2 Nærings- og handelsdepartementets politikkområder

Nærings- og handelsdepartementet har et overordnet ansvar for næringspolitikken. Dette omfatter bedrifts- og næringsrettede virkemidler som bidrar til forskning, innovasjon, omstilling og internasjonalisering, samt et utstrakt handelssamarbeid. Forvaltningen av statens direkte eierandeler i selskaper innenfor en rekke sektorer i norsk næringsliv er også Nærings- og handelsdepartementets ansvar.

En rekke sektorer av stor betydning for næringspolitikken ligger utenfor departementets eget ansvarsområde. Dette gjelder bl.a. finanspolitikk, skatte- og avgiftspolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, energipolitikk og konkurransepolitikk. I tillegg har samferdsel, forskning og utdanning, fiskeri, landbruk, miljø- og klimapolitikk, distrikts- og regionalpolitikk, helse- og sosialpolitikk samt kultur- og mediepolitikk større eller mindre betydning for næringspolitikken.

Nærings- og handelsdepartementet arbeider med å fastsette og påvirke utformingen av rammebetingelsene slik at de er i tråd med den overordnede målsettingen om å bidra til størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. Internasjonalt regelverk er av stor betydning for verdiskapingen i Norge, og en viktig del av Nærings- og handelsdepartementets arbeid er derfor å ta del i arbeidet med å utforme dette regelverket.

2.1 Handel og internasjonalt samarbeid

2.1.1 EØS-avtalen og det indre marked

EU er Norges viktigste handelspartner. EØS-avtalen, som gir Norge tilgang til EUs indre marked, er av stor betydning for norsk næringsliv. Den innebærer fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital i hele EØS-området. Et samordnet regelverk for konkurranse, statsstøtte og offentlige anskaffelser sikrer norske virksomheter like konkurransevilkår med virksomheter i EU. Ett felles marked åpner for mer effektiv utnyttelse av ressursene i EØS og bidrar til å oppfylle hovedmålene i EUs strategi for økt vekst og sysselsetting. Disse målene er det bred enighet om også i Norge.

I oppfølgingen av EØS-avtalen og klarering av EØS-relevante rettsakter er det viktig å påse at EUs politikk for det indre marked samsvarer med norske interesser. Nærings- og handelsdepartementet følger opp dette. Departementet deltar også aktivt i arbeidet med å følge opp Europakommisjonens kommunikasjon av 19. november 2007 med forslag til tiltak for å modernisere EUs indre marked. Særlig arbeider departementet med spørsmål om hvordan indre markedsarbeid kan organiseres nasjonalt for å bidra til at bedrifter og privatpersoner i størst mulig grad kan benytte de mulighetene det indre marked gir dem. Kommisjonen tar sikte på å legge fram en rekommandasjon om håndteringen av indre markeds arbeid tidlig i 2009. Departementet deltar i ekspertgrupper og komiteer både under EFTA og Europakommisjonen. Andre departementer og arbeidslivets parter er viktige samarbeidspartnere.

Europakommisjonen har utviklet et informasjonssystem for det indre marked, IMI. Systemet er tenkt benyttet til informasjonsutveksling mellom myndighetene ved gjennomføring av EU-regelverk. Nærings- og handelsdepartementet er nasjonal koordinator for IMI i Norge. I 2008 startet en pilotfase der IMI benyttes til gjennomføringen av yrkeskvalifikasjonsdirektivet. I 2009 setter Europakommisjonen i gang en pilot for å prøve ut systemet for samarbeid i henhold til krav i tjenestedirektivet.

Bedrifter og privatpersoner kan møte barrierer i det indre marked. For å unngå at mangelen på kunnskap om EØS-regelverket fører til reelle handels- og bevegelseshindringer, tilbyr Nærings- og handelsdepartementet problemløsningsnettverket SOLVIT i Norge.

Handelsforenkling på vareområdet

Prinsippet bak et indre marked er fri sirkulering av bl.a. varer i hele EØS-området. Dette innebærer forbud mot handelsrestriktive tiltak knyttet til import og eksport, f.eks. avgiftshindre og kvantumsbegrensninger. Et hinder for fri bevegelse av varer er at medlemsstater vedtar nasjonale regler som strider mot EØS-avtalen. Norge bidrar til å redusere dette problemet ved å delta i en ordning der forslag til nye og endrete regler sendes på høring i EØS.

Harmonisering av regelverk på fellesskapsnivå er et viktig virkemiddel for at det indre markedet skal fungere godt. Reguleringsmetoden «den nye metode» innebærer at kun overordnede krav til helse, miljø- og/eller sikkerhetsaspekter ved en vare nedfelles i direktiver. Direktivene henviser så til europeiske standarder som utarbeides av europeiske standardiseringsorganisasjoner på oppdrag fra EU og EFTA. Fra Norge deltar Standard Norge, Norsk elektroteknisk komité og Post- og teletilsynet i dette arbeidet. I standardene spesifiseres de tekniske kravene. Det er produsentens eller importørens ansvar å sørge for at varene oppfyller disse. For enkelte varer kreves at en tredjepart, et såkalt teknisk kontrollorgan, foretar testing og vurdering av om varen er i samsvar med regelverket. Nasjonale myndigheter utpeker de tekniske kontrollorganene.

Et ytterligere hjelpemiddel for å styrke tilliten til varer er akkreditering av tekniske kontrollorganer og testlaboratorier. Norsk Akkreditering har dette ansvaret i Norge. Varer som oppfyller kravene i de europeiske standardene, påføres til slutt CE-merket, som skal sikre fri sirkulasjon i EØS. De enkelte fagmyndighetene har ansvar for å gjennomføre markedskontroll når varen er lansert i markedet.

Europaparlamentet og Rådet vedtok 23. juni 2008 en regelverkspakke, varepakken, som skal gi klarere regler, gi sikrere varer og styrke handelen med varer i det indre marked. Norge har deltatt aktivt i prosessen og gitt flere innspill til EUs institusjoner. Reglene blir gjeldende i EU henholdsvis fra 13. mai 2009 og 1. januar 2010. I 2009 vil det arbeides med mulig gjennomføring av reglene i Norge.

Sammen med myndighetene i de øvrige EØS/EFTA-statene framforhandler Nærings- og handelsdepartementet avtaler om gjensidig godkjenning med land utenfor EØS, parallelt med EU. Formålet med avtalene er handelsforenkling og utvidelse av det indre marked. For tiden forhandles det om en avtale med Tyrkia.

Handelsforenkling på tjenesteområdet

Tjenestesektoren er viktig for å sikre økt økonomisk vekst og nye jobber i EU. Den utgjør om lag 70 pst. av samlet BNP i Europa og en like stor del av sysselsettingen. I tillegg skaper tjenestesektoren de fleste nye arbeidsplassene. I Norge er bildet det samme. 8 av 10 nye norske arbeidsplasser skapes i tjenestesektoren. Handelen med tjenester utgjør likevel bare 20 pst. av den samlede handelen i EU.

For å skape et velfungerende indre marked for tjenester vedtok Europaparlamentet og Rådet 12. desember 2006 et direktiv om tjenester. Formålet er å gjøre det enklere å utveksle tjenester over landegrensene. Norge har deltatt aktivt og gitt flere innspill til EUs institusjoner. Regjeringen har foreløpig ikke tatt stilling til om tjenestedirektivet bør innlemmes i EØS-avtalen, og er opptatt av et best mulig beslutningsgrunnlag. Derfor har seks eksterne miljøer på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet utredet ulike problemstillinger knyttet til direktivet. Utredningene ble offentliggjort 3. mars 2008. 1. juli sendte regjeringen et notat om tjenestedirektivet med forslag til gjennomføringslov på en bred offentlig høring, med høringsfrist 20. oktober 2008. Regjeringen vil gå grundig gjennom alt tilgjengelig materiale om tjenestedirektivet før det tas stilling til om direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen.

2.1.2 Fremme av eksport og næringslivets internasjonalisering

Norsk næringsliv er aktivt i mange land og har de siste årene fått tilgang til enda flere markeder. Med globaliseringen kommer nye internasjonale muligheter, men også utfordringer. Nærings- og handelsdepartementet har et særlig ansvar for å bidra til å utvikle et samordnet offentlig tjenestetilbud for eksport og internasjonalisering. Rådgivnings-, finansierings- og garantiordningene til Innovasjon Norge, Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportfinans ASA er eksempler på konkrete virkemidler i internasjonaliseringsarbeidet.

Synlighet i markedene og lokal tilstedeværelse er viktige forutsetninger for at norsk næringsliv skal lykkes internasjonalt. Innovasjon Norges kontorer i utlandet yter bistand og rådgivning til norske eksportører, ofte i tett samarbeid med utenriksstasjonene. Selskapet har kontorer i mer enn 30 land. GIEK er det sentrale statlige organ for garantistillelser og kredittforsikring av eksportkreditter. Eksportfinans ASA tilbyr eksportfinansiering. I de fleste land hvor man har kapitalvareeksport av noe omfang, tilbyr det offentlige garantier som avdekker eksportørers og finansinstitusjoners risiko ved langsiktige eksportkreditter. Regjeringen legger vekt på at Norge skal ha konkurransedyktige finansieringsordninger for norsk kapitalvareeksport.

Nærings- og handelsdepartementet håndterer bilateral myndighetskontakt om rammevilkår og enkeltsaker for norske bedrifter. I viktige vekstmarkeder som Kina, Russland og India kan næringslivet være avhengig av myndighetskontakt og politisk drahjelp. Norske myndigheter spiller derfor en viktig rolle som døråpner og problemløser overfor myndighetene i disse landene. Faste konsultasjonsfora og kommisjoner med land som Kina, USA, Sør-Korea, Thailand og Russland og bilaterale avtaler er andre sentrale innsatsområder.

Regjeringen sa i sin tiltredelseserklæring at den ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Næringsutvikling i nord er i seg selv et mål, men også et middel for å utnytte de store mulighetene i området. Departementet har bidratt i oppfølgingen av nordområdestrategien; da spesielt med satsinger innenfor romfart, innovasjon, reiseliv og næringsrettet forskning. Styrket økonomisk samkvem med våre naboland i nord gjennom satsing på entreprenørskap, innovasjon og næringsutvikling er et viktig fokusområde. Departementet har spilt en ledende rolle i planleggingen og gjennomføringen av delegasjonsbesøk på ministernivå, fra både Finland og Sverige. Samarbeidet med Russland er i sterk utvikling, og den bilaterale samhandelen vokser raskt. Stadig flere norske bedrifter er aktive i Nordvest-Russland. SIVAs engasjement i Murmansk er et viktig bidrag for å styrke de økonomiske forbindelsene i nord. Gjennom Nordhandelsgruppen under den bilaterale norsk-russiske kommisjonen og deltakelse i Barentssamarbeidets økonomiske arbeidsgruppe (WGEC) bidrar departementet også i arbeidet for å fremme næringsutvikling og økonomisk vekst i nordområdene.

Internasjonaliseringsarbeidet består også i å profilere Norge ved enkeltanledninger. Nærings- og handelsdepartementet arbeider bl.a. med norsk deltakelse på verdensutstillinger og næringslivsfremme i forbindelse med offisielle besøk og statsbesøk til og fra utlandet. Departementet fremmer i tillegg norske interesser i internasjonale fora som European Space Agency (ESA) og Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD).

Norge har besluttet å delta på EXPO 2010 i Shanghai, Kina. På Nærings- og handelsdepartementets område foreslås det å sette av 62,5 mill. kroner til EXPO 2010 i statsbudsjettet for 2009.

2.1.3 EFTAs handelsavtaler, WTO og investeringsavtaler

Handelsavtaler fremmer norsk eksport og import og internasjonalisering av norsk næringsliv. Handelsavtalenes mål er å øke norsk verdiskaping og bidra til en mer effektiv ressursbruk.

Arbeidet med Verdens handelsorganisasjon (WTO) ledes av Utenriksdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet bistår Utenriksdepartementet i arbeidet, sammen med andre departementer. I WTO utformes de globale spillereglene for internasjonal handel. Et velfungerende globalt handelssystem er avgjørende for en liten åpen økonomi som Norge.

Arbeidet med EFTA-handelsavtaler, bilaterale handelsavtaler og investeringsavtaler med land utenfor EU ledes av Nærings- og handelsdepartementet. Regjeringen prioriterer handelsavtaler med land der en avtale kan gi det største bidraget til økt samlet handel og verdiskaping. Der fiskeeksporten utgjør en stor del av samhandelen, tillegges dette betydelig vekt. Potensielle vanskelige motkrav, f.eks. innenfor landbruk, er også vesentlige for valget av land. Regjeringen er dessuten forberedt på å akseptere en del forhandlinger basert på de øvrige EFTA-statenes landprioriteringer.

Regjeringen prioriterer EFTA-handelsavtaler med India og Russland (når landet har blitt WTO-medlem), og bilateral handelsavtale med Kina. India og Kina er raskt voksende økonomier, og stadig viktigere markeder for norske produkter og tjenester. Forhandlinger med India og Kina starter høsten 2008 og vil være en handelspolitisk hovedprioritering for regjeringen i 2009.

EFTA er i forhandlinger med Algerie og Peru. På grunn av den uavklarte politiske situasjonen i Thailand har EFTA-forhandlingene med Thailand ligget på is. EFTA vil imidlertid gjenoppta kontakten så snart forholdene ligger til rette for det. Andre raskt voksende økonomier i Asia, som f.eks. Indonesia og Malaysia, er også aktuelle samarbeidspartnere i 2009.

En handelsavtale mellom EFTA og Canada ble signert 26. januar 2008. Canada er Norges tredje største handelspartner etter EU og USA, og den nye handelsavtalen har derfor stort potensial for Norge.

EFTA-forhandlingene med Gulf Cooperation Council (Saudi Arabia, De forente arabiske emirater, Kuwait, Bahrain, Qatar og Oman) ble avsluttet 24. april 2008. Avtalen innebærer bl.a. nulltoll for praktisk talt alle industrivarer, herunder fisk. Det er også oppnådd gode resultater for handel med tjenester.

12. juni 2008 ble EFTA-forhandlingene med Colombia avsluttet. Avtalen vil bl.a. forbedre markedsadgangen for industrivarer, landbruksvarer og fisk, samt for tjenesteleverandører og investorer.

2.2 Innovasjon, næringsrelevant forskning og entreprenørskap

2.2.1 Innovasjonspolitikk

Vi må tenke nytt dersom vi skal kunne møte de økonomiske og miljømessige utfordringene vi står overfor. Hensynet til klimaet og miljøet krever nye løsninger, ny teknologi og endringer i produksjonen. Den demografiske utviklingen vil øke presset på dagens velferdsordninger. Videre bringer globaliseringen stadig flere land og regioner inn i verdensøkonomien, og utfordrer Norges evne til omstilling og nyskaping.

Å legge til rette for nye og bedre måter å anvende ressurser på, utgjør selve kjernen i regjeringens innovasjonspolitikk. Ved å ta i bruk ny kunnskap og utnytte eksisterende kunnskap på nye måter, utvikle nye produkter og ny design, innrette driften på nye måter og erobre nye markeder, øker virksomheter sin konkurransedyktighet. Både for samfunnet, bedrifter og enkeltpersoner er det bedre å legge til rette for ny vekst og etablering av mer lønnsomme bedrifter i forkant, enn i etterkant å håndtere arbeidsledighet og uvirksomme ressurser.

Virksomheter i privat og offentlig sektor er selv ansvarlig for å frambringe innovasjoner i sitt arbeid. Offentlige myndigheter på ulike nivåer spiller imidlertid en sentral rolle ved å fastlegge rammebetingelser som påvirker virksomhetenes handlingsrom.

Regjeringen legger i 2008 fram en stortingsmelding om innovasjon. Regjeringens målsetting er å legge til rette for økt bærekraftig verdiskaping, i økonomisk, sosial og miljømessig forstand.

Meldingen blir utarbeidet i et samarbeid med en rekke andre departementer. Departementet har i løpet av arbeidet videre mottatt en rekke innspill fra både enkeltpersoner, næringsliv, organisasjoner og det offentlige virkemiddelapparatet. I tillegg ble det høsten 2007 avholdt fire regionale konferanser for å innhente innspill og erfaringer fra næringslivet.

En helhetlig og effektiv innovasjonspolitikk er avhengig av at de ulike områdene som påvirker innovasjonsevnen ses i sammenheng. Innovasjonspolitiske mål er ikke overordnet andre politiske målsettinger, men innsatsen på ulike områder bør så langt det er mulig innrettes slik at de virker positivt heller enn negativt på innovasjonsevnen i norsk økonomi. Regjeringens arbeid med innovasjon vil bli fulgt videre opp i meldinger på ulike departementers ansvarsområder som i regionalpolitikken, utdannings- og kompetansepolitikken, forskningspolitikken, miljøpolitikken m.m.

2.2.2 Næringsrelevant forskning

Regjeringens forskningspolitikk speiler samfunnets vilje til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Forskning og forskningsbasert kunnskap preger utviklingen, og vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Så vel næringsliv som offentlig sektor har behov for økt kunnskap. Derfor må vi ha ambisiøse mål for den norske forskningsinnsatsen. Regjeringen vil føre en aktiv næringspolitikk med satsing på forskning og utvikling, som styrker det næringslivet vi har og stimulerer til at nye virksomheter vokser fram. Regjeringen vil fortsatt prioritere tiltak som kan utløse mer forskning og utvikling i næringslivet.

Forskning og utvikling i bedriftene bidrar til å forbedre eksisterende produkter og prosesser, og gir opphav til nye produkter, forretningsområder og bedrifter. Egen FoU-virksomhet styrker dessuten bedriftenes kompetanse og evne til å absorbere og ta i bruk resultater fra forskning og utvikling som skjer utenfor bedriften. Det er imidlertid store forskjeller de ulike næringene i mellom når det gjelder den betydning forskning og utvikling har. De årlige FoU-undersøkelsene viser at næringslivets investeringer i egenutført FoU har vokst de senere årene, særlig blant de større foretakene og innenfor tjenestenæringene. Egenutført FoU i næringslivet utgjorde om lag 15,2 mrd. kroner i 2006. I tillegg sto næringslivet for om lag 3,8 mrd. kroner i innkjøpt FoU i 2006, eller samlet om lag 19 mrd. kroner.

Industrien er fortsatt den største FoU-aktøren og sto i 2006 for 49 pst. av næringslivets totale FoU-investeringer, mens tjenestenæringene sto for om lag 42 pst. Tjenestenæringenes samlede FoU-investeringer økte med 31,8 pst. i perioden 2004–06, mens industriens økning bare var 9,4 pst.

I statsbudsjettet for 2008 ble det varslet at regjeringen ville ha en dialog med næringslivet om forskning. Nærings- og handelsministeren har, sammen med forsknings- og høyere utdanningsministeren, fulgt opp dette ved å invitere en rekke aktører i næringslivet, og representanter for ulike organisasjoner og for universiteter, høyskoler og forskingsinstitutter til dialogmøter. Innleggene avspeilte store nyanser i foretakenes investeringer og bruk av FoU, men det var støtte til høye offentlige ambisjoner – også offentlige ambisjoner for næringslivet.

Den offentlige FoU-innsatsen har økt betydelig siden 2005. De samlede bevilgningene til forskning og utviking i forslaget til statsbudsjett for 2009 er på om lag 19,7 mrd. kroner, som vil tilsvare om lag 0,75 pst. av BNP (foreløpig anslag). Nærings- og handelsdepartementet har ansvar for næringsrelevant forskning og utvikling. Dette innebærer at departementet finansierer tiltak som skal stimulere til satsing på FoU i bedriftene og en rekke andre tiltak som indirekte er av relevans for bedriftenes FoU-innsats i dag og i framtiden. Det foreslås om lag 1,9 mrd. kroner til næringsrelevant forskning over Nærings- og handelsdepartementets budsjett for 2009. Støtten til næringslivets FoU gjennom Skattefunn er ikke inkludert i dette. Støtten gjennom Skattefunn er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, kap. 2.

Avstanden til 3-prosentmålet har de siste årene preget den forskningspolitiske debatten i Norge. Dette har til dels overskygget hva regjeringen faktisk har oppnådd på området. Regjeringens høye ambisjonsnivå for de offentlige bevilgningene og de samlede forskningsinvesteringer står fast. Det vil imidlertid være for krevende å nå målet innen 2010. Regjeringen ønsker nå å fokusere på strategier og tiltak som peker framover, og tar derfor i løpet av 2009 sikte på å legge fram en stortingsmelding som presenterer regjeringens samlede forskningspolitikk, herunder mål og særskilte prioriteringer.

2.2.3 Internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid

Utvikling av nasjonal kunnskap og teknologi forutsetter god tilgang på internasjonale forskningsresultater. Internasjonalisering er derfor en sentral og integrert del av forsknings- og innovasjonspolitikken.

Norge deltar aktivt i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling, den europeiske romorganisasjonen ESA, Eureka og gjennom bilateralt forskningssamarbeid med flere land. Norge er videre deltaker i nye europeiske samarbeidsformer som eksempelvis de første europeiske felles teknologiinitiativene.

Et viktig ledd i regjeringens offensiv for innovasjon i norsk næringsliv, er deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Programmet har et samlet budsjett på 3,6 mrd. euro, i perioden 2007–13. Samlet norsk kontingent vil utgjøre om lag 625 mill. kroner for hele perioden. Nærings- og handelsdepartementet har koordineringsansvaret generelt og særskilt ansvar for delprogrammet om innovasjon og entreprenørskap, med en samlet kontingent på om lag 375 mill. kroner. Deltakelsen vil gi norsk næringsliv bedre tilgang til markeder og samarbeid i Europa og økt tilførsel av investeringskapital i det norske markedet. Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås det om lag 41 mill. kroner til CIP i statsbudsjettet for 2009.

Industriutvikling i tilknytning til internasjonale romfartsprogrammer er et av satsingsområdene for regjeringen. Norge bidrar med betydelige midler til romfartsprogrammer i European Space Agency (ESA). Deltakelse i disse programmene har positive ringvirkninger for norsk industri, næringsutvikling og innovasjon. De norske interessene i ESA forvaltes av Norsk Romsenter som også forvalter de nasjonale følgemidlene. Følgemidlene skal benyttes til teknologiutvikling, og bidrar bl.a. til at norske bedrifter kan kvalifiseres til å delta i ESA-programmer. Det foreslås 427 mill. kroner til romforskning i statsbudsjettet for 2009. Norge forhandler med EU om deltakelse i satellittnavigasjonssystemet Galileo. Galileo vil gi bedre tilgang til satellittsignaler i områder hvor det i dag er dårlig dekning. Dette gjelder særlig i nordområdene. Dette vil ha stor betydning for Norge med tanke på ressurs- og fiskeriforvaltning, sjøtransport og suverenitetshevdelse. Norsk industri har god kompetanse innen satellittnavigasjon vil kunne være viktige bidragsytere i utbyggingsfasen av Galileo.

2.2.4 Virkemidler for innovasjon, nyskaping og design

Regjeringens mål er at Norge skal være verdensledende på viktige områder innenfor kunnskap, teknologi og verdiskaping. For å bidra til dette er virkemidlene utformet slik at de bidrar til finansiering av de mest framtidsrettede bedriftene. Dette skjer ved at virkemidlene utløser bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som ellers ikke ville ha blitt realisert. Regjeringen vil legge til rette for mennesker med pågangsmot og skaperevne, slik at Norge blir et attraktivt land for utvikling av nye ideer og virksomheter.

Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd

Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd er sentrale aktører og bidragsytere i regjeringens satsing på innovasjon i næringslivet. Virkemiddelaktørene danner sammen et kompetent, helhetlig, tilgjengelig og effektivt virkemiddelapparat. Innovasjon Norge bidrar med finansiering, kompetanse, rådgivning, profilering og nettverk til innovasjonsaktiviteter i bedriftene. SIVA bidrar som aktiv pådriver og tilrettelegger for innovasjons- og næringsmiljøer. Norges forskningsråd støtter forskningsprosjekter i næringslivet og finansierer forskningsprogrammer som legger grunnlaget for framtidig næringsutvikling, kommersialiseringstiltak og internasjonalt forskningssamarbeid.

Det foreslås om lag 1,2 mrd. kroner (unntatt låneposter) i satsing på innovasjon, internasjonalisering og profilering gjennom Innovasjon Norge over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Innovasjon Norge skal ha et gjennomgående fokus på næringsområder hvor Norge har kompetanse eller særlige fortrinn, som marin og maritim sektor, energi, miljø og reiseliv. Satsing på etablerere, kvinner og små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial vil også være sentralt i 2009. Innovasjon Norge bidrar til innovasjon og styrker dermed omstillingsevnen over hele landet. For at norsk næringsliv skal lykkes internasjonalt bidrar Innovasjon Norge med å synliggjøre norske bedrifters muligheter i utenlandske markeder.

Statens Investeringsselskap AS, nå Investinor AS, ble i 2008 etablert som et heleid datterselskap av Innovasjon Norge. Selskapet skal bidra til økt verdiskaping gjennom å tilby risikovillig kapital (2,2 mrd. kroner) til internasjonalt orienterte konkurransedyktige bedrifter, primært nyetableringer. I tillegg skal selskapet bidra med et kompetent og aktivt eierskap i porteføljebedriftene. Selskapet skal ha særskilt fokus på de fem områdene som er nevnt i Soria Moria-erklæringen.

SIVA skal bidra til tettere samhandling mellom næringsliv, FoU-miljøer, kapitalmiljøer og offentlige aktører i alle deler av landet. Det foreslås 36,5 mill. kroner i tilskudd til SIVA i statsbudsjettet for 2009. SIVAs inkubatorvirksomhet knyttet til sentrale universitets- og forskningsmiljøer skal stimulere til økt kommersialisering av gründerideer og forskningsresultater. SIVAs engasjement i Nordvest-Russland skal videreføres. Formålet er økt norsk-russisk næringslivssamarbeid innenfor områder der norsk næringsliv har særlige fortrinn.

Formålet med de næringsrelevante virkemidlene gjennom Norges forskningsråd er å stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet på kort og lang sikt. Norges forskningsråds generelle virkemidler skal sikre støtte til de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjektene uansett bransjetilhørighet. I tillegg til de generelle virkemidlene satses det på forskning og utvikling innenfor næringer der Norge har spesielle fortrinn og hvor det er betydelig verdiskapingspotensial. Dette gjelder f.eks. maritim og marin sektor og teknologiområder som IKT, nanoteknologi og bioteknologi.

Design

Aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er et annet prioritert område for regjeringen. Satsing på design er et vesentlig bidrag til å skape et mer innovativt næringsliv. Design er et verktøy for å oppnå større markedsandeler, lavere produksjonskostnader, økt brukervennlighet og mer smidige logistikkløsninger. Undersøkelser viser en målbar sammenheng mellom bruk av design og bedriftenes økonomiske resultater.

Regjeringens plan for satsing på næringsrettet design ble lansert i juni 2006. Tilskuddet til Designrådet er foreslått styrket med 11 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009, derav 10 mill. kroner til et pilotprosjekt mot utvalgte bedrifter.

Kultur og næring

Sommeren 2007 la regjeringen fram en handlingsplan om kultur og næring og er godt i gang med gjennomføringen. Målet var å bidra til å etablere gode rammebetingelser for kulturnæringene slik at de store mulighetene som ligger i skjæringsfeltet mellom kultur og næring, kan realiseres og styrke innovasjons- og nyskapingsevnen i hele landet.

Nærings- og handelsdepartementet ønsker å stimulere til et samarbeid mellom kultur- og næringslivet for at bedriftene skal få tilgang til den kreativiteten som finnes i kulturlivet for å bli mer kreative og omstillingsdyktige. Derfor ble det i 2008 igangsatt et utredningsarbeid som skal utvikle modeller for hvordan kunst og kultur kan gi et sterkere bidrag inn i sentrale verdiskapende prosesser i bedriftene. Målet er å skape et mer innovativt næringsliv og et kommersielt mer levedyktig kunstliv. Oppfølging av utredningen vil skje i 2009.

For å få bedre kunnskap om kulturnæringene vil Nærings- og handelsdepartementet få utarbeidet årlig statistikk om kulturnæringenes betydning i norsk økonomi.

2.2.5 Entreprenørskap

Entreprenører ser etter muligheter i markedet og er gjerne pådrivere for å etablere nye forretningsområder i nye og eksisterende bedrifter.

Entreprenører bidrar således til ønsket omstilling, innovasjon og økt verdiskaping, ved at nye bedrifter etableres og at eksisterende bedrifter vokser. Internasjonale studier underbygger dette. De indikerer en positiv og robust sammenheng mellom entreprenørskap og viktige faktorer som økonomisk vekst, virksomheters overlevelse, innovasjon, etablering av nye arbeidsplasser, teknologisk endring, produktivitetsvekst og eksport. *

Samfunnets holdninger til entreprenører er med på å understøtte eller motvirke privat engasjement. Det er derfor viktig å arbeide for å skape en positiv holdning til og kultur for entreprenørskap. Et sentralt virkemiddel for å skape en kultur for entreprenørskap er å satse på entreprenørskap i utdanningen. Ved å utruste de unge med etablererkompetanse øker deres tro på egen skaperkraft, og terskelen senkes for å starte opp på egenhånd senere. Det er utarbeidet en strategiplan for entreprenørskap i utdanningen for perioden 2004–08. En revidert plan ble lagt fram høsten 2006, og den skal evalueres i 2008. Et viktig tiltak i planen for entreprenørskap i utdanningen er å støtte organisasjoner og andre som samarbeider med skoler, høgskoler og universiteter om entreprenørskapsundervisning og som også styrker samarbeidet mellom utdanningssektoren og næringslivet. Organisasjonen Ungt Entreprenørskap bidrar til dette. I statsbudsjettet for 2009 foreslås det en bevilgning på 11 mill. kroner i tilskudd til Ungt Entreprenørskap.

Entreprenører står overfor flere utfordringer når de skal etablere virksomhet. Virkemiddelapparatet tilbyr derfor entreprenører flere former for støtte, bl.a. tilbud om kompetanse, nettverk og kapital. For noen programmer, f.eks. tilbud om opplæring i entreprenørskap på nett hos Bedin.no, er tilbudet bortimot ubegrenset, mens det for andre er mer begrenset. Virkemiddelapparatet arbeider også for å styrke kulturen for og holdningene til entreprenørskap, bl.a. gjennom synliggjøring av rollemodeller.

Regjeringen la i februar 2008 fram «Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner». Bakgrunnen for planen er at kvinner er underrepresentert blant entreprenører i Norge. Dette til tross for at kvinner har høy yrkesdeltakelse, utgjør tre av fem studenter ved universiteter og høyskoler, og utgjør en stor kundegruppe. Kvinner er en viktig ressurs og bør derfor også få en større rolle som entreprenører og i næringslivet. Det vil gi økt mangfold blant entreprenører og i næringslivet og bidra til en bedre ressursbruk og ønsket omstilling, innovasjon, verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet.

Regjeringens målsetting med planen er at flere kvinner blir entreprenører, og at de utgjør minst 40 pst. av nye entreprenører innen fem år. Med planen følger 12 nye tiltak. Disse og allerede eksisterende tiltak skal sammen bidra til at målet nås.

Regjeringen har i 2008 gjennomført tiltakene i planen. Selvstendig næringsdrivende fikk med virking fra 1. juli 2008 rett til svangerskapspenger og foreldrepenger med 100 pst. dekning inntil 6 G, og de har nå samme dekningsgrad som arbeidstakere.

I tråd med handlingsplanen er Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA bedt om å prioritere kvinner som målgruppe og aktivt arbeide for å øke andelen kvinner innenfor aktuelle programmer og tjenester. Virkemiddelapparatet anmodes også om å arbeide for å øke andelen kvinner i styre og ledelse, rapportere om andelen kvinner i program og tjenester og sette måltall for andel kvinner i programmene.

Nærings- og handelsdepartementet og Norges forskningsråd startet i 2008 arbeidet med å sette i gang et forskningsprogram om entreprenørskap og kvinner som entreprenører. Programmet skal pågå i fire år. Det skal bl.a. bidra til økt kunnskap om omfanget av, vilkår for og resultater av entreprenørskap blant kvinner i Norge.

Regjeringen har i samarbeid med Innovasjon Norge, Kommunenes Sentralforbund, fylkemannen og fylkeskommunene startet arbeidet for å styrke kommunene som førstelinje for næringsutvikling og som næringsutviklingsaktører.

Tall fra SSB viser at kvinner i 2006 og 2007sto for knapt en tredjedel av de nyetablerte personlige foretakene, samt utgjorde kun en sjettedel av de personlige etablererne av aksjeselskaper i samme periode. Eierskapet er og skjevt fordelt; i 2007 var kun 26 pst. av eierne av personlig eide foretak og 27 pst. av eierne av aksjeselskaper kvinner.

Ifølge Global Entrepreneurship Monitors rapport for Norge i 2007, publisert ved Handelshøgskolen i Bodø (GEM Norge 2007) var kun 4,3 pst. av kvinnene mot 8,6 pst. av mennene involvert i såkalt tidligfase entreprenøraktivitet i 2007. Andelen kvinner blant dem som var involvert i tidligfase entreprenøraktivitet var 33 pst. i Norge i 2007. Tilsvarende tall var 34 pst. både i Skandinavia og EU-15 landene.

2.3 En strategi for maritime næringer

Norge er verdens femte største skipsfartsnasjon og har verdens nest største maritime offshorenæring. Det har gjennomgående vært en sterk vekst og utvikling i næringen i de siste 10 år og Norge har en global posisjon med lange tradisjoner. De maritime næringer har en samlet verdiskaping på nærmere 100 mrd. kroner, noe som utgjør 7,5 pst. av den totale verdiskapingen i norsk næringsliv. Det er om lag 90 000 ansatte i de maritime næringene.

Regjeringens visjon er at Norge skal være verdensledende der de norske maritime næringene leverer innovative og miljøvennlige løsninger i verdensklasse. Regjeringens maritime strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer ble lagt fram i oktober 2007.

For å nå regjeringens mål vil det være nødvendig å legge til rette for innovasjon og utvikling kombinert med rammevilkår som tiltrekker norske aktører. Maritim kompetanse er viktig for utvikling av de maritime næringers konkurransekraft og verdiskapingsevne. Det er behov for økt rekruttering og styrking av maritim utdanning.

Regjeringens maritime strategi inneholder 54 tiltak innen fem hovedområder. Strategien ble underbygget ved en styrking av de ordinære bevilgningene med 100 mill. kroner for 2008 til forskning, innovasjon og kompetansetiltak. Denne styrkingen er videreført i forslag til statsbudsjett for 2009.

Utvikling av ny teknologi er et langsiktig arbeid, og det er viktig at støtten fra staten til maritim utvikling og innovasjon er langsiktig. I budsjettet for 2009 videreføres regjeringens satsing på maritim forskning og innovasjon ved at det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner under Innovasjon Norge kap. 2421, post 50, til miljøprosjekter i de maritime næringer og utvikling av nærskipsfartsflåten. Forskningsrådets Maroff-program – Maritim virksomhet og offshoreoperasjoner – utgjør sammen med Innovasjon Norges prosjektmidler sentrale elementer i regjeringens maritime utviklingsstrategi. Maroff prioriterer sentrale innovasjonsområder som miljø, avansert transport og logistikk og krevende miljøvennlige maritime operasjoner. Maroffs miljøsatsing er særlig rettet mot NO X -reduksjon og på maritime operasjoner i nordområdene. I budsjettet for 2009 foreslås en bevilgning på 119 mill. kroner. Det legges opp til at noe av dette skal delfinansiere en videre oppgradering av de maritime forskningsmiljøene i Trondheim.

Nærskipsfart har positive miljøkonsekvenser ved en overføring av varetransport fra vei til skip, og ved at man stimulerer til vekst i denne sektoren slik at eldre skip byttes ut.

Deltakelsen i EUs Marco Polo-program videreføres. Marco Polo II går fra 2007 til 2013. Hovedmålsettingen for programmet er å fremme miljøvennlige godstransportsystem.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk, og i tillegg bidra til at norske rederier gis konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land. Fra 1. juli 2008 ble det innført en begrensing i refusjonsutbetaling pr. sysselsatt på kr 198 000 pr. år, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). Regjeringen viderefører denne innretningen i statsbudsjettet for 2009. Om lag 11 000 sjøfolk omfattes av ordningen.

Næringen og utdanningssystemet samarbeider for å framskaffe den kompetanse som de maritime næringer har behov for i framtiden. Regjeringen foreslår 33,5 mill. kroner til ulike tiltak for å sikre økt rekruttering og kompetanse i de maritime næringer. Bevilgningen skal bidra til å sette i gang og videreføre tiltak som på sikt gir bedre utdanning og dermed sikrer nødvendig kompetanse.

Norge vil være en pådriver for at det etableres et klimaregime for internasjonal skipsfart, og er en viktig pådriver i arbeidet med å redusere utslipp til luft fra skip. Utslipp av klimagasser fra internasjonal skipsfart er ikke regulert. For å øke tempoet i prosessen var Norge vertskap for et arbeidsgruppemøte i regi av IMO i Oslo i juni 2008 der ulike mekanismer for å redusere klimautslipp fra skipsfarten ble diskutert.

Regjeringen vil gjeninnføre kravet om arbeidstillatelse for utenlandske sjøfolk på skip under utenlandsk flagg. Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har ansvaret for denne saken. Forslag til endringer i utlendingsforskriften har vært på høring. AID arbeider nå med å utforme endringene i utlendingsforskriften i lys av høringsuttalelsene.

Regjeringen har fremmet lovforslag om sjøfolks arbeids- og levevilkår som innebærer en styrking av sjøfolks rettigheter. Det innføres også et offentlig tilsyn med sjøfolks arbeids- og levevilkår.

Statens havarikommisjon for transport overtok fra 1. juli 2008 ansvaret for å undersøke ulykker til sjøs. Dermed oppheves den tidligere ordningen i Sjøloven med sjøforklaring, ad-hoc undersøkelseskommisjoner og Den faste undersøkelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflåten. Havarikommisjonens undersøkelser skal ha som formål å forebygge nye ulykker og alvorlige hendelser og å bedre sjøsikkerheten generelt. Dette er tilsvarende som for ulykker innenfor transportgrenene luftfart, bane og vei.

2.4 En strategi for reiselivsnæringene

Regjeringen har pekt ut reiseliv som ett av fem satsingsområder og lanserte en nasjonal strategi for reiselivsnæringen i desember 2007. Begrepet «opplevelsesnæring» brukes stadig oftere om reiselivsprodusentene ettersom opplevelser har blitt en svært viktig del av reiselivet, enten det dreier seg om overnatting, bespisning, transport eller aktiviteter. Gjennom å tilby verdifulle opplevelser skal det skapes verdier for de besøkende, bedriftene, de ansatte, lokalsamfunn, miljøet og fellesskapet.

Målene for satsingen på reiseliv er økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen, levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiseliv og utvikling av Norge som et bærekraftig reisemål. For å bidra til at målene nås foreslås det i statsbudsjettet for 2009 å øke den statlige innsatsen til reiselivstiltak med 30 mill. kroner, til totalt 245 mill. kroner. Av økningen foreslås 20 mill. kroner bevilget til Innovasjon Norge. I tråd med den nasjonale reiselivsstrategien skal det satses på markedsføring av Norge som reisemål, i tillegg til innsatsområdene innovasjon, bærekraftig reiseliv, kvalitet, kompetanse, områdeutvikling og organisering. Det er viktig å ha fokus på samarbeid for å sikre at det legges til rette for helhetlige opplevelser.

Et positivt omdømme og kjennskapen til Norge i utlandet er avgjørende. Undersøkelser viser at Norge er relativt lite kjent som reisemål, og den internasjonale konkurransen øker stadig. Det er derfor viktig med fortsatt høy innsats for å markedsføre Norge som reisemål, både i Norge og i utlandet. En revidert nasjonal internettportal (visitnorway.com) ble lansert i 2008, og en ny felles bookingløsning er under utarbeidelse.

Profilering har positiv effekt bare hvis sluttproduktet oppfyller kravene de reisende stiller til kvalitet og opplevelse. Regjeringen vil derfor i samarbeid med næringen bidra til etableringen av en nasjonal kvalitetssikringsordning for reiseliv. Ordningen vil i første rekke omfatte overnattingsbedrifter, men tenkes utvidet etter hvert. Et utkast til kriterier og innretning for en slik ordning er utarbeidet, og det er et mål at ordningen kan være i drift fra 1. januar 2010.

Regjeringen ønsker å utvikle og fremme Norge som et bærekraftig reisemål på en måte som tar vare på og styrker natur, kultur og miljø, sosiale verdier og økonomisk levedyktighet i et langsiktig perspektiv. Det ble derfor lansert et pilotprosjekt på bærekraftig reiseliv i 2008 hvor målet er å utvikle en lokal destinasjon til et bærekraftig reisemål som kan gå foran og vise vei for andre destinasjoner. Det er også satt i gang en gjennomgang av bruken av vernede områder i reiselivssammenheng.

Bærekraftig reiseliv er også et prosjekt innen det nye forskningsprogrammet som regjeringen lanserte i 2008. Gjennom dette programmet er det i tillegg satt i gang prosjekter som skal utvikle bedre statistikk på reiseliv og se på avkastningen i reiselivsnæringen.

En stor del av produksjonen i reiselivet skjer i møtet mellom de besøkende og de ansatte. Dette gir en sterk sammenheng mellom kompetanse og kvalitet. En undersøkelse gjort av NHO Reiseliv viser at 66 pst. av næringens bedrifter opplever tilgang til kvalifisert arbeidskraft som viktigste utfordring de neste tre til fem år. Regjeringen ønsker å bidra til å styrke kompetansen i reiselivsnæringen gjennom ulike kompetanseprogrammer i regi av Innovasjon Norge.

De reisende stiller stadig høyere krav til innholdet i reiselivsproduktene. For at Norge skal bli valgt som reisemål, er vi avhengige av å kunne tilby helhetlige opplevelser. Dette krever tett samarbeid, både mellom reiselivsaktørene og med aktører som tradisjonelt sett ikke har sett på seg selv som en del av reiselivsnæringen. Regjeringen har satt sterkere krav til at reiselivsprosjekter som får støtte gjennom Innovasjon Norge er samarbeidsprosjekter, og regjeringen vil også arbeide for flere Arena-prosjekter innenfor reiseliv.

2.5 Statlig eierskap

Direkte statlig eierskap i næringsvirksomhet bidrar bl.a. til å sikre råderett over våre felles naturressurser og nasjonal forankring av viktige selskaper. Regjeringen vil opprettholde et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap. Staten skal være en aktiv, langsiktig og forutsigbar eier i viktige norske selskap. Gjennom eierskapet vil staten bidra til god og stabil utvikling av næringslivet i Norge. Nærings- og handelsdepartementet har på grunnlag av 2007 resultatene fra de eierinteresser departementet forvalter, mottatt nær 15,5 mrd. kroner i utbytte.

Selskaper med statlige eierandeler skal forvaltes i samsvar med prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. Et overordnet mål for statens forretningmessige eierskap er at selskapene skal styres med sikte på markedsmessig avkastning og god industriell utvikling over tid. Samtidig legger staten som eier betydelig vekt på at selskapene er bevisst sitt samfunnsansvar og opererer med høye etiske standarder. I tråd med dette retter Nærings- og handelsdepartementet i sin oppfølging av selskapene økt oppmerksomhet på faktorer som likestilling, helse, arbeidsmiljø og sikkerhet og andre tverrgående hensyn som forskning og utvikling, miljø, samfunnssikkerhet og arbeid mot korrupsjon. Som ledd i dette arbeidet har departementet igangsatt et prosjekt for systematisk oppfølging og rapportering av selskapenes arbeid med tverrgående hensyn.

I desember 2007 ervervet staten v/Nærings- og handelsdepartementet 30 pst. av aksjene i Aker Holding AS, som er et holdingselskap med eneste formål å forvalte aksjer i Aker Solutions HASA (tidligere Aker Kværner ASA). Staten og Aker ASA har gjensidig forpliktet seg til å holde eierskapet i Aker Solutions samlet for en periode på minimum 10 år. Aker Holding vil gjennom dette sikre et langsiktig industrielt eierskap i et sentralt leverandørselskap i norsk energisektor og videreføring av hovedkontorfunksjoner i Norge.

I mars 2008 ble det gjennomført en aksjekapitalutvidelse i Eksportfinans ASA på 1,2 mrd. kroner. Nærings- og handelsdepartementet deltok i kapitalutvidelsen med 180 mill. kroner, slik at statens eierandel på 15 pst. forble uendret. I juni 2008 ga Stortinget sin tilslutning til regjeringens forslag om statlig deltakelse i en porteføljegarantiavtale som skal beskytte selskapet mot regnskapsmessige tap som følge av verdifall i en likviditetsportefølje. Bakgrunnen for kapitalutvidelsen og garantiavtalen var uro i de internasjonale kapitalmarkedene med sterk øking i risikopremiene for gjeldspapirer. Eksportfinans ASA spiller en sentral rolle i å skaffe til veie konkurransedyktig finansiering for norsk eksportindustri.

Regjeringen vil høsten 2008 legge fram en revidert utgave av dokumentet «Regjeringens eierpolitikk» som sammenfatter målene og rammene for statens eierskap slik de er fastlagt av regjering og Storting. Dette gir grunnlaget for utøvelse av et aktivt og verdiøkende eierskap gjennom større åpenhet, tydelighet og forutsigbarhet i forvaltningen av eierinteressene.

2.6 Næringsrettet forenkling

Verdiskapingen blir størst dersom offentlige reguleringer og krav om informasjon tilrettelegges slik at de tar vare på samfunnets behov, men samtidig påfører bedriftene lavest mulige kostnader. Et moderne samfunn forutsetter omfattende offentlige reguleringer og gjensidig utveksling av informasjon mellom næringslivet og offentlig sektor. En rask utvikling i bl.a. teknologi, kompetanse og internasjonal påvirkning, gjør det nødvendig med en kontinuerlig overvåking og utvikling av offentlige reguleringer og tjenesteproduksjon. Regjeringen legger stor vekt på dette arbeidet. Målet er å sikre at reguleringer ikke påfører norske bedrifter unødige kostnader og ulemper. Offentlig sektor skal være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. En god dialog med næringslivet og næringsorganisasjonene er en grunnleggende forutsetning for å lykkes i alle deler av forenklingsarbeidet.

Regjeringen gjennomfører et stort arbeid med å videreutvikle Altinn – næringslivets dør til offentlige tjenester (Altinn II). Det tas sikte på en utvikling der elektroniske tjenester over tid fullt ut erstatter papir i kommunikasjonen mellom næringslivet og offentlig sektor. Altinn skal være et effektivt verktøy for produksjon av tjenester og kommunikasjon mellom offentlig sektor og brukerne. I juli 2008 er det inngått nye kontrakter for drift, applikasjonsforvaltning og utvikling av Altinn med to eksterne leverandører. Disse kontraktene har en samlet verdi på opptil 700 mill. kroner de kommende årene. Det foreslås en bevilgning på 247,2 mill. kroner til Altinn i statsbudsjettet for 2009. Av disse midlene er 208,4 mill. kroner knyttet til arbeidet med ny Altinn-løsning, Altinn II.

En viktig gevinst ved videreutviklingsarbeidet er forenklinger og besparelser for næringsliv og privatpersoner gjennom effektiv samhandling med offentlig sektor. Samhandlingstjenester, også omtalt som e-dialog, kobler sammen ulike tjenester og tjenestetyper mellom én eller flere sluttbrukere og én eller flere offentlige etater. I dag er det slik at flere offentlige etater hver for seg og i ulike prosesser, etterspør samme eller lignende informasjon fra næringsliv og privatpersoner. I den nye Altinn-løsningen legges det til rette for at informasjonen i større grad kan flyte på tvers mellom de forskjellige etatene. For næringslivet vil det f.eks. legges til rette for å samordne innrapporteringer, til ulike offentlige etater gjennom ulike skjema. Av andre nye tjenester i Altinn II kan nevnes såkalte formidlingstjenester. Disse gjør det mulig å benytte Altinn til å formidle alle typer data mellom offentlige virksomheter, og mellom offentlige og private virksomheter. Formålet med formidlingstjenester er maskin til maskin-kommunikasjon som gir sikker kommunikasjon fra én til én, eller fra én til mange parter, og mulighet for å sende store datamengder uten at sluttbrukerløsningen i Altinn berøres. En annen ny tjenestetype er transaksjonstjenester, som gjør det mulig for næringslivet å gjøre direkte oppslag og endringer om registrert informasjon om egen virksomhet, noe som medfører direkte oppdatering av etatenes systemer, uten bruk av noe skjema. Tjenesten vil gi brukerne bedre kontroll med data registrert om seg selv eller sin virksomhet, og etatene vil spare ressurser knyttet til saksbehandling ved oppdatering av egne registre.

En annen viktig gevinst er å få en mer kostnadseffektiv offentlig sektor gjennom bruk av eForvaltning. Ved i større grad å ta i bruk mer elektroniske tjenester i stedet for papirbaserte tjenester, vil det offentlige spare ressurser i form av tid og arbeidskraft. Altinn er en felles plattform som gjør at man kan bruke de samme komponentene til å utføre flere tjenester hos mange forskjellige etater. Dette vil innebære sparte investeringer hos de forskjellige etatene. En utvikling der stadig flere etater benytter Altinn til et økende antall tjenester, forutsetter svært gode løsninger for sikkerhet og elektronisk identifikasjon. Dette vektlegges også tungt i det forestående utviklingsløpet for Altinn. Nærings- og handelsdepartementet samarbeider tett med de mest berørte departementer og etater om videreutviklingen av Altinn.

Norsk næringsliv består hovedsaklig av bedrifter med færre enn 10 ansatte (95 pst.). Kravene i regelverket er ofte de samme for små bedrifter som for store, selv om små bedrifter har mindre ressurser til å utføre administrative oppgaver. Forenklingsarbeidet er derfor et område som spesielt kommer denne viktige gruppen av bedrifter til gode.

Kunnskap er en forutsetning for å identifisere hvor behovet for forenklinger er størst. Regjeringen har satt i gang et kartleggings- og forenklingsprosjekt for å identifisere alle krav om informasjon i lover og forskrifter som retter seg mot næringslivet. Arbeidet med kartleggingen er sluttført. Resultatet av kartleggingen viser at informasjonskrav knyttet til regelverk koster norsk næringsliv om lag 57 mrd. kroner. Dette tallet sier likevel lite om hva som er potensialet for forenkling. For det første er det kun kostnadene som er målt, ikke reguleringenes samfunnsnytte. For det andre er det i kartleggingsarbeidet gjennomført vel 1 000 bedriftsintervjuer. Gjennom disse er det kommet fram at rundt 60 pst. av de opplysningene det offentlige ber om også i stor grad benyttes internt i bedriftene. Forenkling innenfor dette området forutsetter at tiltakene iverksettes etter en grundig analyse, og i tett samarbeid med næringslivet og næringsorganisasjonene. For det tredje har en del regelverk sitt opphav i internasjonale avtaler som Norge ikke kan endre på ensidig.

Regjeringen la i august 2008 fram handlingsplanen «tid til nyskaping og produksjon» for å redusere bedriftenes administrative kostnader som er avledet av lover og forskrifter. I planen er det lagt fram vel 120 konkrete tiltak fra 14 departementer. I tillegg er det i handlingsplanen nedfelt et prinsipp om at det skal vurderes å differensiere mellom krav til store og små bedrifter ved innføring av nye informasjonskrav. Det skal tenkes «smått først». Kravet til at administrative kostnader skal gjenspeiles i de allerede obligatoriske konsekvensanalysene er også presisert.

2.7 Samfunnssikkerhet og beredskap

Nærings- og handelsdepartementet har et ansvar for logistikk- og forsyningsberedskap. Gjennom bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser, scenarier og på bakgrunn av aktuelle hendelser, identifiseres og analyseres områder hvor det er behov for spesielle virkemidler. Samtidig er det viktig å styrke evnen til operativ krisehåndtering. Som en konsekvens av dette arbeidet har departementet etablert spesielle beredskapsopplegg innenfor dagligvaresektoren, skipsfartsberedskap, bygg- og anleggsberedskap og varekrigsforsikring. Det løpende beredskapsarbeidet ivaretas i stor grad gjennom utstrakt samarbeid med de berørte næringer. Gode planer og krisehåndteringsverktøy for håndtering av uforutsette situasjoner både i departementet og underlagte etater er høyt prioritert.

Trusselbildet er komplekst, uforutsigbart og i stadig forandring. Globaliseringen setter store krav til velfungerende teknologi og logistikksystemer og kan innebære økt sårbarhet ved ulike typer kriser. Det er også sikkerhetsmessige utfordringer knyttet til globale næringer som skipsfart. Det er derfor viktig at næringsvirksomhet og andre viktige samfunnsfunksjoner fungerer mest mulig uforstyrret. Bedriftene må få rammebetingelser som setter dem i stand til å fortsette sin virksomhet under ulike kriseforhold og på den måten så langt mulig sikre verdiskapingen og bidra til god samfunnssikkerhet. Samtidig er det viktig for myndighetene å ha et hjemmelsgrunnlag som gir mulighet for effektiv forebygging og håndtering av aktuelle krisesituasjoner.

Innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet vil bl.a. klimatilpasninger være viktige forutsetninger for risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapstiltak og krisehåndteringsmekanismer.

På beredskapsområdet gjelder følgende hovedprioriteringer:

  • modernisere lovgrunnlaget, identifisere sårbarhet innenfor ansvarsområdet og iverksette tiltak for å øke robustheten

  • styrke kompetansen innenfor både strategisk og operativ krisehåndtering, videreutvikle og øve departementets og etatenes krisehåndteringsevne

  • videreutvikle og øve det formelle samarbeidet med berørte næringer

2.8 Likestilling

Selv om Norge er et av landene i Europa med høyest yrkesdeltakelse blant kvinner, og mer enn halvparten av dem som tar høyere utdanning er kvinner, er likevel kvinneandelen i lederposisjoner fortsatt for lav. Regjeringen har derfor et mål om å styrke kvinneandelen blant ledere, styrerepresentanter, entreprenører og eiere (se bl.a. punkt 2.2.5). Innovasjon Norge har fått et særskilt ansvar for å utforme virkemidler som kan få flere kvinner til å satse på egne bedrifter, gå inn i lederstillinger eller bli styremedlemmer. I tillegg er kvinner i fokus i alle finansierings-, rådgivings-, nettverks- og kompetansetjenester i Innovasjon Norge. I 2007 bidro Innovasjon Norge med i alt 887 mill. kroner til kvinnerettede prosjekter og bedrifter gjennom sine virkemidler.

Det er også andre virkemidler på Nærings- og handelsdepartementets ansvarsområde som har relevans i en likestillingssammenheng. Det gjelder bl.a. tilskudd til organisasjonen Ungt Entreprenørskap og tilskuddsmidler som forvaltes av Norges forskningsråd. Videre har departementet en aktiv oppfølging av at kjønnsrepresentasjonen i styrer hvor departementet forvalter statens eierinteresser, er i samsvar med regelverket. Reglene om kjønnsrepresentasjon i styrer trådte i kraft for allmennaksjeselskaper fra 1. januar 2008, og selskapene har innrettet seg etter disse reglene. Nærings- og handelsdepartementets arbeid for å fremme likestilling er nærmere omtalt i kap. 8 i Del III i proposisjonen.