behov for en helhetlig og langsiktig satsing for å nå målene for integrering og inkludering.

Å skape et mer inkluderende arbeidsliv er et av Regjeringens hovedmål. Deltakelse i arbeidslivet er den beste sikringen mot fattigdom, for god inkludering og for at den enkelte skal få utnyttet sine muligheter. Økonomisk selvstendighet og deltakelse i arbeidslivet er også en forutsetning for likestilling mellom kvinner og menn. Regjeringen vil sikre bedre bruk av den ressursen innvandrerbefolkningen representerer og legge til rette for at næringslivet tar denne ressursen i bruk. Regjeringen vil ha et særlig fokus på tiltak for å øke ikke-vestlige innvandreres deltakelse i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Deltakelse i arbeids- og samfunnsliv forutsetter gode norskkunnskaper.

Regjeringen vil særlig legge til rette for at barn og unge med innvandrerbakgrunn får gode forutsetninger for å bidra og delta i samfunnet, og for å kunne ta selvstendige valg.

Alle innbyggere i Norge skal ha like muligheter til å delta i frivillige organisasjoner, i nabolaget og i lokalsamfunnet. Frivillige organisasjoner er viktige og nødvendige aktører i et demokratisk samfunn. De er viktige medspillere i arbeidet for et inkluderende samfunn.

Alle har et selvstendig ansvar for å ta samfunnets møteplasser i bruk, og for å engasjere og involvere seg i sitt eget nærmiljø, i sine barns fritidsaktiviteter og i det politiske og sivile samfunn.

Den enkelte fagmyndighet har ansvar for tjenestetilbud til alle, også personer med innvandrerbakgrunn. I tråd med dette skal de enkelte fagmyndigheter følge opp og evaluere situasjonen for innvandrerbefolkningen på sine ansvarsområder.

Gjennom handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen har Regjeringen hatt en økt satsing for at flest mulig innvandrere er i inntektsgivende arbeid og deltar aktivt i samfunnet. Planene har fire innsatsområder: 1) arbeid, 2) oppvekst, utdanning og språk, 3) likestilling og 4) deltakelse. Handlingsplanen videreføres i 2009 og kommunenes integreringsarbeid styrkes. Integreringtilskuddet økes og det innføres et grunntilskudd i norskopplæringen. For en samlet omtale av tiltakene i handlingsplanen, jf. del III i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for koordinering av integrerings- og inkluderingspolitikken. Departementet har blant annet sektoransvar for forvaltning av introduksjonsloven og statsborgerloven. Departementet skal sørge for at politikken på området blir iverksatt gjennom de utøvende organer, der kommunene spiller en vesentlig rolle. Departementet har videre et ansvar for å sikre sammenheng mellom migrasjonspolitikken, jf. resultatområde 10, arbeids- og velferdspolitikken, jf. resultatområde 2 og 5 og integrerings- og inkluderingspolitikken.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal sørge for at innsatsene på integrerings- og inkluderingsområdet blir godt samordnet. Viktige oppgaver som gjelder helse, utdanning, bolig og barnehager hører inn under ansvarsområdene til andre departementer. Samordningen mellom departementene synliggjøres blant annet gjennom Handlingsplan for integrering og inkludering og Mål for inkludering. For å kunne rapportere om resultatene av Regjeringens arbeid med inkludering av innvandrerbefolkningen, er det formulert 17 mål for inkludering med tilhørende indikatorer på åtte departementers ansvarsområder. For en helhetlig omtale av Mål for inkludering, jf. del III i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) skal iverksette integrerings- og inkluderingspolitikken på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde. IMDi skal gi faglige råd i forbindelse med utviklingen av tiltak og regelverk. IMDi skal være et kompetansesenter for kommunene og ansvarlige sektormyndigheter og skal bistå disse med råd og veiledning.

Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet, Vox, har det pedagogiske ansvaret for opplæring i norsk og samfunnskunnskap på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) er et rådgivende organ som kan ta opp prinsipielle sider ved norsk politikk som angår innvandrere og deres etterkommere. I tillegg er det et forum for kontakt og dialog mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene.

Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer

Innvandring til Norge er ikke er noe nytt historisk sett, men omfanget har variert over tid. Norge har i tidligere perioder hatt stor utvandring. Siden 1970 har det vært en sterk økning i innvandringen og den betyr mye for den befolkningsveksten Norge har i dag. SSBs befolkningsfremskivning fra våren 2008 tyder på at andelen innvandrere i befolkningen vil fortsette å øke i årene fremover. Et særtrekk i de siste årene er den store økningen i antall arbeidsinnvandrere fra de nye EØS-landene.

Pr 1. januar 2008 besto innvandrerbefolkningen i Norge til sammen av 459 600 personer. Dette tilsvarer 9,7 pst. av Norges befolkning. Av disse var 381 000 innvandrere og 79 000 var personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre (etterkommere). Av tilveksten på 44 300 personer i løpet av 2007 hadde nesten 39 000 innvandret fra andre land, mens om lag 5 500 er født i Norge. Av de innvandrede personene var om lag 26 000 fra europeiske land.

Personer med landbakgrunn fra Polen var den største innvandrergruppen pr 1. januar 2008. Deretter kommer Pakistan, Sverige og Irak. Om lag tre av fire i innvandrerbefolkningen er personer som har sin bakgrunn fra ikke-vestlige land. Disse utgjør 7,3 pst. av befolkningen.

Det er omtrent like mange kvinner som menn i innvandrerbefolkningen. Kjønnsfordelingen varierer imidlertid mye for enkelte land. Det er flest menn med opprinnelse fra Polen, Storbritannia, Irak og Afghanistan, mens de fleste med bakgrunn fra Thailand, Filippinene og Russland er kvinner.

Innvandrerbefolkningen representerer et stort mangfold med opprinnelse fra over 200 land. Når en grupperer innvandrerbefolkningen etter innvandringsårsak, landbakgrunn, alder og kjønn, ser man store forskjeller i levekår, sysselsetting og deltakelse i samfunnslivet. Det er også forskjeller mellom de som selv har innvandret og etterkommere.

SSBs sysselsettingsstatistikk viser at innvandrere sto for 1/3 av veksten i sysselsettingen i Norge fra 4. kvartal 2006 til 4. kvartal 2007. Økningen var størst blant innvandrere fra EU-landene i Øst-Europa, men det var også sterk vekst i sysselsettingen blant andre innvandrere. I alt hadde innvandrere en andel sysselsatte på 63,3 pst. Dette nivået er 3,2 prosentpoeng høyere enn i 4. kvartal 2006. Arbeidsledighetstallene fra 1. kvartal 2008 viser en ledighet på 4,5 pst. blant innvandrere, mens tilsvarende tall fra 1. kvartal 2007 var 5,9 pst. Tallene avspeiler en positiv utvikling når det gjelder innvandrerbefolkningens deltakelse i arbeidslivet. Samtidig er det et gap mellom sysselsettingen blant personer med innvandrerbakgrunn og befolkningen for øvrig, hvor sysselsettingen ligger på 71,6 pst. og ledigheten er nede på 1,4 pst. Undersøkelser viser også at flere i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen ellers er midlertidig ansatt og jobber i yrker uten krav til utdanning. I tillegg er det forskjeller på graden av sysselsetting mellom kvinner og menn og mellom landgrupper. De største forskjellene mellom kvinner og menn finner vi blant personer fra Somalia, Irak og Pakistan, hvor mange kvinner står utenfor arbeidsmarkedet. Disse tre gruppene har også den laveste sysselsettingen samlet sett.

SSB har utgitt to rapporter om levekår blant innvandrere i 2008; Levekår blant innvandrere 2005/2006 og Levekår blant unge med innvandrerbakgrunn . Undersøkelsene gir ny kunnskap om innvandrerbefolkningens livssituasjon og deltakelse i samfunnet på en rekke enkeltområder, herunder arbeid, utdanning, fritid, religiøst liv, familie og språkkunnskaper. De gir også grunnlag for å se utviklingen på mange levekårsarenaer for innvandrere i sammenheng.

Gjennom undersøkelsen av levekår blant innvandrere 2005/2006 kan man sammenligne innvandreres levekår i 2006 med situasjonen for ti år siden. Resultatene viser at forholdene på en rekke levekårsområder bedrer seg over tid og med økt botid i Norge. Sysselsettings- og utdanningsnivåene blant innvandrere er fortsatt lavere enn i de øvrige befolkningen, men øker med økt botid. Tendensen når det gjelder boligforhold er den samme. En langt mindre andel i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen for øvrig eier sin bolig, men andelen har økt over tid. Det er også færre innvandrere som bor trangt i dag i forhold til for ti år siden. Det ser således ut til at utviklingen går i riktig retning på en rekke sentrale områder for innvandrerbefolkningen.

På noen områder skiller innvandrerbefolkningen seg fra befolkningen for øvrig på måter som gir utslag i dårligere levekår. Dette gjelder blant annet arbeidsmiljø, generelle økonomiske kår, boligstandard, språkkunnskaper og helse. Nesten halvparten av de spurte i undersøkelsen har også opplevd diskriminering på ett eller flere samfunnsområder.

På andre områder er det ingen eller kun små forskjeller mellom innvandrerbefolkningen og den øvrige befolkningen. I undersøkelsen av levekår blant unge med innvandrerbakgrunn, herunder etterkommere og de som har kommet til Norge i ung alder, fremkommer det at disse ungdommene går like mange år på skole som andre unge, og at de like ofte har arbeid som andre unge. De har også omtrent like god egenopplevd helse, og de er verken mer eller mindre ensomme. Gruppen er ennå ganske begrenset i omfang, og det er viktig å følge den videre utviklingen for disse ungdommene.

Refererte undersøkelser og annen forskning på området peker på viktige utfordringer både for integrerings- og inkluderingspolitikken. De synliggjør også mønstre og variasjoner innen innvandrerbefolkningen som er viktig å være oppmerksom på i utformingen av politikk og virkemidler fremover.

Behovet for bosetting av om lag 8 000 flyktninger i 2009 skaper store utfordringer. Det er viktig å opprettholde takten og kvaliteten i bosettingen selv i en situasjon med økt press. En annen utfordring ligger i å gi et tilbud til de personene med innvandrerbakgrunn som allerede bor i en kommune, men som av ulike årsaker ikke er omfattet av ordningene på integreringsområdet. I de siste årene er de forskjellige ordningene blitt evaluert eksternt. Resultatene fra disse evalueringene er av stor betydning for utviklingsarbeidet. Regjeringens innsats innen integreringspolitikken er beskrevet under hovedmål 1.

Det er viktig å følge situasjonen for unge personer som er vokst opp i Norge og som kan komme i klemme mellom egne og den innvandrede foreldregenerasjonens forventninger til deres livsvalg.

Videre gjenstår det et arbeid for i større grad å skreddersy tiltakene for å øke sysselsettingen slik at de når frem til dem som trenger det mest, herunder særlig kvinner med ikke-vestlig bakgrunn. Tiltakene på sysselsettingsområdet er omtalt under delmål 2.2. Det vises også til tiltak under resultatområde 2 Arbeidsmarked.

Oppvekst og utdanning legger sentrale føringer for livet videre. Gode kunnskaper i norsk er avgjørende for et godt læringsutbytte i utdanningen. Fellessatsingen i Groruddalen og Søndre Nordstrand mellom staten og Oslo kommune er et sted for å prøve ut modeller som bidrar til språkstimulering og læringsutbytte.

Frivillig arbeid er en viktig samfunnsarena. Levekårsundersøkelsen viser at deltakelsen per i dag er lavere for personer med innvandrerbakgrunn enn for befolkningen for øvrig. Tiltakene på disse områdene er beskrevet under delmål 2.3.

Kun en helhetlig integrerings- og inkluderingspolitikk kan møte de utfordringene som samfunnet står overfor. Regjeringen ønsker å legge til rette for en bred innsats over lang tid og på tvers av sektorer. Denne ambisjonen kommer blant annet til uttrykk i Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.

Målstruktur

Mål for resultatområde 6 Integrering og mangfold

Hovedmål

Delmål

1. Målrettet etablering i samfunnet for nyankomne innvandrere

1.1 Rask bosetting av flyktninger i områder med mulighet for kvalifisering, arbeid og utdanning

 

1.2 God opplæring i norsk og samfunnskunnskap til voksne innvandrere

 

1.3 Rask overgang til arbeid eller utdanning etter gjennomført introduksjonsprogram

2. Like muligheter til deltakelse

2.1 Kjennskap til og oppslutning om norske lover og grunnleggende rettigheter og plikter

 

2.2 Høyere sysselsetting blant innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn

 

2.3 Økt deltakelse i samfunnslivet blant innvandrerbefolkningen

3. Helhetlig politikk for inkludering gjennom samordning mellom ulike sektorer

3.1 Systematisk kunnskapsinnhenting som grunn lag for politikkutvikling

 

3.2 Økt kunnskap om integrerings- og inkluderingspolitikken i befolkningen

 

3.3 Offentlige tjenester som er tilpasset mangfoldet i befolkningen

 

3.4 Økt tilgjengelighet og bruk av kvalifisert tolk for å styrke rettssikkerheten

Hovedmål 1. Målrettet etablering i samfunnet for nyankomne innvandrere

Delmål 1.1 Rask bosetting av flyktninger i områder med mulighet for kvalifisering, arbeid og utdanning

Strategier og tiltak

Bosetting av flyktninger i kommunene reguleres gjennom en samarbeidsavtale mellom staten ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet og kommunesektoren ved KS. Avtalen skal sikre rask, god og stabil bosetting av flyktninger i tråd med bosettingsbehovet.

Integrering handler primært om å sørge for at den enkelte kan delta i arbeidslivet, og samfunnslivet for øvrig. Det er viktig for Regjeringen å vektlegge dette gjennom valg av bosettingskommuner, utvikling av bedre verktøy for kartlegging, samt metoder for motivasjon og målrettet bosetting av enkeltpersoner i områder med muligheter for utdanning, kvalifisering og arbeid.

Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger fastsetter samlet behov for kommuneplasser til bosetting kommende år og fordeler disse på det enkelte fylke. Utvalget drøfter også tiltak som kan bidra til best mulig måloppnåelse i bosettingsarbeidet. Utvalget har fire representanter for staten og fire for kommunesektoren. IMDi leder utvalget.

Gjennom Husbanken tilbys kommunene boligøkonomiske virkemidler som tilrettelegger for bosetting av flyktninger. Det gis lån og tilskudd til kommunene for etablering av kommunale utleieboliger, og alle som deltar i introduksjonsprogram kan søke bostøtte. Husbanken er representert i Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger, og samarbeider med IMDi, UDI, Fylkesmennene og KS om informasjon og kompetansehevende tiltak rettet mot kommunene om bruk av virkemidlene.

Integreringstilskuddet skal dekke de beregnede gjennomsnittlige utgiftene kommunene har ved bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret og de fire neste årene. Integreringstilskuddet er sammen med tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap det viktigste virkemiddelet for å få til rask og god bosetting.

Den sterke økningen i asylankomstene i andre halvår 2007 og i første halvår 2008, som medfører at flere personer får positive vedtak i asylsaker fra UDI (og UNE), representerer en stor utfordring for bosettingsarbeidet i 2009. Da vil det være behov for å bosette om lag 8 000 flyktninger. Integreringstilskuddet til kommunene ble økt i revidert nasjonalbudsjett for 2008 med virkning fra 1. juli 2008 og det foreslås ytterligere økning i 2009 for å kompensere for kommunenes økte utgifter til bosetting og integrering av flyktninger, se omtale under kap. 651, post 60. I revidert nasjonalbudsjett for 2008 ble IMDi i tillegg tilført 9 mill. kroner for å styrke arbeidet med bosetting. Ettersom bosettingsbehovet blir enda høyere i 2009 er denne bevilgningen foreslått videreført i budsjettet for 2009.

Rapport og status

Per 31. juli 2008 har kommunene bosatt 2338 personer. Gjennomsnittlig ventetid etter vedtak for bosatte fra mottak i 2008 er 5,4 måneder. På samme tidspunkt i 2007 var gjennomsnittlig ventetid 5,7 måneder. Overføringsflyktninger blir bosatt innen 6 måneder etter innvilget innreisetillatelse.

Per 31. juli 2008 ventet 1309 personer i mottak på bosetting. Dette er 490 flere enn på samme tid i 2007. Det er vanskelig å få nok bosettingsplasser i kommunene. Problemet er størst i det sentrale Østlandsområdet.

Per 31. juli 2008 har kommunene bosatt 65 enslige mindreårige fra mottak. Av disse ble 34 pst. bosatt innen tre måneder etter vedtak om opphold. Enslige mindreårige asylsøkere som er bosatt fra mottak har i gjennomsnitt ventet 4,4 måneder på plass i en kommune etter vedtak om opphold. Dette er en økning fra 31. juli 2007, da gjennomsnittelig ventetid var 3,3 måneder. I 2007 var det tilstrekkelig med bosettingsplasser i kommunene for enslige mindreårige. Da antallet enslige mindreårige også har økt er det nå også mangel på plasser for enslige mindreårige.

Delmål 1.2 God opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Strategier og tiltak

Gode norskferdigheter og grunnleggende kjennskap til det norske samfunnet er en forutsetning for å kunne skaffe seg arbeid og utdanning. Nyankomne innvandrere har derfor i introduksjonsloven fått en lovfestet rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Målet for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap er at voksne innvandrere senest i løpet av de første fem årene de bor i landet, skal lære tilstrekkelig norsk til å fungere i yrkes- og samfunnslivet. De som har fått asyl, har fått innreisetillatelse som overføringsflyktning eller oppholds- eller arbeidstillatelse på humanitært grunnlag, familiemedlemmer til de nevnte gruppene samt familiemedlemmer til norske og nordiske borgere, har rett og plikt til å delta i 300 timer gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Forutsetningen er at ovennevnte grupper har en tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse etter utlendingsloven. Kommunene har plikt til å tilby personer med rett til norskopplæring inntil 2700 timer gratis norskopplæring i tillegg hvis vedkommende trenger det for å lære norsk. Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-/EFTA – området og deres familiemedlemmer over 16 år har plikt til å gjennomføre 300 timer opplæring, uten å ha krav på å få opplæringen gratis.

Asylsøkere i ordinære mottak tilbys inntil 250 timer norskopplæring. De som får oppholdstillatelse, vil raskere kunne delta i yrkes- og samfunnsliv når de allerede kan noe norsk. Asylsøkere vil gjennom å lære norsk også kunne kommunisere i dagligdagse situasjoner i mottaket og i lokalmiljøet. Norskopplæring er en aktivitet som kan bidra til å bedre psykososiale forhold i asylmottaket. Norskopplæring i asylmottak er en frivillig ordning. Det vil bli fortløpende vurdert hvordan en, gjennom tilrettelegging og informasjon, kan øke andelen asylsøkere som deltar i norskopplæring. Totalt var det 4347 personer som ble omfattet av ordningen i 2007. Av disse deltok mellom 60 og 80 pst. i opplæring per august 2008.

Vox har fått et delegert ansvar for læreplan, norskprøver, læremiddelutvikling og faglig og pedagogisk utviklingsarbeid. Det er viktig at både de økonomiske, juridiske og faglige virkemidlene fungerer optimalt slik at man sikrer en effektiv norskopplæring med høy kvalitet. Det vil i 2009 fortsatt bli satt søkelys på god kvalitet og høyere resultatoppnåelse, gjennom etter- og videreutdanning for lærere og bedre økonomiske rammevilkår for kommunene.

Tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap ble styrket med 95 mill. kroner i 2008, midlene ble nyttet til et basistilskudd til kommune med mellom 4 og 150 personer i personkretsen for rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Tilskuddsordningen legges om fra og med 2009. Skjønnstilskuddet faller bort og det opprettes et grunntilskudd til kommuner med inntil 150 personer i personkretsen for rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Rapport og status

Introduksjonsloven forutsetter at innvandrere senest skal gjennomføre 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap i løpet av tre år og all opplæring i løpet av fem år. Dette gjelder dem som får oppholds- eller arbeidstillatelse etter 1. september 2005 og som omfattes av rett og plikt til opplæring.

Totalt var det 3011 personer, 1916 kvinner og 1095 menn som ble omfattet av rett og plikt/rett til opplæring i perioden 1. september - 31. desember 2005. Av disse er det 77,5 pst. som har gjennomført eller startet opplæringen per august 2008. Andelen kvinner som har gjennomført eller startet er 79,6 pst og andelen menn er 73,9 pst. Totalt var det 1002 personer, 237 kvinner og 765 menn, som ble omfattet av plikt, uten rett til gratis opplæring, i samme periode. Av disse er det 18,3 pst. som har gjennomført eller startet opplæring, 35 pst. av kvinnene og 13,1 pst. av mennene. Tallene baserer seg på registreringer i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) per august 2008.

Registreringer fra NIR viser at av totalt 9655 personer som ble omfattet av rett og plikt/rett til opplæring i 2007, var det 53,8 pst. som hadde begynt med opplæring i august 2008. Av totalt 3283 personer som var omfattet av plikt uten rett til gratis opplæring i 2007 viser tall fra NIR at 15 pst. var i opplæring i august 2008. Tallene brutt ned på fylkesnivå varierer fra 77,4 pst. til 42,7 pst. I Oslo, Akershus og Rogaland er andelen som har begynt året etter at de kom 43 - 51 pst. Den er høyest i Østfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Nordland der fra 68 - 77 pst. har begynt opplæring i august året etter at de ble omfattet av rett og plikt til opplæring. Tallene baserer seg på registreringer i NIR august 2008.

Det ser ut til at andelen som har påbegynt eller gjennomført opplæringen øker med antall år. Deltakere i norskopplæringen kan gå opp til avsluttende prøve i norsk. Fra 1. september 2005 tilbys to nasjonale avsluttende prøver som måler norskferdigheter på forskjellige nivåer, Norskprøve 2 og 3. Norskprøve 3 prøver ferdigheter på et høyere nivå enn Norskprøve 2.

Norskprøve 2

Muntlig del

Skriftlig del

 

Antall møtt

Antall bestått

Bestått i pst.

Antall møtt

Antall bestått

Bestått i pst.

Kvinner

2363

2280

96,5

2564

1384

54,0

Menn

1337

1252

93,6

1562

662

42,4

Totalt

3700

3532

95,5

4126

2046

49,6

Norskprøve 3

Muntlig del

Skriftlig del

 

Antall møtt

Antall bestått

Bestått i pst.

Antall møtt

Antall bestått

Bestått i pst.

Kvinner

2223

1978

89,0

2120

1118

52,7

Menn

983

859

87,4

947

390

41,2

Totalt

3206

2837

88,5

3067

1508

49,2

De fleste går opp til både skriftlig og muntlig prøve. I 2007 var det ca. 7000 kandidater og i 2006 ca. 6000. Tabellen viser at 90 - 95 pst. besto den muntlige prøven og 49 pst. den skriftlige prøven i 2007. Kvinner oppnådde noe bedre resultat enn menn. Resultatene er omtrent som i 2006. Oversikt fra Norsk språktest/Universitetet i Bergen viser variasjoner i resultatene mellom fylker. Andel som besto Norskprøve 2 skriftlig del i 2007 varierer fra 34 pst. til 61 pst. og andelen som besto Norskprøve 3 skriftlig del i 2007 varierer fra 41 pst. til 62 pst. Målet er at ca. 60 pst. skal bestå de skriftlige prøvene på landsbasis.

Av ca. 13 900 innvandrere med fem års botid ved utgangen av 2007, hadde 29,5 pst. gått opp til avsluttende, nasjonal prøve i norsk, og 17,8 pst. av dem hadde bestått muntlig prøve og 22,8 pst. hadde bestått skriftlig prøve. De 13 900 omfatter alle uavhengig av årsaken til innvandring og landbakgrunn. I tallgrunnlaget inngår ikke de som var norske statsborgere på innvandringstidspunktet. Resultatene er omtrent som for dem som hadde fem års botid ved utgangen av 2006, og noe bedre enn dem som hadde fem års botid ved utgangen 2004 og 2005. Dette er nærmere omtalt i del III i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Tilskuddordningen ble fra 1. september 2005 lagt om fra en aktivitetsbasert og timebasert ordning til en rammebasert ordning der tildelingen skjer på grunnlag av objektive kriterier.

Rambøll Management har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet evaluert tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og implementeringen av rett og/eller plikt til slik opplæring. Sluttrapporten ble lagt fram i desember 2007. Evalueringen peker på at særlig de små kommunene vil ha problemer med å ivareta de forpliktelser som introduksjonsloven pålegger dem innenfor rammen av den tilskuddordningen som ble innført i 2005. De store kommunene kan i større grad skape en fornuftig økonomi i opplæringen gitt stordriftsfordeler. Evalueringen peker på at det er positivt at tildelingen nå skjer etter objektive kriterier, at tilskuddet ikke er utgiftsdrivende og at det har skapt et behov i kommunene for å vurdere ressursbruken. Evalueringen peker også på at det er et ubrukt potensiale for interkommunalt samarbeid selv om en tar hensyn til at det ikke ligger til rette for det over alt på grunn av lange avstander.

Evalueringen viser også at kommunene er kommet langt med å implementere rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det er likevel en del utfordringer. Kartlegging av den enkeltes kompetanse og opplæringsbehov kan bli bedre, ikke alle får en individuell plan, individuell tilrettelegging og en mer variert metodebruk er en utfordring, 15 pst. av kommunene gir ikke mer enn 300 timer opplæring og ikke alle får opplæring senest tre måneder etter at de har søkt om opplæring. Kravet om å tilby opplæring i samfunnskunnskap på et språk deltakeren forstår, har vist seg å være vanskelig for mange kommuner å oppfylle, særlig små kommuner. For å støtte kommunene i implementeringen har Vox fått i oppdrag å utvikle en database over tospråklige lærere som kan undervise i samfunnskunnskap. Databasen er under utvikling og er planlagt ferdigstilt høsten 2008. Databasen vil også inneholde oversikt over kurs som kommunene kan kjøpe fra andre kommuner. Et eksempel på interkommunalt samarbeid er at små og mellomstore kommuner tilbyr opplæring i samfunnskunnskap som en videokonferanse i samarbeid med en større kommune.

For å heve kvaliteten av opplæring i norsk og samfunnskunnskap er det i 2008 lagt opp til å gjennomføre etterutdanningskurs i hvert fylke for til sammen ca. 2000 lærere. I tillegg tilbyr Vox et nasjonalt kurs for tospråklige lærere som skal undervise i samfunnskunnskap og kurs i språklige emner.

Delmål 1.3 Rask overgang til arbeid eller utdanning etter gjennomført introduksjonsprogram

Strategier og tiltak

Det er et mål at personer som deltar i introduksjonsprogram skal få innpass i yrkes- og samfunnslivet så raskt som mulig. Nyankomne innvandrere har ofte behov for opplæring i norsk og samfunnskunnskap og annen kvalifisering for å kunne delta i arbeidslivet. Introduksjonsordningen skal gi et individuelt kvalifiseringstilbud som skal bidra til rask overgang til arbeid eller videre utdanning. Etter introduksjonsloven har nyankomne innvandrere mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering både rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Personkretsen for rett og plikt til introduksjonsprogram består av personer med følgende oppholdsgrunnlag etter utlendingsloven: asyl, overføringsflyktninger, personer med kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon og personer som er innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag på grunnlag av søknad om asyl. I tillegg inngår familiemedlemmer til de ovennevnte gruppene. Deltakelse i introduksjonsprogram utløser rett til introduksjonsstønad som er fast normert til to ganger Folketrygdens grunnbeløp (G). Fordi introduksjonsstønaden er individbasert og knyttet til deltakelse i introduksjonsprogram, bidrar ordningen til at både kvinner og menn kvalifiseres for yrkes- og samfunnsliv. Ordningen forutsetter et tett og systematisk samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten lokalt. Regjeringen vil fortsatt ha fokus på å oppnå enda høyere resultater for introduksjonsprogrammet. Det vises til tiltak i Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.

Rapport og status

På oppdrag fra departementet sluttførte Fafo i samarbeid med ISF en omfattende evaluering av introduksjonsordningen høsten 2007. Undersøkelsen er delt i to; en implementeringsstudie og en resultatstudie. Evalueringen viser at de viktigste elementene i introduksjonsloven i stor grad er iverksatt i de kommunene som bosetter personer fra målgruppen. De fleste fra personkretsen starter i introduksjonsprogrammet innen tre måneder etter bosetting i kommunen, blir kartlagt og får en individuell plan. De fleste kommunene tilbyr helårs- og fulltidsprogram til sine deltakere, men i en rekke kommuner er det en utfordring å sikre en tiltaksvifte som er bred nok til å gi muligheter til reell individuell tilpasning. Uavhengighet fra sosialhjelpssystemet synes ikke å være helt oppnådd ettersom 25 pst. av kommunene oppgir å ha mange deltakere som mottar supplerende sosialhjelp. Hos deltakere, særlig kvinner, avbrytes kvalifiseringsløpet i perioder, som oftest på grunn av fødsler, sykdom og manglende tilgang til barnetilsyn eller arbeidsmarkedstiltak. Rettighetssituasjonen med henhold til overgang til videre utdanning oppfattes som svært uklar. Praksis på dette varierer og de fylkeskommunale tilbudene er ofte mangelfulle. Kommunene oppgir at det er politisk vilje til å prioritere introduksjonsarbeidet lokalt, men likevel er det bare tre av fire kommuner som har formulert konkrete resultatmål. Menn slutter oftere enn kvinner fordi de får tilbud om lønnet arbeid. Av alle deltakere som hadde sluttet i introduksjonsprogrammet i perioden 1. september 2004 til 1. september 2006 var nær 60 pst. i arbeid og/eller utdanning i november 2006. I tillegg var 15 pst. av deltakerne registrert i Arbeids- og velferdsetaten, enten som ordinære arbeidssøkere eller på tiltak. En av fem hadde startet i ordinær utdanning, og dette gjelder kvinner i like stor grad som menn. En stor andel av de tidligere deltakerne har likevel fortsatt en løs tilknytning til arbeidsmarkedet, og kun halvparten er i full stilling. Tilknytningen til arbeidsmarkedet ser likevel så langt ut til å styrkes over tid.

Hovedmål 2. Like muligheter til deltakelse

Delmål 2.1 Kjennskap til og oppslutning om norske lover og grunnleggende rettigheter og plikter

Strategier og tiltak

Alle innbyggere i Norge skal ha like rettigheter, plikter, og muligheter til deltakelse på alle samfunnsarenaer. I Regjeringens verdigrunnlag inngår respekt for individets frihet og menneskerettighetene. Regjeringen forventer at alle innbyggere setter seg inn i grunnleggende regler for norsk demokrati og samfunnsliv. Kjennskap til norske lover og grunnleggende rettigheter og plikter er en forutsetning for å kunne delta i samfunnslivet på en god måte, og for å kunne ivareta sine rettigheter og plikter. Regjeringen vil bidra til å gjøre individet i stand til å ivareta sine rettigheter og plikter, og til å verne om alles rett til å foreta selvstendige valg innenfor rammen av norske lover og internasjonale menneskerettigheter. Myndighetenes kontakt med ulike grupper og miljøer er et viktig virkemiddel for å bidra til kjennskap til og oppslutning om det grunnleggende verdigrunnlaget i norsk demokrati og samfunnsliv.

Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011) inneholder en bred satsing mot tvangsekteskap som både skal ivareta forebygging og sikre beskyttelse av dem som utsettes for overgrep. Som Regjeringens kompetansesenter og pådriver for integrering og mangfold, forvalter IMDi en betydelig del av midlene til tiltak mot tvangsekteskap. Dette gjelder ordning med minoritetsrådgivere i videregående skoler med høy andel eller høyt antall elever med minoritetsbakgrunn, ordning med integreringsrådgivere ved særlig aktuelle ambassader og tilskuddsordning til frivillige organisasjoners holdningsskapende arbeid mot tvangsekteskap. Kompetanseteam mot tvangsekteskap er også plassert i IMDi.

Ny lov om statsborgerskap trådte i kraft 1. september 2006. Samtidig ble ordningen med statsborgerseremoni innført. Seremonien skal bidra til å styrke båndet mellom det norske samfunnet og nye norske statsborgere. Ordningen med seremoni er frivillig. Deltakere over 18 år avlegger et troskapsløfte og alle seremonideltakere mottar boken «Velkommen som ny statsborger». Erfaringene så langt viser at fylkesmannsembetene har lagt mye arbeid i å få verdige og gode seremonier, og i gjennomsnitt har rundt 20 pst. av de inviterte deltatt. Regjeringen er opptatt av å øke antall deltakere på seremoniene. IMDi har en veilederfunksjon overfor fylkesmennene. Det er behov for økt kunnskap om forhold som påvirker nye statsborgeres deltakelse i seremoniene. Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider med en revidering av regelverket på statsborgerfeltet. Departementet vurderer å evaluere statsborgerlovgivningen og ordningen med statsborgerskapsseremonier i 2009.

Regjeringen er opptatt av å ha kontakt med ulike grupper og miljøer i innvandrerbefolkningen, i form av dialogmøter og andre kontaktpunkter. Dialogmøter kan gi tilgang til andre synspunkter enn de som når frem i formelle fora, i tillegg til at det bidrar til gjensidig informasjonsutveksling og å bygge tillit. Regjeringen vil videreføre dialogmøter med ulike grupper og miljøer i innvandrerbefolkningen. IMDi vil ha økt fokus på kontakt med ulike innvandrermiljøer.

Gjennom rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap vil nyankomne innvandrere få innsikt i samfunnslivet i Norge. Tema i samfunnskunnskapsopplæringen vil blant annet være familieliv, likestilling og arbeidsliv. Det skal i undervisningen og i informasjonsmateriellet til innvandrere legges særlig vekt på at det i demokratiske samfunn er en forutsetning at den enkelte gjør sin plikt, for å kunne hevde sin rett.

I tillegg vil det i 2009 utarbeides opplæringsmateriale knyttet til temaene tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og vold i nære relasjoner i norskopplæringen.

Regjeringen ser det som viktig at ledere med innvandrerbakgrunn i trossamfunn har kunnskap om norske samfunnsforhold, innsikt i de grunnleggende verdiene det norske samfunnet bygger på og at de har reflektert over hva det vil si å være ledere i trossamfunn i Norge. Pilotprosjektet Å være en religiøs leder i det norske samfunnet i regi av Universitet i Oslo, Teologisk fakultet, avsluttes høsten 2008. Gjennom prosjektet har ca 20 religiøse ledere fra åtte trossamfunn fått opplæring om norske samfunnsforhold. Tilbakemelding fra deltakerne viser at de er positive til tilbudet. Tilbudet vil bli videreført i 2009. På bakgrunn av erfaringene fra forsøket vil departementet også vurdere om ordningen kan gjøres obligatorisk.

Rapport og status

IMDi har i 2007 ansatt 30 minoritetsrådgivere som skal forebygge tvangsekteskap og bidra til at flere består videregående opplæring, jf. tiltak 4 i Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008 – 2011). Rådgiverne startet arbeidet ved et utvalg videregående skoler i åtte fylker 2. juni 2008. IMDi har også ansatt 6 integreringsrådgivere som skal bidra til å styrke saksbehandlingen av familiesaker og øke kompetansen om tvangsekteskap ved aktuelle utenriksstasjoner, jf. tiltak 31 i Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008 – 2011). Integreringsrådgiverne ble i begynnelsen av juni 2008 utplassert ved de norske ambassadene i henholdsvis Colombo, Rabat, Ankara, Amman og Nairobi. Den sjette integreringsrådgiveren (Islamabad) ble først utplassert i august 2008 pga. sikkerhetssituasjonen. Minoritets- og integreringsrådgivere gjennomførte våren 2008 et 10 ukers opplæringsprogram i regi av IMDi, hvor formålet var å gi rådgiverne faglig innsikt i ulike temaer knyttet til tvangsekteskap og offentlig forvaltning. IMDi har også gitt støtte til 12 frivillige organisasjoners forebyggende arbeid mot tvangsekteskap, se omtale under kap. 651, post 71 «Frivillige organisasjoners holdningsskapende/forebyggende arbeid mot tvangsekteskap».

Resultatene i undersøkelsen Levekår blant innvandrere 2005/2006 tyder på at det er stor interesse for en styrket tilknytning til Norge gjennom norsk statsborgerskap. Blant de ti innvandrergruppene som er med i undersøkelsen er det om lag 70 pst. som allerede er norske statsborgere. Med de som har søkt og de som oppgir at de ønsker å søke norsk statsborgerskap, kommer man opp i en totalandel på hele 94 pst. Det er i all hovedsak ønsket om fulle rettigheter og plikter som legges til grunn for søknaden om norsk statsborgerskap, men også praktiske årsaker, slik som at det er lettere å besøke andre land med norsk pass. Å beholde det opprinnelige statsborgerskapet av praktiske grunner, samt tilknytningen til opprinnelseslandet, er viktige årsaker til ikke å ville bli norsk borger.

I 2007 arrangerte samtlige fylkesmannsembeter statsborgerseremonier en eller to ganger. Deltakelsen var på rundt 20 pst. Tilbakemeldingene fra dem som har deltatt på seremoniene er alt overveiende positive. Seremoniene oppleves som verdige og høytidelige, og det er en god kvalitet på rammen rundt. For å øke deltakelsen har fylkesmannsembetene invitert lokal presse, i tillegg til at invitasjonsbrev og informasjonsmateriell blir evaluert og forbedret. IMDi tilrettelegger for erfaringsutveksling mellom embetene og gir informasjon om statsborgerseremoniene til ledere og ressurspersoner i de større innvandrermiljøene.

Departementet og direktoratet har jevnlig kontakt med ulike organisasjoner og miljøer. Departementet har avholdt to møter i dialogforum mellom ungdom med innvandrerbakgrunn og myndighetene, om ulike problemstillinger knyttet til integrering og inkludering. Det har videre vært møter med muslimske religiøse ledere, med innvandrere som kom til Norge på 1970-tallet, samt et dialogmøte med ulike representanter fra innvandrerbefolkningen med bakgrunn fra Pakistan. Departementet har også hatt en rekke møter med ulike organisasjoner som jobber for integrering og inkludering.

Departementet har avsluttet et toårig prosjekt rettet mot innvandreres religiøse miljøer og trossamfunn. Hensikten med prosjektet har vært å legge til rette for en god dialog mellom departementet og trossamfunnene, og øke kompetansen om de enkelte trossamfunn i forvaltningen. Ved prosjektets avslutning ble oppfølgingen lagt til IMDi.

Delmål 2.2 Høyere sysselsetting blant innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn

Strategier og tiltak

Regjeringen vil avskaffe fattigdom og gjøre Norge til verdens mest inkluderende samfunn. Regjeringen vil forhindre at vi over tid får et samfunn hvor velstanden følger etniske skillelinjer. Arbeid er nøkkelen til inkludering også av innvandrere. Økt deltakelse av innvandrere i arbeidslivet skal være hovedstrategien for å sikre en god samfunnsutvikling. Regjeringen er opptatt av å få flere ikke-vestlige innvandrere i arbeid. Særlig viktig er det å øke sysselsettingen blant kvinner med innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land, og at etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn får arbeid på lik linje med annen ungdom og i forhold til sine kvalifikasjoner.

Regjeringen legger opp til en bred innsats for å få personer som står utenfor arbeidsmarkedet, herunder flere innvandrere, over i arbeid. Disse tiltakene er omtalt under Resultatområde 2 Arbeidsmarked.

Lav kompetanse og svake grunnleggende ferdigheter i forhold til arbeidsmarkedets krav er en viktig utfordring og tilsier at mange innvandrere også i 2009 vil ha behov for tilpasset opplæring og særskilt bistand for å komme i varig arbeid.

Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er viktige ordninger som skal bidra til å øke innvandreres deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Evalueringene som ble foretatt i 2007 viser at vi er på riktig vei. Blant annet på basis av disse evalueringene vil Regjeringen i 2009 vurdere hvordan innsatsen for å øke innvandreres deltakelse i arbeidslivet kan forbedres ytterligere.

Ny sjanse forsøket videreføres i 2009. I videreføringen legges det opp til en dreining av forsøket til å særlig rettes inn mot utvalgte landgrupper blant ikke-vestlige innvandrere med særlig høy arbeidsledighet eller lav sysselsetting. Kvinner fra disse utvalgte landgruppene vil være en hovedmålgruppe.

I Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen videreføres Regjeringens innsats for å få flere innvandrere, herunder deltakere i introduksjonsprogram og personer med særskilte bistandsbehov, over i arbeid, jf. omtale under resultatområde 2.

Forskjellige former for diskriminering på arbeidsmarkedet hindrer en god bruk av innvandrerbefolkningens ressurser. Dette tilsier en bevisst og aktiv rekrutteringspolitikk blant alle arbeidsgivere. Regjeringen ser det som viktig at offentlig sektor skal ha en mangfoldig arbeidsstyrke og at særlig statsforvaltningen skal gå foran med et godt eksempel for å øke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn.

Regjeringen vil intensivere arbeidet med å effektivisere og forbedre ordningene for godkjenning av utenlandsk utdanning. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samarbeid med Kunnskapsdepartementet i 2008 sette i gang et arbeid for å kartlegge hvordan autorisasjonsordningene for lovregulerte yrker fungerer. Resultatene fra kartleggingen vil gi bedre grunnlag for å vurdere om det også er behov for tiltak for å unngå at ordningene skaper unødige barrierer for innpass på arbeidsmarkedet for innvandrere.

Gründervirksomheten blant innvandrere i Norge er et positivt bidrag til verdiskapingen i samfunnet. På bakgrunn av blant annet resultater fra forsøksvirksomhet vil Regjeringen vurdere behov for tiltak som kan legge til rette for at flere innvandrere som har vilje og evne til det, kan etablere egen bedrift.

En målrettet integreringspolitikk vil være en viktig del av Regjeringens strategi for framtidig arbeidsinnvandring. Det grunnleggende målet er å fremme og styrke arbeidsinnvandreres tilpasning til arbeidslivet og mulighet for deltakelse i samfunnslivet for øvrig. Særlig viktig er det at de arbeidsinnvandrere som ønsker å bli i landet, har samme mulighet til deltakelse i yrkes- og samfunnslivet som befolkningen for øvrig. Regjeringen vil i 2009 fortsette arbeidet med de foreslåtte integreringstiltakene for arbeidsinnvandrere i St.meld. nr. 18 (2007-2008) Arbeidsinnvandring .

Rapport og status

Høykonjunkturen de senere årene har gitt en sterk vekst i sysselsettingen blant innvandrere. Konjunkturoppgangen ser imidlertid ut til å gi mindre og senere uttelling for spesielt deler av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen, og den jevner i liten grad ut forskjellene mellom innvandrere og den øvrige befolkningen. Det går fremdeles et klart skille mellom innvandrere fra ikke-vestlige land og befolkningen for øvrig på flere levekårsvariabler. Lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet er en viktig grunn til at ikke-vestlige innvandrere har vanskeligere levekår og i større grad er avhengig av offentlige velferdsordninger sammenliknet med befolkningen for øvrig.

Innvandrere sto for 1/3 av veksten i sysselsettingen i Norge fra 4. kvartal 2006 til 4. kvartal 2007. Arbeidsinnvandrere fra EU-landene i Øst-Europa bidro til mye av veksten, men det var også vekst i andre innvandrergrupper. Andelen sysselsatte innvandrere var på 63,3 pst. mot 71,6 pst. i befolkningen totalt, pr. 4. kvartal 2007. Personer fra EU-området hvor arbeid er en viktig årsak til innvandring, har en sysselsettingsprosent som er noe høyere enn den vi finner i befolkningen totalt. For innvandrergruppene ellers var andelen sysselsatte som følger: Afrika 49,0 pst., Asia 56,3 pst., Øst-Europa utenom EU 62 pst. og Sør- og Mellom-Amerika 65,3 pst. Innvandrere utgjorde 8,6 pst. av alle lønnstakere i Norge. Vi viser til nærmere omtale under resultatområde 2 Arbeidsmarked. Tall fordelt på kjønn viser at menn med innvandrerbakgrunn hadde en sysselsetting på 69,2 pst, mens kvinnenes sysselsetting lå på 57,3 pst. I hele befolkningen var andelene henholdsvis 74,8 og 68,4 pst.

Det er et mål at andel personer med innvandrerbakgrunn ansatt i staten skal øke. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2004 t.o.m. 2007 viser at andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i heleide statlige virksomheter økte jevnt fra 7,6 pst. i 2004 til 8,8 pst. i 2007. I 2007 hadde 5,3 pst. av de ansatte i heleide statlige virksomheter ikke-vestlig innvandrerbakgrunn og 3,6 pst. vestlig innvandrerbakgrunn.

For rapportering om andel ansatte med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn ansatt i statsadministrasjonen, vises det til Fornyings- og administrasjonsdepartementets St.prp. nr. 1 (2007-2008) og til Mål for inkludering av innvandrerbefolkningen, del III i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Innen statsforvaltningen er det, med godt resultat, innført en ordning om at minst én søker med innvandrerbakgrunn skal innkalles til intervju hvis hun/han er kvalifisert til stillingen. Siden 2007 er alle etater innenfor det statlige forvaltningsområdet og helseforetakene, ut fra tilstand og egne forutsetninger, pålagt å utarbeide konkrete planer med mål for å øke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn. Formålet med dette tiltaket vil i framtiden ivaretas av aktivitets- og rapporteringsplikten i diskrimineringsloven som trer i kraft 1. januar 2009. I 2008 ble det igangsatt et toårig forsøk med moderat kvotering av personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn til stillinger i 12 statlige virksomheter. Forsøkene vil bli evaluert.

Siden 2006 har arbeids- og inkluderingsministeren avholdt årlige møter med lederne i de heleide statlige virksomheter for å diskutere hvordan andelen ansatte med innvandrerbakgrunn kan økes. Virksomhetene er bl.a. blitt oppfordret til å innkalle personer med innvandrerbakgrunn til intervju, til å opprette rekrutteringsplasser og å sette seg mål for mangfold i virksomheten. I april 2008 oppsummerte IMDi erfaringene:

  • Over halvparten av virksomhetene har som fast praksis å benytte stillingsannonser hvor de oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn til å søke.

  • Omtrent åtte pst. av de ansatte i virksomhetene har innvandrerbakgrunn

  • Nesten halvparten av virksomhetene har som fast praksis alltid å innkalle kvalifiserte personer med innvandrerbakgrunn til intervju.

  • Nesten halvparten av virksomhetene har ansatte med innvandrerbakgrunn i ulike lederstillinger.

  • Nesten tre fjerdedeler av virksomhetene har tilrettelagt for mangfold på arbeidsplassen.

I april 2008 oppfordret arbeids- og inkluderingsministeren de heleide statlige virksomhetene til å øke andelen personer med innvandrerbakgrunn i lederstillinger. En partssammensatt arbeidsgruppe leverte i februar 2007 en rapport med forslag til konkrete tiltak for å øke rekruttering av innvandrere til arbeidslivet. Forslagene ble, som en del av Handlingsplanen for integrering og inkludering, fulgt opp i budsjettet for 2008 med en bevilgning på 5 mill. kroner til følgende tiltak:

  • Mangfoldsløft: Lokale samarbeidsprosjekter i Fredrikstad, Skien og Søndre Nordstrand i Oslo med deltakelse fra kommunene, NAV og partene i arbeidslivet for å sikre økt rekruttering av personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn.

  • Rekrutteringspakken: Web-side med informasjon og veiledning om rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn og mangfoldsarbeid i offentlige og private virksomheter. Samarbeid mellom IMDi, NAV og partene i arbeidslivet.

  • Rekrutterings- og mangfoldsopplæring: IMDi samarbeider med Direktoratet for forvaltning og IKT om å utvikle et opplærings program for ledere og tillitsvalgte i offentlig og privat sektor.

Under Ny sjanse-forsøket ble 19 mill. kroner fordelt på 25 prosjekter i 12 kommuner i 2008, hvorav 22 av prosjektene er videreføringer fra 2007. Prosjektene legger vekt på metodeutvikling, særlig i forhold til kvinner. IMDi følger opp overgangen av Ny sjanse til kvalifiseringsprogrammet i regi av Arbeids- og velferdsetaten.

Jobbsøkerkurs og arbeidspraksis i tillegg til norskopplæring er de mest benyttede tiltakene i Ny sjanse-prosjektene. På oppdrag fra IMDi har ECON oppdatert sin samfunnsøkonomiske analyse av forsøket (jf. IMDi rapport 10-2007 Det lønner seg! ), og denne inngår i IMDis oppsummering av prosjektvirksomheten og deltakerne for forsøksperioden 2005-2007 (jf. IMDi-rapport 4-2008 Fra sosialhjelp til arbeid. Resultater fra 25 Ny sjanse-prosjekter). Det vises til rapportering i del III, Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.

«Verdals-prosjektet – krafttak for inkludering» prøver ut en modell for å kombinere arbeidslivets behov for arbeidskraft med arbeidsledige innvandreres kompetanse. Utprøvingen av modellen involverer sentrale utviklingsmiljøer, næringsaktører og tjenesteområder i Verdal kommune. Planen er å utvikle bedriftsbaserte framgangsmåter og modeller for inkludering av innvandrere, samt å styrke inkluderingskompetansen til bedrifter/virksomheter og i forvaltningen. Oppfølgingen av «Verdals-prosjektet» er overført til IMDi.

Regjeringen har i 2007 støttet forsøksvirksomhet med 2 mill. kroner for å vinne ytterligere kunnskap om tilrettelegging av etablerervirksomhet for innvandrere. IMDi har ansvar for oppfølging av dette forsøket. Det er det blant annet gitt støtte i 2007 til videreføring av Norsk senter for flerkulturell verdiskaping i Drammen (NSVF). I 2008 ble det også gitt støtte til Næringssenteret i Vestfold. Begge tilbyr etablererkurs, veiledning og nettverksbygging. Det skal etableres en forsøksordning med lokalt finansieringsfond. NSVF har ca. 150 brukere. I 2007 startet 10 nye bedrifter opp med hjelp fra senteret. I tillegg fikk 22 nystartede bedrifter støtte og veiledning til utvikling av forretningsidé og konsepter. Arbeidsforskningsinstituttet har i 2008 fått i oppdrag å evaluere resultatene fra forsøksvirksomheten om entreprenørskap blant innvandrere som har pågått i 2007 og 2008 og foreslå tiltak. Evalueringen vil foreligge i 2009.

En deskriptiv analyse av hvordan ulik landbakgrunn og innvandringsgrunn påvirker kvinnenes levekår og tilknytning til arbeidsmarkedet vil foreligge i løpet av 2008 og danne utgangspunkt for ytterligere analyser. Kvinner fra ikke-vestlige land er en prioritert gruppe i tiltaket Ny sjanse og i videreføringen av forsøksvirksomhet for å vinne ytterligere kunnskap om tilrettelegging av etablerervirksomhet blant innvandrere. Andelen kvinner i Ny sjanse-prosjektene er 57 pst., jf. omtalen av Ny sjanse under kap. 651, post 62. I forsøksprosjektene med etablerervirksomhet er noen av kursene forbeholdt kvinner.

Delmål 2.3 Økt deltakelse i samfunnslivet blant innvandrerbefolkningen

Strategier og tiltak

Alle som bor i Norge skal ha like muligheter til deltakelse. Dette gjelder på alle samfunnsarenaer, i politiske og frivillige organisasjoner, i sine barns utdanning og i lokalsamfunnet. Alle barn bør beherske norsk språk før de begynner på skolen. Gjennom barnehagen kan barn som ikke snakker så mye norsk hjemme, få anledning til å lære språket og forberede seg på skolestart. Frivillige organisasjoner er gode arenaer for engasjement og samhandling med andre. Et velfungerende demokrati forutsetter politisk deltakelse fra alle grupper. Det er viktig med bred oppslutning om demokratiske prosesser.

Å beherske språk er en viktig forutsetning for deltagelse i samfunnet. En del barn har svake språkferdigheter når de begynner på skolen. For å sikre at barn med dårlige språkferdigheter fanges opp så tidlig som mulig, har Regjeringen satt i gang forsøk med systematisk språkkartlegging av fireåringer ved hjelp av språkkartleggingsverktøyet Språk 4. Forsøket evalueres i 2008 for å gi et grunnlag for å vurdere hvorvidt metoden bør inngå som en del av den ordinære fireårskontrollen. I påvente av evalueringsresultatene, videreføres forsøket i 2009.

Språk 4 skal ses i sammenheng med Språkløftet: Oppfølging av barn på grunnlag av språkkartlegging på helsestasjon, som gjennomføres i 9 av de samme 12 kommunene. Kunnskapsdepartementet er ansvarlig for dette tiltaket, som også er en del av Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.

Deltagelse i barnehage forbereder barn på skolestart, bidrar til sosialisering generelt og bedrer norskkunnskapene for minoritetsspråklige barn. Derfor vil Regjeringen videreføre forsøksordningen med gratis kjernetid i barnehage. Ordningen innebærer et tilbud om gratis kjernetid i barnehage til alle fire- og femåringer i områder med høy andel minoritetsspråklige barn. Tilskuddet skal dekke foreldrebetalingen for disse barna, men skal også kunne brukes til arbeid med å rekruttere barn som trenger å få bedret sine norskferdigheter, men som ikke har søkt barnehageplass, til kompetanseheving av personalet i barnehagen og til foreldrerettede tiltak. Regjeringen vil i 2009 videreføre forsøket med gratis kjernetid i barnehage for fire- og femåringer

Språkkartlegging, gratis kjernetid i barnehage og Språkløftet utgjør en helhetlig tiltakskjede som blant annet skal sikre tilstrekkelige språkferdigheter til å mestre skolestart. Tiltakskjeden er en sentral del av Regjeringens områdesatsing i fire bydeler i Groruddalen og i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Dette er områder som har store levekårsutfordringer, samtidig som de har en stor andel innbyggere med innvandrerbakgrunn. Regjeringen ønsker å bidra til å løse disse særskilte utfordringene og har gått inn i et langsiktig forpliktende samarbeid med Oslo kommune. Andre målsettinger i disse to satsingene i forhold til barn og unge er å bedre læringsresultatene og gjennomstrømningen på skolene, og sikre at ungdomsmiljøene er inkluderende og attraktive. Satsingen skal sikre flere utsatte grupper innpass i arbeidslivet. Det skal legges til rette for et variert og inkluderende foreningsliv som sikrer medvirkning fra alle befolkningsgrupper.

Det er et mål for Regjeringen at andelen personer med innvandrerbakgrunn som har stemmerett og som deltar ved kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg skal tilsvare valgoppslutningen samlet, jf. St.prp. nr. 1 for Kommunal og regionaldepartementet og omtale i Mål for inkludering i del III.

Regjeringen ønsker å ta i bruk innvandreres egne ressurser og erfaringer, og vil involvere organisasjoner som organiserer innvandrerbefolkningen i sin politikkutvikling. Frivillige organisasjoner er viktige aktører i arbeidet med inkludering og deltakelse, og Regjeringen vil styrke samarbeidet mellom ulike frivillige organisasjoner, herunder innvandrerorganisasjoner, og myndighetene. I oppfølging av St.mld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle er Regjeringen blant annet opptatt av å legge godt til rette for at frivillige organisasjoner lykkes med å inkludere personer med innvandrerbakgrunn i sine organisasjoner. Deltakelse i frivillige organisasjoner har en egenverdi, blant annet ved å gi folk mulighet til å bruke sitt engasjement. Samtidig er frivillige organisasjoner viktige sosiale arenaer hvor det dannes nettverk, som kan virke positivt på annen deltakelse i samfunnet. Frivillige organisasjoner er også en viktig ressurs som kan bidra i arbeidet rettet mot nyankomne innvandrere, som for eksempel gjennom bruk av Flyktningguider eller informasjonstiltak i regi av en frivillig organisasjon.

For å stimulere til økt deltakelse gir Regjeringen støtte til landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet og til drift av lokale innvandrerorganisasjoner. Tilskuddsordningen til landsdekkende organisasjoner har som mål å bygge opp kompetanse hos myndigheter og befolkningen om hva som fremmer inkludering og hva som hindrer like muligheter for deltakelse. Støtte til lokale innvandrerorganisasjoner gis for å bidra til å styrke organisering av innvandrere lokalt slik at disse blant annet skal kunne fremme felles interesser overfor lokale myndigheter. Regjeringen gir også støtte til frivillige aktører som formidler informasjon til nyankomne innvandrere, og til frivillige organisasjoner som arbeider mot tvangsekteskap.

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) er både et rådgivende organ og et forum for dialog, og bidrar til å synliggjøre innvandrerbefolkningens synspunkter hos besluttende myndigheter. Utvalget kan drøfte alle prinsipielle sider ved norsk politikk som angår innvandrere og deres etterkommere, og skal selv ta initiativ til å sette fokus på saker som innvandrerbefolkningen er opptatt av. Departementet har startet et arbeid for å styrke og målrette KIM. Det er lagt opp til at eventuelle endringer i mandat og sammensetning vil tre i kraft fra neste utvalgsperiode som starter 2010.

IMDi vil ha økt fokus på kunnskap om og kontakt med ulike innvandrermiljøer, blant annet gjennom møter og nettverksbygging. Det skal sikres at oversikt over lokale innvandrerorganisasjoner inngår i et tilgjengelig register.

Rapport og status

Departementet har gjennom mange år gitt støtte til undersøkelser av valgdeltagelsen i innvandrerbefolkningen ved stortingsvalg og lokalvalg. En undersøkelse gjennomført av SSB viser at 40 pst. av de norske statsborgerne med innvandrerbakgrunn og 36 pst. av de utenlandske statsborgerne benyttet stemmeretten sin ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007. Valgdeltakelsen i hele befolkningen var på 62 pst. Sammenliknet med lokalvalgene i 1999 og 2003 har det vært små endringer i innvandrerbefolkningens samlede valgdeltakelse. Imidlertid økte valgdeltakelsen blant ikke-vestlige statsborgere med stemmerett med 3 prosentpoeng, i forhold til valget i 2003.

Valgdeltakelsen ved stortingsvalg har sunket over tid. I 1997 var den samlede valgdeltakelsen i hele innvandrerbefolkningen på 63 pst., i 2005 hadde den sunket til 53 pst. I samme periode har valgdeltagelsen for befolkningen som helhet endret seg fra 78,3 pst. til 77,4 pst. Det er store forskjeller mellom ulike grupper i innvandrerbefolkningen, men generelt øker valgdeltakelsen med botid og med alder.

Ved alle de tre siste stortingsvalgene (1997, 2001 og 2005) har valgdeltakelsen blant kvinner med innvandrerbakgrunn vært 4-5 prosentpoeng høyere enn blant menn med innvandrerbakgrunn. Dette kan delvis forklares med store forskjeller etter landbakgrunn. Det er flere kvinner enn menn i den vestlige del av innvandrerbefolkningen – og denne delen av befolkningen har generelt høyere valgdeltakelse enn den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen. Videre har kvinner som kommer til Norge som familieinnvandrede til menn uten innvandrerbakgrunn, høyere valgdeltakelse enn menn fra de samme landene.

I forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2007 samarbeidet IMDi med KIM, kommuner og frivillige organisasjoner for å øke valgdeltakelsen i innvandrerbefolkningen. IMDi utarbeidet kunnskapsoversikten Hvem stemmer og hvorfor. Om ulike etniske gruppers valgdeltakelse (IMDi-rapport 11-2007), som oppsummerer foreliggende forskning på feltet. IMDi gjennomførte også et forsøk med bruk av lokale valgmotivatorer fra ulike nasjonalitetsgrupper for å øke interessen for lokalvalget 2007. I tillegg har IMDi oversatt Kommunal- og regionaldepartementets valgbrosjyre til åtte språk.

Forsøk med systematisk språkkartlegging på fireårskontrollen startet i 2006. 10 mill. kroner ble bevilget både i 2006, 2007 og 2008 til å gjennomføre forsøksordningen i 12 kommuner med stor innvandrerbefolkning. En forutsetning for å få midler har vært at kommunene har utarbeidet tverretatlige samarbeidsplaner for hvordan barn som trenger det, kan få hjelp med sin språkutvikling.

Midlene i forsøksordningen er brukt til å prøve ut kartleggingsverktøyet og til å veilede foreldrene om hvordan de kan skape gode utviklingsmuligheter for barnets språk. Erfaringene viser at en av de største utfordringene ligger i å kartlegge barnas morsmål når dette er et annet enn norsk, slik som bruk av tolk i forhold til barn. Andre store utfordringer er knyttet til tverrkulturell kompetanse i møte med foreldre til flerspråklige barn og etablering av gode samarbeidsrutiner mellom helsestasjon, barnehage og ulike oppfølgingstjenester i oppfølgingen av de barna som trenger hjelp i sin språkutvikling. Det er utviklet et opplæringsopplegg for helsepersonell slik at de kan få et bedre grunnlag for å bruke verktøyet, til å veilede foreldrene og til å bidra til et godt tverrfaglig samarbeid i kommunen i oppfølgingen av barnet. IMDi forvalter forsøksordningen og har satt i gang en evaluering av forsøket. Det vises til omtale under post 62.

Det ble i 2008 bevilget 50 mill. kroner til Oslo kommune for at ordningen med gratis kjernetid i barnehage i områder med en høy andel innvandrere kunne utvides til alle fire- og femåringer i fire bydeler i Groruddalen og i Søndre Nordstrand bydel. Det ble også gitt 2,1 mill. kroner til Drammen kommune i 2007. Rapporteringen fra Oslo kommune viser at antallet minoritetsspråklige barn i barnehage både på korttids- og heldagstilbud har økt etter at gratis kjernetid ble innført. Midlene har bidratt til at de ansatte har fått mer kompetanse i å jobbe systematisk med det enkelte barns språkutvikling. En viktig målsetting med tiltaket er å sikre en målrettet oppfølging av de foresatte med minoritetsbakgrunn. Tilbud om plass på gratis kjernetid har gjort det mulig for mødrene å gå på norskkurs. I Drammen har midlene bidratt til etablering av barnehageplasser med gratis kjernetid for minoritetsspråklige barn, til å utvikle en strategi for rekruttering av flere og yngre barn i språkopplærende tiltak, og til å lage en strategi for å kombinere barnehagetilbud med tilbud til mødrene om norskopplæring.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har det overordnede ansvaret for statens innsats på programområde fire i Groruddalssatsingen og i Handlingsprogram Oslo Sør, og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet koordinerer det statlige arbeidet. 2007 var det første året i satsingen, og den statlige innsatsen på programområde fire er kanalisert gjennom Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.

I mars 2008 undertegnet staten v/Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Oslo kommune en intensjonsavtale om Handlingsprogram Oslo Sør. Handlingsprogram Oslo Sør er et forpliktende samarbeid for å bedre oppvekst- og levekår i Søndre Nordstrand de nærmeste ti årene. I tillegg til de ordinære midler som går til bydelen, er det bevilget til sammen 27,6 mill. kroner fra staten og Oslo kommune sentralt i ekstraordinære midler til dette handlingsprogrammet i 2008.

Etter initiativ fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har en arbeidsgruppe med representanter fra frivillige organisasjoner sett på hvordan myndighetene kan bidra til at frivillige organisasjoner blir aktive inkluderings- og integreringsaktører. Arbeidsgruppen overleverte en rapport til departementet, med en rekke forslag til tiltak. Forslagene fra arbeidsgruppen sees i sammenheng med oppfølging av St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle og skal behandles i respektive departement. Forslagene som retter seg mot å tilrettelegge for mer samarbeid mellom frivillige organisasjoner om integrering og inkludering, og samarbeid mellom frivillige organisasjoner og kommuners integreringsarbeid, følges særskilt opp av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Departementet har også hatt jevnlige møter med ulike landsdekkende organisasjoner som jobber for integrering og inkludering, og andre frivillige organisasjoner og miljøer. Tilskuddsordningen endres noe for 2009 for å stimulere til at det skapes lokale møteplasser på tvers av etnisk og nasjonal opprinnelse. Ungdom og kvinner er prioriterte målgrupper.

Hovedmål 3. Helhetlig politikk for inkludering gjennom samordning mellom ulike sektorer

Delmål 3.1 Systematisk kunnskapsinnhenting som grunnlag for politikkutvikling

Strategier og tiltak

Kunnskapsinnhenting gjennom forskning, evaluering og utredning er viktig for god mål- og resultatstyring.

I St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning , som Stortinget behandlet i juni 2005, er migrasjon og integrering løftet fram som en av fire sentrale samfunnsutfordringer, særlig knyttet til forskning for fornyelse av offentlig sektor. Arbeids- og inkluderingsdepartementet bidrar til forskningsprogrammet IMER (Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner), jf. omtale og rapport under Kap 601.50. Målet er å bidra til bedre underbygd kunnskap om hvilken betydning internasjonal migrasjon og etnisk mangfold har i samfunnet. Arbeidsinnvandring, ungdom, kjønn og religion, utdanning og diskriminering er sentrale temaer i forskningen, som er langsiktig. Så langt som mulig skal forskningen være tverrfaglig, komparativ og internasjonalt orientert og oppfattes som relevant, nyttig og anvendelig for beslutningsfattere, andre brukere og dem forskningen angår.

Samarbeidet med SSB om statistikk som gjelder innvandring, integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen videreføres (www.ssb.no/innvstat). Prosjektet «Innvandreres vei inn i det norske samfunnet» (Monitor) tar sikte på å gi en bedre helhetlig oversikt over og forståelse av innvandreres vei inn i det norske samfunnet ved å følge utviklingen over tid. Slike oversikter må være tilstrekkelig detaljert for å unngå at endringer i viktige forhold knyttet til integrering bare avspeiler endringer i innvandrergruppens sammensetning. Resultater som gir en samlet beskrivelse av innvandreres veier inn i det norske samfunnet, vil foreligge i løpet av 2008. De vil bli fulgt opp med flere rapporter framover, med blant annet utvidelse av tidsperspektiv og antall emneområder.

Nasjonalt introduksjonsregister (NIR), som skal ha opplysninger om alle med vedtak om oppholds- eller arbeidstillatelse etter 1. september 2005 og som omfattes av introduksjonsloven, er et sentralt virkemiddel for å kunne ha oversikt over deltakere i introduksjonsordningen og deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. All norskopplæring som gis i medhold av introduksjonsloven og norskopplæring for asylsøkere i mottak skal registreres i NIR. Registeret er under løpende videreutvikling for å gjøre datakvaliteten best mulig. Analyser på grunnlag av dette registeret vil først kunne gjøres etter at nok data er innhentet. Målet er at NIR skal bli et godt verktøy for brukerne, særlig kommuner og fylkesmenn, og gi større muligheter for analyser på grunnlag av data i registeret.

SSB viderefører prosjektet som skal følge utviklingen av introduksjonsordningen og opplæring i norsk og samfunnskunnskap som er regulert i introduksjonsloven. Det skal utvikles offisiell statistikk (kjønn, alder, og landbakgrunn) over nyankomne innvandreres deltakelse i og gjennomføring av introduksjonsordningen og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, framskaffes mer kunnskap om overgangen til arbeid eller utdanning for nyankomne innvandrere og følge deres deltakelse på arbeidsmarkedet. Hvordan kommunene følger opp de lovpålagte oppgavene, som innebærer at de skal sørge for introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal også følges. Målet er et løpende system (monitor) for å følge opp de to ordningene i introduksjonsloven og effekten av ordningene. Data fra NIR er et viktig grunnlag for analysene.

Forskning og analysearbeider som foregår i andre land er også nyttig for Norge. Dette gjelder særlig kunnskapsutvikling innen de øvrige nordiske land. Departementet deltar i relevante EU programmer på feltet, og i aktiviteter som er relevante for kunnskapsoppbygging innen OECD og Europarådet. Departementet deltar i Metropolis – et internasjonalt forum for forskning og politikkutvikling om migrasjon og etniske relasjoner (www.international.metropolis.net) og Globalt Forum for Migrasjon og Utvikling (www.gfmd-fmmd.org).

IMDi skal være et kompetansesenter og en pådriver for kommuners og andre aktørers arbeid med integrering og inkludering, og en viktig premissleverandør for departementet. Som kompetansesenter skal direktoratet sikre et godt og relevant kunnskapsgrunnlag for integrerings- og inkluderingspolitikken, og blant annet samle og spre kunnskap og utvikle god metodikk og praksis om feltet.

Rapport og status

Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen bygger på kunnskapsstatus for integrerings- og inkluderingspolitikken. Grunnlagsdata om inn- og utvandring, levekår og integrering som produseres av SSB, utgjør en plattform for videre analyse og politikkutforming. Undersøkelsen Levekår blant innvandrere i Norge 2005/2006 (SSB rapport 2008/5) sammenligner innvandreres levekår med de generelle levekårene i Norge, og med levekårene blant innvandrere i 2006 og 1996. Utvalget består av personer med minst to års botid i Norge med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina, Serbia-Montenegro, Tyrkia, Irak, Iran, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Somalia, Chile. Vel halvparten har opphold av fluktgrunner, de fleste på humanitært grunnlag. Median botid er 12 år. Rapporten Levekår blant unge med innvandrerbakgrunn – Unge oppvokst i Norge med foreldre fra Pakistan, Tyrkia og Vietnam (SSB rapport 2008/14) er basert på intervjuer med 870 unge i alderen 16-25 år som enten er født i Norge eller innvandret til Norge før de fylte 6 år, med begge foreldre født i Pakistan, Tyrkia eller Vietnam. Rapporten kartlegger forskjeller i levekår etter landbakgrunn, mellom kjønnene i utvalget, med levekårene til foreldrene og unge for øvrig. Ytterligere analyser vil bli gjennomført i løpet av 2008 og 2009 på grunnlag av data fra begge undersøkelser.

Ny funksjonalitet har blitt utviklet i NIR. Nye løsninger som ivaretar forvaltningen av norsktilskuddet er satt i drift fra januar 2008. I løpet av 2008 vil nytt verktøy for statistikk ferdigstilles.

På integrerings- og inkluderingsområdet foregår omfattende evaluerings- og utviklingsarbeid når det gjelder norskopplæring og samfunnskunnskap og kunnskap om eldre innvandrere. IMDi har støttet et antall prosjekter med temaene: arbeidsinnvandring, arbeid, kvinner og arbeid, rekruttering av innvandrere, evaluering av Ny sjanse – prosjekter, bosetting, bruk av tolketjenester og flyktningers sekundærflytting. Ny kunnskap formidles gjennom publikasjoner og på www.imdi.no. I tillegg presenteres resultatene på møter, seminarer og konferanser.

Delmål 3.2 Økt kunnskap om integrerings- og inkluderingspolitikken i befolkningen

Strategier og tiltak

Alle må få tilgang til kunnskap som gjør det mulig å delta i de demokratiske prosessene. Regjeringen vil sikre at hele befolkningen får kunnskap om integrerings- og inkluderingspolitikken, og at det finnes mange stemmer i samfunnsdebatten. Regjeringen vil derfor styrke utviklingen av informasjon rettet mot innvandrerbefolkningen, samt satse på informasjon til offentligheten generelt om integrerings- og inkluderingspolitikken. En viktig måte å formidle politikken på, er gjennom aktiv deltakelse i offentlig debatt og deltagelse på arrangementer og markeringer i regi av ulike miljøer og organisasjoner.

Formidling av informasjonen og kommunikasjonen med ulike målgrupper skjer gjennom IMDi sine aktiviteter, publikasjoner og nettsider www.imdi.no. IMDi, samt UDI gjennom portalen www.nyinorge.no, vil i praksis stå for gjennomføring av den største delen av dette arbeidet. Dette kommer i tillegg til den informasjon som formidles av ansvarlige sektormyndigheter.

IMDi skal også ha oversikt over og videreformidle kunnskap, metoder og virkemidler som kommuner og andre statlige etater kan nytte i sitt arbeid overfor innvandrerbefolkningen.

I 2008 satte Regjeringen av midler for å prøve ut en ordning hvor frivillige organisasjoner kunne gi målrettet informasjon og veiledning til innvandrere for å styrke deltakelsen i lokalsamfunn og utvikle nettverk. Denne tilskuddsordningen fortsetter også i 2009, jf. omtale under kap. 651, post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet.

I 2009 vil Regjeringen satse på informasjon til arbeidsinnvandrere, jf. St.meld. nr. 18 (2007-2008) Arbeidsinnvandring . Et av de viktigste tiltakene for å lette arbeidsinnvandreres integrering i norsk arbeids- og samfunnsliv er systematisk informasjon om rettigheter og plikter ved arbeid og opphold og de generelle ordningene knyttet til barn, skole og helse. Det vil derfor utarbeides en startpakke med systematisk informasjon om rettigheter og plikter til arbeidsinnvandrere

Rapport og status

Både departementet og IMDi har arbeidet for å nå ut med informasjon om integrerings- og inkluderingspolitikken. Departementet har profilert politikken samt status for og resultater av den, både gjennom utspill og innlegg rettet mot media, og gjennom deltakelse på møter, seminarer og konferanser arrangert av ulike initiativtakere.

IMDis informasjonsvirksomhet er nært knyttet til direktoratets rolle som kunnskapsutvikler på integreringsfeltet. Resultater fra IMDi sine kartlegginger, analyser og prosjektvirksomhet i kommunene formidles bredt. I 2008 er det i informasjonsarbeidet satt spesielt fokus på de fire tiltakene i handlingsplan mot tvangsekteskap som IMDi har ansvar for, bosetting av flyktninger i kommunene og arbeidsinnvandring. Informasjonsvirksomheten til IMDi er rettet mot innvandrerbefolkningen, kommuner og statlige etater sentralt og lokalt, samt media nasjonalt og regionalt.

Delmål 3.3 Offentlige tjenester som er tilpasset mangfoldet i befolkningen

Strategier og tiltak

Alle skal ha lik tilgang til offentlige tjenester og institusjoner. Tilpassede offentlige tjenester er en forutsetning for å hindre diskriminering og sikre at alle uansett bakgrunn og forutsetninger får like muligheter i samfunnet. Innenfor integrerings- og inkluderingspolitikken gjelder sektoransvarsprinsippet. Dette innebærer at den enkelte fagmyndighet har ansvaret for tjenestetilbudet til alle grupper, også innvandrerbefolkningen. I tråd med dette prinsippet skal de enkelte fagmyndigheter følge opp og evaluere situasjonen for innvandrerbefolkningen på sine ansvarsområder.

Ved at ulike fagdepartementer og deres underliggende organer har ansvar for utvikling og tilpasning av tiltak og politikk rettet mot innvandrerbefolkningen på sine områder, risikerer man at politikkutviklingen og tiltakene for denne gruppen ikke ses i sammenheng og målrettes i tilstrekkelig grad. For å unngå en slik fragmentering, har Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i tillegg til eget sektoransvar, et samordnings- og pådriveransvar i integrerings- og inkluderingspolitikken på departementsnivå. På direktoratsnivå har IMDi denne oppgaven.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal sørge for at inkluderingspolitikken, som flere departementer har sin del av ansvaret for, blir godt samordnet. Viktige oppgaver som gjelder helse, utdanning, bolig og barnehager hører inn under ansvarsområdene til andre departementer. Samordnings- og pådriverarbeidet synliggjøres blant annet gjennom Handlingsplan for integrering og inkludering og Mål for inkludering, se del III i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Regjeringen har gjennom Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen en styrket innsats for at flest mulig innvandrere raskt kan komme ut i inntektsgivende arbeid og delta aktivt i samfunnet. Handlingsplanen inneholder tiltak innenfor flere departementers ansvarsområder, og innsatsområdene er Arbeid, Oppvekst, utdanning og språk, Likestilling og Deltakelse. Handlingsplanen videreføres i 2009, og kommunenes integreringsarbeid styrkes. Integreringstilskuddet økes og det innføres et grunntilskudd i norskopplæringen.

Mål for inkludering av innvandrerbefolkningen ble introdusert i budsjettet for 2006. Til sammen er det 17 mål som omfatter i alt åtte departementers ansvarsområder. Hensikten er å måle effektene av inkluderingspolitikken. Hvert mål følges av én eller flere indikatorer, som viser hvilken retning utviklingen går. I budsjettet for 2009 følges mål og indikator opp for fjerde år på rad. De ansvarlige departementene, i tråd med sektoransvarsprinsippet, rapporterer årlig på måloppnåelse. Der dette er mulig, skal rapporteringen brytes ned på kjønn. Regjeringens målsetting er at regelmessige rapporteringer over tid skal kunne gi et godt bilde av utviklingen når det gjelder inkludering av innvandrerbefolkningen på de ulike samfunnsområdene, og tydeliggjøre for den enkelte sektormyndighet deres ansvar overfor innvandrerbefolkningen.

En samlet rapportering på utviklingstrekk og trender for mål for inkludering av innvandrerbefolkningen presenteres i del III i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. De enkelte fagdepartementene rapporterer på mål innenfor sine fagområder i egne budsjettproposisjoner.

På Arbeids- og inkluderingsdepartementets område rapporteres det på følgende mål:

  • En skal tilstrebe at innvandrere og deres etterkommere i økende grad får tilknytning til arbeidsmarkedet, kontrollert for forholdene i arbeidsmarkedet

  • Andelen innvandrere med vedvarende lavinntekt skal minke ned mot nivået for befolkningen generelt

  • Voksne innvandrere skal lære tilstrekkelig norsk til å fungere i samfunnet i løpet av de første fem årene de bor i landet

  • Andel personer med innvandrerbakgrunn ansatt i staten skal øke (i samarbeid med FAD)

IMDi har også en viktig funksjon som koordinerende instans på direktoratsnivå. Det er etablert et forum for integrering og mangfold. Forumet består av representanter for NAV, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Husbanken, Politidirektoratet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Forum for integrering og mangfold skal være et bindeledd mellom sektormyndighetene og IMDi for å sikre systematisk arbeid med integrering og inkludering. Forumet ledes av direktøren i IMDi.

IMDi har utviklet en verktøykasse som består av metodeverktøy og dokumentasjon til hjelp for offentlige virksomheter når tjenestene skal tilpasses brukere med innvandrerbakgrunn. Verktøyene og erfaringene med bruken av dem formidles til kommuner, NAV og statlige etater på www.imdi.no. Verktøyene kan brukes i alle sektorer og på flere nivåer. Utprøving av verktøy har vist at de virker slik de er tenkt, men det vil ta tid å nå målbare resultater. Per 31. juli 2008 hadde Verktøyskassen 1221 besøk og 2872 visninger på www.imdi.no. Det er stor etterspørsel etter trykte produkter. Blant annet er håndboken «DE og VI» kommet ut i et tredje opplag etter de første 15 000 eksemplarene. Boken «Somaliere i Norge», som kom i nytt opplag i 2007, brukes blant annet av Norges teknisk-vitenskapelige universitet og Høgskolen i Oslo.

Rapport og status

I 2008 videreførte og styrket Regjeringen innsatsen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, gjennom Handlingsplan for integrering og inkludering. Tiltakene i handlingsplanen for 2007 ble videreført, samtidig som det ble satt inn ekstra ressurser til blant annet styrking og forbedring av norskopplæringen, til utvidelse av ordningen med gratis kjernetid, og til en stor innsats til arbeid mot tvangsekteskap jf. Handlingsplan mot tvangsekteskap. Det ble også lagt frem en handlingsplan mot kjønnslemlestelse (BLD). Den samlede styrkingen 2006 – 2008 på integrerings- og inkluderingsfeltet var til sammen på 700,7 mill. kroner i perioden 2006-2008. Rapportering på de 40 tiltakene finnes i del III.

Mål for inkludering er langsiktige mål, og det kan ikke forventes store endringer på kort tid. Det er etter fire år med mål og indikatorer på området fortsatt tidlig å si om endringer er uttrykk for varige trender eller tilfeldige variasjoner. For de fleste målenes vedkommende er det små endringer. På flere departementers fagområder kan man imidlertid se at utviklingen går i riktig retning. Det vises til den samlede rapporteringen på utviklingstrekk og trender for mål for inkludering av innvandrerbefolkningen i del III i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Forum for integrering og mangfold skal sikre samordning mellom etater når det gjelder utvikling og iverksetting av tiltak. Sentrale temaer for drøfting i forumet er blant annet kvalifiseringsprogrammet, tilpasning av offentlig tjenesteyting, Handlingsplan mot tvangsekteskap, bruk av tolk i offentlig sektor, arbeidsinnvandring og informasjon til innvandrerbefolkningen. Forumet kartlegger felles opplevde behov. Det er etablert et nettverk for brukerundersøkelser, og det er løpende samarbeid om tilskuddsordninger og FoU-tiltak.

Delmål 3.4 Økt tilgjengelighet og bruk av kvalifisert tolk for å styrke rettssikkerheten

Strategier og tiltak

Regjeringen vil videreføre arbeidet for at likeverd og rettssikkerhet i offentlig tjenesteyting ikke svekkes ved språkbarrierer. Selv om Regjeringen styrker norskopplæringen for nyankomne innvandrere, vil behovet for tolking vedvare. Innsatsen rettes mot følgende områder:

  • Kvalifiserte tolker som er tilgjengelig over hele landet, og som dekker behovet.

  • Utdanningskapasitet av god kvalitet, som dekker behovet mht språk og volum.

  • God bevissthet og kunnskap om bruk av tolk i offentlig sektor.

  • Hensiktsmessig og kunnskapsbasert regulering av tolkefeltet.

For å øke tilgang på kvalifiserte tolker og stimulere tolkene til å dokumentere og øke sin kompetanse, ble det i 2005 opprettet et nasjonalt tolkeregister. Registeret skal bidra til kvalitetssikring ved all bestilling av tolketjenester i offentlig sektor. Det langsiktige målet er at flest mulig av tolkene i registeret skal ha statsautorisasjon og tolkeutdanning. IMDi er nasjonal fagmyndighet for tolkning i offentlig sektor, og eier og driver registeret.

Utdanningstilbudet for tolker skal være godt og funksjonelt. Tolkeutdanning ble et permanent tilbud fra høsten 2007 ved Høgskolen i Oslo (HiO). Det er registrert behov for tolking i Norge i 109 språk. IMDi samarbeider med HiO slik at utdanningstilbudet er tilpasset samfunnets behov for tolk i ulike språk.

Statsautorisasjonsordningen for tolker administreres av Universitetet i Oslo. For å øke antall statsautoriserte tolker, er en organisatorisk tilknytting av statsautorisasjonsordningen til tolkeutdanningen under vurdering.

Arbeidet for økt bevissthet i offentlig sektor om sammenhengen mellom rettsikkerhet og tolkingens kvalitet fortsetter. Sektormyndighetene og kommunene har et selvstendig ansvar for å utvikle en god forvaltningspraksis innenfor respektive ansvarsområder, herunder gode rutiner for bestilling, betaling og bruk av kvalifisert tolk. Enten tolketjenester kjøpes direkte av tolken eller via et formidlerledd, er det den offentlige tolkebrukeren som har ansvaret for kvalitetssikring av tolkingen.

IMDi har ledet en arbeidsgruppe som har sett på behovet for regulering av tolkefeltet, og som skal komme med forslag til hvordan det offentlige kan møte felles utfordringer med kvalitetssikring av tolking. Forslagene skal vurderes i 2009.

Status og rapport

Per 31. juli 2008 var det oppført 850 tolker i 60 språk i Nasjonalt tolkeregister. 55 pst. har statsautorisasjon og/eller tolkeutdanning. For å sikre at de som er ført opp i registret har en tilfredsstillende kompetanse, må praktiserende tolker som ønsker å bli registrert og som ikke har fullført utdanning eller har statsautorisasjon, avlegge en språkprøve og gjennomføre et innføringskurs i tolkens ansvarsområde. Det er nå mulig å kvalifisere seg til registeret i 70 språk (60 i fjor). IMDi oppfordrer offentlige tolkebrukere og tolkeformidlere til å sende personer som i dag brukes som tolker, til språkprøve og utdanning. Hittil har over 3000 personer som tolker i 66 språk gjennomført språkprøven. 62 pst. av dem tilfredsstilte ikke kravene.

Satsingen på utdanning for tolker de siste årene har bidratt til at flere tolker har hevet sin kompetanse. Fra starten i 2003 har 600 personer gjennomført en nettbasert grunnutdanning i tolking gjennom et 3-årig prosjekt koordinert av IMDi (tidligere UDI). Til sammenligning fikk nær 250 personer tilsvarende grunnutdanning (semesteremne) i tolking fra 1985 til 2003. Etter at den permanente tolkeutdanningen ved HiO ble innført i 2007, vil til sammen ca. 150 studenter i 30 språk være uteksaminert i løpet av 2008. Den første påbyggingsmodulen i retning av et bachelorstudium i tolking planlegges igangsatt ved HiO i 2009. IMDi samarbeider med høyskolen for å sikre at utdanningstilbudet er tilpasset samfunnets behov for tolk i ulike språk.

Programkategori 09.50 Integrering og mangfold

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

650

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

91 367

144 600

160 970

11,3

651

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

4 019 306

4 336 600

3 609 620

-16,8

652

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene

4 819

5 300

5 600

5,7

653

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

 

 

1 557 140

 

 

Sum kategori 09.50

4 115 492

4 486 500

5 333 330

18,9

Bevilgningene er gitt under overnevnte kapittel fra 2006. Tidligere bevilgning er gitt under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

01-23

Statens egne driftsutgifter

140 797

191 600

201 250

5,0

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

3 938 950

4 245 800

5 066 820

19,3

70-89

Andre overføringer

35 745

49 100

65 260

32,9

 

Sum kategori 09.50

4 115 492

4 486 500

5 333 330

18,9

Målene under Arbeids- og inkluderingsdepartementets resultatområde 6 Integrering og mangfold finansieres under programkategori 09.50 Integrering og mangfold. De største utgiftspostene under programkategorien er knyttet til integreringstilskudd til kommunene (kap. 651, post 60) og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (kap. 653, post 60), som står for omtrent 93,4 pst. av det samlede bevilgningsforslaget på programkategorien.

Kap. 650 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

01

Driftsutgifter

91 367

144 600

160 970

 

Sum kap. 650

91 367

144 600

160 970

  • Overført fra 2007 til 2008:

  • Post 01: 640 000 kroner

Posten er foreslått økt med 9 mill. kroner til arbeidet med bosetting.

Mål og hovedoppgaver

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er Arbeids- og inkluderingsdepartementets utøvende organ for statens integrerings- og inkluderingspolitikk, og er en viktig premissleverandør for utvikling av politikken på feltet. De viktigste oppgavene til IMDi er å:

  • bidra til at kommunene bosetter flyktninger som får opphold i Norge i tråd med intensjonene i bosettingsordningen og slik at muligheten til raskt å komme i arbeid er best mulig.

  • ta initiativ overfor og å samarbeide med næringsliv og organisasjoner for å øke innvandreres deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

  • sikre rask overgang fra introduksjonsprogram til arbeid eller utdanning.

  • bidra til å utvikle og iverksette integrerings- og inkluderingspolitikken.

  • være et kompetansesenter for kommunene og andre samarbeidspartnere som arbeider med integrering og inkludering.

  • ta initiativ overfor sektormyndigheter om muligheter og barrierer ulike grupper av innvandrere står overfor, og å bistå med råd og veiledning.

  • bidra til å forebygge og bekjempe tvangsekteskap.

IMDis arbeid skal bygge opp under fagmyndighetenes ivaretakelse av sitt sektoransvar.

Målgrupper

Kommunene er IMDis viktigste målgruppe og samhandlingspartnere. Andre viktige målgrupper er næringsliv og arbeidsgivere, statlige sektormyndigheter på både direktoratsnivå og lokalt nivå, ulike organisasjoner, nyankomne innvandrere og mer etablerte innvandrergrupper, befolkningen generelt og personer i utlandet som skal bosette seg i Norge.

Virkemidler

IMDis viktigste virkemidler er lov og forskrifter, kunnskap og kunnskapsutvikling, dokumentasjon, erfaringsspredning, informasjon og holdningsskapende arbeid. I tillegg disponerer direktoratet økonomiske virkemidler som tilskuddsordninger, prosjektmidler samt utviklings- og forskningsmidler.

IMDi holder til i Oslo, og har regionale enheter i Oslo, Gjøvik, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Narvik. Direktoratet vil i 2009 ha en ressursramme på 160,97 mill. kroner.

Rapportering for 2008

Når det gjelder rapporteringen for 2008 vises det til rapporteringene under delmålene på resultatområde 6 Integrering og mangfold.

Utfordringer i 2009

IMDis hovedutfordringer vil være særlig knyttet til følgende områder:

Bosetting

Den største utfordringen for IMDi i 2009 blir, i samarbeid med KS og kommunene, å bidra til rask bosetting av flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Den sterke økningen i tilstrømningen av asylsøkere i 2008 tilsier at det bør bosettes om lag 8 000 flyktninger i 2009, dvs. over dobbelt så mange som i 2006 og 2007.

Arbeid og kvalifisering

  • Økt sysselsetting blant innvandrere, særlig blant kvinner med lav sysselsetting.

  • Integreringsutfordringer knyttet til økt arbeidsinnvandring.

  • Videreutvikling av ordningene i introduksjonsloven.

  • Rask overgang fra introduksjonsprogram til arbeid og/eller utdanning

Oppfølging av Handlingsplan for integrering og inkludering, herunder

  • Tiltak for å motvirke og forebygge tvangsekteskap.

  • Områdesatsinger i Groruddalen og bydel Søndre Nordstrand i Oslo.

  • Tolkefeltet: Øke antall kvalifiserte tolker og sikre tilgang til tolker som dekker flere språk.

Budsjettforslag for 2009

Post 01 Driftsutgifter

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) hadde ifølge Statens sentrale tjenestemannsregister, en bemanning per 1. mars 2008 tilsvarende 116 årsverk.

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til drift av IMDi, og det foreslås en bevilgning på 160,97 mill. kroner i 2009.

Tilstrømmingen av asylsøkere til Norge har økt kraftig siden siste halvdel av 2007. Blant annet for å forberede og legge til rette for en stor økning i bosettingsbehovet i 2009, ble bevilgningen til IMDi økt med 9 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2008. På grunn av saksbehandlingstiden før eventuelt vedtak om opphold i Norge, får de økte asylankomstene først konsekvenser for bosettingen i 2009. I 2009 vil det med dagens prognoser være behov for å bosette om lag 8 000 personer fra mottak. I tillegg kommer bosetting av overføringsflyktninger og familiegjenforente. Det medfører et langt høyere bosettingsbehov enn i de senere år. På denne bakgrunnen foreslås det å videreføre den økte bevilgningen til IMDi på 9 mill. kroner. Innenfor denne rammen skal IMDi, i samarbeid med KS, iverksette tiltak for å sikre rask og god bosetting av flyktninger.

Innenfor rammen ligger også oppgaver knyttet til arbeidet med uttak og bosetting av overføringsflyktninger, blant annet til kulturorienteringsprogram og til informasjonsvirksomhet om flyktninger, jf. Kap. 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere.

Rammen skal også dekke oppgaver og administrasjon knyttet til ordningen med minoritetsrådgivere og integreringsrådgivere, kompetanseteam mot tvangsekteskap, samarbeid med partene i arbeidslivet om økt rekruttering til arbeidslivet av personer med ikke-vestlig bakgrunn og utvikling av registreringsverktøyet Nasjonalt introduksjonsregister (NIR).

Kap. 3650 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

01

Diverse inntekter

1 248

 

 

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

7

 

 

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

1 464

 

 

18

refusjon av sykepenger

1 297

 

 

 

Sum kap. 3650

4 016

 

 

Kap. 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

21

Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, integrering og mangfold , kan overføres

44 611

27 400

19 000

22

Faglig og pedagogisk utvikling i opplæring i norsk og samfunnskunnskap

 

14 300

 

60

Integreringstilskudd , kan overføres

2 689 487

2 927 100

3 455 840

61

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1 167 780

1 238 700

 

62

Kommunale innvandrertiltak

81 683

80 000

83 520

70

Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

3 200

3 300

3 450

71

Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

30 645

43 800

45 725

72

Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m.

1 900

2 000

2 085

 

Sum kap. 651

4 019 306

4 336 600

3 609 620

  • Overført fra 2007 til 2008:

  • Post 21: 1 867 000 kroner

Postene 22 og 61 er flyttet til nytt kap. 653 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Kap. 651, post 22 og kap. 651, post 61 tilsvarer nå kap. 653, post 21 og kap. 653, post 60.

Post 21 Spesielle driftsutgifter – kunnskapsutvikling integrering og mangfold, kan overføres

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) forvalter midler på denne posten til anvendt kunnskap. I kraft av sin rolle samarbeider IMDi med andre sektormyndigheter om deler av kunnskapsutviklingen. Noen prosjekter og utviklingsarbeid er flerårige, og alle prosjekter skal ha et kjønnsperspektiv.

Mål

Formålet med bevilgningen på posten er:

  • å sikre et godt og relevant anvendt kunnskapsunderlag for integrerings- og inkluderingspolitikken

  • å bidra til formidling av kunnskap om feltet og om god metodikk og praksis på området

Rapport for 2007 og 2008

Utgifter til gjennomføring av norskprøvene ble i 2007/2008 dekket over denne posten. Fra 2008/2009 dekkes utgiftene over Kap 653, post 70. For omtale av norskprøvene, jf. Kap 653, post 70.

21,7 mill. kroner (inkludert overføringer fra 2007) er bevilget til anvendt kunnskap på integrerings- og inkluderingsområdet. 2 mill. kroner av disse er nyttet til et utdanningstilbud for programrådgivere i introduksjonsordningen. En opplæringspakke, som utvikles i 2008, vil bli prøvd ut i 2009.

Rapporter som er utarbeidet, evalueringer og utviklingsarbeid som er gjennomført, er:

  • Kvinner og arbeid. Utfordringer for kvinner med innvandrerbakgrunn (IMDi-rapport 3-2007)

  • Fakta om innvandrerbefolkningen i 12 kommuner (IMDi-rapport 5A-L-2007)

  • Fastleger og tolketjenester (IMDi rapport 6-2007)

  • Integreringsbarometeret 2006 Om befolkningens holdninger til integrerings- og mangfoldsspørsmål (IMDi-rapport 7-2007)

  • Statsborgerseremoni for nye norske statsborgere. En veileder til bruk for Fylkesmannen (IMDi-rapport 8-2007)

  • Integreringskart 2007 Arbeidsinnvandring – en kunnskapsstatus (IMDi-rapport 9-2007)

  • Hvem stemmer og hvorfor? Om ulike etniske gruppers valgdeltakelse. (IMDi-rapport 11-2007)

  • Vi blir … Om arbeidsinnvandring fra Polen og Baltikum (IMDi-rapport 1-2008)

  • Rekruttering av innvandrere og arbeid med mangfold i 26 heleide statlige virksomheter i 2007 (IMDi rapport 3-2008)

  • Fra sosialhjelp til arbeid Resultater fra 25 Ny sjanse-prosjekter (IMDi rapport 4-2008)

  • Arbeidsrettet bosetting av flyktninger

  • Ikke-vestlige innvandreres forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og velferdsordninger i ulike livsfaser (SSB rapport 2008/26)

  • Inkludering av etniske minoriteter i frivillige organisasjoner og fotballag for barn og ungdom i Oslo

  • Integreringskart 2008 – kunnskapsstatus om forebygging av tvangsekteskap (IMDi-rapport 6-2008)

  • Bruk av tolk i barnevernet (IMDi-rapport 5-2008)

Evalueringer, prosjekter og utviklingsarbeid som er under arbeid:

  • Evaluering av bruken av SPRÅK 4 i språkkartleggingen av fireåringer på helsestasjon

  • Evaluering av kursvirksomheten i etablerervirksomhet for innvandrere

  • Rettsvesenet og tolketjenester

  • Gjennomgang i utvalgte kommuner av kostnader og inntekter når det gjelder tilskuddsordningen til norskopplæring av voksne innvandrere

  • Brukernes erfaring med deltakelse i introduksjonsordningen

  • Utvikling av effektiv saksflyt for bosetting av flyktninger

  • Monitor for flyktningers sekundærflytting

  • Pilotprosjekt med utvikling av modeller for mentorordning for kvinner med innvandrerbakgrunn som vil ut i arbeidslivet

  • Sysselsettingssituasjonen blant førstegenerasjons innvandrerkvinner i 2006

  • Relasjonene mellom utdanning, yrke og innvandringsbakgrunn

  • Fra studier til arbeid for ingeniørstudenter med minoritetsbakgrunn

  • Konsekvenser av arbeidsinnvandring for tjenestetilbudet i kommuner

  • «Analyse av landgrupper fordelt på kommuner»

  • Krafttak for inkludering. Utvikling av næringslivsdrevet modell for kvalifisering, integrering og inkludering av innvandrere i arbeidslivet

  • Utvikling av veileder for brukerundersøkelser i offentlig sektor

  • Integreringsbarometer 2008

  • Flere prosjekter i Groruddalen som del av områdesatsingen i Groruddalen

Budsjettforslag for 2009

Det foreslås en bevilgning på 19 mill. kroner i 2009 til IMDi til kunnskapsutvikling på integrerings- og inkluderingsfeltet. Bevilgningen vil bli benyttet til pågående prosjekter, evalueringer, utviklingsarbeid, utvikling av dataverktøy, statistikkprosjekter og til formidling av kunnskap. Evalueringer, og nye prosjekter knyttet til handlingsplaner og satsinger prioriteres. I kunnskapsarbeidet skal det være et kjønnsperspektiv. Bevilgningen skal også gå til utdanningstilbud i introduksjonsordningen, se omtale i Handlingsplan for integrering og inkludering i del III.

Post 22 Faglig og pedagogisk utvikling i opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Fra 2008/2009 dekkes utgifter over kap. 653, post 21.

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Mål

Integreringstilskuddet skal medvirke til rask og god bosetting. Målet er at flyktningene skal kunne bosette seg i en kommune innen seks måneder etter at det er gitt ordinær oppholds- og/eller arbeidstillatelse, og at overføringsflyktninger blir bosatt innen seks måneder etter at det er gitt innreisetillatelse. Integreringstilskuddet skal dekke de gjennomsnittlige beregnede utgiftene kommunene har ved bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret og de fire neste årene. Tilskuddet skal også medvirke til rask bosetting av eldre og funksjonshemmede flyktninger. Tilskuddet skal medvirke til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, slik at flyktningene snarest mulig får arbeid og blir i stand til å forsørge seg selv.

Tildelingskriterier

Integreringstilskudd

Kommunene får utbetalt integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag og ved familieinnvandring med flyktninger i fem år. For familieinnvandring med personer med opphold på humanitært grunnlag får kommunene integreringstilskudd for de tre første årene.

Det foreslås at integreringstilskuddet, i enkelte tilfeller og når særlige grunner taler for det, kan utbetales for personer som bosettes fra mottak selv om de ikke har oppholdstillatelse på grunnlag av søknad om asyl, er overføringsflyktninger eller har innvilget kollektiv beskyttelse. En forutsetning for utbetalingen er at personen det gjelder bosettes etter avtale med kommunen.

Alle kommuner får tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. Forskjellene mellom tilskudd til voksne og barn i år 1 skyldes at voksne omfattes av introduksjonsordningen.

Satser for integreringstilskuddet

Bosettingsår

Satser 2005

Satser 2006

Satser 2007

Satser 2008

Satser 2009

År 1

120 000 (voksne)

130 000 (voksne)

130 000 (voksne)

130 000 (voksne)

140 000 (voksne)

 

100 000 (barn)

110 000 (barn)

110 000 (barn)

110 000 (barn)

120 000 (barn)

År 2

91 000

98 000

113 000

123 400 1

141 000

År 3

80 000

81 000

92 000

99 600 1

125 500

År 4

71 000

71 000

71 000

73 000

75 000

År 5

70 000

70 000

70 000

70 000

70 000

Sum

432 000 (voksne)

450 000 (voksne)

476 000 (voksne)

496 000 (voksne)

551 500 (voksne)

 

412 000 (barn)

430 000 (barn)

456 000 (barn)

476 000 (barn)

531 500 (barn)

1 I revidert nasjonalbudsjett 2008 ble satsene for integreringstilskudd År-2 og År-3 økt til henholdsvis 130 000 kroner og 112 000 kroner. Økningene hadde halvårseffekt og gjaldt fra 1. juli 2008.

Tilskudd ved bosetting av personer over 60 år og personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og atferdsvansker

Ved bosetting av flyktninger som har fylt 60 år ved bosettingen, får kommunen et ekstra engangstilskudd. Satsen for 2009 settes til 130 500 kroner. Også ved bosetting av flyktninger med alvorlige, kjente funksjonshemminger og atferdsvansker kan det på grunnlag av dokumenterte behov, gis ekstra tilskudd til kommunene. Ordningen har to deler og personer det søkes om tilskudd for kan utløse enten Tilskudd 1 eller Tilskudd 2. Satsen for Tilskudd 1 settes til 146 200 kroner (engangstilskudd). Satsen for Tilskudd 2 settes til inntil 730 800 kroner per år i inntil 5 år, dvs. i samme periode som det gis integreringstilskudd.

Det bosettingsstimulerende særtilskuddet for flyktninger med alvorlige funksjonshemminger og atferdsvansker trekkes ikke fra ved utmåling av tilskudd under toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, jf. kap. 575, post 60.

Skoletilskudd

For å dekke den kommunale egenandelen i forbindelse med særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring for barn som er omfattet av integreringstilskuddet, blir det også gitt tilskudd til språkopplæring. Satsen for 2009 settes til 9 900 kroner.

Overføringsflyktninger

Regjeringen foreslår for 2009 å ta imot en kvote på 1200 overføringsflyktninger. Av disse brukes inntil 80 plasser til tiltak knyttet til gjenbosetting av flyktninger. Midlene står på post 650.01 IMDi drift (4 mill. kroner), og post 690.73 Gjenbosetting av flyktninger – støttetiltak, kan nyttes under post 651.60 (6,16 mill. kroner). Se egen omtale av postene.

Oppfølging og kontroll

Kommunene skal ikke legge fram særskilt regnskap for integreringstilskuddet. Gjennom den kartleggingen Beregningsutvalget gjør av de utgiftene kommunene har til bosetting og integrering av flyktninger, blir det kontrollert at det samlet sett er et rimelig samsvar mellom forbruk og nivå på tilskuddet for kommunesektoren, jf. kap. 651, post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging.

Introduksjonsordningen er en rett og plikt for den enkelte. Deltakelsen i introduksjonsordningen og i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap i kommunen skal registreres i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). NIR gir blant annet statistikk for overgang til arbeid eller utdanning ved avsluttet introduksjonsprogram, se rapportering under delmål 1.3 Rask overgang til arbeid eller utdanning etter gjennomført introduksjonsprogram.

Rapport for 2008

Integreringstilskuddet skal dekke de beregnende gjennomsnittlige utgiftene kommunene har i de første fem årene ved bosetting av flyktninger, og blir utbetalt uavhengig av de behovene hver enkelt flyktning måtte ha for oppfølging, tiltak og tilrettelegging i kommunen.

Beregningsutvalget kartlegger kommunenes utgifter til integrering og bosetting. Som integreringstiltak regnes sosialkontor-/sosialtjenester, introduksjonsprogram/introduksjonsstønad, barne- og ungdomsvernstjenester, innvandrer-/flyktningkontortjenester, tolketjenester, omsorg for personer med rusproblemer, støttekontakt, bolig- /boligadministrasjonstjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening, integreringstiltak i grunnskolen, kultur- og ungdomstiltak, barnehager og utgifter til den kommunale helsetjenesten samt felleskostnader knyttet til disse områdene.

Beregningsutvalgets kartlegging av kommunenes utgifter i 2007 forbundet med integreringstilskuddet viser en økning i utgiftene på 8,1 pst., hvorav utgifter til sosialhjelp har gått ned med 3,3 pst., utgifter til introduksjonsstønad har økt med 6,8 pst., og utgifter til integreringstiltak og administrasjon av disse har gått opp med 12 pst. I følge Beregningsutvalgets kartlegging dekket integreringstilskuddet i 2007 gjennomsnittlig 87,4 pst. av utgiftene kommunene har ved bosetting av flyktninger.

Bosetting

Regjeringens mål er at flyktninger skal bosettes innen 6 måneder etter at oppholdstillatelse er gitt.

Gjennomsnittlig ventetid for bosatte fra mottak, i mnd.

 

pr. 31.12.2006

pr. 31.12.2007

pr. 31.07.2008

Fra vedtak til bosetting

7,9

4,8

5,4

Fra saksopprettelse til bosetting

22,5

22,8

27,2

Kilde: IMDi

Bosatte flyktninger i kommunene

Bosettingsår

2004

2005

2006

2007

pr. 31.07.2008

Tidligere asylsøkere

3 470

3 650

2 262

2 656

1 821

Overføringsflyktninger 1

850

751

994

1 109

466

Familiegjenforente 2

850

427

1 212

954

554

Enslige mindreårige asylsøkere

330

194

229

223

86

Bosatte totalt

5 500

5 022

4 892

4 731

2 851

1 Personer som har kommet til landet.

2 Som kommunene får integreringstilskudd for. Søknad må være innlevert i integreringstilskuddsperioden til den en søker om familiegjenforening med.

Kilde: IMDi

Det kan gis to tilskudd ved bosetting av flyktninger med alvorlige, kjente funksjonshemminger og atferdsvansker. Formålet med tilskuddene er at personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og atferdsproblemer mv. skal bosettes raskere. Det har vært en økning i antall personer som omfattes av ordningen. I 2007 ble det utbetalt tilskudd for 76,6 mill. kroner.

Målet for bosetting av enslige mindreårige er at de skal være bosatt innen tre måneder etter at det er gitt oppholdstillatelse. Gjennomsnittlig ventetid for bosatte enslige mindreårige var 4,4 måneder pr 31. juli 2008. På tilsvarende tidspunkt i 2007 var ventetiden på 3,3 måneder.

Målet er å bosette enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger så raskt som mulig og i gode omsorgstiltak. For å oppnå dette får kommunene statsrefusjon for utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige utover en egenandel kommunene må betale (jf. Barnevernloven § 9-4 og § 9-5). Ordningen ytes over Barne- og likestillingsdepartementets kapittel 854, post 65. Det ytes videre over Barne- og likestillingsdepartementets kapittel 854, post 64 et særskilt tilskudd til kommunene ved bosetting (jf. Barnevernloven § 9-8). Tilskuddet skal gå til dekning av gjennomsnittlige utgifter i forbindelse med bosetting av enslige mindreårige. Målet med tilskuddet er å bidra til at de enslige mindreårige kan bosettes så raskt som mulig og med gode omsorgstilbud tilpasset lokale forhold. Tilskuddet er i 2008 på 110 970 kroner og settes til 115 850 kroner i 2009. Tilskuddet differensieres etter bosettingstidspunktet og utbetales fra og med måneden den enslige mindreårige blir bosatt.

Overføringsflyktninger

Midler som svarer til overføring av inntil 80 flyktninger, har i 2008 kunnet anvendes til tiltak som styrker arbeidet med å gi flyktninger beskyttelse og varig løsning. I 2008 anvendes midler tilsvarende 21,6 plasser til et kulturorienteringsprogram som gir overføringsflyktningene en innføring i norsk samfunnsforhold før de kommer til Norge. Programmet gir også norske kommuner informasjon om bakgrunnen til overføringsflyktningene de mottar. Det vises for øvrig til kap. 650, post 01 og kap. 690, post 73.

Budsjettforslag for 2009

Regjeringen foreslår en bevilgning på 3 455,84 mill. kroner, basert på at 9 220 (medregnet familiegjenforente) personer innenfor personkretsen omfattet av integreringstilskuddet, vil bli bosatt i 2009. Dette beløpet inkluderer om lag 72 mill. kroner til særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring for barn som er omfattet av integreringstilskuddet. Tilskudd ved funksjonshemminger og atferdsvansker utgjør 90 mill. kroner av bevilgningen. Bevilgningen innebærer en styrking av tilskuddsordningen med 125 mill. kroner. 50 mill. kroner er helårsvirkning av tiltak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2008.

Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Mål

Målet med tilskuddsordningen er å styrke integreringsarbeidet i kommunene. Midlene skal brukes til følgende tiltak:

  • Gratis kjernetid for alle 4- og 5-åringer i barnehager i områder med en høy andel minoritetsspråklige barn.

  • Språk 4. De 12 kommunene i landet med størst innvandrerbefolkning og Tromsø, kan søke om midler til språkkartlegging av alle fireåringer ved helsestasjoner for å sikre bedre norskkunnskaper ved skolestart.

  • Ny sjanse. Formålet med forsøksprosjektene er å prøve ut kvalifiseringsprogram etter samme modell som introduksjonsprogrammet for målgruppen innvandrere som har vært sosialhjelpsmottakere over flere år. Prosjektene har lagt og skal videre legge vekt på kvalifisering og formidling til ordinært arbeid.

Rapport for 2007 og 2008

Gratis kjernetid i barnehage

Det ble i 2008 bevilget 50 mill. kroner til Oslo kommune for at ordningen med gratis kjernetid i barnehage i områder med en høy andel innvandrere skulle utvides til alle fire- og femåringer i fire bydeler i Groruddalen og i Søndre Nordstrand bydel.

Det ble også gitt 2,1 mill. kroner til Drammen kommune i 2007. Midlene ble brukt til tilbud med gratis kjernetid i en barnehage for minoritetsspråklige barn, til å utvikle en strategi for rekruttering av flere og yngre barn i språkopplærende tiltak, og til å lage en strategi for å kombinere barnehagetilbud med tilbud til mødrene om norskopplæring og andre tilbud som vil bidra til å gjøre dem til en ressurs for egne barn.

Formålet med ordningen er, gjennom økt deltagelse i barnehage, å forberede barna på skolestart, å bidra til sosialiseringen generelt og å bedre norskkunnskapene for minoritetsspråklige barn. En viktig målsetting med forsøket er å sikre en målrettet oppfølging av de foresatte med minoritetsbakgrunn, slik at disse kan bidra til at barna kan følge ordinær undervisning på skolen. Tiltaket har også hatt som formål å øke forståelsen hos foreldrene for viktigheten av språk, så vel som deltagelse i sosiale aktiviteter. I tillegg til å kompensere for kommunens utgifter, er midlene brukt til rekruttering av barn hvor foresatte ikke har søkt om barnehageplass, og til systematisk språkstimulering i barnehagene. Det rapporteres om at innføringen av gratis kjernetid har ført til at antallet minoritetsspråklige i barnehagen har økt. Midlene har hatt en positiv effekt på språkmiljøet i barnehagene. De ansattes kompetanse i forhold til språkstimulering har økt, og språkstimuleringen har blitt med systematisk. Foreldrene er trukket sterkere med i utviklingen av barnas språkferdigheter. Midlene har også medvirket til tettere samarbeid mellom barnehage og andre tjenester.

Tilbud om gratis kjernetid skal sees i sammenheng med kommunens norskundervisning for foreldrene, og i særdeleshet mødre, gjennom egne motivasjons- og arbeidstiltak.

Språkkartlegging av førskolebarn på helsestasjoner

Regjeringen avsatte 10 mill. kroner i 2008 til en videreføring av forsøksordningen med systematisk kartlegging på helsestasjonene av alle fireåringers språkutvikling i 12 kommuner. Tiltaket skal medvirke til at barn med dårlige norskkunnskaper og/ eller dårlig språkutvikling kan fanges opp så tidlig som mulig, slik at de får bedre forutsetninger for å følge undervisningen på skolen og delta i sosiale aktiviteter på lik linje med andre barn. Midlene er brukt til å prøve ut språkkartleggingsverktøyet Språk 4 på alle barn ved fireårskontrollen på helsestasjon, og til å veilede foreldrene om hvordan de kan skape gode utviklingsmuligheter for barnets språk. De som ikke har tilstrekkelige norskferdigheter, skal kartlegges på morsmålet. Det er utviklet et opplæringsopplegg for helsepersonell ved fem universiteter og høyskoler rundt i landet, slik at de kan få et bedre grunnlag for å bruke verktøyet. Opplæringen skal også bidra til at helsepersonellet blir bedre til å veilede foreldrene og til å bidra til et godt tverrfaglig samarbeid i kommunen i oppfølgingen av barnet. Flere faglige ressurspersoner har arbeidet som veiledere i forhold til kommunene, og har bistått med råd og veiledning. Utfordringene i arbeidet har særlig vært knyttet til kartlegging av flerspråklige barns morsmål og bruk av tolk, tverrkulturell kompetanse i møte med foreldre til flerspråklige barn og etablering av gode samarbeidsrutiner mellom helsestasjon, barnehager og ulike oppfølgingstjenester.

Språkkartleggingen hittil viser at ca. 28 pst. av de flerspråklige barna har behov for oppfølging, mens dette bare gjelder ca. 12 pst. av de norskspråklige. De flerspråklige barnas oppfølgingsbehov gjelder først og fremst støtte til norsk språk, ikke språkutvikling generelt. Det benyttes derfor i stor grad lavterskeltilbud som åpne barnehager, språkgrupper, mor- og barngrupper, les- og lekgrupper og lignende. I de tilfellene barna har barnehageplass, gir helsestasjon beskjed til barnehage om behov for spesiell oppfølging. Det satses også mye på informasjon til foreldre om betydning av språkutvikling og gode norskkunnskaper for barnas videre skolegang og sosial deltakelse, og hva foreldrene selv kan gjøre for å stimulere barnets språkutvikling.

Ordningen med Språk 4 evalueres av Oxford Research AS, og resultatene skal foreligge innen utløpet av 2008.

Ny sjanse

I 2008 ble 19 mill. kroner fordelt på 22 prosjekter. Disse er i hovedsak videreføringer, og i kommuner som har etablert en felles lokalisering av trygd-, arbeids- og sosialkontor (NAV). Av tilskuddsmidlene ble 1 mill. kroner satt av til insentivordningen til kommunene som gjør at kommunene, etter søknad til IMDi, kan motta 10 000 kroner per deltaker som er kommet i arbeid, og som har stått i et arbeidsforhold i 6 måneder som et resultat av deltakelse i Ny sjanse. Hvis deltakerne fortsatt er i arbeid etter 12 måneder, kan kommunen motta nye 10 000 kroner.

En oppsummering av deltakere og prosjektvirksomheten for perioden 2005 til 2007 foretatt av IMDi per desember 2007 (IMDi-rapport 4-2008 Fra sosialhjelp til arbeid), viser at 1 491 personer er vurdert i forhold til deltakelse i Ny sjanse. 901 personer begynte på programmet, og av disse har 453 gjennomført eller avbrutt programmet. 48 pst. av de som gikk ut av forsøket gikk til arbeid eller utdanning. 136 personer gikk til ordinær fulltidsjobb. Prosjektene har en overvekt av kvinner som deltakere (57 pst.). Gjennomsnittsalderen på deltakerne ligger på 36 år. Over 80 pst. har flyktningbakgrunn. De største gruppene kommer fra Somalia, Irak, Iran og Afghanistan. Nesten halvparten av deltakerne er uten arbeidserfaring fra hjemlandet. 55 pst. av deltakerne har vært i Norge mellom 5 og 25 år uten å ha vært i lønnet arbeid. 55 pst. har mottatt sosialhjelp i mer enn fem år. Rapporteringsresultatene viser en deltakergruppe hvor mange har svake norskkunnskaper, sammensatte helseplager, store omsorgsforpliktelser og en generell lav forståelse av hvordan det norske samfunnet fungerer. De mest brukte tiltakene i Ny sjanse har vært norskopplæring, praksisplass, jobbsøkerkurs og samfunnsorienterende kurs.

Budsjettforslag for 2009

Regjeringen foreslår å bevilge 83,52 mill. kroner på posten for 2009.

  • 50 mill. kroner benyttes til ordningen med gratis kjernetid i barnehager for alle 4- og 5-åringer i de fire bydelene i Groruddalen og i bydel Søndre Nordstrand i Oslo

  • 10 mill. kroner til systematisk språkkartlegging av førskolebarn på helsestasjoner videreføres i 2009.

  • 23,52 mill. kroner benyttes til videreføring av Ny sjanse. I videreføringen legges det opp til en dreining av forsøket til å særlig rettes inn mot utvalgte landgrupper blant ikke-vestlige innvandrere med særlig høy arbeidsledighet eller lav sysselsetting. Kvinner fra disse utvalgte landgruppene vil være en hovedmålgruppe.

Post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

Bevilgningen skal dekke to formål: Den ene delen av bevilgningen skal dekke utgifter i forbindelse med bosettingsordningen. Den andre delen skal gå til kartlegging av de gjennomsnittlige utgiftene kommunene har til bosetting og integrering i forhold til størrelsen på integreringstilskuddet og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, jf. kap. 651, post 60 Integreringstilskudd og kap 653, post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Budsjettforslag for 2009

Regjeringen foreslår en bevilgning på 3,45 mill. kroner for 2009, av disse 1,8 mill. kroner til den kartleggingen Beregningsutvalget gjør av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger, og 1,65 mill. kroner til det samlede arbeidet KS gjør på flyktningfeltet.

Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Tilskuddsordningen på post 71 er delt i 1) tilskudd til drift av lokale innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet i lokalsamfunn, 2) tilskudd til drift av landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet som arbeider landsomfattende og/eller med problemstillinger av nasjonal karakter, 3) tilskudd til frivillige organisasjoners holdningsskapende/forebyggende arbeid mot tvangsekteskap og 4) informasjons- og veiledningstiltak rettet mot innvandrere.

Frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling

Ordningen er todelt og gjelder støtte til a) drift av lokale innvandrerorganisasjoner og b) frivillig virksomhet. Fylkeskommunene forvalter ordningen, og midler til disse har blitt fordelt ut fra antallet utenlandsfødte personer som er fast bosatt i fylket og som er født utenfor EØS-området, USA, Canada, Australia og New Zealand, samt deres barn. Tall fra Statistisk sentralbyrå per 1. januar foregående år ligger til grunn for beregningen av tilskuddet. 10 pst. av tilskuddsrammen tilfaller fylkeskommunen som administrasjonstilskudd. Fra og med 2009 vil også personer født innenfor EØS-området (bortsett fra Norden) telles med i beregningen. Lokale innvandrerorganisasjoner med medlemmer født i EØS-området (bortsett fra Norden) vil da også kunne motta driftsstøtte.

På bakgrunn av en evaluering av ordningen i 2007, og innspill fra arbeidsgruppen som har sett på frivillige organisasjoners rolle i integrering og inkludering (jf. delmål 2.3), er tilskuddsordningen noe endret for 2009. Det skal fortsatt gis tilskudd til drift av lokale innvandrerorganisasjoner. Tilskuddet til frivillig virke i lokalsamfunn skal rette seg inn mot å skape møteplasser på tvers av etnisk og nasjonal opprinnelse og i samarbeid mellom ulike lokale aktører. Kvinner og ungdom er prioriterte målgrupper.

Mål

Formålet med driftstilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner er å bidra til

  • å styrke organiseringen av innvandrere lokalt

  • å øke innvandreres tilgang til flere sosiale nettverk

  • at innvandrere skal kunne fremme felles interesser overfor lokale myndigheter

Formålet med tilskuddet til frivillig virksomhet er

  • å skape møteplasser i lokalsamfunn på tvers av etnisk og nasjonal opprinnelse.

Rapport for 2007 og 2008

I 2008 ble det fordelt 14,3 mill. kroner til fylkeskommunene som forvalter ordningen. Av dette gikk 1,4 mill. kroner til fylkeskommunene som administrasjonstilskudd.

I 2007 gikk 42 pst. av midlene til aktiviteter i regi av lokale innvandrerorganisasjoner, 29 pst. til drift av lokale innvandrerorganisasjoner, og 29 pst. til aktiviteter drevet av andre frivillige aktører.

1019 tiltak fikk støtte gjennom ordningen med tilskudd til frivillig virksomhet. De største tiltakskategorier var tiltak for nettverksbygging (16 pst.), tiltak for bevaring av nasjonal og kulturell egenart (16 pst.), samt kulturtiltak herunder feiring av nasjonale høytider (13 pst.). Noen aktiviteter retter seg også mot forebygging av kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Andre kategorier var informasjonstiltak, støtte til idrett, kurs- og opplæringsvirksomhet, leksehjelp og tiltak mot rasisme.

29 pst. av tiltakene var rettet mot barn og unge, 26 pst. mot kvinner med innvandrerbakgrunn og 9 pst. mot menn med innvandrerbakgrunn.

300 000 kroner ble satt av til kontakt mellom innvandrerorganisasjoner og myndighetene.

Av de 2 mill. kroner som ble avsatt til innsats for særlige utsatte innvandrergrupper fikk Primærmedisinsk verksted (PMV) 1,5 mill. kroner til drift. De resterende 500 000 kronene ble bl.a. benyttet for å styrke nettverk og sysselsettingsmuligheter for kvinner med innvandrerbakgrunn.

Landsdekkende organisasjoner

Mål

Målet med tilskuddsordningen til landsdekkende organisasjoner er å støtte organisasjoner som arbeider for å sikre at alle har samme muligheter, rettigheter og plikter når det gjelder å delta i samfunnet og ta i bruk egne ressurser.

Tilskuddsposten er delt i to, og støtte kan gis til organisasjoner som:

  • bygger opp kompetanse om hva som fremmer inkludering og hva som hindrer like muligheter

  • formidler erfaringer og kompetanse til lokale og nasjonale myndigheter, og den øvrige befolkningen

Støtten kan også gis til organisasjoner som:

  • bidrar til å sikre rettighetene til asylsøkere i samfunnet

  • bygger opp kunnskap om asylsøkeres behov, for å ivareta deres interesser i samfunnet

Hovedvekten av støtten vil bli gitt til organisasjoner som bygger opp kompetanse om hva som fremmer inkludering og som hindrer like muligheter, og som formidler erfaringer og kompetanse om dette til myndighetene og befolkningen for øvrig.

Støtte kan gis til organisasjoner som arbeider landsomfattende og/eller med problemstillinger av nasjonal karakter. Organisasjoner som kun arbeider lokalt, og som primært tilrettelegger for kontakt og dialog mellom personer med innvandrerbakgrunn og den øvrige befolkningen, kan søke støtte om drift av lokale innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet i lokalsamfunn gjennom fylkeskommunen.

Rapport for 2008

Ti organisasjoner fikk tildelt totalt 13,9 mill. kroner over post 71 i 2008: Afrikan Youth in Norway (AYIN), Antirasistisk Senter (ARS), Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO), Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA), MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner, Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD), Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), SOS Rasisme og Human Rights Service (HRS). Organisasjonene deltar i den offentlige debatten og bidrar til at ulike stemmer blir hørt.

Organisasjonene har ulike målgrupper og ulike mål for sin virksomhet. Organisasjonene fungerer både som talerør for asylsøkere, flyktninger og personer med innvandrerbakgrunn, og som samarbeidsparter for myndighetene. Flere av dem har opparbeidet seg betydelig kompetanse innen sitt felt og benyttes som rådgivere av det offentlige. Det arrangeres årlige møter med organisasjonene for å ta opp aktuelle spørsmål innenfor integrerings- og inkluderingsfeltet.

Frivillige organisasjoners holdningskapende/ forebyggende arbeid mot tvangsekteskap

Mål

For å styrke det frivillige arbeidet mot tvangsekteskap, ble det i 2008 etablert en ny ordning i regi av IMDi hvor frivillige organisasjoner kan utføre oppdrag og søke om støtte, jf. tiltak 17 i Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011).

Målet for ordningen er å mobilisere frivillige til å forebygge tvangsekteskap gjennom å motarbeide undertrykkende holdninger og praksis i aktuelle miljøer, og dermed styrke de unges muligheter til å ta selvstendige valg.

Det gis støtte til holdningskapende og forebyggende arbeid, herunder informasjonstiltak, nettverksbygging og andre former for dialog og kontakt rettet mot unge med innvandrerbakgrunn og deres foreldre. Det forutsettes en helhetlig vurdering slik at det blir en sammenhengende tiltakskjede mot tvangsekteskap. Støtte til akutt hjelp, kriseberedskap og informasjonstelefon og lignende, jf. tiltak 29 i Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011), gis over egen ordning som forvaltes av Barne- og likestillingsdepartementet.

Målgruppen for tilskudd vil primært være eksisterende nasjonale og andre frivillige organisasjoner med kompetanse og nettverk i aktuelle miljøer. Det er viktig at erfaringer, perspektiv og nettverk kvinner og ungdom med innvandrerbakgrunn har, brukes i arbeidet mot tvangsekteskap.

Prosjekter og tiltak hvor flere aktører samarbeider for å få til en helhetlig satsing, styrking av tiltakskjeden, og organisasjoner som kan utføre oppdrag, vil bli prioritert. Det er ønskelig at organisasjonene samarbeider med det offentlige hjelpeapparatet.

Støtte kan gis til aktiviteter knyttet til prosjekter og tiltak, og nødvendig administrasjon av disse, men ikke til generell drift av organisasjonene. Det er en forutsetning for støtte at organisasjonene bidrar med egenfinansiering. Bevilgningen dekker kunnskaps- og erfaringsformidling og forvaltning av ordningen i regi av IMDi. Tilskuddordningen skal evalueres etter 2 år.

Rapport for 2008

Per 31. august 2008 var det fordelt 7,3 mill. kroner i støtte til prosjekter i regi av 12 frivillige organisasjoner: INLO/Det Felles Innvandrerråd i Hordaland, Den irakiske kurdiske asylsøker- og flyktningorganisasjonen i Norge (IKAF), Kvinneutvalget i Det norske rådet for kurdernes rettigheter (RKR), Internasjonalt Hus/ Rogalandsprosjektet mot tvangsekteskap, Minhaj Konfliktråd, MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner, Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD), Primærmedisinsk Verksted (PMV), Selvstendig Demokratisk Kurdisk kvinneforening (SDKK), Skeiv Verden, Utrop og Norske kvinners sanitetsforening.

Det er gitt støtte til informasjonsmateriell og filmer til ungdom og foreldre, og til mer omfattende og sammensatte prosjekter med nettverksgrupper, seminarer, temakvelder, kurs, dramagrupper og empowermentkurs. Prosjektene retter seg mot forskjellige nasjonalitetsgrupper, med hovedvekt på kurdere og pakistanere. Resterende midler på posten skal fordeles av IMDi gjennom oppdrag i 3. kvartal 2008.

Informasjon og veiledningstiltak rettet mot innvandrere

Mål

Innvandrere skal få informasjon som er tilpasset deres behov. Særlig nyankomne har behov for kunnskap om og innføring i det norske samfunnet. Mange vil også ha behov for veiledning for å styrke deltakelsen i lokalsamfunnet. I 2008 satte Regjeringen av midler for å prøve ut en ordning hvor frivillige organisasjoner kunne gi målrettet informasjon og veiledning til innvandrere. Denne tilskuddsordningen fortsetter også i 2009. Formålet er å utvikle nettverk og styrke deltakelsen i lokalsamfunnet, samt å bistå i formidling av kunnskap om rettigheter og plikter, og om lover og regelverk i det norske samfunnet. Målgruppen vil i hovedsak være personer som ikke omfattes av introduksjonsordningen, herunder arbeidsinnvandrere og deres familiemedlemmer, og andre familiegjenforente. Ordningen forvaltes av IMDi.

Rapport for 2008

Tre organisasjoner har fått tildelt til sammen 2,3 mill. kroner på den nye forsøksordningen i 2008. Norges Røde Kors fikk støtte til et utviklingsprosjekt om samfunnsguider, Tømrer- og byggfagforeningen (i samarbeid med IOM) fikk støtte til prosjektet «Empowering Polish Construction Workers», og den katolske kirkes hjelporganisasjon Caritas Norge fikk støtte til et integreringsprosjekt.

Budsjettforslag for 2009

Regjeringen foreslår en bevilgning på 45,725 mill. kroner på posten for 2009. Av dette er 14 mill. kroner satt av til landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet, 0,3 mill. kroner er satt av til kontakt mellom innvandrerorganisasjoner og myndighetene, og 15,6 mill. kroner til lokale innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet i lokalsamfunn, hvorav 1,25 mill. kroner skal avsettes til organisasjoner og aktivitet i Groruddalen og Søndre Nordstrand. På posten settes det også av 2 mill. kroner til innsats for særlige utsatte innvandrergrupper i henhold til tiltaksplan mot fattigdom. Det avsettes 10 mill. kroner til frivillige organisasjoners forebyggende og holdningskapende arbeid mot tvangsekteskap, og det settes av 3,825 mill. kroner til informasjonstiltak rettet mot innvandrere.

Post 72 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m.

Formålet med bevilgningen er å finansiere statens autorisasjonsordning for tolker. Tilgang på godt kvalifiserte tolker er avgjørende for å sikre at fagpersoner og offentlige tjenestepersoner skal kunne informere, rettlede og høre partene på tross av språkbarrierer, slik at innvandrere får et tilnærmet samme tilbud som den øvrige befolkningen. Tilgangen på kvalifiserte tolker er i dag for lavt i forhold til behovet, og det er behov for å styrke autorisasjonsordningen med flere språk. Per 31. juli 2008 har 161 tolker i 60 språk fått bevilling som statsautorisert tolk. 61,5 pst. er kvinner. Autorisasjonsprøven er svært krevende, og 80 pst. av kandidatene stryker. Opprettelsen av et permanent utdanningstilbudet i tolking forventes å bidra til å senke strykprosenten.

Oppfølging av Nordisk språkkonvensjon

Formålet med bevilgningen er å følge opp Norges forpliktelser i forhold til Nordisk språkkonvensjon. Oppfølgingsarbeidet er i det daglige delegert til Norsk-finsk informasjons- og språksenter som rapporterer til IMDi. Språksenteret er et kompetansesenter for tolking og oversettelse mellom norsk og finsk, og ligger i Finnmark fylkeskommune. Tolketjenestene er primært regionale, mens oversettelsestjenestene er landsdekkende. Senteret driver i tillegg informasjonsvirksomhet. IMDi bidrar med å gjøre språkkonvensjonen kjent, og følger opp det nordiske samarbeidet rundt konvensjonen, som ligger under Nordisk Råd.

Budsjettforslag for 2009

Det foreslås en bevilgning på 2,085 mill. kroner på posten i 2009. Bevilgningen skal gå til tolkeautorisasjonsordningen og til delvis dekning av Finnmark fylkeskommunes utgifter til driften av Norsk-finsk informasjons- og språksenter og senterets oppfølging av Norges forpliktelser i forhold til nordisk språkkonvensjon.

Kap. 3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

01

Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter

69 450

64 585

70 220

02

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

32 700

39 245

 

 

Sum kap. 3651

102 150

103 830

70 220

Post 01 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter

Visse utgifter knyttet til bosetting av overføringsflyktninger i kommunene kan i henhold til OECD/ DACs statistikkdirektiv godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Det foreslås at 70,22 mill. kroner av utgiftene blir rapportert inn som utviklingshjelp. I den forbindelse inntektsføres tilsvarende beløp på kap. 3651 post 01.

Post 02 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

Det er opprettet nytt kapittel 3653 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, hvor posten nå er å finne som post 01 Norskopplæring i mottak, ODA godkjente utgifter.

Kap. 652 Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

01

Driftsutgifter

4 819

5 300

5 600

 

Sum kap. 652

4 819

5 300

5 600

  • Overført fra 2007 til 2008:

  • Post 01: 247 000 kroner

Mål

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) skal være et rådgivende organ overfor myndighetene og tilrettelegge for dialog mellom personer med bakgrunn i innvandrerorganisasjoner fra ulike regioner i landet, offentlig forvaltning, KS og de politiske partiene på Stortinget. Det kan ta opp til drøfting alle prinsipielle sider ved norsk politikk som angår innvandrere og deres etterkommere. KIM skal selv ta initiativ til å sette fokus på saker som innvandrerbefolkningen i Norge er opptatt av, og det er ønskelig at KIM deltar aktivt i samfunnsdebatten om de spørsmålene utvalget arbeider med.

Utvalget skal være en kompetent høringsinstans for myndighetene og skal sette minoriteters saker på den politiske og offentlige dagsordenen. KIM skal følge opp utviklingen av innvandrerorganisasjoner i regionene gjennom nasjonale og regionale konferanser, og regionalt arbeid.

KIM ble opprettet i 1984. Medlemmene oppnevnes av Regjeringen for en periode som samsvarer med stortingsvalgene. I 2006 ble det oppnevnt et nytt Kontaktutvalg mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene for perioden 2006-2009.

KIM består av to fora: et innvandrerforum og et kontaktutvalg. Innvandrerforumet består av utvalgsleder og 17 representanter med innvandrerbakgrunn som er foreslått av organisasjoner over hele landet. Kontaktutvalget består av leder, alle medlemmene i Innvandrerforum, representanter for åtte departementer og to direktorater, KS og de politiske partiene på Stortinget. Innvandrerforumet avgir høringsuttalelser og fremmer synspunkter i den offentlige debatten. Kontaktutvalget er forum for dialog og kontakt mellom representanter for befolkningen med innvandrerbakgrunn, myndighetene og politiske partier. Det skal avholdes møter i begge foraene fire ganger i året.

Rapport

Minoritetsbarn og skoleverket, arbeid mot diskriminering, inkludering av innvandrere i arbeidslivet, sikkerhetsdebatt og inkludering har vært hovedsaker på KIM-møtene i 2007. I tillegg har KIM hatt flere møter med politikere, departementer og direktorater, samt deltatt i referansegrupper og utvalg og holdt flere foredrag/innlegg. KIM har også vedtatt en mediastrategi og jobbet aktivt for å profilere utvalget utad, blant annet ved å utvikle internettsiden www.kim.no.

Innvandrerforum har avgitt en rekke høringsuttalelser til myndighetene. Mye av det regionale arbeidet var i 2007 knyttet til KIMs landskonferanse for å øke politisk deltakelse blant minoritetene. De regionale samlingene var flere enn noen gang tidligere. KIM hadde skole, oppvekst og mangfold som tema på sin årlige landskonferanse i mai 2008.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet foretar en gjennomgang av KIMs nåværende organisering og mandat med tanke på å styrke og målrette KIM.

Strategier og utfordringer for 2009

KIM vedtar selv sine satsingsområder for hver utvalgsperiode. KIM har fem satsingsområder i perioden 2006 – 2009: 1) inkluderende arbeidsliv, 2) oppvekstvilkår for barn og unge, 3) deltakelse og mobilisering, 4) helse og levekår og 5) arbeid med sentrale lovverk. Satsingsområdene angir hvilke saker KIM vil prioritere i utvalgsperioden, men utvalget vil også rette oppmerksomheten mot andre saker ved behov.

I 2009 vil nominasjonsprosessen i tilknytning til oppnevning av innvandrerrepresentanter til et nytt utvalg være en viktig oppgave for KIM.

Budsjettforslag for 2009

Post 01 Driftsutgifter

KIM hadde ifølge Statens sentrale tjenestemannsregister, en bemanning pr. 1. mars 2008 tilsvarende 5 årsverk.

Det foreslås en bevilgning på 5,6 mill. kroner til drift av KIM i 2009.

Kap. 653 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

21

Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunnskunnskap , kan overføres

 

 

15 680

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

 

 

1 527 460

70

Norskprøver for voksne innvandrere

 

 

14 000

 

Sum kap. 653

 

 

1 557 140

Dette kapitlet er nytt. Det viser de samlede utgiftene til norskopplæring for voksne innvandrere. En slik samlet fremstilling gjør budsjetteringen mer oversiktlig og ryddig. Bevilgningene til tiltakene var i St.prp. 1 (2007-2008) å finne under kap. 651 post 21, kap. 651 post 22 og kap. 651 post 61. Dette tilsvarer nå kap. 653 post 70, kap. 653. post 21 og kap. 653 post 60.

Post 21 Spesielle driftsutgifter – opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan overføres

Utgifter til faglig og pedagogisk utviklingsarbeid i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere ble i 2008 dekket under kap. 651, post 22.

Mål

Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere skal ha en høy kvalitet og det krever et systematisk, langsiktig og målrettet utviklingsarbeid.

Bevilgningen skal nyttes til å utvikle kompetanse, metoder, lærebøker og andre læringsressurser for den obligatoriske opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Oppfølging og kontroll

Vox er pålagt å rapportere til Arbeids- og inkluderingsdepartementet om utviklingen og det vil bli gjennomført møter på bakgrunn av disse rapportene.

Rapport for 2007 og 2008

I 2007 ble det benyttet 9,3 mill. kroner og i 2008 14,3 mill. kroner til faglig og pedagogisk utviklingsarbeid. Midlene ble stilt til rådighet for Vox, IMDi og fylkesmennene. Disse midlene dekker lønnsutgifter til ansatte i Vox som arbeider med faglige og pedagogiske utviklingsoppgaver. Vox har fått et delegert ansvar for å ivareta det faglige og pedagogiske utviklingsarbeidet rettet mot opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det er et nært samarbeid mellom Vox og IMDi

I 2007 ble det etablert to faglige nettverk som skal bidra med råd og innspill i utviklingsarbeidet. Metodeveiledning for lærere er utarbeidet. Det ble gjennomført temamøter i alle regioner. En har også arbeidet for å utvikle nye modeller for gjennomføring av opplæring i samfunnskunnskap, og bruk av videokonferanse er prøvd ut i noen kommuner. Videokonferansene har blitt positivt evaluert av lærere og deltakere. Det er oversatt lærebøker i samfunnsfag til urdu, filipino, fransk og spansk.

I 2008 blir det gjennomført etterutdanningskurs for lærere over hele landet. Det blir også utviklet en database med oversikt over kurstilbud i 50 timer samfunnskunnskap på et språk deltakeren forstår og tospråklige lærere som kan undervise i faget.

Budsjettforslag for 2009

Det er foreslått bevilget 15,68 mill. kroner for 2009 som skal dekke utgifter til lønn for ansatte ved Vox, kurs for lærere, utvikling av lærebøker og eventuelle andre tiltak som kan bidra til å utvikle kvaliteten på opplæringen. Bevilgningen inkluder 750 000 kroner til tiltak nr. 18 «Bevisstgjøring av nyankomne innvandrere om kjønnslemlestelse og konsekvensene» i Handlingsplanen mot kjønnslemlestelse som er omdisponert fra kap. 840, post 21.

Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

I statsbudsjettet for 2008 var denne bevilgningen under kap. 651, post 61.

Fram til 1. september 2005 var tilskuddsordning for norskopplæring aktivitetsbasert med tilskudd per undersvisningstime og per deltaker per time. Ettersom tilskuddet ble gitt per gjennomført opplærings- og deltakertime, og uavhengig av hvor effektiv opplæringen var, ga tilskuddsordningen kommunene svake incentiver til å utvikle opplæringsmetoder som sikrer et kvalitativt godt tilbud og stimulerer til god faglig progresjon. Rapporter og evalueringer viste at denne tilskuddsordningen ikke stimulerte til gjennomstrømning og god måloppnåelse.

Fra 1. september 2005 er det etablert en per capitabasert tilskuddordning som gjelder de som omfattes av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, jf. St.prp. nr. 65 (2004–2005). De som har rett og plikt eller rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven og som får oppholds- eller arbeidstillatelse etter 1. september 2005 omfattes av den nye ordningen. Den nye tilskuddsordningen består av et per capitatilskudd, et resultattilskudd og et skjønnstilskudd. I statsbudsjettet for 2009 er det foreslått å fjerne skjønnstilskuddet og opprette et grunntilskudd som en permanent ordning.

Tilskuddet har to satser, en for personer fra Afrika, Asia, Oseania (eksklusiv Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom-Amerika og en lavere sats for personer fra Vest-Europa, Nord Amerika, Australia og New Zealand. Begrunnelsen for å ha to satser er at de som har morsmål som ligger nær norsk eller et annet «vestlig» språk, behersker det latinske alfabetet og lærer norsk raskere enn andre. Generelt vil dette gjelde de som kommer fra vestlige land. Ved fastsetting av satsenes størrelse er det tatt utgangspunkt i antatt behov for opplæring basert på foreliggende erfaringer og data.

De som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse før 1. september 2005, vil kunne få norskopplæring etter en overgangsordning som er lik den tilskuddsordningen som gjaldt før 1. september 2005. Overgangsordningen vil vare i fem år regnet fra 1. september 2005. I tillegg ble en ordning med norskopplæring for asylsøkere i mottak gjeninnført fra 1. september 2007.

Per capitatilskuddet innebærer at kommunene skal motta tilskudd etter en enhetlig satsstruktur per person i målgruppen for opplæringen, som bor i kommunen, uavhengig av hvordan tilbudet organiseres. Kommunene må innenfor bestemmelsene i introduksjonsloven og forskriftene organisere all opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kommunene skal legge til rette tilbudet ut fra behovene til den enkelte bruker og kommunens muligheter.

En del små og mellomstore kommuner har gitt tilbakemelding om at de har problemer med å etablere et forsvarlig tilbud innenfor de gitte økonomiske rammene, og at dette blir synlig etter hvert som overgangsordningen fases ut. Dette bekreftes av Rambøll Management sin evaluering av tilskuddsordningen. Årsaken til dette er at per capitatilskuddet ikke tar hensyn til at utgifter per deltaker er høyere i kommuner med få personer som utløser per capitatilskuddet enn i kommuner med mange personer som utløer tilskudd. Det framgår imidlertid av evalueringen at en omlegging til en mer resultatorientert ordning med objektive kriterier var nødvendig. I statsbudsjettet for 2008 ble tilskuddet styrket med 95 mill. kroner som en engangsbevilgning. Disse midlene ble nyttet til grunntilskudd for kommuner med mellom 4 og 150 personer i målgruppen for rett og plikt til opplæring per 15. januar 2008. Hver kommune i målgruppen fikk 370 000 kroner i basistilskudd i 2008, totalt 305 kommuner. Alle kommuner fikk i tillegg mulighet for å søke om skjønnstilskudd innenfor en ramme på totalt 12,15 mill. kroner. Kommuner med tre eller færre personer i målgruppen for rett og plikt til opplæring, og som ikke har mulighet for å samarbeide med andre kommuner, vil bli prioritert ved tildeling av disse skjønnsmidlene. Samlet er det nyttet 125 mill. kroner til basistilskudd og skjønnstilskudd i 2008.

Mål

Målet med tilskuddordningen er å sikre at kommunene tilbyr opplæring til voksne innvandrere med rett og plikt eller rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, slik at den enkelte lærer tilstrekkelig norsk til å fungere i yrkes- og samfunnslivet i løpet av de første fem årene i landet. Opplæringen skal starte så snart som mulig, og innen tre måneder etter at krav eller søknad om deltakelse blir fremsatt, og den skal holde god progresjon.

Tildelingskriterier

Per capitatilskudd

Kommunen vil motta et tilskudd per person i målgruppen for rett og plikt eller bare rett til opplæring som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse etter 1. september 2005.

Tilskuddet fordeles over fem år. I 2008 fordeles tilskuddet slik at 81 pst. blir utbetalt i løpet av de tre første årene og 19 pst. i løpet av de to siste årene. Bakgrunnen for at tilskuddet fordeles over fem år, er at kommunene har plikt til å tilby opplæring i inntil fem år fra den enkelte har fått oppholds- eller arbeidstillatelse første gang. Tilbakemelding fra kommunene viser at den største delen av utgiftene har kommunene i løpet av de første to-tre årene. En større andel av tilskuddet til kommunene burde derfor kanaliseres til kommunene i løpet av de første tre årene. For 2009 er derfor prisjusteringen lagt til satsene for år 1, år 2 og år 3.

Satser for per capitatilskuddet

 

2008

2009

Tilskuddsår

Lav sats

Høy sats

Lav sats

Høy sats

År 1

7 350

19 700

8 600

23 000

År 2

11 700

31 400

12 300

32 800

År 3

10 650

28 550

10 900

29 300

År 4

3 500

9 390

3 500

9 400

År 5

3 500

9 390

3 500

9 400

Sum

36 700

98 430

38 800

103 900

Resultattilskudd

Formålet med dette tilskuddet er å rette oppmerksomheten mot resultater og gjennomstrømning i opplæringen. Tilskuddet omfatter innvandrere som er omfattet av rett og plikt eller bare rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. I 2009 vil tilskuddet være på 5 300 kroner per beståtte muntlig og skriftlig del av Norskprøve 2 og 3. Det innebærer at resultattilskuddet vil kunne variere fra 5 300 til 21 200 kroner per person, avhengig av hvor mange prøver den enkelte går opp til og består.

Grunntilskudd

For å bedre de økonomiske rammevilkårene for de små og mellomstore kommunene foreslår Regjeringen å etablere et grunntilskudd for kommuner med 150 personer eller færre i personkretsen for rett og plikt eller rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Tilskuddet foreslås utbetalt i to satser, høy sats til de kommunene som har mellom 4 og 150 personer i personkretsen og lav sats til de som har mellom 1 og 3 personer i personkretsen. Høy sats vil utgjøre om lag 390 000 kroner og lav sats om lag 150 000 kroner i grunntilskudd. Antall personer i personkretsen registrert i NIR per 15. januar 2009 vil ligge til grunn for endelig fastsetting av satsene og utbetaling til kommunene. Tilskuddet vil også gjøre det lettere for kommuner som ikke tidligere har bosatt flyktninger å etablere opplæring i norsk.

Det er et mål at grunntilskuddet skal stimulere til mer interkommunalt samarbeid. Det forutsettes derfor at kommuner som allerede har inngått et interkommunalt samarbeid om opplæringen viderefører dette. Departementet vil oppfordre til at kommuner som ikke har inngått et interkommunalt samarbeid om denne opplæringen, vurderer om dette kan være hensiktsmessig for å kunne utnytte felles ressurser på en bedre måte og gi tilbud om opplæring av bedre kvalitet.

Skjønnstilskudd

Formålet med skjønnstilskuddet har vært å bidra til at det blir tilbudt opplæring i norsk og samfunnskunnskap i kommuner med få deltakere som ikke kan oppfylle sin plikt til å gi en god opplæring gjennom interkommunalt samarbeid og innenfor kommunenes økonomiske rammer.

I evalueringen har de minste kommunene gitt uttrykk for at det er behov for et skjønnstilskudd. Samtidig gir kommunene uttrykk for at skjønnstilskuddet er lite forutsigbart og vanskelig å forholde seg til som inntekt. De må søke hvert år og er ikke garantert å få tilskudd hvert år. På dette grunnlaget foreslås det å fjerne skjønnstilskuddet og at det i stedet innføres et grunntilskudd for alle kommuner med 150 eller færre i personkretsen for rett og plikt/rett til opplæring etter introduksjonsloven.

Overgangsordningen

Overgangsordningen er en videreføring av tilskuddordningen som gjaldt før 1. september 2005, og det innebærer at det vil bli utbetalt tilskudd per undervisningstime og per deltaker per time. Antall undervisningstimer og deltakertimer det skal gis tilskudd for, fastsettes av fylkesmannen.

Deltakere som har en utdanning fra før som tilsvarer norsk grunnskole kan få inntil 850 timer opplæring og deltakere som har liten eller ingen utdanning fra før, kan få inntil 3000 timer opplæring. Overgangsordningen vil omfatte alle over 16 år som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse før 1. september 2005, og som ikke har tatt ut de timene de trenger for å lære norsk innenfor de nevnte rammene. Overgangsordningen opphører 1. september 2010.

I overgangsordningen er tilskuddet per undervisningstime 437 kroner og tilskudd per deltaker per time er 26 kroner.

Norskopplæring for asylsøkere i mottak

Norskopplæring for asylsøkere i mottak ble gjeninnført fra 1. september 2007.

Norskopplæringen omfatter asylsøkere i ordinære mottak, som er over 16 år og som ikke har fått endelig vedtak. Asylsøkere som oppholder seg lenge i transittmottak fordi de har store helseproblemer, kan få norskopplæring. Asylsøkere kan få inntil 250 timer opplæring. Opplæringen avsluttes når den enkelte har fått 250 timer opplæring eller når de får avslag uten oppsettende virkning. Asylsøkere som får positivt vedtak, har rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven.

Kommunene får tilskudd per person som omfattes av norskopplæring for asylsøkere. Tilskuddet for den enkelte utbetales i sin helhet det året asylsøkeren kommer til et ordinært mottak. Asylsøkere mellom 16 til 18 år får norskopplæring etter overgangsordningen, jf. omtalen av overgangsordningen ovenfor.

Tilskuddet til norskopplæring for asylsøkere i mottak er 16 200 kroner per person som trer inn målgruppa i 2009.

Oppfølging og kontroll

Fra 1. januar 2008 har Arbeids- og inkluderingsdepartementet overført ansvaret for å forvalte tilskuddsordningen for norskopplæring til IMDi. Fylkesmennene har ansvar for tilskuddforvaltningen på regionalt nivå.

Kommunene skal ikke legge fram særskilt regnskap for den per capitabaserte ordningen. Gjennom Beregningsutvalgets kartlegging vil en få oversikt over om det er et rimelig samsvar mellom kommunesektorens utgifter til opplæring i norsk og samfunnskunnskap og statstilskuddet. Gjennomført norskopplæring for den enkelte som omfattes av rett og/eller plikt til opplæring blir registrert i NIR. Norskopplæring for asylsøkere vil også bli registrert i NIR. Deltakere, timer og grupper i overgangsordningen blir registrert i Grunnskolens informasjonssystem (GSI).

Rapport for 2007og 2008

Norsk med samfunnskunnskap for innvandrere 2006 og 2007

Opplæring

2006

2007

Deltakere

21 982

22 823

Av disse deltakere i asylmottak

518

1 464

Kilde: GSI/SSB

Tabellen viser totalt antall deltakere i norskopplæringen per 1. oktober 2007, det vil si både dem som omfattes av rett og/eller plikt til opplæring og dem som ikke er omfattet og som får norskopplæring innenfor overgangsordningen. Deltakere fra asylmottak omfatter både de som har fått vedtak om opphold og som får opplæring etter introduksjonsloven og asylsøkere som kan få inntil 250 timer norskopplæring.

Deltakere i per capitaordningen per 31. desember 2007

 

Sum

Kvinner

Menn

Deltakere med rett eller rett og plikt til opplæring

13 183

8 305

4 878

Deltakere med bare plikt til opplæring

725

326

399

Totalt antall deltakere

13 908

8 631

5 277

Kilde: NIR/IMDi

Høsten 2007 var andelen deltakere som er omfattet av rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven noe høyere enn dem som er omfattet av overgangsordningen. Deltakere som omfattes av rett og plikt til opplæring, er mellom 16 og 55 år og har fått asyl, har fått innreisetillatelse som overføringsflyktning eller oppholds- eller arbeidstillatelse på humanitært grunnlag, familiemedlemmer til de nevnte gruppene samt familiemedlemmer til norske og nordiske borgere. Deltakere med rett til opplæring tilhører en av disse gruppene og er mellom 55 og 67 år. Deltakere med plikt til opplæring, uten rett til gratis opplæring, er arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-/EFTA-området og deres familiemedlemmer over 16 år. Per 31. desember 2007 var det registret 20 353 personer i NIR med rett/ rett og plikt til opplæring, og 65 pst. av dem deltok i opplæring på samme tidspunkt. Det var 5 895 som var registrert med plikt, uten rett til gratis opplæring per 31. desember 2007 og 12 pst. av dem deltok i opplæring per 31. desember 2007.

Fra 1. september 2007 ble norskopplæring for asylsøkere gjeninnført. Ordningen omfatter alle asylsøkere over 16 år og som bodde i asylmottak på gjeninnføringstidspunktet i tillegg til de som kom etter 1. september 2007. Asylsøkere kan få inntil 250 timer norskopplæring.

Rapportering basert på NIR og stikkprøver i enkelte kommuner viser at mellom 60 og 80 pst. deltar i opplæringen. Det settes nå inn tiltak for å heve kvaliteten på rapporteringen i NIR og for å øke andelen asylsøkere som deltar i undervisningen.

Budsjettforslag for 2009

For 2009 foreslår Regjeringen en bevilgning på 1 527,46 mill. kroner. Av dette vil 135 mill. kroner bli benyttet til et grunntilskudd for kommuner som har mellom 1 og 150 personer i målgruppa for rett og eller plikt til opplæring.

Post 70 Norskprøver for voksne innvandrere

Utgifter til gjennomføring av norskprøvene ble i 2007/2008 dekket over kap. 651, post 21.

Mål

I Læreplanen for norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, som er en forskrift til introduksjonsloven, er det fastsatt at det skal være to avsluttende prøver i norsk, Norskprøve 2 og 3. Norskprøve 3 prøver norskferdigheter på et høyere nivå enn Norskprøve 2. Formålet med denne bevilgningen er å sikre en god og effektiv gjennomføring av prøvene.

Vox har fått ansvar for å ivareta prøvene og har inngått kontrakt med Studieforbundet Folkeuniversitetet/Universitetet i Bergen om gjennomføring av prøvene. Dette oppdraget vil bli lyst ut i 2009.

Rapport for 2007og 2008

I 2007 ble det benyttet i alt 10,1 mill. kroner til norskprøvene. For 2008 er det avsatt 12,8 mill. kroner til gjennomføring av prøver. Hver norskprøve består av en muntlig og skriftlig del. Midlene i 2007 ble nyttet til å gjennomføre 14 074 delprøver og ca. 7000 var opp til prøve. Det gjennomføres prøver tre ganger i året: mars, juni og desember. I 2008 er det i mars og juni avlagt i alt 16034 delprøver og ca. 8000 har vært oppe til prøve.

Budsjettforslag for 2009

Det er forslått bevilget 14 mill. kroner som omfatter utgifter til å utvikle prøver, gjennomføre prøvene, sensur og tilbakemelding til opplæringsstedene om resultatene.

Kap. 3653 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

01

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

 

 

103 580

 

Sum kap. 3653

 

 

103 580

Post 01 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

Det foreslås at 103,58 mill. kroner av utgiftene på kap. 653 post 60 blir rapportert inn som utviklingshjelp. Tilsvarende beløp inntektsføres på kap. 3653, post 01.