1 Regjeringens næringspolitikk

1.1 En næringspolitikk for økt verdiskaping

Verdiene vi skaper, bestemmer nivået på vår velferd. Derfor er målet for regjeringens næringspolitikk at vi skal ha størst mulig verdiskaping i norsk økonomi.

En framtidsrettet næringspolitikk avhenger av at regjeringen fører en helhetlig innovasjonspolitikk, videreutvikler den norske modellen og opprettholder dagens aktive handelspolitikk. Et omstillingsdyktig norsk næringsliv fordrer med andre ord samarbeid på tvers av politikkområder. Klarer vi det, vil Norge stå bedre rustet til å møte de framtidige utfordringene knyttet til utflatning av petroleumsinntektene, en aldrende befolkning, klimaendringer og globalisering. Dermed kan Norge også framover være en av verdens rikeste og beste velferdsstater å leve i.

Vi har nå bak oss fire år med så høy vekst at norsk fastlandsøkonomi i 2007 var over 20 pst. større enn i 2003. De aller fleste landsdeler og befolkningsgrupper har vært med på oppturen. Arbeidsledigheten er rekordlav, og det er 170 000 flere sysselsatte enn for to år siden.

Regjeringen har lagt grunnlag for de siste års økte verdiskaping gjennom en rekke politiske veivalg. Bl.a har vi hatt god budsjettdisiplin og fulgt handlingsregelen for bruken av petroleumsinntektene. En stabil og forutsigbar utvikling i økonomien, uten særnorsk pris- og lønnsvekst, er vesentlig for å sikre lav arbeidsledighet og best mulig utnyttelse av våre ressurser. Næringslivet er avhengig av gode generelle rammevilkår for å realisere sitt potensial for vekst og økt eksport. Norge er, og skal være, et godt land å drive næringsvirksomhet i.

De siste års vekst i norsk økonomi har i stor grad vært understøttet av et kraftig internasjonalt oppsving. Verdens samlede BNP steg i likhet med det norske med over 20 pst. fra 2003 til 2007 (i volum), noe som gjør denne fireårsperioden til den sterkeste på 30 år. Den høye veksten globalt skyldes i stor grad at verden er blitt én markedsplass. Land som tidligere var isolerte og fattige, åpnes nå opp for handel og innlemmes i verdensøkonomien. Dette gjelder særlig Kina og India (38 pst. av verdens befolkning), men også sentral– og Øst-Europa.

Aktiviteten i norsk økonomi er fortsatt høy. Siden Norge er en liten, åpen økonomi, er det likevel grunn til å tro at svakere vekst blant handelspartnerne etter hvert vil påvirke aktiviteten og lønnsomheten i eksportnæringene, og dermed også utviklingen i andre deler av norsk næringsliv. Det er nå tegn til at aktivitetsveksten dempes noe framover. Økningen i husholdningenes etterspørsel reduseres og det er nedgang i boliginvesteringene. Fortsatt høye investeringer i petroleumssektoren vil bidra positivt til veksten i år og neste år.

Globaliseringsprosessen skaper nye muligheter for norsk næringsliv. Ved å utnytte landets særskilte konkurransemessige fortrinn kan man produsere og eksportere de varer og tjenester man relativt sett er dyktigst til, og samtidig importere varer og tjenester som andre land produserer relativt mer effektivt. Eksportnæringer får tilgang til store voksende markeder, noe som legger grunnlag for høy næringsaktivitet og arbeidsplasser i disse sektorene. Bedrifter kan foreta lønnsomme utenlandsinvesteringer, samtidig som større markeder gjør det mulig å utnytte stordriftsfordeler. Ved å utnytte mulighetene for handel kan vi øke verdiskapingen. Det er imidlertid ingen selvfølge å få fri adgang til andre lands markeder. Regjeringen arbeider derfor aktivt for å sikre norske bedrifter god markedsadgang gjennom WTO, EØS og EFTAs handelsavtaler.

I tillegg har vi forbedret bytteforholdet for varene våre (forholdet mellom eksport- og importpriser) i verdensmarkedet de siste årene. Det er høy pris på norske eksportvarer som olje og gass, aluminium og sjøfartstjenester. Samtidig importerer vi billige klær og elektriske artikler fra land som Kina og India. Bytteforholdet vårt overfor utlandet har om lag doblet seg i perioden 1995–2006, og for fastlands-Norge er forbedringen på ca. 30 pst. Norge har hatt en klart bedre utvikling enn de andre nordiske landene. Hovedårsaken er den kraftige prisveksten på våre petroleums- og metallprodukter.

Globaliseringen fører også med seg nye utfordringer for næringslivet. Nye klimaforpliktelser og miljøhensyn er blant faktorene som vil endre næringslivets rammebetingelser og investeringsgrunnlag i tiden framover. Det er derfor viktig at myndighetene bidrar til forutsigbarhet ved å gi norske bedrifter klare og stabile retningslinjer å forholde seg til. Regjeringen er opptatt av at norske næringer skal kunne konkurrere på like vilkår med næringer i utlandet. Det vil bidra til at norsk næringsliv kan opprettholde sin relative konkurranseevne i en stadig mer globalisert verden.

Utviklede økonomier som Norge møter økt konkurranse fra lavkostland i Asia og Øst-Europa. Her stiller halvannen milliard nye arbeidstakere sin kapasitet til rådighet, noe som gjør særlig vareproduksjon som krever mye arbeidsinnsats mindre lønnsom i Norge. Dette setter press på næringsstrukturen, og kan føre til at norske bedrifter velger å flytte deler av produksjonen ut av landet.

Arbeidskraften er likevel Norges viktigste ressurs, både i dag og i tiden framover. Hvordan vi som nasjon forvalter våre menneskelige ressurser, vil være avgjørende for framtidig vekst og velferd. Behovet for arbeidskraft er på lang sikt økende i norsk økonomi. Konkurransen om kompetent arbeidskraft vil derfor skjerpes etter hvert som befolkningen blir eldre. Den demografiske utviklingen gjør også at vi trenger stadig flere ansatte i pleie- og omsorgssektorene.

For å møte de store utfordringene i arbeidsmarkedet i årene framover må vi mobilisere den arbeidskraften som i dag ikke får brukt sine ressurser. Dagens mangel på arbeidskraft gir en gylden mulighet til å inkludere denne gruppen. Ved å få flere over i arbeid oppnår vi bedre tilgang på arbeidskraft og høyere verdiskaping, reduserte offentlige utgifter til trygd og et mer meningsfylt liv for den enkelte. Den nylige omleggingen av pensjonssystemet gir samtidig de yrkesaktive seniorene sterkere insentiver til å stå lenger i arbeid.

I tillegg til å mobilisere ubrukt arbeidskraft og hindre utstøting vil regjeringen legge til rette for arbeidsinnvandring når det oppstår flaskehalser i arbeidsmarkedet. Økt arbeidsinnvandring til Norge innebærer utfordringer knyttet til den norske arbeidslivsmodellen. Det er viktig å sikre arbeidstakerne som kommer gode arbeids- og lønnsforhold, motvirke sosial dumping og svart arbeid og styrke integreringen i det norske samfunnet. Den sterke økonomiske veksten de siste årene hadde ikke vært mulig uten stor arbeidsinnvandring.

I dagens globaliserte verden kan det virke vanskelig å kombinere generøse og gode velferdsordninger med en konkurransedyktig økonomi. Likevel synes den norske modellen å ha blitt et konkurransefortrinn.

For å gi like muligheter for alle, har vi utviklet et velferdssamfunn som legger til rette for utdanning og som sikrer høy yrkesdeltakelse i befolkningen. Den norske modellen bygger på en uskrevet samfunnskontrakt, og fungerer som en forsikring mot utfordringer i livet, som sykdom og arbeidsledighet. Gjennom trepartssamarbeidet sikres arbeidstakerne medbestemmelse i viktige beslutninger, noe som kan bidra til å redusere antall arbeidskonflikter og øke forståelsen mellom private og offentlige aktører. Den norske modellen er åpen og fleksibel nok til å møte utfordringer som globaliseringen bringer med seg. Det norske arbeidsmarkedet karakteriseres ofte som en kombinasjon av trygghet for arbeidstakere og fleksibilitet for bedriftene. Fleksibilitet i næringslivet gjør det enklere å omstille virksomheter. For det er arbeiderne som skal vernes, ikke virksomheten i seg selv.

Vår evne til omstilling, til å fornye og tilpasse samfunnet vårt til nye tider og behov har bidratt til at vi, sammen med de andre nordiske landene, i dag har høyere økonomisk vekst enn snittet i EU-landene. Omstilling og innovasjon skjer hver dag internt i bedriftene og ved nyetableringer og nedleggelser av bedrifter. Resultatet er økt verdiskaping og tryggere, mer framtidsrettede arbeidsplasser. Men en omstillingsprosess innebærer også kostnader. Det kan være vanskelig for arbeidstakerne om en bedrift blir borte. Dette bedres imidlertid dersom de vet at de både har økonomisk sikkerhet i perioden som arbeidssøkende og at de raskt vil få tilbud om arbeid i en annen bedrift.

Den norske samfunnsmodellen med sentrale og solidariske lønnsforhandlinger har bidratt til en høy grad av lønnslikhet. Regjeringen arbeider for å holde lønnsforskjellene så små som mulig, og har bl.a vedtatt retningslinjer for lederlønnsfastsettelse i selskaper med statlig eierandel. Liten lønnsspredning mellom dem som tjener mest og dem som tjener minst innebærer forholdsvis høye lønnskostnader for lavproduktive jobber og lave lønnskostnader for høyproduktive jobber. Ifølge en gruppe forskere (Barth, Moene og Wallerstein, Likhet under press, Gyldendal, 2003) favoriserer den flate lønnsstrukturen de mest produktive næringene, som ofte benytter seg av høyt utdannet arbeidskraft. De minst produktive bedriftene får derimot høyere lønnsutgifter enn hva de ville hatt i en økonomi med større lønnsforskjeller. Lønnslikheten i Norge stimulerer dermed til omstilling, nyetableringer og verdifull innovasjon i næringslivet.

Gode rammebetingelser er nødvendig for å styrke og fremme næringslivets egne fortrinn. Likevel er en stabil økonomisk politikk og kronekurs i seg selv ikke tilstrekkelig til at norske bedrifter når opp i et globalt marked. Internasjonale økonomiske forhold endres raskt. Framover vil globalisering og klimautfordringer fortsette å stille krav til omstilling og utvikling av våre konkurransefortrinn. Bedriftene må kunne tilpasse seg varierende etterspørsel, skiftende tilgang på arbeidskraft og kapital, endrede konkurransevilkår, teknologisk framgang og nye rammebetingelser.

Norges framtidige konkurranseevne forutsetter omstillingsdyktige virksomheter og arbeidstakere som evner å ta i bruk og bygge mer kunnskap, teknologi, utvikling og design inn i produktene sine. Omstilling betyr at vi bruker ressursene på en mer produktiv måte. Regjeringen ønsker å legge til rette for omstilling gjennom innovasjon, nyskaping, utvikling og forskning. Å bidra til at ressurser anvendes på nye og bedre måter, utgjør selve kjernen i regjeringens innovasjonspolitikk. Både for samfunnet, bedrifter og enkeltpersoner er det bedre å legge til rette for ny vekst og etablering av mer lønnsomme bedrifter i forkant, enn i etterkant å håndtere arbeidsledighet og uvirksomme ressurser.

I kommende stortingsmelding om innovasjon vil regjeringen presentere en strategi for å fremme nye produktive virksomheter og gode arbeidsplasser. Regjeringen ønsker å styrke innovasjonsevnen i norsk økonomi, slik at vi kan skape så store verdier som mulig på en mer bærekraftig måte. For å nå denne målsettingen kreves en felles innsats. Virksomheter i privat og offentlig sektor har selv ansvar for å frambringe innovasjoner i sitt arbeid. Myndigheter på ulike nivåer spiller også en sentral rolle internasjonalt, nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt ved å fastlegge rammebetingelser som påvirker virksomhetenes handlingsrom.

Norges evne til innovasjon og omstilling påvirkes av en rekke faktorer og berører mange ulike politikkområder. Regjeringen vil derfor bidra til å forbedre rammebetingelsene for innovasjon gjennom sin politikk for skatter og avgifter, konkurranse, kunnskap, arbeidsmarked, miljø og regioner.

Kunnskap og kompetanse er sentrale faktorer for omstillingsevne, innovasjon og verdiskaping. Investeringer i den enkeltes kompetanse gir gevinst, både for den enkelte og for samfunnet. Bl.a fremmes viljen til entreprenørskap og privat engasjement. Med rask kunnskaps- og teknologiutvikling og økende konkurranse globalt blir medarbeidernes kunnskap og kompetanse stadig viktigere som innsatsfaktor for næringslivets nyskaping, innovasjon og konkurransekraft. I dag har store deler av næringslivet behov for arbeidskraft med realfaglig kompetanse, f.eks. havbruk, kraftintensiv industri, maritim virksomhet og olje- og gassektoren. Få land har så høye investeringer i utdanning som Norge. Med vår satsing på kunnskap og kompetanse ligger det til rette for at dette også kan være et av våre sterkeste fortrinn i framtiden.

Forskning, utvikling og kommersialisering er viktig både for større, banebrytende innovasjoner og for mindre, trinnvise innovasjoner. Både omfang og kvalitet i forskningen er avgjørende for dens betydning for innovasjon og verdiskaping. Utviklingen av nasjonal forskning krever felles innsats fra virksomheter i både privat og offentlig sektor. Den forutsetter også samarbeid og åpenhet om forskningsresultater på tvers av landegrenser.

Satsing på næringsrelevant forskning og utvikling vil være sentralt for å kunne svare på stadig større klimautfordringer. Framtidig vekst må være bærekraftig. Norge er rikt på goder og kompetanse, og vi har derfor alle muligheter til å utvikle og omstille vår økonomi i miljøvennlig retning. Som stor produsent av olje og gass har vi et spesielt ansvar for å utvikle miljøvennlig teknologi. Regjeringen vil bruke mer ressurser på å bidra til en bærekraftig verdiskaping som tar hensyn til miljøet og klimautfordringen.

Vi har et godt utgangspunkt for å lykkes. Norske virksomheter har allerede beveget seg bort fra arbeidsintensive og enkle industriprosesser, mot stadig mer kapital- og kompetansekrevende næringer. Det gjør at vi i dag er gode på andre områder enn Kina og India, og i mindre grad rammes av konkurransen derfra. Likevel vil økt internasjonal konkurranse kreve stadig strukturendring og omstilling i norsk næringsliv framover.

Vi har allerede bygd opp og utviklet sterke kompetansemiljøer rundt naturressursene våre. Verden er villig til å betale en høy pris for petroleum og marine ressurser som Norge rår over. Vi har utbygd store vannkraftressurser som er utslippsfrie. Gjennom statlig eierskap i viktige norske selskap vil regjeringen sikre råderett over våre felles naturressurser. Staten skal være en aktiv, langsiktig og forutsigbar eier, som sikrer nasjonal forankring av sentrale norske selskap.

Videre er vi tilgodesett med en flott natur, etterspurt av turister fra hele verden. For å gjøre Norge til en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor næringsområdene hvor Norge har kompetanse eller særlige fortrinn, har regjeringen utviklet nasjonale strategier for maritim sektor og reiseliv. Norge skal utvikles og fremmes som et bærekraftig reisemål. Det vil også satses særlig på marin sektor, energi og miljø.

Slik kan regjeringen føre en næringspolitikk som tar vare på og utvikler Norges konkurransefortrinn og bidrar til fortsatt vekst i hele landet. For også i 2009 skal regjeringen bidra til god og stabil utvikling av norsk næringsliv.

1.2 Næringspolitiske prioriteringer i statsbudsjettet for 2009

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning for 2009 på 6 664 mill. kroner under Nærings- og handelsdepartementet (unntatt låneposter). Dette er en økning på 8,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2008. I 2009 vil innovasjon stå sentralt i regjeringens næringspolitikk. Derfor satser vi offensivt på design, entreprenørskap, forskning og forenkling for næringslivet. Det er også foreslått satt av betydelige midler til hovedsatsingsområdene reiseliv, maritime næringer og nordområdene.

Å legge til rette for nye og bedre måter å anvende ressurser på, utgjør selve kjernen i regjeringens innovasjonspolitikk . Ved å ta i bruk ny kunnskap og utnytte eksisterende kunnskap på nye måter, utvikle nye produkter og ny design, innrette driften på nye måter og erobre nye markeder, øker virksomheter sin konkurransedyktighet.

Satsing på design er et vesentlig bidrag til å skape et mer innovativt næringsliv. Undersøkelser viser en målbar sammenheng mellom bruk av design og bedriftens økonomiske resultater. Norsk næringsliv har i liten grad en systematisk og brukerstyrt tilnærming til design i sitt innovasjonsarbeid. Regjeringen foreslår derfor i statsbudsjettet for 2009 å styrke innsatsen på dette området gjennom å øke tilskuddet til Norsk Designråd med 11 mill. kroner. Av disse midlene vil 10 mill. kroner nyttes til et pilotprosjekt for målrettet innsats mot utvalgte bedrifter.

Innovasjon Norge er regjeringens fremste virkemiddel for å fremme innovasjon, internasjonalisering og profilering av Norge. I forslag til statsbudsjett for 2009 er det satt av om lag 1,2 mrd. kroner (unntatt låneposter) til Innovasjon Norge over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. En fortsatt sterk satsing er viktig for å kunne realisere flere gode ideer, skape framtidsrettede arbeidsplasser og styrke verdiskapingen i norsk næringsliv. Innenfor Innovasjon Norges ordninger foreslås det avsatt 10 mill. kroner til miljøprosjekter i de maritime næringene og utvikling av nærskipsfartsflåten og reiselivssatsingen foreslås styrket med ytterligere 20 mill. kroner fra 2008 til 2009.

SIVA SF er et prioritert virkemiddel i regjeringens satsing på en bred utvikling av norsk innovasjonsevne og verdiskaping over hele landet. Det foreslås satt av 36,5 mill. kroner i tilskudd til SIVA i statsbudsjettet for 2009. Gjennom sitt nettverksarbeid bidrar SIVA til tettere samhandling mellom næringsliv, FoU-miljøer, kapitalmiljøer og offentlige aktører.

Et viktig ledd i regjeringens offensiv for innovasjon i norsk næringsliv, er deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) for perioden 2007–13. Det foreslås om lag 41 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett for 2009. CIP har som mål å styrke innovasjon og konkurransekraft i europeisk næringsliv, skape et innovativt og inkluderende informasjonssamfunn og fremme effektiv energibruk og økt bruk av fornybar energi i Europa.

Etablering av ny virksomhet – i ny eller eksisterende bedrift – er viktig for å sikre fornyelse og vekst i økonomien. Et av de viktigste virkemidlene for å skape en kultur for entreprenørskap er å satse på entreprenørskap i skole og utdanning. I statsbudsjettet for 2009 foreslås det en bevilgning på 11 mill. kroner til organisasjonen Ungt Entreprenørskap.

Næringsrettet forenkling prioriteres høyt i arbeidet med å bedre næringslivets konkurranseevne. Utvikling av gode og brukervennlige offentlige elektroniske tjenester til næringslivet vil være viktige bidrag til kostnadsreduksjoner hos bedriftene. For å utnytte potensialet til elektroniske tjenester for næringslivet fullt ut, er en videreutvikling av Altinn nødvendig. Det foreslås en bevilgning på 247,2 mill. kroner til Altinn i statsbudsjettet for 2009. Av disse midlene er 208,4 mill. kroner knyttet til arbeidet med ny Altinn-løsning, Altinn II. Videreutviklingen skal munne ut i forenklinger og besparelser for næringsliv og privatpersoner gjennom effektiv samhandling med offentlig sektor, og en mer kostnadseffektiv offentlig sektor gjennom bruk av eForvaltning. Forenkling av regelverk er ved siden av nye elektroniske løsninger et viktig innsatsområde i forenklingsarbeidet. Gjennom prosjektet «Kartlegging og forenkling 2006–2009» har regjeringen fått kartlagt regelverket som gjelder næringslivet og dermed fått avdekket de samlede kostnader næringslivet har med å oppfylle myndighetenes informasjonskrav. Med utgangspunkt i dette har 14 departement utarbeidet forenklingstiltak på sine områder. Arbeidet følges løpende opp, bl.a. gjennom en egen handlingsplan.

Forskning og utvikling (FoU) er en av de viktigste kildene til innovasjon, omstilling og verdiskaping. Et fruktbart samspill mellom forskning og næringsliv er avgjørende for norske bedrifters konkurranseevne og for etableringen av en kunnskapsbasert økonomi. Det foreslås om lag 1,9 mrd. kroner til næringsrelevant forskning i statsbudsjettet for 2009. Den største enkeltposten, tilskuddsmidler til Norges forskningsråd, foreslås økt med om lag 5 pst. fra saldert budsjett 2008, til 1,2 mrd. kroner. Bevilgningen til Norges forskningsråd foreslås fordelt innenfor følgende hovedkategorier:

  • 625 mill. kroner til tiltak rettet direkte mot bedriftene for å stimulere til økt FoU-innsats

  • 355 mill. kroner til grunnbevilgninger til forskningsinstitutter og annen infrastruktur

  • 113 mill. kroner til kommersialisering og nettverkstiltak

  • 76 mill. kroner til internasjonalt samarbeid og 40 mill. kroner til andre tiltak

Blant de sentrale initiativene er:

  • 53 mill. kroner foreslås til å styrke miljøprosjekter. Av dette beløpet forelås 10 mill. kroner satt av til prosjekter innenfor fornybar energi og energieffektivisering og 20 mill. kroner til en breddesatsing på miljøvennlig teknologi. Videre foreslås det å øke andre programmer som er viktige for klimautfordringen med 23 mill. kroner.

  • 10 mill. kroner foreslås til styrke ordningen for rekrutteringsstipend knyttet til næringsorienterte doktorgrader.

  • 5 mill. kroner til å øke arbeidet med marin bioprospektering, til en samlet innsats på 12 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Marin bioprospektering er et område med potensial for næringsvirksomhet.

  • Maritim forskning og innovasjon prioriteres, bl.a. foreslås det 20 mill. kroner til oppgradering av maritim forskningsinfrastruktur og minst 10 mill. kroner til krevende miljøvennlige maritime operasjoner i nordområdene.

  • I tillegg styrkes de teknisk-industrielle instituttene, noe som medfører at de settes i bedre stand til å levere tjenester som er relevante og av høy kvalitet til eksisterende og framtidig næringsliv.

I tillegg til bevilgningen til Norges forskningsråd, foreslås en bevilgning på 265 mill. kroner til forsknings- og utviklingskontrakter i Innovasjon Norge, en økning på 15 mill. kroner fra saldert budsjett 2008. Av midlene vil det prioriteres 7 mill. kroner til prosjekter innenfor omsorgssektoren, bl.a. ny bruk av telemedisin.

Satsingen på romforskning gjennom deltakelse i European Space Agency (ESA) sine romprogrammer og gjennom Norsk Romsenter, videreføres. I forslag til statsbudsjett for 2009 er det satt av 427,2 mill. kroner til dette formålet.

Reiseliv er et av regjeringens fem hovedsatsingsområde i næringspolitikken. Reiselivsnæringene er blant de næringene som vokser raskest globalt. Regjeringen vil legge til rette for at Norge tar sin del av denne veksten og utnytter våre spesielle fortrinn innenfor disse næringene. Dette skal skje ved en betydelig offentlig satsing på profilering og markedsføring av Norge som reisemål både i Norge og utlandet. Regjeringen la i desember 2007 fram en strategi for reiselivsnæringene hvor hensynet til verdiskaping, distriktene og miljøet er framtredene. Det vil bli satt i verk tiltak innen markedsføring og profilering, innovasjon, IT, kompetanse, kvalitet, miljøtiltak, organisering, fellesoppgaver og områdeutvikling for å kunne bidra til et verdiskapende reiseliv. Det legges også opp til en oppfølging av nordområdestrategien, med ytterligere profilering av Nord-Norge som reisemål. Reiselivsinnsatsen foreslås styrket med 30 mill. kroner fra saldert budsjett 2008, hvorav 20 mill. kroner av økningen foreslås bevilget til Innovasjon Norge. Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett er det for 2009 foreslått totalt 245 mill. kroner til reiselivsformål.

I Soria Moria-erklæringen er de maritime næringene utpekt som et område der Norge har kompetanse eller særlig fortrinn. Innenfor maritim sektor har Norge en sterk global posisjon med lange tradisjoner. Gjennom tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk bidrar regjeringen til tryggere arbeidsplasser i skipsfarten. Regjeringen la høsten 2007 fram en maritim strategi, for å støtte opp under videre utvikling og vekst i de norske maritime næringene. I budsjettet for 2008 ble det bevilget 100 mill. kroner, i tillegg til ordinære bevilginger, til oppfølging av strategien. Disse midlene foreslås videreført i statsbudsjettet for 2009. Midlene vil nyttes til maritim forskning og innovasjon, i tillegg til tiltak for å sikre og videreutvikle norsk maritim kompetanse og økt markedsføring av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). For å sikre tilstrekkelige ressurser og faglig kompetanse til å gjennomføre fastsatte målsettinger på sentrale arbeidsområder innen sjøsikkerhet og miljø, ble Sjøfartsdirektoratets driftsbevilgning styrket med 28 mill. kroner i revidert budsjett 2008. Dette følges også opp i budsjettforslaget for 2009.

GIEKs garantiordninger er med på å sikre kontrakter for norske eksportører av varer og tjenester, og fremmer norske investeringer i utlandet. Garantiene er bl.a. viktige for eksport av kompetansekrevende kapitalvarer innenfor maritim sektor og olje- og gassnæringen. I budsjettet for 2009 er rammen for GIEKs alminnelig ordning foreslått økt med 10 mrd. kroner, fra 50 til 60 mrd. kroner.

Regjeringen har besluttet at Norge skal delta på EXPO 2010 i Shanghai. Dette vil gi gode muligheter for profilering og omdømmebygging for Norge både ovenfor kinesiske myndigheter, det kinesiske folk, samt deltakere og besøkende fra en lang rekke andre land. Dette er viktig for norsk næringsliv. Det er derfor et tett samarbeid mellom offentlige og private aktører om opplegget for og finansiering av Norges deltakelse. I statsbudsjettet for 2009 er det foreslått satt av 62,5 mill. kroner til dekking av statens andel.

Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i årene framover. Regjeringen legger vekt på helhet i politikkutformingen og innenfor Nærings- og handelsdepartementets budsjettområde satses det spesielt innenfor områdene forskning, romvirksomhet, maritim virsomhet, reiseliv og innovasjon.

Marin bioprospektering er et område med stort potensial for verdiskaping. Leting etter interessante og unike gener, biomolekyler og organismer fra det marine miljø kan resultere i en rekke kommersielle anvendelser, bl.a. innenfor helse og til å øke effektiviteten i oljeutvinningen. Det foreslås satt av 12 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til dette området i 2009, en økning på 5 mill. kroner fra saldert budsjett 2008. I dette arbeidet er også MAREANO-programmets arbeid med kartlegging av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø viktig. MAREANO-programmet er i budsjettet for 2009 foreslått styrket, slik at innsatsen på Nærings- og handelsdepartementets område i alt er 14,3 mill. kroner, en økning på 6,3 mill. kroner fra saldert budsjett 2008. I tillegg foreslås det minst 10 mill. kroner til forskning knyttet til krevende miljøvennlige maritime operasjoner i nordområdene.

Midlene som nyttes til romforskning gir samfunnsgevinster i form av arbeidsplasser, teknologiutvikling, forskning, miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning, værvarsling, navigasjon, redningstjeneste og sjøsikkerhet. En relativt stor del av romforskningen og romvirksomheten foregår i de tre nordligste fylkene. I statsbudsjettet for 2009 foreslås det bl.a. satt av 12,5 mill. kroner til forsering av arbeidet med å utvikle en norsk satellitt for mottak av AIS-signaler (Automatisk Identifikasjons System). Systemet gjør det bl.a. mulig å holde løpende oversikt over skip i norske farvann som er utstyrt med AIS-sender.

Reiseliv er en nøkkelnæring i Nord-Norge og sysselsetter flere personer enn fiskerinæringen og landbruket til sammen. Det er derfor foreslått en styrking av profilering av Nord-Norge som reisemål med ytterligere 10 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009. Samlet vil det settes av minst 15 mill. kroner til dette formålet i 2009, en tredobling fra 2008. De polare strøk er særlig viktig for klimaforskning. Ny-Ålesund fungerer i dag som et senter for feltstudier i arktis. Stedet har bl.a. naturgitte forutsetninger for rom- og atmosfæreforskning. For å sikre stabil og miljøvennlig energiproduksjon i Ny-Ålesund, er det helt nødvendig med nytt kraftverk. I budsjettet for 2009 er det derfor foreslått satt av 25 mill. kroner til dette formålet.

Innovasjon Norge er en viktig bidragsyter til innovasjon og næringsutvikling i de tre nordligste fylkene gjennom tilskudd, nettverk, finansiering, rådgivning, internasjonalisering og profilering/reiseliv. SIVA har en tilsvarende rolle gjennom sin eiendomsvirksomhet og innovasjonsaktiviteter, og SIVA skal i 2009 videreføre den styrkede aktiviteten i Nordvest-Russland.