Programområde 17 Nærings- og handelsformål

Programkategori 17.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 17.00 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

900

Nærings- og handelsdepartementet

223 305

240 023

250 905

4,5

 

Sum kategori 17.00

223 305

240 023

250 905

4,5

Utgifter under programkategori 17.00 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

01–29

Driftsutgifter

193 025

202 723

216 405

6,7

70–89

Overføringer til andre

30 280

37 300

34 500

-7,5

 

Sum kategori 17.00

223 305

240 023

250 905

4,5

Sentrale trekk ved utviklingen og status på området

Norge har lykkes i å kombinere verdiskaping og velferd. I løpet av de to siste årene er 170 000 flere blitt sysselsatt, og arbeidsledigheten er den laveste siden 1980-tallet. I denne situasjonen er det viktig å sikre en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi gjennom å føre en ansvarlig økonomisk politikk.

Petroleumsinntektene representerer betydelige muligheter for økt verdiskaping og velferd så lenge de forvaltes på en ansvarlig måte. Handlingsregelen for bruken av petroleumsinntektene sier at inntektene skal fases inn i økonomien om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av statens petroleumsformue. Å følge denne regelen bidrar til å unngå særnorsk pris- og lønnsvekst og til en stabil kronekurs. Videre bidrar regelen til å bygge opp det store pensjonsfondet Norge trenger for å møte de økte pensjons- og trygdeforpliktelsene som vil følge av en aldrende befolkning.

Med avtakende petroleumsinntekter, en aldrende befolkning og økende konkurranse globalt er innovasjon og omstilling avgjørende for framtidig verdiskaping i Norge. Kvalifisert arbeidskraft blir stadig mer etterspurt, og arbeidsstokkens kompetanse vil være en nøkkelfaktor til lavere omstillingskostnader og høyere vekst også i tida framover. Ved å prioritere tiltak som forbedrer næringslivets generelle rammebetingelser, vil vi også forbedre vår innovasjons- og omstillingsevne, og dermed legge til rette for ny virksomhet og framtidig velferd.

Overordnede mål og strategier

Nærings- og handelsdepartementet skal legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Det gjelder både på områder der departementet har et overordnet ansvar, på områder der andre departementer er hovedansvarlige, men hvor Nærings- og handelsdepartementet medvirker, og i arbeid knyttet til internasjonalt regelverk.

Arbeidsområdene til Nærings- og handelsdepartementet omfatter utforming, forvaltning og tilrettelegging av politikk for norsk næringsvirksomhet, inkludert nærings- og handelspolitiske virkemidler og skipsfartspolitikk. Rammevilkår av betydning for verdiskapingen der andre departementer har et hovedansvar omfatter bl.a. finanspolitikk og skatte- og avgiftspolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, utdanning og forskning, konkurransepolitikk, kapitalmarkedspolitikk, infrastruktur og miljøpolitikk.

Under programkategori 17.00 gis det bevilgninger til departementets egen virksomhet, medlemskontingenter i internasjonale organisasjoner, beredskapsarbeid og enkelte tilskudd.

Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

01

Driftsutgifter

153 770

151 223

162 405

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

21 779

41 500

44 000

23

Forenklingstiltak , kan overføres

17 476

10 000

10 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

16 780

24 300

20 500

72

Tilskudd til beredskapsordninger

2 500

3 000

3 000

73

Tilskudd til Ungt Entreprenørskap , kan overføres

10 000

10 000

11 000

74

Tilskudd til avskrivning av aksjekapital i Norsk Garantiinstitutt for skip og borerigger AS

1 000

 

 

 

Sum kap. 900

223 305

240 023

250 905

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Nærings- og handelsdepartementet disponerte 196 årsverk pr. 1. mars 2008. I tillegg til ordinær bemanning har departementet en fast stasjonert næringsråd i Brüssel knyttet til ambassaden, en nasjonal ekspert knyttet til Europakommisjonen og en nasjonal ekspert knyttet til Europaparlamentet.

Våren/sommeren 2008 ble det gjennomført en organisasjonsutviklingsprosess som resulterte i en omorganisering av departementet pr. 1. oktober 2008. Den nye organisasjonen består av seks avdelinger: Administrasjonsavdelingen, Eierskapsavdelingen, Næringspolitisk avdeling, Maritim avdeling, Handelspolitisk avdeling og Forsknings- og innovasjonsavdelingen. Målsettingen med omorganiseringen er å sikre best mulig sammenheng mellom politikkutvikling og virkemiddelbruk og styrke fagmiljøene på prioriterte områder. Dette innebærer bl.a. økt fokus på oppfølging av maritim sektor ved etablering av egen avdeling, økt fokus på reiselivssektoren (egen seksjon for reiseliv), samling av handelspolitiske saker i egen avdeling og integrering av forenklingsarbeidet og arbeidet med juridiske spørsmål med annen næringspolitikk. Arbeidet med innovasjon er også i større grad samlet i den nye Forsknings- og innovasjonsavdelingen.

Nærings- og handelsdepartementet har også ansvar for enkelte råd og utvalg innenfor sitt ansvarsområde. Nærings- og handelsdepartementet forvalter en rekke virkemidler for gjennomføring av nærings- og handelspolitikken, gjennom ti underliggende forvaltningsorganer, enkelte selskaper og en rekke tilskudds-, låne- og garantiordninger. Forvaltningen skjer på grunnlag av fastsatte styringsprinsipper, med vekt på oppfølging av Stortingets vedtak og forutsetninger.

Resultatrapport 2007 og prioriteringer 2009

Departementet har i 2007 prioritert arbeid knyttet til oppfølging og gjennomføring av tiltak og prosjekter som er gitt fokus i sentrale politiske dokumenter når det gjelder forskning, innovasjon, reiseliv, næringsutvikling og -finansiering, statlig eierskap, entreprenørskap, handelspolitikk, maritim politikk og forenkling for næringslivet. De samme satsingsområdene vil også være sentrale for departementets prioriteringer i 2009. Det vises for øvrig til de innledningsvise omtalene og de berørte kapittelomtalene.

Rammevilkår for verdiskaping

Målsetting: Nærings- og handelsdepartementet skal arbeide for at rammevilkår utformes slik at de legger til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi.

Resultatrapport 2007

Nærings- og handelsdepartementet har ansvar for koordineringen av arbeidet med en stortingsmelding om innovasjon. Arbeidet startet i 2007, og da ble strukturen for et tett samarbeid med andre departementer fastlagt.

EU har lagt fram en strategi for vekst og sysselsetting, kalt Lisboa-strategien. Nærings- og handelsdepartementet la fram en rapport om EUs strategi sett i et norsk perspektiv i februar 2007. Rapporten ble gjennomgått og presentert i ulike fora. Arbeidet med disse rapportene og EUs vekst- og sysselsettingsstrategi generelt kan bidra til å avdekke hvordan ulike tiltak og metoder bringer Norge nærmere våre politiske målsettinger. Videre har departementet vært involvert i diverse utredningsarbeid og saker knyttet til næringsøkonomiske problemstillinger i forbindelse med strukturelle endringer, både generelt og overfor enkeltnæringer og enkeltbedrifter. Dette gjelder bl.a. kompetanseheving innenfor innenlands anvendelse av gass, kraftkrevende industri og næringsmiddelindustrien. I tillegg mottok departementet to rapporter om norsk næringsstruktur i lys av globalisering og demografisk endring. Nærings- og handelsdepartementet har også medvirket til andre departementers politikkutforming innenfor skatte- og avgiftsområdet, og bidratt i arbeidet med diverse miljøsaker, bl.a. til oppfølging av St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk. Departementet var i 2007 engasjert i Kunnskapsdepartementets arbeid med gjennomføring av tiltak i nasjonal strategi for styrking av realfagene.

Det ble i 2007 arbeidet videre med kartlegging under planen for forenkling 2006–09. Resultatet av kartleggingen er tilfredsstillende til å benyttes som grunnlag for å utarbeide en handlingsplan, men det kreves supplerende kartlegging på enkelte områder. Det er redegjort for prosjekt for å kartlegge og redusere de administrative kostnadene av offentlige regelverk for bedriftene under kap. 900, post 23 Forenklingstiltak. Arbeidet med utvikling av en felles tjenesteportal for elektroniske tjenester rettet mot næringslivet, med utgangspunkt i dagens Altinn-løsning, ble videreført i 2007. Utviklingen skjer i et tett samarbeid med Brønnøysundregistrene og en rekke etater. Det vises til nærmere omtale av Altinn under kap. 904 Brønnøysundregistrene. Videre ble det utarbeidet en handlingsplan for elektroniske tjenester. Orakel er et kompetansemiljø for næringsøkonomisk analyse, som arbeider for å gi bedre beslutningsgrunnlag for tiltak som berører næringslivet. I 2007 har arbeidet i Orakel vært konsentrert om opplæring av medarbeidere i aktuelle departementer om forutsetninger og metoder for å vurdere hva som er best mulig beslutningsgrunnlag i slike saker.

Ot.prp. nr. 27 (2007–2008) Lov om meldeplikt ved nedlegging av næringsverksemd (omstillingslova), ble lagt fram i desember 2007. Det er videre arbeidet med ny minerallov. Ot.prp. nr. 69 (2006–2007) Om lov om endringer i lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven), ble lagt fram i juni 2007. Felles forskrift i forbindelse med den nye loven om måleenheter, måling og normaltid ble utarbeidet og trådte i kraft samtidig med loven 1. januar 2008. Forskriften innebærer en betydelig forenkling for brukerne av regelverket. Det er i 2007 utarbeidet ny forskrift til aksjeloven om eiendomsselskaper og revidert forskrift til aksjeloven om ansattes kjøp av aksjer.

Prioriteringer 2009

Det er usikkert om dagens situasjon med høy sysselsetting og verdiskaping vil vedvare, og det er en utfordring å bevare og videreutvikle vårt velferdssamfunn. I den sammenheng blir det en utfordring å oppnå tilstrekkelig grad av konkurranse innenlands og å sikre gode avtaler og vilkår på viktige utenlandske markeder. Videre blir det stadig viktigere å utforme en politikk som fremmer arbeidsstyrkens kunnskap og kompetanse og bidrar til omstilling, innovasjon og verdiskaping.

På forenklingsområdet kreves det kontinuerlig innsats for å sikre rammevilkår som legger til rette for konkurransedyktige norske bedrifter. Her blir det en utfordring å redusere bedriftenes kostnader gjennom bevisst satsing på tiltak som sikrer fortrinn på områder som elektroniske tjenester, bedre konsekvensvurderinger for næringslivet og bruk av standardmodeller som sikrer bruk av de mest effektive forenklingstiltakene. Når det gjelder regelverksarbeid, kreves det fortsatt fokus på kostnadseffektive reguleringer både for næringslivet som brukere, og for det offentlige.

I lys av ovenstående er det viktig å prioritere satsing på tiltak som bidrar til god innretning av generelle rammebetingelser som er viktig for innovasjons- og omstillingsevnen og dermed for verdiskapingen. Dette innebærer at Nærings- og handelsdepartementet i 2009 vil fortsette sitt arbeid innenfor følgende områder:

  • økonomisk politikk og skatte- og avgiftspolitikk

  • effektive markeder og infrastruktur

  • næringspolitiske implikasjoner for enkeltnæringer

  • kunnskap og kompetanse

  • lov og regelverk og tilrettelegging av offentlige tjenester

Handel og internasjonalt samarbeid

Målsetting: Fremme eksport og internasjonalisering for å øke norsk verdiskaping.

Resultatrapport 2007

Departementet skal bidra til at internasjonale rammevilkår for norsk næringsliv blir så gode som mulig. Nærings- og handelsdepartementet har et særlig ansvar for oppfølging av EØS-avtalens målsetting om et velfungerende indre marked. Departementet deltar i flere av forsknings- og utviklingsprogrammene i EU. I februar 2007 la Europakommisjonen fram forslag til nytt regelverk på vareområdet, den såkalte varepakken. Arbeidet med varepakken i 2007 har omfattet innspill til EUs institusjoner og forberedelser til implementering av regelverket i Norge. Tjenestedirektivet ble vedtatt i EU 12. desember 2006, med implementeringsfrist 28. desember 2009. Nærings- og handelsdepartementet har ledet en interdepartemental arbeidsgruppe for å sikre en bred gjennomgang av direktivet. I tillegg har departementet deltatt i Europakommisjonens ekspertmøter for tjenestedirektivet og EFTA/EØS-landenes arbeidsgruppe for direktivet. Tjenestedirektivet ble sendt på bred høring med høringsfrist 22. februar 2007. Nærings- og handelsdepartementet har gjennomgått høringsuttalelsene og vurdert de spørsmålene tjenestedirektivet reiser både med hensyn til kartlegging av regelverk, krav om kontaktpunkt og eventuelle lovendringer. Nærings- og handelsdepartementet deltar i EFTAs horisontale indre markedsgruppe og leder arbeidsgruppa for næringspolitikk. Departementet leder EFTAs arbeidsgruppe og komité for handelsforenkling. Nærings- og handelsdepartementet er nasjonalt kontaktpunkt for EØS-problemløsningsmekanismen SOLVIT og er nasjonal koordinator for informasjonssystemet for det indre marked, IMI, som ble tatt i bruk fra mars 2008.

Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for EFTAs handelsavtaler, bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler (BITs) og bilaterale handelsforbindelser med andre land. Departementet arbeidet i 2007 videre med frihandelsavtaler med flere land. I regi av EFTA ble det inngått handelsavtaler med Egypt [jf. St.prp. nr. 62 (2006–2007)] og Canada (avtale signert i januar 2008), startet forhandlinger om handelsavtaler med Peru, Colombia og Algerie, og gjennomført en forstudie om en handelsavtale med India. I løpet av 2007 gjennomførte også Norge og Kina en felles forstudie med tanke på en framtidig bilateral handelsavtale. Videre ble det holdt møter mellom Nærings- og handelsdepartementet og det kinesiske handelsdepartementet i en bilateral økonomisk kommisjon, og møter i den norsk-russiske økonomiske samarbeidskommisjonen. I tillegg ble det holdt møte i arbeidsgruppe for å fremme investeringer i Kina/Beijing.

Departementet har i arbeidet videre med å profilere Norge og norsk næringsliv i utlandet og i samråd med næringslivet, fokusert på nye og spesielt utfordrende markeder. I den forbindelse har departementet i samarbeid med Innovasjon Norge utarbeidet et opplegg for å styrke profilering av Norge. Bilaterale politiske samtaler og konsultasjoner har vært avholdt med en rekke land og det har vært gjennomført flere næringsfremmende arrangementer i forbindelse med Kongehusets og regjeringens besøksvirksomhet.

Prioriteringer 2009

Nærings- og handelsdepartementets internasjonale arbeid omfatter ulike aktiviteter og skjer på en rekke arenaer. Departementets mål er å ivareta norske næringsinteresser i de internasjonale organisasjonene og dermed bidra til at norske rammevilkår blir så gode som mulig. Arbeidet med EØS-avtalen, WTO og EFTAs frihandelsavtaler er særlig sentralt for å sikre norsk næringsliv god markedsadgang på viktige eksportmarkeder. Programsamarbeid og OECD-arbeid er sentralt for å sikre kunnskapsutveksling. Arbeidet med å profilere Norge og norsk næringsliv i utlandet, med fokus på nye og spesielt utfordrende markeder, vil bli videreført i 2009. Departementet har det overordnede ansvaret for Norges deltakelse på verdensutstillinger. Det skal i 2010 arrangeres verdensutstilling (EXPO) i Shanghai, Kina. Nærings- og handelsdepartementet forvalter også sentrale virkemidler som skal styrke norsk næringslivs internasjonale konkurranseevne.

Innovasjonspolitikk

Målsetting: Utforme og koordinere en helhetlig innovasjonspolitikk som skal legge til rette for bærekraftig verdiskaping–i økonomisk, sosial og miljømessig forstand.

Resultatrapport 2007

Nærings- og handelsdepartementet igangsatte høsten 2006, i samarbeid med en rekke andre departementer, arbeidet med en stortingsmelding om innovasjon. Meldingen skal presentere regjeringens politikk for å legge til rette for bærekraftig verdiskaping – i økonomisk, sosial og miljømessig forstand – som i neste omgang bidrar til å oppfylle regjeringens velferdsmål.

Arbeidet koordineres av et statssekretærutvalg, ledet av Nærings- og handelsdepartementet, og flere departementer deltar også i sekretariatet for arbeidet. For å få innspill til arbeidet arrangerte departementet en rekke møter med bedrifter, forskningsmiljøer, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, bransjeorganisasjoner, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Videre avholdt nærings- og handelsministeren høsten 2007, sammen med andre statsråder, regionale innovasjonskonferanser i Narvik, Tønsberg, Kapp og Førde. Samlet har Nærings- og handelsdepartementet mottatt mer enn 200 skriftlige innspill i arbeidet. Stortingsmeldingen skal legges fram innen utgangen av 2008.

Prioriteringer 2009

Å legge til rette for nye og bedre måter å anvende ressurser på, utgjør selve kjernen i regjeringens innovasjonspolitikk. Ved å bruke kunnskap på nye måter, utvikle nye tjenester og produkter, jobbe smartere og finne nye bruksområder, øker virksomhetene sin verdiskaping.

Virksomheter i privat og offentlig sektor har selv ansvar for å frambringe innovasjoner i sitt arbeid. Myndigheter på ulike nivåer spiller imidlertid også en sentral rolle internasjonalt, nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt ved å fastlegge rammebetingelser som påvirker virksomhetenes handlingsrom. Ofte utvikles innovasjoner i et samspill mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlige myndigheter.

En helhetlig og effektiv innovasjonspolitikk er avhengig av at de ulike områdene som påvirker innovasjonsevnen ses i sammenheng. Regjeringens politikk på en rekke områder påvirker norsk innovasjonsevne, bl.a. regionalpolitikken, utdannings- og kompetansepolitikken, forskningspolitikken og miljøpolitikken. Det er behov for å bidra til langsiktig kunnskapsoppbygging i økonomien, fremme innovasjon i næringslivet og legge til rette for omstilling i offentlig sektor.

En helhetlig innovasjonspolitikk skal legge til rette for økt innovasjon i bredden av norsk næringsliv og i offentlig sektor, og avhenger av samarbeid på tvers av mange departementer og politikkområder. Nærings- og handelsdepartementet vil i 2009 følge opp tiltak som fremmes i stortingsmeldingen.

Virkemidler for innovasjon og entreprenørskap

Målsetting: Utforme en innovasjons- og entreprenørskapspolitikk som fremmer verdiskaping gjennom å stimulere til entreprenørskap og innovasjon i norsk næringsliv.

Resultatrapport 2007

Arbeidet gjennom Innovasjon Norge gir i økende grad resultater, bl.a. som virkning av Innovasjon Norges rolle som en helhetlig institusjon for næringslivet med tilstedeværelse lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Innovasjon Norge tilbyr støtte til etablerere i hele landet og har bidratt til å sikre at norsk næringsliv har kunnskap og kompetanse til å internasjonalisere sine ideer, produkter og virksomheter. SIVAs nasjonale aktiviteter og innsats i nordområdene og i Nordvest-Russland ble gitt økt prioritet i 2007. Internasjonalt samarbeid er en viktig del av innovasjonspolitikken. I samarbeid med andre berørte departementer har Nærings- og handelsdepartementet i 2007 forelagt Innovasjon Norges og SIVAs tilskuddsordninger for innovasjon for ESA til notifikasjon til EUs nye FoU- og innovasjonsstøtteregelverk.

Vedtak om norsk deltakelse i EUs nye rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) for perioden 2007–13 ble gjort i 2007, jf. St.prp. nr. 50 og Innst. S. nr. 181 (2006–2007). Programmet har som mål å styrke innovasjon og konkurransekraft i europeisk næringsliv, skape et innovativt og inkluderende informasjonssamfunn og fremme effektiv energibruk og økt bruk av fornybar energi i Europa. Programmet har særlig fokus på små og mellomstore bedrifter, etter europeisk målestokk. Dette kan også omfatte bedrifter som er relativt store etter norske forhold.

Nærings- og handelsdepartementet arrangerte i samarbeid med Olje- og energidepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet en nasjonal konferanse om CIP i oktober 2007. For å sikre nasjonal oppfølging og norsk deltakelse i prosjekter under innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet har Nærings- og handelsdepartementet etablert en referansegruppe for aktuelle organisasjoner. Det vises til redegjørelse under kap. 924.

I samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Kultur- og kirkedepartementet lanserte Nærings- og handelsdepartementet i juni 2007 en handlingsplan for kultur og næring Handlingsplanen omfatter 25 tiltak. Nærings- og handelsdepartementet har deltatt i den interdepartementale referansegruppa som følger opp aktuelle tiltak og prosjekter under den reviderte strategiplanen for entreprenørskap i utdanningen. Videre deltar Nærings- og handelsdepartementet i et internasjonalt samarbeidsprosjekt for forskning på entreprenørskap, hvor det bl.a. arbeides med å utvikle kvalitative og kvantitative indikatorer for entreprenørskap.

Prioriteringer 2009

De næringsrettede virkemidlene på Nærings- og handelsdepartementets budsjettområde skal bidra til å utløse konkrete prosjekter og bedriftsetableringer som gir økt verdiskaping på disse områdene. Utfordringen er å legge til rette for et oversiktlig og helhetlig innovasjonsrettet tjenestetilbud fra virkemiddelapparatet. En viktig utfordring for Norge er å skape en kultur for nyskaping og entreprenørskap. I den forbindelse er fokusering på entreprenørskap i skole og utdanning et av de viktigste virkemidlene for å skape positive holdninger til entreprenørskap. Her må det offentlige legge til rette for at entreprenører har tilgang på rådgiving, nettverk, kapital og markeder for de produkter og tjenester de ønsker å selge. Nærings- og handelsdepartementet vil prioritere arbeidet med å få positiv uttelling av norsk deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon. Videre vil departementet følge opp tiltakene i handlingsplanen om kultur og næring og prioritere arbeidet med strategiplanen for entreprenørskap i utdanningen og samarbeidet med Ungt Entreprenørskap.

Reiseliv

Målsetting: Flere reisende skal feriere i Norge gjennom styrket markedsføringsinnsats i Norge og på utenlandske markeder, samtidig som tiltak rettes mot hele verdikjeden for å sikre verdiskaping og lønnsomhet i reiselivsnæringene.

Resultatrapport 2007

Innsatsen for å profilere norsk næringsliv, Norge som reisemål og Norges omdømme ble økt i 2007. Regjeringen lanserte nasjonal strategi for reiselivsnæringen i desember 2007. Visjonen for strategien er «Verdifulle opplevelser». Hovedmålene er økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen, levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor næringen og å utvikle og fremme Norge som et bærekraftig reisemål.

Prioriteringer 2009

Innen reiselivssektoren har naturbasert opplevelsesturisme stått for den sterkeste veksten globalt. Reiselivsnæringen vokser på verdensbasis, men fordi flere land satser på turisme er konkurransen om turistene skjerpet. Regjeringen vil prioritere økt satsing på reiseliv, bl.a. gjennom programmer i regi av Innovasjon Norge. Det legges her vekt på at reiselivsnæringen er viktig i mange lokalsamfunn og gir positive ringvirkninger til annet lokalt næringsliv. Den nasjonale reiselivsstrategien skal bidra til koordinering og styrking av myndighetenes arbeid for reiselivet. Det overordnede ansvaret for reiselivspolitikken ligger i Nærings- og handelsdepartementet, og departementets arbeid på reiseliv vil bli styrket ved at en egen seksjon med særskilt ansvar for reiseliv etableres fra 1. oktober 2008. For å sikre god koordinering av reiselivsrelaterte saker i de øvrige departementene blir det innkalt til jevnlige møter både på statssekretær- og embetsnivå.

Næringsrelevant forskning

Målsetting: Nærings- og handelsdepartementet skal arbeide for at det over tid utvikles et næringsliv som er mer forskningsbasert, for derigjennom å legge til rette for økt omstillingsevne, innovasjon og verdiskaping i norsk økonomi.

Resultatrapport 2007

Nærings- og handelsdepartementets forskningsinnsats er i hovedsak kanalisert gjennom bevilgninger til programmer og ordninger i regi av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Den Europeiske romfartsorganisasjonen (ESA). I tillegg kommer Skattefunn-ordningen, som er viktig for å utløse økt forskningsinnsats fra næringslivet. Som oppfølging av St.meld. nr. 20 «Vilje til forskning» har departementet deltatt i arbeidet med et nytt indikatorbasert finansieringssystem for instituttsektoren som støttes gjennom bevilgningen til Norges forskningsråd. Det nye systemet foreslås innført fra 1. januar 2009. Nærings- og handelsdepartementet har i samarbeid med Finansdepartementet og Kunnskapsdepartementet bidratt med innspill til et eget kapittel om forsknings- og innovasjonspolitikk i OECDs økonomiske landrapport om Norge som ble lagt fram i 2007. Videre har departementet finansiert en nærmere analyse av FoU-intensitet og næringssammensetning i OECD, som grunnlag for bedre empirisk forståelse av forskningsinnsatsens betydning for økonomisk vekst.

I 2007 har Nærings- og handelsdepartementet, sammen med Kunnskapsdepartementet, gjennomgått og fulgt opp rapporten fra Handelshøyskolen i Bodø hvor de offentlige virkemidler rettet mot kommersialisering av forskningsresultater vurderes. Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig for norsk deltakelse i fire programkomiteer i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling, bl.a. for IKT, nanoteknologi og nye materialer, romvirksomhet og SME (små og mellomstore virksomheter). Departementet har også arbeidet med å følge opp det næringsrelevante forskningssamarbeidet innenfor rammen av bilateralt forskningssamarbeid med prioriterte land. Dette gjelder bl.a. tidligere inngåtte avtaler med Japan, USA, Russland og Tyskland, nye næringsrelevante samarbeidsavtaler med India og Sør-Korea og innledende møter om økt næringsrettet forskningssamarbeid med Kina og Singapore.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført en bred evaluering av Skattefunn for perioden 2002–06, med hovedvekt på måloppnåelse og resultater. Det er også gjennomført en evaluering av økonomistyringen og administreringen av Skattefunn. Evalueringen ble utført i 2007 på oppdrag fra Finansdepartementet. Departementet har deltatt i arbeidet med begge disse evalueringene i 2007.

Prioriteringer 2009

Forskning er viktig for innovasjon, omstilling, framtidig verdiskaping og konkurranseevne. I den sammenheng er en satsing på næringsrelevant forskning avgjørende, både gjennom offentlige bevilgninger og ved å sikre at den offentlige forskningsinnsatsen innrettes slik at den utløser økt forskningsinnsats fra næringslivet. Departementet vil arbeide med å følge opp tiltak som fremmes på forskningsområdet i stortingsmeldingen om innovasjon. Arbeidet med å utvikle bedre resultatmål og indikatorer som viser resultatene og virkningene av den offentlige forskningsinnsatsen, vil bli videreført i samarbeid med øvrige departementer og Norges forskningsråd. Departementet vil prioritere arbeidet med å sikre bedre uttelling av den norske deltakelsen i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Når det gjelder bilateralt forskningssamarbeid, vil prioriterte land bli fulgt opp.

Maritime næringer og skipsfart

Målsetting: Bidra til høy verdiskaping i de maritime næringer og til sikker og miljøvennlig skipsfart.

Resultatrapport 2007

På skipsfartsområdet gjennomføres det et betydelig arbeid med å utforme internasjonale regler for sjøsikkerhet og miljø. Arbeidet er i hovedsak knyttet opp mot FNs sjøfartsorganisasjon (IMO), EU og EUs maritime sjøsikkerhetsorgan (EMSA) og i ILO (FNs arbeidsorganisasjon). Nasjonalt har det blitt arbeidet videre med følge opp ny skipssikkerhetslov og implementering av EU-direktiver. Nærings- og handelsdepartementet har fulgt opp Stortingets vedtak om å utvide nettolønnsordningen for sjøfolk til å omfatte sikkerhetsbemanningen på hurtigruter som betjener strekningen Bergen-Kirkenes fra 1. juli 2007. Departementet koordinerte forarbeidet for «Stø kurs – Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer» som ble lagt fram i oktober 2007. Regjeringens maritime strategi omfatter satsing på fem hovedområder: Globalisering og rammevilkår, Miljøvennlige maritime næringer, Maritim kompetanse, Maritim forskning og innovasjon og Nærskipsfart. For å underbygge strategien ble det bevilget 240 mill. kroner på statsbudsjettet for 2008 til forskning, innovasjon og kompetansetiltak. Det blir etablert en egen maritim avdeling i departementet 1. oktober 2008.

Prioriteringer 2009

Nærings- og handelsdepartementet skal arbeide aktivt for å opprettholde og videreutvikle Norge som en av verdens ledende nasjoner på det maritime område. For å oppnå dette skal Norge spille en aktiv rolle i utarbeidingen av internasjonale regler og krav til skip på sikkerhets- og miljøområdet i IMO og EU. Nærings- og handelsdepartementet skal fortsatt være en pådriver for at det etableres et klimaregime for internasjonal skipsfart i IMO. Departementet skal arbeide for å opprettholde og utvikle Norges sterke posisjon nasjonalt og internasjonalt når det gjelder maritim teknologi og maritim forskning. For å nå målsettingen er det nødvendig å arbeide målrettet og langsiktig med å styrke forsknings- og innovasjonsinnsatsen, gjennom satsing i samarbeid mellom næringene og myndighetene. Regjeringen vil legge til rette for innovasjon og utvikling kombinert med rammevilkår som tiltrekker norske aktører. Maritim kompetanse er viktig for utvikling av næringens konkurransekraft og verdiskapingsevne. Det er behov for økt rekruttering og styrking av maritim utdanning. Det er en utfordring å videreutvikle Norge som en ledende nasjon innen kvalitetsskipsfart og å utvikle rammebetingelser som bidrar til at rederier, sjøfolk og de norske skipsregistrene NIS og NOR er konkurransedyktige internasjonalt. De maritime næringene opererer i sterkt internasjonaliserte og konkurranseutsatte markeder, og Nærings- og handelsdepartementet vil arbeide for å sikre gode konkurransevilkår for skipsfartsnæringen og skipsbyggingsindustrien. Som ledd i sin maritime strategi vil regjeringen fortsatt gjennomføre en økt satsing på maritim forskning og innovasjon, teknologisk utvikling, kompetansebygging og utdanning.

Statlig eierskap

Målsetting: Statens eierskap skal bidra til å sikre nasjonal eierkontroll over enkelte nøkkelvirksomheter i næringslivet og avkastning og inntekter til fellesskapet. Innenfor denne rammen er det overordnede målet for Nærings- og handelsdepartementet å sikre statens aksjeverdier og bidra til en god industriell utvikling i selskapene hvor departementet forvalter statens eierskap.

Resultatrapport 2007

Nærings- og handelsdepartementet rapporterer om sin eierskapsutøvelse på flere måter. En viktig del av rapporteringen skjer gjennom statens årlige eierberetning, som oversendes Stortinget til orientering. Departementet publiserer også en halvårsberetning på Internett. Statens eierberetning 2006 ble utgitt i juni 2007 og omfattet i alt 52 selskaper. Videre ble det i 2007 utgitt et nytt dokument om regjeringens eierpolitikk som gir uttrykk for den gjeldende eierpolitikken slik den er forankret i Stortinget. I eierpolitikkdokumentet, som skal utgis årlig, redegjøres det for målene med statens eierskap, regjeringens forventninger til selskapene og hvilke prinsipper som benyttes i eierskapsutøvelsen. Regjeringens eierpolitikkdokument bygger på St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap, som ble behandlet av Stortinget våren 2007, jf. Innst. S. nr. 163 (2006–2007). Statens mål med eierskapet, både generelt og i forhold til enkeltselskaper, ble her klargjort, og statens forventninger til bedriftenes arbeid med samfunnsansvar ble understreket. Statens forventninger er knyttet til ivaretaking av tverrgående hensyn på ulike områder. Høsten 2007 startet departementet et internt prosjekt for systematisk oppfølging og rapportering av selskapenes arbeid med tverrgående hensyn.

Regjeringens retningslinjer for lederlønnsfastsetting: «Retningslinjer for statlig eierskap: Holdning til lederlønn», ble i januar 2007 oversendt til samtlige selskaper hvor staten ved Nærings- og handelsdepartementet har eierinteresser.

Når det gjelder eierskapsutøvelsen i forhold til enkeltselskaper, var departementet i 2007 bl.a. engasjert i arbeid knyttet til sammenslåingen mellom Statoil ASA og petroleumsvirksomheten til Norsk Hydro ASA, jf. St.prp. nr. 60 (2006–2007), kjøp av aksjer i Aker Holding AS, jf. St.prp. nr. 88 (2006–2007) og ansvarlig lån og endrede vedtekter for Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, jf. St.prp. nr. 69 (2006–2007). Det vises for øvrig til omtale under programkategori 17.30.

Prioriteringer 2009

Statens eierskap skal bidra til å sikre nasjonal eierkontroll over enkelte nøkkelvirksomheter i næringslivet og avkastning og inntekter til fellesskapet. Staten er den største enkelteier i norsk næringsliv, og statens eierskapsutøvelse har betydning for samlet verdiskaping i norsk økonomi. Dette krever en aktiv eierskapspolitikk som medvirker til langsiktig lønnsomhet og utvikling for selskapene. Innen den statlige eierskapsforvaltningen vil Nærings- og handelsdepartementet i 2009 legge vekt på å være en aktiv og langsiktig eier med mål om best mulig utvikling for den enkelte virksomhet og av porteføljens avkastning og verdi. I tillegg til å stille alminnelige bedriftsøkonomiske krav til selskapene, vil departementet styrke oppfølgingen av hvordan selskapene ivaretar sitt samfunnsansvar både i sin norske virksomhet og i sine aktiviteter utenlands.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Målsetting: Krisehåndteringsberedskap som gjør departementet og næringslivet i stand til å håndtere og minimalisere virkningen av kriser.

Resultatrapport 2007

Nærings- og handelsdepartementets arbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap omfatter næringsrettet beredskap og utvikling og øving av departementets og etatenes krisehåndteringsevne. God næringsberedskap er avhengig av at næringslivet og andre samfunnsviktige virksomheter sikres muligheter til å fortsette sin virksomhet under kriser og konflikter. Dette søkes oppnådd gjennom robuste tiltak, planer og samarbeidsordninger med aktuelle næringer.

Nærings- og handelsdepartementet forvalter forsyningsloven av 1956, skipsrekvisisjonsloven av 1952 og varekrigsforsikringsloven av 2003, med tilhørende regelverk. Departementet har arbeidet videre med å legge til rette for en modernisering av forsyningslovverket. Det er arbeidet med innføring av moderne krisehåndteringsverktøy og videreført en planmessig oppfølging av underlagte etater når det gjelder risikovurderinger og utarbeiding av kriseplaner innen samfunnssikkerhet og beredskap. Departementet har videreutviklet samarbeidet med dagligvarebransjen, bygg- og anleggsnæringen, skipsfartsnæringen og forsikringsbransjen (varekrigsforsikring). I samarbeid med dagligvarebransjen er det bl.a. arbeidet med risikoanalyse, lageroppbyggingsplaner og informasjonsstrategi. Når det gjelder bygg- og anleggsnæringen er det fokusert på næringens mulighet for å yte operativ bistand ved større naturkatastrofer m.m. I samarbeid med NORTRASHIP-ledelsen, Norges Rederiforbund og andre er det utviklet rutiner for informasjon om sikkerhetsspørsmål og rask tilgang til skipstransport for å dekke akutte transportbehov i krisesituasjoner. Det er i 2007 gjennomført øvelse knyttet til beredskapsordningen for varekrigsforsikring. I tillegg har departementet deltatt i enkelte andre øvelser.

Prioriteringer 2009

Innenfor samfunnssikkerhet og beredskap vil samarbeid med aktuelle bransjer og underlagte etater være høyt prioritert. Dette omfatter oppfølging av arbeidet med sikkerhet, beredskap og kriseplaner i etatene. Forholdet til samfunnskritiske funksjoner vil bli vurdert. Videreutvikling og øving av krisehåndteringssystemer, departementets kriseorganisasjon og interne sikkerhetsrutiner vil også være prioriterte oppgaver. Det samme gjelder gjennomføring og oppfølging av risiko- og sårbarhetsanalyser. Det vil også arbeides videre med endring av hjemmelsgrunnlaget (forsyningsloven). Når det gjelder skipsfartsberedskap vil det bli fortsatt fokus på sikkerhetsspørsmål for skipsfarten, herunder piratvirksomhet.

I arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap vil det bli lagt vekt på resultatet av gjennomført tilsyn med departementets virksomhet i 2008.

Bortfall av hjemfalte gruveeiendommer

Ved behandlingen av revidert statsbudsjett for 2007 samtykket Stortinget i at Nærings- og handelsdepartementet kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt, jf. St.prp. nr. 69 og Innst. S. nr. 230 (2006–2007). Begrunnelsen for dette var at det er viktig at staten som eier av gruveeiendommer legger til rette for at gruvene kan benyttes til besøksgruvevirksomhet/museale formål. Nærings- og handelsdepartementet ber om Stortingets samtykke til at fullmakten fornyes for 2009, jf. Forslag til vedtak XII.

Budsjettforslag 2009

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønnsutgifter inklusiv arbeidsgiveravgift, husleie, reiseutgifter, administrative fellesutgifter og mindre investeringer. Av bevilgningen dekkes også nødvendige utgifter knyttet til forsyningsberedskap. Beredskapsmidlene dekker utgifter ved tiltak for å opprettholde og styrke forsyningsberedskapen, bl.a. nødvendig rullering av lagrene av nødproviant. Utgifter til råd og utvalg dekkes som hovedregel også av denne bevilgningen.

Samlet foreslås en bevilgning på 162,405 mill. kroner under posten for 2009, etter rammeoverføring av midler (2,34 mill. kroner) til Fornyings- og administrasjonsdepartementet for brukertjenester som utføres av Departementenes Servicesenter. I tillegg foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900, post 02, jf. Forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 44 mill. kroner til spesielle driftsutgifter for 2009.

Midlene nyttes til å dekke utgifter knyttet til tjenester, oppdrag, støtte og prosjekter som er nødvendige i Nærings- og handelsdepartementets arbeid med nærings- og handelspolitikken. Bevilgningen kan også brukes til å finansiere større utredningsutvalg. Som ledd i gjennomføringen av regjeringens maritim strategi er det i den foreslåtte bevilgningen for 2009 satt av om lag 15 mill. kroner til kjøp av utstyr i skoler og maritime prosjekter. Videre er det satt av om lag 10 mill. kroner til reiselivsformål.

Det foreslås en fullmakt til å inngå forpliktelser ut over gitt bevilgning under posten på 7,5 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak VII. Videre foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900, post 02, jf. Forslag til vedtak II.

Post 23 Forenklingstiltak, kan overføres

Grunnlag for prosjektet

Både nasjonalt og internasjonalt er det økt fokus på næringsrettet forenkling og tilrettelegging av regelverk og offentlige tjenester som et middel til å øke næringslivets konkurranseevne. Et godt utformet regelverk og gode offentlige tjenester gjør rammebetingelsene for næringsvirksomhet mer forutsigbare og gir bedriftene anledning til å bruke mer ressurser på entreprenørskap, innovasjon og nyskaping.

Resultatrapport 2007

Regjeringen satte i 2006 i gang et stort prosjekt for å redusere bedriftenes tidsbruk og kostnader avledet av lover og forskrifter. I perioden juli 2006 til september 2007 kartla to konsulentselskaper hvor mye tid og penger bedriftene bruker på å oppfylle myndighetenes ulike informasjonskrav. Som ledd i kartleggingen ble det foretatt vel 1 000 bedriftsintervjuer. Kartleggingen viste at de informasjonskrav pålagt gjennom regelverk koster bedriftene rundt 57 mrd. kroner i året. Dette tilsvarer i overkant av 2,6 pst. av BNP i 2006.

Kartleggingen viste at rundt 80 pst. av det kartlagte regelverket har nasjonalt opphav. Det er imidlertid store variasjoner mellom departementsområdene. De delene av regelverket som har sitt opphav i internasjonale avtaler, kan ikke uten videre endres og forenkles. EU gjennomfører en kartlegging av eget regelverk. Det forventes at de forenklinger EU foreslår i eget regelverk, vil få virkning for tilsvarende regler der disse er implementert i norsk rett. Nærings- og handelsdepartementet følger EUs arbeid på dette området nøye.

Kartleggingen har også avdekket at bedriftene rapporterer at nærmere 60 pst. av de informasjonskrav det offentlige etterspør også benyttes til interne formål i næringslivet. Før det settes i gang et arbeid med å forenkle de informasjonskravene som også benyttes til næringslivets interne bruk, er det nødvendig å foreta en grundig gjennomgang for å sikre at endringer virkelig innebærer en forenkling.

Prioriteringer 2009

Etter at kartleggingen ble fullført har alle berørte departementer utarbeidet forenklingstiltak på sine områder. Tiltakene er samlet i en handlingsplan som ble lansert i august 2008. I planen presenteres en generell omtale av regjeringens politikk på området, og 120 konkrete forenklingstiltak fra 14 departementer. De foreslåtte forenklingstiltakene settes i verk fortløpende. Våren 2009 vil det bli foretatt en oppdatering av kartleggingen av de administrative kostnadene for næringslivet. Ved jevnlige målinger av kostnadsutviklingen i næringsrettet regelverk, vil det bli mulig å følge effektene av det forenklingsarbeidet som gjennomføres.

Regjeringens mål er at arbeidet skal gi norsk næringsliv en betydelig kostnadsreduksjon. Utvikling av gode og brukervennlige offentlige elektroniske tjenester til næringslivet er viktige bidrag til kostnadsreduksjonen. Videre må det arbeides systematisk med å forebygge mot nye uhensiktsmessige regler og ordninger. Gode beslutningsunderlag som viser konsekvenser for næringslivet ved regelverksendringer og nye offentlige tjenester, er det viktigste verktøyet i den forebyggende delen av arbeidet med næringsrettet forenkling.

Flere av forenklingstiltakene i handlingsplanen har et langsiktig tidsperspektiv, noe som gjør det nødvendig å følge utviklingen over tid for å få gode effekter av arbeidet.

Budsjettforslag 2009

Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner til videreføring av forenklingsarbeidet for 2009. Bevilgningen skal bl.a. dekke prosjektstillinger, utgifter til kjøp av tjenester, og utviklingsoppgaver knyttet til regelverkskartlegging, utredning og gjennomføring av forenklingstiltak. Det tas også sikte på å gjennomføre en evaluering av kartleggingsmetoden (standard-kostmetoden), med sikte på å sikre at det metodiske grunnlaget og organiseringen av arbeidet gir best mulig effekt.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Det foreslås en bevilgning på 20,5 mill. kroner til å dekke norske medlemsbidrag i 2009.

Budsjettanslaget er basert på betalte medlemsbidrag i 2007/2008 og tilgjengelig informasjon. Størrelsen på flere av bidragene vil også avhenge av kursutviklingen for de aktuelle betalingsvalutaene.

Generelt er formålet med det statlige tilskuddet til organisasjonene å:

  • bidra til at de berørte næringer, bedrifter og organisasjoner i Norge får opplysninger om og kan dra nytte av gjeldende internasjonale ramme- og konkurransevilkår på de respektive områdene

  • medvirke til at norske myndigheter, organisasjoner og næringer/virksomheter får anledning til å påvirke utformingen av internasjonale lover og regelverk, konvensjoner og retningslinjer for virksomheter på deres områder for å sikre at norske interesser blir ivaretatt

Hoveddelen av bevilgningen er prioritert til organisasjonene nevnt nedenfor.

Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) i London er FNs maritime organisasjon. IMOs hovedformål er å forbedre sjøsikkerheten, begrense forurensning til sjøs og forhindre terrorvirksomhet til sjøs og i havn. Norge vil gjennom medlemskapet påvirke utforming av internasjonale regelverk for skipsfarten. Det enkelte medlemslands bidrag (andel av totalbudsjettet) fastsettes hovedsakelig på grunnlag av medlemslandenes flåte (andel av verdens bruttotonnasje).

Det europeiske maritime sikkerhetsorgan EMSA (European Maritime Safety Agency) ble opprettet i 2003. Formålet med EMSA er å sikre at Europakommisjonen og medlemslandene har tilgjengelig nødvendig ekspertise og teknisk og vitenskapelig støtte for å gjennomføre et høyt maritimt sikkerhets- og miljønivå gjennom et harmonisert regelverk i EU. Norge deltar i dette arbeidet på grunnlag av EØS-avtalen.

EUs internettportal for sikkerhetsrelatert informasjon om skip i handelsvirksomhet (EQUASIS) ble etablert på basis av en samarbeidsavtale mellom sentrale maritime administrasjoner. Formålet med arbeidet i EQUASIS er å medvirke til bedret sikkerhet og kvalitet på verdensflåten og bidra til redusert lavstandard skipsfart. EQUASIS er et viktig verktøy for EUs skipsfartspolitikk. Norge har deltatt fra 2007.

En regional overenskomst om havnestatskontroll (Memorandum of Understanding on Port State Control, basert på viktige IMO- og ILO-konvensjoner) ble inngått i 1982. Overenskomsten har tilslutning fra 25 europeiske stater i tillegg til Canada og Russland. Formålet med havnestatskontrollen er å fjerne skip med uakseptabel standard fra fart på europeiske havner. Kontrollen i norske havner utføres av Sjøfartsdirektoratet. Det ventes utvidet aktivitet og noe økning av kontingenten i 2009.

Norge har vært tilsluttet avtalen om Ispatruljetjenesten i det nordlige Atlanterhav siden opprettelsen i 1956. Formålet med tjenesten, som utføres av den amerikanske kystvakten, er å observere, overvåke og rapportere om isforhold i dette havområdet. Etter opplegget for ordningen skal USA (State Department) forskottere kostnadene for tjenesten i det enkelte år og kreve refusjon for medlemslandenes andel av kostnadene fastsatt på grunnlag av bruttotonnasjen for passerende skip. USA har ikke sendt ut refusjonskrav til deltakerlandene på mange år, slik at avsatte midler til formålet ikke har blitt benyttet. På denne bakgrunn føres det ikke opp midler til dekning av kontingentkrav for utført ispatruljeovervåking på statsbudsjettet for 2009. Departementet vil måtte komme tilbake til bevilgningsbehovet når refusjonskravene fra USA foreligger.

I forbindelse med framleggingen av den nasjonale reiselivsstrategien i desember 2007 besluttet regjeringen at Norge skulle melde seg inn i FNs turistorganisasjon (UNWTO). Det legges til grunn at medlemskapet vil gi Norge verdifull kunnskap som har betydning for arbeidet med å styrke og utvikle norsk reiselivsnæring. Det ble forutsatt at medlemskontingenten skal dekkes over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Kontingenten for 2008 dekkes innenfor rammen av bevilgningen under kap. 900, post 70, jf. redegjørelse i St.prp. nr. 59 (2007–2008). Det er ført opp midler til dekning av norsk kontingent i FNs turistorganisasjon i budsjettforslaget for 2009.

Medlemskapet i Det internasjonale handelskammer (ICC) og Det internasjonale utstillingsbyrå (BIE) sikrer norsk deltakelse i og påvirkning av henholdsvis det internasjonale arbeidet for frihandel og det internasjonale samarbeidet i forbindelse med verdensutstillinger. Det norske tilskuddet til disse organisasjonene foreslås opprettholdt på om lag samme nivå som i de senere år. I tillegg foreslås tilskuddet til Det norske Handelskammerforbund (DnH) opprettholdt.

International Union of Geological Sciences (IUGS) er en vitenskapelig organisasjon med vel 100 medlemsland. Organisasjonen administreres av en generalsekretær. Sekretariatet for organisasjonen er lagt til Norge og gjennomføres ved at IUGS kjøper sekretariatstjenester fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim. Det gis årlige tilskudd til dekning av sekretariatsutgiftene over statsbudsjettet. For 2006–08 har det vært gitt tillegg for ekstrautgifter knyttet til planlegging og gjennomføring av en geologisk verdenskongress som ble avholdt i Norge i 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). Tilskuddet for 2009 skal dekke ordinære sekretariatsutgifter.

Norge ble medlem av FN-forankrede studiegrupper (råvaregrupper) for bly og sink og for nikkel ved opprettelsen. Sekretariatene for studiegruppene er samlet i Lisboa. Studiegruppene utarbeider rapporter om produksjon, priser, omsetning m.m. som har betydning for produsenter og industriselskaper innen de aktuelle bransjene. Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard er fagansvarlig for norsk deltakelse i oppfølging av studiegruppene.

De senere år har Nærings- og handelsdepartementet dekket kostnadene ved deltakelse i enkelte komiteer og arbeidsgrupper under OECD. Det legges til grunn at det blir aktuelt for Nærings- og handelsdepartementet å dekke deltakerutgifter til slike OECD-komiteer, arbeidsgrupper og prosjekter også i 2009.

Post 72 Tilskudd til beredskapsordninger

Skipsfartsberedskap

Beredskapsarbeidet på skipsfartsområdet bygger i stor grad på samarbeid mellom myndighetene og skipsfartsnæringen. Skipstransport er mest effektiv når skipene opereres av rederiene etter normale prosedyrer basert på kontrakter, med statlige lovhjemlede inngrep avgrenset til de mest alvorlige situasjoner. Beredskapsarbeidet er derfor først og fremst basert på at næringen frivillig stiller sin normale transportkapasitet til rådighet til beredskapsoppdrag i krisesituasjoner. I tillegg er det etablert samarbeid om tiltak ved eventuelle trusler mot skip og piratvirksomhet. Tilskuddet skal bidra til å sikre:

  • drift, videreutvikling og øving av beredskapssystemer for skipsfarten for å sikre mest mulig trygg skipstransport i krise- eller krigssituasjon

  • kontakt og samarbeid mellom myndighetene og rederinæringen for å sikre informasjon og forståelse for beredskapsarbeid i næringen

  • at kompetanse og kapasitet hos næringen er tilgjengelig for myndighetene i krisesituasjoner

Arbeid med vedlikehold, videreutvikling og øving av beredskapssystemer for skipsfarten og deltakelse i planlegging og utførende virksomhet innen skipsfartsberedskap nasjonalt og internasjonalt, skal legges til grunn ved vurdering av måloppnåelse.

Nærings- og handelsdepartementet har et løpende samarbeid med basis i avtale med Norges Rederiforbund om planlegging og gjennomføring av tiltak for skipsfartsberedskap innenfor rammen av tilskuddet. På dette grunnlag foreslås satt av inntil 2,3 mill. kroner som tilskudd til skipsfartsberedskap i 2009.

Beredskapssystem for varekrigsforsikring

Det er viktig for samfunnet at forsyning og transport av varer opprettholdes i en krisesituasjon. I de tilfeller der forsyningssikkerheten trues av at det private marked for transportforsikring ikke vil være tilstrekkelig eller faller helt bort, har staten gjennom lov etablert varekrigsforsikring som et beredskapssystem som kan iverksettes raskt. Beredskapssystemet forvaltes av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) med grunnlag i fastsatte retningslinjer. Formålet med tilskuddet er å sikre at myndighetene har et sekretariat for å vedlikeholde og eventuelt aktivisere beredskapsordningen for statlig forsikring av varer under transport i en krise- eller krigssituasjon. Sekretariatet skal også kunne bistå departementet med faglige utredninger, råd og utførende arbeid. Det arbeides med videreutvikling av IT-baserte støttesystemer for ordningen. Det foreslås inntil kr 700 000 som tilskudd til ordningen med statlig varekrigsforsikring i 2009. For øvrig foreslås fullmakten til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen videreført med uendret ramme på 2 mrd. kroner, jf. redegjørelse under kapittel 5 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger og Forslag til vedtak IX, 2.

Budsjettforslag 2009

På dette grunnlag foreslås en samlet bevilgning på 3 mill. kroner under posten.

Post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres

Ungt Entreprenørskap er en selvstendig medlemsorganisasjon med en sentral administrasjon og lokalavdelinger med egne styrer og daglige ledere i samtlige av landets fylker. Organisasjonen arbeider aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra til at alle elever og studenter på samtlige utdanningstrinn får et tilbud om entreprenørskapsutdanning. Ungt Entreprenørskap har utarbeidet og utviklet et opplæringsmateriell for alle skoletrinn, holder kurs for lærere, lager veiledningsmateriell for lærere, tilrettelegger møteplasser og nettverk og arrangerer nasjonale messer for elever og ungdoms- og studentbedrifter.

Regjeringen la i 2006 fram en revidert strategiplan for entreprenørskap i utdanningen, «Se mulighetene og gjør noe med dem!». I planen ble det lagt opp til at Nærings- og handelsdepartementet har et ansvar for å gi støtte til organisasjoner som fremmer entreprenørskap i utdanningen. I løpet av høsten 2008 skal strategiplanen evalueres. Arbeidet vil følges opp i tråd med gjennomgangen.

Resultatrapport 2007

For skoleåret 2007 ble det registrert 1 780 elevbedrifter, 1 916 ungdomsbedrifter og 168 studentbedrifter. Over 10 400 elever var involvert i elevbedrift, en økning på 25 pst. fra året før. Blant ungdomsbedriftene økte antall involverte elever med 4 pst. fra 2006. Innenfor høyere utdanning ble det registrert en nedgang på ca. 5 pst. i antall studenter som har deltatt i studentbedrifter.

Ungt Entreprenørskap arbeider for å styrke entreprenørskapskompetansen blant lærere og kvaliteten på entreprenørskapsopplæringen som tilbys. I 2007 deltok lærere på til sammen 17 110 ulike aktiviteter i regi av Ungt Entreprenørskap, en økning på nesten 15 pst. fra 2006. Spesielt var økningen stor innenfor grunnskolen.

Entreprenørskap i opplæringen er spesielt viktig med tanke på likestilling i samfunns- og næringslivet. Ungt Entreprenørskap arbeider bevisst for å inkludere jenter i sin opplæring. Undersøkelser viser at over halvparten av de daglige lederne og styrelederne i ungdoms- og studentbedriftene er kvinner.

Fire nye forskningsrapporter om entreprenørskap i utdanningen ble presentert i 2007.

Rapporten «Entreprenørskap er en muskel som kan trenes!» viser at elevene har positive erfaringer med læringsstrategien som benyttes av Ungt Entreprenørskap og som fremmer individuelt tilpasset læring. Metoden gir økt forståelse for helheten og sammenhengen mellom teori og praksis, og stimulerer til undring og refleksjon. Studien viser videre at deltakelse i ungdoms- og studentbedrift lærer elevene å ta ansvar, gir dem økt selvstendighet, økt selvtillit og fremmer deres samarbeidsevner.

Prioritering 2009

Formålet med det statlige tilskuddet er å bidra til at flere skoler og unge benytter utdanningstilbud innen entreprenørskap. Det skal styrke kulturen for entreprenørskap og bidra til vekst og etablering av nye forretningsområder i nye og eksisterende bedrifter.

Ungt Entreprenørskap har i sin «Strategiplan for Ungt Entreprenørskap 2008–2010» satt seg som mål å øke aktiviteten spesielt i grunnskolen og videregående skole. Det er tallfestet som mål at Ungt Entreprenørskap innen 2010 skal nå 130 000 elever i grunnskolen og 68 000 elever i videregående skole. Innenfor høyere utdanning er målet å nå 2 000 studenter.

Strategiplanen for entreprenørskap i utdanningen var i hovedsak rettet mot entreprenørskap i grunnskolen og videregående skole. Undervisning i entreprenørskap innenfor høyere utdanning krever spesiell tilpasning og aktiv oppfølging. Departementet vil vurdere hvordan undervisningen i entreprenørskap kan videreutvikles på universitetene og høyskolene.

Budsjettforslag 2009

Det foreslås en bevilgning på 11 mill. kroner til Ungt Entreprenørskap for 2009.

Kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

02

Ymse inntekter

1 835

101

115

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

2 083

 

 

18

Refusjon av sykepenger

1 673

 

 

71

Tilbakeføring fra tapsfond

41 400

 

 

96

Norsk Garaniinstitutt for skip og borerigger, avskriving av aksjekapital

1 000

 

 

 

Sum kap. 3900

47 991

101

115

Post 02 Ymse inntekter

Det budsjetteres med kr 115 000 i inntekter fra eksterne refusjoner og prosjektbidrag under posten for 2009. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 900, postene 01 og 21 og Forslag til vedtak II.

Programkategori 17.10 Infrastruktur og rammebetingelser

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

901

Styret for det industrielle rettsvern

191 854

185 000

201 000

8,6

902

Justervesenet

75 580

79 400

83 500

5,2

903

Norsk Akkreditering

25 629

21 200

25 200

18,9

904

Brønnøysundregistrene

325 725

296 400

503 100

69,7

905

Norges geologiske undersøkelse

180 895

162 700

162 700

0,0

906

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard

20 022

21 600

22 700

5,1

907

Sjøfartsdirektoratet

312 817

291 500

298 200

2,3

908

Skipsregistrene

11 752

16 400

20 000

22,0

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

1 606 219

1 710 000

1 750 000

2,3

912

Bedriftsrettet informasjonsformidling

16 111

16 500

 

-100,0

913

Standardisering

25 000

26 000

26 700

2,7

 

Sum kategori 17.10

2 791 604

2 826 700

3 093 100

9,4

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på postgrupper:

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

01–29

Driftsutgifter

1 137 821

1 050 700

1 306 400

24,3

30–49

Investeringer

8 164

10 000

10 000

0,0

70–89

Overføringer til andre

1 645 619

1 766 000

1 776 700

0,6

 

Sum kategori 17.10

2 791 604

2 826 700

3 093 100

9,4

Sentrale trekk ved utviklingen og status på området

Regjeringen legger i Soria Moria-erklæringen vekt på å sikre stabile, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser, en effektiv infrastruktur og informasjonsformidling for næringslivet. Virksomhetene og virkemidlene under programkategorien representerer nødvendig infrastruktur for norsk næringsliv og er viktige kompetansesentra innenfor fagområder hvor regjeringen legger vekt på å sikre fortsatt kompetanse i Norge.

En mer åpen verdensøkonomi og skjerpet konkurranse både på hjemme- og utemarkedene setter krav, bl.a. gjennom EU og EØS-avtalen, om en effektiv og funksjonell nasjonal infrastruktur og god innretning av rammebetingelsene.

Den offentlige tjenesteproduksjon som virksomhetene under programkategori 17.10 tilbyr næringslivet og det offentlige, er av høy kvalitet og skal sikre at norske interesser ivaretas gjennom både nasjonalt og internasjonal deltakelse på aktuelle områder.

Mål og strategier

Overordnet mål for programkategorien er å bidra til et godt tilrettelagt og tilgjengelig lov- og regelverk m.m. for næringslivet, som sikrer en effektiv infrastruktur og god innretning av rammebetingelser for de berørte sektorer og områder. For en nærmere konkretisering vises det til omtalene under de enkelte budsjettkapitler.

Kap. 901 Styret for det industrielle rettsvern

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

01

Driftsutgifter

191 854

185 000

201 000

 

Sum kap. 901

191 854

185 000

201 000

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Styret for det industrielle rettsvern, heretter kalt Patentstyret, forvalter regelverkene for patent, varemerke og design, og er det nasjonale kompetansesenteret for industrielle rettigheter. Overordnet mål for Patentstyret er å bidra til å styrke konkurranse- og innovasjonsevnen i norsk næringsliv, ved å bidra til å sikre at norsk næringsliv tjener på egen nyskaping, strategisk markedsføring og design. Patentstyret skal ha et særlig fokus på små og mellomstore bedrifter.

Patentstyrets hovedoppgave er å behandle søknader om patent-, varemerke- og designbeskyttelse i Norge. Patentstyret skal også tilby ulike informasjonstjenester, bl.a. kurs som bidrar til å heve kompetansen om industrielle rettigheter i Norge, og forundersøkelser som bl.a. kan avdekke allerede kjent og beskyttet teknologi. Patentstyret har videre en sentral rolle som pådriver for at norsk næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og virkemiddelapparatet for øvrig får økt kunnskap og kompetanse om industrielle rettigheter.

Patentstyret er lokalisert i Oslo, og disponerte 251 årsverk pr. 1. mars 2008.

Det er for 2009 fastsatt to hovedmål for etaten. Patentstyret skal:

  • behandle søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid

  • bidra til å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge

Sentrale utfordringer

I dagens samfunn er immaterielle verdier viktige resultater av bedriftenes investeringer i forskning, utvikling og merkevarebygging, og utgjør en stadig større del av bedriftenes kapital. Gjennom etablering av industrielle rettigheter i land med interessante markeder kan bedriften oppnå enerett av ulik varighet til utnyttelse av egenutviklet teknologi, varemerke og design. Bedriften kan på den måten sikre seg mot kopiering, samtidig som bedriften kan bruke den dokumenterte eneretten til å posisjonere seg strategisk i markedet, tiltrekke seg investorer og øke sin forhandlingsstyrke både overfor konkurrenter og partnere.

Regjeringen har som mål å forbedre norsk patentpolitikk slik at vi kan sikre rettigheter på høyde med våre konkurrentland. Et viktig ledd i dette arbeidet er gjennomført ved at Stortinget i 2007 vedtok tilslutning til den europeiske patentkonvensjonen, som medfører medlemskap i Den europeiske patentorganisasjonen (EPO) fra 1. januar 2008, jf. St.prp. nr. 53 og Innst. S. nr. 253 (2006–2007). Medlemskapet i EPO gjør det enklere og billigere for norske bedrifter å søke patent i Europa. For Patentstyret innebærer EPO-medlemskapet en vesentlig reduksjon i antall utenlandske patentsøknader som innleveres til Patentstyret. Dette vil fra og med annet halvår av 2009 føre til et betydelig bortfall av inntekter og framtidige arbeidsoppgaver på patentområdet. I en overgangsperiode vil Patentstyret imidlertid fortsatt ha høy arbeidsbelastning knyttet til nedarbeiding av søknadsmengden på patentområdet. Nærings- og handelsdepartementet har iverksatt en gjennomgang av hvordan Patentstyrets økonomi best kan tilpasses virkningene av EPO-medlemskapet, bl.a. gjennom hensiktsmessige utgiftsbesparelser. Etaten vil bl.a. flytte til nye lokaler i løpet av 2009. Oppgaveløsningen er også gjenomgått for å få mer effektiv saksbehandling.

For å bidra til å opprettholde og videreutvikle Patentstyrets kompetanse på de områder som er viktige for norsk næringsliv, ga Stortinget i 2007 sitt samtykke til inngåelse av avtale mellom Danmark, Island og Norge om Nordisk Patentinstitutt (NPI), jf. St.prp. nr. 54 og Innst. S. nr.237 (2007–2007). Dette innebærer en tilførsel av nye oppgaver til Patentstyret, som på sikt skal veie opp for det ventede bortfallet av arbeidsoppgaver som følge av EPO-medlemskapet. Gjennom NPI vil Patentstyret bl.a. kunne utføre nyhetsgranskning og foreløpige patenterbarhetsvurdering av internasjonale patentsøknader til søkere i NPI-landene. NPI var operativt fra 1. januar 2008.

Organisatorisk og bemanningsmessig vil NPI-aktivitetene i startfasen utgjøre en liten del av Patentstyrets virksomhet. Økt aktivitetsomfang må ses i forhold til den totale mengden patentsøknader til behandling. Det vil være en viktig oppgave for Patentstyret i årene framover å sikre en riktig balanse mellom behandlingen av ordinær søknadsbehandling og innfasing av NPI-oppgaver.

Det vil videre være en sentral utfordring for Patentstyret i årene framover å tilpasse innretningen og omfanget på kurs i lys av EPO-medlemskapet.

Resultatrapport 2007 og prioriteringer for 2009

Søknadsbehandling

Målsetting: Patentstyret skal behandle søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid.

Særlig om behandling av patentsøknader: Saksbehandlingstiden for behandling av patentsøknader er vesentlig lenger enn f.eks. behandlingstiden for varemerke- og designsøknader. Dette skyldes den særlig krevende søknadsprosessen, hvor det skal gjennomføres både faglig krevende tekniske vurderinger av oppfinnelsens patenterbarhet og granskningen av om oppfinnelsen er ny ved søk i oppdaterte internasjonale registre. I tillegg er prosessen i stor grad styrt bl.a. av svarfrister og frister for betaling av avgifter før videre søknadsbehandling, noe som er fastsatt i patentregelverket. Dette medfører en klar begrensning i hvor kort saksbehandlingstiden for patentsøknader kan være. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader som ikke tidligere er behandlet ved et annet patentverk (førstesøknader) vil normalt være mellom 2 og 2,5 år.

Resultatrapport 2007: Patentstyret avgjorde 4 553 patentsøknader, hvorav 1 777 søknader førte til patent. 24 pst. av søknadene som førte til patent, hadde minst én norsk søker. Omfang av søknader fra norske søkere har vært stabilt de senere årene.

Patentstyret prioriterer behandling av førstesøknader. Hovedtyngden av førstesøknader innleveres av norske søkere. Prioriteringen innebærer at norske søknader blir avgjort raskere enn øvrige søknader. Det er en målsetting at første uttalelse om søknadens patenterbarhet (første realitetsuttalelse) innen 7 måneder i slike saker. Første realitetsuttalelse er søkerens første grunnlag for å vurdere om det bør søkes patent også i andre land, og er derfor et strategisk viktig beslutningsgrunnlag i innovasjonsprosessen for en bedrift. En behandlingstid på 7 måneder anses å være en relativ kort saksbehandlingstid i internasjonal sammenheng. I 2007 ble første realitetsuttalelse avgitt innen 7 måneder for 91 pst. av alle søknadene, mot 82 pst. i 2006 og 58 pst. i 2005. Departementet er godt fornøyd med denne måloppnåelsen.

Patentstyret har de senere årene ikke nådd målet om å behandle flere patentsøknader enn året før, eller kommet nærmere det langsiktige målet om tre års gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Gjennomsnittlig saksbehandling for alle patentsøknader ble rapportert å være 6,2 år i 2007 mot 4,3 år i 2006. En gjennomgang av måten gjennomsnittlig saksbehandlingstid har blitt rapportert på til og med årsrapporten for 2007, viser imidlertid at rapporteringen ikke samsvarer med opplevd behandlingstid for patentsøkerne. Departementet har derfor bedt Patentstyret fra 2008 om å rapportere reell saksbehandlingstid på saker avgjort de siste tolv månedene. Pr. 1. april 2008 var gjennomsnittlig behandlingstid for førstesøknader 1,9 år, noe departementet vurderer som et meget godt resultat. For øvrige søknader var imidlertid behandlingstiden 5,3 år.

Med bakgrunn i den negative utviklingen på patentområdet de senere årene har departementet hatt en tett oppfølging av Patentstyret. Departementet og etaten har vurdert en rekke tiltak, som bl.a. kjøp av søknadsbehandling fra andre land, mulighet for ytterligere effektivisering, omorganisering, omprioritering av ressurser fra andre områder og midlertidig leie av tidligere saksbehandlere. I denne gjennomgangen ble det klart at hovedårsaken til den manglende måloppnåelsen på patentområdet er knyttet til etatens bemanningssituasjon og den lange opplæringstiden for nye saksbehandlere. Dette ble også rapportert i St.prp. nr. 1 (2007–2008). 31 pst. av saksbehandlerne på patentområdet har de siste tre årene sagt opp sine stillinger. Den høye utskiftningstakten kan i stor grad forklares med den betydelige etterspørselen etter teknisk/naturvitenskapelig kompetanse i næringslivet.

Patentstyret har i 2007 og 2008 gjennomført en rekke ansettelser. Dette vil på sikt bedre saksbehandlingskapasiteten på patentområdet. Basert på den relativt lange og ressurskrevende opplæringen på området, ventes det imidlertid ikke vesentlige reduksjoner i restansene og av gjennomsnittlig saksbehandlingstid som følge av de igangsatte tiltakene før i 2010. Departementet har tatt dette til etterretning.

På varemerke- og designområdene økte antall innkomne søknader i 2007 i forhold til 2006. Patentstyret mottok om lag 16 000 varemerkesøknader, og behandlet rundt 17 500 søknader i 2007. Dette innebærer at restansene har gått ned. Patentstyret har mottatt 9 pst. flere varemerkesøknader fra norske søkere enn fjoråret, noe som vurderes å være en svært positiv utvikling. Patentstyret mottok litt i underkant av 800 designsøknader, og behandlet om lag tilsvarende mange søknader. Saksbehandlingstiden på varemerke- og designområdene vurderes å være i samsvar med målene. Departementet vurderer utviklingen på varemerke- og designområdene totalt sett som tilfredsstillende.

Prioriteringer 2009: Patentstyret skal i 2009 fortsatt ha fokus på å sikre tilfredsstillende bemanningsnivå på patentområdet. Videre er det viktig at Patentstyret finner den riktige balansen mellom ordinær patentsøknadsbehandling og innfasing av NPI-oppgaver. Patentstyret skal også fortsette å ivareta nasjonale og internasjonale forpliktelser som følger av norsk medlemskap i EPO. På varemerke- og designområdene er det viktig at Patentstyret fortsetter den positive utviklingen.

Kunnskap om industrielle rettigheter

Målsetting: Patentstyret skal bidra til å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge. Det gjøres gjennom å tilby forundersøkelser, kurs og annen oppdragsvirksomhet av høy kvalitet, og gjennom å være en pådriver for økt kompetanse om industrielle rettigheter blant norske aktører.

Resultatrapport 2007: Omsetningen av kurs økte i 2007 sammenlignet med 2006. Det skyldes i hovedsak flere kursdager og -deltakere. Antall forundersøkelser gikk noe ned sammenlignet med 2006. Det er de enkle oppdragene som går noe tilbake, da flere kunder selv gjør oppslag i Patentstyrets elektroniske registre. Samtidig økte de mer avanserte oppdragene noe i omfang. Dette følger trenden fra fjoråret, og er en ønsket utvikling. Kundeundersøkelser for tjenestene kurs og forundersøkelser viser at Patentstyrets kunder generelt er godt fornøyd med Patentstyrets tjenestetilbud.

Patentstyret gjennomførte 14 informasjonsmøter om beskyttelse av innovasjon i 13 byer i Norge. 78 pst. av deltakerne kom fra bedrifter med inntil 50 ansatte. Videre har Patentstyret holdt en rekke foredrag, hatt flere innslag i media og samarbeidet godt med virkemiddelapparatet for øvrig.

Prioritering 2009: Patentstyret skal fortsatt ha fokus på å dekke etterspørselen og behovet for kurs blant både patentfullmektiger og næringslivet for øvrig, særlig behovet som følger av EPO-medlemskapet. Det vil også være viktig å videreutvikle og levere øvrige informasjonstjenester, herunder forundersøkelser, som markedet og NPI etterspør.

Videre skal Patentstyret fortsatt være en aktiv pådriver for å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge, ved bl.a. å gjennomføre oppsøkende informasjonstiltak særlig rettet mot småbedrifter og bygge nettverk med strategiske samarbeidspartnere.

Budsjettforslag 2009

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 201 mill. kroner til å dekke lønns- og driftsutgifter og mindre investeringer. I bevilgningsforslaget inngår 0,3 mill. kroner knyttet til NPI-oppgaver. Da det er vanskelig å forutsi hvor mange søknader etaten vil motta og dermed hvor stort ressursbehovet vil bli, foreslås det å gi Patentstyret fullmakt til å overskride driftsbevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3901, postene 01, 02, 06 og 07, jf. Forslag til vedtak II.

Kap. 3901 Styret for det industrielle rettsvern

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

01

Patentavgifter

142 282

120 000

120 000

02

Varemerkeavgifter

60 377

50 000

60 000

03

Designavgifter

3 725

3 700

3 700

04

Forskjellige avgifter

4 226

3 500

3 500

05

Inntekt av informasjonstjenester

8 471

8 700

9 100

06

Diverse inntekter

794

100

100

07

Avgifter knyttet til NPI

 

 

100

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

2 664

 

 

18

Refusjon av sykepenger

3 324

 

 

 

Sum kap. 3901

225 863

186 000

196 500

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til postene 01, 02, 06 og 07, jf. omtale under kap. 901 post 01. Budsjettforslaget for 2009 er basert på at avgiftssatsene videreføres på samme nivå som i 2008. Det er et mål at Patentstyrets utgifter og inntekter skal gå i balanse over tid.

Kap. 902 Justervesenet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

01

Driftsutgifter

73 441

77 600

81 500

21

Spesielle driftsutgifter

2 139

1 800

2 000

 

Sum kap. 902

75 580

79 400

83 500

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Justervesenet har det nasjonale ansvaret for metrologi (måleteknikk). Overordnet mål for virksomheten er å sikre nasjonal og internasjonal tillit til norske målinger og måleresultater. Pålitelige og sporbare målinger har stor betydning for å sikre like konkurransevilkår i næringslivet og sikre forbrukerrettigheter. Pålitelige måleresultater har også betydning på områder som ressursforvaltning, rettssikkerhet, helse, miljø og sikkerhet. Internasjonal tillit er særlig viktig for eksportindustrien.

Justervesenet forvalter og håndhever regelverket for måleteknikk. Ny lov om målenheter, måling og normaltid trådte i kraft 1. januar 2008. Lovens formål er å sikre tillit til den nasjonale måletekniske infrastrukturen og sørge for at måleteknisk regulering og tilsyn bidrar til mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Justervesenet sikrer formålet bl.a. gjennom å føre tilsyn med at de måleredskaper som er underlagt lovpålagt kontroll, er tilstrekkelig nøyaktige, og ved at etaten er et kompetansesenter for måleteknikk som bl.a. leverer kalibreringstjenester til næringsliv, forskningsinstitusjoner og offentlige myndigheter.

Justervesenet disponerte 79 årsverk pr. 1. mars 2008. Etaten har hovedkontor på Kjeller i Akershus, og fem justerkamre i henholdsvis Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kjeller.

Resultatrapport 2007 og prioriteringer 2009

Det er fastsatt tre hovedmål for Justervesenets virksomhet. For hvert hovedmål er det nedenfor rapportert om aktivitetene i 2007 og prioriteringer for 2009.

Regelverksforvaltning

Målsetting: Justervesenet skal sørge for forsvarlig forvaltning og målrettet utvikling av regelverket på måleteknikkområdet.

Resultatrapport 2007 : Justervesenet gjennomførte en betydelig omstrukturering og forenkling av forskriftsverket på måleteknikkområdet, som ble vedtatt og trådte i kraft samtidig med den nye loven 1. januar 2008. Videre ble utredningen av behovet for krav til taksametre gjennomført. Dette er den første av Justervesenets utredninger som tar utgangspunkt i formålet med den nye loven, om at det kun skal innføres krav på måleteknikkområdet dersom det enten fører til en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser eller ivaretar beskyttelsesverdige interesser. Justervesenet fulgte også opp den europeiske utviklingen på regelverksiden, bl.a. gjennom en organisasjon for europeisk samarbeid om metrologi – WELMEC – og aktuelle EØS-fora. Det er i regelverksutviklingen lagt vekt på harmonisering med EØS og internasjonale anbefalinger.

Prioriteringer 2009 : Justervesenet skal i 2009 fortsette gjennomføringen av de utredningsarbeider som ble påbegynt og videreført i 2008. Etaten skal videre sette i gang nye utredninger på prioriterte områder. Departementet forutsetter at etaten involverer aktuelle interesseparter i utredningsprosessene.

Tilsynsvirksomhet

Målsetting: Justervesenet skal sikre at næringslivet, forbrukerne og offentlige myndigheter kan være trygge på at måleresultater som brukes i kjøp og salg, er tilstrekkelig nøyaktige.

Resultatrapport 2007: Justervesenet har i hovedsak gjennomført den planlagte kontrollvirksomheten for 2007. Arbeidsmålet på tilsynsområdet er at andelen feil ved de måleredskaper som kontrolleres, skal være mindre enn 5 pst. På de områdene hvor andelen feil er større enn 5 pst, skal Justervesenet vurdere hvilken risiko dette medfører for feil måleresultater og videre vurdere den samfunnsmessige risikoen ved slike feil. Tiltak skal iverksettes og prioriteres i henhold til disse vurderingene.

Feilsituasjonen vurderes å være tilfredsstillende på de fleste områder med unntak av kategorien automatiske vekter, hvor feilprosenten i 2007 var på 19 pst. Før 2003 var andelen feil nærmere 40 pst. Halveringen av feilprosenten etter iverksetting av tiltak var en betydelig forbedring, men feilprosenten ligger fortsatt for høyt. Justervesenet fikk for budsjettåret 2008 noe ekstra midler for å kunne prøve ut tilsynsmetode. I tillegg gjennomføres det i 2008 en utredning knyttet til fiskeriindustrien som omfatter hovedparten av kategorien automatiske vekter. Det ventes bedre resultater både etter forsøkene på alternative tilsynsmetoder og etter gjennomføringen av fiskeriindustriutredningen.

Bedre egenkontroll og økt innsikt i bruk og vedlikehold av måleredskaper antas å gi mindre feilmålinger og dermed bedre resultat ved kontroll og tilsyn. Justervesenet har på denne bakgrunn bl.a. utarbeidet nytt informasjonsmateriell i 2007 som benyttes i kontrollvirksomheten. Dette gjelder særlig for dagligvarebransjen, hvor informasjonsvirksomhet vurderes som det mest effektive tiltaket for å redusere av andelen feil.

Prioriteringer 2009: Justervesenet skal føre tilsyn med måleredskaper underlagt lovpålagt kontroll. Videre skal etaten fortsette både vurderingen og utprøvingen av alternative tilsynsmetoder for å bedre feilsituasjonen på enkelte kategorier måleredskaper, og løpende vurdere forbedringer i tilsynsaktiviteten.

Laboratorievirksomhet

Målsetting: Justervesenet skal bidra til at målinger som utføres i næringslivet, forskningsinstitusjonene og forvaltningen, er i samsvar med internasjonale avtaler om målenheter, og at målingene er sporbare og tilstrekkelig nøyaktige.

Resultatrapport 2007 : Justervesenet hadde en jevn etterspørsel etter kalibreringsoppdrag. Oppdragene fortsetter trenden med å bli noe mer omfattende. Den nye loven stiller krav om at etaten skal sikre at det nasjonale behovet for referanser for målenheter er dekket. Etterspørselen etter oppdrag gir en god indikasjon på hvilke tjenester det er behov for. Justervesenet vurderes å ha dekket dette behovet i 2007.

Videre har Justervesenet en koordinerende rolle for nasjonale referanselaboratorier og varsler at det framover vil bli arbeidet spesielt med å utvikle nettverket innenfor kjemi og biologi. Justervesenet har i 2007 fulgt opp Norges internasjonale forpliktelser på måleteknikkområdet gjennom aktiv deltakelse i bl.a. Meterkonvensjonen og Euramet.

Etaten har i 2007 hatt en noe større forskningsaktivitet enn i 2006. Nivået synes imidlertid å ligge relativt stabilt. Justervesenet har i løpet av året fått godkjent deltakelse i to prosjekter i det europeiske forskningssamarbeidet på metrologi, som starter opp i 2008.

Prioriteringer 2009: Justervesenet skal sikre lovens krav om at det nasjonale behovet for referanser for målenheter skal være dekket. Dette skal gjennomføres ved å opprettholde og videreutvikle målenormaler og formidle kalibreringstjenester som gir sporbarhet. Justervesenet skal også ha fokus på kompetanseoverføring gjennom kursvirksomhet, FoU-virksomhet, rådgivning og øvrig kontakt med næringsliv, offentlige myndigheter og internasjonale fagmiljøer.

Budsjettforslag 2009

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 81,5 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønns- og løpende driftsutgifter, mindre investeringer og vedlikehold. Utgifter til lovpålagt tilsynsvirksomhet og laboratoriets virksomhet belastes kundene gjennom gebyrer. Etaten har også inntekter fra informasjons- og forskningsvirksomhet. Det foreslås derfor at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902, postene 01 og 03, jf. Forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner. Tilsvarende beløp er ført til inntekt under kap. 3902, post 04. Bevilgningen er i hovedsak knyttet til kjøp av administrative tjenester og leieinntekter fra Norsk Akkreditering.

Det foreslås en fullmakt til å utgiftsføre midler for bl.a. å dekke lønn og driftsutgifter til eksterne oppdrag mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902, post 04 Oppdragsinntekter, jf. Forslag til vedtak II.

Kap. 3902 Justervesenet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

01

Gebyrinntekter

44 531

42 500

39 100

03

Inntekter fra salg av tjenester

7 877

7 900

13 500

04

Oppdragsinntekter

2 105

1 800

2 000

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

82

 

 

18

Refusjon av sykepenger

314

 

 

 

Sum kap. 3902

54 909

52 200

54 600

Endret betegnelse og inndeling for inntektsposter i 2009

Postbetegnelsen for post 01 var i St.prp. nr. 1 (2007–2008) Justergebyrer, og for post 03 Kontroll- og godkjenningsgebyr. Postbetegnelsene er endret for på en bedre måte å gjenspeile innholdet i budsjettposten.

Det er for 2009 foreslått en omfordeling av inntekter mellom post 01 og 03 med bakgrunn i at enkelte av Justervesenets kontrolloppgaver har falt bort som følge av implementeringen av måleinstrumentdirektivet (MID). Justervesenet er utpekt som teknisk kontrollorgan under MID og inntektene fra denne virksomheten er flyttet til post 03, fordi oppgavene nå er konkurranseutsatt og ikke en del av ordinær tilsynsvirksomhet.

Post 01 Gebyrinntekter, og Post 03 Inntekter fra salg av tjenester

Virksomheten knyttet til godkjenning og kontroll av måleinstrumenter dekkes gjennom gebyrer under post 01. Det foreslås en bevilgning på 39,1 mill. kroner.

Post 03 er knyttet til laboratorievirksomheten, inntekt for oppgaver som teknisk kontrollorgan og andre oppdrag. Det foreslås en bevilgning på 13,5 mill. kroner. I tillegg foreslås en fullmakt til å kunne øke utgiftene under kap. 902 post 01 mot tilsvarende merinntekter under post 01 og 03, jf. Forslag til vedtak II.

Post 04 Oppdragsinntekter

Det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 902, post 21 Spesielle driftsutgifter. Det foreslås en fullmakt til å kunne øke utgifter under kap. 902, post 21 mot tilsvarende merinntekter under post 04, jf. Forslag til vedtak II.

Kap. 903 Norsk Akkreditering

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

01

Driftsutgifter

25 629

21 200

25 200

 

Sum kap. 903

25 629

21 200

25 200

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Norsk Akkreditering forvalter den norske akkrediteringsordningen. Virksomheter kan søke om å bli akkreditert for å få dokumentert at deres kvalitetssystemer og kompetanse er i samsvar med nasjonale og/eller internasjonale krav, bl.a. tekniske krav i EØS-lovgivningen. Akkreditering bidrar på denne måten til å redusere tekniske handelshindre. Akkrediterte virksomheter er som regel laboratorier, inspeksjons- og sertifiseringsorganer. Norsk Akkreditering fungerer dermed som det øverste nasjonale leddet i en kvalitetskjede.

Norsk Akkrediterings arbeid består i hovedsak av å behandle søknader om akkreditering, følge opp allerede utstedte akkrediteringer og fremme akkreditering som et virkemiddel på nye områder. Etaten har også myndighet til å utføre inspeksjoner i samsvar med OECDs retningslinjer for God Laboratoriepraksis (GLP) som er forankret i et EU-direktiv. Norsk Akkreditering ivaretar også forvaltningen av EUs EMAS-forordning (Eco-Management and Audit Schemes) i Norge. EMAS er en frivillig ordning for registrering av organisasjoner som tilfredsstiller kravene i EU til miljøstyringssystem og -rapportering. Norsk Akkreditering deltar i relevante internasjonale fora. Dette bidrar til å sikre tillit til den norske akkrediteringsordningen. EUs nye regler for handel med varer i EØS (varepakken) har gjennomføringsfrist 1. januar 2010. Varepakken inneholder regler for organisering og utøvelse av akkreditering. Akkreditering har tidligere ikke vært regulert på EØS-nivå, noe som har medført ulike framgangsmåter og systemer for akkreditering i EØS-landene. Formålet med de nye reglene er bl.a. å bidra til en likeartet håndtering av akkreditering i EØS, ved at nasjonale akkrediteringsorganer må ta del i et europeisk system for kollegakontroller og samarbeide med andre lands akkrediteringsorgan.

Hovedmål for Norsk Akkreditering er å:

  • dekke offentlige og private virksomheters behov for å dokumentere kvalitet og dermed sikre tillit til deres varer og tjenester

  • sikre nasjonal og internasjonal tillit til den norske akkrediteringsordningen

Etaten disponerte 18 årsverk pr. 1. mars 2008 og er lokalisert på Kjeller i Akershus.

Resultatrapport 2007 og prioriteringer 2009

Målsetting: Norsk Akkreditering skal bidra til å dekke offentlige og private virksomheters behov for å dokumentere kvalitet og dermed sikre tillit til deres varer og tjenester. Videre skal etaten sikre nasjonal og internasjonal tillit til den norske akkrediteringsordningen.

Resultatrapport 2007: Norsk Akkreditering har i løpet av året akkreditert 11 nye organisasjoner og innvilget 34 søknader om utvidelse av eksisterende akkrediteringsomfang. Etterspørselen etter inspeksjon og sertifisering er jevn. Dette gjelder også etterspørselen etter akkreditering av kalibrerings- og prøvingslaboratorier. Etaten opplever en økt interesse for akkreditering av medisinske laboratorier og for prøvetaking og analyse innenfor miljøsektoren. For næringsmiddellaboratorier har trenden de siste årene vært færre og større laboratorier. Etter departementets vurdering har Norsk Akkreditering dekket markedets behov for akkreditering i 2007. Videre har Norsk Akkreditering drevet utstrakt informasjonsvirksomhet om akkreditering i både næringslivet og offentlig sektor, gjennom bl.a. kurs, seminarer, foredrag og møter.

Norsk Akkreditering har sikret internasjonal anerkjennelse av akkrediterte tjenester og produkter fra Norge ved å delta aktivt i de internasjonale samarbeidsorganene på akkrediteringsområdet. Etaten har siden 2005 hatt ledervervet i MAC-komiteen (Multilateral Agreement Committee) i den europeiske samarbeidsorganisasjonen for akkreditering, European Cooperation for Accreditation. Som en del av forpliktelsene i de internasjonale avtalene om akkreditering deltok Norsk Akkreditering i to evalueringer av andre akkrediteringsorganisasjoner. Videre har etaten deltatt i flere bistandsprosjekter knyttet til etablering og utvikling av akkrediteringsorganer.

Prioriteringer 2009: Norsk Akkreditering skal ha fokus på å dekke offentlige og private virksomheters behov for akkreditering. Etaten skal også videreføre arbeidet med å skape økt forståelse for nytten av akkreditering for relevante aktører ved å drive målrettet informasjonsarbeid overfor næringsliv og offentlige myndigheter.

Norsk Akkreditering skal i tillegg følge opp Norges internasjonale forpliktelser på akkrediteringsområdet, bl.a. ved å delta i arbeidet med EUs nye regler for handel med varer i EØS (varepakken). Norsk Akkreditering skal også delta aktivt i relevante internasjonale fora for å sikre norske interesser og videreformidle internasjonale krav til norsk næringsliv og offentlige myndigheter. Videre skal etaten sikre anerkjennelse av akkrediterte produkter og tjenester fra Norge, bl.a. ved å delta i peer-evalueringer og utføre GLP-inspeksjoner.

Budsjettforslag 2009

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 25,2 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke utgifter til lønn, løpende drift og kjøp av tjenester. Oppdragsgiver faktureres for alle utgifter knyttet til oppdrag, både nasjonale og internasjonale. I tillegg skal bevilgningen dekke informasjons- og utviklingsarbeid og internasjonale forpliktelser.

Som følge av usikkerhet om omfanget av oppdragsvirksomheten foreslås det at driftsbevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3903, post 01, jf. Forslag til vedtak II.

Kap. 3903 Norsk Akkreditering

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

01

Gebyrinntekter og andre inntekter

25 899

17 000

19 300

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

1

 

 

18

Refusjon av sykepenger

34

 

 

 

Sum kap. 3903

25 934

17 000

19 300

Post 01 Gebyrinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 19,3 mill. kroner. Virksomhet knyttet til utføring av akkrediteringer, andre godkjenningsordninger og relaterte aktiviteter dekkes gjennom gebyrer. Det foreslås en merinntektsfullmakt under posten mot tilsvarende økte utgifter under kap. 903, post 01, jf. Forslag til vedtak II.

Kap. 904 Brønnøysundregistrene

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

01

Driftsutgifter

245 223

219 200

241 800

22

Forvaltning av Altinn-løsningen , kan overføres

80 502

77 200

247 200

23

Offentlige informasjonstjenester , kan overføres

 

 

14 100

 

Sum kap. 904

325 725

296 400

503 100

Vedrørende 2008:

Ved St.vedt.20. juni 2008 ble post 22 økt med 36,5 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 59 og Innst. S. nr. 270 (2007–2008).

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll, registrering og à jourhold av data om bl.a. foretak og juridiske enheter. Brønnøysundregistrene består av mange forskjellige statlige elektroniske registre. De viktigste er Løsøreregisteret, Foretaksregisteret, Enhetsregisteret, Regnskapsregisteret, Oppgaveregisteret, Konkursregisteret og Ektepaktregisteret. Brønnøysundregistrene drifter til sammen 18 register på vegne av en rekke departementer. Samordning og forenkling av datautveksling innen offentlig forvaltning og mellom forvaltning og næringsliv er viktige oppgaver, i tillegg til tinglysing av heftelser knyttet til personer, foretak og motorvogner. Registrene yter service både overfor næringslivet, privatpersoner og en rekke offentlige myndigheter. Brønnøysundregistrene har et stort internasjonalt engasjement. Bl.a. gjennom European Business Register og European Commerce Registers Forum deltar etaten aktivt i erfaringsutveksling og konkret utvikling av registerløsninger sammen med europeiske samarbeidsparter. Registrene deltar også i det EU-finansierte utviklingsprosjektet Business Register Interoperability Throughout Europe.

Etaten har spisskompetanse på utvikling og bruk av IKT som verktøy for brukervennlige og effektive løsninger for elektronisk kommunikasjon innen offentlig forvaltning, og mellom forvaltning og næringsliv. Brønnøysundregistrene har derfor også en sentral rolle i regjeringens satsing på forenkling og fornying av offentlig sektor og forvalter Altinn-løsningen gjennom Altinn sentralforvaltning i samarbeid med deltakende etater.

Registrene har vært gjennom større endringer på flere områder spesielt innen elektronisk forvaltning, og forenkling for næringslivet. Disse oppgavene skiller seg vesentlig fra de mer produksjonsorienterte registeroppgavene, og omstillingene krever spesialkompetanse. Videre vil registrene få flere større nye arbeids- og utviklingsoppgaver i 2009, bl.a. på grunn av Altinn II prosjektet, etableringen av frivillighetsregistret og overtakelsen av Narviktelefonene, Bedin og Bedriftshjelp.no.

Brønnøysundregistrene må kontinuerlig videreutvikles og oppgraderes for å holde tritt med den teknologiske utviklingen og brukernes behov. En hovedutfordring blir å oppgradere og fornye IKT-verktøyene både for registerdriften og for å gi brukerne gode elektroniske tjenester. Dette vil kreve store investeringer i årene framover.

Brønnøysundregistrene disponerte 453,5 årsverk pr. 1. mars 2008.

Brønnøysundregistrenes visjon er å være verdensledende innenfor sine forvaltningsområder for å gi norsk næringsliv konkurransefortrinn, og ved å forenkle for norsk næringsliv og forvaltning ved utvikling og bruk av teknisk infrastruktur. Virksomhetsideen er: Registersenteret for økt økonomisk trygghet og effektivitet for alle .

Ut fra dette er det definert følgende to hovedmål for 2009. Brønnøysundregistrene skal:

  • være en tillitskapende myndighetsutøver og datakilde

  • gjøre norsk forvaltning enklere

Fram til og med 2008 har virksomheten vært inndelt i tre hovedmål. Rapporteringen for 2007 er følgelig gitt i henhold til den gamle målstrukturen.

Resultatrapport 2007

Brønnøysundsregistrene skal være en tillitskapende myndighetsutøver og datakilde med høy kvalitet, tilgjengelighet og service

Brønnøysundregistrene har en svært viktig rolle som myndighetsutøver og registerforvalter, spesielt ved etablering av foretak og autorisasjon av rollehavere i næringslivet. Registrene skal yte god service overfor publikum og offentlige myndigheter, ha kort saksbehandlingstid og høy kvalitet på arbeidet. Elektronisk kommunikasjon med brukerne stiller krav til høy hastighet og god brukerservice. Registrene skal ha et kvalitetssikringssystem som sikrer informasjonskvaliteten i alle registre. Kvalitet er særlig viktig for å skape tillit blant brukerne. Brukerne skal ha lett tilgang til registerdata tilpasset sine behov.

Antall registreringer for 2007 ligger høyere for de fleste register i forhold til 2006, jf. utviklingen i tabellen under. Denne økningen skyldes bl.a. en merkbar stigning i antall nyetablerte selskaper i 2007 i forhold til foregående år. Målet for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for registreringer i Løsøreregistret, Foretaksregisteret og Enhetsregisteret ble ikke nådd. Avviket skyldes i hovedsak meget høy meldingsinnkomst. I tillegg har en tosporet saksbehandlingsløype (manuell og elektronisk) vært mer ressurskrevende enn forventet. Innføring av ny næringsstandard i november 2007 har også krevd betydelige ressurser ved at det i en overgangsfase har vært nødvendig med dobbeltkoding. Saksbehandlingstiden for elektroniske innrapporteringer for Foretaksregistret og Enhetsregistret ligger godt innenfor måltallene for 2007. Gebyrsentralens oppgaver er betydelig redusert fordi oppgaven med å registrere og fakturere bilag som grunnlag for regnskapsføring hos namsmyndighetene er overført til Statens innkrevingssentral.

Saksbehandlingstiden ved flere register har av ulike grunner ligget noe over måltallene, og tiltak har blitt iverksatt for å redusere dette avviket. Ved årsskiftet 2007/2008 startet en gjennomgang av målene for saksbehandlingstiden ved Enhets- og Foretaksregistret. Konklusjonen så langt er at det vil være hensiktsmessig å få ytterligere erfaring med økt elektronisk innkomst før en eventuell justering av målene for den papirbaserte meldingsinnkomsten.

Utvikling i saksomfang

 

2004

2005

2006

2007

Endringer 2006/07

Løsøreregisteret

371 164

369 163

373 787

397 365

6,3

Foretaksregisteret

266 855

247 771

245 748

252 837

2,9

Regnskapsregisteret

226 611

371 136

400 723

428 257

6,9

Enhetsregisteret

859 666

687 295

740 476

731 164

-1,3

Konkursregisteret

36 110

31 133

24 899

25 806

3,6

Gebyrsentralen

257 053

224 264

85 587

35 852

-58

Jegerregisteret

13 257

12 663

10 839

10 273

-5,2

Sum registreringer

2 030 716

1 870 533

1 882 059

1 881 554

-0,02

Reservasjonsregisteret

437 725

1 275 848

1 440 305

1 625 508

12,9

Manuell avgivelse

782 483

728 854

676 607

740 799

9,5

Automatisk avgivelse

27 360 498

41 286 854

50 499 702

54 906 285

8,7

Brønnøysundregistrene skal gjøre norsk forvaltning enklere

Brønnøysundregistrenes rolle har de senere årene gjennomgått en vesentlig endring, fra i all hovedsak å være en registeretat til å ivareta store oppgaver på områdene digital forvaltning og forenkling for næringslivet. Elektroniske løsninger har vist seg å være det enkelttiltak som har størst målbar effekt i arbeidet med å gjøre norske bedrifters hverdag enklere og derigjennom styrke næringslivets konkurranseevne. Elektroniske løsninger gjør også forvaltningen lettere tilgjengelig og mer effektiv. For å lykkes med å nå regjeringens målsettinger, er det nødvendig med tilrettelegging på flere områder og samarbeid med andre statlige etater.

Samordning og forenklingstiltak

Samarbeid innen forvaltningen kan spare etatene for egen kostbar datainnsamling. Offentlige organer plikter å gjenbruke informasjon fra Enhetsregisteret. Dagens teknologi har gjort det lettere for andre etater å hente informasjon fra Enhetsregisteret og andre registre inn i egne saksbehandlingssystemer. Det er viktig å fortsette arbeidet med å tilrettelegge for elektronisk kommunikasjon mellom ulike IT-systemer og programmer.

Oppgaveregisteret er en pådriver i arbeidet med å samordne og forenkle oppgaveplikter (innrapporteringsplikter) som statlige organer pålegger næringslivet. På grunnlag av etatenes estimater over tidsforbruket ved forarbeid og utfylling av skjemaene og opplysninger om totalt antall innsendinger pr. år, kan Oppgaveregisteret vurdere belastningsnivået for næringslivet totalt. Tallene er estimater og kan derfor bare brukes som en indikasjon på hvordan det totale belastningsnivået endres over tid.

Det er særlig to forhold som direkte påvirker belastningsnivået. Det gjelder hvilke nye oppgaveplikter som innføres, og hvilke samordnings- og forenklingstiltak som iverksettes (enklere skjemaer, redusert innsamlingshyppighet og mer samarbeid etatene i mellom). Utviklingen over tid kan sammenfattes slik:

Næringslivets belastning (årsverk)

 

1998–2003

2004

2005

2006

2007

Nye registrerte oppgaveplikter pr. år

101,3

30,6

4,1

2,3

30,4

Samordning og forenklinger pr. år

-268

-78,3

-585

-100,6

-167,1

Netto årsverkreduksjon pr. år.

-166,7

-47,7

-580,9

-98,3

-136,7

Arbeidet med forenklings- og samordningstiltak for å minske næringslivets oppgavebelastning har i 2007 gitt en netto nedgang på 137 årsverk. Av dette kommer ca. 85,7 årsverk av overgang til elektronisk innrapportering, i hovedsak Skattedirektoratets bruk av Altinn. Ved utgangen av 2007 var det registrert 730 forskjellige skjemavarianter med en estimert total arbeidsbelastning på om lag 4 772 årsverk.

Semantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES)

En målsetting med SERES er å utvikle et felles system for likeartet modellering av likeartet informasjon, som skal ivareta felles datadefinisjoner for alle som skal utveksle data i det offentlige. Dette er enten data som skal sendes mellom publikum og en etat, mellom ulike offentlige organer eller mellom ulike systemer innenfor den enkelte etaten.

Utviklingsarbeidet av semantikkregistret ble restrukturert sommeren 2007 og gitt et nytt prosjektnavn SERES II. SERES II er i hovedsak en videreføring av SERES I og er i en tidlig fase. Arbeidet med SERES II har fortsatt i 2008. SERES II-prosjektet tar utgangspunkt i eksisterende metadatabeskrivelser ved utvikling og driftssetting av nye, framtidsrettede metoder og verktøy for samordning og samhandling. Prosjektet skal innen utgangen av november 2008 ha utviklet og verifisert metoder og løsninger som er tilpasset videre Altinn I-produksjoner for Skattedirektoratet og vil arbeide videre med klargjøring for driftssetting av denne løsningen i 2009. Løsningen skal tilby en fleksibilitet og skalerbarhet som er tilpasset Altinn I og Altinn IIs behov, og støtte produksjonsmigrering fra Altinn I til Altinn II. Prosjektet er aktiv rådgiver og deltaker i nasjonale arbeider innen eForvaltning og elektronisk samhandling og i det pågående forskningsprosjektet Semicolon.

Forenkle næringslivets og borgernes dialog med offentlig forvaltning

Brønnøysundregistrene har en sentral rolle som forvalter av infrastruktur og tekniske løsninger for elektronisk kommunikasjon. Altinn skal videreutvikles gjennom Altinn II-prosjektet. Altinn-portalen skal gi næringslivet tilgang til alle relevante elektroniske tjenester fra offentlig sektor uavhengig av hvor tjenestene produseres. For det andre skal Altinn videreutvikles som et produksjonsmiljø for offentlige etater, et effektivt verktøy for tjenesteproduksjon og elektronisk kommunikasjon mellom det offentlige og brukerne, og mellom offentlige virksomheter, uavhengig av hvor tjenestene gjøres tilgjengelige og hvem som er brukerne. Dette skal gi effektivitetsgevinster både for offentlig og privat sektor.

Bruken av Altinn har økt sterkt de siste årene, se tabellen under. 23 etater har i dag samarbeidsavtaler om bruk av Altinn. Det ble bevilget 30 mill. kroner til arbeidet med ny Altinn-kontrakt for 2007. Midlene ble benyttet til et forprosjekt for anskaffelsesprosjektet Altinn II, et prosjekt ledet av Brønnøysundregistrene i nært samarbeid med involverte etater.

Utvikling i bruk av Altinn

Andel elektronisk innrapportering via Altinn

2005

2006

2007

Leverte oppgaver (antall)

261 000

370 000

387 000

Selvangivelse for næringsdrivende

64 pst.

74 pst.

78 pst.

Aksjonæroppgave

60 pst.

91 pst.

91 pst.

Merverdioppgave

58 pst.

70 pst.

80 pst.

Årsregnskap

20 pst.

45 pst.

58 pst.

Andre oppgaver

Sikkerhets- og beredskapsområdet

En del av funksjonene i Brønnøysundregistrene er av samfunnskritisk art, og det er viktig å ha et høyt beredskapsnivå for tilgjengelighet. For å oppnå målsettingen om å sikre at Brønnøysundregistrene gitt en situasjon der IT-driftsrommet i hovedlokalene blir ødelagt, kan være operativ med 20 pst. drift innen én dag, ble delt driftssted ble satt i drift 1. januar 2007. Dette er en reserveløsning som brukes i den daglige driften.

Som et ledd i sikkerhets- og beredskapsplanen ble det etablert en ny Internettforbindelse til driftslokalene til Brønnøysundregistrene i månedsskiftet september/oktober 2007. Det eksisterer nå tre fysiske traseer for Internettrafikk ut fra driftslokalene til Brønnøysundregistrene. Dette innebærer en betydelig forbedring å sikre mot bortfall av Internett forbindelsen.

Registrering av utleggstrekk m.m. i Løsøreregisteret

Som følge av lovendringer i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og andre lover, skal utleggstrekk, utleggspant og intet til utlegg, registreres i Løsøreregisteret. Elektronisk innsending av utleggstrekk er ferdigstilt og elektronisk innsending av utleggspant vil bli igangsatt 1. januar 2009.

Rasjonalisering av konkursbobehandlingen

I Ot.prp. nr. 108 (2004–2005) om endring av lov om gjeldsforhandlinger og konkurs m.m. ble det foreslått tiltak for å rasjonalisere konkursbehandlingen. Prosjektet med å tilknytte Konkursregistret til Enhetsregistret er gjennomført.

Prioriteringer 2009

Målstrukturen i Brønnøysundregistrene blir endret fra 2009. Prioriteringene for 2009 er følgelig gitt i henhold til ny målstruktur.

Brønnøysundsregistrene skal være en tillitskapende myndighetsutøver og datakilde

Den overordnede målsettingen for den løpende driften er å være à jour med innregistrering av dokumenter og sørge for kontinuerlig kontroll og oppfølging av gitte resultatindikatorer for hvert enkelt register. Det fastsettes mål for saksbehandlingstid, avgivelse av registerinformasjon, svarrespons på publikums telefonanrop, og kvalitetsmål for saksbehandlingen.

Frivillighetsregistret

Stortinget har i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 55 (2006–2007) Om lov om register for frivillig virksomhet, vedtatt at det skal opprettes et Frivillighetsregister. Brønnøysundregistrene er tillagt ansvaret for utvikling, etablering og drift av registeret. Frivillighetsregisteret skal idriftsettes 1. januar 2009. Det er lagt til grunn at driften av registeret skal være selvfinansierende. Kultur- og kirkedepartementet vil ha det faglige ansvaret.

Brønnøysundregistrene skal gjøre norsk forvaltning enklere

Altinn

Altinn skal videreutvikles gjennom Altinn II-prosjektet. Altinn-portalen skal gi næringslivet tilgang til alle relevante elektroniske tjenester fra offentlig sektor uavhengig av hvor tjenestene produseres. Videre skal Altinn videreutvikles som et produksjonsmiljø for offentlige etater. Altinn skal være et effektivt verktøy for tjenesteproduksjon og elektronisk kommunikasjon mellom det offentlige og brukerne, og mellom offentlige virksomheter, uavhengig av hvor tjenestene gjøres tilgjengelige og hvem som er brukerne. Prosjektet varer fra 2008–13 og har samlede drifts- og investeringsutgifter på om lag 1 mrd. kroner. Prosjektet ledes av Brønnøysundregistrene i nært samarbeid med involverte etater, bl.a. Skattedirektoratet og NAV. Arbeidet med nye kontrakter for drift, applikasjonsforvaltning og utvikling av Altinn (Altinn II-prosjektet) ble igangsatt i 2007 og videreført i 2008. Nye kontrakter ble inngått i juli 2008. Elektronisk kommunikasjon mellom det offentlige og brukerne har potensial for store effektiviserings- og samordningsgevinster for offentlig og privat sektor. I arbeidet med de nye kontraktene ble den samfunnsøkonomiske nettonytten estimert og vurdert som positiv i perioden 2008–17. Første versjon av den nye Altinn-løsningen igangsettes senhøstes 2009. Dette innebærer at realisering av forventede gevinster fra prosjektet vil materialisere seg etter dette, og gradvis øke etter hvert som nye tjenester og funksjonalitet innføres og tas i bruk. Flere av gevinstene vil avhenge av at deltakende etater i Altinn-samarbeidet tar i bruk og utnytter mulighetene som følger av ny løsning. Markedsføringsarbeidet for å gjøre løsningene kjent og tatt i bruk blir også et element i dette arbeidet.

Det er et mål at offentlig sektor skal unngå parallelle investeringer til produksjon og tilgjengeliggjøring av elektroniske tjenester. Dersom sektorspesifikke løsninger velges ved anskaffelse av elektroniske løsninger, må dette begrunnes særskilt i tilfeller der Altinn kan benyttes til samme formål.

Hovedutfordringen i 2009 vil være å sikre stabiliteten i dagens løsning ved overgang til ny kontrakt, i tillegg til at Altinn II-løsningen skal utvikles.

Offentlige informasjonstjenester

Driftsansvaret for informasjonstjenestene Bedriftshjelp.no, Bedin og Narviktelefonene vil bli lagt til Brønnøysundregistrene 1. januar 2009. Dette er et ledd i regjeringens målsetting om at brukerne skal møte en åpen, tilgjengelig og samordnet offentlig sektor som tilbyr helhetlige og fullstendige elektroniske informasjonstjenester. Brønnøysundregistrene har allerede ansvaret for Altinn. Det er tidligere gitt tilskudd til virkemidlene over kap. 912, Bedriftsrettet informasjonsformidling, jf. resultatrapportering for 2007 under dette budsjettkapitlet.

Driften av informasjonstjenestene Narviktelefonene og Bedin overføres i form av en virksomhetsoverdragelse fra stiftelsen VINN.

I 2009 starter permanent drift av Bedriftshjelp.no, som gir oversikt over støtteordninger fra det offentlige til næringslivet. Tjenesten skal gi informasjon om hva som tilbys av assistanse, tjenester og ordninger, uten at bruker behøver å kjenne de ulike institusjonene eller deres ansvarsområde. I første omgang er det virkemidler som forvaltes av ca. 20 ulike offentlige aktører underlagt sju departementers ansvarsområder som inkluderes.

Tjenestene Narviktelefonene og Bedin tilbyr bedriftsrettet informasjonsformidling. Narviktelefonene gir gratis informasjon til næringslivet og publikum om etablerer-, bedrifts- og Europaspørsmål. Bedin er et elektronisk tilbud av bedriftsrelaterte emner med link til andre nettsider og en svartjeneste på e-post.

Det er en overordnet målsetting å sikre samordning mellom Altinn, Bedriftshjelp.no og Bedin for å oppnå best mulig informasjonstjenester til næringslivet på Internett. I tillegg skal Brønnøysundregistrene løpende vurdere om det skal inkluderes andre virkemidler i tjenesten. Målet for Bedriftshjelp.no i 2009 er å sikre stabil, permanent drift og brukertilgang. Markedsføring av tjenesten skal prioriteres.

Samordning og forenklingstiltak

Oppgaveregisterets arbeid har vist at de store samordnings- og forenklingspotensialene ligger i områdene grunndata, regnskapsdata og lønns- og personaldata. Oppgaveregisteret har også en viktig funksjon med å tilrettelegge nye skjemaer som skal inn i Altinn og dette arbeidet vil fortsette også i 2009.

Budsjettforslag 2009

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 241,8 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønns-og driftsutgifter, investeringer og utgifter forbundet med oppdrag og løpende utviklingstiltak.

Videre foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904, post 02, jf. Forslag til vedtak II.

Øvrige utgifter

Utgifter til kunngjøringer i div. tidsskrifter belastes Justis- og politidepartementets budsjett (kap. 410 og 440). Bevilgningene på disse kapitlene gis som overslagsbevilgninger, hvor kunngjøringsutgiftene som gjelder Brønnøysundregistrene ikke er skilt ut.

Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

Forvaltningsorganisasjonen ved Brønnøysundregistrene har ansvar for forvaltning, videreutvikling og utvidelse av tjenestetilbudet i Altinn. Nye drifts- applikasjonsforvaltnings- og utviklingskontrakter for Altinn-løsningen ble inngått i juli 2008 og arbeidet i henhold til disse kontraktene videreføres.

Det foreslås en bevilgning på 247,2 mill. kroner til Altinn i 2009. 208,4 mill. kroner er knyttet til arbeidet med ny Altinn-løsning, Altinn II.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904, post 03, jf. nærmere omtale under denne inntektsposten og Forslag til vedtak II.

Post 23 Offentlige informasjonstjenester, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 14,1 mill. kroner til drift av Narviktelefonene, Bedin og Bedriftshjelp.no i 2009. Bevilgningen skal dekke lønns-, drifts- og utviklingsutgifter.

Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

01

Gebyrinntekter

496 424

410 200

451 300

02

Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

51 162

17 000

17 800

03

Refusjoner og inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen

15 945

100

100

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

1 507

 

 

17

Refusjon lærlinger

57

 

 

18

Refusjon av sykepenger

5 841

 

 

 

Sum kap. 3904

570 936

427 300

469 200

Vedrørende 2008:

Ved St.vedt. 20. juni 2008 ble post 01 økt med 30 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 59 og Innst. S. nr. 270 (2007–2008).

Post 01 Gebyrinntekter

Gebyrinntektene kommer fra en rekke ulike registertjenester og informasjonsavgivelse, hjemlet i en rekke lover og forskrifter, jf. omtale i Ot.prp. nr. 61 (2002–2003) og Ot.prp. nr. 55 (2006–2007). De største inntektene kommer fra tinglysing i salgspant i bil.

Det foreslås en bevilgning på 451,3 mill. kroner under kap. 3904, post 01. I dette beløpet er det lagt til grunn at gebyrene vil bli prisregulert for 2009.

Post 02 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

Bevilgningen benyttes til inntektsføring av refunderte midler hvor Brønnøysundregistrene påtar seg oppdrag for andre, og inntektsføring av bl.a. royalty fra forlegger for Brønnøysundkatalogen. Inntektene fra bl.a. Reservasjonsregisteret, Jegerregisteret og Lotteriregisteret og salg av kurs- og konsulenttjenester blir også ført under posten.

Det foreslås en bevilgning på 17,8 mill. kroner. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten mot økte utgifter under kap. 904, post 01, jf. Forslag til vedtak II.

Post 03 Inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen

Det foreslås en inntektsbevilgning på 0,1 mill. kroner for refusjoner i forbindelse med samarbeidsprosjekter eller spesielle oppdrag knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten mot økte utgifter under kap. 904, post 22, jf. Forslag til vedtak II.

Øvrige inntekter

Brønnøysundregistrene posterer i tillegg inntekter fra Gebyrsentralen under kap. 3440 Politidirektoratet – politi og lensmannsetaten, post 07 Gebyrer – sivile gjøremål. Dette gjelder i hovedsak saker fra tingrettene, bl.a. tvangssalg eiendom og adkomstdokumenter.

Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

01

Driftsutgifter

126 446

122 400

120 700

21

Spesielle driftsutgifter

54 449

40 300

42 000

 

Sum kap. 905

180 895

162 700

162 700

Vedrørende 2008:

Ved St.vedt. 20. juni 2008 ble bevilgningen under post 01 redusert med 0,5 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 59 og Innst. S. nr. 270 (2007–2008).

Vedrørende 2009:

Regjeringen legger til grunn at statlige forvaltningsoppgaver innen skredforebygging skal ivaretas av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fra 1. januar 2009, jf. St.meld. nr. 22 (2007–2008) Om samfunnssikkerhet. Som ledd i dette opplegget overføres ansvaret for NGUs aktiviteter knyttet til kartlegging av skredfare til Olje- og energidepartementet (OED) fra og med budsjettåret 2009. I den forbindelse er NGUs kartleggingsmidler på dette området – om lag 15 mill. kroner medregnet bidrag til overvåkingssenteret for Åknes og Tafjord i Stranda kommune – overført til OEDs/NVEs budsjett (kap. 1820, post 22). For nærmere omtale vises til St.prp. nr. 1 (2008–2009) for OED.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er et forvaltningsorgan som skal framskaffe og formidle kunnskap om Norges berggrunn, løsmasser, grunnvann og mineralressurser. NGU skal bidra til å dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap gjennom å etablere og drifte nasjonale databaser som gir informasjon om Norges geologi og geologiske ressurser. NGU har hovedsete i Trondheim og disponerte 205 årsverk pr. 1. mars 2008. NGU har et internasjonalt fagmiljø med medarbeidere fra over 20 nasjoner. Om lag 70 pst. av virksomheten finansieres med bevilgninger over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, unntatt bevilgningen knyttet til arbeidet med kartlegging av skredfare som er overført til OED/NVE fra 1. januar 2009. Resten av midlene tilføres gjennom bidrag fra samfinansieringsprosjekter og oppdrag. Oppdragene finansieres i sin helhet av oppdragsgiver. For samfinansieringsprosjekter deles utgiftene mellom NGU og samarbeidspartnerne og dataene skal kunne inngå i de nasjonale databasene. NGU skal ikke engasjere seg i oppdragsvirksomhet i konkurranse med private firmaer. NGU kan imidlertid påta seg oppdrag på fagområder hvor kun NGU innehar spesialkompetanse. Generelt går NGUs ansvarsområde og arbeidsoppgaver bare fram til påvisning av en forekomst eller et fareområde. Mer detaljerte undersøkelser av en forekomst eller et fareområde er et oppdrag og skal derfor ikke delfinansieres fra statsoppdragsbevilgningen. Dette prinsippet gjelder for hele NGUs virksomhet. NGUs virksomhetsidé er sammenfattet i begrepet «Geologi for samfunnet» og hovedmålene er:

  • bærekraftig verdiskaping fra geologiske ressurser

  • økt bruk av geofaglig kunnskap i arealplanlegging og utbygging

  • bedre kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser

  • effektiv forvaltning og formidling av geologiske data

Kjernevirksomheten til NGU kan deles inn i datainnsamling, bearbeiding i databaser og formidling av geologiske data fra fastlandet og fra grunnfjellet og de øverste lag på kontinentalsokkelen. For aktiviteter knyttet til kontinentalsokkelen er det en avklart arbeidsdeling med Oljedirektoratet. Innsamling av data skjer både ved egen kartlegging, ved kartlegging samfinansiert med kommuner, bedrifter og andre etater, og ved at data blir overført til NGU fra universiteter, industri og konsulentfirmaer. Høy fagkompetanse kombinert med effektiv databaseforvaltning er en forutsetning for at NGU skal kunne bidra med et godt geologisk kunnskapsgrunnlag til brukere i privat og offentlig sektor. Gjennom nettportaler distribueres data til næringsliv, offentlig forvaltning, grunneiere og allmennhet. Informasjonen bidrar til å gi et bedre beslutningsgrunnlag bl.a. for arealplanlegging og ressursforvaltning. Den geologiske informasjonen har mange brukere, slik at det gir samfunnsmessig gevinst å samle dataene i nasjonale databaser. Databasen over landets mineralressurser er et viktig hjelpemiddel for den langsiktige forvaltning av mineralressursene på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. For å oppnå økt verdiskaping i bergindustrien framover kreves det at nye forekomster kartlegges og klargjøres for produksjon. Det ble i 2007 tatt ut til sammen 85 mill. tonn mineralske råstoffer i Norge til en verdi av om lag 10,4 mrd. kroner. Av dette utgjorde eksportverdien om lag 6,1 mrd. kroner. Antall årsverk i bergindustrien er om lag 4 800.

Resultatrapport 2007 og prioriteringer 2009

Det er utarbeidet styringsparametere for departementets oppfølging av NGUs virksomhet, basert på måltall som viser NGUs årlige produksjon og indikatorer som viser bruken og nytten av NGUs data. NGU har i all hovedsak nådd målene i 2007. Resultatene er nærmere omtalt nedenfor.

Departementet gjennomførte i 2007 en ekstern evaluering av NGU. Formålet med evalueringen var å få fram hvor godt NGUs kompetanse, produkter og tjenester er tilpasset samfunnets og brukernes behov. Som oppfølging av evalueringen er det utarbeidet en ny strategisk plan for NGUs virksomhet for 2008–12. I tråd med de anbefalinger som kom fram under evalueringen, vil NGU i årene framover øke innsatsen innenfor geologisk oversiktskartlegging og videreutvikling og drifting av nasjonale databaser innen berggrunn, løsmasser, mineralressurser, grunnvann, maringeologi og geofysikk.

Bærekraftig verdiskaping fra geologiske ressurser

Målsetting: NGU skal bidra til bærekraftig verdiskaping ved utnytting av landets ressurser av industrimineraler, metaller, energimineraler, byggeråstoffer, naturstein, grunnvann og grunnvarme.

Resultatrapport 2007

Oppdateringen av informasjonen om alle viktige grus- og pukkforekomster i Agder-fylkene og Møre og Romsdal er fullført. For Rogaland fylkeskommune er det gjennomført prøvetaking av nye mulige områder for uttak av pukk i Ryfylke. Samarbeidet med Vegdirektoratet er videreført med hovedvekt på nye krav til analyser av pukk og grus. Forekomster av høyren kvarts er kartlagt i Hordaland, Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Analysene viser gode kvartskvaliteter, og det er mulighet for drivverdige forekomster. Det er foretatt undersøkelser av kopperforekomster i Repparfjord-området i Finnmark, av nikkel og platina i Øksfjord-Seiland i Finnmark og av gull i Skjomen-Rombaken i Nordland. Undersøkelsene skal bidra til å stimulere til økt prospektering fra industriens side. I mineralressursdatabasen har NGU tilrettelagt informasjon om 2 700 industrimineral- og malmforekomster. Kartlegging av store steinbruddslandskap fra tidligere tiders kvernsteinsbryting i Selbu og Hyllestad er sluttført. Samarbeidet med den russiske geologiske undersøkelsen om den regionale land-sokkelstudien i Barentshavet er videreført. Formålet er å sammenstille basisinformasjon for leiting etter petroleum. NGU har fortsatt samarbeidet med NVE om den landsomfattende grunnvannsovervåkingen. I grunnvannsdatabasen er det lagt inn opplysninger om 5 300 brønner i fjell basert på informasjon fra brønnborerfirmaer, og det er arbeidet med å utvikle veiledere for utforming og beskyttelse av grunnvannsbrønner. NGU har utarbeidet temakart som viser aktuelle geologiske parametere knyttet til lagring og uttak av varme fra grunnen. Arbeidet med temakartene for Oslo-regionen er startet opp og vil bli sluttført i 2009.

Prioriteringer 2009

NGU skal sluttføre oppdateringen av informasjonen om alle viktige grus- og pukkforekomster i Sogn og Fjordane og videreføre oppdateringen i Hedmark, Nord Trøndelag og Finnmark. NGU skal bidra til å synliggjøre ressursmuligheter som i framtida kan gi grunnlag for ny virksomhet og økt verdiskaping innen naturstein. Databasen prospecting.no skal videreutvikles med vekt på å oppdatere informasjonen om norske karbonat-, kopper-, gull-, molybden-, nikkel-, uran- og thoriumforekomster. NGU skal kartlegge forekomster og synliggjøre muligheter for utvinning av metaller og industrimineraler i de tre nordligste fylkene, bl.a. i Mofjellet i Rana og Skjomen-Rombaken i Narvik. Arbeidet med å sammenstille geologisk og geofysisk atlas for Barentshavet i samarbeid med den russiske geologiske undersøkelsen skal sluttføres. NGU skal i samarbeid med NVE vedlikeholde det landsomfattende nettet for overvåking av grunnvannet.

Økt bruk av geofaglig kunnskap i arealplanlegging og utbygging

Målsetting: NGU skal bidra til at arealforvaltningen tar hensyn til geofaglig kunnskap knyttet til skredfare, forurensning og natur- og landskapsressurser. NGU skal også bidra til at kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av de marine områdene styrkes, og at metodene for forundersøkelser ved bygging av tunneler og fjellanlegg bedres.

Resultatrapport 2007

Sammen med Havforskningsinstituttet (HI) og Statens kartverk Sjø ble MAREANO-programmet videreført på Tromsøflaket, Troms II og den nordlige delen av Nordland VII. De ferdige kartene er tilgjengelige på mareano.no. Sammen med HI ble miljøtilstanden kartlagt gjennom organiske og uorganiske analyser av bunnprøver. Statens forurensningstilsyn (SFT) har bedt NGU, i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Oslo kommune, om å utarbeide en mal for et forvaltningssystem for håndtering av forurenset grunn i de største byene. Arbeidet er startet opp og vil bli sluttført i 2009. SFT har ansvaret for at det blir gjennomført en kartlegging av jordforurensning og nødvendig opprydding i barnehager, lekeplasser og skolegårder i 15 byer i årene 2007–2010. NGU har utarbeidet en mal for denne type kartlegging og skal senere kvalitetssikre kartleggingsarbeidet som utføres av konsulentfirmaer. Det ble gjort lite videreutvikling av skreddatabasen og skrednett.no i 2007, men innsatsen er trappet opp i 2008. For å effektivisere arbeidet med kartlegging av skredfare, er det igangsatt en metodeutvikling som vil forenkle arbeidet i den første kartleggingsfasen. NGU gjennomførte ett oppdrag innenfor skredområdet i 2007. Oppdraget var knyttet til Åknes-Tafjord-prosjektet.

Prioriteringer 2009

I samarbeid med Havforskningsinstituttet og Statens kartverk Sjø skal NGU videreføre MAREANO-programmet i området Eggakanten. Framstilling av havbunnskart, marine grunnkart og kart over forurensning skal gjøres tilgjengelige på mareano.no. Dette vil øke kunnskapen om de norske kyst- og havområdene i nord og dermed bidra til å sikre en helhetlig ressursforvaltning. Den samlede bevilgningen til MAREANO-programmet foreslås økt med 18,9 mill. kroner, til 51,5 mill. kroner i 2009, derav om lag 14 mill. kroner over NGUs budsjett. NGU skal være kvalitetssikrer for SFTs arbeid knyttet til kartlegging av forurenset jord i barnehager og på lekeplasser. NGU skal bidra til å forbedre forundersøkelser for fjellanlegg i samarbeid med Vegdirektoratet og Jernbaneverket.

Bedre kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser

Målsetting: NGU skal bidra til å utvikle den grunnleggende kunnskapen om landets oppbygging og geologiske prosesser. Basiskartlegging av berggrunn og løsmasser danner grunnlaget for å vurdere potensialet for geologiske ressurser, og kunnskapen skal også bidra til å øke forståelsen av miljøtilstand, klimaendringer og andre naturprosesser som påvirker oss.

Resultatrapport 2007

Den landsdekkende innsamlingen av referanseprøver av bergarter er videreført slik at 60 pst. av landarealet var dekket ved utgangen av 2007. Kartleggingen og sammenstillingen av berggrunnsdata i målestokk 1:50 000 i Oslo-regionen er videreført og har bl.a. resultert i et kart over Gea Norvegica Geopark som ble åpnet sommeren 2008. Den nasjonale bergrunnsdatabasen er oppgradert. NGU har med delfinansiering fra oljeindustrien fortsatt arbeidet med modellering av jordskorpebevegelser. Dette bidrar til kunnskap som brukes i industriens leting etter olje- og gassressurser. Prosjektet om istidas innvirkning på petroleumspotensialet i Barentshavsområdet er videreført med finansiering fra Norges forskningsråd og industrien.

Prioriteringer 2009

Kartleggingen og sammenstillingen av berggrunnsdata i målestokk 1:50 000 i Oslo-regionen videreføres slik at NGU har et oppgradert kartverk for de mest sentrale områdene. NGU skal fortsette å samle inn og analysere bergartsprøver fra hele landet. Målet er at 80 pst. av alle prøvene som skal tas, er samlet inn ved utgangen av 2009. NGU skal sluttføre løsmassekartleggingen i målestokk 1:250 000 på fylkeskart Hedmark. Norges forskningsråds polarårsprosjekt SciencePub, som omfatter undersøkelser av naturlige klimaendringer i Arktis de siste 130 000 år og menneskenes tilpasning til klimaendringene, videreføres. Resultatene fra undersøkelsene av istidas påvirkning på petroleumspotensialet i Barentshavet skal gjøres tilgjengelig for industrien og allmennheten. NGU skal videreutvikle databaser og platetektoniske rekonstruksjoner som grunnlag for utvikling av leitemodeller for petroleumsindustrien.

Effektiv forvaltning og formidling av geologiske data

Målsetting: NGU skal etablere, samordne, forvalte og formidle geologisk kunnskap ved hjelp av databaser og karttjenester på Internett. Tjenestene skal tilpasses brukernes behov.

Resultatrapport 2007

NGU hadde om lag 580 000 besøk på nettstedet ngu.no, hvorav om lag 175 000 engangsbrukere og 44 000 flergangsbrukere.

Prioriteringer 2009

NGU skal videreutvikle ngu.no som sin viktigste kommunikasjonskanal og de nasjonale databasene skal samordnes og forvaltes som en integrert del av Norge Digitalt, bl.a. for å etterkomme de krav som det teknologiske rammeverket krever. I samsvar med tjenesteerklæringen fra Norge Digitalt skal de digitale tjenestene ha minst 98 pst. oppetid på hverdager. NGU skal utvikle, tilrettelegge og markedsføre aktuelle geofaglige produkter og tjenester for utvalgte fylker og kommuner.

Budsjettforslag 2009

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 120,7 mill. kroner til driftsutgifter for 2009. Av dette er om lag 14 mill. kroner avsatt til MAREANO-programmet. Bevilgningen skal dekke lønnsutgifter, husleie, reiseutgifter, administrative fellesutgifter og investeringer.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Under denne posten føres utgifter til eksternfinansierte prosjekter. Det skilles mellom oppdrag og samfinansieringsprosjekter. Det foreslås bevilget 42 mill. kroner for 2009. Tilsvarende beløp er ført opp som inntekter fra oppdrag og tilskudd til samfinansieringsprosjekter under kap. 3905, postene 01 og 02. Fullmakten til å overskride postene mot tilsvarende merinntekter foreslås videreført, jf. Forslag til vedtak II.

Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

01

Oppdragsinntekter

21 857

10 400

10 800

02

Tilskudd til samfinansieringsprosjekter

38 412

29 900

31 200

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

97

 

 

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

1 088

 

 

18

Refusjon av sykepenger

1 490

 

 

 

Sum kap. 3905

62 944

40 300

42 000

Post 01 Oppdragsinntekter

Her føres eksterne inntekter fra oppdrag, og det budsjetteres med 10,8 mill. kroner for 2009. De største inntektene ventes å komme fra oljeselskapene. Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til kap. 3905, postene 01 og 02, jf. omtale under kap. 905, post 21.

Post 02 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter

Her føres eksterne inntekter som skal delfinansiere samfinansieringsprosjekter. Det budsjetteres med 31,2 mill. kroner for 2009. De viktigste finansieringskildene er Norges forskningsråd, oljeselskaper, mineralindustri, kommuner, fylkeskommuner og andre departementer og statsetater.

Kap. 906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

01

Driftsutgifter

11 858

11 600

12 700

30

Sikrings- og miljøtiltak , kan overføres

8 164

10 000

10 000

 

Sum kap. 906

20 022

21 600

22 700

Virksomhetsbeskrivelse

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard er statens sentrale fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressursene i Norge og på Svalbard. Etaten spiller en sentral rolle for å oppfylle Nærings- og handelsdepartementets overordnede mål innen geologi og mineralressursforvaltning om å opprettholde og sikre grunnlaget for verdiskaping basert på samfunnsmessig forsvarlig utvinning og foredling av mineraler.

Det sentrale lovgrunnlaget for virksomheten ligger i bergverksloven, lov om erverv av kalksteinsforekomster, lov om erverv av kvartsforekomster, lov om avståing av grunn til ikke-mutbare mineralske forekomster og industrikonsesjonsloven. Etaten tildeler rettigheter til muting (undersøkelser) og utmål (utvinning) av mineralske ressurser som staten eier etter bergverksloven. Etaten er fast høringsinstans i saker om mineralske ressurser etter konsesjonsloven og plan- og bygningsloven. Dette sikrer at det blir satt vilkår om driftsplaner ved mineraluttak. Etter regler om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven skal ansvarlig myndighet (kommunen) forelegge planprogrammer om massetak for Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard. Etaten har også innsigelseskompetanse i plansaker om uttak av mineralske ressurser. Videre administrerer etaten en rekke miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver der staten har ansvar.

På Svalbard er det sentrale regelverket for mineralaktivitet Bergverksordningen for Svalbard med utfyllende regler for petroleumsvirksomhet. Etaten utsteder mineraltillatelser og utgir oversikter over geologiske funn på Svalbard. Etter forskrift til lov om miljøvern på Svalbard er etaten tildelt en viktig rolle i saker om konsekvensutredninger av bergverksdrift.

Bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i Svalbardbudsjettet. Det vises til bevilgningsforslag og nærmere omtale i Svalbardbudsjettets kap. 11 Bergmesteren.

Etaten disponerte 17 årsverk pr. 1. mars 2008 og er samlokalisert med Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim. Etaten har også kontor på Svalbard.

Det er fastsatt følgende virksomhetsidé for etaten: Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal arbeide for at Norges mineralske ressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet .

Ut fra virksomhetsidéen er det fastsatt følgende hovedmål for etatens utadrettede virksomhet:

  • effektivt forvalte gitte fullmakter, og være sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

  • arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak, og bidra til en balansert miljøforvaltning

  • arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

  • arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

I forbindelse med Finnmarksloven ble det 1. juli 2006 innført nye saksbehandlingsregler for etatens utstedelse av mutinger og utmål i Finnmark med bl.a. krav om vektlegging av samiske interesser ved mineralaktivitet. Endringene skal sikre samisk innflytelse i saker etter bergverksloven, som regulerer aktivitet på mutbare mineraler.

Stortinget har de siste årene etterlyst en ny minerallov. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til en ny minerallov for Stortinget i perioden 2008–09.

Resultatrapport 2007 og prioriteringer 2009

Det gis en samlet omtale av resultatrapportering, mål og strategier for virksomheten på fastlandet og på Svalbard. Departementet har vurdert etatens gjennomføring av de fastsatte mål og strategier for 2007 som tilfredsstillende.

Effektivt forvalte gitte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

Målsetting

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal på en effektiv og god måte forvalte oppgaver tillagt virksomheten i diverse lovverk og gjennom andre fullmakter og være fagorgan og høringsinstans i saker som berører mineralske ressurser.

Resultatrapport 2007

Saksbehandling

Antall mutingssøknader økte sterkt fra fjorårets 1 743 søknader til 3 378 søknader i 2007. Økningen antas å ha sammenheng med de høye metallprisene på verdensmarkedet. Det ble tildelt fire utmål i 2007, mot 30 året før. Etaten har utstedt 17 gullvasketillatelser og gitt seks konsesjoner, to knyttet til erverv av kalksteinsrettigheter og fire i forbindelse med overtakelse av eierinteresser. I Finnmark ble det behandlet 235 mutingssøknader. Dette er en nedgang fra 2006 da det ble behandlet 674 mutingssøknader. I Finnmark er det, i samråd med sametinget, satt egne frister for saksbehandling fordi saksbehandlingsreglene i bergverksloven her er mer omfattende enn i landet for øvrig. Søknadene er behandlet innenfor fastsatte frister.

I henhold til overgangsregler da de nye reglene om konsekvensutredninger kom i 2005 får Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard fortsatt enkelte konsekvensutredninger til behandling etter det gamle regelverket. Etaten har behandlet tre konsekvensutredninger etter overgangsreglene. Kommunene har overtatt rollen som ansvarlig myndighet for konsekvensutredninger, og etaten ble forelagt ti planprogrammer i 2007 i samsvar med regelverket fra 2005. I tillegg har etaten behandlet en rekke høringssaker.

På Svalbard ble det ikke tildelt utmål i 2007.

Oppfølging av forvaltningsansvaret for NHDs hjemfalte eiendommer

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard har fått fullmakt til å utføre oppgaver på vegne av departementet knyttet til forvaltning av de gruveeiendommer som er hjemfalt til staten. Fullmakten gjelder seks angitte gruveområder. I tillegg kommer gruverom i 10 områder. Dette er gruverom som departementet har beholdt etter hjemfall hvor grunnen er overdratt til andre. Rehabilitering av sjakttårnet på Knaben ble gjennomført i 2007.

Prioriteringer 2009

Etaten skal gi god service og rask saksbehandling, og interne saksbehandlingsfrister skal overholdes. Fristene varierer fra to uker til seks måneder. Indikator for måloppnåelse knyttes til prosentvis oppfyllelse av saksbehandlingsfristene.

Med utgangspunkt i endringer i bergverkslovgivningen for Finnmark fylke, skal etaten fortsette arbeidet med å videreutvikle dialogen og samarbeidet med berørte samiske organer/organisasjoner og utvikle sin kompetanse på samiske forhold knyttet til mineralaktivitet.

Etaten har utarbeidet oversikt og plan for vedlikeholdsbehovet på hjemfalte eiendommer. Kartleggingen av bygningsmassen skal følges opp med gjennomføring av vedlikehold på eiendommene m.m.

Arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

Målsetting

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal kartlegge avrenning av tungmetaller og utføre tiltak for å forhindre avrenningen fra nedlagte gruver i samsvar med krav fra forurensningsmyndighetene, og sikre farlige gruveåpninger der staten står som eier eller har forvalteransvaret. Videre skal Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard arbeide for at miljøhensyn ivaretas under planlegging og drift av mineraluttak.

Resultatrapport 2007

Forurensningstiltak

Statens forurensningstilsyn (SFT) har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i de gruveområdene med antatt størst forurensningspotensial. Bergvesenet har gjennomført tiltak i ni gruveområder. Kontrollmålinger viser at den betydelige reduksjonen av tungmetallavrenning av kobber og sink fra disse områdene i hovedsak er opprettholdt. Etaten vurderer i samarbeid med SFT ytterligere tiltak, i disse områdene og i andre områder, hvor det har vært mineralutvinning, og arbeider kontinuerlig med oppfølgning av allerede gjennomførte tiltak.

Etter gjennomføringen av tiltak i Sulitjelma foretas det månedlige målinger fordi utslippene varierer betydelig. For året sett under ett er utslippene av tungmetaller i 2007 noe for høye i forhold til kravene fra SFT. Det kan ta flere år før utslippssituasjonen stabiliserer seg.

Med bakgrunn i den ustabile utslippssituasjonen på Løkken ble Nærings- og handelsdepartementet pålagt av SFT å utarbeide en konsekvensutredning med forslag til tiltaksplaner. Bergvesenet har utarbeidet en rapport om situasjonen på Løkken. Det har ikke vært merkbare endringer i utslippene til Orkla. Situasjonen følges fortløpende med målinger, og det er utarbeidet et eget beredskapsprogram for området.

I arbeidet med å redusere avrenningen av tungmetaller på Røros er det gjennomført oppstart av fullskaladrift på våtmarksanlegget for rensing/utfelling av tungmetaller. Det har ikke medført noen merkbar reduksjon av tungmetallavrenningen i 2007 utover de sesongmessige variasjonene, og det arbeides med alternativer for å redusere avrenningen. Etaten har fortsatt kartleggingen av forurensningen fra gruveområdet i Folldal. Arbeidet som ble igangsatt i 2006 for å kontrollere og optimalisere vannmengden i området, ble ferdigstilt i 2007. Målinger viser at utslippene av tungmetaller er på samme nivå som i 2006. Det arbeides med å forbedre våtmarksystemet for å redusere innholdet av tungmetall i vannet.

Driften ved Søve Gruver ble startet på 1950-tallet av statsaksjeselskapet A/S Norsk Bergverk, og lagt ned i 1965. I 1970 ble anlegg og eiendommer solgt til Telemark fylkeskommune og Nome kommune. A/S Norsk Bergverk ble avviklet i 1975. Ved Søve har Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard foretatt en del undersøkelser i området, bl.a. er det gjennomført stabilitetsundersøkelser av slagghaugen. Det er tidligere gjennomført undersøkelser i regi av Institutt for energiteknikk for å kartlegge radioaktivt materiale i området. I juni/juli 2008 ble det i samarbeid med bl.a. Statens Strålevern og Institutt for energiteknikk, utført en ny undersøkelse for å kartlegge forurensningen fra avgangsdeponi og slagghaug. Det avventes en sluttrapport for arbeidet og når den er ferdig vil det bli tatt stilling til videre oppfølging av saken.

Nærings- og handelsdepartementet drøfter ansvarsforhold og mulig statlig støtte til oppryddingen med Telemark fylkeskommune. Departementet vil måtte komme tilbake med et konkret forslag når saken er bedre avklart.

Sikringstiltak

Det er gjennomført sikringsarbeider i to gruveområder på Bømlo og to gruveområder i Modum. Det ble videre igangsatt sikringsarbeider i et gruveområde i Feiring. Videre har Bergvesenet ansvar for vassdragsanlegg knyttet til gruver, dvs. dammer og betongplugger i gruver. Dette gjelder to demninger og to betongplugger. Tre er kontrollert i 2007, og kontrollen foretas av en vassdragsteknisk ansvarlig i henhold til eget regelverk.

Prioriteringer 2009

Regjeringen foreslår en bevilgning på 10 mill. kroner til sikrings- og miljøtiltak. Etaten settes med dette i stand til å gjennomføre påkrevde sikringsarbeider og å oppfylle SFTs krav om nye tiltak for å redusere tungmetallutslipp. Løkken og Folldal gruver er to av områdene som vil bli fulgt opp.

Bergvesenets rapport om utslippssituasjonen på Løkken ble oversendt SFT som har gitt Nærings- og handelsdepartementet pålegg om å iverksette forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruber. Tiltaksplan med tidsplan for gjennomføring skal utarbeides innen 1. september 2009. Regjeringen tar sikte på å gi en nærmere omtale av arbeidet med forurensningsbegrensende tiltak på Løkken i statsbudsjettet for 2010.

Regjeringens mål på sikt er at alle gruvemiljøer skal sikres tilstrekkelig, og at de negative miljøkonsekvensene av tidligere gruvedrift skal begrenses.

Arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

Målsetting

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal bidra til å gi mineralnæringen i Norge hensiktsmessige rammevilkår. I den forbindelse er det en viktig målsetting å sikre at uttak skjer på en bergmessig forsvarlig måte gjennom godkjenning av driftsplaner og ved å føre tilsyn med driften.

Resultatrapport 2007

I 2007 ble 467 tilsynsobjekter, dvs. de fleste områder hvor det foregår undersøkelser, uttak, sikrings- eller forurensningstiltak, befart. Dette er en del flere enn året før. Hensikten med befaringene er å påse at virksomheten skjer innenfor rammen av fastlagte reguleringsplaner, og i henhold til godkjente driftsplaner. På Svalbard ble 23 tilsynsobjekter befart, mot 22 året før. I tillegg er det gjennomført befaringer i Barentsburg og i Svea.

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard deltar på vegne av Nærings- og handelsdepartementet i de internasjonale studiegruppene for nikkel og bly/sink. Gruppene arbeider med alle aspekter ved utvinning, foredling og bruk av metaller og gjenvinningsproblematikk med særlig vekt på resirkulering av metaller. Dette er områder som norsk industri vil kunne dra nytte av. Etaten har fremdeles ledervervet i nikkelgruppa og sentrale verv i bly-/sinkgruppa.

Via nettportalen, prospecting.no blir data fra Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard om bergrettigheter integrert med geologiske data, kartgrunnlag og arealdisponeringer i et område. Sentral informasjon blir enkelt tilgjengelig. Portalen vil være viktig for kommunene i deres arealplanarbeid og for næringens prospekteringsarbeid. Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard og NGU har bl.a. arbeidet med videreutvikling av portalen. Bruken av nettportalen har økt i 2007 i forhold til året før, 3 100 treff mot 1 900 treff.

Prioriteringer 2009

Etaten skal opprettholde innsatsen innenfor befarings- og tilsynsvirksomheten. I arbeidet med å bedre rammebetingelsene for mineralnæringen skal samarbeidet med andre etater med tilgrensende ansvarsområder, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Direktoratet for Arbeidstilsynet, styrkes.

Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Målsetting

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal være et kompetansesenter innenfor mineralområdet. Etaten skal utvikle kontaktnettet mellom næringen og offentlige etater, arbeide for at mineralressursene blir ivaretatt i plansammenheng og delta i utvalg, komiteer, undervisning m.v. Målsetningen er å få fram betydningen av bruken av mineraler i et moderne samfunn, sysselsettings- og verdiskapingspotensiale i næringen og behovet for samfunnsmessig styring for å sikre en forsvarlig ressursutnyttelse av ikke-fornybare ressurser.

Resultatrapport 2007

I 2007 har etaten sammen med NGU utgitt en felles statistikk med viktige nøkkeltall om næringen. Arbeidet med en forenklet bergverksstatistikk har fortsatt i 2007. Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard, NGU og bransjeorganisasjonene, har redusert antall skjemaer fra tre til ett og tilrettelagt for elektronisk innrapportering. Skjemaet ble for første gang tatt i bruk i 2007. Forenklingsarbeidet vil redusere tidsbruken i bedriftene og frigjøre ressurser til verdiskapende virksomhet. I 2007 kom det inn ca. 670 svar som er en betydelig økning fra tidligere år. I tillegg er det på etatens nettsider lagt ut en månedlig oversikt over bl.a. prisutvikling for utvalgte metaller, valutakurser og oljepriser.

Etaten har hatt utstrakt kontakt med offentlige etater, særlig kommunale, i forbindelse med uttak av mineraler og spørsmål knyttet til arealforvaltning. Ansatte i Bergvesenet deltar som foredragsholdere i ulike sammenhenger og som forelesere og sensorer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Etaten har et bredt kontaktnett i mineralnæringen. Videre har etaten holdt diverse foredrag om bergverksvirksomhet og geologi på Svalbard.

Prioriteringer 2009

Den nye bergverksstatistikken skal vurderes fortløpende med hensyn til forenklingsmuligheter, og tilrettelegges for elektronisk innrapportering via Altinn.

Etaten skal fortsatt arbeide for at landets mineralressurser blir synliggjort og tatt i betraktning i forbindelse med nærings- og arealplanlegging, bl.a. i kommunenes og fylkeskommunenes planarbeid etter plan- og bygningsloven.

Budsjettforslag 2009

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 12,7 mill. kroner i driftsutgifter for Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard. På Svalbardbudsjettet for 2008 foreslås det i tillegg bevilget 1,38 mill. kroner under kap. 11 Bergmesteren, til drift av virksomheten på Svalbard.

Post 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner. Dette er samme nivå som i 2008. Midlene vil bli brukt både til sikring av farlige gruveåpninger, til tiltak for å redusere forurensningen fra gamle gruveområder, vedlikehold og kontroll med tidligere gjennomførte forurensningstiltak. I tillegg vil deler av bevilgningen bli benyttet til arbeidet med nødvendige vedlikeholds- og sikringstiltak på gamle gruvebygninger som eies av Nærings- og handelsdepartementet.

Kap. 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

01

Leie av bergrettigheter og eiendommer

1 296

200

200

02

Behandlingsgebyr, bergrettigheter og konsesjoner

 

2 000

2 100

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

104

 

 

18

Refusjon av sykepenger

105

 

 

 

Sum kap. 3906

1 505

2 200

2 300

Post 01 Leie av bergrettigheter og eiendommer

Inntektene kommer fra leie av bergrettigheter og utleie av gruveeiendommer. For 2009 budsjetteres det med kr 200 000. Det gjøres oppmerksom på at bortfeste av gruver til museale formål skjer vederlagsfritt. Det vises til nærmere omtale under kap. 900 og Forslag til vedtak XII.

Post 02 Behandlingsgebyr, bergrettigheter og konsesjoner

Inntektene kommer i all hovedsak fra behandlingsgebyr for mutings- og utmålsøknader. For 2009 budsjetteres det med 2,1 mill. kroner.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

70

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard

 

1 200

1 200

 

Sum kap. 5574

 

1 200

1 200

Post 70 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard

Inntektene kommer fra produksjonsavgifter. For 2009 budsjetteres det med 1,2 mill. kroner i avgifter, som kommer fra Norcems uttak av kalkstein i Telemark og Hammerfall Dolomitt i Nordland.

Kap. 907 Sjøfartsdirektoratet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

01

Driftsutgifter

260 725

258 000

298 200

22

Flytteutgifter , kan overføres

52 092

18 500

 

72

Tilskudd til NO X -tiltak , kan overføres

 

15 000

 

 

Sum kap. 907

312 817

291 500

298 200

Vedrørende 2008:

Ved St.vedt. 20. juni 2008, jf. St.prp. nr. 59 og Innst. S. nr. 270 (2007–2008), ble det gjort følgende endringer under kap. 907:

  • post 01: bevilgningen økt med 24 mill. kroner

  • post 72: bevilgningen redusert med 15 mill. kroner til 0, tilsagnsfullmakten på 20 mill. kroner ble trukket tilbake.

Virksomhet og tilstandsbeskrivelse

Sjøfartsdirektoratet er organisert med et hovedkontor i Haugesund og 17 stasjoner fordelt på to regioner i Norge. Direktoratet utførte 303 årsverk pr. 1. mars 2008 fordelt med om lag 200 årsverk ved hovedkontoret og om lag 100 årsverk ved stasjonene.

Sjøfartsdirektoratet er underlagt Miljøverndepartementet i saker som gjelder forurensning fra skip og vern av det marine miljøet. Direktoratet samarbeider med og er rådgiver for Kystverket, og bistår med skipsteknisk kompetanse under oljevernaksjoner. Sjøfartsdirektoratet bistår Petroleumstilsynet i håndhevelsen av petroleumsloven på norsk sokkel, og har prosjektsamarbeid med NORAD i bistandssaker.

I 2007 har situasjonen med stor nybyggingsaktivitet innen skipsfartsnæringen krevd økt aktivitetsnivå fra Sjøfartsdirektoratets side. Dette har påført direktoratet økte utgifter knyttet til tilsyn, kontroll og godkjenning. Videre har den økte arbeidsmengden ført til ytterligere press på en personell- og ressurssituasjon som fra før var anstrengt etter at mange erfarne medarbeidere med nøkkelkompetanse sluttet i forbindelse med flyttingen av hovedkontoret til Haugesund høsten 2006, og p.g.a. problemer med å rekruttere nye kvalifiserte medarbeidere i dagens pressede arbeidsmarked. For å sikre tilstrekkelige ressurser og faglig kompetanse til å gjennomføre fastsatte målsettinger på sentrale arbeidsområder innen sjøsikkerhet og miljø, ble Sjøfartsdirektoratet styrket med 28 mill. kroner i revidert statsbudsjett 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). Denne styrkingen følges opp i budsjettforslaget for 2009, jf. nærmere omtale under post 01 Driftsutgifter.

Overordet mål og hovedoppgaver

Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er å være en synlig og tydelig aktør for sjøsikkerhet i et rent miljø. Sjøfartsdirektoratets visjon er å være den fremste pådriveren i verden innen sjøsikkerhet og miljø. Dette søkes oppnådd ved at Sjøfartsdirektoratet er en sentral og viktig myndighetsaktør for utvikling av maritim virksomhet i Norge. Hovedoppgaven er å være bidragsyter til at skip kan seile, og at alle forhold knyttet til sikkerhet og miljø ivaretas på en betryggende måte.

Sjøfartsdirektoratet skal arbeide helhetlig etter et overordnet kontrollprinsipp. Direktoratets oppgaver omfatter bl.a. utarbeiding av forskrifter, utstedelse av sertifikater, flaggstats- og havnestatskontroller, og utredningsoppgaver. I denne forbindelse er informasjonsarbeid mot brukerne svært viktig. Videre kreves det at direktoratet fortsatt prioriterer arbeidet knyttet til oppfølging av internasjonale forpliktelser på sjøfartsområdet, gjennom engasjement i FNs maritime organisasjon IMO, den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO, EU- og EØS-relatert arbeid og Paris MoU (Paris Memorandum of Understanding) for havnestatskontroll.

Resultatrapport 2007 og prioriteringer 2009

Det gis en samlet omtale av resultatrapportering, mål og strategier for Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratet hadde i 2007 en presset personell- og ressurssitasjon, som medførte at det ikke ble full måloppnåelse for enkelte oppgaver, jf. omtale nedenfor. Departementets vurdering er at dette ikke har ført til svekket sjøsikkerhet. For å sikre tilstrekkelige ressurser og faglig kompetanse til å gjennomføre fastsatte målsettinger på sentrale arbeidsområder innen sjøsikkerhet og miljø, ble direktoratet styrket med 28 mill. kroner i 2008. Det ble bevilget 10 mill. kroner til å gjøre direktoratet mer konkurransedyktig på arbeidsmarkedet og til å rekruttere og beholde personell med maritim/teknisk kompetanse. 10 mill. kroner ble gitt som engangsbevilgning til opprusting av IKT-systemet. Videre ble det bevilget 7 mill. kroner til kjøp av tjenester fra klasseselskapene, og 1 mill. kroner til dekning av tilleggsutgifter til tilsyn av nybygg i utlandet som krever ekstra oppfølging. På bakgrunn av den inngåtte miljøavtalen om NO X -reduserende tiltak mellom staten og 14 næringsorganisasjoner i 2008, ble direktoratets driftsbevilgning redusert med 4 mill. kroner som var avsatt til administrasjon av ordningen med slike tiltak i fiskeflåten og skipsfarten. I budsjettframlegget for 2009 er det innarbeidet midler til å dekke helårsvirkningen av økte utgifter til lønn og kjøp av tjenester fra klasseselskapene som det ble bevilget til i revidert statsbudsjett 2008, jf. omtale under post 01.

Sjøfolks kompetanse og velferd

Målsetting: Sjøfartsdirektoratet skal påse og medvirke til at sjøfolk på norske skip er godt kvalifiserte og har gode arbeids- og levevilkår.

Resultatrapport 2007

Det var totalt registrert 32 039 sjøfolk på norske skip pr. 31. desember 2007. På skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) var det 16 027 nordmenn og 995 utlendinger. På skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) var antallet 2 347 nordmenn og 12 670 utlendinger.

Sjøfartsdirektoratet utstedte 22 596 sertifikater i 2007. For å sikre at sjøfolk om bord på norske skip har gode kvalifikasjoner, var det et mål at direktoratet skulle gjennomføre åtte-ti revisjoner av innenlandske utdanningsinstitusjoner. På grunn av presset personellsituasjon utførte direktoratet sju revisjoner. Sjøfartsdirektoratet har, i henhold til krav i STCW (The Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for seafarers), gjennomført kontroll av seks utenlandske utdanningsinstitusjoner. Direktoratet har utviklet et regelverk for rapportering av sjøfolks arbeids- og levevilkår i henhold til ILO konvensjon nr. 178. Direktoratet har fulgt opp sitt informasjons- og motivasjonsarbeid, og oppfølging av rederienes gjennomføring av vedtatte konvensjoner om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for sjøfolk.

Prioriteringer 2009

Direktoratet skal, i samsvar med STCW konvensjonen og relevant EU-regelverk, føre kontroll med at maritim undervisning bidrar til økt maritim kompetanse og tilfredsstiller de krav til innhold Norge har forpliktet seg til. Kontroll gjelder både maritime utdannings- og opplæringsinstitusjoner i Norge og i utlandet. Sjøfartsdirektoratet skal utvikle og vedlikeholde et hensiktsmessig regelverk for sjøfolks arbeids- og levevilkår, basert på ILO konvensjon nr. 186 om sjøfolks arbeids- og levevilkår (rammekonvensjonen). Direktoratet skal opprettholde velferdstjenesten overfor sjøfolk, som bl.a. innebærer at den tilpassende avistjenesten skal videreføres i 2009. Direktoratet skal fortsette sitt informasjons- og motivasjonsarbeid, og følge opp rederienes gjennomføring av ratifiserte konvensjoner for sjøfolks arbeids- og levevilkår.

Trygge og sikre skip

Målsetting: Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til trygge og sikre skip.

Resultatrapport 2007

Sjøfartsdirektoratet har deltatt aktivt i det internasjonale regelverksarbeidet i relevante IMO-komiteer og i relevante ekspert- og arbeidsgrupper i EU som behandler spørsmål knyttet til sikkerhet, miljø og sikring mot terror. I tillegg har direktoratet deltatt i havnestatssamarbeidet i Paris MoU og EMSA (det europeiske sjøsikkerhetsorgan), hvor bl.a. resirkulering av skip, kontroll av klasseselskaper, trafikkovervåkingssystemer og informasjonssystemer for sjøfolk har vært behandlet.

Ny skipssikkerhetslov trådte i kraft i 2007, og nødvendige endringer og tilpasninger i eksisterende forskriftsverk er gjennomført.

Ved utgangen av 2007 var det 3 414 norske kontrollpliktige skip. Samlet utførte Sjøfartsdirektoratet 2 262 sertifikatutstedelser. Direktoratet har utført inspeksjoner på 95 ombygginger og 44 nybygg. Aktivitetsnivået innenfor nybygg på lasteskip økte i 2007. Ved utløpet av 2007 hadde Sjøfartsdirektoratet 181 nybygg (lasteskip og passasjerskip) til behandling, mot 102 ved utgangen av 2006.

Direktoratet har gjennomført til sammen 398 uanmeldte inspeksjoner på norske kontrollpliktige fiskefartøyer, passasjerskip og lasteskip, derav 150 uanmeldte inspeksjoner på fiskefartøyer. Omfanget av tilsynsarbeidet rettet mot norsk flåte skulle være minst like stort i 2007 som i de foregående årene. Nedgangen i forhold til 2006, da 450 fartøyer ble kontrollert, skyldes nødvendig prioritering av kontroll med vesentlig flere nybygg, og ledige stillinger ved enkelte av direktoratets stasjoner. Tilsynet har vært rettet mot skip med antatte mangler.

Sjøfartsdirektoratet har startet arbeidet med utvikling av regelverk for skip som har fått status som verneverdig.

Etter forpliktelser i havnestatssamarbeidet Paris MoU skal minst 25 pst. av skipsanløpene i norsk havn kontrolleres over en treårsperiode. I 2007 ble 557 skip kontrollert. Dermed har direktoratet i gjennomsnitt gjennomført kontroll av 25,8 pst. av skipsanløpene over treårsperioden 2005–07. Sjøfartsdirektoratet har gjennomført revisjon av ett klasseselskap, og utført to kontroller av godkjente foretak som er delegert myndighet til å kontrollere enkelte fiskefartøyer.

Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet et opplegg for gjennomføring av havnestatskontroll av utenlandske skip på Svalbard.

Ankerhåndteringsfartøyet «Bourbon Dolphin» forliste 12. april 2007. Åtte sjøfolk mistet livet og sju ble reddet. Regjeringen nedsatte en undersøkelseskommisjon, som avleverte sin rapport til Justisdepartementet 28. mars 2008. I sin rapport peker kommisjonen på at det ikke er mulig å påvise at en enkelt feil, teknisk eller menneskelig, har ført til ulykken, men at en rekke omstendigheter har virket sammen og resultert i at fartøyet kantret. Kommisjonen fremmet en rekke anbefalinger i sin rapport for å unngå at liknende ulykker skjer i framtida.

Sjøfartsdirektoratet følger opp undersøkelseskommisjonens konklusjoner og anbefalinger. Endringer i nasjonalt regelverk vil tidligst tre i kraft våren 2009. Direktoratet vil jobbe aktivt i IMO for å endre relevant internasjonalt regelverk.

Prioriteringer 2009

Sjøfartsdirektoratet skal gjennomføre dokumentasjonskontroll i forbindelse med nybygg, ombygging og innflagging av skip. Videre skal det gjennomføres tilsyn, havnestatskontroll og periodiske kontroller. Kontrollene skal være risikobasert og gjøres på grunnlag av bl.a. ulykkesanalyser, ulykkesstatistikk og informasjon fra klasseselskap. Direktoratet skal kontrollere utenlandske skip i henhold til forpliktelsene om havnestatskontroll i Paris MoU. Nivået på uanmeldte tilsyn skal opprettholdes og i særlig grad dreies mot fartøyer som ikke fullt ut følger opp fastsatte forpliktelser og regelverk.

Sjøfartsdirektoratet skal gjennomføre revisjoner av klasseselskap og godkjente foretak.

Rent miljø

Målsetting: Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til et rent miljø.

Resultatrapport 2007

Direktoratet har arbeidet aktivt nasjonalt og internasjonalt for å medvirke til at skipsfarten holder en høy miljømessig standard. Sjøfartsdirektoratet har ført tilsyn med at norske skip overholder internasjonale miljøbestemmelser.

Prioriteringer 2009

Sjøfartsdirektoratet skal være en pådriver i utviklingen av internasjonalt regelverk for å redusere utslipp fra norske skip. Direktoratet skal gjennomføre effektivt tilsyn av norske skip og havnestatskontroll for å bidra til å øke sikkerheten mot forurensning.

Budsjettforslag 2009

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 298,2 mill. kroner for 2009. Bevilgningen skal dekke lønnsutgifter og andre ordinære driftsutgifter, i tillegg til utgifter med å utstede maritime personellsertifikater. Som følge av den inngåtte miljøavtalen om NO X -reduserende tiltak mellom staten og 14 næringsorganisasjoner i 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008), er det ikke ført opp midler til administrasjon av slike tiltak i fiskeflåten og skipsfarten.

Sjøfartsdirektoratets hovedkontor har vært lokalisert i Haugesund siden høsten 2006, i en region med svært lav arbeidsledighet og høy etterspørsel etter personell med maritim kompetanse. Dette har forsterket presset på personell- og ressurssituasjonen som har vært merkbart siden flyttevedtaket førte til at mange kvalifiserte medarbeidere sluttet. Situasjonen forverret seg i løpet av 2007 og vinteren 2008 og regjeringen fikk styrket direktoratets driftsbevilgning med 28 mill. kroner i revidert statsbudsjett 2008. Styrkingen av budsjettet ble gjort for å sikre tilstrekkelige ressurser og faglig kompetanse til å gjennomføre fastsatte målsettinger på sentrale arbeidsområder innen sjøsikkerhet og miljø, jf. nærmere redegjørelse og begrunnelse i St.prp. nr. 59 (2007–2008). Den økte bevilgningen har bidratt til å gjøre direktoratet mer konkurransedyktig på arbeidsmarkedet og gjort det lettere å rekruttere og beholde personell, spesielt med maritim og teknisk kompetanse. Videre benyttes tilleggsmidlene til kjøp av tjenester fra klasseselskaper og gjennomføring av et omfattende prosjekt med ny IT-arkitektur for å oppruste direktoratets IKT-system. Disse tiltakene vil gjøre direktoratet mer effektivt og frigjøre ressurser, bl.a. til merarbeid med kontroll og tilsyn p.g.a. stor nybyggingsaktivitet.

Presset på personellressursene og situasjonen med høy nybyggingsaktivitet på norske skipsverft ventes å vedvare i 2009. På dette grunnlag har regjeringen i budsjettframlegget for 2009 lagt inn nødvendige midler til dekning av helårsvirkningen av gjennomført oppgradering på lønnssiden og økte utgifter til kjøp av tjenester fra klasseselskaper og tilsyn av nybygg i utlandet som krever ekstra oppfølging. Det legges til grunn at helårsvirkningen av endret innkreving av førstegangsgebyr og tilleggsgebyr for tilsyn av nybygg i utlandet vil gi om lag 12 mill. kroner i økte innbetalinger, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008) og omtale under kap. 3907, post 01.

Det foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 907, post 01 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3907, postene 01 og 03, jf. Forslag til vedtak II.

Post 22 Flytteutgifter, kan overføres

Sjøfartsdirektoratet fikk i 2008 bevilget 18,5 mill. kroner til dekning av gjenstående flytteutgifter. Det er gitt flytteutgifter på til sammen 174,6 mill. kroner på statsbudsjettet for 2004–08. I tillegg har direktoratet i perioden 2005–07 dekket flytterelaterte utgifter på 46,8 mill. kroner av driftsbevilgningen under post 01. Hovedgrunnen til at flytteutgiftene klart overstiger det fastsatte rammebeløp på 126,5 mill. kroner i statsbudsjettet 2004, er at det ble vesentlig høyere utgifter til opplæring/rekruttering av nye medarbeidere, kompensasjon til nøkkelpersonell, pendling og vikarer/dublering av personell i sentrale funksjoner.

Det vil også i 2009 påløpe utgifter knyttet til flyttingen. Det vil bl.a. påløpe ekstra utgifter ved nødvendig forlenging av pendlerordningen for nøkkelpersonell i to år, fra 1. november 2008 til 1. november 2010. Utgifter ved forlenget pendling skal dekkes over Sjøfartsdirektoratet ordinære driftsbevilgning under post 01.

Kap. 3907 Sjøfartsdirektoratet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

01

Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR

116 755

116 800

134 300

02

Maritime personellsertifikater

8 247

9 700

8 000

03

Diverse inntekter

8 789

4 100

7 100

04

Gebyrer for skip i NIS

37 831

35 500

35 500

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

139

 

 

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

1 029

 

 

18

Refusjon av sykepenger

2 744

 

 

 

Sum kap. 3907

175 534

166 100

184 900

Vedrørende 2008:

Ved St.vedt. 20. juni 2008 ble bevilgningen under post 01 økt med 7 mill. kroner og bevilgningen under post 04 økt med 1 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 59 og Innst. S. nr. 270 (2007–2008).

Post 01 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR, og post 04 Gebyrer for skip i NIS

Skip i NOR (Norsk Ordinært Skipsregister) er i hovedsak underlagt kontroll av Sjøfartsdirektoratet. Gebyrene gir ikke full dekning for kontrollutgiftene. Gebyrene for skip i NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister) skal minst dekke direktoratets kontrollutgifter og i tillegg norsk bidrag til IMO (FNs maritime organisasjon) og andre utgifter knyttet til IMO-arbeidet. En teknisk omlegging av Sjøfartsdirektoratets gebyrtariff for årsgebyret trådte i kraft i 2007. Arbeidet mot en bedre kostnadsorientering av årsgebyret fortsetter. Det tas sikte på å sende et forslag om en ny gebyrmodell for førstegangsgebyret på høring høsten 2008. Siktemålet er at den nye gebyrmodellen skal tas i bruk i 2009. Resultatene av høringsrunden vil forelegges departementet.

Fra 1. juli 2008 trådte en forskriftsendring for innkreving av førstegangsgebyret i kraft. Endringen innebærer at halvparten av førstegangsgebyret innbetales når skipet byggemeldes og den andre halvparten når målebrev/identifikasjonsbevis utstedes. Samtidig trådte en forskriftsendring, som gir Sjøfartsdirektoratet adgang til å pålegge tilleggsgebyr ved tilsyn av nybygg i utlandet som krever ekstra oppfølging, i kraft. Det legges til grunn at helårsvirkningen av endret innkreving av førstegangsgebyr og tilleggsgebyr for tilsyn av nybygg i utlandet, vil gi om lag 12 mill. kroner i økte innbetalinger i 2009.

Det foreslås en bevilgning på 134,3 mill. kroner under post 01 og 35,5 mill. kroner under post 04 for 2009. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til post 01, jf. omtale under kap. 907, post 01 og Forslag til vedtak II.

Post 02 Maritime personellsertifikater

På grunnlag av forventet utstedelse av sertifikater og prisjusteringer foreslås en bevilgning på 8 mill. kroner for 2009.

Post 03 Diverse inntekter

Posten omfatter innbetalinger for oppdrag for NORAD, Petroleumstilsynet og Kystverket, og i tillegg diverse inntekter av velferdstiltak. For 2009 budsjetteres det med 7,1 mill. kroner, derav 4 mill. kroner knyttet til velferdstiltak. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 907, post 01 og Forslag til vedtak II.

Kap. 908 Skipsregistrene

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

01

Driftsutgifter

11 752

16 400

20 000

 

Sum kap. 908

11 752

16 400

20 000

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Skipsregistrene skal medvirke til å oppfylle regjeringens målsetting om at Norge skal være en ledende maritim nasjon. Skipsregistrenes overordnede målsetting er å være et konkurransedyktig og attraktivt register for norske og utenlandske redere og øvrig maritim næring. Skipsregistrene består av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Register (NOR). NOR omfatter også Skipsbyggingsregisteret. Skipsregistrenes hovedmål er å sikre korrekte og oppdaterte register for NIS, NOR og Skipsbyggingsregisteret.

Skipsregistrene utførte 17 årsverk pr. 1. mars 2008. Virksomheten er lokalisert i Bergen.

På det privatrettslige området skal Skipsregistrene sikre rettsvern til registrerte rettigheter i norske skip. På det offentligrettslige området er virksomheten ved Skipsregistrene et viktig ledd i den offentlige kontrollen med skip og skips eierforhold.

Registrene yter service både overfor næringsdrivende, privatpersoner og offentlige myndigheter. Registrenes virksomhet påvirkes av markeds- og konjunkturmessige svingninger i skipsfartsnæringen og myndighetsbestemte rammevilkår. Det er etablert et register i forbindelse med en ny ordning med frivillig registrering av fartøyer mellom 7 og 10 meter. Ordningen trådte i kraft 1. juli 2007. For å oppnå hovedmålet skal Skipsregistrene oppfylle følgende målsettinger:

  • sikre korrekt registrering av skip og rettigheter av skip

  • sikre et oppdatert register

  • ha god service

  • drive aktiv markedsføring av NIS.

Resultatrapport 2007 og prioriteringer for 2009

Overordnet resultatvurdering

Skipsregistrene nådde målene for 2007. Hovedoppgavene med registrering av nye skip, eierforhold og pant, ble prioritert. Videre etablerte Skipsregistrene et nytt register knyttet til oppfølging av den nye ordningen med frivillig registrering av fartøyer mellom 7 og 10 meter, som trådte i kraft 1. juli 2007. Skipsregistrene fikk en del merarbeid med informasjon og tilrettelegging overfor denne nye brukergruppa.

Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS): Registeret hadde en liten nedgang i antall nyregistrerte skip, fra 81 i 2006 til 79 i 2007. Samtidig var det en økning i antall slettinger: 100 skip i 2007 mot 73 i 2006. Nettoresultatet ble dermed at antall registrerte skip i NIS gikk ned fra 637 i 2006 til 616 i 2007.

Norsk Ordinært Skipsregister (NOR): Antall registrerte skip i NOR økte fra 13 204 i 2006 til 13 460 i 2007. Den største økningen av nyregistreringer har vært i kategoriene fritidsfartøyer under 15 meter og fiskefartøyer. Det ble slettet 590 fartøyer i registeret i 2007, mot 304 i 2006.

Skipsbyggingsregisteret: Pr. 31. desember 2007 var det registrert 216 skip under bygging, mot 141 i 2006. I 2007 ble det registrert 223 bygg, mot 154 i 2006, og slettet 148, mot 117 i 2006.

Sikre et korrekt og oppdatert register

Resultatrapport 2007

Det er foretatt løpende samkjøringer av data mot andre offentlige registre. A jourføring og oppdatering av selskaps- og personopplysninger ble gjennomført daglig.

Skipsregistrene har hatt fokus på kvalitetssikring av data, herunder løpende kvalitetssikring av registrenes innhold og av innsendte dokumenter. Videre har kompetanseheving vært en prioritert oppgave.

Oppgavene som ble overført fra Sjøfartsdirektoratet, innebar en god del merarbeid for registrene, men de nye oppgavene med utstedelse av navneattester, tildeling av IMO-nummer og kjenningssignal har ikke medført problemer. Registret har også prioritert arbeidet med innføringen av et eget IMO-nummer for eier og ISM-ansvarlig.

Prioriteringer 2009

Arbeidet med løpende samkjøring av data fra andre offentlige registre mot Skipsregistrenes videreføres. Videre skal Skipsregistrene kvalitetssikre at dokumenter er i samsvar med kravene i regelverket. Andre sentrale virkemiddel for å nå målsettingen er god og brukervennlig informasjon på nettsidene, og informasjon overfor brukerne om informasjonsplikt.

Høy grad av service

Resultatrapport 2007

Skipsregistrene har hatt fokus på interne rutiner for å sikre en kort, men forsvarlig saksbehandlingstid. Alle saker har frister for oppfølging og tilbakemelding. Registrene har også gjennomgått samtlige av sine skjemaer og foretatt forenklinger. Skipsregistrene har arbeidet med å utvikle gode og brukervennlige tjenester, bl.a. gjennom ny hjemmeside med bedre søkemuligheter og flere tilgjengelige internettjenester. Systemet er tilrettelagt for framtidige løsninger av elektroniske skjema og registrering.

Prioriteringer 2009

Målsettingen om god service innebærer kort saksbehandlingstid og god tilgjengelighet for brukere av registeret. Skipsregistrene skal ha definerte frister for saksbehandling og oppfølging for alle sakstyper. Et effektivt register med brukervennlige kommunikasjonsløsninger med økt bruk av internett og elektronisk formidling av tjenester og data, er en viktig konkurransefaktor. Skipsregistrene skal fortsatt prioritere arbeidet med å tilpasse sin virksomhet til ny teknologi og relevante informasjonskrav fra offentlige myndigheter og eksterne brukere. Skipsregistrene vil i 2009 gjennomføre en brukerundersøkelse.

Markedsføring av NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister)

Resultatrapport 2007

Skipsregistrene satset aktivt på markedsføring av NIS-registeret i 2007, gjennom deltakelse på messer og jevnlig annonsering i internasjonale aviser og tidsskrifter. Dette ble gjort for å oppfylle den overordnede målsettingen om at NIS-registeret skal framstå som et konkurransedyktig og attraktivt register for norske og utenlandske rederier, slik at flere skip registreres under norsk flagg.

Prioriteringer 2009

Det er regjeringens målsetting at Norge skal være en ledende maritim nasjon, og at NIS i den forbindelse framstår som konkurransedyktig og attraktivt for norske og utenlandske redere og øvrig maritim næring. Deltakelse på messer, annonsering i relevante aviser og tidsskrifter og aktiv dialog med aktuelle brukerorganisasjoner er viktige virkemidler for å tiltrekke seg tonnasje. Markedsføringen av NIS- registeret ble trappet vesentlig opp i 2008, som et virkemiddel i regjeringene maritime strategi. Det viktige arbeidet med målrettet aktiv satsing på en utvidet markedsføring av NIS skal videreføres i 2009, som oppfølging av regjeringens maritime strategi. Styrket markedsføring av NIS, og profilering av Norge som kvalitetsflagg, er et viktig virkemiddel for å nå regjeringens målsetting om at Norge skal beholde og utvikle sin posisjon som en av de fremste maritime nasjoner i verden. For at markedsføringen av NIS skal få økt slagkraft og rekkevidde, skal Skipsregistrene fortsette samarbeidet med Innovasjon Norge og Sjøfartsdirektoratet om å implementere felles strategi for markedsføring av Norge i utlandet.

Andre prioriteringer i 2009

Skipsregistrene skal videreføre prosjektet for elektronisk lagring av registrets dokumentarkiv. Videre skal Skipsregistrene fortsette sitt arbeid med innføringen av internasjonalt identifikasjonsnummer (IMO-nummer) for eier og ansvarlig selskap i henhold til sikkerhetssertfikatet (ISM-sertifikat) fra 1. januar 2009, bl.a. åpne for internettbaserte søkemuligheter.

Budsjettforslag 2009

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner til Skipsregistrene i 2009.

Den største økningen i forhold til bevilgningen for 2008 gjelder utgifter knyttet til prosjektet med innføring av elektronisk dokumentlagring og elektronisk rapportering. Denne omleggingen vil danne grunnlag for bedre elektronisk kommunikasjon med brukerne av registeret og for mottak og lagring av elektroniske dokumenter. Gjennomføring av prosjektet vil kreve fornying og oppgradering av registrerts tekniske infrastruktur.

Det er satt av om lag 1,5 mill. kroner til videreført satsing på markedsføring av NIS. Som ledd i oppfølgingen av regjeringens maritime strategi har Innovasjon Norge, i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene, igangsatt et prosjekt for omdømmebygging og markedsføring av NIS-registeret og Norge som kvalitetsflagg.

Kap. 3908 Skipsregistrene

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

01

Gebyrer NOR

9 364

10 400

11 500

02

Gebyrer NIS

4 986

5 100

5 100

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

173

 

 

18

Refusjon av sykepenger

25

 

 

 

Sum kap. 3908

14 548

15 500

16 600

Post 01 og 02 Gebyrer NOR og gebyrer NIS

Med virkning fra 1. juli 2008 er det innført mer kostnadsbaserte gebyrer i Skipsregistrene. Omleggingen av gebyrene innebærer at noen gebyrer er nedjustert, og at tidligere gebyrfrie tjenester nå er gebyrbelagt. Omleggingen er provenynøytral og fører ikke til endring i det samlede gebyrnivået. Årsgebyret for skip registrert i NIS opprettholdes på kr 5 800. Det er ikke foreslått gebyrøkninger i 2009. For 2009 er det regnet med høyere gebyrinntekter for NOR som en konsekvens av den nye ordningen med frivillig registrering av fartøyer mellom 7 og 10 meter. For NIS-gebyr budsjetteres det med 5,1 mill. kroner. Det er usikkerhet knyttet til antall skip som skal registreres og slettes.

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

1 606 219

1 710 000

1 750 000

 

Sum kap. 909

1 606 219

1 710 000

1 750 000

Vedrørende 2008:

Ved St.vedt. 20. juni 2008 ble bevilgningen økt med 67 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 59 og Innst. S. nr. 270 (2007–2008).

Tilstandsbeskrivelse og målsettinger

Målsetting: Tilskuddsordningen for tiltak for sysselsetting av sjøfolk skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og i tillegg bidra til at norske rederier gis konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land.

Tilskuddsordningen omfatter:

  • prosentvis tilskudd (9,3 eller 12 pst.) til skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)

  • nettolønnsordning for bemanningen som omfattes av skipenes alarminstruks på passasjerskip (ferger) i utenriksfart i NOR

  • nettolønnsordning for skip i petroleumsvirksomhet (offshorefartøyer) i NOR

  • nettolønnsordning for øvrige fartøyer i NOR (lasteskip, brønnbåter, passasjerskip og slepebåter)

  • nettolønnsordning for sikkerhetsbemanningen på hurtigruteskip som betjener strekningen Bergen-Kirkenes.

Nettolønnsordningen innebærer at rederiene mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for mannskap innenfor ordningen.

Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen på grunnlag av forskrift om forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk og veiledninger fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet.

Resultatrapport 2007

Tilskuddsordningen har bidratt til å sikre kompetanse og arbeidsplasser på norskregistrerte skip. Ved utgangen av 2007 var om lag 10 500 sjøfolk omfattet av ordningen, mens det i saldert budsjett 2007 var beregnet 9 700 refusjonsberettigede. Økningen i 2007 har kommet i de fartøygruppene som mottar nettolønn, og særlig på offshorefartøyer som i snitt gjennom året hadde en økning i antall sjøfolk på 7 pst. En økning i antall refusjonsberettigede sjøfolk under ordningen er hovedårsaken til økte tilskuddsutbetalinger. Videre har sjøfolkene i disse fartøygruppene hatt en lønnsøkning utover det som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Nærmere redegjørelse for utviklingen av ordningen i løpet av 2007 er gitt i St.prp. nr. 69 (2006–2007) og St.prp. nr. 15 (2007–2008).

En sentral forutsetning for å komme inn under nettolønnsordningen er at rederier deltar i tiltak for opplæring av sjøfolk. Dette skjer gjennom innbetalinger til Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse, som gir tilskudd til opplæringsstillinger og helse- og miljø- og sikkerhetstiltak. Stiftelsen krever inn og forvalter midler i et fond som rederiene omfattet av nettolønnsordningen er forpliktet til å innbetale til. Midlene skal anvendes til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak i de maritime næringene. Stiftelsen har i 2007 innkrevd om lag 67,2 mill. kroner, hvorav 39,9 mill. kroner ble disponert til tilskudd til rederier som har opplæringsstillinger. Dette er en økning på om lag 2,3 mill. kroner i forhold til 2006. Det er videre tildelt om lag 14,4 mill. kroner til rekrutteringskampanjen ikkeforalle.no og dessuten ulike rekrutterings- og opplæringsprosjekter, HMS-tiltak m.m. Det har vært en positiv utvikling når det gjelder antall opplæringsstillinger i den perioden stiftelsen har gitt tilskudd, fra om lag 1 000 opplæringsplasser i 2004 til om lag 2 060 ved utgangen av 2007.

Prioriteringer 2009

Maritime næringer er et av de viktigste satsingsområdene for regjeringens aktive næringspolitikk. Regjeringen har fulgt opp dette i sin maritime strategi med prioritering av økt satsing på maritim kompetanse, miljøvennlig skipsfart, nærskipsfart og maritim forskning og innovasjon.

Tilskuddsordningen skal bidra til å sikre kompetanse og arbeidsplasser og bidra til mer konkurransedyktige rammevilkår for norske skipsfartsnæringer. Tiltak for sysselsetting er et viktig virkemiddel for å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer.

Rederier omfattet av nettolønnsordningen skal innbetale kr 500 pr. ansatt pr. måned til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Midlene skal anvendes til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak i de maritime næringene.

Budsjettforslag 2009

Regjeringen vil gjennom gode rammevilkår fortsatt bidra til å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer. For å begrense ytterligere vekst for de samlede utgifter under refusjonsordningen, ble det fra 1. juli 2008 innført en begrensing i refusjonsutbetaling pr. sysselsatt på kr 198 000 pr. år, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). Regjeringen foreslår å videreføre denne innretningen av ordningen i statsbudsjettet for 2009. Det forutsettes at ordningens øvrige vilkår er oppfylt, bl.a. at rederier som omfattes av nettolønnsordningen, innbetaler kr 500 pr. ansatt pr. måned til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse.

Det legges til grunn at om lag 11 000 sjøfolk vil omfattes av ordningen i 2009. Bevilgningsbehovet anslås til 1 750 mill. kroner. Beløpsanslaget er usikkert og vil bl.a. avhenge av utviklingen i antallet og lønnsnivået for refusjonsberettigede sjøfolk under ordningen. Det foreslåtte bevilgningsbeløpet skal dekke utbetalinger av tilskudd for 6. termin 2008 (november–desember) og for 1.–5. termin 2009 (januar–oktober).

Kap. 912 Bedriftsrettet informasjonsformidling

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

1 711

1 500

 

70

Tilskudd

14 400

15 000

 

 

Sum kap. 912

16 111

16 500

 

Vedrørende 2009:

Kapitel og post utgår f.o.m. 2009 og det vises til omtale under kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 23 Offentlige informasjonstjenester og Innovasjon Norges kap. 2421, post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Driftsutgiftene for 2007 ble brukt til arbeid med utvikling av informasjonstjenesten Bedriftshjelp.no.(tidligere omtalt som virtuell brukerfront). Driftsansvaret for Bedriftshjelp.no er lagt til Brønnøysundregistrene med prøvedrift ut 2008, og permanent drift fra 1. januar 2009. Bedriftshjelp.no er nylig lansert som en tjeneste under Altinn.

Post 70 Tilskudd

       

(i 1 000 kr)

Underpost

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

70.1

Euro Info Centre

2 450

2 450

 

70.2

Narviktelefonene/Bedin

11 950

12 550

 

 

Sum post 70

14 400

15 000

 

Underpost 70.1 Euro Info Centre

Tilstandsbeskrivelse

Euro Info Centre (EIC) er et samordnet informasjonsnettverk opprettet av Europakommisjonen med kontorer i de fleste europeiske land. EIC-nettverket i Norge besto av fem regionale kontorer, der EIC Øst ved Innovasjon Norge fungerte som koordinator.

Euro Info Centre-nettverket ble avsluttet 31. desember 2007 og avløst av et informasjonsnettverk kalt «Enterprise Europe Network». Det nye nettverket er en del av EUs handlingsprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP, se nærmere omtale under kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer). Innovasjon Norge er av Europakommisjonen utpekt som norsk nasjonal koordinator. Tilskudd til å ivareta dette for 2009 er foreslått under Innovasjon Norges budsjettkap. 2421, post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon.

Formålet med EIC-nettverket var å informere og gi råd om markedsmuligheter og regelverk i EU/EØS, særlig til små- og mellomstore bedrifter. Mange av informasjonsaktivitetene rettet seg også mot organisasjoner og offentlige aktører som arbeider for eller med norsk næringsliv. Nettverket fulgte den næringsrelevante utviklingen i EU/EØS og bisto bedrifter med å posisjonere seg i det europeiske markedet. Nettverket samlet inn og ga innspill til norske og europeiske myndigheter på saker som har betydning for små og mellomstore bedrifter.

Det statlige tilskuddet dekket tjenester som å svare på henvendelser fra små- og mellomstore bedrifter, nettsatsing, nyhets- og kompetanseformidling og informasjonskampanjer i Norge og EU/EØS-landene.

EIC fungerte ofte som første kontakt for bedrifter som møtte problemer knyttet til tolkninger av EØS-avtalen. Saker som ikke lot seg løse gjennom uformell kontakt med EIC, skulle kunne behandles gjennom Europakommisjonens problemløsningsmekanisme, SOLVIT, som i Norge håndteres av Nærings- og handelsdepartementet.

Resultatrapport 2007

Tilskuddet for 2007 ble fordelt mellom EIC Øst (ved Innovasjon Norges hovedkontor i Oslo), EIC Nord (ved VINN i Narvik) og EIC Sør (ved Agderforskning i Kristiansand). 2007 var preget av utfasing av EIC og forberedelser til det nye Enterprise Europe Network. De samlede inntektene til de tre kontorene som fikk offentlig støtte, var på om lag 8,35 mill. kroner i 2007. EIC-kontorene besvarte til sammen 9 200 henvendelser i 2007, mot 9 650 i 2006, og hadde 20 800 unike besøkende på hjemmesiden eic.no Hovedvekten av henvendelsene kom fra småbedrifter og etablerere. Henvendelsene dreide seg hovedsakelig om toll- og momsregler, deltakelse i EU-programmer, etableringsregler i EU, standardisering og CE-merking.

Post 70.2 Narviktelefonene/Bedin

Driftsansvaret for tjenestene Narviktelefonene og Bedin er flyttet til Brønnøysundregistrene, og bevilgning for å ivareta dette er for 2009 foreslått under kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 23 Offentlige informasjonstjenester.

Resultatrapport 2007

I 2007 hadde Bedin 7,95 mill. sidehenvisninger. Dette var en økning på 19 pst. sammenlignet med samme periode i 2006. Narviktelefonene besvarte 23 900 henvendelser, en nedgang på 9 pst. i forhold til 2006.

Hovedbrukerne av Narviktelefonene var fremdeles bedrifter med færre enn ti ansatte. Kvinneandelen av innringerne økte jevnt fra 25 pst. i 1995 til 40 pst. i 2007. En brukerundersøkelse viste at kundene var fornøyde med tjenestene skala 1 meget godt fornøyd – 5 ikke fornøyd). Narviktelefonene fikk gjennomsnittskarakteren 1,54, mens Bedin gjennom to undersøkelser fikk gjennomsnittskarakteren 1,8.

Kap. 913 Standardisering

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

70

Tilskudd

25 000

26 000

26 700

 

Sum kap. 913

25 000

26 000

26 700

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Hensikten med standardisering er å utarbeide krav og spesifikasjoner til varer, tjenester og prosesser for å oppnå praktiske og økonomiske fordeler. I tillegg bidrar standardisering til å fjerne tekniske handelshindringer, bl.a. ved at ulike lands myndigheter harmoniserer kravene som stilles til varer og tjenester. Standard Norge er en nøytral og uavhengig privat organisasjon rettet mot næringsliv, forvaltning, arbeidsliv og forbrukere. Det er Standard Norge som fastsetter norske og internasjonale standarder som Norsk Standard. Standard Norge er medlem av den verdensomspennende standardiseringsorganisasjonen ISO og den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN.

Standard Norges arbeid blir hovedsakelig finansiert ved bidrag fra offentlige og private interessenter, royalty fra salg av standarder, medlemsavgifter og tilskudd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett under kap. 913.

Tilskuddet til Standard Norge bidrar til å opprettholde en nasjonal infrastruktur for standardiseringsarbeid i Norge. Hovedformålet med tilskuddet er å ivareta norske næringslivsinteresser i standardiseringsarbeidet. Dette gjøres ved at man søker å ivareta norske bedrifters tekniske løsninger ved utarbeidelsen av europeiske og globale standarder, slik at norske produkter lettere får adgang til internasjonale markeder.

Bruk av europeisk utarbeidede standarder bidrar positivt til den økonomiske utviklingen i det europeiske fellesskap. Samtidig skal europeiske standarder bidra til at hensyn til helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt. Det er derfor et nært og forpliktende samarbeid mellom Europakommisjonen og EFTA-sekretariatet på den ene siden og de europeiske standardiserings-organisasjonene på den andre. Standard Norge fastsetter europeiske harmoniserte standarder som Norsk Standard, og notifiserer utarbeidelsen av nasjonale standarder til EFTAs overvåkningsorgan ESA og Europa-kommisjonen via CEN.

I mars 2007 ga Nærings- og handelsdepartementet i oppdrag til Standard Norge å utarbeide en nasjonal standardiseringsstrategi. Oppdraget ble gitt på bakgrunn av den økende betydning standarder og standardisering har fått. Hensikten var å foreslå strategiske mål for standardisering som virkemiddel for næringsutvikling, innovasjon og økt verdiskaping. Sluttrapport ble overlevert departementet i mars 2008. Utarbeidelsen av strategien skjedde i et nært samarbeid med mange interessenter innenfor nærings- og arbeidslivet, forbrukersiden og offentlig sektor. Derfor vil en oppfølging av strategien være avhengig av mange aktørers innsats. Deler av strategien vil bli fulgt opp i stortingsmeldingen om innovasjon som legges fram høsten 2008. Andre forslag vil bli fulgt opp i kontakt med berørte departementer. En rekke av tiltakene i strategien er dessuten rettet mot private organisasjoner, bedrifter, forskningen, forbrukere og standardiserings-organisasjonene selv.

Resultatrapport 2007 og prioriteringer 2009

Målsetting: Formålet med det statlige tilskuddet er at Standard Norge skal sikre en effektiv infrastruktur for standardiseringsarbeidet i Norge, og ivareta norske næringslivsinteresser i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid.

Resultatrapport 2007: Det ble fastsatt 1 140 nye standarder, hvorav 95 pst. var basert på felles vedtatte europeiske standarder. 25–30 pst. av de europeiske standardene var igjen basert på internasjonale standarder utarbeidet på globalt plan. Dette bidrar betydelig til handelsforenkling i et stort europeisk marked. 457 av de nye standardene var harmoniserte standarder, dvs. standarder som er utarbeidet for å tilfredsstille krav i EU-direktiver. 22 nasjonale standardforslag ble notifisert til EU gjennom CEN. Disse standardene dekker spesifikke nasjonale behov som ikke omfattes av europeiske eller internasjonale standarder. 13 ISO-standarder ble implementert som Norsk Standard.

Departementet registrerer at Standard Norge fikk etablert en ISO-komité for fiskeri og havbruk med norsk ledelse. Dette kan bidra til å styrke norsk eksport av fiskeri- og havbruksteknologi. Nye viktige områder for standardisering omfattet tjenester, energieffektivisering og -ledelse, biobrensel, nye materialer, integrerte operasjoner (fjernproduksjon) innenfor petroleumsvinning, og elektroniske forvaltnings- og forretningsprosesser. Departementet er tilfreds med at Standard Norge har deltatt i EFTAs styringskomité for utarbeidelsen av rapporten om europeiske merkeordninger. Dette arbeidet kan føre til at ulike nasjonale ordninger kan erstattes av én felles europeisk ordning. Standard Norges engasjement i arbeidet med å få til en mer omfattende integrering mellom CEN og CENELEC (den europeiske organisasjonen for standardisering på det elektrotekniske området) har vært viktig for å få til en bedre samordning og utvikling av fellesskapsløsninger. Når det gjelder funksjonen Standard Norge skal ha med å varsle om internasjonale standardiseringsprosjekter som anses å kunne ha negative virkninger for norsk næringsliv, ble det rapportert om tiltak på områdene bygg og aluminium.

Prioriteringer 2009: Standard Norge skal bidra til å dekke det offentliges og næringslivets behov for standarder på en effektiv måte for å bidra til økt verdiskaping. Standard Norge skal videre fastsette europeiske harmoniserte standarder, notifisere utarbeidelse av nasjonale standarder og overvåke internasjonalt standardiseringsarbeid. I dialog med Nærings- og handelsdepartementet skal Standard Norge følge opp Nasjonal Standardiseringsstrategi på prioriterte områder.

Budsjettforslag 2009

Det foreslås bevilget 26,7 mill. kroner til standardiseringsarbeidet i 2009.

Programkategori 17.20 Forskning, innovasjon og internasjonalisering

Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

920

Norges forskningsråd

 

1 154 000

1 208 300

4,7

921

Statlig investeringsfond

 

2 200 000

 

-100,0

922

Romvirksomhet

434 400

478 900

466 300

-2,6

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

48 888

68 500

61 200

-10,7

928

FoU-prosjekter i næringslivets regi

35 031

 

 

 

929

Norsk Designråd

25 000

25 000

36 000

44,0

931

Miljøtiltak

 

21 000

 

-100,0

934

Internasjonaliseringstiltak

40 333

57 200

244 000

326,6

937

Svalbard Reiseliv AS

2 000

2 000

2 100

5,0

938

Omstillingstiltak

5 000

1 000

1 000

0,0

2421

Innovasjon Norge

39 048 557

36 086 600

27 014 000

-25,1

2426

SIVA SF

441 000

135 000

281 500

108,5

2460

Garanti-instituttet for eksportkreditt

 

 

 

0,0

 

Sum kategori 17.20

40 080 209

40 229 200

29 314 400

-27,1

Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

01–29

Driftsutgifter

11 513

15 000

15 000

0,0

50–59

Overføringer til andre statsregnskaper

146 000

1 332 000

1 383 400

3,9

70–89

Overføringer til andre

1 444 696

1 682 200

1 871 000

11,2

90–99

Lånetransaksjoner

38 473 000

37 200 000

26 045 000

-30,0

 

Sum kategori 17.20

40 075 209

40 229 200

29 314 400

-27,1

Sentrale trekk ved utviklingen og status på området

Samfunnet er i endring, og norske bedrifter står overfor stadig nye markedsmessige utfordringer. Økt globalisering fører til at varer, kapital og mennesker flyter lettere over landegrensene. Ny kunnskap og nye forskningsresultater med relevans for Norge og norske bedrifter utvikles i dag i mange land, og på andre steder enn hvor det tradisjonelt har vært etablert norsk internasjonalt forskningssamarbeid. Hensynet til en bærekraftig utvikling krever nye løsninger og utvikling av ny teknologi både nasjonalt og globalt. Et innovativt næringsliv er avgjørende dersom vi skal kunne møte globaliseringens utfordringer, og for at de produktene og tjenestene som utvikles, skal være attraktive og lønnsomme. Det offentlige virkemiddelapparatet skal være en medspiller i næringslivets innovative arbeid, og medvirke til at ideer og initiativer resulterer i framtidig lønnsom næringsvirksomhet.

Nærings- og handelsdepartementet har et sektorovergripende ansvar for næringspolitikken. Dette omfatter bl.a. et helhetlig tilbud av offentlige virkemidler i hele kjeden fra forsknings- og idéfasen, via utvikling og markedsintroduksjon, til vekstfasen i bedriftene, både nasjonalt og internasjonalt. Tilbudet omfatter bl.a. rådgivning og kompetanse, finansiering, profilering, garantier og nettverkstilbud overfor næringslivet.

Offentlig forskningsfinansiering skal sikre at det utføres både grunnleggende, næringsrelevant forskning og mer anvendt forskning og utvikling (FoU). En god kunnskapsinfrastruktur i form av universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter bidrar til næringsrelevant kunnskap og forskning på et bredt område og arbeidskraft med høy kompetanse. Videre sikrer det næringslivet gode samarbeidspartnere og forskningsbaserte ideer med kommersielt potensial.

Nærings- og handelsdepartementets støtte til næringsrelevant forskning kanaliseres gjennom bevilgninger til programmer og ordninger i regi av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Norsk Romsenter. Den offentlige støtten er innrettet med sikte på utløsende effekt, dvs. at bedriftene gjennomfører mer forskning og utvikling enn det offentlige bidraget isolert sett skulle tilsi. Videre er Skattefunnordningen viktig for å utløse direkte forskningsinnsats i næringslivet.

Innovasjon Norge er den viktigste utøveren av regjeringens innovasjonspolitikk regionalt og nasjonalt, og legger til rette for internasjonalisering og vekst i bedrifter over hele landet. Selskapet har også et utstrakt samarbeid med andre nasjonale virkemiddelaktører, noe som innebærer at næringslivet kan ha én dør inn til hele bredden av næringsrettede virkemidler. Sammen med SIVA og Norges forskningsråd er Innovasjon Norge en sentral nettverksaktør med en rekke aktiviteter som stimulerer til samhandling mellom næringsliv, FoU-miljøer, kapitalmiljøer og offentlig sektor. For å sikre at potensialet som ligger i god design utnyttes, og at design blir en naturlig del av innovasjonsprosessen, satses det på design både i Innovasjon Norge og gjennom bevilgningen til Norsk Designråd.

Kapitalmarkedet spiller en nøkkelrolle når det gjelder verdiskaping i næringslivet. Det offentlige virkemiddelapparatet bidrar gjennom en rekke virkemidler til å styrke nyetablereres tilgang til kapital på et tidlig stadium i bedriftenes utvikling både gjennom stipend, tilskudd, egenkapital, garantier og ulike typer lån. For å lykkes i den internasjonale konkurransen er det i tillegg behov for konkurransedyktige finansierings-, garanti- og forsikringsordninger ved eksport. Ordningene i Garanti-instituttet for eksportkreditt og støtte ved kapitalvareeksport forvaltet av Eksportfinans gir norsk næringsliv tilsvarende vilkår som utenlandske konkurrenter.

Overordnede mål og strategier

Regjeringen vil innen utgangen av i 2008 legge fram en stortingsmelding om innovasjon. Målsettingen er å legge til rette for økt bærekraftig verdiskaping, i økonomisk, sosial og miljømessig forstand.

Regjeringen vil, gjennom en bred og aktiv næringspolitikk, legge til rette for innovasjon og omstilling og dermed sikre et fortsatt konkurransedyktig næringsliv. Dette skal skje ved å utløse samfunnsmessig lønnsomme prosjekter med betydelig potensial for verdiskaping. De offentlige virkemidlene skal utvikles i tråd med globale, nasjonale og regionale utfordringer næringslivet står overfor. Videre skal det offentlige virkemiddelapparatet medvirke til at kunnskap utviklet utenfor Norge kommer norske bedrifter og institusjoner til gode.

Regjeringen har som mål at forskningsinvesteringene i norsk næringsliv skal økes. En sentral utfordring er å stimulere og utløse økt FoU-innsats i næringslivet. Dette krever gode generelle rammebetingelser som gir forutsigbarhet for bedriftene, og en god innretning på av de offentlige virkemidlene. I sitt arbeid vil regjeringen særlig satse på tiltak som stimulerer næringslivets egen forskningsinnsats, og på tiltak som styrker kontakten og samarbeidet mellom næringsliv og forsknings- og kunnskapsinstitusjoner.

Satsingen på innovasjon, internasjonalisering og profilering gjennom Innovasjon Norge videreføres i 2009. Det foreslås bevilget om lag 1,2 mrd. kroner (eksklusiv låneposter) til Innovasjon Norge over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Dette er i tråd med regjeringens ambisjon om at Innovasjon Norge skal være en sentral medspiller for næringslivet i Norge. Også når det gjelder næringsrelevant forskning styrker og spisser regjeringen sin innsats gjennom Norges forskningsråd, og da med et særlig fokus på områder der Norge har et fortrinn og der foreligger et stort verdiskapingspotensial. Samordning mellom Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd opprettholdes gjennom etablerte samarbeidsfora. I alt er det foreslått bevilget ca. 1,9 mrd. kroner til næringsrelevant forskning på Nærings- og handelsdepartementets område for 2009.

Investinor AS er et nytt statlig investeringsselskap som skal bidra til å nå regjeringens mål om å sikre bedre kapitaltilgangen til norske bedrifter. Selskapet skal prioritere de fem satsingsområdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, i tråd med Soria Moria-erklæringen, og ha spesielt fokus på klima og miljø. Investinor AS er et datterselskap av Innovasjon Norge og vil bl.a. benytte seg av Innovasjon Norges kontornett.

Regjeringen lanserte i oktober 2007 en nasjonal strategi for maritime næringer. En offensiv satsing på forskning og innovasjon er en viktig del av denne strategien. Miljø og krevende maritime operasjoner, herunder operasjoner i nordområdene og avansert logistikk og transport, prioriteres for å skape muligheter for en bærekraftig omstilling og videreutvikling av maritim sektors verdiskapingsevne. Regjeringen viderefører satsing på maritim sektor i 2009.

Regjeringen lanserte i desember 2007 en nasjonal strategi for reiselivsnæringen. Reiseliv er et hovedsatsingsområde i regjeringens næringspolitikk. Norge har spesielle fortrinn som må utnyttes ved økt profilering og produktutvikling. Regjeringen ønsker med satsingen på reiseliv å medvirke til økt verdiskaping og sysselsetting i distriktene. Parallelt med dette vil regjeringen ivareta natur og miljø som er basis for reiselivsnæringen. For å bidra til at disse, og andre mål i reiselivsstrategien nås, foreslås det i statsbudsjettet for 2009 å øke den statlige innsatsen til reiselivstiltak til 245 mill. kroner, hvorav 235 mill. kroner foreslås over Innovasjon Norges budsjett.

De siste tiårene har romvirksomheten blitt en uunnværlig del av vår teknologiske infrastruktur. Satsingen på romvirksomhet gir samfunnsgevinster i form av forskning, teknologiutvikling, næringsutvikling og nye arbeidsplasser, økt kunnskap om miljø og klima, og bedre muligheter for ressursforvaltning og miljøovervåking. Industriutvikling i tilknytning til internasjonale romfartsprogrammer er et viktig satsingsområde for regjeringen. Norge bidrar med betydelige midler til romfartsprogrammer i Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Deltakelse i disse programmene har positive ringvirkninger for forskning, næringsutvikling og innovasjon.

Regjeringen fører en aktiv nordområdepolitikk og vil fortsatt satse betydelige midler på næringsutvikling og innovasjon i nord. Departementet har gjennom det offentlige virkemiddelapparatet forsterket innsatsen på områder som marin bioprospektering, industriell utnyttelse av gass, reiseliv, miljøvennlige maritime operasjoner, klimaforskning og romvirksomhet. Slike nasjonale satsinger gir grobunn for økt næringsutvikling og verdiskaping i nordområdene.

Grenseoverskridende næringsvirksomhet med våre naboland i nord er en sentral del av regjeringens nordområdestrategi. Våre nordiske naboland har i tiltakende grad fattet interesse for nordområdenes potensial for bilaterale fellessatsinger, og de bilaterale økonomiske forbindelser er styrket. Nordområdesatsingen har videre bidratt til at flere norske bedrifter er aktive i Nordvest-Russland.

Kap. 920 Norges forskningsråd

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

50

Tilskudd

1 071 000

1 154 000

1 208 300

 

Sum kap. 920

1 071 000

1 154 000

1 208 300

Vedrørende 2008:

Ved St.vedt. 20. juni 2008 ble bevilgningen økt med 15 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 59 og Innst. S. nr. 270 (2007–2008).

Post 50 Tilskudd

Virksomhetsbeskrivelse

Norges forskningsråd (Forskningsrådet) er regjeringens sentrale forskningspolitiske organ. Forskningsrådet har i hovedsak tre roller: Det er myndighetenes sentrale forskningspolitiske rådgiver. Forskningsrådet har videre en operatørrolle knyttet til finansiering av forskning, organisering av forskningsprogrammer, utvikling av virkemidler, evaluering og formidling av forskningsresultater og fremme av internasjonalt forskningssamarbeid. Dessuten representerer det en viktig møteplass for aktører i det norske forskningssystemet, offentlig forvaltning, næringsliv og allmennheten. Norges forskningsråd er organisert som et nettobudsjettert forvaltningsorgan, som administrativt er underlagt Kunnskapsdepartementet.

Forskning er langsiktig virksomhet i den forstand at det tar tid før resultatene viser seg, og effektene kan framkomme på ulike måter over tid. Det er derfor knyttet utfordringer til å utvikle gode resultatmål og tilhørende indikatorer som viser resultatene av den offentlige FoU-satsingen. Det er en særlig utfordring å få fram resultater som viser den offentlige FoU-innsatsens utløsende effekt på privat forskningsinnsats, og som muliggjør sammenligning av resultater på tvers av ulike offentlige virkemidler.

Nærings- og handelsdepartementet har, i samarbeid med Forskningsrådet, arbeidet for å finne fram til en bedre struktur når det gjelder målsettinger og tilhørende indikatorer for måloppnåelse. Dette arbeidet vil bli videreført i 2009.

Resultatrapport 2007

Bevilgning fordelt på underposter

 

 

(i 1 000 kr)

Underpost

Betegnelse

Bevilgning 2007

50.1

Næringsrettet brukerstyrt forskning

485 500

50.2

Næringsrettet strategisk forskning

322 100

50.3

Innovasjon

116 700

50.4

Infrastrukturtiltak

146 700

 

Sum post 50

1 071 000

Underpost 50.1 Næringsrettet brukerstyrt forskning

Næringsrettet brukerstyrt forskning skal stimulere næringslivet til å øke egen forskningsinnsats. Brukerstyrt forskning innebærer at det offentlige støtter forskningsprosjekter styrt av næringslivet selv. Det er to typer brukerstyrt forskning: Generelle virkemidler (brukerstyrt innovasjonsarena) som skal sikre støtte til de beste prosjektene uansett bransjetilhørighet og i tillegg spesifikke virkemidler i form av egne programmer rettet mot prioriterte tematiske eller teknologiske områder.

Forskningsrådets brukerstyrte programmer er jevnlig evaluert av Møreforskning. Den seneste rapporten fra Møreforskning ble publisert i desember 2007. Rapporten indikerer at offentlig støtte til forskning i næringslivet gir gode resultater. Rapporten tar for seg over 500 prosjekter gjennomført i årene 1995–2003 med støtte fra Forskningsrådet. Prosjektene er undersøkt i ulike faser fra start og fram til tre-fire år etter ferdigstillelse. Møreforskning finner at de aller fleste prosjektene går bra og dekker kostnadene, inkludert vanlig avkastning på kapitalen. Prosjektene bidrar ellers på sikt til positive eksterne virkninger som kommer hele samfunnet til gode i form av langsiktig kompetansebygging i bedriftene, vitenskapelige publiseringer, doktorgradsutdanning og samarbeid med universiteter og forskningsinstitutter.

Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett ble det i 2007 tildelt 485,5 mill. kroner til brukerstyrt forskning gjennom Forskningsrådet. De samlede kostnadene ved disse prosjektene var i overkant av 2,5 mrd. kroner. Av den offentlige innsatsen bidro departementene med om lag 970 mill. kroner, mens andre offentlige og internasjonale midler utgjorde om lag 100 mill. kroner. Næringslivet bidro med om lag 1,5 mrd. kroner. Det er en økning på om lag 300 mill. kroner fra 2006.

I 2007 var det noe over 2 000 deltakende bedrifter i Forskningsrådets brukerstyrte programmer med finansiering fra Nærings- og handelsdepartementet. Av deltakerne var i underkant av 30 pst. utenlandske bedrifter. Det har vært en nedgang i antall deltakende bedrifter, samtidig som det enkelte prosjekt i gjennomsnitt er blitt større. Departementet vurderer det som positivt at forskningsmidlene konsentreres i større prosjekter med flere deltakende bedrifter i hvert prosjekt. Det var en sterk vekst sammenlignet med 2006 når det gjelder antallet vitenskapelig artikler og rapporter, nye og forbedrede produkter, prosesser og tjenester og nyetablerte bedrifter.

Fordeling av midler på de ulike sektorene innenfor næringsrettet brukerstyrt forskning i 2007

 

(i 1 000 kr)

Sektor

 

Generelle direkte virkemidler:

 

Brukerstyrt innovasjonsarena

227 600

Videreføring av eksisterende programmer

70 700

Spesifikke direkte virkemidler:

 

Maritim og offshore

90 000

Gassmaks 1

1 000

Marine og biologiske ressurser

26 000

Store programmer

70 200

Sum næringsrettet brukerstyrt forskning

485 500

1 I tillegg får Gassmaks-programmet midler fra avkastningen fra Fondet for forsking og nyskaping.

Midlene til brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) har til hensikt å støtte de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjektene i hele bredden av norsk næringsliv. Virkemiddelet er rettet mot bedrifter med høye FoU-ambisjoner og prosjekter hvor det synes å være et stort potensial for innovasjon og verdiskaping. Forskningsrådet har gjennomgått prosjektene som får støtte gjennom BIA. Gjennomgangen viser at prosjekter i BIA har større potensial for verdiskaping og bedre kvalitet enn prosjektene i andre programmer. Prosjektene i BIA er innenfor prioriterte områder som miljø og energi, helse, bioteknologi og IKT. BIA støtter også ulike former for regionalt klyngesamarbeid, og BIAs størrelse og bredde muliggjør satsinger som har betydning for slike klyngers videre utvikling. Det er stor etterspørsel etter programmets virkemidler og søknadsmengden har holdt et høyt nivå både kvantitativt og kvalitativt. Totalt deltok 450 bedrifter i prosjekter under programmet, og i 90 pst. av prosjektene er det internasjonalt samarbeid. Det ble finansiert om lag 120 doktorgrads-/postdoktorstipendiater.

De bransjerettede programmene som nå inngår i BIA er prosess- og materialindustri, vareproduksjon, tjenesteyting, IKT-sektoren, bioteknologi og bygg- og anlegg. Disse prosjektene er nå i sin avslutningsfase.

Midlene til Maritim og offshore (Maroff-programmet) skal bidra til å realisere regjeringens satsing på innovasjon og verdiskaping i de maritime næringene. Maroff-programmet hadde totalt 87 FoU-prosjekter i 2007, hvorav 34 nye. Til sammen deltok 179 norske bedrifter i prosjektene. Flere av prosjektene var rettet mot NO X -forbedrende tiltak i maritim sektor. 13 doktorgradsstudenter var tilknyttet Maroff, og to doktorgrader ble avlagt i 2007. I 2007 startet arbeidet med en ny forsknings- og innovasjonsplan for Marut (Maritim utvikling). Næringen, forskningsmiljøene og virkemiddelapparatet har utpekt tre sentrale innovasjonsområder i det videre arbeidet: Miljø, avansert logistikk og transport og krevende miljøvennlige maritime operasjoner. Disse inngår i regjeringens strategiplan for miljøvennlig vekst i de maritime næringer – «Stø kurs».

Programmet Gassmaks ble etablert i 2007, og omfatter både grunnleggende forskning og industrielt rettet forskning. Hensikten er å legge til rette for verdiskaping fra naturgass gjennom industriell foredling. Forskningsprosjektene som støttes av programmet vurderes mot et sett miljømessige prinsipper som f.eks. ressursutnyttelse, farlige kjemikalier eller materialer, energi- og CO 2 , fornybarhet, nedbrytning og gjenvinning. Hovedtyngden av prosjektene er så langt forskerstyrte prosjekter, men brukerstyrte prosjekter vil prioriteres senere etter hvert som flere bedrifter utvikler relevante forskningsprosjekter. Det er tre doktorgradsstipendiater og en postdoktorstipendiat knyttet til programmet.

Midlene til marine og biologiske ressurser gikk i hovedsak til Matprogrammet som Nærings- og handelsdepartementet delfinansierer. Matprogrammet har lyktes med å dreie sin virksomhet mot mer næringsrettet forskning. Økt bruk av næringsrettede virkemidler har utløst forskningsmidler fra næringslivet og medvirket til økt samarbeid mellom bedrifter og FoU-institusjoner. Det er en økende andel av prosjektene som har relevans for både fiskeri- og landbrukssektoren. I 2007 ble det avlagt 16 doktorgrader under programmet.

Det er etablert sju store programmer i Norges forskningsråd som skal koble grunnforskning, anvendt forskning og innovasjonstiltak på områder av nasjonal betydning. De store programmene finansieres gjennom avkastning fra forsknings- og nyskapingsfondet, og gjennom midler over de ulike departementenes budsjetter. Midlene til store programmer fra Nærings- og handelsdepartementet ble kanalisert til Verdikt (Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT), Nanomat (Nanoteknologi og nye materialer), Renergi (Fremtidens rene energisystemer), Fuge (Funksjonell genomforskning) og Petromaks (Program for maksimal utnyttelse av petroleumsressurser). De store programmene er et viktig virkemiddel for å realisere satsingene på prioriterte tematiske områder og teknologiområder i St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning. Midlene fra Nærings- og handelsdepartementet skal i første rekke bidra til å styrke den næringsrelevante virksomheten i de store programmene. Det har resultert i et økt antall prosjekter der næringslivet er kontraktspartner sammenlignet med tidligere år. Innenfor de store programmene brukes nå samlet mer enn halvparten av midlene til næringsrelevant forskning.

Underpost 50.2 Næringsrettet strategisk forskning

Næringsrettet strategisk forskning dreier seg om forskningsinnsats av mer langsiktig og grunnleggende karakter. Innsatsen skal bygge opp under kunnskapsmiljøer som kan ivareta behovene til eksisterende og framtidig næringsliv, og sikre at norske fagmiljøer holder en så høy kvalitet at de kan hevde seg med andre internasjonale fagmiljøer. Strategisk forskning skal stimulere til langsiktig FoU-samarbeid mellom bedrifter, mellom bedrifter og FoU-miljøer og mellom norske og utenlandske forskningsmiljøer.

De sentrale virkemidlene innenfor strategisk forskning er grunnbevilgninger til de teknisk-industrielle og regionale instituttene og til tre samfunnsvitenskapelige institutter. Det er videre strategiske instituttprogrammer (SIP), strategiske universitetsprogrammer (SUP) og spesielle satsinger (som mikroteknologi og støtte til Simulasenteret). Basisbevilgningene til forskningsinstituttene består av grunnbevilgninger og strategiske instituttprogrammer. Grunnbevilgningene skal sette instituttene i stand til å opprettholde og utvikle sin kompetanse på fagområder som er strategisk viktige for næringslivet, forvaltningen og samfunnet for øvrig. Strategiske instituttprogrammer skal bidra til at instituttsektoren bygger opp et godt tilbud på viktige områder for norsk næringsliv. Tilsvarende skal strategiske universitetsprogrammer bidra til at universitetene videreutvikler fagområder som er sentrale for næringslivet.

Fordeling av midler på de ulike sektorene innenfor næringsrettet strategisk forskning i 2007

 

(i 1 000 kr)

Sektor

 

Teknisk industrielle institutter og samfunnsvitenskapelige institutter

115 000

Regionale institutter

33 100

Strategiske satsinger

 

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

77 000

Bioteknologi

23 000

Materialforskning

21 500

Andre nasjonalt viktige kompetansefelt

52 500

Sum næringsrettet strategisk forskning

322 100

Midler til de teknisk-industrielle instituttene går til Christian Michelsen Research (CMR), Institutt for energiteknikk (IFE), Norsk Marinteknisk forskningsinstitutt (Marintek), Norsk Byggforskningsinstitutt (NBI), Norges Geotekniske Institutt (NGI), The Norwegian Seismic Array (NORSAR), NORUT-gruppen, Norsk Regnesentral (NR), International Research Institute of Stavanger (IRIS), SINTEF, SINTEF Energi, SINTEF Petroleum og Telemark teknisk-industrielle utviklingssenter (TEL-TEK).

I 2007 fikk de teknisk-industrielle instituttene 113 mill. kroner i grunnbevilgninger fra Nærings- og handelsdepartementet og videre 130,8 mill. kroner i strategiske programmer. De hadde oppdragsinntekter på 3 082 mill. kroner, slik at driftsinntektene samlet kom opp i 3 325,8 mill. kroner. Næringslivet økte i 2007 sine kjøp av FoU-tjenester fra instituttene og det var også en økning i oppdragsinntektene fra utlandet i 2007. Instituttenes samlede driftsresultat i 2007 utgjorde 84,4 mill. kroner. Dette er det beste resultatet instituttene har levert de siste 6 år. Tallene indikerer at instituttene tilbyr relevante og kvalitativt gode tjenester for norsk næringsliv.

De tre samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene – Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF), Transportøkonomisk Institutt (TØI) og NIFU-STEP, mottok 18,8 mill. kroner i grunnbevilgning i 2007. To av de tre hadde negativt driftsresultat i 2007.

Det er 12 regionale institutter som mottar basisbevilgning gjennom Norges forskningsråd: Agderforskning, IRIS Samfunns og Næringsutvikling, Møreforskning, Nordlandsforskning, Trøndelag forskning og utvikling, NORUT NIBR Finmark, NORUT Samfunnsforskning, Telemarksforskning Bø, Telemarksforskning Notodden, Vestlandsforskning, Østfoldforskning og Østlandsforskning. De regionale instituttene hadde driftsinntekter på til sammen 273 mill. kroner i 2007. Den samlede basisbevilgningen var 34,1 mill. kroner, hvorav 18,8 mill. kroner ble tildelt som grunnbevilgninger. Oppdragsmengden fra næringslivet er en indikator på instituttenes næringsrelevans. Andelen næringslivsfinansiering utgjorde 14 pst. i 2007. I 2006 var andelen om lag 20 pst. Andelen næringslivsfinansiering har vist en fallende tendens gjennom de senere år og indikerer at det fortsatt er en utfordring å gjøre instituttene mer næringsrelevante. De regionale instituttene hadde i 2007 et samlet positivt driftsresultat på 3,1 mill. kroner.

Innenfor næringsrettet strategisk forskning ble IKT, bioteknologi og materialteknologi prioritert i 2007. I tillegg ble det satt av midler til andre områder som ble vurdert å ha nasjonal betydning. De strategiske programmene finansierte 90 doktorgradsstipendiater og 22 post doktorstipendiater. Det ble til sammen avlagt sju doktorgrader. Innenfor programmene ble det publisert 166 artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Det ble tatt ut sju nye patenter som resultat av forskningsvirksomheten. De tilsvarende tallene fra året før var 148 artikler og fire patenter. På bakgrunn av resultatene fra avsluttede programmer i 2007 er det Forskningsrådets vurdering at alle miljøer har styrket sin faglige kompetanse, og flere miljøer har økt sin oppdragsvirksomhet.

Hovedmålet innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi har vært å framskaffe grunnleggende innsikt i IKT som basis for næringsutvikling. De tre kjerneområdene er:

  • mikroteknologi og annen teknologi som danner det fysiske grunnlaget for IKT-systemer

  • teknologi for programvareutvikling

  • kommunikasjonsteknologi og -infrastruktur.

Bevilgningen har videre gått til drift av Simula Research Laboratory og programmet Elektronisk vitenskap (eVITA).

Aktivitetene innenfor bioteknologi har vært rettet mot oppbygging av gode grunnforskningsmiljøer for utvikling av bioteknologibasert næringsvirksomhet. I 2007 ble fem nye prosjekter initiert slik at det til sammen er 19 prosjekter i programmet. De vitenskapelige resultatene er av høy kvalitet. Innenfor seks av programmets prosjekter er det søkt om patenter. Programmet finansierte 18 doktorgradsstillinger i 2007.

Innenfor materialteknologi har innsatsen vært rettet mot langsiktig grunnleggende forskning innenfor utvalgte deler av materialteknologien som f.eks. materialer for energiteknologi. I tillegg til 12,4 mill. kroner fordelt til institutt- og universitetsprogrammer ble det avsatt 5,2 mill. kroner til nanoteknologiprogrammet Nanomat over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Antallet bedrifter som deltar i Nanomat-programmet har økt de senere år.

På området andre nasjonalt viktige kompetansefelt ble det avsatt i alt 52,5 mill. kroner til teknologi- og samfunnsvitenskapelige programmer av stor nasjonal betydning. Dette dreier seg om prosessteknologi, marin og maritim teknologi, bygg og miljøteknikk, produktivitet, markedsføring og ledelse. Nye programmer ble startet opp omkring snøskred (NGI), hydrodynamisk analyse (Marintek), utnyttelse av mineralressurser (IFE) og klimatilpassede bygninger (SINTEF).

Underpost 50.3 Innovasjon

Innovasjon foregår ofte i et samspill mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlige myndigheter. Virkemidlene på dette området skal stimulere til samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter med liten forskningskapasitet og kunnskapsmiljøer. Videre skal virkemidlene sikre at forskningsresultater i større grad blir tatt i bruk i verdiskapende virksomhet.

Underposten Innovasjon var i 2007 delt i tre: Tiltak for å stimulere kontakt mellom næringsliv og kunnskapsinstitusjoner – såkalte brobyggingstiltak, tiltak for å fremme kommersialisering av FoU-resultater og andre tiltak til økt forskning og innovasjon. Når det gjelder resultater i 2007 er det en klar økning i både vitenskapelige og industrielle resultater. Det har bl.a. vært en betydelig økning i antallet nyetablerte bedrifter. Antallet deltakende bedrifter har holdt seg stabilt.

Fordeling av midler til de ulike sektorene innenfor innovasjon i 2007

 

(i 1 000 kr)

Sektor

 

Brobyggingstiltak mellom næringsliv og kunnskapsinstitusjoner

25 000

Kommersialisering av FoU

70 500

Andre forsknings- og innovasjonstiltak

21 200

Sum Innovasjon

116 700

Brobyggingstiltak mellom næringsliv og kunnskapsinstitusjoner skal stimulere til utvikling av regionale innovasjonssystemer, styrking av småbedrifters FoU-kompetanse og økt samarbeid mellom kunnskapsinstitusjonene og næringslivet. Brobyggingstiltakene (Mobi og VS 2010) inngår i programmet Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) som startet i 2007. Resultatene og erfaringene fra Mobi-programmet vurderes av Forskningsrådet som positive. Antallet involverte bedrifter har vært høyere enn fastsatte mål. Innenfor VS2010 er det etablert et stort antall bedriftsnettverk, og det er knyttet et betydelig antall doktorgrader til programmet.

For Kommersialisering av FoU har den sentrale aktiviteten vært knyttet til Forny-programmet. Programmet er et samarbeid mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge og retter seg mot kommersialiserbare forretningsideer fra alle fag- og næringsområder. Forny gir støtte i form av infrastrukturmidler, verifiseringsmidler, kommersialiseringsstipend og prosjektmidler. I de senere årene har verdiskapingen i de selskapene som er startet med støtte fra Forny-programmet steget jevnt, og det ligger an til at samlet verdiskaping i selskapene vil overstige den offentlige innsatsen i samme periode (1995–2006). Det er betydelig etterspørsel etter programmets midler. Når det gjelder konkrete resultater er det en viss nedgang i antall patenter, lisenser og nye selskaper sammenlignet med 2006. Forskningsrådets vurdering er at det ikke er noe dramatisk i dette, og at resultatene vil stabilisere seg på 2007-nivå.

Bevilgningen til Andre forsknings- og innovasjonstiltak omfattet i 2007 bl.a. støtte til programmer for kunnskapsoppbygging for reiselivspolitikken, et forskningsprogram om forskning, innovasjon og økonomisk vekst (Vekstforsk), et program om arbeidslivsforskning, støtte til EU-nettverket Innovation Relay Centre og finansiering av Forskningsrådets regionale representanter. Flere av disse programmene og aktivitetene er samfinansiert med andre departementer.

Det nye programmet for reiselivspolitikken ble startet i 2007, og inngår som et tiltak i regjeringens reiselivsstrategi. Etter utlysning ble det igangsatt tre prosjekter ved Transportøkonomisk institutt, Vestlandsforskning og Universitetet i Stavanger. I programmet Vekstforsk ble det gitt prosjektstøtte til to prosjekter, ett innenfor samfunnsøkonomisk forskning og ett innenfor innovasjonsteoretisk forskning. Forskningsrådet har i 2007 hatt regionale representanter i 7 regioner som dekker til sammen 13 fylker. Disse har fungert som Forskningsrådets «forlengede arm» i regionene, og har bidratt til at Forskningsrådet i større grad har vektlagt regionale forsknings- og innovasjonsutfordringer i sitt arbeid. Videre er Forskningsrådets kundeservice regionalt styrket.

50.4 Infrastruktur

Underposten omfatter bevilgninger til nukleær infrastruktur (Haldenprosjektet, øvrige nukleære aktiviteter på Kjeller, lager for radioaktivt avfall i Himdalen), Teknologirådet, Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA), administrasjon av Skattefunnordningen og internasjonalt forskningssamarbeid i EU, Eureka og annet bilateralt forskningssamarbeid.

Fordeling av midler på de ulike aktiviteter innenfor infrastruktur i 2007

 

(i 1 000 kr)

Sektor

 

Haldenprosjektet og annen nukleær virksomhet

73 000

KLDRA Himdalen

4 000

Teknologirådet

6 000

Norges Tekniske Vitenskapsakademi

1 000

Administrasjon av Skattefunnordningen

14 000

Andre infrastrukturtiltak

48 700

Sum infrastruktur

146 700

Haldenprosjektet (The OECD Halden Reactor Project) er det største og eldste internasjonale forskningsprosjektet med sete i Norge. Det har pågått kontinuerlig siden 1958, og formålet er å gjøre produksjon av kjernekraft sikrere. Programmet utfører eksperimenter innen brenselsteknologi, materialteknologi, prosesskontroll og menneskelig pålitelighet (MTO-laboratoriet). Prosjektet, som går over 3-års perioder, administreres av Institutt for energiteknikk (IFE). Aktivitetene ved Haldenprosjektet har et årlig omfang på rundt 215 mill. kroner, og om lag 75 pst. av inntektene kommer fra de utenlandske deltakerne. IFE har konsesjon for drift av de nukleære anleggene på Kjeller og i Halden fram til 31. desember 2008, og har søkt om ny konsesjon for perioden 2009–19. Regjeringen vil vurdere videre konsesjon for de to anleggene.

Bevilgningen til annen nukleær virksomhet ved IFE Kjeller utgjorde 39,5 mill. kroner i 2007. I tillegg ble det bevilget 1 mill. kroner til deltakelse i Euratoms forskningsprogrammer. Virksomheten på Kjeller er knyttet til forskningsreaktoren JEEP II og ivaretar viktige nasjonale oppgaver som grunnforskning i fysikk (materialforskning), virksomheten ved isotoplaboratoriet og bestrålingsteknologi. Grunnforskningen i fysikk utføres i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Kombinert lager og deponi for lavt og middels radioaktivt avfall, KLDRA Himdalen, eies av Statsbygg, men drives av IFE på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet. Alt gammelt, klargjort lavt og middels radioaktivt avfall som var lagret eller nedgravd ved IFE, er overført til Himdalen. Ved siden av drift av KLDRA ivaretok IFE også behandling av alt radioaktivt avfall generert i Norge før plassering i deponiet i Himdalen.

Teknologirådet er et uavhengig rådgivende organ som har som oppgave å identifisere viktige teknologiutfordringer og å fremme en bred offentlig debatt om muligheter og konsekvenser av ny teknologi. Nærings- og handelsdepartementet oppnevnte i 2007 et nytt råd for perioden 2007–11. I 2007 arbeidet Teknologirådet bl.a. med alternativ og fornybar energi, biodrivstoff, IKT og personvern, samfunnssikkerhet og genmodifisert mat.

Støtten til Norges Tekniske Vitenskapsakademi bidrar til å sikre institusjonens virksomhet og rolle. Norges Tekniske Vitenskapsakademi skal fremme forskning, utdanning og utvikling innenfor teknologiske fag gjennom formidling av forskningsresultater og stimulering til teknologidebatt.

Skattefunnordningen skal stimulere næringslivets egen FoU-innsats. Ordningen gjelder for alle foretak som driver næringsvirksomhet i Norge. I 2007 ble 1 530 nye prosjekter godkjent. Disse har et kostnadsbudsjett på til sammen om lag 3,2 mrd. kroner og et budsjettert skattefradrag på om lag 560 mill. kroner. Totalt er det 3 735 aktive prosjekter i 2007, med budsjetterte FoU-investeringer på til sammen om lag 8,5 mrd. kroner, dersom alle blir gjennomført i henhold til søknadene. Erfaringsmessig bortfaller om lag1/4 av søknadene.

Prosjektporteføljen for 2007 fordeler seg på 2 860 ulike foretak, hvorav 493 har sitt første prosjekt.

De siste årene har det vært nedgang i antall nye søknader. Antallet gikk ned fra 2 624 i 2006 til 2 104 i 2007. Til tross for at prosjekttilfanget synker, har den gjennomsnittlige prosjektstørrelsen på godkjente prosjekter økt fra 2 mill. kroner i 2006 til 2,2 mill. kroner i 2007. Gjennomsnittlig estimert skattefradrag har dermed også økt fra kr 340 000 i 2006 til kr 370 000 i 2007. Mer enn 1/3 av prosjektene omtaler samarbeid med FoU-miljøer i sine søknader. Om lag 1 300 prosjekter har samarbeid med norske FoU-miljøer og litt i underkant av 50 viser til samarbeid med utenlandske FoU-miljøer. De fleste foretak som har Eureka-status har finansiering fra Skattefunnordningen.

Det er fylkene Oslo, Rogaland, Sør-Trøndelag og Hordaland som topper listen over antall nye godkjente prosjekter i 2007. De har også flest aktive prosjekter samlet sett i 2007.

Andre infrastrukturtiltak omfatter prosjektetableringsstøtten (midler til dekning av utgifter forbundet med søknader til EUs rammeprogram for forskning og teknologi og forskningsnettverket Eureka), samfinansieringsordningen (delfinansiering av norske institutters deltakelse i prosjekter i EUs rammeprogram for forskning og teknologi), Fransk-Norsk Stiftelse (støtter bilateralt forsknings- og teknologisamarbeid mellom Frankrike og Norge), Cost (et vitenskapelig og teknologisk samarbeid innenfor grunnforskning med EU og en rekke andre land) og oppfølging av andre bilaterale forskningsavtaler.

Prosjektetableringsstøtten for deltakelse i EUs rammeprogram, andre EU-programmer og Eureka og Eurostars (et samarbeid mellom EU og Eureka) har utviklet seg fra å være en bedriftsrettet ordning til å være et tilbud til alle bedrifter og forskningsmiljøer. 2007 var oppstartsåret for EUs 7. rammeprogram, og det førte til betydelig etterspørsel etter disse midlene. Samlet støtte til bedrifter, institutter og universiteter var på 34 mill. kroner. Det ble videre gitt om lag 17 mill. kroner i støtte til forprosjekter rettet mot økt forskningssamarbeid med USA, Canada, Kina, Japan og Frankrike.

Samfinansieringsordningen innebærer at norske institutter tilnærmet automatisk innvilges støtte begrenset oppad til 25 pst. av det norske instituttets kontraktsfestede FoU-kostnader i prosjektene i EUs rammeprogram. Ordningen vurderes som et effektivt virkemiddel for å sikre instituttenes deltakelse i EU-prosjekter. Deltakelse i EU-prosjekter bidrar til kvalitetsheving av de aktuelle instituttene. I 2007 ble det benyttet totalt 63,2 mill. kroner til samfinansieringsordningen, hvorav 24,5 mill. kroner ble tildelt fra Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Samlet støtte til de teknisk-industrielle instituttene var på 28,4 mill. kroner.

Prioriteringer 2009

Målet med de midler som bevilges over Nærings- og handelsdepartementets budsjett er på sikt å utvikle et mer FoU intensivt næringsliv. For å nå dette målet prioriteres følgende:

  • Tiltak rettet direkte mot bedriftene for å stimulere til økt FoU-innsats. Offentlige midler skal bidra til utvikling og gjennomføring av forskningsprosjekter med høy samfunnsøkonomisk avkastning som ellers ikke ville blitt realisert eller realisert i et mindre omfang. Dette gjelder både generelle og bransjespesifikke virkemidler.

  • Tiltak for å sikre god og stabil forskningsinfrastruktur. Forskningsinstituttene skal bidra til å dekke behovet for anvendt kunnskap i både næringsliv og forvaltning. Det er viktig å sikre god kvalitet på instituttenes leveranser.

  • Tiltak for å finansiere grunnleggende næringsrelevant FoU og teknologiutvikling. Et bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv må være i stand til å takle nye teknologiske og kompetansemessige krav, i tillegg til endrede markedsmessige og økonomiske rammebetingelser. Relevante tiltak er støtte til kommersialisering av forskningsresultater og styrking av FoU-innsatsen på prioriterte tematiske og teknologiske områder.

  • Tiltak for økt deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid. Mer enn 99 pst. av den forskningen som utføres i verden foregår utenfor Norges grenser. Norske forskningsmiljøer må derfor møte og utfordres av de beste FoU-miljøene i verden gjennom internasjonalt samarbeid.

Departementets bevilgning til Norges forskningsråd foreslås økt med om lag 5 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2008.

Gjennom dette budsjettforslaget viderefører og øker regjeringen sin satsing på næringsrelevant forskning. Nærings- og handelsdepartementet har lagt vekt på å konsentrere departementets innsats til programmer og tiltak som er sentrale i forhold til det overordnede målet om størst mulig samlet verdiskaping. Dette medfører enkelte omprioriteringer i budsjettforslaget for 2009.

Som en oppfølging av klimaforliket foreslås en vekst i tilskuddet til programmer rettet mot energieffektivisering og fornybar energi. BIA-programmet styrkes dermed med 10 mill. kroner øremerket fornybar energi og energieffektivisering. Dette for å sikre en spisset miljøteknologisatsing på områder hvor Norge har høy kompetanse. Renergi-programmet økes med 5 mill. kroner og Nanomat-programmet økes med 18 mill. kroner til fornybar energi. Samlet vil disse økningene gjøre det mulig å realisere flere gode prosjekter innenfor fornybar energi som i dag ikke har fått støtte.

I tillegg styrkes BIA-programmet med ytterligere 20 mill. kroner til en breddesatsing på alle former for miljøvennlig teknologi. Det foreslås videre en generell styrking av BIA med 13 mill. kroner og en utvidelse av ordningen med nærings-ph.d. innenfor BIA-programmet. Denne ordningen styrkes med 10 mill. kroner i 2009. Samlet foreslås avsetningen til BIA økt med 53 mill. kroner, noe som er en økning på om lag 19 pst.

Som ledd i regjeringens nordområdesatsing styrkes departementets innsats når det gjelder marin bioprospektering med 5 mill. kroner i 2009. Som en oppfølging av regjeringens maritime strategi videreføres Maroff-programmet på samme nivå som i 2008. Det settes av ytterligere midler til opprustning av de marintekniske laboratorier i Trondheim og minst 10 mill. kroner øremerkes maritime operasjoner i nordområdene. For å dra nytte av forskning og utvikling som utføres ved universiteter, høgskoler, helseforetak og institutter, foreslås det videre å øke tilskuddet til kommersialisering av forskningsresultater gjennom Forny-programmet med 8 mill. kroner. Forny-programmet har betydning for kommersialisering av forskningsresultater fra helsesektoren. Denne økningen må derfor ses i sammenheng med den foreslåtte veksten i offentlige forsknings- og utviklingskontrakter over Innovasjon Norges budsjett, hvorav 7 mill. kroner til helse og eldreomsorg.

Støtten til de teknisk-industrielle instituttene økes i 2009. Dette bidrar til at disse instituttene kan levere tjenester som er relevante og av høy kvalitet til eksisterende og framtidig næringsliv.

Budsjettforslag 2009

For 2009 foreslås en bevilgning til Norges forskningsråd på 1 208,3 mill. kroner. Bevilgningen foreslås fordelt som følger:

Post 50 Tilskudd

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Underpost

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

50.1

Næringsrettet brukerstyrt forskning

485 500

 

 

50.1

Programmer

 

551 450

624 750

50.2

Næringsrettet strategisk forskning

322 100

 

 

50.2

Institutter og annen infrastruktur

 

382 000

355 000

50.3

Innovasjon

116 700

 

 

50.3

Kommersialisering og nettverkstiltak

 

105 350

113 350

50.4

Infrastruktur

146 700

 

 

50.4

Internasjonalt samarbeid

 

75 700

75 700

50.5

Andre tiltak

 

39 500

39 500

 

Sum post 50

1 071 000

1 154 000

1 208 300

Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 107,5 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI, 1.

Budsjettinndelingen ble fra og med 2008 lagt noe om sammenlignet med tidligere år. Dette videreføres for 2009. Budsjettposter har fått nye navn, og enkeltposter er flyttet for å samle bevilgninger som naturlig hører sammen. Den nye inndelingen avviker ikke betydelig fra tidligere år, men vil være mer robust for endringer i enkeltvirkemidler og innebærer en mer logisk inndeling. Summene på enkelte underposter for 2008 og 2009 vil derfor ikke kunne sammenlignes direkte med tall for 2007.

Underpost 50.1 Programmer

Hensikten med programmene er å stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet gjennom generelle og tematiske virkemidler. De generelle virkemidlene skal sikre offentlig støtte til de beste forsknings- og innovasjonsprosjektene. På strategisk viktige områder, som tematiske eller teknologiske prioriterte områder, finnes enkeltprogrammer rettet inn mot særskilte sektorer.

Midler til programmer foreslås fordelt som følger:

 

 

 

(i 1 000 kr)

Kategori

Fordeling 2007

Fordeling 2008

Forslag 2009

Generelle virkemidler:

 

 

 

Brukerstyrt innovasjonsarena

307 950

277 900

330 900

Tematiske virkemidler:

 

 

 

Maritim og offshore

84 100

119 100

119 100

Gassmaks 1

1 000

15 000

15 000

Marine og biologiske ressurser

24 750

31 750

31 250

Store programmer

67 700

107 700

128 500

Sum programmer

485 500

551 450

624 750

1 I tillegg har Gassmaks-programmet fått 25 mill. kroner årlig fra avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping.

Generelle virkemidler

Brukerstyrt innovasjonsarena

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er ment å støtte de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjektene med størst antatt verdiskapingspotensial. Forskningsrådets system for utvelgelse og evaluering sikrer at de prosjekter med størst potensial, uansett bransjetilknytning, velges ut og mottar støtte. I utvelgelsen legges det vekt på i hvilken grad prosjektene representerer innovasjon, forskningskvalitet, antatt bedriftsøkonomisk verdi, antatt samfunnsøkonomisk nytteverdi, internasjonal orientering og utløsende effekt på næringslivets egen FoU-innsats. Det er et stort tilfang av gode prosjekter. Programmets portefølje viser at det gis støtte til mange prosjekter innenfor områder som er prioritert fra regjeringens side, som f.eks. miljøteknologi, bioteknologi og helse.

Innenfor rammen av BIA-programmet foreslår departementet at det som en oppfølging av klimaforliket øremerkes 10 mill. kroner til fornybar energi og energieffektivisering. Dette gir mulighet til å støtte flere prosjekter som anses som støtteverdige av Norges forskningsråd på områder der Norge har høy kompetanse. I tillegg til en satsing på disse utvalgte teknologiområdene foreslås det at det innenfor BIA øremerkes 20 mill. kroner til en breddesatsing rettet mot alle former for miljøteknologi. En slik satsing vil kunne bidra til å støtte opp under utvikling av helt nye former for miljøvennlig teknologi.

Det er en utfordring å sikre næringslivet tilgang til gode forskere. Nærings- og handelsdepartementet foreslår derfor å styrke ordningen med nærings-ph.d. slik at ytterligere 10 mill. kroner kan prioriteres til rekrutteringsstipend innenfor næringsorienterte doktorgrader. En prøveordning ble etablert i 2008 innenfor rammen av tilskuddet til BIA. Ordningen er positivt mottatt i næringslivet.

Samlet foreslår departementet avsatt 330,9 mill. kroner til brukerstyrt innovasjonsarena i 2009, som er en økning på 19 pst. fra saldert budsjett 2008.

Tematiske virkemidler

Maritim og offshore

Regjeringens maritime strategi «Stø kurs», som ble framlagt i 2007, trekker opp ambisjonene for videre utvikling av Norge som en ledende maritim nasjon. Den norske maritime klyngen skal være konkurransedyktig, innovativ og utvikle framtidens miljøvennlige løsninger. Norges forskningsråd og Innovasjon Norge skal gjennom sine virkemidler, i Forskningsrådet først og fremst Maroff (Maritim virksomhet og Offshore operasjoner), bidra til at offentlige og private ressurser koordineres med sikte på innovasjon og utvikling innenfor dette området.

Den maritime strategien identifiserer følgende innovasjonsområder som skal prioriteres: Miljø, krevende miljøvennlige maritime operasjoner, herunder operasjoner i nordområdene, og avansert logistikk og transport. Det stilles et generelt krav til næringen om medfinansiering, men det offentlige vil bære en større andel av kostnadene når det gjelder prosjekter innenfor områdene miljø og krevende miljøvennlige maritime operasjoner. Maroff skal videre bidra til utvikling av teknologier som reduserer utslipp av NO X . Innenfor rammen av programmet foreslås det at det også for 2009 avsettes 20 mill. kroner til en delfinansiering av oppgradering av utstyrs- og infrastrukturinvesteringer ved de maritime forskningsmiljøene i Trondheim.

Det foreslås i 2009 avsatt 119,1 mill. kroner til maritim og offshore, herav minst 10 mill. kroner til krevende maritime operasjoner i nordområdene.

Gassmaks

Programmet Gassmaks har økt verdiskaping gjennom industriell bruk av naturgass som overordnet mål. Forskningsresultatene skal danne grunnlaget for industriell virksomhet i Norge.

Prioriterte temaer er konvertering og bruk av naturgass til plastråstoff, plast, syntetiske drivstoffer, karbonmaterialer og til bruk i metallurgiske prosesser. Også mikrobiologisk konvertering til næringsmidler og fin- og spesialkjemikalier er prioritert.

Forskerstyrte prosjekter har dominert i prosjektporteføljen i oppstartsfasen av programmet. Brukerstyrte prosjekter vil derfor bli prioritert i kommende utlysninger. For å bidra til økt industriell foredling av naturgass viderefører departementet tilskuddet til dette programmet i 2009. Gassmaks får i tillegg midler fra avkastningen fra fondet for forskning og nyskapning.

Det foreslås i 2009 avsatt 15 mill. kroner til Gassmaks over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Samlet avsetning fra forskningsfondet og Nærings- og handelsdepartementets tilskudd til programmet er 40 mill. kroner.

Marine og biologiske ressurser

Matprogrammet har som målsetting å utvikle konkurransedyktige og innovative næringer innenfor matområdet. Det offentlige vil, i samarbeid med næringen, bidra til markedsorientering av norsk matproduksjon, økt konkurransedyktighet og verdiskaping.

Marin bioprospektering er et område med potensial for verdiskaping. Departementet ønsker derfor, som ledd i regjeringens nordområdestrategi, å styrke innsatsen på dette området. Det er gjennom departementets bevilgninger lagt til rette for et norsk-svensk forskningssamarbeid med utgangspunkt i kompetansemiljøet i Tromsø. Næringsutvikling med utgangspunkt i bioprospektering forutsetter forskning av høy kvalitet og at det arbeides aktivt med produktutvikling og markedsmessig tenkning. Sistnevnte vil ligge til grunn for virkemiddelapparatets videre arbeid på dette feltet. Det foreslås avsatt 12 mill. kroner til marin biosprospektering.

Det foreslås i 2009 avsatt 31,25 mill. kroner til Marine og biologiske ressurser.

Store programmer

Store programmer er et sentralt virkemiddel for å realisere satsingene på prioriterte tematiske områder og teknologiområder, og Nærings- og handelsdepartementet delfinansierer flere av disse programmene. Det gjelder forskningsprogrammene for nanoteknologi og nye materialer (Nanomat), funksjonell genomforskning (Fuge), utvikling av framtidens rene energisystemer (Renergi), og kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (Verdikt). Departementets finansiering av disse programmene skal sikre programmenes næringsrelevans og god kobling mot industrielle miljøer.

Som oppfølging av satsingen på forskning på fornybar energi i klimaforliket, foreslår regjeringen at det settes av 18 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til Nanomat. Midlene øremerkes fornybar energi, herunder følgende kategorier: Hydrogen, solenergi, batterier, annen fornybar energi. Videre foreslås det at 5 mill. kroner tilføres Renergi-programmet. Midlene skal benyttes til prioritering av næringsutvikling, herunder bedriftsetableringer, nye forretningsområder og internasjonalisering innen fornybar energi.

Det foreslås i 2009 avsatt 128,5 mill. kroner til Store programmer.

Underpost 50.2 Institutter og annen infrastruktur

Grunnbevilgninger til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene og de strategiske programsatsingene på teknologiområder rettet mot kunnskapsleverandørene (institutter, universiteter og høyskoler) sikrer at disse leverer tjenester som er relevante og av høy kvalitet til eksisterende og framtidig næringsliv. Fra og med 2009 innføres et nytt finansieringssystem for instituttsektoren. Det nye systemet består av en grunnbevilgning og av strategiske tildelinger. Deler av grunnbevilgningen ligger fast og deler fordeles etter oppnådde resultater. Det legges opp til fire fordelingsarenaer. Nærings- og handelsdepartementet foreslås som ansvarlig departement for de teknisk-industrielle instituttene. Dette innebærer at deler av Olje- og energidepartementets basisbevilgninger til enkelte teknisk-industrielle institutter foreslås overført til Nærings- og handelsdepartementet.

Som ledd i omleggingen blir samtidig hoveddelen av departementets bevilgninger til SNF, NIFU-STEP og de regionale forskningsinstituttene overført til Kunnskapsdepartementet. Bakgrunnen er at disse instituttene foreslås innplassert i den samfunnsvitenskapelige og regionale arenaen, der Kunnskapsdepartementet foreslås som ansvarlig departement. Basisbevilgningene til de regionale instituttene foreslås i sin helhet overført til Kunnskapsdepartementet, mens Nærings- og handelsdepartementet fortsatt ønsker å ha et medansvar for strategisk samfunnsvitenskapelig forskning ved SNF og NIFU-STEP. TØI blir innplassert på miljøarenaen med Miljøverndepartementet som ansvarlig departement. Hoveddelen av Nærings- og handelsdepartementets basisbevilgninger til TØI overføres til Miljøverndepartementet. Ansvaret for strategiske tildelinger til TØI foreslås samlet i Samferdselsdepartementet. De økonomiske konsekvensene av disse omleggingene blir som følger:

  • 22,651 mill. kroner overføres fra Olje- og energidepartementet til Nærings- og handelsdepartementet til finansiering av de teknisk-industrielle instituttene.

  • 40,288 mill. kroner overføres fra Nærings- og handelsdepartementet til Kunnskapsdepartementet til finansiering av samfunnsvitenskapelige og regionale institutter.

  • 2,631 mill. kroner overføres fra Nærings- og handelsdepartementet til Miljøverndepartementet til finansiering av TØI.

  • 1,754 mill. kroner overføres fra Nærings- og handelsdepartementet til Samferdselsdepartementet til finansiering av strategiske midler til TØI.

Samlet innebærer disse overføringene en reduksjon i bevilgningen til Nærings- og handelsdepartementet på 22,022 mill. kroner sammenlignet med bevilgningen i 2008. Det er nærmere redegjort for det nye systemet i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Avsetningen på underposten skal i tillegg støtte drift av nukleær virksomhet, Teknologirådet, Norges Tekniske Vitenskapsakademi og de forskningsetiske komiteene.

Midler til institutter og annen infrastruktur foreslås fordelt som følger:

 

 

 

(i 1 000 kr)

Sektor

Fordeling 2007

Fordeling 2008

Forslag 2009

De teknisk-industrielle instituttene

117 000

115 000

149 750

Regionale institutter

33 100

33 100

 

Samfunnsvitenskapelige institutter

 

 

750

Strategiske kompetansebygging på teknologiområder ved institutter og universiteter

172 000

145 400

140 000

Nukleær virksomhet og andre infrastrukturtiltak

84 000

88 500

64 500

Sum institutter og annen infrastruktur

406 100

382 000

355 000

De teknisk-industrielle instituttene

Midlene tilføres de 14 teknisk-industrielle instituttene som omfattes av det statlige finansieringssystemet. De teknisk-industrielle instituttenes primære oppgave er prosjektrettet oppdragsforskning for næringsliv og offentlig forvaltning på det naturvitenskapelige og teknologiske området. Grunnbevilgningene skal gi instituttene mulighet for langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging på strategisk viktige teknologiområder, og bidra til at instituttene framstår som gode leverandører av forskningsbasert kunnskap. Deler av tildelingene til det enkelte instituttet skal være resultatbasert. Sentrale kriterier for tildeling av midler vil være kvalitet, relevans, internasjonalisering og samarbeid med universiteter og høyskoler.

Det foreslås i 2009 avsatt 149,75 mill. kroner til grunnbevilgninger til de teknisk-industrielle instituttene.

Samfunnsvitenskapelige institutter

På bakgrunn den næringsrettede karakteren for SNFs og NIFU-STEPs forskningsoppgaver, foreslås ansvaret for strategiske tildelinger til disse beholdt i Nærings- og handelsdepartementet. Midlene skal brukes til samfunnsvitenskapelig og samfunnsøkonomisk forskning med næringspolitisk relevans.

Det foreslås avsatt 0,75 mill. kroner til de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene i 2009.

Strategisk kompetansebygging på teknologiområder ved institutter og universiteter

Forskningsrådet gir støtte til strategiske institutt- og universitetsprogrammer (SIP og SUP). Programmer som har til hensikt å bidra til økt FoU-innsats i næringslivet må ses i sammenheng med strategisk kompetansebygging på utvalgte teknologiområder. Norsk næringsliv er avhengig av kompetente vitenskapelig miljøer av høy internasjonal kvalitet på en rekke naturvitenskaplige og teknologiske fagområder. Det er tilsvarende viktig å inneha en såpass bred kompetanse slik at FoU-resultater utviklet i andre land kan utnyttes. I tillegg er det nødvendig med en godt utbygd forsknings-infrastruktur. Forskningsrådet skal gjennom SIP og SUP bidra til å sikre så vel nasjonal kompetanse innenfor prioriterte teknologiområder som nøkkelkompetanse for den enkelte institusjon. Områdene IKT, materialteknologi og bioteknologi skal ha særlig prioritet i 2009. Disse teknologiområdene har bred anvendelse og stor betydning for framtidig næringsutvikling. Avsetningen til Simula Research Laboratory vil videreføres på samme nivå som i 2008.

I forbindelse med etablering av en sentral skredetat foreslås fra og med 2009 overført 3,65 mill. kroner til skredforskning til Olje- og energidepartementet.

Det foreslås i 2009 avsatt til sammen 140 mill. kroner til strategisk kompetansebygging på teknologiområder ved institutter og universiteter.

Nukleær virksomhet og andre infrastrukturtiltak

Den norske deltakelsen i Haldenprosjektet (The OECD Halden Reactor Project) skal sikre landet grunnleggende kompetanse i reaktorteknologi, bidra til å bevare en tilfredsstillende nasjonal beredskap mot ulykker, overvåke reaktoranlegg i norske nærområder og sikre norsk innflytelse i det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet. I tillegg skal prosjektet komme norsk forskning og industri til gode. I tråd med Stortingets forutsetninger kan forskning på MOX (Mixed Oxide Fuel) bare skje i den hensikt å bedre sikkerheten ved bruk av denne type brensel, jf. Innst. S. nr. 126 (1998–99). Haldenprosjektet er organisert i treårige avtaleperioder, og administreres av IFE. Inneværende periode utløper 31. desember 2008. Etter anbefaling fra Norges forskningsråd ga regjeringen i 2007 sin tilslutning til at IFE startet forhandlinger med sine partnere i Haldenprosjektet om et nytt treårig fellesprogram. Forhandlingene avsluttes i november/desember 2008.

Regjeringen har, sammen med spørsmålet om fornyet konsesjon til IFE for drift av de nukleære anleggene på Kjeller og i Halden, spørsmålet om en ny treårsperiode for Haldenprosjektet til vurdering. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med denne saken.

Annen nukleær virksomhet omfatter forskningsreaktoren Jeep II på Kjeller som benyttes til grunnforskning i fysikk, materialforskning og til bestrålingsteknologi. I tillegg kommer produksjon og distribusjon av radioaktive legemidler til norske sykehus, radioaktive kjemikalier og strålingskilder til industri og forskning. Viktige nasjonale oppgaver innen strålevern, miljøtjenester og radioaktivt avfall blir også ivaretatt av IFE Kjeller.

Kombinert lager og deponi for lavt og middels lavt radioaktivt avfall i Himdalen (KLDRA Himdalen) inneholder avfall fra IFEs egen forskningsvirksomhet og avfall fra eksterne brukere som forsvar, industri og helsevesen. Kostnader til normaldrift for avfallsbehandlingen og vedlikehold dekkes i henhold til en egen avtale mellom Nærings- og handelsdepartementet og IFE. I tillegg kommer ekstraordinære kostnader for opprydding og klargjøring av gammelt avfall fra uranrenseanlegget som var i drift på 1960-tallet. IFE har fått fornyet driftskonsesjon for Himdalen-anlegget for fire år, fram til 30. april 2012. Det vil bli vurdert om videre drift utover gjeldende konsesjonsperiode skal legges ut på anbud. Driftsavtalen fra 1999 med IFE vil bli midlertidig forlenget.

Norge har i dag 16 tonn bestrålt brensel generert over 50 år fra IFEs forskningsreaktorer på Kjeller og i Halden. Statens strålevern har uttalt at et lager som kan håndtere dette bør stå ferdig i 2015. I og med at en avvikling av atomanleggene også vil generere mer avfall, vil det være behov for et slikt lager uavhengig av om virksomheten ved landets to forskningsreaktorer fortsetter eller ikke. Regjeringen har derfor vedtatt at det skal nedsettes et Teknisk utvalg for utredning av spesialbehandling av ustabilt brukt brensel, og et Fase 2-utvalg for utredning av en mellomlagerløsning for brukt brensel og annet langlivet avfall med alternativer til lokalisering av lageret. Fase 2-utvalgets arbeid skal organiseres som en offentlig utredning, og utvalget vil bli oppnevnt i statsråd ved kongelig resolusjon. Utredning av bearbeiding av ustabilt brukt brensel ved Sellafield utelukkes fra utvalgets mandat. Resultatene fra teknisk utvalg skal være et underlag for fase 2-utvalgets arbeid. Fase 2-utvalget vil arbeide i to år fra det tidspunkt det blir nedsatt.

Videre omfatter posten støtte, i form av en årlig grunnfinansiering av virksomheten til Teknologirådet og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Institusjonene innehar en viktig rolle når det gjelder bl.a. å stimulere til teknologidebatt og formidling av forskningsresultater. I tillegg ytes tilskudd til forskningsetiske komiteer.

Det foreslås i 2009 avsatt 64,5 mill. kroner til nukleær virksomhet og andre infrastrukturtiltak.

Fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

Statens selvassuranse, jf. St.prp. nr. 9 (1998–99), omfatter IFEs atomanlegg i Halden og på Kjeller, KLDRA Himdalen, all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg og midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller, i påvente av overføring til Himdalen. Atomenergiloven begrenser innehaverens ansvar for skader som skyldes virksomhet ved atomanlegg. Norge undertegnet 12. februar 2004 endringsprotokoller til Paris- og Brüsselkonvensjonene om erstatningsansvar på atomenergiens område. Stortinget behandlet våren 2007 Ot.prp. nr. 27 (2006–2007) om lov om endringer i lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, og om samtykke til ratifikasjon av endringsprotokoller 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen 29. juli 1960 og Brüsselkonvensjonen 31. januar 1963 om erstatningsansvar på atomenergiens område. Endringsprotokollene fastsatte operatørenes ansvar til 700 mill. euro. Etter all sannsynlighet vil endringsprotokollene for Norge tre i kraft på det tidspunktet EU-statene foretar sin ratifikasjon, jf. forslag til vedtak IX, 1.

Underpost 50.3 Kommersialisering og nettverkstiltak

Hensikten med tiltakene i denne underposten er å legge til rette for kommersialisering av forskningsresultater og økt kontakt og samspill mellom næringsliv, utdanningsinstitusjoner og forskningsinstitutter.

Midler til kommersialisering og nettverkstiltak foreslås fordelt som følger:

 

 

 

(i 1 000 kr)

Sektor

Fordeling 2007

Fordeling 2008

Forslag 2009

Kommersialisering av forskningsresultater

70 500

72 750

80 750

Virkemidler for regional FoU og innovasjon

25 000

32 600

32 600

Sum kommersialisering og nettverkstiltak

95 500

105 350

113 350

Kommersialisering av forskningsresultater

Programmet skal bidra til økt verdiskaping gjennom kommersialisering av forskningsbaserte forretningsideer. Programmet retter seg i hovedsak mot forskning og utvikling som utføres ved universiteter, høgskoler, helseforetak og institutter. Nærings- og handelsdepartementet har, sammen med Kunnskapsdepartementet, foretatt en gjennomgang av de offentlige virkemidlene rettet mot kommersialisering av forskningsresultater. Gjennomgangen konkluderer med at virkemidlene i hovedsak er fornuftig innrettet, men det pekes samtidig på noen utfordringer. Regjeringens oppfølging av evalueringen blir presentert i stortingsmeldingen om innovasjon som legges fram høsten 2008.

Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, InnoMed (Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren) og de regionale helseforetakene bidrar i satsingen på innovasjon og næringsutvikling innenfor helsesektoren som ble lansert av Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Satsingen skal gjennomføres i perioden 2007–11, og omfatter både finansiering av utviklingsprosjekter og innsats for å stimulere til flere møteplasser mellom leverandørindustrien, aktører i helsesektoren og det offentlige virkemiddelapparatet.

Det foreslås i 2009 avsatt 80,75 mill. kroner til kommersialisering av forskningsresultater.

Virkemidler for regional FoU og innovasjon

Programmet Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) er Forskningsrådets satsing på forskning og innovasjon i regionene. VRI skal bidra til økt innovasjon gjennom mobilisering av enkeltbedrifter, nettverk av bedrifter og FoU-institusjoner til økt satsing på kompetanseutvikling og målrettet FoU-samarbeid. Programmet skal være tett koordinert med andre virkemidler som Arena og Norwegian Centres of Expertice (NCE) i Innovasjon Norge og Regions of Knowledge i EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. I tillegg finansieres også Norges forskningsråds regionale representanter av disse midlene.

Det foreslås i 2009 avsatt 32,6 mill. kroner til virkemidler for regional FoU og innovasjon.

Underpost 50.4 Internasjonalt samarbeid

For å hente hjem kunnskap og teknologi og dermed styrke norske bedrifters konkurranseevne kreves aktiv deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid. Internasjonale stimuleringstiltak er særskilte tiltak som skal øke norsk deltakelse i, og utbytte av, internasjonalt næringsrelevant forskningssamarbeid, og øke det internasjonale samarbeidet i nasjonale næringsrettede FoU-programmer.

 

 

 

(i 1 000 kr)

Sektor

Fordeling 2007

Fordeling 2008

Fordeling 2008

Internasjonale stimuleringstiltak

 

75 700

75 700

Sum internasjonalt samarbeid

 

75 700

75 700

Tiltakene omfatter midler til prosjektetableringsstøtte til bedrifter og andre forskningsmiljøer som forbereder deltakelse i europeiske forskningsprosjekter. Midlene skal dekke utgifter forbundet med søknader til EUs rammeprogram, deltakelse i relevante europeiske teknologiplattformer og i Eureka-prosjekter. Videre skal midlene dekke Cost-samarbeidet.

Det arbeides videre for å sikre en bred og god deltakelse fra alle relevante forskningsmiljøer i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologi. Under 6. rammeprogram omfattet tiltakene en ordning med delfinansiering av forskningsinstitutters egenandel ved deltakelse i rammeprogrammet (samfinansieringsordningen). Denne ordningen er under utfasing da EU-støtten til forskningsinstitutter er økt i 7. rammeprogram. De midlene som her frigjøres, foreslås omdisponert for å kunne støtte norsk deltakelse i tiltak som EUs felles teknologiinitiativer og andre internasjonale samarbeidsinitiativ.

I tillegg til det multilaterale europeiske forskningssamarbeidet, er bilateralt forsknings- og teknologisamarbeid viktig for internasjonalisering av og kunnskapsutvikling i norsk næringsliv. Norge har allerede godt utbygde bilaterale forbindelser med store forskningsnasjoner som USA, Japan og Frankrike. I framtiden vil også land som Brasil, Russland, India og Kina være potensielt viktige samarbeidspartnere.

Norge har vedtatt å delta i Eurostars, som er et samarbeidstiltak mellom EU og Eureka basert på Romatraktatens artikkel 169. Initiativet er rettet mot spesielt lovende forsknings- og teknologiprosjekter i små eller mellomstore bedrifter. Norge har videre vedtatt deltakelse i artikkel 169-tiltaket om allestedsnærværende IKT-assistanse (Ambient Assisted Living) som har fokus på forskning knyttet til anvendelse av IKT for funksjonshemmede og eldre mennesker. Norge har også vedtatt deltakelse i to av EUs nye felles teknologiinitiativer. Begge ligger innenfor Nærings- og handelsdepartementets ansvarsområde (Artemis for innebygde IKT-systemer og Eniac for nanoelektronikk). Felles for disse samarbeidstiltakene er at deltakerlandene har avsatt midler til å finansiere eventuelle deltakere fra eget land. I tillegg kommer midler fra EUs rammeprogram.

Det foreslås i 2009 avsatt 75,7 mill. kroner til internasjonale stimuleringstiltak.

Underpost 50.5 Andre tiltak

Denne underposten omfatter tiltak for å bygge kompetanse på områder som er sentrale i Nærings- og handelsdepartementets politikkutforming. I tillegg omfattes administrativ støtte til ordninger av betydning for det norske forsknings- og innovasjonssystemet.

Midler til andre tiltak foreslås fordelt som følger:

 

 

 

(i 1 000 kr)

Sektor

Fordeling 2007

Fordeling 2008

Forslag 2009

Kompetansebygging

 

9 500

9 500

Administrative støttetiltak

 

30 000

30 000

Sum andre tiltak

 

39 500

39 500

Kompetansebygging

Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig for politikkutformingen. Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for fire programmer: kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken, kunnskapsgrunnlaget for reiselivspolitikken, kunnskapsgrunnlaget for entreprenørskapspolitikken og forskning på arbeidslivsområdet.

Det foreslås i 2009 avsatt 9,5 mill. kroner til kompetansebygging.

Administrative støttetiltak

Posten omfatter administrativt tilskudd til Skattefunnordningen og støtte til informasjonstiltak og forskningsdokumentasjon.

Forvaltningen av Skattefunn er fordelt mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og skattemyndighetene. Forskningsrådet har ansvaret for godkjennelse av prosjektsøknadenes FoU-innhold, Innovasjon Norge bistår foretakene i søknadsprosessen og skattemyndighetene beregner til slutt støttebeløpet ved skatteavregningen året etter.

Skattefunn er en rettighetsbasert ordning som gir fradrag i skatt for godkjente FoU-kostnader. Formålet med ordningen er å bidra til økte FoU-investeringer i næringslivet. Både kostnader knyttet til egenutført FoU og innkjøp fra godkjente FoU-institusjoner er omfattet av ordningen. For 2007 anslås omfanget av ordningen til om lag 1 mrd. kroner.

Statistisk sentralbyrå har gjennomført en bred evaluering av Skattefunnordningen. Sluttrapporten ble offentliggjort i januar 2008. Hovedkonklusjonen er at Skattefunnordningen i hovedsak virker etter hensikten. Regjeringen vil videreføre Skattefunnordningen, og legger ikke opp til endringer i ordningen i statsbudsjettet for 2009. Skattefunnordningen er nærmere omtalt i kap. 2 i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Det foreslås avsatt 30 mill. kroner i 2009 til Norges forskningsråds administrasjon av Skattefunn og øvrige administrative tiltak.

Kap. 921 Statlig investeringsfond

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

95

Egenkapital

 

2 200 000

 

 

Sum kap. 921

 

2 200 000

 

Statens Investeringsselskap AS ble stiftet i februar 2008, som et datterselskap under Innovasjon Norge. Det har nå endret navn til Investinor AS. Styret i Innovasjon Norge har oppnevnt investeringsselskapets styre. Selskapets hovedkontor er i Trondheim.

Formålet med investeringsselskapet er å bidra til økt verdiskaping gjennom å tilby risikovillig kapital til internasjonalt orienterte konkurransedyktige bedrifter, primært nyetableringer. I tillegg til risikokapital skal investeringsselskapet bidra med et kompetent og aktivt eierskap i porteføljebedriftene. Selskapets investeringer skal foretas på kommersielt grunnlag, og på like vilkår som private investorer. Selskapet har hele landet som nedslagsfelt.

Selskapets aksjekapital i porteføljebedriftene forutsettes å utgjøre maksimalt 49 pst., og selskapet har også anledning til å gi ansvarlige lån til bedriftene. Det skal fortrinnsvis investeres i bransjer hvor Norge står sterkt, og hvor det er vekstpotensial. Selskapet skal prioritere satsingsområdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor. I tillegg skal selskapet ha et spesielt fokus på klima- og miljøprosjekter. Av innskuddskapitalen på 2,2 mrd. kroner forbeholdes 500 mill. kroner til investeringer i marin næringsvirksomhet.

Selskapet skal ha et langsiktig perspektiv på investeringene. Det skal ha en klar strategi for avhending av porteføljebedriftene. Selskapet kan gjennomføre oppfølgingsinvesteringer. Investeringsfokus for selskapet er primært tidlig vekstfase, med noe fleksibilitet mot ekspansjonsfasen.

Selskapet skal gi en markedsmessig avkastning basert på den risiko det kan ta. Avkastningskravet for investeringsselskapet fastsettes ved bruk av kapitalverdimodellen. Avkastningskrav settes i henhold til en vekting mellom forventet avkastning av andelen som er plassert i porteføljebedrifter og andelen som ikke er plassert i porteføljebedrifter.

Kap. 922 Romvirksomhet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

50

Norsk Romsenter

33 000

37 000

39 100

70

Kontingent i European Space Agency (ESA)

108 000

109 700

126 400

71

Internasjonal romvirksomhet

261 400

295 600

257 600

72

Nasjonale følgemidler , kan overføres

32 000

36 600

43 200

 

Sum kap. 922

434 400

478 900

466 300

Vedrørende 2008:

Ved St.vedt. 20. juni 2008 ble bevilgningen under post 50 økt med kr 54 000, jf. St.prp. nr. 59 og Innst. S. nr. 270 (2007–2008).

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Det er viktig for Norge å utnytte de mulighetene som verdensrommet gir. Regjeringen satser derfor kraftig på romvirksomhet gjennom deltakelse i romfartsprogrammer i European Space Agency (ESA). Det sikrer Norge tilgang til teknologi og gode vilkår på romfartsmarkedet. Satsingen utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter, både gjennom ESA-programmene og på det kommersielle markedet. Midlene gir samfunnsgevinster i form av arbeidsplasser, teknologiutvikling, forskning, miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning, værvarsling, navigasjon, redningstjeneste og sjøsikkerhet.

Norsk Romsenter arbeider for å sikre norsk industri kontrakter i internasjonale programmer, styrke kompetansen i norske brukermiljøer og bidra til økt anvendelse av rombaserte tjenester i samfunnet. Ressursene konsentreres om prioriterte områder som er sentrale for norske brukerinteresser og norske bedrifters kompetanse. Områdene er telekommunikasjon, navigasjon, jordobservasjon og utvikling av bæreraketter.

Nordområdene

Nordområdene utgjør et svært viktig territorium for romfartsindustrien. Norge har en ideell geografisk plassering for utforskning av atmosfæren og det nære verdensrom. Plasseringen er utnyttet til å oppnå internasjonale investeringer til infrastruktur som rakettskytefeltene på Andøya og Svalbard, radaranlegget EISCAT, laseranlegget ALOMAR på Andøya og Nordlysstasjonen i Longyearbyen.

Statens eierinteresser i nasjonal infrastruktur for romvirksomhet forvaltes av Norsk Romsenter, og de er organisert som egne aksjeselskap. Det gis ikke driftsstøtte til noen av selskapene.

De aktuelle virksomhetene er som følger:

Andøya Rakettskytefelt AS (ARS)

Staten eier 90 pst. av ARS, som gjennom avtaler med andre land utfører rakettoppskytninger og ballongslipp. ARS er verdens nordligste permanente oppskytningsfasilitet og er ansvarlig for alle vitenskapsrelaterte ballong- og rakettoperasjoner på norsk territorium. ARS tilbyr komplett bistand for oppskyting, nedlesing av data, berging og bakkestøtte. Totalt har det blitt skutt opp mer enn 800 raketter fra ARS. Forskere og ingeniører fra 100 ulike institutter og universiteter har besøkt anlegget.

Norsk Romsenter Eiendom AS (NRSE)

Staten eier 100 pst. av NRSE. Selskapet eier fiberkablene til Svalbard. NRSE og Kongsberg Defence & Aerospace AS eier 50 pst. hver av Kongsberg Satellite Services AS (KSAT). KSAT eier infrastrukturen og har driftsansvaret for Svalbard Satellittstasjon (SvalSat), Troll Satellittstasjon (TrollSat), Tromsø Satellittstasjon og Grimstad Satellittstasjon. Ved den norske forskningsstasjonen Troll i Antarktis har NRSE installert en satellittkommunikasjonsantenne.

SvalSat har blitt verdens ledende bakkestasjon for nedlesing av data fra polarbanesatellitter og har fire store antenner i drift. Disse antennene betjener en rekke satellitter for NASA, ESA og den amerikanske værvarslingsorganisasjonen NOAA. I tillegg har den europeiske værvarslingsorganisasjonen Eumetsat bygget to antenner for sine satellitter for den europeiske værvarslingstjenesten. Dette gir driftsoppgaver i minst 14 år fra tjenesten ble opprettet i 2006. Fiberkabelen mellom fastlandet og Svalbard har vært i drift siden 2004 og er svært viktig for å sikre SvalSat konkurransefortrinn. Pr. 1. januar 2008 har Norge et gjenværende garantiansvar knyttet til fiberkabelen på 1,5 mill. USD.

Hovedmål og delmål

I 2007 ble et nytt mål- og resultatstyringssystem for norsk romvirksomhet introdusert. Mål og krav skal ligge til grunn for virksomhetens aktiviteter og ressursbruk, som igjen er bestemmende for måling og rapportering av virksomhetens resultater.

Hovedmålet for norsk romvirksomhet er å gi vesentlige og vedvarende bidrag til økt verdiskaping, innovasjon, kunnskapsutvikling, miljø og samfunnssikkerhet.

Under hovedmålet er det definert følgende delmål:

  • sikre at romvirksomheten gir betydelige industrielle ringvirkninger

  • sikre at Norges geografiske fortrinn i romvirksomhet blir utnyttet

  • bidra til å utvikle kostnadseffektive systemer som dekker nasjonale og internasjonale behov

  • gjennom internasjonalt samarbeid bidra til å styrke norske forskningsmiljøer

  • gjennom informasjonsarbeid om romvirksomhet bidra til å øke kunnskapen om teknologi og realfag

Resultatrapport 2007

Betydelige industrielle ringvirkninger er et viktig mål for de statlige bevilgningene til romvirksomheten.

Hovedtall for norsk romindustri

 

Resultat 2006

Mål 2007

Resultat 2007

Verdien av norskproduserte

 

 

 

romrelaterte varer og tjenester

5,5 mrd.

6,3 mrd.

5,4 mrd.

Verdien av norske ESA-kontrakter, akkumulert

2,7 mrd

2,7 mrd.

2,8 mrd.

Akkumulert returkoeffisient i ESA

0,88

>1,0

0,89

Ringvirkningsfaktor

4,6

>4,0

4,6

I 2007 var den totale omsetningen av romrelaterte varer og tjenester i Norge på 6,3 mrd. kroner. Av dette utgjorde verdien av norskproduserte varer og tjenester 5,4 mrd. kroner. Eksportandelen ligger på ca. 71 pst. Verdien av norskproduserte varer er på linje med resultatet for 2006. Norsk Romsenter har i 2007 oppnådd resultater som gjennomgående er i samsvar med fastsatte mål for ringvirkningsfaktor og for verdien av norske ESA-kontrakter. Akkumulert returkoeffisient og verdien av norskproduserte romrelaterte varer og tjenester ligger noe under målsettingen for 2007. Dette skyldes bl.a. at størstedelen av omsetningen for norsk romindustri foregår i USD. Kursen for USD har svekket seg betydelig i forhold til NOK i den senere tid, noe som er en medvirkende faktor til at omsetningen er lavere enn forventet.

Norske ESA-kontrakter og kontrakter gjennom nasjonale følgeprogrammer skal legge grunnlag for ytterligere salg av produkter og tjenester. Betydelige industrielle ringvirkninger er derfor et viktig mål for de statlige bevilgningene til romvirksomheten. For hver krone i ESA-kontrakter og kontrakter gjennom nasjonale følgeprogrammer har de norske leverandørene i tillegg oppnådd kontrakter til en akkumulert verdi av 4,60 kroner, dvs. en ringvirkningsfaktor på 4,6. Resultatet er på samme nivå som i 2006. Målet for 2007 var en faktor på minst 4.

I 2007 var det til sammen 44 prosjekter fra 34 bedrifter og organisasjoner som mottok nasjonale følgemidler fra Norsk Romsenter. Av de frie følgemidlene på 36,6 mill. kroner gikk 21,8 mill. kroner til industrielle aktører, 10,3 mill. kroner til institutter, 3,5 mill. kroner til diverse etater og 1 mill. kroner til undervisningsutvikling og studentsatellittprosjektet.

Sikkerhet og risiko knyttet til romvirksomhetens strategiske betydning er fortløpende vurdert i samarbeid med norske sikkerhetsmyndigheter. Romsenteret har i 2007 prioritert oppfølging av sikkerhetsmessige tiltak knyttet til fibersambandet til Svalbard og Galileo bakkestasjoner på Svalbard og ved Troll-basen i Antarktis.

Norsk Romsenter har satset på økt utadrettet virksomhet. I 2007 har Norsk Romsenter gjennomført 43 arrangementer med totalt 934 deltakere, og 13 andre eksterne arrangementer med over 5 000 deltakere. I løpet av 2007 holdt ansatte ved Norsk Romsenter mer enn 140 foredrag på skoler, universiteter, bedrifter, organisasjoner og konferanser, hvilket er en økning på 20 pst. fra 2006. Informasjonsarbeidet ved Norsk Romsenter når dermed stadig flere interesserte.

Post 50 Norsk Romsenter

Norsk Romsenter (NRS) er et forvaltningsorgan med utvidede fullmakter og disponerte vel 21 årsverk pr. 1. mars 2008. Norsk Romsenter er det strategiske, samordnende og utøvende organ for norsk romvirksomhet, og skal fremme Norges interesser i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA og annet internasjonalt samarbeid. I tillegg skal Norsk Romsenter forvalte nasjonale følgeprogrammer og statens eierinteresser innen romvirksomheten.

Det foreslås at Nærings- og handelsdepartementet i 2009 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:

  • selge andeler i selskaper hvor institusjonen har eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper

  • benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper, jf. Forslag til vedtak XI.

Budsjettforslag 2009

Det foreslås bevilget 39,1 mill. kroner til dekning av administrasjonsutgifter for Norsk Romsenter.

Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

Medlemskapet i ESA er av stor betydning for norsk industri, brukerinteresser og forskning. Deltakerkontingenten i ESA er obligatorisk, og utbetalingene følger det årlige kravet fra ESA. Kontingenten dekker ESAs administrasjon og vitenskapsprogram. Nivået på ESAs budsjett bestemmes på ESAs ministerrådsmøter. Hvert land betaler sin andel av budsjettet etter en fordelingsnøkkel som er basert på størrelsen av nettonasjonalinntekten. Den norske andelen er for tiden på 2,06 pst. av ESAs budsjett.

ESAs vitenskapsprogram

Vitenskapsprogrammet i ESA er et obligatorisk program. Programmet har som mål å bidra til å utvide vår forståelse av grunnleggende spørsmål som mulighetene for liv andre steder enn på jorda, de fundamentale kreftene i naturen, solen og solsystemet og universets opprinnelse. Vitenskapsprogrammet har nå rundt 15 operative satellitter ute i rommet, bl.a. i bane rundt planetene Mars, Venus og Saturn. To nye astronomiske satellitter skal skytes opp høsten 2008.

Budsjettforslag 2009

Det foreslås en bevilgning på 126,4 mill. kroner til kontingent i ESA for 2009. Under ESAs ministerrådsmøte i Haag i november 2008 vil Norges andel av ESAs budsjett fram til neste ministerrådsmøte i 2011 bli fastsatt. Det kan derfor bli nødvendig å endre bevilgningen i løpet av 2009.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Norges deltakelse i ESAs programmer og Norges øvrige internasjonale avtaler om romvirksomhet bidrar til teknologisk utvikling av industrien, til å dekke norske brukerinteresser og til å etablere en nasjonal infrastruktur for romvirksomhet. Norge har enkelte spesielle behov innen romvirksomhet som ikke kan dekkes gjennom medlemskapet i ESA. Det er derfor inngått egne internasjonale avtaler med tilhørende garantiansvar eller andre former for forpliktelser.

Norges gjenstående forpliktelser i de frivillige programmene i ESA, EASP-avtalen og Radarsat er ved utgangen av 2008 forventet å utgjøre totalt ca. 803 mill. kroner.

Det siste ministerrådsmøtet ble avholdt i Berlin i desember 2005. Alle programmene som Norge har interesser i, ble vedtatt startet opp, jf. St.prp. nr. 46 (2005–2006). Norge har i den forbindelse inngått forpliktelser med en ramme på totalt 122,5 mill. euro.

Forventede gjenstående forpliktelser pr. 31. desember 2008

 

 

(i 1 000 kr)

Betegnelse

Forpliktelse

Sum underpost

Underpost 71.1:

 

 

Jordobservasjon

296 440

 

Telekommunikasjon

200 460

 

Teknologi

155 260

 

Navigasjon

37 130

 

Romtransport

36 020

 

Romstasjon, mikrogravitasjon og utforskning

20 000

745 310

Underpost 71.2:

 

 

EASP-avtalen

35 600

35 600

Underpost 71.3:

 

 

Radarsat

22 400

22 400

Sum gjenstående forpliktelser

 

803 310

Underpost 71.1 ESAs programmer

ESA har programmer innen jordobservasjon, telekommunikasjon, teknologi, navigasjon, romtransport, romstasjonen, mikrogravitasjon og utforskning. Ved utgangen av 2008 forventes det at Norges gjenstående forpliktelser i ESAs programmer vil utgjøre ca. 745 mill. kroner.

Jordobservasjon

Norges store geografiske territorium og spredte bosetting gjør at vi har særlig nytte av satellittbasert overvåking. Global Monitoring for Environment and Security (GMES) er det europeiske bidraget til Global Earth Observation System of Systems (GEOSS), som er et internasjonalt samarbeid om jordobservasjon.

Telekommunikasjon

Satellittkommunikasjon står for den største delen av omsetningen innen norsk romrelatert virksomhet. Feltet er i en omstillingsperiode som følge av at noen av de største norske aktørene har fått utenlandske eiere. Utviklingen medfører utfordringer, men skaper også muligheter for nye nasjonale aktører. Nytten av deltakelsen i ESA-programmene ligger primært i å bruke disse som verktøy for teknologiutvikling innen digital satellittkringkasting, bredbåndskommunikasjon og mobil satellittkommunikasjon.

Teknologi

General Support Technology Programme (GSTP) er det mest sentrale teknologiprogrammet i ESA. Norske bedrifter med spisskompetanse kan ha synergieffekter med romvirksomhet f.eks. innen offshoreteknologi, medisinsk teknologi og forsvar. GSTP gir disse bedriftene mulighet til å kvalifisere teknologi for levering til ESAs programmer og det kommersielle markedet. PRODEX er et frivillig program ESA har opprettet for å utvikle og utnytte eksperimenter på satellitter. PRODEX er blitt tatt godt imot av norske FoU-miljøer, og er hovedsakelig benyttet i forbindelse med validering av instrumentmålinger på nye jordobservasjonssatellitter.

Navigasjon

Satellittnavigasjon er en stadig viktigere del av samfunnets infrastruktur. EU og ESA har en totrinns strategi for å sikre strategiske, samfunnsmessige og industrielle interesser på dette feltet. Første trinn er EGNOS (European Geostationary Navigation Overlay Service), som gir mer nøyaktige GPS-signal i Europa. Systemet er planlagt fullt operativt i 2009. Andre trinn er det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo.

Romtransport

ESAs romtransportprogram sikrer Europa uavhengig adgang til verdensrommet. For Norge er deltakelse i programmet også viktig for å kunne gi norsk næringsliv andeler i utvikling og produksjon av de europeiske bærerakettene (Ariane) og markedet for kommersielle oppskytinger. Ariane har siden 1980-tallet hatt en andel på rundt 60 pst. av det åpne kommersielle markedet for oppskytinger. Arianespace, som er ansvarlig for kommersialiseringen av Arianerakettene, har besluttet å øke oppskytingstakten fra fem til inntil åtte oppskytinger pr. år fra 2009.

Romstasjon, mikrogravitasjon og utforskning

Norge deltar i ESAs programmer for den internasjonale romstasjonen (ISS), og norske forskere er sikret tilgang til eksperimentfasiliteter ved romstasjonen. Norge fokuserer på forskning innen biologiske prosesser og materialteknologi, områder som dekker norske behov bl.a. innen havbruk, planteforedling og materialutvikling. Et kontrollsenter for det sentrale botaniske laboratoriet på romstasjonen ble utarbeidet av NTNU og skutt opp sommeren 2006. Kontroll- og brukersenteret for ESAs minidrivhus er lagt til Plantebiosenteret ved NTNU. Senteret åpnet i 2006. Et nytt tverrfaglig senter, Centre for Interdisiplinary Research in Space (CIRiS) er etablert i Trondheim med basis i dette kontrollsenteret.

Samarbeid mellom ESA og EU

EUs økende engasjement i romfartsspørsmål har ført til et tettere samarbeid og inngåelse av en rammeavtale mellom ESA og EU. På et felles ministerrådsmøte for EU og ESA (Space Council) i mai 2007 ga ministrene sin støtte til en felles europeisk rompolitikk (European Space Policy). I tilknytning til dette er det også utarbeidet et europeisk romfartsprogram der ESA vil stå for utforskning og utvikling av nye prosjekter og teknologier. EU vil ha driftsansvar for romtjenester som dekker EUs behov, i første omgang Galileo og GMES. Høsten 2008 var det et felles ministermøte for EU og ESA hvor man drøftet videreutviklingen av den europeiske romfartspolitikken.

Underpost 71.2 Esrange Andøya Special Project (EASP)-avtalen

EASP-avtalen er et samarbeid mellom Tyskland, Frankrike, Sveits, Sverige og Norge om bruken av rakettskytefeltene i Kiruna og på Andøya. Norge tiltrådte avtalen i 1990, og den fornyes for fem år av gangen. Den nåværende avtalen gjelder for 2006 til 2010, og det forventes at avtalen videreføres etter 2010. De totale gjenstående forpliktelser for perioden 2009–10 er på 35,6 mill. kroner.

Underpost 71.3 Radarsat

Avtalen med det canadiske selskapet Radarsat sikrer havovervåking også ved overskyet vær, i mørketid og om natten. Bildene benyttes til suverenitetshevdelse i økonomisk sone og ved forvaltning av miljøet og marine og polare ressurser. Radarsat 1 ble skutt opp i 1995 med en spesifisert levetid på 5 år, men er fortsatt operativ. Radarsat 2, som er etterfølgeren til Radarsat 1, ble skutt opp i desember 2007. Radarsat 2 vil sikre Norge overvåkningsbilder ut 2013. Kongsberg Satellite Services (KSAT) har en avtale med NRS om datarettigheter fra Radarsat. I følge denne avtalen skal KSAT betale kr 100 000 pr. måned for datarettighetene i sju år, til sammen 8,4 mill. kroner. Fordringene hos KSAT er overført til forvaltningsorganet Norsk Romsenter. Innbetalingene fra KSAT anvendes til å redusere de statlige utbetalingene til Radarsat. Innbetalingene for perioden 2004–08 fra KSAT er på 5,6 mill. kroner. Totale gjenstående forpliktelser for Radarsat 1 og 2 er på 22,4 mill. kroner i perioden 2009–13.

Det canadiske romsenteret (CSA) har begynt å planlegge neste generasjon radarsatellitter. De foreløpige planene innebærer en konstellasjon med tre forholdsvis små radarsatellitter, primært utviklet for hav- og isovervåkning. Et særlig fokus er satt på samspillet mellom satellittradar og skipsovervåkingssystemet Automatic Identification System (AIS). Norge er invitert til å delta i dette arbeidet.

Galileo

Norge ligger i ytterkanten av dekningsområdet for EGNOS. Antall satellitter og beliggenhet til bakkeinfrastruktur i Galileo-systemet påvirker ytelsen i større grad i Norge enn i resten av Europa. Satellittbanene gjør at dekningen er dårligere i polare områder. Norsk deltakelse i Galileo gir Norge påvirkningsmulighet i besluttende organer, noe som kan bidra til å sikre norske brukere fullverdig ytelse og dekning fra EGNOS og Galileo. Systemet vil bestå av en satellittkonstellasjon med 30 satellitter og en rekke bakkestasjoner.

I perioden 2005–2007 har det vært satt av til sammen 76 mill. kroner til deltakelse på EU-siden i utviklingsfasen av satellittnavigasjonssystemet Galileo, fordelt med 60 mill. kroner fra kap. 2421 Innovasjon Norge, post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter og 16 mill. kroner fra kap. 922 Romvirksomhet, post 72 Nasjonale følgeprogrammer. I påvente av at forhandlingene om en avtale blir fullført, er ikke midlene utbetalt. Norsk industri har oppnådd kontrakter i Galileos utviklingsfase tilsvarende de avsatte midlene.

Definisjonsfasen i Galileo er avsluttet. Utviklings- og valideringsfasen er påbegynt og løper fram til 2010. Utbyggingsfasen startet opp i 2008 og går fram til 2013. Regjeringen har besluttet at Norge skal forhandle med EU om deltagelse i utbyggingsfasen av Galileo. En eventuell avtale vil få budsjettmessige konsekvenser for perioden fram til 2013, med mulighet for utbetalinger allerede i 2008. Når et forslag til avtale eventuelt foreligger, vil avtalen bli lagt fram for Stortinget til godkjennelse.

Ministerrådsmøte 2008

European Space Agency (ESA) avholder ministerrådsmøte i Haag i november 2008. ESAs medlemsland vil der forplikte seg for andeler i ESAs frivillige programmer i perioden 2009–15. Forrige gang slike forpliktelser ble inngått, var på ministerrådsmøte i Berlin i 2005. Flere av programmene som ble startet opp etter ministerrådsmøtet i 2005, er nå i ferd med å bli avsluttet. I forbindelse med møtet i Berlin ble det vedtatt at finansieringen av landenes deltakelse i ESAs frivillige programmer baseres på en fordelingsnøkkel som i gjennomsnitt skal tilsvare deres netto nasjonalinntektsnivå.

ESA vil fram mot ministerrådsmøtet arbeide med forslag om nye frivillige programmer. Disse kommer i tillegg til videreføring av de eksisterende programmer. Før ministerrådsmøtet vil regjeringen måtte avklare hvilke prioriteringer som skal ligge til grunn for norsk deltakelse i det europeiske romsamarbeidet for neste periode. Forpliktelsene Norge inngår på ministerrådsmøtet i Haag i 2008, vil først få full effekt fra og med 2010, men det må forventes mindre utbetalinger allerede for budsjettåret 2009. Regjeringen vil etter ministerrådsmøtet fremme, slik det ble gjort etter møtet i 2005, en egen stortingsproposisjon om Norges deltakelse i nye europeiske romfartsprogrammer.

Budsjettforslag 2009

Internasjonal romvirksomhet omfatter ESAs programmer, EASP-avtalen om virksomhet på rakettskytefeltene på Andøya og i Kiruna og Radarsat-avtalen med Canada.

Norge deltar i ca. 40 frivillige programmer i ESA. Programmene har flere års varighet.

De årlige utbetalingene til internasjonal romvirksomhet følger framdriften i programmene Norge deltar i. Det forventes et utbetalingskrav på 235,82 mill. kroner i ESAs programmer for 2009. For EASP-avtalen og Radarsat forventes det utbetalinger på henholdsvis 17,82 og 3,9 mill. kroner. Det foreslås en samlet bevilgning på 257,6 mill. kroner for forpliktelser til internasjonal romvirksomhet for 2009.

Utbetalinger til internasjonale romfartsprogrammer i 2008

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Underpost

Betegnelse

Regnskap 2007

Budsjett 2008

Forslag 2009

71.1

ESA forpliktet

 

 

 

 

Jordobservasjon

34 193

63 100

55 800

 

Telekommunikasjon

79 868

62 100

58 100

 

Teknologi

42 110

74 400

75 700

 

Navigasjon

52 633

38 800

18 100

 

Romtransport

13 989

18 800

16 500

 

Romstasjon, mikrogravitasjon og utforskning

16 650

14 700

11 700

 

Sum ESA-programmer

239 443

271 900

235 900

71.2

EASP-avtalen

17 014

18 300

17 800

71.3

Radarsat

4 930

5 400

3 900

 

Sum post 71

261 387

295 600

257 600

Beløpene for 2009 er anslag. Det kan bli aktuelt å foreta endringer dersom forutsetninger eller framdriften skulle tilsi det. De økonomiske forpliktelsene overfor ESA og EASP-avtalen betales i euro, og forpliktelsene i Radarsat betales i amerikanske dollar (USD). Valutarisikoen bæres av Norge. Det er budsjettert ut fra forventede valutakurser. Dersom kursen på utbetalingstidspunktene blir annerledes enn forutsatt i budsjettforslaget, er det lagt opp til at bevilgningen kan justeres i endringsproposisjonene i 2009.

Post 72 Nasjonale følgeprogrammer

De nasjonale følgeprogrammene bidrar til at norske bedrifter oppnår et høyt teknologisk nivå slik at Norge kan nyttiggjøre seg den investering som ESA-medlemskapet åpner for. I hovedsak kreves det minst 50 pst. egenfinansiering. Programmene er et middel for å bistå norske aktører i deres inntreden på det kommersielle rommarkedet. Programmene bidrar også til å utvikle rombaserte tjenester for å dekke nasjonale, offentlige behov på en effektiv og kostnadsbesparende måte. Norges forskningsråd disponerer også midler til romforskning som bl.a. finansierer norske instrumenter og eksperimenter på ESAs forskningssatellitter. ESAs programmer koordineres med nasjonale aktiviteter for å oppnå en mest mulig kostnadseffektiv utnyttelse av de tilgjengelige ressursene.

Industriutviklingsprogram

Programmet skal bidra til at bedriftene videreutvikler kompetanse og teknologi gjennom ESA-samarbeidet, for derved å utvikle konkurransedyktige produkter for det internasjonale rommarkedet. Utviklingen skjer i form av utviklingssamarbeid direkte med utenlandsk industri eller gjennom allianser med ledende internasjonale hovedkontraktører. Norsk Romsenter satser på bedrifter som er, eller vil kunne bli, konkurransedyktige i et internasjonalt marked.

Tjenesteutviklingsprogram

Programmet omfatter aktiviteter knyttet til utvikling av anvendelser og tjenester innen jordobservasjon, telekommunikasjon og navigasjon. Viktige offentlige forvaltningsoppgaver, som eksempelvis kystforvaltning, miljøovervåking og samfunnssikkerhet, kan ofte dekkes på en kostnadseffektiv måte ved hjelp av rombaserte tjenester.

Infrastrukturutvikling

Programmet benytter følgemidler til å utvikle de fortrinn som Norge har ved sin nordlige beliggenhet eller for å utnytte spesiell kompetanse knyttet opp mot infrastruktur. Eksempler på dette er nedlesningsstasjonen for Galileo på Svalbard og bakkestasjonen ved Trollbasen.

Undervisningsutviklingsprogram

Målsettingen med programmet er å utvikle kunnskap om og forståelse for samfunnsnytten av romvirksomhet hos ungdom og å styrke interessen for realfag for å sikre rekruttering til romvirksomhet. Høsten 2006 startet Andøya Rakettskytefelt, Norsk Romsenter og Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) et nytt studentsatellittprogram som skal løpe fram til 2010. Programmet bygger på erfaringene fra det vellykkede satellittprogrammet NCUBE der nær 100 studenter fra fem norske undervisningsinstitusjoner bygget og skjøt opp to småsatellitter. Programmet omfatter planlegging, bygging, testing, oppskyting og kommunikasjon med tre eller fire småsatellitter.

Bilateralt støtteprogram

Norge har hatt mange bilaterale prosjekter innen romvirksomhet, bl.a. på Svalbard i samarbeid med USA, og samarbeid med Canada om Radarsat. Industrielt har Norge samarbeidet med Frankrike og Tyskland. For å bedre mulighetene for et styrket samarbeid med Frankrike, inngikk Norsk Romsenter en bilateral avtale med det franske romsenteret CNES våren 2007. Samme år ble det signert en samarbeidsavtale med Japan om sonderakettforskning. Det bilaterale samarbeidet er viktig for å øke kompetansenivået og sikre industriutvikling i norsk romvirksomhet.

Skipsovervåkning

Det har vært stor vekst i bruken av satellittbaserte tjenester i Norge. Satellitter er viktige verktøy for bl.a. navigasjon, miljøovervåking og suverenitetshevdelse. I mange tilfeller vil offentlige myndigheter ha en avgjørende rolle i å få fram og utvikle slike tjenester. Gjennom bevilgningen til Norsk Romsenter i 2008, ble arbeidet med en norsk satellitt for mottak av AIS-signaler (Automatic Identification System) satt i gang. For 2009 øremerkes det 12,5 mill. kroner av bevilgningen til forsering av arbeidet med å utvikle en AIS-satellitt. Satsingen utgjør en viktig del av det helhetlige overvåkings- og varslingssystemet for havområdene i nord og regjeringens nordområdesatsing. AIS-systemet gjør det mulig å holde løpende oversikt over skip i norsk farvann som er utstyrt med AIS-sender. Utvikling av kritisk teknologi for satellitten ble gjennomført i 2007 og bygging av satellitten startet i 2008.

Budsjettforslag 2009

De nasjonale følgeprogrammene gjør det mulig for Norge å nyttiggjøre seg den investering som ESA-medlemskapet representerer på en bedre måte. Midlene til følgeprogrammer forutsettes også å dekke utvikling av nasjonale miljøer. Midler kan ved spesielle behov benyttes til nasjonal rominfrastruktur. Det foreslås bevilget 43,2 mill. kroner til nasjonale følgeprogrammer for 2009.

Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

70

Tilskudd , kan overføres

48 888

68 500

61 200

 

Sum kap. 924

48 888

68 500

61 200

Generelt om tilskuddsordningen

Regjeringen ønsker å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge og de andre landene i Europa. Denne målsettingen oppnås bl.a. gjennom deltakelse i EU-programmer. Samtlige programmer som dekkes av denne bevilgningen, er programmer i regi av EU som Norge kan delta i gjennom EØS-avtalen. Årlig medlemskontingent for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av gjennomførte prosjekter under det enkelte program. Kontingenter betales samlet av Utenriksdepartementet, mot senere refusjon fra de departementene som er ansvarlige for de enkelte programmene. Andre utgifter knyttet til deltakelse i programmene (lønn og øvrige utgifter til nasjonale eksperter ved Europakommisjonen, nasjonale sekretariater, utredninger, evalueringer m.m.) betales direkte av de programansvarlige departementene.

eContent plus

Tilstandsbeskrivelse og målsetting

eContent plus er et 4-årig EU-program for perioden 2005–08. Målet for programmet er å utvikle det europeiske digitale innholdsmarkedet, spesielt innen følgende områder:

  • geografisk informasjon

  • utdanningssektoren

  • digitale bibliotek

eContent plus er et sentralt virkemiddel i realiseringen av Lisboa-strategien, ved at det tar sikte på å gjøre digitalt innhold i Europa mer tilgjengelig og enklere å utnytte for borgere og næringsliv. Programmet vil innlemmes i delprogrammet for IKT i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) fra 2009, jf. Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjettproposisjon for 2009.

Stortinget samtykket til norsk deltakelse i eContent plus-programmet i juni 2005, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 235 (2004–2005). eContent plus har en økonomisk ramme på 149 mill. euro over fire år. Norge vil ha budsjettmessige forpliktelser under hele programperioden. Norges kontingentforpliktelser omfatter dekning av om lag 2 pst. av den samlede utgiftsrammen, dvs. om lag 3 mill. euro, eller om lag 24 mill. kroner. I tillegg kommer Norges andel av administrative utgifter, anslått til om lag 840 000 euro, og utgifter til nasjonal oppfølging (sekretariat), anslagsvis 2–2,5 mill. kroner. Det vil også påløpe utgifter til evaluering av programdeltakelsen. De samlede norske utgiftene til programmet anslås dermed til om lag 34 mill. kroner for hele programperioden.

Resultatrapport 2007

Utlysningene i 2007 var kjennetegnet av at Europakommisjonen la vekt på få prosjekter av svært høy kvalitet som gir et varig bidrag til europeisk infrastruktur på innholdsfeltet som grunnlag for videre tjenesteutvikling. Norske ekspertmiljøer deltar i flere prosjekter og deltakelsen i programmet har bidratt til å posisjonere norske private og offentlige virksomheter i en europeisk sammenheng. Det var norske deltakere i over 40 pst. av prosjektene som ble valgt ut av Europakommisjonen. Dette er en økning fra 2006, som indikerer at systematisk arbeid for å øke norsk deltakerandel, gir uttelling.

Budsjettforslag 2009

På grunn av forskyvninger i gjennomføringen av enkelte prosjekter vil det være etterslep i utbetalingene av kontingent til eContent plus etter utløpet av programperioden. På grunnlag av foreliggende budsjettanslag fra Europakommisjonen avsettes om lag 5,7 mill. kroner til eContent plus for 2009. eContent plus vil inngå i IKT-søylen i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) fra 2009. Programmene som inngår i denne søylen, er omtalt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjettproposisjon.

EUs program for næringsliv og entreprenørskap (MAP)

Tilstandsbeskrivelse og målsetting

EU vedtok i 2000 en næringspolitisk målsetting om å bli den mest konkurransedyktige kunnskapsbaserte økonomien innen 2010 (Lisboa-strategien). Sentralt i dette arbeidet står EUs flerårige program for næringsliv og entreprenørskap (MAP-programmet). Programmet er rettet mot hele næringslivet, med særlig fokus på små og mellomstore bedrifter (SMB). Hovedmålsettingene for programmet er å bidra til å fremme konkurranseevne, vekst og entreprenørskap for deltakerlandenes bedrifter, å forenkle regel- og rammeverk for næringsvirksomhet og å forbedre de økonomiske vilkårene for SMB, bl.a. gjennom økt tilgang til såkorn- og venturekapital.

Programmet har tre virkeområder:

  • identifisering, utveksling og utvikling av gode bedriftsfremmende tiltak gjennom konkrete prosjekter

  • tiltak som skal bidra til å bedre informasjon om EU og det indre marked

  • finansielle virkemidler som skal sikre tilgang på kapital for entreprenører og små og mellomstore bedrifter

EU vedtok en økonomisk ramme på 450 mill. euro for programperioden 2001–05. Norges andel av programutgiftene utgjør om lag 75 mill. kroner, dvs. en gjennomsnittlig årlig utgift på om lag 15 mill. kroner. Programmet skulle i utgangspunktet vare fram til 2005, men ble forlenget til 2006, jf. St.prp. nr. 1 (2005–2006).

Resultatrapport 2007

Fra 2007 viderefører Europakommisjonen MAP innenfor det nye rammeprogrammet for konkurranseevne og innovasjon (CIP) for perioden 2007–13. Konkrete prosjekter som er igangsatt i regi av MAP, vil bli fullført og avsluttet i regi av CIP-programmet.

Budsjettforslag 2009

Betalingsopplegget til Europakommisjonen innebærer at det vil bli krevd inn kontingent til MAP knyttet til gjennomføring av igangsatte prosjekter i 2007, 2008 og 2009. På dette grunnlag er det budsjettert med om lag 8 mill. kroner til MAP i 2009.

EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) – Delprogram for innovasjon og entreprenørskap

Tilstandsbeskrivelse og målsetting

CIP er et sjuårig EU-program for perioden 2007–13. Målet for programmet er å styrke innovasjon og konkurransekraft i europeisk næringsliv, skape et innovativt og inkluderende informasjonssamfunn og fremme effektiv energibruk og økt bruk av fornybar energi i Europa. Programmet har særlig fokus på små og mellomstore bedrifter.

Sammen med strukturfondene, EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling og programmet for livslang læring, framheves CIP som Europakommisjonens viktigste verktøy for å oppnå økt sysselsetting og økonomisk vekst i Europa. CIP har dermed en sentral rolle i å nå målsettingene i Lisboa-strategien.

Målsettingene i CIP skal nås gjennom tre delprogram (søyler):

  • Innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet

  • IKT-programmet

  • Energiprogrammet

Nærings- og handelsdepartementet har et overordnet ansvar for å koordinere den norske deltakelsen i CIP-programmet og har ansvaret for aktivitetene innenfor delprogrammet/søylen for innovasjon og entreprenørskap. Dette delprogrammet skal øke små og mellomstore bedrifters tilgang til kapital for å finansiere teknologisk utvikling og innovasjon. Omfanget av finansielle virkemidler rettet mot små og mellomstore bedrifter økes derfor betydelig i forhold til virkemidlene i EUs flerårige program for næringsliv og entreprenørskap (MAP). I tillegg skal samarbeidet mellom små og mellomstore bedrifter styrkes, særlig på tvers av landegrenser, og administrative og regulatoriske hindringer for innovasjon skal fjernes. Programmet har særlig fokus på miljøvennlig innovasjon.

Stortinget behandlet og besluttet norsk deltakelse i CIP 8. mai 2007, jf. St.prp. nr. 50 og Innst. S. nr. 181 (2006–2007). Norge ble formelt med i CIP fra 30. juni 2007.

CIP har en økonomisk ramme på om lag 3,6 mrd. euro for perioden 2007–13, fordelt med ca. 2,16 mrd. euro til søylen for entreprenørskap og innovasjon, 720 mill. euro til IKT søylen og 720 mill. euro til energisøylen. Den samlede kontingentforpliktelsen for norsk deltakelse i CIP er beregnet til om lag 625 mill. kroner eller i gjennomsnitt om lag 89 mill. kroner pr. år. I tillegg kommer utgifter til nasjonal oppfølging og nasjonale eksperter, beregnet til om lag 12 mill. kroner pr. år. Nærings- og handelsdepartementet skal finansiere tre nasjonale eksperter under delprogrammet for innovasjon og entreprenørskap. Et nasjonalt kontaktpunkt for delprogrammet er etablert i Innovasjon Norge. Det nasjonale kontaktpunktet skal bl.a. informere norske aktører om mulighetene knyttet til CIP, og mobilisere til størst mulig norsk uttelling fra programmet. Kontaktpunktet skal også sikre god koordinering av den nasjonale oppfølgingen av CIP i forhold til oppfølgingen av norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling.

Resultatrapport 2007

Næringslivet og andre relevante aktører er trukket med i den norske implementeringen av programmet gjennom en referansegruppe. Den viktigste oppgaven var å mobilisere til programutlysningene i 2008.

Europakommisjonen har videre etter utlysning tildelt Innovasjon Norge oppgaven å drifte Enterprise Europe Network (EEN), et europeisk nettverk av nasjonale organisasjoner som skal bidra til innovasjon og bedriftsutvikling. Nettverket erstatter Euro Info Centre-nettverket og Innovation Relay Centre-nettverket. Den nasjonale delen av dette nettverket har 19 personer i arbeid over hele landet og tilbyr tjenester som skal bidra til at norske bedrifter utnytter markedsmuligheter og ivaretar sine rettigheter i EUs indre marked og EØS. EEN jobber aktivt med å fremme europeisk samarbeid og bidra til økt norsk deltakelse i EUs programmer. Det vises til nærmere omtale under kap. 2421 Innovasjon Norge, post 70.

Budsjettforslag 2009

Innovasjon og entreprenørskapsprogrammet er beregnet å kreve om lag 375 mill. kroner i samlet norsk kontingent, dvs. om lag 53,5 mill. kroner i gjennomsnitt pr. år i programperioden 2007–13. For 2009 er kostnadene for deltakelse i Innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet anslått til om lag 41 mill. kroner. Beløpet dekker:

  • netto årskontingent basert på foreliggende budsjettanslag fra Europakommisjonen etter fratrekk for ubrukte midler av utbetalt kontingent i 2007

  • utgifter til kontaktpunkttjenester og nasjonalt sekretariat som ivaretas av Innovasjon Norge

  • utgifter til tre nasjonale eksperter

På dette grunnlag settes det av om lag 41 mill. kroner til dekning av utgifter til innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet i CIP i 2009.

Gjennomføring og utvikling av det indre marked

Tilstandsbeskrivelse og målsetting

EFTA/EØS-landene har siden 2004 bidratt med finansiering av Europakommisjonens aktiviteter knyttet til gjennomføring og utvikling av det indre marked. Finansieringen og deltakelsen er begrunnet med Norges deltakelse i det indre marked. Aktiviteter for å få det indre marked til å fungere godt er positivt for verdiskapingen og gir norsk næringsliv like vilkår som øvrig europeisk næringsliv. Midlene benyttes til konkrete tiltak for å sikre et godt fungerende indre marked, herunder informasjonstiltak rettet mot næringslivet og privatpersoner, og innsamling av informasjon om hvordan det indre marked fungerer.

Resultatrapport 2007

Europakommisjonen gjennomførte i 2007 en rekke studier og informasjonstiltak knyttet til det indre marked, bl.a. om informasjonsportalen «Your Europe», tilbakemeldingsordningen «European Business Test Panel» og problemløsningsnettverket SOLVIT. Datasystemet bak SOLVIT ble videreutviklet og Kommisjonen laget reklameplakater som bl.a. illustrerer en norsk SOLVIT-sak. Europakommisjonen utførte flere høringer og undersøkelser som bl.a. vil danne grunnlaget for en framtidig politikk for det indre marked (Single Market Review).

Budsjettforslag 2009

Europakommisjonen forventer å videreføre aktivitetene i 2009 i tråd med dagens ordning. Kommisjonens meddelelse om gjennomgangen av det indre marked (Single Market Review) fra 20. november 2007 vil ligge til grunn for tiltakene som prioriteres. Basert på foreliggende budsjettanslag fra Europakommisjonen foreslås det at det for 2009 avsettes om lag 4,5 mill. kroner til deltakelse i arbeidet med gjennomføring og utvikling av det indre marked.

Marco Polo-programmet

Tilstandsbeskrivelse og målsetting

Hovedmålet med Marco Polo-programmet er å fremme et mer miljøvennlig godstransportsystem. Målet er å redusere vegtransporten og dermed avhjelpe miljø- og kapasitetsproblemene i europeisk transport. Programmet gir støtte til foretak som legger om sine internasjonale godstransporter i en mer bærekraftig retning, bl.a. ved å overføre transport fra et mer overbelastet vegnett til sjø- eller banetransport. Marco Polo-programmet har en internasjonal dimensjon ved at støtte kun kan gis til grensekryssende transporter. Det kreves samarbeid mellom deltakere fra minst to EU-medlemsstater, eller mellom foretak i minst et medlemsland og et tredjeland. Norge deltar på lik linje med EUs medlemsstater slik at norske interessenter kan fremme prosjektsøknader på linje med medlemstater.

Marco Polo I-programmet ble startet opp i 2003 og innlemmet i EØS-avtalen i 2004. Stortinget ga sin tilslutning til norsk deltakelse i programmet i 2004. Marco Polo I omfattet treårsperioden 2004–06, og kontingenten dekkes av Samferdselsdepartementet (37 pst.), Fiskeri- og kystdepartementet (33 pst.) og Nærings- og handelsdepartementet (30 pst.).

Europakommisjonen vedtok å erstatte Marco Polo I-programmet med et utvidet Marco Polo II-program fra 1. januar 2007. Norsk deltakelse i Marco Polo II-programmet ble vedtatt av Stortinget i juni 2007, jf. St.prp. nr. 75 og Innst. S. nr. 260 (2006–2007). Marco Polo II-programmet gjelder perioden 2007–13 og har en økonomisk ramme på 400 mill. euro. Norges andel er beregnet til om lag 9,6 mill. euro, tilsvarende om lag 77 mill. kroner. Den norske deltakelsen i Marco Polo II dekkes av Samferdselsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet med en tredjedel hver.

Resultatrapport 2007

Under Marco Polo I-programmet har Europakommisjonen i alt gitt støtte til 56 prosjekter. Hoveddelen av prosjektene er jernbaneprosjekter. Norske interessenter har fått støtte fra Marco Polo I-programmet, bl.a. til prosjektet Short Sea XML som skal utvikle en meldingsstandard som legger til rette for bedre utveksling av informasjon om hensiktsmessige alternative transportløsninger mellom deltakerne.

Under Marco Polo II er det foreløpig gitt støtte til ett prosjekt under norsk ledelse. Det gjelder stiftelsen Norstella som for perioden 2006–09 er tildelt 900 000 euro til utvikling av elektroniske meldingsstandarder for å effektivisere nærskipsfarten i Europa. Neste utlysing av søknader vil skje ved årsskiftet 2008/2009.

Budsjettforslag 2009

Basert på foreliggende budsjettanslag fra Europakommisjonen anslås Nærings- og handelsdepartementets utgifter til deltakelse i Marco Polo II-programmet i 2009 til om lag 1,5 mill. kroner.

Oppsummering av budsjettforslag for post 70

Det foreslås en bevilgning til internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer på til sammen 61,2 mill. kroner for 2009. De endelige kontingentkravene fra EU kan avvike noe fra den fordelingen som er en angitt foran.

Kap. 929 Norsk Designråd

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

70

Tilskudd

25 000

25 000

36 000

 

Sum kap. 929

25 000

25 000

36 000

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelser

Regjeringen mener at aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv vil være et vesentlig bidrag til å skape et nytt og mer innovativt næringsliv. Tilskuddet til Norsk Designråd er et viktig bidrag til å nå dette målet.

Norsk Designråd er en privat stiftelse med 18 ansatte. Formålet er å fremme bruk av næringsrettet design som et strategisk innovasjonsverktøy for å oppnå større konkurranseevne og lønnsomhet i norsk industri og næringsliv. Norsk Designråd markedsfører betydningen av god design som innovasjonsverktøy og konkurransefaktor for både industri og tjenesteytende næringer og arbeider aktivt gjennom rådgivning og designerformidling for å få norske bedrifter til å bruke design strategisk i sin produktutvikling og markedsføring.

Målgruppen er primært næringslivet i Norge, og midlene innrettes mest mulig mot bedriftsrettede tiltak. Det legges særlig vekt på små og mellomstore bedrifter. Norsk Designråd har en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge som innebærer at Norsk Designråd får benytte Innovasjon Norges distriktskontorer i arbeidet med designformidling.

Norsk Designråd etablerte aksjeselskapet Norsk design og Arkitektursenter i Oslo (DogA) i 2004 sammen med Norsk Form. Formålet var bl.a. å skape større oppmerksomhet og kunnskap om verdien av næringsrettet design og få en arena for utveksling og overføring av kompetanse mellom næringsliv og designere ved å tilby lokaler for utstillinger, konferanser og seminarer. De to stiftelsene er samlokalisert i senteret.

Som oppfølging av ett av tiltakene i regjeringens Handlingsplan for kultur og næring, som ble lagt fram i 2007, har Nærings- og handelsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet i 2008 fått gjennomført en utredning vedrørende samarbeidet mellom Norsk Designråd og Norsk Form. I utredningen anbefales det et mer formalisert og konkretisert samarbeid mellom de to stiftelsene på enkelte områder. Anbefalingene vil bli nærmere vurdert av de to departementene.

Resultatrapport 2007

Norsk Designråd hadde i 2007 driftsinntekter på 32,5 mill. kroner. Av dette utgjorde 25 mill. kroner ordinært tilskudd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, tilskudd fra andre og noe egeninntjening. Driftsresultatet i 2007 ble 1,2 mill. kroner. DogAs underskudd var på 4,2 mill. kroner, og Norsk Designråd måtte dekke halvparten av underskuddet i henhold til avtale om drift av senteret. Målet var opprinnelig at DogA skulle være selvfinansiert, men målsettingen har vist seg å være urealistisk. Det må forventes driftsunderskudd på dette nivået framover.

Norsk Designråd har vektlagt å tilby designrådgivning i hele landet i samarbeid med Innovasjon Norge. Norsk Designråd brukte i 2007 betydelige ressurser på utvikling av rådgivningsverktøy og opplæring av designrådgivere i Innovasjon Norge. Det ble utført 29 rådgivningsoppdrag, mot 65 oppdrag året før. Reduksjonen har sammenheng med arbeidsdelingen med Innovasjon Norge, som innebærer at Norsk Designråd prioriterer mer tids- og ressurskrevende oppdrag.

Norsk Designråd har i 2007 hatt en sterk satsing på faglige arrangementer og utvikling av nye konsepter. Til sammen ble det i løpet av året arrangert 75 seminarer, kurs, workshops og foredrag. De to største arrangementene var «Designdagen» med utdeling av «Merket for god design» og «Næringslivsdagen». Designrådet tilbyr konsultasjonsmøter til bedrifter som ikke oppnår «Merket for god design», for gjennomgang av designarbeidet og profesjonell rådgivning. I 2007 ble det gjennomført 60 slike møter, mot 50 året før. Det ble i 2007 utarbeidet 26 nyhetssaker. Artiklene genererte mange fagartikler og annen omtale i media. Pressestatistikken viser 843 presseartikler som var omtrent på linje med året før.

En stadig større andel av Norsk Designråds kommunikasjon med målgruppene foregår via Norsk Designråds nettside og e-post. Tjenesten ble utbedret og totalt var det 5 435 mottakere av nyhetsbrev pr. e-post med en fordeling på næringsliv (32 pst.), offentlig (9 pst.), presse (10 pst.), utdanning (4 pst.), design (28 pst.) og andre (17 pst.). Norsk Designråd gjennomførte sju designutstillinger, hvorav to i utlandet. «100% Norway» ble vist under London Design Festival og «Norwegen Jetzt! »i Tyskland. Begge utstillingene fikk stor oppmerksomhet.

Budsjettforslag 2009

Det foreslås et tilskudd på 36 mill. kroner til Norsk Designråd i 2009. Nærings- og handelsdepartementet la i 2006 fram en plan for satsing på næringsrettet design, «Design og verdiskaping – Regjeringens satsing på næringsrettet design». Planen gjelder fram til 2010 og skal stimulere til økt bruk av design i næringslivet. Den legger føringer for bruken av tilskuddet i 2009. Tilskuddet skal bl.a. brukes til bedriftsrådgivning og veiledning om bruk av design i hele landet, arbeid med designdrevet innovasjon, markedsføring av design overfor næringslivet og internasjonal eksponering av norsk design og norske designere. Norsk Designråd skal ha bransjefokus på maritim industri, reiseliv og mat- og treindustrien.

Videre foreslås at 10 mill. kroner av tilskuddet blir forbeholdt et pilotprosjekt kalt «Designdrevet Innovasjonsprogram» (DIP). Norsk næringsliv har i liten grad en systematisk og brukerstyrt tilnærming til sitt innovasjonsarbeid. Programmet skal stimulere til bruk av designmetodikk fra og med idéfasen i bedriftenes innovasjonsarbeid og helt fram til markedsintroduksjon. Internasjonale undersøkelser viser at en slik tilnærming gir økt innovasjon og verdiskaping. Utvalgte bedrifter vil bli invitert til et forpliktende samarbeid med fokus på metodeutvikling, prosess, ressursbruk og resultat. Hovedmålet er å styrke utviklingen av nye varer eller tjenester i bedriftene. Programmet skal gi økt kunnskap om metodikken og nytten av den hos den enkelte bedrift og på nasjonalt nivå. Prosjektet vil ha en varighet på tre år.

Kap. 931 Miljøtiltak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

70

Tilskudd , kan overføres

 

21 000

 

 

Sum kap. 931

 

21 000

 

På statsbudsjettet for 2005 ble det bevilget 30 mill. kroner under kap. 931, post 70 til finansiering av kvikksølvrenseanlegg ved Fundia Armeringsstål AS i Mo i Rana, jf. St.prp. nr. 65 (2004–2005). Virksomheten er senere overtatt av Celsa Armeringsstål AS. Bedriften er nordens eneste produsent av armeringsprodukter og Norges største gjenvinningsbedrift.

Støttebeløpet og kriteriene for støtten må godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) før utbetaling. På grunn av omorganisering av selskapet og skifte av eier ble beslutning om gjennomføring av investeringen utsatt. Nærings- og handelsdepartementet mottok en fullstendig prosjektbeskrivelse for kvikksølvrenseanlegget i mai 2007. På grunnlag av prosjektbeskrivelsen fra Celsa og en vurdering av EØS-avtalens støtteregelverk ble det aktuelle tilskuddsbeløpet beregnet til om lag 20,6 mill. kroner. ESA-godkjenning av dette støttebeløpet ble gitt i slutten av november 2007, bl.a. under forutsetning av at selskapet tilbakebetaler tidligere utbetalt offentlig støtte (fra ENOVA SF) som ESA har vurdert ikke å være lovlig tildelt. Av denne grunn var det ikke grunnlag for å utbetale tilskudd i 2007. Den opprinnelige bevilgningen på 30 mill. kroner fra 2005 ble inndratt ved utløpet av 2007.

På bakgrunn av vurdering av prosjektplanen for kvikksølvrenseanlegget og støtteberegningen ble det gitt en tilskuddsbevilgning på 21 mill. kroner på statsbudsjettet for 2008. Innovasjon Norge er ansvarlig for oppfølging av prosjektet og utbetaling av tilskuddet. Kvikksølvrenseanlegget ble åpnet i september 2008. Det legges til grunn at støtten skal utbetales i løpet av 2008.

Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

11 513

15 000

15 000

73

Støtte ved kapitalvareeksport

28 820

42 200

166 500

74

Norsk deltakelse i EXPO 2010 , kan overføres

 

 

62 500

 

Sum kap. 934

40 333

57 200

244 000

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Nærings- og handelsdepartementet stiller årlig midler til disposisjon for næringslivsaktiviteter ved utenriksstasjonene, strategiske internasjonaliseringsprosjekter og til eventuell norsk deltakelse i verdensutstillinger. Målet er å bidra til å samordne og styrke den samlede og langsiktige offentlige innsatsen for å øke norsk eksport og fremme norske næringsinteresser i utlandet. Næringslivet har særlig behov for assistanse fra myndighetene i nye og viktige vekstmarkeder. Dette skal være et supplement til den ordinære virksomheten til virkemiddelapparatet, i markeder og innenfor sektorer der norsk næringslivs langsiktige muligheter er spesielt framtredende. Det er særlig behov for tiltak som kan bidra til å forsterke den langsiktige profilerings- og døråpningseffekten i forbindelse med gjennomføringen av politiske besøk og statsbesøk.

Resultatrapport 2007

I 2007 ble det avsatt 8 mill. kroner til nærings- og profileringsarbeid, og midlene ble fordelt på 61 utenriksstasjoner. Hoveddelen av tilskuddet gikk til stasjonene i Europa, Nord-Amerika og Asia. Ved tildeling av midler ble det bl.a. lagt vekt på større prosjekter med en tydelig resultatmålsetting, prosjekter i vekstmarkeder og strategisk viktige markeder for norsk næringsliv. Videre ble det lagt vekt på prosjekter som er relevante i en innovasjons- og forskningssammenheng og prosjekter som er medfinansiert fra næringslivet og samordnet med andre deler av virkemiddelapparatet.

Til arbeidet med strategiske internasjonaliseringsprosjekter ble det benyttet om lag 7 mill. kroner i 2007. Tilskuddet gikk til tiltak i samarbeid med næringslivet og virkemiddelapparatet under bl.a. statsbesøkene til Tyskland og Finland og Kronprinsparets besøk til Sør-Korea. Det ble lagt særlig fokus på tiltak som kan bidra til å forsterke den langsiktige profilerings- og døråpningseffekten, herunder EXPO 2010.

Prioriteringer 2009

Nærings- og handelsdepartementet vil også i 2009 stimulere til næringslivsrettede aktiviteter ved utenriksstasjonene gjennom støtte til konkrete samarbeidsprosjekter mellom stasjonene, virkemiddelapparatet og næringslivet. Departementet vil videre gjennomføre strategiske internasjonaliseringsprosjekter i samarbeid med virkemiddelapparatet, næringslivet og forsknings- og utdanningsinstitusjoner, med særlig fokus på vekstkraftige markeder og sektorer.

Budsjettforslag 2009

Det foreslås bevilget 15 mill. kroner til dekning av utgifter til eksportfremmende tiltak ved utenriksstasjonene og strategiske internasjonaliseringsprosjekter i 2009.

Post 73 Støtte ved kapitalvareeksport

Om ordningen

Ordningen med fastrentelån (CIRR-lån) til utenlandske importører av norske kapitalvarer og norske redere i internasjonal konkurranse, den såkalte 108-ordningen, ble opprettet av Stortinget i 1978. Utgangspunktet for ordningen er den OECD-tilknyttede avtalen «Arrangement on Officially Supported Export Credits and Export Credit Guarantees». Avtalen regulerer konkurransen mellom OECD-landene bl.a. når det gjelder rente- og avdragsvilkår for offentlig støttede lån ved kapitalvareeksport. Ordningen skal bidra til at norske eksportører av kapitalvarer kan konkurrere på like vilkår som andre eksportører med nasjonale eksportkredittordninger. 108-ordningen har vært administrert av Eksportfinans ASA så lenge den har eksistert.

CIRR-lån er et fastrentelån med rente lik statsobligasjonsrenten i den aktuelle valutaen pluss ett prosentpoeng. Rentesatsen bindes før en begynner å trekke på lånet, noe som innebærer at ordningen gir låntaker en gratis fastrenteopsjon. Lånet blir attraktivt dersom markedsrenta stiger før lånet kommer til utbetaling. Alle kontrakter som faller innenfor det fastsatte regelverket, kan få tilsagn om finansiering. Eksportfinans tar ikke kredittrisiko, men krever at bankene eller Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) stiller garanti for lånene.

Eksportfinans blir kompensert for å forvalte ordningen gjennom en margin på utestående beholdning av lån. Bevilgningsbehovet over statsbudsjettet framkommer når rentesatsene på utlånene ikke fullt ut dekker innlåns- og administrasjonskostnadene ved ordningen. Bevilgningen vil dermed avhenge av rentebetingelser på nye og eksisterende utlån under ordningen, det samlede volumet av utestående kreditter i ulike valutaer, rentesatsene på innlånene og valutabevegelser. Staten bærer følgelig en risiko knyttet til ordningens økonomiske resultat.

På grunnlag av Stortingets årlige fullmaktsvedtak gis Eksportfinans tilsagn om statlig dekning av framtidige underskudd knyttet til nye lånetilsagn i vedkommende år. Underskuddet i 2007 dekkes av bevilgning på statsbudsjettet for 2009. I tillegg dekkes rentegodtgjørelse til Eksportfinans for den mellomværende perioden fram til utbetalingstidspunktet.

Eksportfinans’ anslag for framtidige belastninger for staten, gitt et generelt stabilt rentenivå, ligger på rundt 293 mill. kroner i 2008, 390 mill. kroner i 2009 og 303 mill. kroner i 2010. Det er forventet utbetaling av nye lån på 15 mrd. kroner i 2008. Dersom renta stiger, vil utbetalingene antakelig bli større. Det hefter imidlertid stor usikkerhet ved dette anslaget som følge av det ustabile rentemarkedet.

Resultatrapport 2007

I 2007 ble det utbetalt nye lån for over 11,5 mrd. kroner. Det ble til sammenligning utbetalt 5,1 mrd. kroner i nye lån i 2006. Utbetalingene i årene før lå langt lavere. Ved utgangen av 2007 var samlet utestående utlånsmasse under 108-ordningen 17,6 mrd. kroner. Akkumulert utlån under ordningen er dermed mer enn fordoblet siden utgangen av 2006 da samlede utlån utgjorde 8,0 mrd. kroner.

Den høye etterspørselen etter CIRR-lån de senere årene kan forklares ut fra at utviklingen i renteforholdene i Norge og internasjonalt har gjort opsjonene som CIRR-lån gir mer verdifulle. Videre har en lengre periode med gunstige konjunkturer innenfor maritim industri og offshorenæringen medført store behov for å finansiere kjøp av kapitalvarer. I tillegg har den senere tids uro i finansmarkedene gjort markedslån dyrere og dermed også bidratt til økt interesse for CIRR-lån.

Etterspørselen etter CIRR-lån har vært særlig høy innenfor skipsbygging og produksjon av skips- og offshoreutstyr. Antallet søknader om finansiering av skip har imidlertid gått markert ned siden sommeren 2007, mens det innenfor olje- og gassindustrien fortsatt er et høyt aktivitetsnivå og stort søknadsvolum.

Sammen med Nærings- og handelsdepartementet og GIEK deltar Eksportfinans i eksportkredittgruppene i OECD. De nye og skjerpede retningslinjene mot korrupsjon i forbindelse med eksportkredittkontrakter ble implementert i Eksportfinans 1. januar 2007. I 2007 kom man fram til nye retningslinjer for miljø og ansvarlig långiving.

En evaluering av 108-ordningen, utført av Econ Analyse, ble sluttført i mars 2007. Hovedkonklusjonene i evalueringen er at norske eksportører ikke ville fått likeverdige konkurransevilkår og at kapitalvareeksporten og -produksjonen ville vært lavere uten ordningen. Evalueringen sier videre at markedet for eksportkreditter for små leveranser fungerer dårlig, og at ordningen bidrar til å avhjelpe dette. Econ mener imidlertid at ordningen ikke framstår som et målrettet tiltak for å motvirke markedssvikt. I tillegg ble det slått fast at Norge har en kostbar CIRR-ordning sammenlignet med øvrige nordiske land.

Med bakgrunn i evalueringen og prognosene for framtidige utbetalinger under ordningen ble det i 2007 gjort følgende grep som begrenser veksten i utbetalinger til ordningen i framtidige statsbudsjett:

  • Definisjon av skip versus kapitalvare

    OECD-regelverket for eksportfinansiering tillater gunstigere nedbetalingsvilkår for skip enn for øvrige kapitalvarer. Den teknologiske utviklingen innenfor olje- og gassnæringen har ført til at det har blitt vanskeligere å trekke grensen mellom hva som skal defineres som skip og hva som skal defineres utenfor. Regjeringen besluttet i 2007 at mobile offshoreenheter faller utenfor skipsdefinisjonen. Beslutningen gir flere av brukerne av ordningen mindre gunstige vilkår og bidrar til å redusere belastningen på ordningen.

  • Lavere marginer

    Evalueringen av 108-ordningen dokumenterte at marginen på 0,95 pst., uavhengig av lånestørrelse, som Eksportfinans fikk for å forvalte ordningen, lå høyt sammenlignet med andre land. Dette var bakgrunnen for at 108-avtalen ble reforhandlet våren 2007, noe som resulterte i betydelig lavere marginer, spesielt for store lån. Eksportfinans’ anslag ut i fra ordrereserven i slutten av 2007, viste at dette vil gjelde størstedelen av utbetalingene i 2009 og 2010.

Årlige underskudd på avregningskontoen for 108-ordningen medregnet renter fram til dekningstidspunktet

 

 

 

 

 

(i mill. kr)

 

2002

2003

2004

2005

2006

2007

Underskudd avregningskonto

43,6

40,1

34,9

28,8

42,2

166,5

Med hensyn til nye tilsagn om finansiering av kontrakter under 108 ordningen i 2009 foreslår Nærings- og handelsdepartementet at Eksportfinans ASA gis tilsagn om statlig dekning av underskudd på avregningskontoen for 108-ordningen fram til 31. desember 2009, jf. Forslag til vedtak VI, 2 a.

Videre forutsettes det at Nærings- og handelsdepartementet må godkjenne Eksportfinans ASA sin innlånspraksis for ordningen, jf. Forslag til vedtak VI, 2 b.

Budsjettforslag 2009

Det foreslås en bevilgning på totalt 166,5 mill. kroner i tilskudd til Eksportfinans ASA for 2009. Regnskapet for 108-ordningen viste et underskudd på 151,7 mill. kroner for 2007, og rentegodtgjørelsen utgjør ca. 14,8 mill. kroner.

Post 74 Norsk deltakelse i EXPO 2010, kan overføres

Norge vil delta på verdensutstillingen EXPO 2010 i Shanghai. Utstillingen finner sted fra 1. mai til 30. oktober 2010 og har som formål å fremme internasjonale relasjoner gjennom å skape et forum for utveksling av ideer og erfaringer innenfor næringsliv, kultur, forskning og teknologi. Tidligere nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen meddelte 15. august 2007 den kinesiske utenriksminister Yang Jiechi om at Norge deltar.

Tema for verdensutstillingen 2010 er «Better City, Better Life» med fokus på harmonisk sameksistens av ulike kulturer, by og land, bærekraftig økonomisk utvikling, miljø, forskning og utvikling. Den tematiske vinklingen på EXPO 2010 berører dermed en rekke departementers ansvarsområder.

EXPO 2010 er ventet å bli den største verdensutstillingen i nyere tid. Pr. 18. august 2008 hadde 177 land og 44 internasjonale organisasjoner annonsert sin deltakelse. Det er ventet 70 mill. besøkende. Kinesiske myndigheter knytter betydelig prestisje til utstillingen.

Formål med norsk deltakelse

Norges deltakelse på EXPO 2010 vil bidra til å styrke det bilaterale forhold til Kina, bidra til Norges omdømmebygging og være en katalysator for norsk næringsliv. Deltakelse er i tråd med regjeringens Kina-strategi hvor det heter at regjeringen vil «arbeide for å fremme norske næringsinteresser, norsk spisskompetanse og norske verdier» i Kina. Deltakelsen på EXPO 2010 er en viktig brikke i en langsiktig norsk satsing i Kina.

Med deltakelse ønskes det å:

  • posisjonere norsk næringsliv

  • skape møteplass for politikk og næringsliv

  • utvikle bilaterale forbindelser

  • generell Norges-profilering og omdømmeutvikling

  • presentere Norge som reisemål

  • styrke FoU-samarbeidet Norge-Kina

  • styrke kulturelt samarbeid

Norges konsept

Sommeren 2008 er ble det gjennomført en konkurranse om utforming av Norges konsept på EXPO 2010. Vinnerkonseptet, The Nature of Norway, ble lansert av Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad 15. august. The Nature of Norway er utviklet av Helen & Hard, Melvær & Lien Idé-entreprenør og Sweco. Bærekraft er en viktig del av det budskapet regjeringen ønsker å formidle på EXPO 2010, og konseptet legger vekt på bærekraft i alle ledd. Paviljongen er et landskap og en arena for opplevelser og læring. Det legges vekt på bærekraft gjennom valg av materialer, ressursbruk, energieffektivisering og gjennom etterbruk av paviljongen.

Involvering av berørte departementer og næringsliv

Nærings- og handelsdepartementet har involvert Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartement, Olje- og energidepartementet og Kirke- og kulturdepartementet for å samordne interesser knyttet til utviklingen av konsept, budsjett og ulike aktiviteter som kan relateres til EXPO 2010.

Utvalgte næringslivsrepresentanter deltar i et interimsstyre for å sikre næringslivets aktive medvirkning i utformingen av Norges deltakelse på EXPO 2010. Viktige oppgaver for interimsstyret er å sikre øvrig næringslivsdeltakelse i prosjektet og bidra i arbeidet med organisering, finansiering og utvikling av konsept for Norges deltakelse.

Finansiering

Norges deltakelse er et samarbeidsprosjekt mellom stat og næringsliv. Utgiftene vil i hovedsak påløpe i 2009. Totalrammen for staten er beregnet til 75 mill. kroner. Videre forventes det at næringslivet bidrar med mellom 60 og 72 mill. kroner. Pr. 1. juli 2008 var 38 mill. kroner sikret. I tillegg vil det komme inntekter fra royalties og utleievirksomhet.

Budsjettforslag 2009

Det foreslås en bevilgning på 62,5 mill. kroner til EXPO 2010 i 2009. Hoveddelen av bevilgningen er knyttet til bygging og utforming av den norske paviljongen. Paviljongen må være ferdig konstruert før 31. oktober 2009 og ferdig utformet innvendig i løpet av første kvartal 2010.

Kap. 937 Svalbard Reiseliv AS

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

71

Tilskudd

2 000

2 000

2 100

 

Sum kap. 937

2 000

2 000

2 100

Post 71 Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS

Tilskuddet gis til Svalbard Reiseliv AS, som er eid av Svalbard Reiselivsråd. Svalbard Reiselivsråd er en sammenslutning av aktører med interesser knyttet til reiselivet på Svalbard. Ved utgangen av 2007 var 54 bedrifter medlemmer av rådet, en økning på to bedrifter fra året før. Svalbard Reiseliv AS sin virksomhet er finansiert gjennom medlemsavgifter, salg av tjenester til Svalbard Reiselivsråd, deltakelse i prosjekter og gjennom tilskudd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Målet med tilskuddet er å bidra til økt verdiskaping og bedre lønnsomhet for et miljøtilpasset reiseliv, ved å informere, profilere og markedsføre Svalbard som reisemål. Svalbard Reiseliv AS skal ivareta Svalbards vertskaps- og informasjonsforpliktelser gjennom:

  • drift av helårig turistinformasjon

  • basismarkedsføring av Svalbard

  • statistikkarbeid

Svalbard Reiseliv AS skal bidra til å utvikle et reiseliv i tråd med regjeringens og reiselivsnæringens overordnede mål om bærekraftig og miljøtilpasset turisme på Svalbard. Kompetanseoppbygging, kvalitetssikring og fremme av samarbeid står sentralt for selskapet. Selskapet skal bidra til en kontrollert utvikling av reiselivsnæringen på Svalbard. Reiselivsnæringen deltar i samarbeidsprosjekter med andre arktiske land og regioner når det gjelder utvikling av et miljøtilpasset reiseliv. Kriterier for måloppnåelse for tilskuddet til Svalbard Reiseliv AS er knyttet til selskapets drift på ovennevnte områder og miljøtilpasset utvikling av reiselivsnæringen på Svalbard.

Resultatrapport 2007

I alt 35 294 gjester ankom Svalbard i 2007, en økning på 6 pst. i forhold til året før. Av disse var om lag 26 090 turister. Antall turister økte med 12 pst. fra året før. I tillegg kommer cruiseskip som i 2007 hadde i underkant av 49 200 passasjerer om bord. Det var en nedgang i antall yrkesreisende og en økning i antall kurs- og konferansedeltakere. Det ble registrert 86 097 gjestedøgn ved overnattingsbedrifter i Longyearbyen, en økning på 3,7 pst. sammenlignet med året før. Belegget ved overnattingsbedriftene steg fra 43,8 pst. i 2006 til 45,6 pst. i 2007. Dette er det høyeste beleggstallet man har hatt noen gang. Ca. 68 pst. av de besøkende til Svalbard kommer fra Norge, men andelen nordmenn er synkende for hvert år. Siste tilgjengelige statistikk viser at reiselivet i 2005 genererte 172 årsverk, og i tillegg 70 årsverk i avledet virksomhet. Departementet er fornøyd med måloppnåelsen i Svalbard Reiseliv AS. Selskapet har over en rekke år bidratt til å fremme en lønnsom reiselivsnæring på Svalbard, og selskapets arbeid er et viktig bidrag for å nå regjeringens mål om bærekraftig og miljøtilpasset turisme på Svalbard.

Blant miljøaktivitetene til Svalbard Reiseliv AS i 2007 var utformingen av et øko/geoturismekurs for reiselivsnæringen og bistand til det årlige prosjektet Clean up Svalbard i regi av Sysselmannen. Selskapet samarbeider også med Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) i forskningsprosjektet rundt virkningene av ferdsel på Svalbard. Videre ble retningslinjene for scooterturer oppdatert høsten 2007. Retningslinjer for tur med hund, fotturer, skiturer og kajakkturer ble utformet. Det arbeides med å samordne retningslinjer som reiselivsbedriftene selv har utformet for å skape oversiktlighet og brukervennlighet. Svalbard Reiseliv AS gjennomførte også guide- og turlederopplæring som et viktig element for å sikre miljøriktig og trygg ferdsel på øygruppen.

Med finansiering fra Svalbard Miljøvernfond har Svalbard Reiseliv AS utarbeidet en plan for et ettårig høyskolestudium i arktisk naturguiding. Det er tegnet en intensjonsavtale med UNIS og Høyskolen i Finnmark, og det tas sikte på oppstart høsten 2009.

Budsjettforslag 2009

Det foreslås en bevilgning på 2,1 mill. kroner til Svalbard Reiseliv AS.

Kap. 938 Omstillingstiltak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

60

Næringsstimulerende tiltak for Skjånes i Gamsvik kommune

5 000

 

 

71

Omstillingstilskudd til Sør-Varanger , kan overføres

 

1 000

1 000

 

Sum kap. 938

5 000

1 000

1 000

Post 60 Næringsstimulerende tiltak for Skjånes i Gamvik kommune

Bakgrunn og målsetting

Gjennom behandlingen av revidert statsbudsjett 2007 ble det bevilget 5 mill. kroner som tilskudd til næringsstimulerende tiltak for Skjånes i Gamvik kommune, jf. St.prp nr. 69 (2006–2007). To laksekonsesjoner med fem lokaliteter for matfiskoppdrett ved lokalsamfunnet Skjånes måtte flyttes. Bevilgningen skulle bidra til å sikre næringsgrunnlag og bosetting i Skjånes gjennom utvikling av næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser. Det ble forutsatt at bevilgningen skulle benyttes til:

  • kommunalt nærings- og tiltaksarbeid

  • fysisk infrastruktur

  • fysiske investeringer i bedrifter, eksempelvis utstyr ved oppstart og utvidelse av små og mellomstore bedrifter

  • bedriftsutviklingstiltak, eksempelvis produktutvikling, samarbeidstiltak, oppstart av nye bedrifter, sikring av eksisterende arbeidsplasser og opplæring/kompetanseutvikling.

Resultatrapport 2007

Bevilgningen ble i sin helhet utbetalt til Gamvik kommune som forvaltningsorgan i oktober 2007. Det er nedsatt en lokal gruppe som vurderer søknadene/prosjektene. Det er pr. 1. august 2008 gitt støtte for 2,769 mill. kroner til 11 prosjekter på Skjånes.

Post 71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres

Bakgrunn og målsettinger for tilskuddet

I 2001 ble det fastsatt en tilsagnsramme for tilskudd til omstillingstiltak i Sør-Varanger kommune på 120 mill. kroner. Bakgrunnen for tilskuddet var at en vesentlig del av inntektene ved salget av AS Sydvaranger skulle føres tilbake til lokalsamfunnet. Omstillingstilskuddet skal bidra til å sikre mangfold i næringsvirksomheten og styrke næringsgrunnlaget i kommunen. I perioden 2001–08 er det bevilget til sammen 112,5 mill. kroner. Av dette var 107 mill. kroner utbetalt pr. 1. september 2008.

Tilskuddsmidlene er i samråd med kommunen fordelt på følgende seks hovedgrupper av tiltak:

  • havneutbygging

  • Kirkenes kompetansesenter

  • møtested Barentsregionen (museum)

  • reiseliv/trivsel (nytt badeanlegg)

  • veiforbindelser

  • kommunalt næringsfond.

Resultatrapport 2007

Det ble bevilget 1 mill. kroner til omstillingstiltak i Sør-Varanger kommune i 2007. I tillegg sto det til disposisjon 4,5 mill. kroner i overførte midler av tidligere års bevilgninger. Det ble ikke fortatt utbetalinger i 2007. Det gjenstår 3 mill. kroner til utbetaling for badeanlegget, som vil bli utbetalt når rapport med endelig regnskap for det ferdigstilte anlegget foreligger. Det gjenstår prosjektarbeider knyttet til veiforbindelser og utvikling av Saviomuseet.

Budsjettforslag 2009

Omstillingsarbeidet er tidkrevende, og det vil ennå ta noe tid for å gjennomføre gjenstående prosjekter under programmet. Det foreslås på dette grunnlag å bevilge 1 mill. kroner for 2009. De gjenstående midlene av tilsagnsrammen, 6,5 mill. kroner, vil bli bevilget senere i tråd med framdriften for de gjenstående prosjektene.

Kap. 3939 Støtte til skipsbygging

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

52

Tilbakeføring fra fond for en begrenset ordning for støtte ved skipskontrakter

 

14 000

 

 

Sum kap. 3939

 

14 000

 

Post 52 Tilbakeføring fra fond for en begrenset ordning for støtte ved skipskontrakter

Den midlertidige verftsstøtteordningen ble innført i mars 2003 etter mønster fra EU og varte til 31. mars 2005. Det ble bevilget 300 mill. kroner til ordningen. Norge innførte ordningen for å sikre like konkurransevilkår mellom skipsbyggingsindustrien i Norge og EU. Levering av fartøyer kan skje opptil tre år etter kontraktstidspunktet. I tillegg tar det noe tid fra levering til all dokumentasjon er klar, og utbetaling kan skje. Ordningen vil derfor ikke være endelig avsluttet før i begynnelsen av 2009.

Eventuelle gjenstående midler vil bli foreslått tilbakeført til statskassen i forbindelse med vårens endringsproposisjon av statsbudsjettet 2009.

Kap. 2421 Innovasjon Norge

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

50

Innovasjon – prosjekter, fond

103 000

131 000

126 000

51

Tapsfond, såkornkapitalfond

10 000

10 000

10 000

70

Bedriftsutvikling og administrasjon

396 800

412 000

414 300

71

Nettverk, profilering og reiseliv – programmer , kan overføres

309 660

355 000

380 000

72

Forsknings- og utviklingskontrakter , kan overføres

160 952

250 000

265 000

74

Tilskudd til dekning av tap på eldre lån

93

 

 

78

Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

1 520

3 600

3 700

79

Maritim utvikling , kan overføres

3 532

25 000

15 000

90

Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet , overslagsbevilgning

38 063 000

34 900 000

25 800 000

 

Sum kap. 2421

39 048 557

36 086 600

27 014 000

Vedrørende 2008:

Post 70 ble økt med kr 357 000 og post 79 ble redusert med 10 mill. kroner ved St.vedt. 20. juni 2008, jf. St.prp. nr. 59 og Innst. S. nr. 270 (2007–2008).

Vedrørende 2009:

Satsingen på næringsutvikling, innovasjon og internasjonalisering gjennom Innovasjon Norge foreslås videreført i 2009. Innovasjon Norge kan opprettholde, styrke og videreutvikle tjenester og programmer som selskapet har etablert for næringslivet. Dette er viktig for å fremme innovasjon og nyskaping i hele landet, spesielt innen næringsområder hvor Norge har kompetanse eller særlige fortrinn. Satsingen på Innovasjon Norge er i tråd med regjeringens løfte om et styrket offentlig virkemiddelapparat.

  • Under post 50 foreslås det avsatt 10 mill. kroner til utvikling av nærskipsfartsflåten. En effektiv nærskipsfartsflåte vil være en sentral del av transporttilbudet langs kysten og kunne gi miljømessige gevinster.

  • Reiselivssatsingen under post 71 foreslås styrket ytterligere. Bevilgningen til reiseliv øker med 20 mill. kroner i 2009, hvorav 5 mill. kroner settes av til et eventuelt Norwegian Centre of Expertise for reiseliv. Minst 15 mill. kroner skal benyttes til særskilt markedsføring av Nord-Norge, en tredobling fra 2008. Videre skal økningen benyttes til nettverksprosjekter som kan stimulere til forpliktende samarbeid om utvikling av helhetlige opplevelser utenom høysesong.

  • Det foreslås avsatt 145 mill. kroner til nettverksprogrammer i 2009. Dette er en økning på 5 mill. kroner fra 2008.

  • Satsingen på forsknings- og utviklingskontrakter (FoU-kontrakter) foreslås økt med 15 mill. kroner, til 265 mill. kroner i 2009. Av dette settes 7 mill. kroner av til FoU-kontrakter innenfor omsorgssektoren. Dette skal bidra til effektivisering, slik at innsatsen i sektoren kan strekke lenger.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Formålet med Innovasjon Norges virksomhet er å fremme næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter.

Staten, ved Nærings- og handelsdepartementet, er eier av Innovasjon Norge. Selskapet er organisert som et særlovsselskap, hvor selskapets styre har et selvstendig ansvar for virksomheten og resultatene som oppnås. I tillegg til hovedkontoret, som er lokalisert i Oslo, hadde Innovasjon Norge pr. 31. desember 2007 22 distrikts- og lokalkontorer og utekontorer i 34 land. På samme tidspunkt ble det utført om lag 730 årsverk i selskapet, fordelt med 281 på distriktskontorene, 176 på utekontorene og 273 på hovedkontoret.

I 2007 utgjorde Innovasjon Norges bevilgninger til sammen om lag 4,7 mrd. kroner i tilskudd, lån, garantier og andre virkemidler. Midler til Innovasjon Norges virkemidler bevilges over budsjettene til:

  • Nærings- og handelsdepartementet

  • Kommunal- og regionaldepartementet (kap. 500, post 21 og kap. 552, post 21 og 72). I tillegg tilføres Innovasjon Norge midler fra Kommunal- og regionaldepartementet gjennom bevilgninger til fylkeskommunene (fra kap. 551, post 60, 61 og 64)

  • Fiskeri- og kystdepartementet (kap. 1050, post 76 og kap. 2415, post 75)

  • Landbruks- og matdepartementet (kap. 1149, post 71, kap. 1150, post 50 og kap. 1151, post 51)

Innovasjon Norge forvalter virkemidler innenfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgiving. Selskapet kombinerer de ulike virkemidlene ut fra kundenes behov og har frihet til å utforme og prioritere virkemidlene innenfor gitte budsjettrammer, rammen av EØS-regelverket og de føringene som er lagt for selskapets virksomhet i Lov om Innovasjon Norge og i de årlige budsjettproposisjonene.

Hovedmål og delmål

Hovedmålet for Innovasjon Norge er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

I tilknytning til hovedmålet er det gitt noen generelle hensyn og føringer for selskapets virksomhet. Innovasjon Norge skal:

  • være en kunde- og markedsorientert organisasjon

  • korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner

  • være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng

Fra hovedmålet er det fastsatt fire delmål om at Innovasjon Norge skal:

  • bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet

  • bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet

  • styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt

  • bidra til næringsutvikling, basert på regionale forutsetninger

I tillegg skal Innovasjon Norge ha et spesielt fokus på prosjekter i idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasen. De primære målgruppene er entreprenører, unge bedrifter og små- og mellomstore bedrifter med vekstpotensial. Selskapet skal arbeide for å fremme kvinners deltakelse i næringslivet, både som entreprenører og ledere, gjennom særskilte satsinger og som en integrert del av virksomheten.

Resultatrapport 2007

For å nå målene har Innovasjon Norge et bredt sett av virkemidler, fra å stimulere til utvikling av en idé til å få bedrifter til å lykkes i internasjonale markeder. Overfor samme mottaker kan Innovasjon Norge i enkelte tilfeller benytte flere virkemidler. Resultatrapporten tar derfor utgangspunkt i å belyse måloppnåelsen for hele Innovasjon Norges virksomhet.

Resultatene for delmålene og de generelle føringene for Innovasjon Norge belyses ved kundeeffektundersøkelser og evalueringer. Hvert år gjennomfører Innovasjon Norge to undersøkelser for å måle effekten av virksomheten: En førundersøkelse for å avklare mottakernes forventninger til prosjektene, og en etterundersøkelse for å vurdere resultatene i etterkant. Rapporteringen det nå tas utgangspunkt i, er en førundersøkelse om bedrifter som fikk tilsagn i 2006, og en etterundersøkelse om bedrifter som mottok støtte i 2003. Begge undersøkelsene er gjennomført i 2007. For delmål som ikke er omfattet av før- og etterundersøkelsen, rapporteres det på aktiviteter gjennomført i 2007.

Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet

De senere årene har det jevnt over vært en høy etableringstakt i Norge. Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå tyder på at dette har snudd i 2007, og at antall etableringer har gått noe ned. Innovasjon Norge bidrar til økt innovasjon gjennom satsing på de tre hovedområdene entreprenørskap, innovasjon i etablerte bedrifter og etablering og oppbygging av regionale og nasjonale innovasjonsmiljøer. Etterundersøkelsen viser at 63 pst. av bedrifter som mottok bistand fra Innovasjon Norge til prosjekter i 2003, hadde fått økt kunnskap, og 52 pst. svarte at prosjektet hadde ført til økt innovasjon på minst ett område. Halvparten mente at prosjektet har vært viktig for lønnsomhetsutviklingen, og en like stor andel svarte at prosjektet hadde vært viktig for konkurranseevnen til bedriften. Like mange oppga at prosjektet Innovasjon Norge har ytt bistand til, hadde hatt betydning for bedriftens overlevelse. Førundersøkelsen viste at hele 82 pst. av prosjektene ikke ville blitt gjennomført, ville blitt utsatt i tid eller gjennomført i mindre skala uten støtte fra Innovasjon Norge, noe som er klart høyere enn tidligere år. I perioden 2003 til 2007 har Innovasjon Norge bidratt til å skape eller sikre minst 4 100 arbeidsplasser blant de bedriftene som fikk tilsagn i 2003. Det er noe lavere sysselsettingseffekt sammenlignet med året før.

Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet

Innovasjon Norges internasjonaliseringsarbeid er konsentrert rundt formidling av informasjon og kunnskap om internasjonale markeds- og konkurranseforhold, utnyttelse av internasjonale markedsmuligheter og internasjonal utveksling av teknologi og kunnskap. Tiltak for å øke kunnskapen omfatter bl.a. å behandle henvendelser om internasjonalisering. Innovasjon Norges uteapparat og avdelinger ved hovedkontoret behandlet i 2007 ca. 28 000 generelle kundehenvendelser om internasjonalisering fra norske eller utenlandske bedrifter, organisasjoner eller institusjoner, mot ca. 24 600 henvendelser i 2006. Det ble også gjennomført kurs og kompetansetiltak under merkenavnet Innovasjon Norges Eksportskole. Bedriftene tilbys her bl.a. kompetanseutvikling innen praktisk eksportarbeid, internasjonal markedsføring og internasjonalisering.

Innovasjon Norges programaktivitet er sentral for å bidra til bedriftenes utnyttelse av internasjonale markedsmuligheter. Innovasjon Norge har flere ordninger som bidrar til å fremme internasjonalisering. Programmet Internasjonal vekst skal bidra til at små og mellomstore bedrifter med konkurransemessige fortrinn og internasjonalt vekstpotensial oppnår lønnsom vekst i internasjonale markeder. Andre ordninger som er spesielt innrettet mot internasjonalisering er f.eks. FoU-kontrakter, egenkapital gjennom investeringsfond og ulike gjenkjøpsavtaler.

Etterundersøkelsen viste at 58 pst. av bedriftene som mottok tjenester fra Innovasjon Norge i 2003, hadde en omsetningsvekst som følge av deltakelse i Innovasjon Norges prosjekter. Dette er i overensstemmelse med tidligere før- og etterundersøkelser som har tydet på at norske bedrifter har et større internasjonalt fokus nå enn tidligere.

Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt

Globaliseringen har gitt næringslivet større muligheter på nye markeder, samtidig som konkurransen om tilgang til kapital, kompetanse og kunder øker. En viktig del av Innovasjon Norges profileringsarbeid er å legge til rette for at norske bedrifter kan delta i næringslivsdelegasjoner i forbindelse med statsbesøk. Gjennom fagseminarer, rundebordskonferanser og nettverksbygging mellom bedrifter får norske bedrifter anledning til å etablere kontakter som det ellers ville tatt lang tid å oppnå. I 2007 deltok 122 bedrifter i statsbesøkene til Sør Korea, Finland og Tyskland. Innovasjon Norge evaluerer hver delegasjonsreise, og tilbakemeldingene viser stor tilfredshet blant deltakerne. Et annet profileringstiltak er tilbud om bistand ved deltakelse på internasjonale fagmesser. I 2007 deltok 315 bedrifter på 20 fagmesser i ulike land. Arrangementene har vært konsentrert om sektorene olje/gass, sjømat, IKT og energi.

Reiseliv er et satsingsområde for regjeringen. I 2007 ble det utarbeidet en nasjonal strategi for reiselivsnæringen. Visjonen er «verdifulle opplevelser» . Strategien ble utformet i tett kontakt med reiselivsnæringen, og markedsføring av Norge som reisemål er et sentralt tema i strategien.

Regjeringens satsing på reiseliv har som mål å øke verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen. Det er også et mål å bidra til levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen og ivareta, utvikle og fremme Norge som et bærekraftig reisemål. Profilering av Norge som reisemål i utlandet skal bidra til at Norge blir det foretrukne reisemålet for den kvalitetsbevisste reisende. Innovasjon Norge utarbeidet i 2005/2006 en merkevarestrategi for Norge som reisemål. Det er opprettet et markedsstrategisk råd med ti representanter fra reiselivsnæringen for å gi råd til Innovasjon Norge om markedsprioriteringer og aktiviteter.

Sentralt i markedsføringen er en forbedret versjon av reiselivsportalen visitnorway.com, markedsprosjekter for å øke andelen utenlandske operatører som selger reiser til Norge, og pressearbeid for å øke omtalen av Norge som reisemål. I 2007 målte Innovasjon Norge 5 433 avisartikler, 250 tv-innslag og 30 radioinnslag internasjonalt om Norge som reisemål. Dette var på omtrent samme nivå som i 2006 og resultatet av et målrettet arbeid mot utenlandske medier. Presseoppslagene er av stor betydning i arbeidet med å gjøre Norge kjent. Prioriterte land for profileringsarbeidet i 2007, foruten tradisjonelle land som Tyskland og USA, var Spania, Japan, Russland, Kina, Polen og India.

Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger

Innovasjon Norge samarbeider tett med fylkeskommunene og fylkesmennene og er pådriver i en rekke fellesprosjekter, nettverk og møteplasser. Regionalt samspill både kvalitativt og omfangsmessig er styrket i 2007 i forhold til i 2006. Dette har sammenheng med en generelt mer proaktiv virksomhet fra distriktskontorenes side og et stadig tettere samarbeid i de regionale partnerskapene i mange fylker. Innovasjon Norge inngikk i august 2007 en samarbeidsavtale med Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon med formål å bidra til å videreutvikle kommunenes arbeid med lokalt næringsliv.

Innovasjon Norge skal bidra til at arbeidet i omstillingsområdene drives profesjonelt og målrettet. Regional omstilling er en ekstraordinær innsats over flere år i områder med en sårbar næringsstruktur eller svikt i næringsgrunnlaget. For hvert område utarbeides det en handlingsplan med klare mål og strategier. Innovasjon Norge foretar årlig programstatusvurdering i alle omstillingsområder i driftsfasen. Vurderingen viser at omstillingsarbeidet drives gjennomgående på en god måte i de fleste omstillingskommunene. Innovasjon Norge har i 2007 hatt ansvaret for oppfølging og kvalitetssikring av 23 kommuner/regioner på vegne av fylkekommuner. Det ble i løpet av året startet opp omstillingsprosjekter i åtte kommuner.

Generelt

Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsorientert organisasjon: Førundersøkelsen viser at 63 pst. av bedriftene mener at Innovasjon Norges tjenester er godt tilpasset deres behov, og 84 pst. sier det er svært sannsynlig at de vil benytte Innovasjon Norge også i framtiden. Etterundersøkelsen viser at 30 pst. av bedriftene ble fulgt opp av Innovasjon Norge etter tilsagnet. Av disse svarer 47 pst. at de er fornøyd med oppfølgningen. Andelen som sier de i stor grad har fått råd og veiledning varierer mellom 4 pst. for teknologispørsmål og 15 pst. for markedsspørsmål.

Innovasjon Norges virksomhet skal korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner: Førundersøkelsen for 2006 viser at i gjennomsnitt 56 pst. av bedriftene mener at bistanden fra Innovasjon Norge var utløsende for at prosjektet ble iverksatt, mot 45 pst. av bedriftene fra førundersøkelsen fra 2005. Andelen har aldri vært høyere. Om lag halvparten mener at Innovasjon Norges finansieringsdeltakelse er utløsende for annen finansiering.

Innovasjon Norge skal være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng: For å styrke tilgjengeligheten og kommunikasjonen av kunnskapsgrunnlaget lanserte Innovasjon Norge i samarbeid med Forskningsrådet og SIVA i 2007 nettstedet forinn.no, som er en kunnskapsportal for forsknings- og innovasjonspolitikken. De tre institusjonene har i tillegg arbeidet med en felles forståelse av innovasjonsutfordringene og et felles syn på virkemiddelapparatets rolle.

Målgrupper

Av de samlende tilsagnene for låne-, garanti- og tilskuddsordningene i 2007 gikk 11 pst. til etablerere (som i 2006), 7 pst. til unge bedrifter (som i 2006) og 22 pst. til små- og mellomstore bedrifter med vekstpotensial (25 pst. i 2006). Bedrifter med under 20 ansatte mottok 82 pst. av midlene og bedrifter med inntil 100 ansatte 92 pst. av midlene, mot henholdsvis 80 og 91 pst i 2006. I 2007 gikk 19 pst. av de samlede tilsagnene for låne-, garanti- og tilskuddsordningene til prosjekter rettet mot kvinner, mot 24 pst. i 2006. Resultater av Innovasjon Norges kvinnesatsing er nærmere omtalt i Del III av proposisjonen.

Samarbeidsavtaler

Regjeringen legger vekt på at det samlede tilbudet er helhetlig og slagkraftig. Innovasjon Norge har inngått samarbeidsavtaler med en rekke aktører for å forenkle mottakernes tilgang til, og nytten av, det offentlige tilbudet for næringsutvikling.

Samarbeidsavtalen med SIVA og Norges forskningsråd danner grunnlaget for et mer omfattende samarbeid og en felles kundekontakt gjennom Innovasjon Norges kontorer. Norges forskningsråd er representert ved flere av kontorene i Norge og medfinansierer stillinger ved noen av Innovasjon Norges kontorer i utlandet. Den felles kundeportalen innovasjonstjenester.no forenkler tilgjengeligheten til de tre organisasjonenes tjenester på nett via en felles elektronisk portal. Institusjonene startet i 2007 prosessen med å avklare ambisjon, innretning m.m. for den framtidige utviklingen av samarbeidet. En ny samarbeidsavtale vil bli undertegnet i slutten av 2008 og vil gjelde perioden 2009–12.

Innovasjon Norge har videre samarbeidsavtaler med bl.a. samtlige fylkeskommuner og fylkesmenn, Enova, Intsok, Patentstyret, Norsk designråd, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon og Sparebankforeningen.

Evaluering

Departementet vil i 2009 starte opp en helhetlig evaluering av Innovasjon Norge. Evalueringen vil vurdere virkningen av den sammenslåingen av fire institusjoner i 2004 og de resultatene Innovasjon Norge har oppnådd. Videre vil evalueringen bl.a. foreta en organisasjonsmessig vurdering og en gjennomgang av virkemidlene i relasjon til de målene som er satt for Innovasjon Norge.

Ordninger uten årlige bevilgninger

Såkornfond

Såkornordningene skal stimulere til private investeringer i bedrifter i tidlig fase. Bedriftene det investeres i, skal også tilføres ny kompetanse. Administrasjonen av ordningene er lagt til Innovasjon Norge.

Fond opprettet i 1997 og 2000

I 1997 ble det opprettet et landsdekkende såkornfond (START-fondet) og fire regionale fond som dekker henholdsvis Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2000 ble det i tillegg opprettet et fond for indre Østlandet. Administrasjonen av ordningen er lagt til Innovasjon Norge.

Kommitert kapital under ordningen er på 776 mill. kroner, hvorav 50 pst. i ansvarlig lån fra staten (388 mill. kroner). Ved utgangen av 2007 hadde Innovasjon Norge utbetalt 340,1 mill. kroner i ansvarlige lån. Tilhørende tapsfond utgjorde om lag 85 mill. kroner (25 pst. av 340,1 mill. kroner). Ved utgangen av 2007 var 97,7 mill. kroner av hovedstolen tapsført. Dette innebærer at tapet overskrider tapsfondet med 12,7 mill. kroner. Dette er en økning på 11,1 mill. kroner fra 30. juni 2007. Innovasjon Norge vurderte å være tapsutsatt med 70,5 mill. kroner i START-fondet, 4,7 mill. kroner i SåkorninVest og 22,5 mill. kroner i Såkorninvest Innlandet. I tillegg til dette kommer tapsavsetninger på utestående renter på 80,5 mill. kroner. Dette fordeler seg på 5,5 mill. kroner på Såkorninvest Nord, 5,4 mill. kroner på Såkorninvest Midt-Norge, 59,7 mill. kroner på START-fondet, 3,7 mill. kroner på Såkorninvest Innlandet og 6,2 mill. kroner på SåkorninVest.

I mars 2007 ble det åpnet konkurs i boet til Såkorninvest Innlandet AS. Kravet fra Innovasjon Norge i boet er på om lag 26 mill. kroner. Beløpet framkommer som det opprinnelige lånet på 30 mill. kroner, minus tapsfondet på 7,5 mill. kroner, pluss akkumulerte renter på 3,7 mill. kroner. Det er nå klart at behandlingen av boet ikke vil finne inndekning for hele det utestående kravet. Ved sluttføring av bobehandlingen må det dermed påregnes at deler av kravet er udekket. Departementet vil komme tilbake til budsjettmessig håndtering av saken når bobehandlingen er sluttført. Det forventes å skje innen utgangen av 2008.

Distriktsrettede fond opprettet i 2003 og 2004

Det langsiktige målet med den distriktsrettede såkornordningen er å tilføre kunnskapsbedrifter lokalisert i næringssvake områder med stort vekstpotensial en blanding av tålmodig egenkapital og relevant kompetanse.

Det er til nå opprettet fem distriktsrettede såkornfond. Innovasjon Norge hadde pr. juni 2008 pekt ut forvaltere til alle disse fondene, med unntak av Innlandet. De etablerte fondene er lokalisert til Tromsø, Bodø, Førde og det er to fond i Namsos. Fondene er operative og har begynt å gjennomføre investeringer.

Et fond for Innlandet har ikke blitt etablert på grunn av manglende privat interesse. Departementet arbeider med å finne en løsning. Ansvarlig lån fra staten til fondet for Innlandet ble i revidert budsjett for 2006 fastsatt til 41 mill. kroner. I tillegg til dette vil departementet kunne nytte inntil 16,3 mill. kroner som ikke ble benyttet av de to fondene i Namsos, slik at fondets totale størrelse kan komme opp i 114,6 mill. kroner, hvorav 50 pst. i statlig ansvarlig lån, med tilhørende bevilgning til tapsfond på ca. 14,3 mill. kroner.

Landsdekkende fond opprettet i 2005

Det langsiktige målet med den landsdekkende såkornkapitalordningen er å støtte etablering av innovative, konkurransedyktige vekstforetak gjennom økt tilgang på kompetent kapital og kompetanse. Fondene er lokalisert til Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Fondene er operative og har foretatt investeringer.

Program for svensk-norsk næringslivssamarbeid

Programmet for svensk-norsk næringssamarbeid ble etablert etter avviklingen av Svensk-Norsk Industrifond i mai 2005. Programmet skal gå over minst fem år og er på 50 mill. SEK. Programmidlene forvaltes av Innovasjon Norge og søsterorganisasjonen NUTEK i Sverige. Formålet med programmet er å fremme samarbeidet mellom norsk og svensk næringsliv ved finansiell støtte til innovative prosjekter som involverer norske og svenske bedrifter. Næringslivet har i 2007 vist stor interesse for programmet. Det ble gitt tilsagn om prosjektmidler for 12,8 mill. SEK, hvorav 7,3 mill. SEK ble utbetalt. Hittil i programperioden er det gitt tilsagn for 44 mill. SEK. En stor andel av støtten har gått til prosjekter innen helse, bioteknologi, informasjonsteknologi og miljøteknologi.

Fond for Øst-Europa og Nordvest-Russland

Investeringsfondene for Øst-Europa og Nordvest-Russland skal investere i aksjekapital og tilby ansvarlige lån til prosjekter hvor norske bedrifter samarbeider med bedrifter i de aktuelle regionene. Formålet med fondene er å bidra til å fremme næringsutvikling i dekningsområdene og styrke norske bedrifters konkurranseevne og verdiskaping gjennom deltakelse i kommersielle investeringsprosjekter.

Investeringsfond for Nordvest-Russland

Investeringsfond for Nordvest-Russland ble opprettet i 1996 med en ramme på 150 mill. kroner. Det har vært en god økning i søknadene, og leverandørindustrien er i større grad omfattet. Sju investeringsprosjekter er aktive. I 2007 ble det foretatt investeringsvedtak på totalt 7 mill. Totalt investert beløp i fondets levetid er 42,1 mill. kroner. I tillegg til staben ved hovedkontoret i Innovasjon Norge har fondene en ansatt i Kirkenes som tilbyr de samme tjenestene som staben ved hovedkontoret. Innovasjon Norges regionkontor i Vadsø arbeider også aktivt med virksomhet rettet mot Nordvest-Russland. Det er også utplassert en representant for Innovasjon Norge ved generalkonsulatet i Murmansk, finansiert av Utenriksdepartementet.

Investeringsfond for Øst-Europa

Investeringsfond for Øst-Europa ble opprettet i 1997 med en ramme på 70 mill. kroner. Fondet ble senere påfylt 50 mill. kroner slik at investeringsmidlene utgjør 120 mill. kroner. Det geografiske dekningsområdet for fondet omfatter statene i det tidligere Sovjetunionen og landene i Øst-Europa for øvrig som ikke er medlem av EU.

Innovasjon Norge mottok 17 søknader i 2007 mot 12 året før. Det er totalt foretatt 19 investeringer i fondets løpetid. Sju av engasjementene er solgt, og tre er konkurs, slik at det gjenstår ni aktive investeringer. Samlet utbetalt investeringsbeløp er 68 mill. kroner.

Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland

Fondet ble opprettet i 1996 med en bevilgning på 30 mill. kroner for å styrke samarbeidet mellom norske og russiske bedrifter i Nordvest-Russland. Fondet skal nyttes til å støtte utredninger, planlegging og tilrettelegging av kommersielle prosjekter av stor betydning for videreutvikling av næringssamarbeidet med Nordvest-Russland. Det ble i 2007 gitt tilsagn om kr 345 000 i støtte til to prosjekter. Under ordningen er det siden opprettelsen gitt 106 tilsagn. Bedrifter i Sør-Varanger kommune har mottatt støtte til 18 forprosjekter med til sammen 5,4 mill. kroner. Pr. 31. desember 2007 utgjorde disponible midler i fondet om lag 9,3 mill. kroner.

Prioriteringer 2009

Innovasjon Norges prioriteringer skal være i tråd med mål- og resultatstyringssystemet. Selskapets prioriterte satsingsområder for 2009 er entreprenørskap, SMB med internasjonale vekstambisjoner, nettverksbasert innovasjon og regional omstilling, kvinner og unge. Videre skal Innovasjon Norge følge opp regjeringens maritime strategi, reiselivsstrategien og effektivisering gjennom næringsutvikling i omsorgssektoren. Bevilgningene for 2009 skal nyttes til en aktiv innsats på disse områdene.

Reiselivsnæringen er blant verdens raskest voksende næringer og utgjør et område hvor Norge har særlige naturgitte forutsetninger for å lykkes. Reiselivsnæringen står for om lag 3 pst. av bruttonasjonalproduktet og 7 pst. av den totale sysselsettingen. Næringen er særlig viktig i distriktene hvor den ofte utgjør basisnæringen i mange lokalsamfunn og også gir positive ringvirkninger til annet lokalt næringsliv.

Omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene som kommer. I tillegg til å måtte tiltrekke seg nok arbeidskraft, vil det bli avgjørende for sektoren å legge til rette for at den enkelte omsorgsarbeider kan arbeide på en mest mulig effektiv måte. Det legges opp til en satsing med FoU-kontrakter til bedrifter i omsorgssektoren i 2009, for å bidra til effektivisering og dermed kunne strekke innsatsen i omsorgsektoren lengre.

Resultatrapportering 2007, prioriteringer og budsjettforslag 2009

Låne- og garantirammer

Det foreslås at rammene for landsdekkende innovasjonslån, landsdekkende garantier og lavrisikolån videreføres på samme nivå som for 2008.

 

 

 

(i mill. kroner)

Ordning

Rammer 2007

Rammer 2008

Forslag 2009

Landsdekkende innovasjonslån, nye tilsagn 1

100

300

300

Landsdekkende garantier, nye tilsagn

40

40

40

Lavrisikolån

1 500

1 500

1 500

1 Tidligere kalt landsdekkende risikolån.

Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

Midlene under posten kan benyttes til tilskudd og avsetninger til tapsfond for landsdekkende innovasjonslån og garantier. Innovasjon Norge skal ved bruk av disse midlene kunne tilby finansiering til bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme utviklingsprosjekter i hele landet.

Tilskudd kan gis til nasjonale og regionale prosjekter som bidrar til fremme av oppfinnelser, produktutvikling, nyetableringer, omstilling eller kompetanseheving.

Resultatrapport 2007

Av innvilgede tilsagn i 2007 gikk 61 pst. til innovative prosjekter, mot 69 pst. i 2006. Av tilsagnene gikk 81 pst. til bedrifter med mindre enn 20 ansatte og 98 pst. til bedrifter med inntil 100 ansatte, mot henholdsvis 83 og 98 pst. året før. Til de tre prioriterte målgruppene gikk 40 pst. av bevilgningen til små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner, 19 pst. til etablerere og 6 pst. til unge bedrifter. Dermed gikk 65 pst. av bevilgningene til de tre målgruppene samlet, mot 70 pst. i 2006. Av øremerkingen på 15 mill. kroner til kultur og næring i 2007 ble kun 7,5 mill. kroner brukt til slike prosjekter. Dette skyldes at handlingsplanen for kultur og næring ble lagt ut sent på året. Resterende del av beløpet blir disponert av rammen for 2008. I 2007 ble 15 pst. av midlene tildelt kvinnerettede prosjekter, som i 2006, og 68 pst. til internasjonalisering, mot 63 pst. året før. Av bevilgningen på 103 mill. kroner ble det gitt 76,4 mill. kroner i tilskudd. De resterende 26,7 mill. kronene ble benyttet til tapsavsetninger for risikolån og garantier.

Det var i 2007 fastsatt et øvre tak for Innovasjon Norges tilsagn om landsdekkende risikolån for 100 mill. kroner, som i 2007 ble utnyttet fullt ut. For landsdekkende risikolån og garantier har rundt 80 pst. gått til de prioriterte målgruppene.

Prioriteringer og budsjettforslag 2009

Innovasjon Norge skal i 2009 fortsette å prioritere etablerere, unge bedrifter og små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner og potensial. Innovasjonslåneordningen (tidligere landsdekkende risikolån) er spisset mot innovasjon og internasjonalisering. Den skal stimulere til bedre utnyttelse av utviklingspotensialet som ligger i innovative vekstbedrifter og primært benyttes i bedriftenes tidligfase og kommersialiseringsfase. Spesielt skal ordningen styrke den direkte bedriftsrettede innsatsen i sentrale områder.

Garantier kan gis for lån til realinvesteringer for å medvirke ved bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme utbyggings-, moderniserings-, omstillings-, utviklings- og nyetableringsprosjekter i norsk næringsliv. Det kan også stilles garantier for driftskreditt. Ordningen skal være selvfinansiert ut over det som avsettes til tapsfond.

Det foreslås en bevilgning på 126 mill. kroner for 2009. Innovasjon Norge bestemmer selv hvor mye som skal benyttes til tilskudd og tapsfond for innovasjonslån og garantier innenfor en låneramme foreslått satt til 300 mill. kroner og en garantiramme foreslått med 40 mill. kroner, jf. forslag til vedtak X og VIII, 1. Utgifter til evalueringer av Innovasjon Norges virksomhet finansieres også over denne posten. I 2004 ble det iverksatt et forsøk med oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003–2004). Prosjektet skulle etter planen avvikles 1. januar 2008, men er foreslått videreført til forvaltningsreformen innføres 1. januar 2010. På denne bakgrunn er 2 mill. kroner, som ellers ville inngått i denne posten, midlertidig overført til kap. 551, post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune, på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Det legges opp til en særlig satsing på maritim sektor for å realisere målsettingene i regjeringens maritime strategi. De maritime næringene møter en rekke miljøutfordringer. Dette er et ansvar, men også en mulighet for hele det norske maritime miljøet. En effektiv nærskipsfartsflåte vil i tillegg til å være en sentral del av transporttilbudet langs kysten også kunne gi miljømessige gevinster. Dette fordrer at skipene er tilpasset framtidens behov og miljøkrav. En bærekraftig maritim sektor innebærer at skip designes, bygges, utstyres, driftes og resirkuleres på en måte som bidrar til minst mulig utslipp.

For 2009 foreslås det en øremerking på 10 mill. kroner til nærskipsfartsflåten under post 50 til miljøprosjekter i de maritime næringene og til utvikling av nærskipsfartsflåten. Midlene kan benyttes både til tilskudd og til å sikre at innovasjonslåneordningen kan benyttes av nærskipsfartsflåten og til maritime miljøprosjekter. Ordningene FoU-kontrakter og Maritim Utvikling i Innovasjon Norge og Maroff-programmet i Norges forskningsråd er også sentrale virkemidler for videre utvikling av de maritime næringene.

Post 51 Tapsfond, såkornkapitalfond

Posten skal dekke Innovasjon Norges tap på renter knyttet til såkornfondene. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner til å dekke forventet rentetap på såkornordningene i 2009.

Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

Tilskuddet skal sette Innovasjon Norge i stand til å oppfylle rollen som proaktiv samarbeidspartner og premissleverandør for næringslivet og offentlige myndigheter. Innovasjon Norge skal bidra med kunnskap og faglige innspill til nasjonale og regionale myndigheter på bakgrunn av sitt nettverk og kunnskap om næringslivet og bedriftenes rammebetingelser. Videre skal Innovasjon Norge gi bedrifter i Norge og norske bedrifter i utlandet et godt og effektivt tilbud som bidrar til å oppfylle delmålene om økt innovasjon og internasjonalisering i norsk næringsliv og profilering av Norge og norsk næringsliv internasjonalt. Bevilgningen skal dekke:

  • proaktiv virksomhet og deltakelse i prosesser på nasjonalt og regionalt plan, bl.a. som følge av Innovasjon Norges rolle som premissleverandør

  • basis administrasjonskostnader knyttet til hovedstyre og distrikskontorstyrer, administrerende direktør med en begrenset stab, lederne ved distrikskontorene og grunnleggende funksjoner ved de mest sentrale kontorene i uteapparatet

  • tilrettelegging av norske bedrifters deltakelse i næringslivsdelegasjoner forbindelse med statsbesøk

  • rådgivingstjenester ved hjemme- og utekontorene som ikke er knyttet til post 71, 72 og 79

  • infrastruktur ved kontorer i Norge og utlandet som ikke dekkes over andre budsjettposter eller gjennom selvfinansierte ordninger

  • administrasjon av innovasjonsprosjekter under post 50

  • administrasjon av programmer som finansieres av fylkeskommunene

  • administrasjon av bevilgninger som ikke finansieres særskilt fra andre departementer/fylkeskommuner

  • utgifter til tiltak der det ikke gis årlige bevilgninger, f.eks. såkornfondene, Skattefunn og Statens miljøfond

Enterprise Europe Network

Euro Info Centre-nettverket ble avsluttet 31. desember 2007 og avløst av informasjonsnettverket «Enterprise Europe Network». Nettverket består av 600 partnerorganisasjoner i 40 land. Det er en del av EUs handlingsprogram for å fremme konkurranseevne og innovasjon (CIP), som Norge deltar i, jf. nærmere omtale av programmet under kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer. «Enterprise Europe Network» skal bidra til teknologioverføring, problemløsning og bedriftssamarbeid og gi næringslivet råd og støtte slik at det best mulig kan utnytte mulighetene i det indre marked. Europakommisjonen har utpekt Innovasjon Norge som koordinator for «Enterprise Europe Network»-kontorene i Norge.

Informasjonsnettverket vil prioritere videreføring av arbeidet med å:

  • bistå næringslivet med informasjon om EØS og EU, EØS- og EF-rett m.m.

  • videreutvikle informasjonstjenester som nettsider (www.bedriftieu.no), faktahefter og nyhetsbrev, kurs og seminarer

  • informere om og videreformidle SOLVIT-saker. SOLVIT er et Internettbasert myndighetssamarbeid i EU/EØS som hjelper foretak og borgere med å ivareta deres EF- og EØS-rettigheter.

  • gi tilbakemeldinger til norske og europeiske myndigheter om bedriftenes utfordringer og erfaringer i det indre marked

Resultatrapport 2007

Innovasjon Norges operative virksomhet finansieres ved tilskudd over kap. 2421, post 70, betaling fra kunder/brukere, marginer på garanti- og utlånsvirksomhet, avkastning på fondsordninger og av tilskuddsmidler hvor dette er hjemlet. De samlede driftskostnader utenom direkte prosjektkostnader utgjorde 740 mill. kroner i 2007, mot 686 mill. kroner i 2006. Av beløpet for 2007 ble 396,8 mill. kroner dekket ved tilskudd over post 70.

Innovasjon Norges 15 distriktskontorer arbeider i hovedsak med kunder og prosjekter som har utgangspunkt i egen region og oppgaver knyttet til realisering av fylkesvise utviklingsplaner og strategier. Parallelt med dette samarbeider distriktskontorene om prosjekter og satsinger på tvers av fylkes-/regiongrenser. Dette er bl.a. tilfelle innenfor nettverksbaserte innovasjonsprosjekter, internasjonaliseringsprosjekter, designsatsingen og ulike bransje-/sektoraktiviteter.

Virksomheten ved kontorene i utlandet er rettet mot rådgivning og formidling av informasjon og kunnskap om internasjonale markedsmuligheter, spesielt til små, nyetablerte, kunnskapsintensive eller høyteknologiske bedrifter med stort eksportpotensial. Innsatsen skal også rettes mot teknologi- og kunnskapsoverføring mellom utlandet og norsk næringsliv og tiltak som skal bidra til å etablere nettverk mellom norske og internasjonale bedrifter og FoU-miljøer.

Tilskuddet til bedriftsutvikling og administrasjon ble i 2007 fordelt mellom hoved-, distrikts- og utekontorene med henholdsvis 39, 33 og 28 pst., mot henholdsvis 35, 37 og 27 pst. året før. Midlene ble benyttet til følgende aktiviteter:

  • identifisere kundenes muligheter

  • levere tjenester

  • påvirke politikkutformingen og gi innspill til myndighetene

  • styre og lede, utvikle mål og strategier

  • utvikle tjenesteporteføljen

Innovasjon Norges øvrige virksomhet ble dekket på følgende måter:

  • administrasjon av låne- og garantiordninger dekket av rentemargin/garantipremie på ordningene

  • administrative kostnader tilknyttet programvirksomhet finansiert av oppdragsgivende departement

  • administrasjon av FoU-kontrakter og tilskudd til maritim utvikling dekket av bevilgningene under henholdsvis post 72 og 79

  • administrasjon av fondsordninger for Nordvest-Russland og Øst-Europa dekket av avkastning på fondskapitalen

  • administrasjon av rådgivingstjenester ved hjemme- og utekontorer dekket delvis gjennom brukerbetaling

  • administrasjon av ordninger under Landbrukets Utviklingsfond dekket gjennom særskilt bevilgning fra Landbruks- og matdepartementet

  • administrasjon av enkelte oppdrag fra fylkeskommunene, som f.eks. omstillingstiltak, dekket særskilt av oppdragsgiver

Prioriteringer og budsjettforslag 2009

Det vil fortsatt bli lagt opp til et målrettet arbeid for å fremme næringslivets internasjonalisering gjennom utekontorene og regional næringsutvikling gjennom distriktskontorene. Innovasjon Norge skal være en aktiv samarbeidspartner for fylkeskommunene i det regionale utviklingsarbeidet.

Administrasjonsbevilgningen ble evaluert av ECON i 2007. En arbeidsgruppe bestående av de berørte departementene har bl.a. på bakgrunn av rapporten foretatt en gjennomgang av bevilgningen. Som en konsekvens av dette, og at alle departementene skal ha samme system for hva som dekkes av administrasjonskostnader over post 70, er en ramme på 19,2 mill. kroner knyttet til dekning av administrative kostnader tilbakeført til Kommunal- og regionaldepartementets budsjettområde. Denne overføringen er et ledd i arbeidet med oppfølgingen av at alle Innovasjon Norges oppdragsgivere skal dekke sine respektive, aktivitetsavhengige kostnader, som påløper når det legges nye ordninger til Innovasjon Norge.

Det foreslås en bevilgning på 414,3 mill. kroner til bedriftsutvikling og administrasjon i 2009. Av bevilgningsbeløpet foreslås 2,45 mill. kroner avsatt til videreføring av informasjons- og veiledningsaktivitetene om EØS i regi av «Enterprise Europe Network»-kontorene. Tilskuddet disponeres og fordeles av Innovasjon Norge, som nasjonal koordinator i CIP-programmet, i samråd med Nærings- og handelsdepartementet.

Post 71 Nettverk, profilering og reiseliv – programmer, kan overføres

Programvirksomheten til Innovasjon Norge med tilhørende administrasjon finansieres ved tilskudd over post 71. I tillegg bevilges det midler fra Kommunal- og regionaldepartementet (kap. 552, post 72), fylkeskommunene (over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, kap. 551, post 60 og 61) og midler fra landbrukssiden. Enkelte programmer delfinansieres av Norges forskningsråd og SIVA. I tillegg bidrar kundene gjennom egenbetaling.

Målet med tilskuddet til programmer er å utvikle og styrke norske bedrifters innovasjonsevne og internasjonale konkurransekraft. Dette gjøres ved å stimulere til samarbeid, legge til rette for og utvikle møteplasser og nettverk for kompetanseheving og kunnskapsformidling i bedrifter og bransjer. I tillegg skal bevilgningen bidra til å profilere Norge og norsk næringsliv i utlandet. De sterke satsingene på reiseliv foreslås økt ytterligere.

Nettverksprogrammer og profilering

Fokuset i programvirksomheten er nettverksbygging, kompetanseheving og tiltak som styrker samarbeidet mellom bedrifter og bransjer slik at disse kan utnytte markedsmuligheter både nasjonalt og internasjonalt. Bedrifter med stort eksportpotensial skal stimuleres til å utnytte muligheter som finnes utenfor Norge gjennom programmer som bidrar til å fremme eksport, internasjonalisering og internasjonalt teknologisamarbeid. Økt innovasjonsevne og innovasjonstakt skal fremmes gjennom ulike programmer og gi verdiskaping og vekst i bedrifter og bransjer. Omdømmebygging, tiltak og programmer tilknyttet profilering skal bidra til å gjøre norsk næringsliv og teknologi kjent i utlandet og til at utenlandsk næringsliv etablerer ny virksomhet og investerer i Norge.

Posten finansierer diverse flerårige programmer som er nærmere omtalt nedenfor, foruten sektorprogrammer, profilering og omdømmebygging.

Resultatrapport 2007

Internasjonal vekst er et program som skal bidra til at små og mellomstore bedrifter med konkurransemessige fortrinn og internasjonalt vekstpotensial oppnår lønnsom vekst i internasjonale markeder. Det ble i 2007 igangsatt 193 prosjekter for til sammen 161 bedrifter innenfor programmet.

FORNY er et nyskapingsprogram som stimulerer til økt kommersialisering av forskningsresultater. Det ble i 2007 oppnådd 53 kommersialiseringer, hvorav 22 etableringer og 31 lisenser, mot henholdsvis 56, 26 og 30 året før.

Arena-programmet er et nettverksprogram som bidrar til å styrke samspillet mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige. I 2007 godkjente programrådet tre nye forprosjekter og fire nye hovedprosjekter, mot henholdsvis ett og tre i 2006.

Kompetanseprogrammet skal bidra til å gi et kvalitetssikret, helhetlig tilbud av kompetansetjenester til entreprenører og små og mellomstore bedrifter. Etablerere og bedrifter har behov for kompetanse innenfor etablering av egen bedrift, strategi, ledelse, innovasjon og internasjonalisering. Innovasjon Norges kompetansetjenester skal bidra til å dekke dette behovet på en kundetilpasset og praktisk måte, spesielt utenfor sentrale strøk. I 2007 ble det fullført fem kurs under varemerket Eksportskolen, og det ble bevilget 20 FRAM-prosjekter med i alt 324 deltakere. I 2006 var resultatene henholdsvis 13 og 179. FRAM er et kompetansetilbud innen bedriftsutvikling, ledelse og strategi.

Bransjeorientert IT-program (BIT) er et markedsstyrt forretningsutviklingsprogram for nasjonalt og internasjonalt orienterte bedrifter. Et sentralt mål med BIT er at de utviklede løsningene tas i bruk av flest mulige bedrifter på kommersielle vilkår. Innovasjon Norges løpende undersøkelse for perioden 2006–08 på oppdrag fra KRD viser at BIT-løsningene nå er spredt til rundt 3 500 bedrifter i om lag 25 bransjer. Effektmålinger gjennomført av Innovasjon Norge i 2005–06 viser at programmets pilotbedrifter oppnår bedre lønnsomhet enn gjennomsnittet innenfor sin bransje. Dette varierte fra 5–15 pst., avhengig av bransje.

Norwegian Centres of Expertise (NCE) er et nettverksprogram rettet mot et fåtall bedriftsklynger med internasjonalt orienterte bedrifter. Tre nye NCE-prosjekter ble godkjent i 2007: NCE Aquaculture i Bodø, NCE Industriell gastronomi i Stavanger og NCE Oslo Cancer Cluster, mot seks i 2006.

Programmet Næringsrettet design omfatter designrådgivning og formidling av designere, i tillegg til bistand til eventuell finansiering av prosjektene. I 2007 ble det er gitt 567 tilsagn på i alt 266,4 mill. kroner til 499 utviklingsprosjekter hvor design inngår som en del av prosjektet, mot tilsagn på 302 mill. kroner til 520 bedrifter i 2006. GRO-programmets formål er å få flere bedrifter som er eid og/eller ledet av kvinner til å vokse. Det ble i 2007 totalt innvilget 10,3 mill. kroner til enkeltbedrifter og 1,5 mill. kroner til profilering av den samme kundeporteføljen, mot 7,3 mill. kroner samlet i 2006.

Innovasjon Norges sektorprogrammer omfatter sektorene energi og miljø, olje og gass, maritim, helse og IKT. Programmene skal fremme evnen til å utvikle etablerere, vekstforetak og innovasjonsmiljøer. I 2007 er det f.eks. gitt tilsagn om totalt 10,3 mill. kroner til åtte bedriftsprosjekter gjennom sektorprogrammet for Maritim utvikling, mot 2 mill. kroner til tre prosjekter i 2006. Prosjektene som ble startet i 2007, pågår fortsatt.

Reiseliv

Som oppfølging av Soria Moria-erklæringen lanserte regjeringen en nasjonal strategi for reiselivsnæringen 18. desember 2007. Som det framkommer i strategien, skal regjeringens innsats rettes inn mot visjonen «Verdifulle opplevelser». Norsk reiselivsnæring skal være verdifull for gjestene, men også for bedriftene, de ansatte, lokalsamfunnet og miljøet. Strategien er bygd opp rundt tre hovedmål: Økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen, levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor næringen og Norge – et bærekraftig reisemål.

Den nasjonale reiselivsstrategien er utarbeidet i tett dialog med reiselivsnæringen. Gjennom bl.a. regionale samråd og kontaktutvalg for reiselivsnæringen har aktørene fått gitt uttrykk for synspunkter. Det er definert til sammen sju innsatsområder i strategien: innovasjon, bærekraftig reiseliv, kompetanse, kvalitet, markedsføring, områdeutvikling og organisering. Strategien skal danne utgangspunktet for arbeidet Innovasjon Norge skal gjøre på reiselivsfeltet.

Innovasjon Norge skal følge opp strategien gjennom markedsføring av Norge som reisemål, kompetanseoppbygging i næringen, samarbeid mellom reiselivsaktører, utvikling av opplevelser knyttet til bl.a. natur og kultur, økt kvalitet på reiselivsproduktene, kunnskapsformidling om markeder og internasjonale utviklingstrender og reiselivsinformasjon til utenlandske målgrupper. Den offentlige innsatsen skal utfylle og styrke næringens egne bidrag.

Det er en forutsetning at reiselivsnæringen selv bidrar minst tilsvarende til markedsføring og profilering av Norge og sine produkter. Innovasjon Norge og reiselivsnæringen har utarbeidet en skisse til finansieringsmodell for profileringsarbeidet. Prinsippet som er lagt til grunn, er at myndighetene i hovedsak skal finansiere overbyggende aktiviteter, som merkevarebygging og profilmarkedsføring, mens næringen selv skal finansiere aktiviteter som er direkte salgsutløsende. All markedsføring skal inneholde en overordnet Norgesprofilering, og Innovasjon Norges strategi for fremme av Norge som merkevare skal legges til grunn for markedsføringen av Norge som reisemål.

Innovasjon Norge skal videreutvikle den nasjonale reiselivsportalen på Internett, visitnorway.com. For å sikre god distribusjon av norske reiselivsopplevelser skal Innovasjon Norge også bidra til å få på plass en nasjonal bookingløsning linket til visitnorway.com.

Regjeringen ser at nettverk er viktig for innovasjon i reiselivet og vil i større grad sette krav til at innovative prosjekter innen reiseliv gjennom Innovasjon Norge, er samarbeids- og/eller nettverksprosjekter. Regjeringen ønsker også å bidra til økt innovasjon i næringen ved at det kan etableres et NCE innen reiseliv. Faglige kriterier for å bli et NCE skal legges til grunn, og Innovasjon Norge har, sammen med SIVA og Norges forskningsråd, et ansvar for å mobilisere og støtte opp om mulige NCE-deltakere innen reiseliv.

Regjeringen ønsker å utvikle og fremme Norge som bærekraftig reisemål på en måte som tar vare på og styrker natur, kultur og miljø, sosiale verdier og økonomisk levedyktighet i et langsiktig perspektiv. Innovasjon Norge skal bidra til å utvikle og fremme bærekraftige reiselivsdestinasjoner og -bedrifter.

I Soria Moria-erklæringen framgår det at regjeringen vil innføre en frivillig sertifiseringsordning for bedrifter som ønsker å markedsføre seg som en del av den norske merkevaren. Det er viktig at en slik ordning er godt forankret i næringen. En styringsgruppe ledet av NHO Reiseliv har på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet utarbeidet et forslag til kriterier og innretning for ordningen. Innovasjon Norge skal bidra til å realisere det nye kvalitetssikringssystemet for norsk reiselivsnæring, bl.a. gjennom oppstartsmidler.

De ansattes kompetanse er avgjørende for opplevelsen av Norge som reisemål og legger grunnlaget for verdiskapingen. Regjeringen ønsker å bidra til økt kompetanse både i reiselivsnæringen og om reiselivsnæringen. Innovasjon Norge skal utvikle og iverksette bedriftsrettede kompetanse utviklingsprogrammer og videreformidle den markedskunnskapen som opparbeides.

Resultatrapport 2007

Innovasjon Norge har ansvaret for den overordnede markedsføringen av Norge som reisemål. Det ble til sammen brukt 338 mill. kroner på markedsføringsaktiviteter i 2007. Rundt 53 pst. av dette ble dekket over post 71, og 37 pst. ble dekket gjennom brukerbetaling fra reiselivsnæringen. De resterende 10 pst. ble finansiert gjennom andre offentlige tilskudd.

I 2007 har Innovasjon Norge hatt fokus på implementering av den nye kommunikasjonsplattformen «Powered by Nature» som følge av revisjonen av Merkevaren Norge. Det ble også arbeidet med å revidere nettportalen visitnorway.com og en nasjonal bookingløsning i 2007. Dette arbeidet videreføres i 2008.

Norge fikk en økning i antall utenlandske ferie- og fritidsankomster på 5 pst. i 2007, og lå dermed over gjennomsnittet i Europa som var på 4 pst. Norges markedsandel i Europa økte dermed. Sommersesongen, fra mai til september, sto for 60 pst. av alle kommersielle gjestedøgn i 2007.

Transportøkonomisk Institutt gjennomfører hvert år en gjesteundersøkelse på oppdrag fra Innovasjon Norge. Undersøkelsen gir viktig kunnskap om utviklingen i norsk reiselivsnæring. Innovasjon Norge la i 2007 ned ekstra ressurser for å forbedre kvaliteten på undersøkelsen. Undersøkelsene viser at antall gjestedøgn har økt med nesten sju millioner (40 pst.) de siste fem årene. Det er først og fremst flytrafikken som fører til vekst i antall ankomster. De utenlandske markedene blir stadig viktigere for norsk reiselivsnæring, og det er forretningsmarkedet som øker mest.

Den generelle policyen for Innovasjon Norges låne- og tilskuddstjenester gjelder også for reiselivsnæringen. I 2007 ble det innvilget i overkant av 195 mill. kroner i lån og tilskudd til næringen. Dette er en nedgang i forhold til i 2006, noe som i hovedsak skyldes færre store lånetilsagn.

I samarbeid med NHO Reiseliv gjennomførte Innovasjon Norge i 2007 et forprosjekt knyttet til bærekraftig reiselivsutvikling. Resultatet av forprosjektet er et faglig rammeverk som angir hvilke prinsipper, mål og tiltak som er nødvendige for å gjøre norsk reiselivsnæring mer bærekraftig. Prosjektet videreføres i 2008 med etablering av piloter for å teste ut rammeverket.

Det ble gjort en spesialtilpasning av kompetanseprogrammet FRAM for reiselivet i 2007. FRAM Reiseliv var ved årsskiftet klart til utprøving og vil følges opp i 2008. Det er også behov for kompetanse for å kunne ta i bruk og utnytte nye teknologier på best mulig måte i reiselivet, og Innovasjon Norge bidro i 2007 til finansiering og rådgivning i opplæringstilbudet BIT Reiseliv.

Prioriteringer og budsjettforslag 2009

I 2009 skal Innovasjon Norge prioritere det videre arbeidet med ARENA- og NCE-programmene.

Det foreslås en bevilgning på 380 mill. kroner til nettverk, profilering og reiseliv i 2009. Bevilgningen foreslås tentativt fordelt med 145 mill. kroner til nettverksprogrammer og 235 mill. kroner til reiseliv. Det siste er en økning på 20 mill. kroner i forhold til 2008. Denne økningen, og den sterke opptrappingen som har skjedd fra og med 2005, legger et godt grunnlag for gjennomføring av regjeringens nasjonale reiselivsstrategi. Innovasjon Norge har en sentral rolle i oppfølgingen av reiselivsstrategien. Innovasjon Norge skal gjennom økt innsats innen markedsføring av Norge som reisemål, kompetansehevingsprogrammer og prioritering av samarbeids- og innovasjonsprosjekter bidra til at strategiens visjon og målsettinger nås.

Av økningen på 20 mill. kroner skal 5 mill. kroner settes av til et eventuelt NCE innen reiseliv. På denne måten vil regjeringen bidra til å bygge opp et nasjonalt kompetansesenter og styrke samspillet mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige. Minst 10 mill. kroner av økningen skal benyttes til særskilt markedsføring av Nord-Norge. Totalt øremerkes det 15 mill. kroner til denne satsingen, som har som mål å oppnå bedre og mer forpliktende samordning og samhandling mellom aktørene i nord. Videre skal økningen benyttes til nettverksprosjekter som kan stimulere til forpliktende samarbeid om utvikling av helhetlige opplevelser utenom høysesong.

Satsingen skal bidra til å øke kunnskapen om og interessen for norske reiselivsprodukter og lede til økt aktivitet og lønnsomhet i reiselivsnæringen. Gjennom denne offensive satsingen vil regjeringen bidra til å nå målene om økt verdiskaping og sysselsetting i distriktene og ivareta ressursgrunnlaget som er basis for reiselivsnæringen. Den endelige fordelingen på ulike nettverksprogrammer og profilering forutsettes foretatt i samråd med og etter innspill fra Innovasjon Norge.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres

Regjeringen vil stimulere til samarbeid mellom bedrifter om forskning og utvikling. Samarbeid og kunnskapsdeling er avgjørende for å utløse potensialet for innovasjon og verdiskaping. Særlig mellom leverandør- og kundebedrifter er det felles gevinster ved et tett og markedsorientert forsknings- og utviklingssamarbeid.

Forsknings- og utviklingskontrakter (FoU-kontrakter) innebærer et forpliktende og målrettet samarbeid mellom to eller flere parter innen næringslivet (IFU) og mellom næringslivet og det offentlige (OFU). Gjennom FoU-kontrakter gis det støtte i kritiske utviklingsfaser til kontraktsfestede samarbeidsprosjekter mellom leverandørbedrifter og kunder om utvikling av nye produkter, produksjonsmetoder eller tjenester. Kundeparten i prosjektene kan være private bedrifter eller offentlige virksomheter.

Forutsetningen for finansiell støtte er at det er etablert en kontrakt om utviklingssamarbeid mellom en eller flere kompetente leverandørbedrifter på den ene siden og en eller flere markedsorienterte, krevende kunder på den andre. Støtten skal ha som mål å frambringe vesentlige nyheter i markedet i forhold til eksisterende teknologi og løsninger. Det vektlegges at støtten utløser prosjekter som ellers ikke ville ha blitt gjennomført, bidrar til nye samarbeidsrelasjoner i næringslivet og at prosjektene har et stort markedspotensial. Det skal legges til rette for kompetanseutvikling, ved at både leverandørbedriften og kundeparten får tilgang til ny teknologisk og markedsmessig kompetanse. Kundeparten skal ha en lokomotivrolle ved å bidra med markedsapparat, kompetanse og andre ressurser overfor leverandørbedriftene. Tidligere kunne den finansielle støtten kun utbetales til leverandørbedriften. Fra og med 2008 kan også kundebedrifter motta støtte, dersom det er avgjørende for å utløse prosjektet, etter det nye EU-regelverket for forskning, utvikling og innovasjon.

FoU-kontrakter er et prioritert virkemiddel for å internasjonalisere norsk næringsliv. Dette skjer både gjennom å støtte samarbeidsprosjekter mellom norske bedrifter og utenlandske kunder og gjennom å støtte norske prosjekter med eksportpotensial. Utenlandske kunder kan ofte tilføre verdifull kompetanse og være en effektiv døråpner til internasjonale markeder. Å stimulere til samarbeidsprosjekter med utenlandske kunder er derfor et mål.

I tillegg til å støtte en rekke mindre enkeltprosjekter benyttes bevilgningen til målrettet satsing på større enkeltprosjekter hvor potensialet for kommersiell suksess og verdiskaping er særlig stort. Dette gjelder bl.a. innenfor næringsområder hvor Norge har særlige forutsetninger for å lykkes, og satsingsområder i offentlig sektor. Ordningen er dermed et viktig virkemiddel i regjeringens innovasjonssatsing på utvalgte områder som miljø, maritim og marin næringsutvikling og energi.

Miljøteknologi er prioritert. Regjeringen vil bidra til gode, effektive og miljøvennlige teknologiløsninger nasjonalt og globalt. FoU-kontrakter er et velegnet virkemiddel for å utvikle og kommersialisere løsninger på dette området.

Maritime næringer er et annet innsatsområde, se omtale under post 79 nedenfor og under kap. 920 Norges forskningsråd (Maroff, under post 50.1). Satsingen på maritime næringer må ses i sammenheng med samarbeidet mellom næringsliv og myndigheter om satsing på maritim forskning og utvikling. Programmene Maritim utvikling i Innovasjon Norge og Maritim virksomhet og offshoreoperasjoner (Maroff) i Norges forskningsråd er sentrale i denne sammenheng.

Offentlig sektor står overfor store utfordringer på mange områder. Nærings- og handelsdepartementet ønsker å øke antall prosjekter med offentlig kundepartner ytterligere. Helsesektoren er et særskilt satsingsområde. Innovasjon Norge er, i samspill med InnoMed (Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren), de regionale helseforetakene og Norges forskningsråd, en viktig aktør i den igangværende felles satsingen på innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren mellom Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Et sentralt mål er å øke antall FoU-kontrakter med helseforetak som kunde. I tillegg er det et mål å videreutvikle arenaer og møteplasser mellom leverandørindustrien, helsesektoren og virkemiddelapparatet.

Industrisamarbeid i produksjon og utvikling av forsvarsmateriell er et annet prioritert område. Innovasjon Norge skal innenfor rammen av FoU-kontrakter prioritere arbeidet med industrisamarbeid og gjenkjøp i forbindelse med store materiellanskaffelser til forsvaret. Produksjon og utvikling av komposittmaterialer er pekt ut som et satsingsområde.

Resultatrapport 2007

Innovasjon Norge mottok søknader for til sammen 592,8 mill. kroner til FoU-kontrakter i 2007. Dette er en økning på 115 mill. kroner fra 2006. Søknadsbeløpene fordelte seg med 124,4 mill. kroner til OFU og 468,4 mill. kroner til IFU. Det ble inngått 196 nye FoU-kontrakter i 2007 for til sammen 249,5 mill. kroner. Dette fordelte seg på 44 OFU-kontrakter med tilsagn på til sammen 69,8 mill. kroner og 152 IFU-kontrakter med tilsagn på i alt 179,7 mill. kroner. Av sistnevnte hadde 38 en internasjonal bedrift som kunde. Total prosjektramme var 974 mill. kroner. Gjennomsnittlig tilskudd pr. kontrakt er 1,59 mill. kroner for OFU og 1,18 mill. kroner for IFU. Det gir en gjennomsnittlig støtteandel pr. kontrakt på hhv. 29 og 24 pst. Prosjektene som fikk tilsagn, har en klar SMB-profil. Hovedtyngden av prosjektene var innenfor forretningsområdene IKT, helse og olje og offshore. Samtidig var det stor økning på områdene miljøteknologi og fornybar energi.

Innovasjon Norge har arbeidet for å øke antall prosjekter med offentlige kunder. I 2007 var det en økning på 28,4 mill. kroner i forhold til 2006, dvs. med over 50 pst., og 45 mill. kroner siden 2005. Av tilsagnsmidlene innen området helseteknologi gikk 44 pst. til prosjekter med offentlig kunde i 2007.

I etterundersøkelsen gir FoU-kontrakter addisjonalitet i 78 pst. av prosjektene. Dette innebærer at Innovasjon Norges støtte har vært aktivitetsutløsende for disse prosjektene. Alle mottakerne rapporterer at prosjektet har ført til høyere kunnskap på ett eller flere felt, og 70 pst. mener at prosjektet i stor grad har bidratt til økt innovasjon. Like mange rapporterer økt omsetning som følge av prosjektet.

Prioriteringer og budsjettforslag 2009

Innovasjon Norge vil i 2009 fortsette arbeide for å øke antall OFU-prosjekter, fokusere på større enkeltprosjekter og prosjekter innen næringer hvor Norge har naturlige fortrinn, og prioritere prosjekter innen helsesektoren, internasjonalisering, forsvarsanskaffelser og gjenkjøp.

Det foreslås bevilget 265 mill. kroner til FoU-kontrakter i 2009. Dette er en økning på 6 pst. i forhold til 2008. Nødvendig del av bevilgningen forutsettes benyttet til å dekke tilsagnsfullmakten for 2007. Det foreslås at tilsagnsfullmakten på 100 mill. kroner videreføres i 2009, jf. Forslag til vedtak VI, 1.

På grunn av en raskt økende levealder vil omsorgssektoren stå overfor store utfordringer i årene som kommer. I tillegg til å tiltrekke nok arbeidskraft til sektoren blir det avgjørende å legge til rette for at den enkelte omsorgsarbeider skal kunne arbeide på en god og effektiv måte. Gjennom forskning og innovasjon kan ressursinnsatsen i omsorgsektoren rekke lengre. Derfor foreslås 7 mill. kroner øremerket til næringsutvikling i omsorgssektoren. Satsingen skal bidra til teknologiutvikling innenfor sektoren og fokusere på ny bruk av telemedisin, omsorgsteknologi og smarthusløsninger. Dette kan også innebære kontrakter til prosjekter innen prosesser og tjenester.

Post 74 Tilskudd til dekning av tap på eldre lån

Under denne posten dekkes tap på ordinære lån og valutalån gitt av Industrifondet før innføring av tapsfond i 1991. Formålet med ordningen er å dekke konstaterte netto tap på gjenværende lån i etterhånd inntil den aktuelle låneporteføljen er avviklet. Tapene dekkes to år etter at de faktisk har påløpt. Restsaldoen på lån uten tapsfond utgjorde kr 284 000 pr. 31. desember 2007, mot kr 551 000 pr. 31. desember 2006. Det er ikke behov for tapsbevilgning i 2009.

Post 78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

Formålet med ordningen er å dekke deler av administrasjonskostnadene i de distriktsrettede såkornfondene og på den måten redusere kostnadene for de private investorene som investerer i de distriktsrettede såkornfondene. Støtten skal også bidra til oppbygging av regionale forvaltermiljøer med kompetanse innen såkorninvesteringer. Støtten utbetales fra det tidspunktet fondene er operative og skal ikke utgjøre mer enn 50 pst. av fondets totale forvaltningskostnader på årsbasis.

For 2009 foreslås det bevilget 3,7 mill. kroner til administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond.

Post 79 Maritim utvikling, kan overføres

Norge er en av verdens ledende maritime nasjoner med en komplett og konkurransedyktig maritim klynge. De maritime næringene opererer i sterkt internasjonaliserte og konkurranseutsatte markeder. Dersom Norge skal beholde og utvikle sin posisjon som en av de fremste maritime nasjoner i verden, er det nødvendig at det arbeides målrettet. Regjeringen la derfor fram en strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringene i 2007. Regjeringens maritime strategi «Stø kurs» omtaler fem hovedutfordringer for de maritime næringer: Globalisering og rammevilkår, miljøvennlige maritime næringer, maritim kompetanse, maritim forskning og innovasjon og nærskipsfart.

Regjeringen vil følge opp den maritime strategien gjennom Innovasjon Norge ved å stimulere til maritim innovasjon. Innovasjon Norge tilbyr en rekke tjenester til maritime næringer, som bl.a. ordningen Maritim utvikling, tilskudd, innovasjons- og lavrisikolån, IFU-kontrakter, tilskudd til søkeprosess til EU-programmet Marco Polo (jf. omtale under kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer) og distriktsutvikingstilskudd. I tillegg til dette kan Innovasjon Norge bidra til internasjonalisering gjennom messetjenester, rådgivning og markedsundersøkelser av internasjonale markeder.

Regjeringen støtter opp om samarbeidsarenaen Marut, som er en større satsing på forskning og innovasjon i de maritime næringene. Målet med Marut er å styrke omfanget av og samarbeidet om nyskaping i de maritime næringene og dermed styrke verdiskaping og konkurranseevne i sektoren.

Ordningen Maritim utvikling er en viktig del av Marut. Målgruppen for ordningen er bedrifter som er en del av eller har tilknytning til de maritime næringene, som verft, utstyrsleverandører, rederier og forsknings-, tjeneste- og konsulentmiljøer. Ordningen retter seg mot prosjekter som tar sikte på å:

  • utvikle nye, lønnsomme og konkurransedyktige produkter, tjenester, produksjonsmetoder og markeder for de maritime næringene

  • styrke innovasjonsevnen i de maritime næringene gjennom økt samarbeid mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer og myndigheter

Ved vurdering av hvert enkelt prosjekt vil innovasjonsgrad, markedspotensial og i hvilken grad prosjektene kan lede fram til kommersiell anvendelse og lønnsomhet bli vektlagt.

Samspillet mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og næringene står sentralt i arbeidet med Marut. Norges forskningsråd bidrar til Marut gjennom Maroff-programmet, jf. omtale under kap. 920. For å sikre samordning har Innovasjon Norge og Norges forskningsråd inngått en maritim samarbeidsavtale.

Resultatrapport 2007

I 2007 ga Innovasjon Norge tilsagn på 10,3 mill. kroner til i alt åtte prosjekter. Hovedtyngden av prosjektene gikk til utstyrsleverandører med en klar SMB profil. Det var i 2007 et spesielt fokus på utvikling av teknologi for å redusere utslipp av NO X fra skip. Det ble tildelt 5 mill. kroner til Fellowship-prosjektet, som går ut på å teste bruk av brenselceller om bord på supplyskip. Det kom inn få søknader i 2007. Dette kan skyldes bl.a. at norske skipsverft og maritime utstyrsprodusenter hadde en svært høy ordinær produksjonsaktivitet i 2007.

Prioriteringer og budsjettforslag 2009

Innenfor Marut samarbeider næringen og virkemiddelapparatet om å identifisere områder hvor samarbeid mellom bedrifter, ulike fagmiljøer og det offentlige kan utløse et merverdipotensial både for bedriftene og landet som helhet. Miljø, krevende maritime operasjoner i nord og avansert logistikk og transport er identifisert som sentrale innovasjonsområder hvor norske bedrifter har særlige fortrinn. Prosjekter innenfor disse innsatsområdene skal prioriteres under Maritim utvikling.

Det foreslås bevilget 15 mill. kroner til Maritim utvikling som et ledd i oppfølgingen av regjeringens maritime strategi og i den forbindelse sikre og videreutvikle Norges posisjon som en ledende maritim nasjon. De øremerkede midlene på 10 mill. kroner til NO X -reduserende tiltak ble trukket tilbake i revidert budsjett i vårsesjonen 2008, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 59 (2007–2008).

Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

For å finansiere sin utlånsvirksomhet foretar Innovasjon Norge innlån i statskassen til valgfri løpetid og med en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån fra statskassen budsjetteres under kap. 2421, mens avdrag/tilbakebetaling budsjetteres under kap. 5325. Innlån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang selskapet tar opp eller tilbakebetaler et lån. Bevilgningene vil variere mer som følge av hvor hyppig innlånene refinansieres enn som følge av endringer i utlånsvolumet. Løpetiden på innlånene kan variere fra to måneder til flere år. Rentene som Innovasjon Norge betaler på innlån, inntektsføres under kap. 5625. I tillegg skal Innovasjon Norge betale låneprovisjon til staten på 0,4 pst. p.a., som inntektsføres under kap. 5325. Selv om det er felles poster i statsbudsjettet for finansieringen av Innovasjon Norges ulike låneordninger, er det en forutsetning at ordningene holdes regnskapsmessig og rapporteringsmessig atskilt.

Innovasjon Norges utlånsportefølje

Tabellen nedenfor viser Innovasjon Norges utlånsportefølje ved utgangen av 2007 og pr. 31. juli 2008.

Utlånsportefølje pr. 31. desember 2007 og 31. juli 2008

 

 

(i mill. kroner)

Låneordning

31. desember 2007

31. juli 2008

Innovasjonslåneordningen

 

 

Landsdekkende innovasjonslån

340,5

344,2

Distriktsrettede innovasjonslån

1 054,0

1 025,4

Statens miljøfond

77,4

70,8

Sum risikolåneordningen

1 471,9

1 440,4

Lavrisikolåneordningen

 

 

Ordinære lavrisikolån

3 034,2

2 997,2

Grunnfinansieringslån til fiskeriformål

2 171,9

2 464,5

Gamle miljølån

0,5

0,3

Lavrisikolån til landbruksformål

1 849,0

1 961,8

Lån til landbruksformål gitt før 2001

1 806,0

1 642,3

Sum lavrisikolåneordningen

8 861,6

9 066,1

Øvrige låneordninger

 

 

Distriktsrettet låneordning

139,4

128,1

Sum utlån

10 472,9

10 634,6

De sentrale låneordningene til Innovasjon Norge er lavrisikolån og innovasjonslån, og disse er nærmere omtalt nedenfor.

Lavrisikolån

Lavrisikolånene brukes til å delfinansiere investeringer i bygninger, driftsutstyr, fiskefartøyer og investeringer i landbruket. Lånene gis på markedsmessige betingelser. Rammen for lavrisikolån var i 2007 på 1,5 mrd. kroner, som ble benyttet fullt ut. Lånene fordeler seg med 31 pst. til ordinære lavrisikolån, 45 pst. til grunnfinansieringslån til fiskeflåten og 24 pst. til lån til landbruksformål, mot henholdsvis 37, 30 og 33 pst. i 2006.

Landsdekkende innovasjonslån (tidligere landsdekkende risikolån)

Denne kategorien omfatter distriktsrettede og landsdekkende innovasjonslån, hvor sistnevnte inngår i Nærings- og handelsdepartementets ansvarsområde.

Den landsdekkende risikolåneordningen skal bidra til å øke innovasjonsevnen særlig blant etablerere og små- og mellomstore bedrifter ved å gi lån til prosjekter som det er vanskelig å skaffe tilstrekkelig risikokapital til i det private kredittmarkedet. Landsdekkende innovasjonslån kan benyttes til prosjekter og investeringer rettet mot nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling og omfatter ansvarlige lån, gjeldsbrevslån og pantelån. Risikoprofilen bestemmes av størrelsen på tapsfondet. For 2007 var det fastsatt et øvre tak for Innovasjon Norges tilsagn om landsdekkende risikolån på 100 mill. kroner, som ble benyttet fullt ut. Fra 2008 ble rammen hevet til 300 mill. kroner. Denne rammen er foreslått videreført i 2009. Det er lagt til grunn at tapene pr. årgang ikke skal utgjøre mer enn 40 pst. av utlånsvolumet for den aktuelle årgangen. Tapsfondet skal dekke konstaterte tap i tillegg til spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger. Innovasjon Norge har ansvaret for å fylle opp tapsfondet for landsdekkende innovasjonslån med midler fra bevilgningen under post 50 slik at det til enhver tid gjenspeiler den reelle risikoen i porteføljen. Dersom tapsfondet avviker negativt fra vurdert risiko med mer enn 10 prosentpoeng, skal tapsfondet fylles opp inntil avviket er innenfor denne grensen. Pr. 31. desember 2007 hadde Innovasjon Norge et solid tapsfond, bl.a. som følge av lavere påløpte tap enn forventet i 2007.

Budsjettforslag 2009

Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlån for risiko- og lavrisikolåneordningene i 2009. Bevilgningen dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån for disse ordningene og den avviklede distriktsrettede låneordningen. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 25,8 mrd. kroner for 2009. Den betydelige nedgangen fra 2007 og 2008 skyldes en teknisk forutsetning om at Innovasjon Norge vil ta opp innlån i 2009 med lengre løpetid, slik at det ikke vil være behov for så hyppig refinansiering som tidligere. Anslaget på brutto innlånsvolum er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2009.

Kap. 5325 Innovasjon Norge

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

50

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

11 028

5 000

5 000

70

Låne- og garantiprovisjoner

42 142

38 300

37 000

90

Avdrag på utestående fordringer

38 488 000

35 100 000

26 100 000

 

Sum kap. 5325

38 541 170

35 143 300

26 142 000

Vedrørende 2008:

Ved St.vedt. 20. juni 2008 ble post 50 økt med 29,6 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 59 og Innst. S. nr. 270 (2007–2008).

Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

Midlene som bevilges under posten, blir overført til en særskilt opprettet fondskonto i Norges Bank og samtidig belastet i statsregnskapet. Midler som ikke bindes opp ved tilsagn i løpet av året, skal tilbakeføres i påfølgende budsjettermin. I tillegg tilbakeføres annullerte tilsagn og redusert støtte tre år etter at tilsagn er gitt. Erfaringsmessig er det sistnevnte som utgjør hovedtyngden av tilbakeføringsbeløpet. I 2009 vil tilbakeføringsbeløpet utgjøre den del av bevilgningen for 2008 som ikke ble bundet opp i tilsagn i løpet av året, i tillegg til annullerte eller reduserte tilsagn fra 2005. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner for 2009. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med endring av budsjettet våren 2009.

Post 70 Låne- og garantiprovisjoner

Det vises til omtale av innlånssystemet for Innovasjon Norge under kap. 2421, post 90. Selskapet skal betale en låneprovisjon på 0,4 pst. p.a. for innlån fra statskassen som benyttes til å finansiere utlånene under låneordningene. Provisjonene beregnes og innbetales etter utgangen av året.

Provisjonssatsen for statens garantiansvar for innlånsmassen er satt til 0,4 pst. p.a. Låne og garantiprovisjon for 2008 som innbetales i 2009, er anslått til 37 mill. kroner. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2009.

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Posten omfatter avdrag på de innlånene Innovasjon Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421, post 90. Det foreslås en bevilgning på 26,1 mrd. kroner. Anslagene er usikre, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2009.

Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

80

Renter på lån fra statskassen

371 459

555 000

560 000

81

Rentemargin, innovasjonslåneordingen

7 768

1 000

1 000

85

Utbytte, lavrisikolåneordningen

775

15 000

15 000

86

Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

 

 

3 000

 

Sum kap. 5625

380 002

571 000

579 000

Vedrørende 2008:

Ved St.vedt. 20. juni 2008 ble post 81 økt med 1,2 mill. kroner, post 85 ble økt med 14,2 mill. kroner, mens det ble gitt en ny bevilgning på 7 mill. kroner under post 86, jf. St.prp. nr. 59 og Innst. S. nr. 270 (2007–2008).

Post 80 Renter på lån fra statskassen

Innovasjon Norge foretar innlån fra statskassen til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med tilsvarende løpetid for å finansiere sine utlån. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421, post 90. Rentene er knyttet til lavrisikolåneordningen, innovasjonslåneordningen og distriktsrettet låneordning. Til sammen foreslås en bevilgning på 560 mill. kroner. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2009.

Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon Norges utlån under innovasjonslåneordningen følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes innenfor rentemarginen. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres til statskassen. Netto rentemargin for regnskapsåret 2008 foreslås budsjettert med 1 mill. kroner med tilbakeføring i statsbudsjettet for 2009. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet 2009.

Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

Overskuddet under lavrisikolåneordningen ble gjennom flere år benyttet til å bygge opp egenkapital, slik at den skulle komme opp i minimum 8 pst. av netto utlån. Ved utgangen av 2007 var egenkapitalen på 872,437 mill. kroner, tilsvarende en egenkapitalandel på 9,82 pst. Resultatet i 2007 medførte utbetaling av utbytte på 29,2 mill. kroner i 2008. Det forventes at resultatet fra lavrisikolåneordningen vil kunne bli noe lavere i 2008. Utbyttet fra ordningen vil bli fastsatt til 75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året, multiplisert med ordningens innskuddskapital på 619,8 mill. kroner. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. Utbytte i 2008, som kommer til utbetaling i 2009, er anslått til 15 mill. kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2009.

Post 86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner i utbytte fra de to fondene for regnskapsåret 2008 med utbetaling i 2009. Beløpet er basert på anslåtte renteinntekter da man ikke forventer realisering av investeringer i 2008. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2009.

Kap. 2426 SIVA SF

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

70

Tilskudd , kan overføres

31 000

35 000

36 500

90

Lån , overslagsbevilgning

360 000

100 000

245 000

95

Egenkapital

50 000

 

 

 

Sum kap. 2426

441 000

135 000

281 500

Vedrørende 2008:

Post 90 ble økt med 80 mill. kroner ved St.vedt. 20. juni 2008, jf. St.prp. nr. 59 og Innst. S. nr. 270 (2007–2008).

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Selskapet for industrivekst, SIVA SF, ble etablert i 1968 og har vært organisert som et statsforetak siden 1993. SIVA SF er lokalisert i Trondheim og hadde 35 ansatte pr. 1. mars 2008. SIVA er en nasjonal pådriver for innovasjon, verdiskaping og nye arbeidsplasser.

Hovedmålet for SIVA er å bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene.

Virksomheten er organisert i hovedområdene eiendom og innovasjon. Innen eiendom står SIVA for oppføring og utleie av bygg og fysisk infrastruktur både for industribedrifter og innovasjonsmiljøer. Innen innovasjon har SIVA en pådriverrolle gjennom programarbeid, nettverksbygging og medeierskap i innovasjonsselskaper. SIVA arbeider dessuten med utvikling av innovasjonssentre i Nordvest-Russland. SIVA er morselskap i et konsern med datterselskaper, tilknyttede selskaper og minoritetsaksjeposter. Ved utgangen av 2007 hadde SIVA direkte eierposter i totalt 150 selskaper, på mer enn hundre steder. Flere av disse selskapene har igjen eierandeler i andre selskaper. De fleste aksjeselskapene som SIVA har eierandeler i, er enten rene eiendomsselskaper som eier kunnskaps- og forskningsparker og næringshager, eller innovasjonsselskaper rettet mot aktiviteter i disse anleggene. SIVA forvalter også statens eierinteresser i IT Fornebu-selskapene.

SIVA mottar bevilgninger over statsbudsjettet fra Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Tilskuddet fra de to departementene går til å finansiere SIVAs innovasjonsaktiviteter. Tilskuddet fra Nærings- og handelsdepartementet dekker også en del av SIVAs faste administrasjonskostnader. I tillegg mottar SIVA midler til spesifikke oppdrag fra andre offentlige myndigheter.

Resultatrapport 2007 og prioriteringer 2009

Årsregnskapet for SIVA-konsernet viste i 2007 et overskudd etter skatt på 42,9 mill. kroner, mot et underskudd på 6,3 mill. kroner året før. Årsresultatet vurderes som tilfredsstillende. Det negative årsresultatet i 2006 skyldtes bl.a. kostnadsføring av økte pensjonsforpliktelser pga. endrede beregningsmetoder og lavere nivå på leieinntekter og gevinster ved salg av eiendom. Driften av selskapet har i 2007 vært god, med høy aktivitet både på eiendoms- og innovasjonsområdet. SIVA opplever en stor etterspørsel etter selskapets investeringer, kompetanse og nettverksaktiviteter. SIVA har spesiell fokus på næringsutvikling innen energi, marine områder, maritim industri, miljøteknologi, reisemålsutvikling og nordområdene. Som følge av at investeringer i tilknyttede selskaper blir vurdert etter egenkapitalmetoden, blir SIVAs andel av overskudd/underskudd i de enkelte selskapene tatt inn som finansinntekt/-kostnad i SIVAs regnskap. Denne resultateffekten utgjorde 11,9 mill. kroner i 2007. Herunder kommer resultateffekten knyttet til SIVAs investeringer i IT Fornebu Eiendom Holding AS med minus 6,4 mill. kroner.

I 2007 ble det bevilget 50 mill. kroner i egenkapital til SIVA over statsbudsjettet. Tilførselen på til sammen 150 mill. kroner gjennom konvertering av statskassegjeld, jf. St.meld. nr. 46 (2003–2004), er dermed sluttført.

I 2009 skal SIVA videreføre arbeidet med utvikling av innovasjons- og industrimiljøer i Norge og legge til rette for økt kommersialisering av forskningsresultater, flere nyetableringer og investeringer.

Eiendomsvirksomheten

SIVAs eiendomsengasjement er organisert under holdingselskapet SIVA Eiendom Holding (SEH) AS, som er heleid av SIVA SF. Eiendomsområdet utgjør 75 pst. av SIVAs totale balanse. Virksomheten består både av heleide industrianlegg, der SIVA står for bygging og utleievirksomhet, og av eiendomsselskaper hvor SIVA eier bygg sammen med andre aktører. Eiendomsselskapene er etablert som egne aksjeselskaper og er ofte knyttet opp mot forsknings- og kunnskapsparker. Målsettingen med eiendomsvirksomheten er å bidra til økt investeringskapasitet for etablering av industrimiljøer og kunnskapsbedrifter i hele landet og bidra til å senke barrierer for etablering der normale markedsmekanismer ikke fungerer.

Fra utgangen av 2004 er alle eiendommer og eiendomsselskaper, bortsett fra Fornebu-engasjementet, samlet i holdingselskapet SIVA Eiendom Holding AS. Selskapet eier aksjer i 38 eiendomsselskaper, hvorav 19 eies med mer enn 50 pst. og inngår i konsernregnskapet. Med 550 mill. kroner i direkte investeringer var 2007 det største investeringsåret for eiendomsvirksomhet i SIVAs historie. Gjennom tilknyttede selskaper er det gjennomført eller startet opp eiendomsinvesteringer for 1,3 mrd. kroner, hovedsakelig i forsknings- og kunnskapsparker. Totalt har selskapet eiendomsinvesteringer på 54 steder i Norge. Det er i 2007 etablert 20 nye leieforhold gjennom datterselskaper. Det totale antall leietakere i konsernet SIVA Eiendom Holding AS, inkludert datterselskaper og tilknyttede selskaper, var ca. 500 ved årsskiftet. Utviklingen viser stor stabilitet i leietakermassen.

I 2009 skal SIVA fortsette arbeidet med å tilrettelegge for etablering av industrimiljøer og kunnskapsbedrifter på steder og i prosjekter der normale markedsmekanismer ikke fungerer. Foretaket skal bidra til dette gjennom egne investeringer, gjennom utvikling og drift av bygg og annen fysisk infrastruktur og utnyttelse av lokal kapital og kompetanse. SIVA skal være en profesjonell eiendomsutvikler og skal kunne tilby konsepter tilpasset de enkelte regionenes behov. Eiendomsvirksomheten skal ikke konkurrere om prosjekter med private aktører. Virksomheten skal være selvfinansierende.

SIVA Fornebu AS

Det heleide datterselskapet SIVA Fornebu AS ivaretar SIVAs eierandel på 32,6 pst. i selskapet IT Fornebu Eiendom Holding AS. De to Fornebu-selskapene IT Fornebu Eiendom AS og IT Fornebu AS (innovasjonsselskapet) ble høsten 2007 samlet under dette nye holdingselskapet. Staten har gjennom SIVA i alt tilført de to IT Fornebu-selskapene om lag 403 mill. kroner. Bokført verdi av investeringene var om lag 232 mill. kroner pr. 31. desember 2007. I den rehabiliterte gamle terminalbygningen på Fornebu var det ved utgangen av 1. kvartal 2008 etablert nærmere 80 selskaper, og i tillegg forsknings- og inkubatoraktivitet. Ny utbygging på 28 000 m 2 er igangsatt. Utviklingen av verdiene i selskapet vurderes som positiv.

IT Fornebu Eiendom Holding AS var pr. 31. desember 2007 det eneste av SIVA eiendomsprosjekter som lå utenfor SIVA Eiendom Holding AS. I statsbudsjettet for 2008 ble det åpnet for at statens eierskap i dette selskapet kunne plasseres i SIVA Eiendom Holding AS, da statens eierinteresser på Fornebu i stigende grad forskyves mot eiendomsaspektet. Det jobbes fremdeles med disse planene. Aktiviteten i innovasjonsselskapet IT Fornebu AS, som driver inkubatorvirksomhet og nettverksbygging regionalt og internasjonalt, vil fortsatt bli håndtert av innovasjonsvirksomheten i SIVA. Det vil fremdeles kreves separat rapportering fra SIVAs side for det samlede Fornebuengasjementet.

Innovasjonsvirksomheten

SIVA har utviklet et omfattende nettverk av innovasjonsselskaper som legger til rette for nyskaping. Virksomheten omfatter både eierskap i de enkelte selskapene og programaktivitet. Målsettingen med SIVAs innovasjonsvirksomhet er å tilrettelegge for oppbygging av sterke lokale og regionale verdiskapingsmiljøer over hele landet. Aktivitetene skal bidra til å skape og utvikle samarbeidsarenaer og bygge nettverk mellom privat næringsliv, FoU-miljøer og offentlig virksomhet, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

SIVA hadde ved utgangen av 2007 eierskap i 52 næringshager, 25 forsknings- og kunnskapsparker, 10 regionale såkorn- og ventureselskaper og 10 utviklingsselskaper. Dessuten gir SIVA støtte til inkubatormiljøer over hele landet. Inkubatoraktiviteten er som regel ikke organisert i egne selskaper, men utøves av forsknings- og kunnskapsparker og lignende selskaper som SIVA ofte har eierskap i. Det nye FoU-inkubatorprogrammet ble startet opp 1. januar 2007 med fokus på bedriftsutviklingsfasen og kompetansetilførsel til gründerbedriftene. Tilskuddet over Nærings- og handelsdepartementets budsjett finansierte inkubatoraktivitet knyttet til åtte sentrale forsknings- og kunnskapsmiljøer i 2007. Inkubatorprogrammene blir ellers finansiert over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Samtlige inkubatorer har etablert system for distribuerte løsninger. Formålet er å bidra til utvikling av nyetablerte vekstbedrifter i distriktene gjennom å tilby inkubatorkompetanse i et større geografisk område, primært innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Som en del av innovasjonsaktiviteten er SIVA engasjert i et mindre antall regionale såkorn-/ventureselskaper. SIVA har de senere årene redusert sine direkte eierskap i denne type selskaper, men flere av de innovasjonsmiljøene foretaket deltar i, har engasjementer i såkorn-/ventureselskaper.

SIVAs innovasjonsaktiviteter finansieres med tilskudd fra Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Tilskuddet fra Nærings- og handelsdepartementet var på 35 mill. kroner for 2007. Midlene gikk til videreutvikling av inkubatorer knyttet opp mot de sentrale universitets- og forskningsmiljøene og til SIVAs generelle nettverksaktiviteter. Dessuten dekket bevilgningen bidrag til videreutvikling av SIVAs aktiviteter i Nordvest-Russland, arbeidet med programmet Norwegian Centres of Expertise (NCE) og oppfølging av investeringer i regionale såkorn- og venturefond. Deler av midlene gikk til å dekke SIVAs faste administrative kostnader knyttet til innovasjonsvirksomheten og rentekostnader knyttet til tidligere lånefinansierte investeringer på området.

Det er i løpet av 2007 etablert 184 nye virksomheter i inkubatorer som er spesialisert på forskningsbasert nyskaping. Dette er det høyeste antallet siden programstart. Formålet med inkubatorprogrammet er å bidra til vekst og utvikling for nyetablerte kunnskapsbedrifter, gjennom rådgivning, kontortjenester og støttefunksjoner og tilgang til kompetansenettverk. Fra oppstarten av det første inkubatorprogrammet i 2000 er totalt 754 virksomheter tatt opp. Pr. 31. desember 2007 var 314 bedrifter i inkubatormiljøer støttet av SIVA. Antall ansatte i disse bedriftene utgjorde 623 personer, hvorav 24 pst. kvinner. 2007 har blitt brukt til å berede grunnen for en kvinnesatsing i FoU-inkubatorprogrammet, med formål å øke antall nyetablerte vekstbedrifter som ledes av kvinner.

Tilveksten i næringshagene i 2007 var på 167 nye bedrifter, og ved utgangen av året var 987 virksomheter samlokalisert i næringshagene. En kvinnerettet satsing under begrepet kvinnovasjon ble startet opp i næringshagene i 2006. Formålet er å legge til rette for kvinnelige arbeidsplasser gjennom tilbud og tiltak innen mobilisering, samhandling, nettverk, mentorordning, profilering og kompetanseoppbygging. Satsingen, i samarbeid med bl.a. Innovasjon Norge, fylkeskommunene og Norges forskningsråd, har som målsetting at det skal etableres minst 60 nye vekstbedrifter i løpet av den treårige programperioden. Resultatene så langt er gode.

NCE-programmet er et samarbeidsprosjekt mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA. Formålet er å styrke regionale nærings- og kunnskapsmiljøer bestående av bedrifter med vekstambisjoner og internasjonal konkurranseevne. De seks første miljøene som fikk tittelen Norwegian Centres of Expertise, ble utpekt i 2006. I 2007 ble det utpekt ytterligere tre miljøer. Innovasjon Norge er programleder for NCE. SIVA har ansvar for oppfølging av og nettverksbygging mellom miljøene.

Under innovasjonsområdet jobber SIVA også med aktivitetsområdene industriinkubatorer og industrielle knutepunkter. En industriinkubator skal bidra til utvikling av innovasjonsmiljøer og kunnskapsintensiv næringsvirksomhet i industriområder med omstillings- og nyskapingsbehov. Ved årsskiftet var det 15 industriinkubatorer i virksomhet. To av disse ble etablert i 2007. I løpet av 2007 ble det etablert 38 nye bedrifter i industriinkubatorene. Inkubatorprogrammet hadde totalt tatt opp 122 virksomheter/prosjekter pr. 31. desember 2007. Programmet finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet og er videreført i 2008. Industrielle knutepunkter er en programsatsing som fremdeles er under utvikling. Det tas sikte på å etablere 10–15 industrielle knutepunkter på ulike steder i landet. Høsten 2007 er det igangsatt to pilotprosjekter, på Stord og i Årdal.

SIVA gjennomførte i 2007 tre pilotprosjekter med formål å etablere strategiske regionale innovasjonsselskaper. Arbeidet med eventuell etablering av slike selskaper vil bli videreført, men det vil bli tatt hensyn til regionale forskjeller og ulike tilpasninger.

I 2009 skal SIVA videreføre arbeidet med utvikling av innovasjonsmiljøer i hele landet og være en pådriver for nettverksbygging og samarbeid mellom ulike regionale og nasjonale aktører. SIVA skal spesielt legge til rette for å koble næringslivet tettere til utdannings- og forskningsmiljøene og bidra til å skape og utvikle samarbeidsarenaer mellom de ulike verdiskapingsmiljøene rundt i landet. Inkubatorprogrammet knyttet til de sentrale universitets- og forskningsmiljøene er et svært viktig virkemiddel som skal ha høy prioritet. Oppfølging av NCE-programmet skal videreføres. SIVA skal dessuten bruke sin innovasjons- og utviklingskompetanse til å bistå i å tilrettelegge for utvikling av reisemål, i samsvar med tiltak i regjeringens nasjonale strategi for reiselivsnæringen.

Det legges stor vekt på at det skal være et nært og godt samarbeid mellom SIVA og de andre næringsrettede virkemiddelaktørene om aktiviteter og tiltak som ligger i skjæringsfeltet mellom institusjonene. De tre virkemiddelaktørene SIVA, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd utfyller hverandre på en god måte. Institusjonene samarbeider bl.a. om NCE-programmet omtalt ovenfor.

Internasjonal virksomhet og spesialoppdrag

SIVA kan påta seg spesielle oppgaver nasjonalt eller internasjonalt innenfor sine kjernekompetanseområder, forutsatt at selskapet har kapasitet og tilstrekkelig finansiering medfølger. Datterselskapet SIVATECH AS, 100 pst. eid av SIVA, ble opprettet i 2005 for å ivareta SIVAs internasjonale aktiviteter.

Med utgangspunkt i Soria Moria-erklæringen har SIVA i 2007 fortsatt arbeidet med å videreutvikle næringsparken i Murmansk til et større innovasjonssenter med fokus på energi, miljø, maritim og marin sektor. Det nye senteret har fått navnet Polarstjerna og ble operativt våren 2006. Ved utgangen av første kvartal 2008 huset senteret 23 bedrifter. Senterets inkubator ble satt i drift i 2007. SIVA ser også på muligheter for mer aktivt næringssamarbeid med Arkhangelsk fylke og har utarbeidet en informasjonsdatabase over næringsmuligheter i kommuner i Nord-Norge, Arkhangelsk og Murmansk fylker. I tillegg har SIVA vært initiativtaker og pådriver for utvikling av den interaktive Internettportalen barentsnova.com, som er en informasjonsportal for norsk næringsvirksomhet i Nordvest-Russland. Den fungerer også som profilering av innovasjonssentrene og av norske og russiske bedrifter som arbeider i nordområdene.

SIVA har vært engasjert i tre næringsparker i Baltikum. To av disse er avhendet i 2007, og den tredje forventes solgt i løpet av 2008. Tidligere signaler var at den siste eierandelen skulle avhendes i løpet av første halvår 2008. SIVA har utsatt salget for å oppnå en forsvarlig pris, fordi alle arealer fremdeles ikke er utleid etter at den største leietakeren flyttet ut av parken. Avvikling av SIVAs eierskap i næringsparkene i Baltikum er i samsvar med Stortingets beslutninger ved behandlingen av St.meld. nr. 46 (2003–2004) om SIVAs framtidige virksomhet.

SIVA har på oppdrag fra Utenriksdepartementet (UD) siden 2003 arbeidet med å etablere et innovasjonssenter i Tuzla i Bosnia-Herzegovina, i samarbeid med Sintef. Satsingen beskrives som vellykket, og UD ønsker å etablere flere innovasjonssentre på Vest-Balkan. SIVA er, også på oppdrag fra UD, involvert i utviklingen av et maritimt innovasjonssenter i Kroatia. SIVAs engasjement i denne type oppdrag finansieres av oppdragsgiver.

I 2009 skal SIVA videreføre satsingen i Nordvest-Russland. Oppbygging av innovasjonssentra og inkubatordrift vil fremme økonomisk samkvem og bedre norsk næringslivs muligheter til å posisjonere seg i regionen. SIVA skal spesielt konsentrere seg om å videreutvikle senteret i Murmansk. SIVAs engasjement bidrar til å redusere den økonomiske risikoen for bedriftene, forenkler forholdet til myndighetene og øker tilgangen til kompetanse og nettverk. Senteret i Murmansk skal, som tidligere, spesielt fokusere på de sektorer der norsk næringsliv har særlige fortrinn, som energi- og miljøsektoren, marin og maritim virksomhet.

Budsjettforslag 2009

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 36,5 mill. kroner til innovasjonsaktiviteter i regi av SIVA under posten. Av dette skal 8 mill. kroner forbeholdes SIVAs arbeid med videreutvikling av innovasjonssenter og inkubatortilbud i Nordvest-Russland. Tilskuddet skal også dekke administrative kostnader knyttet til SIVAs rolle som virkemiddelinstitusjon, inkludert finanskostnader knyttet til tidligere lånefinansierte investeringer på innovasjonsområdet.

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

SIVAs låneramme er fra utgangen av 2007 fastsatt til 700 mill. kroner. Pr. i dag er den utnyttet med 580 mill. kroner. SIVA kan foreta innlån i statskassen og selv velge løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats på innlånet blir satt lik renten på statspapiret og med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SIVA tar opp et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres under kap. 2426, post 90, mens avdrag budsjetteres under kap. 5326, post 90, jf. nedenfor. SIVA har et låneforfall på til sammen 245 mill. kroner pr. 15. mai 2009. På denne bakgrunn foreslås det å bevilge 245 mill. kroner under låneposten til refinansiering av lånene. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2009.

Kap. 5326 SIVA SF

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

70

Låne- og garantiprovisjoner

2 800

5 800

5 800

90

Avdrag på utestående fordringer

480 000

100 000

245 000

 

Sum kap. 5326

482 800

105 800

250 800

Vedrørende 2008:

Post 90 ble økt med 80 mill. kroner ved St.vedt. 20. juni 2008, jf. St.prp. nr. 59 og Innst. S. nr. 270 (2007–2008).

Post 70 Låne- og garantiprovisjoner

Låneavtalen mellom staten v/Nærings- og handelsdepartementet og SIVA SF ble endret i 2007. I henhold til den nye avtalen skal både låneprovisjon og garantiprovisjon innbetales etterskuddsvis. Selskapet skal fortsatt betale en låneprovisjon på 0,4 pst. av årlig gjennomsnittssaldo på innlånsporteføljen til statskassen, og en garantiprovisjon på 0,6 pst. av samme beregningsgrunnlag. Garantiprovisjonen ble etablert 1. juli 2002 for å kompensere for mulig subsidieeffekt ved låneopptak i statskassen, jf. EØS-avtalens regelverk for statsstøtte. Låne- og garantiprovisjon for 2008, som innbetales i 2009, er anslått til 5,8 mill. kroner. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2009.

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Det vises til omtalen under kap. 2426, post 90. SIVA har et låneforfall i statskassen på 245 mill. kroner i mai 2009. På denne bakgrunn budsjetteres det med avdrag på 245 mill. kroner på SIVAs statskasselån i 2009.

Kap. 5613 Renter fra SIVA SF

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

80

Renter

54 406

33 000

34 000

 

Sum kap. 5613

54 406

33 000

34 000

Post 80 Renter

SIVA foretar sine låneopptak i statskassen med utgangspunkt i eksisterende statspapirer. Selskapet kan dermed ta opp nye lån fra staten til en rente som er lik løpende effektiv rente på tilsvarende statspapir. Det foreslås bevilget 34 mill. kroner i renter fra SIVAs låneopptak i statskassen for 2009.

Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Post 24 Driftsresultat

       

(i 1 000 kr)

Underpost

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

24.1

Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond

-45 491

-49 500

-52 500

24.2

Driftsutgifter , overslagsbevilgning

45 491

49 500

52 500

 

Sum post 24

0

0

0

Vedrørende 2009.

Regjeringen foreslår å utvide rammen for GIEKs alminnelige garantiordning fra 50 til 60 mrd. kroner. Dette vil sikre påregnelige og konkurransedyktige rammevilkår for norsk eksportrettet næringsliv, og være spesielt viktig for offshoreindustrien og maritim næring.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) er en statlig forvaltningsbedrift som tilbyr langsiktige garantier for eksportkreditter tilpasset norske eksportbedrifters behov for risikoavdekking. GIEK skal fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet. GIEK skal være et supplement til det private markedet. GIEK garanterer for eksport til land over hele verden, og instituttet kan medvirke til eksport av alle typer varer og tjenester.

GIEK har et styre som oppnevnes av Nærings- og handelsdepartementet, og virksomheten er lokalisert i Oslo. GIEK disponerte 38 årsverk pr. 1. mars 2008.

GIEKs garantitilbud omfatter långiver-, leverandørkreditt-, kontrakts-, bond-, investerings-, remburs-, byggelåns-, og anbudsgarantier. Statlig medvirkning på dette området skal bidra til å sikre norsk næringsliv tilsvarende vilkår som utenlandske konkurrenter. Spesielt ved eksport til nyindustrialiserte land og utviklingsland, og for små bedrifter og bedrifter med liten eksporterfaring, er statlig medvirkning viktig for å fremme eksport.

GIEK kan avdekke både kommersiell og politisk risiko. Med kommersiell risiko menes risiko forbundet med at privat kjøper kan gå konkurs eller av andre grunner ikke betaler. Med politisk risiko menes risiko forbundet med at offentlig kjøper ikke vil betale, eller at krig, ekspropriasjon og andre tiltak fra offentlige myndigheter hindrer betaling. Investeringsgarantiene dekker kun politisk risiko.

Rammene for offentlig støttede eksportkreditter og -garantier reguleres internasjonalt av den OECD-tilknyttede avtalen «Arrangement on Officially Supported Export Credits».

GIEKs ordninger skal gå i balanse på lang sikt. GIEK avgjør selv nivået på risikoeksponering og tapsavsetninger ut fra balansekravet.

Som en følge av ulik organisering føres de ulike ordningenes regnskaper hver for seg.

GIEK har følgende aktive garantiordninger:

  • Alminnelig garantiordning dekker garantier gitt etter 31. desember 1993. Ordningen kan avdekke alle typer risiko med unntak av de garantier som ESA (EFTA Surveillance Authority) har definert som mulig å avdekke i det kommersielle forsikrings- og garantimarkedet. Det er garantier med kortere løpetid enn to år og som dekker kommersiell risiko for kreditter til kjøpere i OECD-landene. Denne type risiko kan avdekkes av GIEKs datterselskap GIEK Kredittforsikring AS (GK).

  • Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) ble opprettet i 1989 og anvendes når risikoen er for høy for GIEKs Alminnelige ordning. Ordningen skal bidra til at norske eksportører deltar i utviklingsfremmende prosjekter. U-landsordningen skal gå i balanse når grunnfondet for ordningen medregnes.

  • Garantiordning for byggelån til skip benyttes til å garantere for byggelån til verft i Norge i forbindelse med bygging eller ombygging av skip. Ordningen ble etablert i 2005. Det kan garanteres for inntil 50 pst. av det enkelte lån eller dellån på like vilkår med en finansinstitusjon.

Garantiordninger som er under avvikling:

  • To garantiordninger for eksport til og investeringer i det tidligere Sovjetunionen og de baltiske land (SUS/Baltikum-ordningene), én for vedtak fattet i perioden 1994–98 og én for vedtak i perioden 1999–2002.

  • Gammel alminnelig ordning, dvs. garantier og garantitilsagn gitt til og med 31. desember 1993.

  • Gamle særordninger, som inneholder fire særordninger som ble slått sammen fra 1999, hvorav den viktigste er Gammel særordning for utviklingsland.

Målet er å administrere avvikling av de gamle ordningene med minst mulig erstatningsutbetaling og størst mulig gjenvinning.

I tillegg forvalter GIEK:

  • Beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring for Nærings- og handelsdepartementet. Ordningen er omtalt nærmere under kap. 900, post 72 Tilskudd til beredskapsordninger.

  • Anbudsgarantiordning for Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund). Retningslinjene for Anbudsgarantiordningen fastsettes av Norfund, og nærmere omtale av ordningen gis under kap. 161 Næringsutvikling, på Utenriksdepartementets budsjett.

GIEKs eierinteresser i andre selskaper:

  • GIEK Kredittforsikring AS (GK) er eid 100 pst. av GIEK. GK tilbyr kortsiktige kredittforsikringer. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

Mål for virksomheten

GIEKs hovedmål er å fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet gjennom å utstede garantier.

Under hovedmålet inngår følgende delmål:

GIEK skal bidra til eksportkontrakter

GIEK skal gi et konkurransedyktig tilbud i forhold til utenlandske statlige garantiinstitutter. Det er viktig at produktene GIEK tilbyr hele tiden utvikles og at de tilpasses bedriftenes og bankenes behov og den internasjonale konkurransen. GIEKs produkter skal være godt kjent i markedet, og GIEK skal videreføre sin holdning for åpenhet og innsyn i virksomheten. Det skal legges vekt på å behandle enkeltsaker forsvarlig og på like premisser. Saksbehandlingstiden skal være akseptabel.

GIEKs garantiordninger skal gå i balanse på lang sikt

GIEK skal ha en akseptabel risikoprofil i sin portefølje, og tap skal begrenses ved mislighold. GIEK skal ha fokus på grundig risikovurdering i alle saker, og avsetningene skal stå i forhold til tapsrisikoen. GIEK skal ha god kompetanse innen risikovurdering og kunnskap om de næringene som er viktige for norsk kapitalvareeksport.

GIEK skal være premissgiver for Nærings- og handelsdepartementet

GIEK skal arbeide for å harmonisere regelverk og praksis og bidra til internasjonal konkurranseutjevning i internasjonale fora, som OECD og Berne Unionen. For at GIEK skal kunne ivareta norske interesser, kreves det god kontakt med Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, banker, finansinstitusjoner, næringslivet og virkemiddelapparatet.

Resultatrapport 2007

GIEK skal bidra til eksportkontrakter

GIEK holder seg løpende orientert om vilkår som tilsvarende garantiinstitutter i andre land tilbyr, og justerer sine vilkår og dekningsområder for garantivirksomheten i tråd med dette. GIEK har i det vesentlige et like bredt tilbud som de fleste andre lands garantiinstitutter. Premiesatsene for politisk risiko er i stor grad harmonisert gjennom OECDs «Arrangement on Officially Supported Export Credits». GIEK samarbeider med andre lands garantiinstitutter og har reforsikringsavtaler med garantiinstitutter i 13 land.

Driften i 2007 gjenspeilte den høye aktiviteten i økonomien verden over. De maritime næringene og petroleumssektoren dominerte også i 2007 GIEKs aktivitet. Den høye etterspørselen etter fartøyer innen olje- og gassektoren har ført til flere saker enn tidligere. Sakene er større enn før og involverer ofte mange underleverandører.

Nytt garantiansvar under ordningene i 2007 var 13,6 mrd. kroner, mot 6,0 mrd. kroner i 2006. Samlet utestående ansvarsbeløp under alle GIEKs ordninger pr. 31. desember 2007 var 25,2 mrd. kroner. Eksportkontrakter til en samlet verdi av 33 mrd. kroner hadde garantier fra GIEK i 2007. I tillegg kommer kontrakter om byggelån for skip til en verdi av 5,6 mrd. kroner. Det samlede beløpet bundet under alle ordningene økte fra 33 til 38 mrd. kroner fra inngangen til utgangen av 2007.

Det kom inn søknader fra 23 nye eksportører og 53 nye kjøpere i 2007. Trenden med flere private enn offentlige kjøpere har fortsatt. Under Alminnelig garantiordning har 95 pst. av sakene privat kjøper.

Ved utgangen av året var 75 pst. av porteføljen knyttet til maritim næring og petroleumssektoren, og 13 pst. til energisektoren. Seks land står for 70 pst. av GIEKs ansvar: Norge, USA, Bermuda, Qatar, Mexico og Russland. Norge er det landet hvor GIEK har størst ansvar. Grunnen til dette er at det stilles garantier ved levering av utstyr til skip og rigger som blir bygd i utlandet for norske rederier, eller som har norsk rederi med inntjening fra utenriksfart eller offshorevirksomhet.

Kursen på USD i forhold til kroner falt kraftig i 2007, fra kr 6,27 ved årsslutt 2006 til kr 5,41 ved årsslutt 2007. Ca. 72 pst. av GIEKs samlede portefølje var ved årsslutt i USD. GIEK bruker dagskurs i regnskapet og ved utregning av rammeutnyttelsen. Valutakursfallet har ført til økt kapasitet på flere mrd. kroner under rammene i løpet av 2007.

GIEK legger vekt på å gi informasjon om virksomheten og produktene. Hjemmesiden er aktivt benyttet. GIEK ga ut fire nummer av Eksportøren, et nyhetsbrev som sendes til 1 100 abonnenter.

GIEKs garantiordninger skal gå i balanse på lang sikt

Årsresultat 2007 og prognoser for 2008 og 2009

 

 

 

(i 1 000 kr)

 

Resultat 2007

Prognose 2008

Prognose 2009

Alminnelig garantiordning

-30 860

25 000

25 000

Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland

-31 621

10 000

10 000

Garantiordning for byggelån til skip

1 792

1 000

1 000

SUS/Baltikum-ordningen før 1. januar 1999 (ikke operativ)

4 893

5 000

4 000

SUS/Baltikum-ordningen etter 1. januar 1999 (ikke operativ)

1 359

3 000

2 000

Gammel alminnelig ordning (ikke operativ) ¹

-514 526

-400 000

-500 000

Gamle særordninger (ikke operative) ¹

-84 698

-30 000

-10 000

¹ De negative resultatene skyldes tilbakeføring av ordningens overskuddslikviditet til statskassen.

Alminnelig garantiordning

GIEK har gjort avsetninger til tap på garantiansvar etter beste estimat siden ordningens oppstart i 1994.

Garantirammen ble i 2007 utvidet med 10 mrd. kroner, til 50 mrd. kroner, for nye tilsagn og gammelt ansvar under Gammel og ny Alminnelig ordning. Samlet ansvar for tilsagn og poliser bundet under rammen var pr. 31. desember 2007 på 34,0 mrd. kroner, hvorav 0,5 mrd. kroner var under Gammel alminnelig ordning og 0,5 mrd. kroner var reforsikring for GIEK Kredittforsikring AS. Gjeldende søknader var på samme tidspunkt på 24,5 mrd. kroner. I 2007 ble det utstedt 101 nye poliser for et samlet garantiansvar på 11,4 mrd. kroner.

Årsresultatet for Alminnelig ordning ble minus 31 mill. kroner. Årsaken til dette er økningen i garantiansvar. Avsetning til tap tas ved polisens oppstart, og nedtrappes i takt med polisen, mens premieinntekten blir periodisert over hele polisens levetid. Veksten i garantiansvar har derfor gitt et negativt resultat.

Risikoen i porteføljen vurderes av GIEKs styre til å være forsvarlig, først og fremst på grunn av gode egenkapital- og inntjeningsnivå i maritim næring og petroleumssektoren. Utviklingen i summen av egenkapital (EK) og avsetning til tap i prosent av utestående ansvar er illustrert i tabellen nedenfor.

År

2004

2005

2006

2007

EK + tapsavsetning /utestående

7,4 pst.

7,9 pst.

7,7 pst.

5,8 pst.

Det ble foretatt erstatningsutbetalinger i fem nye saker i 2007, på til sammen 23,9 mill. kroner mot 67 mill. kroner 2006. Gjenvinninger utenom moratorieavtaler var på 96,2 mill. kroner.

Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Det ble i årene 1989–94 bevilget til sammen ca. 300 mill. kroner i tilskudd til et grunnfond for ordningen over Utenriksdepartementets budsjett. Fondet representerer en likviditetsbuffer som GIEK trekker på når det ikke er likviditet i ordningen. Utestående fordringer og premieinntekter benyttes til å bygge opp grunnfondet til opprinnelig størrelse på 300 mill. kroner.

Garantirammen ble utvidet med 0,6 mrd. kroner, til 2,1 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2007. Bestemmelsen om at rammen ikke kan overstige fem ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, ble også endret til sju ganger fondets størrelse.

Samlet ansvar for tilsagn og poliser var pr. 31. desember 2007 på 0,8 mrd. kroner, og gjeldende søknader var 0,9 mrd. kroner. Nytt ansvar i løpet av året var 373 mill. kroner. Det ble tegnet en ny polise og tre tilsagn under ordningen i 2007. Det ble ikke gitt investeringsgarantier i 2007. Det ble i løpet av året mottatt seks søknader. Ansvaret under ordningen er konsentrert i få land, to tredeler er i Uganda, Ghana og Albania. Størstedelen av garantiene er innen energisektoren.

Årsresultatet for U-landsordningen ble minus 31,6 mill. kroner. Det negative resultatet er i hovedsak knyttet til en større avsetning til tap i forbindelse med en ny polise i Uganda. I tillegg kommer reduserte moratorieinntekter.

Erstatningsutbetalingene under ordningen, på til sammen 4,9 mill. kroner, var tilknyttet to saker.

Ved slutten av 2007 ble 21,6 mill. kroner overført til ordningens grunnfond, slik at fondet ved starten av 2008 var på 300 mill. kroner. Det innebærer at rammen på 2,1 mrd. kroner kan nyttes fullt ut.

Grunnfondet har blitt regnskapsført av Nærings- og handelsdepartementet og har ikke vært en del av ordningens balanseregnskap. For å gi et bedre regnskapsmessig bilde, ble det for 2008 besluttet å overføre grunnfondet til GIEK. Grunnfondet er ikke rentebærende.

Garantiordning for byggelån til skip

Rammen for Byggelånsgarantiordningen ble våren 2007 utvidet med 2,5 mrd. kroner, til 5 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 43 og Innst. S. nr. 153 (2006–2007).

Samlet ansvar for tilsagn og poliser bundet under rammen var på 3,5 mrd. kroner pr. 31. desember 2007, og gjeldende søknader utgjorde 0,2 mrd. kroner. Nytt ansvar i løpet av året var på 1,8 mrd. kroner. Antall nye poliser var 18. Garantiene er fordelt på ni verft. Det har vært en generell prisøkning på materialer og operatørtjenester. Høy aktivitet og ressursknapphet har ført til at flere av verftene har opplevd forsinkelser og kostnadsoverskridelser i løpet av året.

Byggelånsgarantiordningen hadde et positivt resultat på 1,8 mill. kroner i 2007. Det ble ikke foretatt erstatningsutbetalinger under ordningen. Det er stor sannsynlighet for garantiutbetalinger i 2008 knyttet til tap på et verft. Deler av trekkfullmakten vil da måtte benyttes i og med at garantiene overstiger innestående beløp på konto for ordningen.

Ordninger som er under avvikling

SUS/Baltikum-ordningene

Samlet utestående garantiansvar var ved årsskiftet om lag 41 mill. kroner, fordelt på 4 poliser. Det er ingen løpende tilsagn under ordningen. Avsetningene til tap på garantiansvar utgjorde til sammen 5,1 mill. kroner ved utgangen av 2007.

Årsresultatet var 6,3 mill. kroner i 2007. Det ble gitt trekkfullmakt som alternativ finansiering for ordningen. Fullmakten ble ikke benyttet.

Gammel portefølje

Gammel portefølje er en samlebetegnelse på Gammel alminnelig garantiordning og Gamle særordninger. Oppfølgingen av porteføljen består i hovedsak av inndriving av utestående krav i moratorieavtaler gjennom Parisklubben. GIEK følger nå opp 13 statlige moratorieavtaler.

Kravene i Gammel portefølje er redusert fra 2,8 mrd. kroner ved utgangen av 2006 til 1,7 mrd. kroner ved utgangen av 2007. I statlige moratorieavtaler inngår 1,2 mrd. kroner.

Utestående garantiansvar i Gammel portefølje var på 497 mill. kroner pr. 31. desember 2007. Det største utestående ansvaret er Polens gjeld på 430 mill. kroner under Gammel alminnelig garantiordning. Ikke alle krav er omfattet av statlige avtaler, og disse blir behandlet som alminnelig krav mot debitor. Dette omfatter i alt 24 saker.

Avsetningene til tap på garantiansvar utgjorde 42,2 mill. kroner ved utgangen av året.

Driftsresultatet for Gammel portefølje for 2007 var 129 mill. kroner. Årlig tilbakeføres ordningenes overskuddslikviditet til statskassen. Etter overføring av 689 mill. kroner netto til statskassen, ble årsresultatet på minus 599 mill. kroner.

GIEK skal være premissgiver for Nærings- og handelsdepartementet

GIEK deltar i OECDs eksportkredittgruppe sammen med Nærings- og handelsdepartementet. I 2007 ble eksportkredittgruppen enig om nye miljøretningslinjer. Alle saker skal klassifiseres i ulike miljøkategorier, og det blir gjort en vurdering av konsekvenser av prosjektet og eventuelle tiltak som gjøres for å avhjelpe og forebygge negative miljøeffekter. GIEK har lagt opp til å gå noe lenger i egne prosedyrer enn OECD-retningslinjene, ved i tillegg å vurdere små saker og skipssaker (som ikke er omfattet av retningslinjene.) To saker er rapportert til OECD i løpet av 2007.

OECDs eksportkredittgruppes antikorrupsjonsanbefaling fra 2006 er fulgt opp i GIEKs søknadsbehandlingsprosess ved at det er innført spesifikke antikorrupsjonsregler i garantivilkårene. Eksportøren må undertegne en antikorrupsjonserklæring før tilsagn blir gitt. I 2007 ble det også enighet i gruppen om retningslinjer for ansvarlig långiving. Dette innebærer at det ikke kan gis offisiell støtte til prosjekter med offentlige kjøpere i utviklingsland uten at det også foreligger et gitt element av bistand.

GIEK deltar sammen med Utenriksdepartementet i Parisklubben der arbeid med å inndrive og ettergi GIEKs fordringer på fremmede stater samordnes med andre kreditorland.

GIEK deltar aktivt i Berne Unionen. Det er en internasjonal organisasjon som hovedsakelig består av statlige garantiinstitutter. Formålet med Berne Unionen er å fremme gode prinsipper innen internasjonal kredittforsikring og garantistillelse og ivareta eksportkredittorganisasjonenes felles interesser.

Annet

Gjeldsplanen

Gjeldsplanen fra 1998 med utvidelser i 2001 og 2004 opprettholdes som helhetlig strategi på gjeldsområdet og inneholder både multilaterale og bilaterale tiltak. Planen er nærmere omtalt i Utenriksdepartementets budsjettproposisjoner. Gjeldsplanen medfører at GIEKs fordringer mot visse land kan ettergis uten nye bevilgninger ved avregning mot et rammebeløp. Et av hovedtiltakene i planen er å ettergi fordringer overfor gjeldstyngede lavinntektsland. Fordringene er i hovedsak knyttet til eksportgarantier gitt på slutten av 1970- og på begynnelsen av 1980-tallet og hører inn under Gammel Portefølje. Den ekstraordinære ettergivelsen av gjeld i 2007 medførte et regnskapsmessig tap på 400 mill. kroner. Ettergivelsen ble gitt til Peru, Ecuador, Egypt og Jamaica. GIEK blir ikke kompensert for dette.

Pr. 31. desember 2007 var det 1,5 mrd. kroner igjen av Gjeldsplanens samlede ramme. Utvidelsen fra 2004 innebærer at gjeldsplanen ikke lenger er forbeholdt gjeldslette til de fattigste landene, men også kan benyttes til å finansiere gjeldsbytteavtaler med middelinntektsland.

GIEK Kredittforsikring AS (GK)

Selskapet drives forretningsmessig og har eget styre. GK tilbyr kortsiktig kundekredittforsikring og retter spesielt fokus mot små og mellomstore eksportbedrifter. GKs økonomi er tilfredsstillende, med god likviditet og en solid kapitalisering. Årsresultatet for 2007 etter avsetninger og skatt var på 7,5 mill. kroner. Det er utbetalt ca. 2 mill. kroner i utbytte til staten. GK forsikret i 2007 et totalt kredittsalg på 17,6 mrd. kroner. Av antall poliser er 85 pst. knyttet til små og mellomstore bedrifter. GK finner ikke et kommersielt reforsikringsstilbud for den delen av virksomheten som omfatter politisk risiko, og GIEK reforsikrer derfor dette. Reforsikring av GIEK tilsvarte 9,7 pst. av GKs forsikringsvolum i 2007.

Evalueringen av GIEK

Nærings- og handelsdepartementet satte i 2007 i gang en ekstern evaluering av GIEK. Evalueringen ble gjennomført av ECON Pöyry og ble sluttført i mai 2008.

Evalueringen omfatter perioden fra Nærings- og handelsdepartementet overtok forvaltningsansvaret for GIEK i 1997 og til evalueringen ble ferdigstilt. I evalueringen har ECON vurdert GIEKs måloppnåelse, hvordan GIEK har tilpasset seg endringer i norsk eksportindustri og internasjonale finansmarkeder og hvordan nasjonale og internasjonale rammebetingelser har påvirket måloppnåelsen. I tillegg er det foretatt en sammenligning av garantiinstituttene i Sverige, Danmark, Finland og Norge og en vurdering av betydningen av at GK ble skilt ut som eget AS. I evalueringen konkluderes det med at GIEK bidrar til å fremme norsk eksport samtidig som garantiordningene går i økonomisk balanse, at GIEKs tilbud er et supplement til markedet, og at GIEK har tilpasset sin virksomhet til endringer i norsk eksportindustri og internasjonale finansmarkeder. Det sies videre at løsningene de andre nordiske landene har valgt, ikke er vesentlig mer attraktive enn den norske løsningen, verken når det gjelder rammestyring, organisasjon eller styringsdialog. ECON mener at det har vært en fordel å beholde GK som selvstendig aktør i markedet for kortsiktig kredittforsikring.

Evalueringen har vært på høring hos berørte parter i virkemiddelapparatet, eksportindustrien, banknæringen og departementene. Høringsuttalelsene stiller seg i all hovedsak bak ECONs konklusjoner og tilrådinger. ECON mener at det er behov for å etablere et mer bevisst forhold til egenkapitalen som GIEK bygger opp og at det er grunn til å være oppmerksom på utviklingen i porteføljens risikoprofil. Videre foreslår ECON at GIEK bør gis adgang til å stille 100 pst. garanti i småsaker, at det bør åpnes for at kravet om nasjonal andel kan fravikes i spesielle situasjoner, og at det i lys av U-landsordningens mål bør vurderes om dagens rammestyring er et hensiktsmessig styringsverktøy. Nærings- og handelsdepartementet vil i oppfølgingen av evalueringen ta stilling til tilrådingene fra ECON. GIEK-evalueringen skal også ses i sammenheng med evalueringen av 108-ordningen under Eksportfinans, som var ferdig i 2007.

Forslag 2009

Garantivedtak

Alminnelig garantiordning

Den høye aktiviteten i norsk eksportindustri gjenspeiles bl.a. i etterspørselen etter garantier under Alminnelig garantiordning. Rammen for Alminnelig garantiordning ble senest økt i statsbudsjettframlegget for 2007. Siden da har det samlede ansvaret og søknadsmassen økt betraktelig. Stadig flere større kontrakter med lang løpetid fører isolert sett til en høyere gjennomsnittlig rammeutnyttelse. I tillegg kan uroen i finansmarkedene føre til økt etterspørsel etter GIEK-garantier. Siden nærmere 80 pst. av porteføljen står i USD, vil en økning i dollarkursen gi økt utnyttelse av rammen. Pr. 28. august 2008 var 45,9 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 17,2 mrd. kroner lå til behandling. Regjeringen foreslår derfor å øke garantirammen med 10 mrd. kroner, fra 50 mrd. i 2008 til 60 mrd. kroner i 2009.

Totalrammen for nye og gamle tilsagn og garantiansvar i 2009 under Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning foreslås på dette grunnlag satt til 60 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII, 2.

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Det er stor etterspørsel etter garantier som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt under Alminnelig garantiordning. U-landsordningen er derfor et nyttig supplement. Pr. 28. august 2008 var 1 234 mill. kroner bundet under rammen, og søknader for 1 286 mill. kroner lå til behandling.

Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 2,1 mrd. kroner for 2009, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. Forslag til vedtak VIII, 3.

Garantiordning for byggelån til skip

Pr. 28. august 2008 var garantier for 3,9 mrd. kroner bundet under rammen og ingen søknader lå til behandling. I løpet av 2006 og 2007 økte etterspørselen etter byggelånsgarantier kraftig grunnet stor aktivitet ved norske verft.

Ordningen foreslås videreført innenfor en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 5,0 mrd. kroner for 2009, jf. Forslag til vedtak VIII, 4.

Post 24 Driftsresultat

       

(i 1 000 kr)

Underpost

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

24.1

Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond

-45 491

-49 500

-52 500

24.2

Driftsutgifter , overslagsbevilgning

45 491

49 500

52 500

 

Sum post 24

0

0

0

Bevilgningen skal dekke GIEKs administrasjonsutgifter. GIEK har satt i gang et større prosjekt for å oppgradere sitt saksbehandlingssystem. Det nåværende systemet er basert på programvare som ikke lenger blir understøttet av leverandøren fra 2008. GIEK har med hjelp fra eksterne konsulenter utarbeidet en kravspesifikasjon for systemet, og prosjektet er lagt ut på internasjonalt anbud. Det er lagt opp til at valg av tilbyder og inngåelse av kontrakt skal skje i løpet av oktober 2008. Departementet vil komme tilbake i saken ved endring av budsjettet våren 2009 når anslåtte totale utgifter og finansieringsbehovet for anskaffelsen foreligger.

Trekkfullmakter

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Fullmakt 2008

Forslag 2009

90

Utbetaling iflg. trekkfullmakt – ny SUS/Baltikum-ordning

0

20 000

0

91

Utbetaling iflg. trekkfullmakt – byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien

0

200 000

200 000

Trekkfullmakter innebærer at GIEK kan låne midler fra statskassen dersom erstatningsutbetalinger under en garantiordning overstiger ordningens bankinnskudd. Dersom GIEK foretar trekk i statskassen, forutsettes midlene tilbakebetalt etterfølgende år når fordringer som følge av erstatning helt eller delvis gjenvinnes. Trekk i statskassen renteberegnes.

For Alminnelig garantiordning, U-landsordningen og ordningene under avvikling er likviditetssituasjonen god, slik at det ikke forventes behov for trekkfullmakter i 2009. Bedring i likviditetssituasjonen gjør at det ikke lenger er behov for trekkfullmakt for ny SUS/Baltikum-ordning.

For Byggelånsgarantiordningen er det så langt opparbeidet en beskjeden egenkapital. For å ta høyde for eventuelle utbetalinger før egenkapital er bygd opp, foreslås trekkfullmakten på 200 mill. kroner videreført, jf. Forslag til vedtak III.

Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

71

Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning

619 700

437 300

574 800

72

Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland

69 100

66 600

16 800

 

Sum kap. 5460

688 800

503 900

591 600

Post 71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning, og post 72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland

Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (1983–84) og statsbudsjettframlegget for 2000 ble det avklart at fjorårets overskuddslikviditet utover 25 mill. kroner årlig tilbakeføres fra Gammel alminnelig ordning, og at hele fjorårets overskuddslikviditet årlig tilbakeføres fra Gammel særordning for utviklingsland. Bevilgningsforslagene for 2009 er i henhold til dette.

Utbytte fra GIEK Kredittforsikring AS

GIEK Kredittforsikring AS er underlagt et avkastningskrav tilsvarende risikofri rente pluss en risikopremie. Utbytte fastsettes til 75 pst. av selskapets regnskapsmessige årsoverskudd etter avsetninger og skatt, men er begrenset oppad til innskutt egenkapital på 35 mill. kroner multiplisert med statens gjennomsnittlige innlånsrente for år 2000 på 5,61 pst. På denne bakgrunn foreslås 2,0 mill. kroner i utbytte, som budsjetteres under kap. 5656, dvs. samme beløp som for 2008.

Programkategori 17.30 Statlig eierskap

Utgifter under programkategori 17.30 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

950

Forvaltning av statlig eierskap

4 946 602

10 764

10 700

-0,6

951

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

250 000

 

 

 

953

Kings Bay AS

15 000

25 000

40 000

60,0

954

Sydvaranger ASA

5 500

 

 

 

960

Raufoss ASA

16 713

 

 

 

 

Sum kategori 17.30

5 233 815

35 764

50 700

41,8

Utgifter under programkategori 17.30 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

01–29

Driftsutgifter

19 685

10 764

10 700

-0,6

70–89

Overføringer til andre

37 213

25 000

40 000

60,0

90–99

Lånetransaksjoner

5 176 917

 

 

 

 

Sum kategori 17.30

5 233 815

35 764

50 700

41,8

Sentrale trekk ved utviklingen og status på området

Størstedelen av statens forretningsmessige eierskap forvaltes i dag av Nærings- og handelsdepartementet, og består av selskaper innenfor en rekke sektorer, fra finansieringsvirksomhet, energiproduksjon og havbruksvirksomhet til telekommunikasjon, transport og fast eiendom. Innenfor de rammer og formål som gjelder for eierskapet i det enkelte selskap opptrer departementet som en aktiv og langsiktig eier med mål om best mulig utvikling for det enkelte selskap og av porteføljens avkastning og verdi.

Departementet rapporterer om eierskapsutøvelsen til Stortinget ved egne stortingsmeldinger og i de årlige budsjettproposisjonene, til Riksrevisjonen ved statsrådens årlige redegjørelse for eierskapsutøvelsen i hvert enkelt selskap og til allmennheten i form av årlige eierberetninger. I beretningene redegjøres det både for utøvelsen av eierskapet og for resultatutviklingen i selskapene. Eierberetningen, som Nærings- og handelsdepartementet utgir, omfatter alle større statlige eierengasjementer i næringsvirksomhet, også selskaper som forvaltes av andre departementer. I tillegg gir regjeringen ut dokumentet, «Regjeringens eierpolitikk», som gir en bred beskrivelse av den eierpolitikken som gjelder for det samlede statlige eierskapet.

Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierinteresser i 24 selskaper. Den samlede verdien av disse eierinteressene er vurdert til ca. 239 mrd. kroner pr. 1. september 2008, basert på markedsverdi for de børsnoterte selskapene og bokført egenkapitalverdi for de selskapene som ikke er børsnoterte. Eierskapet omfatter åtte selskaper hvor staten eier samtlige aksjer (Argentum Fondsinvesteringer AS, A/S Bjørnøen, Electronic Chart Centre AS, Entra Eiendom AS, Flytoget AS, Kings Bay AS, Mesta AS og Secora AS), fem majoritetseide aksjeselskaper (BaneTele AS, Kongsberg Gruppen ASA, Nammo AS, Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S og Telenor ASA), sju minoritetsposter (DnB NOR ASA, Cermaq ASA, Eksportfinans ASA, Norsk Hydro ASA, SAS AB, Yara International ASA og Aker Holding AS), to selskaper som er under avvikling (Raufoss ASA og Venturefondet AS) og to statsforetak (Statkraft SF og SIVA SF). SIVA SF omtales særskilt under kap. 2426.

Forvaltningen av eierskapet til Secora AS ble overført fra Fiskeri- og kystdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet med virkning fra 1. juli 2008.

To av selskapene, Kings Bay AS og A/S Bjørnøen, som begge er lokalisert på Svalbard, er avhengig av statlig støtte.

Aksjene i sju av selskapene: DnB NOR ASA, Cermaq ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Norsk Hydro ASA, SAS AB, Telenor ASA og Yara International ASA, er børsnoterte med en samlet markedsverdi for statens aksjer på 182,4 mrd. kroner målt etter kursene på Oslo Børs pr. 1. september 2008.

Statens eierandeler forvaltet av Nærings- og handelsdepartementet (avrundede tall)

 

Statens eierandel pr. 31.12. (pst)

Verdi av statens eierandel (i mill. kr 1 )

 

2007

2007

2006

Cermaq ASA

43,5

3 040

3 665

DnB NOR ASA

34,0

37 607

40 226

Kongsberg Gruppen ASA

50,0

5 085

2 625

Norsk Hydro ASA

43,8

42 440

109 090

SAS AB

14,3

1 616

2 433

Telenor ASA

54,0

117 653

106 318

Yara International ASA

36,2

26 554

15 551

Sum børsnoterte selskaper

 

233 995

279 908

Aker Holding AS

30

4 819

 

Argentum Fondsinvesteringer AS

100

3 744

3 338

BaneTele AS

50

358

361

Bjørnøen AS

100

4

4

Eksportfinans ASA

15

399

390

Electronic Chart Centre AS

100

17

15

Entra Eiendom AS

100

8 444

7 190

Flytoget AS

100

855

761

Kings Bay AS

100

8

7

Mesta AS

100

2 226

2 084

Nammo AS

50

438

409

Raufoss ASA, under avvikling

50,3

0

0

SIVA SF

100

692

640

Statkraft SF

100

38 833

33 844

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

99,9

573

468

Venturefondet AS

100

24

98

Sum unoterte selskaper

 

61 434

49 609

Sum alle selskaper

 

295 429

329 517

1 Beregnet ut fra børsverdi ved årets slutt for børsnoterte selskaper. De unoterte selskapene er verdsatt til bokført egenkapital fratrukket minoritetsinteresser.

Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Veksten i BNP for fastlands-Norge ble på hele 6,2 pst. Rekordhøye råvarepriser bidro til en god utvikling for norsk næringsliv i 2007.

Verdien av Nærings- og handelsdepartementets børsnoterte aksjer ble imidlertid redusert i 2007, fra ca. 280 mrd. kroner til ca. 234 mrd. kroner. Hovedårsaken til verdinedgangen for departementets aksjeportefølje var imidlertid lavere verdi for Hydro-aksjene som følge av utfisjoneringen av selskapets petroleumsvirksomhet og sammenslåingen av denne med Statoil ASA. Uroen i de internasjonale kapitalmarkedene som inntraff sommeren 2007 bidro til et fall i aksjeverdiene i den siste delen av året.

Statens samlede verdier under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning var ved utgangen av 2007 på ca. 295 mrd. kroner mot vel 329 mrd. kroner ved utgangen av 2006.

Endringer i Nærings- og handelsdepartementets portefølje

I desember 2007 ervervet staten v/Nærings- og handelsdepartementet 30 pst. av aksjene i Aker Holding AS, som er et holdingselskap med eneste formål å forvalte aksjer i Aker Solutions ASA (tidligere Aker Kværner ASA). De øvrige eierne i Aker Holding AS er Aker ASA (60 pst.), Saab AB (7,5 pst.) og Investor AB (2,5 pst.). Aker Holding AS eier 40,3 pst. av aksjene i Aker Solutions ASA. Staten og Aker ASA har gjensidig forpliktet seg til å holde eierskapet i Aker Solutions ASA samlet for en periode på minimum 10 år. Aker Holding AS vil gjennom dette sikre et langsiktig industrielt eierskap i et sentralt leverandørselskap i norsk energisektor og videreføring av hovedkontorfunksjoner i Norge.

Kystverkets produksjonsenhet ble utskilt fra Kystverket 1. januar 2005, og etablert som statsaksjeselskapet Secora AS. Eierskapet i Secora AS har siden etableringen vært forvaltet av Fiskeri- og kystdepartementet. Regjeringen besluttet i juni 2008 å overføre forvaltningen av eierskapet til Nærings- og handelsdepartementet. Selskapets formål er å bygge ut og vedlikeholde fiskerihavner, farleder og navigasjonsinstallasjoner. Selskapet har hovedkontor i Svolvær med virksomhet over hele landet. Selskapet har i overkant av 100 ansatte.

Mål og strategier for forvaltningen

Regjeringen vil sikre et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap. Staten er eier i virksomheter som har stor betydning for norsk nærings- og samfunnsliv. Statlig eierskap sikrer råderetten over felles naturressurser og bidrar til at avkastning og utbytte fra disse kommer fellesskapet til gode. Statlig eierskap sikrer nasjonalt eierskap til nøkkelvirksomheter og bidrar til at kompetansemiljøene knyttet til hovedkontorfunksjoner og forskning og utvikling består og utvikles i Norge.

Regjeringen la i desember 2006 fram St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap. Stortingsmeldingen ble behandlet av Stortinget i april 2007, jf. Innst. S. nr. 163 (2006–2007). I stortingsmeldingen klargjøres statens mål for eierskapet generelt og målene med eierskapet i enkeltselskaper spesielt. Regjeringen har inndelt selskapene i kategorier etter målene med statens eierskap.

I september la 2008 regjeringen fram en revidert utgave av dokumentet «Regjeringens eierpolitikk» som sammenfatter målene og rammene for statens eierskap slik de er fastlagt av regjering og Storting. Dette gir grunnlaget for utøvelse av et aktivt og verdiøkende eierskap basert på åpenhet, tydelighet, ryddighet og forutsigbarhet i forvaltningen av eierskapet.

Selskaper med statlige eierandeler skal forvaltes i samsvar med prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. Et overordnet mål for statens forretningmessige eierskap er at selskapene skal ha en god industriell utvikling og gi en markedsmessig avkastning over tid. Innenfor en slik forretningsmessig ramme legges det til grunn at selskapene også arbeider aktivt med å ivareta sitt samfunnsansvar.

Selskaper som skal være konkurransedyktige over tid må investere tilstrekkelig i forskning og utvikling, og i kompetanseutvikling. Likeledes må selskapet bringe fram et mangfold i ledelsen på alle nivåer, ellers vil evnen til å forstå omgivelsene rundt selskapet svekkes. Det vil over tid være vanskelig for et selskap å gjennomføre omstillinger i nødvendig takt og omfang, dersom selskapet ikke håndterer slike prosesser på en god måte i forhold til ansatte og lokalsamfunn. Selskaper med statlig eierskap må håndtere miljømessige hensyn godt. Høye etiske standarder i alle forhold vil være nødvendig for å opprettholde selskapets verdier og legitimitet. Lønnsbetingelsene og eventuelle andre kompensasjonsordninger for selskapets ledelse må være rimelige og moderate. Ledergodtgjørelsens konkurransedyktighet må vurderes ut fra en norsk sammenheng, og de skal ikke inneholde elementer som svekker selskapets omdømme eller forringer aksjonærenes verdier.

En aktiv eierskapspolitikk innebærer at staten formulerer klare forventninger til utviklingen på disse områdene, og at dette kommuniseres åpent til selskapene. Dette gir en vesentlig tilleggsdimensjon til de alminnelige bedriftsøkonomiske krav til avkastning og utbytte, og skal understøtte målet om en langsiktig verdiskaping og god industriell utvikling.

Staten som eier må forholde seg aktivt til selskapenes soliditet og finansiering. Dette skjer gjennom å gi uttrykk for forventninger til avkastning og utbytte fra selskapene, men også ved å se dette i forhold til finansiering av framtidig vekst. Et aktivt eierskap innebærer at eier tar stilling til vesentlige vekstplaner som krever styrking av selskapenes egenkapital. Forretningsmessig virksomhet innebærer økonomisk risiko, og staten må også være forberedt på at det kan oppstå tap i selskapene den deltar i. Dersom staten selv ikke vil bidra helt eller delvis til å finansiere videre industriell utvikling av virksomheten, vil muligheten for å finansiere dette gjennom partnerskap med private investorer måtte vurderes.

For staten som eier er det avgjørende at selskapene har kompetente styrer, som kan føre et effektivt tilsyn med virksomhetene. Styrene skal også lede selskapenes strategiske arbeid. Blant sentrale krav til styret er derfor faglig kompetanse, god forståelse for selskapets rolle i samfunnet og betydning for den samlede verdiskaping og uavhengighet av selskapsledelsen. Aktivt eierskap innebærer bl.a. at staten som eier følger opp hvorvidt resultatene står i forhold til de mål som er satt. Dessuten kan behovet for kompetanse i de enkelte styrene endre seg over tid. Staten vil derfor kreve at styrene gjennomfører egenevalueringer, og vil også gjøre sine egne vurderinger. Ved manglende resultatoppnåelse eller kompetanse skal staten delta aktivt i arbeidet med å endre styresammensetningen.

Når det gjelder Nærings- og handelsdepartementets oppfølging av at kjønnsrepresentasjonen i styrer er i samsvar med regelverket, vises det til omtale i kapittel om Likestilling i del III Spesielle temaer i proposisjonen.

Lederlønn og insentivordninger

I henhold til endringer i allmennaksjeloven skal retningslinjer for godtgjøring av ledere behandles på ordinær generalforsamling. Dette ble innført med virkning fra våren 2007. Det vises til allmennaksjeloven § 5–6 og § 6–16a. Lovendringen innebærer at styret skal utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Erklæringen skal inneholde en redegjørelse for den lederlønnspolitikken som har vært ført det foregående regnskapsåret, i tillegg til retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse for det kommende regnskapsåret. Det skal holdes en rådgivende avstemning for den del av erklæringen som gjelder retningslinjer for lederlønnsfastsettelsen for det kommende regnskapsåret. Det er imidlertid nødvendig med generalforsamlingens godkjennelse for de deler av erklæringen som gjelder tildeling av aksjer, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelser som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i selskapet eller i andre selskaper innenfor det samme konsernet.

Staten har utarbeidet retningslinjer for hvilke forhold staten vil vektlegge i sin stemmegivning når lederlønnsfastsettelsen behandles på selskapenes generalforsamlinger. Retningslinjene innebærer bl.a. at staten vil stemme imot bruk av opsjoner og andre opsjonslignende ordninger i selskaper hvor staten har eierandel. Retningslinjene ble fastsatt med virkning fra 8. desember 2006 og Nærings- og handelsdepartementet har fulgt disse retningslinjene på generalforsamlinger og foretaksmøter i 2007 og 2008. Retningslinjene og ansettelsesvilkårene for ledere i heleide statlige selskaper er gjengitt i proposisjonens del III Spesielle temaer.

Tilbakekjøp av aksjer

Generalforsamlingen i et aksjeselskap kan gi styret fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer i markedet i den hensikt å slette disse aksjene på et senere tidspunkt. Slettingen innebærer en nedsettelse av selskapskapitalen og må vedtas av en ny generalforsamling. Dette er en metode der overflødig egenkapital føres tilbake til aksjonærene, noe som bidrar til at avkastningen på selskapets egenkapital øker. Tilbakekjøp kan også betraktes som et supplement til ordinær utbytteutbetaling.

Nærings- og handelsdepartementet ser det som hensiktsmessig at selskaper med statlig eierandel kan foreta tilbakekjøp av egne aksjer på linje med andre selskaper. I enkelte tilfeller inngår departementet derfor avtaler som forplikter staten til å delta ved slike tilbakekjøp på en måte som holder statens eierandel uendret. Avtalene, som er offentlige, regulerer også det vederlaget staten i denne sammenheng skal motta. Det er i 2008 inngått nye tilbakekjøpsavtaler med DnB NOR ASA, Telenor ASA, Norsk Hydro ASA og Yara International ASA som løper fram til generalforsamlingene i 2009.

Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

19 685

10 764

10 700

96

Aksjer , kan overføres

4 926 917

 

 

 

Sum kap. 950

4 946 602

10 764

10 700

Vedrørende 2008:

Ved St.vedt. 3. mars 2008 ble det under ny post 96 bevilget 250 mill. kroner til statlig deltakelse i en eller flere kapitalutvidelser i Eksportfinans ASA i 2008, jf. St.prp. nr. 33 og Innst. S. nr. 151 (2007–2008).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 10,7 mill. kroner. Posten omfatter utgifter til konsulentbistand ved eier- og strukturmessige vurderinger, meglerhonorar (transaksjonskostnader) og faglig bistand ved aksjetransaksjoner i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. I tillegg omfatter posten avgift for deponering av aksjer i børsnoterte selskaper i Verdipapirsentralen (VPS-avgifter).

Det er videre knyttet en overskridelsesfullmakt til posten. Fullmakten omfatter dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter og andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene. Det foreslås at gjeldende overskridelsesfullmakt videreføres for 2009, jf. Forslag til vedtak IV.

Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

70

Tilbakeføring av tilskudd til pensjoner for tidligere Raufossansatte

7 752

 

 

96

Salg av aksjer

3 278 913

10 000

10 000

97

Tilbakeføring av aksjekapital, Venturefondet AS

75 000

 

 

 

Sum kap. 3950

3 361 665

10 000

10 000

Vedrørende 2008:

Ved St.vedt. 20. juni 2008 ble bevilgningen under post 96 økt med 1 336,6 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 59 og Innst. S. nr. 270 (2007–2008).

Post 96 Salg av aksjer

Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner fra mulige statlige aksjesalg i 2009. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjoner, jf. omtalen under kap. 950, post 21. Salg av aksjer bruttobudsjetteres.

Kap. 953 Kings Bay AS

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

70

Tilskudd

15 000

25 000

40 000

 

Sum kap. 953

15 000

25 000

40 000

Tilstandsbeskrivelse

Kings Bay AS eier grunnen og de fleste av bygningene i Ny-Ålesund på Svalbard. Selskapet har ansvaret for infrastrukturen på stedet og ivaretakelse av miljø og kulturminner. Selskapet har som mål å yte tjenester til og fremme forskning og vitenskaplig virksomhet og slik bidra til at Ny-Ålesund skal framstå som et veldrevet internasjonalt forskningsmiljø. Ny-Ålesund fungerer i dag som et senter for feltstudier i Arktis. Stedet har bl.a. naturgitte forutsetninger for rom- og atmosfæreforskning. Det er investert betydelige midler i oppbygging av forskningsinfrastrukturen i Ny-Ålesund.

Norske myndigheter ønsker at infrastrukturen benyttes bedre på årsbasis, både til forskning og undervisning. Det meste av forskningsaktiviteten foregår i løpet av sommerhalvåret. Marinlaboratoriet, som ble åpnet sommeren 2005, forventes imidlertid å bidra til å øke antall forskerdøgn også i vintersesongen. I 2007 ble det gjennomført 1 898 forskerdøgn i marinlaboratoriet, som var en liten økning fra 2006. Den overveiende delen av forskningen i laboratoriet foregikk i perioden juni-august. Forskningsmiljøene inspireres til i større grad å sette i gang målinger og undersøkelser i vinterhalvåret.

Oppgavene norske myndigheter har pålagt Kings Bay AS er i stor grad samfunnsoppgaver. Kings Bay AS er i St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap, definert som et selskap i målkategori 4: Selskaper med sektorpolitiske mål. Formålet med statens eierskap i Kings Bay AS er å sørge for at Ny-Ålesund utvikles som senter for norsk naturvitenskapelig forskning på Svalbard og videreutvikles som en grønn forskningsstasjon.

Målsettingen med statstilskuddet er å sette selskapet i stand til å utføre de oppgaver det er satt til å løse på en forsvarlig måte. Selskapet yter også i en viss utstrekning tjenester til reiseliv, særlig ved daganløp av større turistskip og andre fartøyer i sommersesongen. Tilskuddet til Kings Bay AS skal utnyttes effektivt og målrettet i forhold til prioriteringene. Selskapet skal rapportere om økonomiske og andre forhold knyttet til konkrete kriterier for måloppnåelse.

På vegne av Nærings- og handelsdepartementet ivaretar Kings Bay AS administrasjon av A/S Bjørnøen.

Resultatrapport 2007

Kings Bay AS har som målsetting at driftsregnskapet skal gå i balanse, mens større investeringer og andre ekstraordinære kostnader som påløper som følge av selskapets særlige forpliktelser dekkes av tilskuddet fra staten. Resultatregnskapet for 2007 viser et overskudd på 1,0 mill. kroner mot 0,2 mill. kroner for 2006. Omsetningen økte i 2007 med 4,0 mill. kroner til 40,8 mill. kroner. Selskapet arbeider systematisk for å oppnå en kostnadseffektiv drift og en prissetting av tjenestene som dekker kostnadene ved driften. Det positive resultatet for 2007 skyldes hovedsakelig at antall forskerdøgn har økt fra 9 470 i 2006 til 11 676 i 2007. Økningen skyldes ikke minst ny vitenskaplig aktivitet i forbindelse med det internasjonale polaråret. 2007 var et aktivt år for Kings Bay AS. I tillegg til daglig drift har det vært 31 offisielle besøksgrupper med til sammen 520 personer innom Ny-Ålesund. Dette gir selskapet god publisitet og en del inntekter, men er også ressurskrevende og gir selskapet nye utfordringer.

Siden 2006 har det årlig vært arrangert et internasjonalt symposium i Ny-Ålesund. I 2007 var temaet «The Changing Arctic – Global Climate Change, The need for arction». Deltakerne var nasjonale og internasjonale forskere, politikere og bedriftsledere på høyt nivå. Arrangementet ble karakterisert som vellykket av deltakerne. Flere departementer, Norges forskningsråd og Statkraft deltar i prosjektstyret.

I forbindelse med ny operativ godkjenning av flyplassen i Ny-Ålesund, har Luftfartstilsynet stilt en rekke nye sikkerhetskrav. Selskapet har fått frist til 1. oktober 2008 med å ha alle krav ivaretatt. De samlede kostnadene ved utbedring av flyplassen vil bli om lag 13,5 mill. kroner. 10 mill. kroner av fjorårets bevilgning er forutsatt benyttet til tiltakene ved flyplassen. Kostnadene ut over dette dekkes av Kings Bay AS.

A/S Bjørnøens driftsinntekter kommer fra utleie av eiendommer og utgjorde kr 15 248 i 2007. Driftskostnader som overskyter dette dekkes av tilskudd fra Kings Bay AS og utgjorde kr 148 140 i 2007.

Utfordringene framover

De polare strøk er godt egnet for klimaforskning. Det legges derfor til grunn at den forskningsaktiviteten som i dag foregår i Ny-Ålesund vil fortsette å øke i omfang bl.a. som følge av etableringen av marinlaboratoriet, EU-finansierte forskningsprosjekter og nye forskningsprosjekter knyttet til det internasjonale polaråret 2007–2009. I tillegg kan fredningen av Kongsfjorden mot kommersielt fiske og reketråling også bidra til økt aktivitet. Det er imidlertid viktig at Kings Bay AS gis økonomiske rammevilkår slik at selskapet kan fortsette arbeidet med å forsterke Ny-Ålesunds attraktivitet som forskningsmiljø. Dette forutsetter at Kings Bay AS fortsetter å holde et høyt kvalitativt nivå på infrastrukturtjenestene.

Den aktivitetsøkning som nå skjer i Ny-Ålesund har også ført til behov for større bemanning i Kings Bay AS. Dette skaper igjen behov for bedre forlegningskapasitet for de fast ansatte. For å løse dette blir nå deler av den eldre fredede bebyggelsen istandsatt til leiligheter.

Det er utarbeidet ny arealplan for Ny-Ålesund som forventes godkjent etter sommeren 2008.

Ny-Ålesund har den største samlingen av fredede bygg på Svalbard, og ivaretakelse av denne kulturarven er en svært viktig oppgave for Kings Bay AS. I samarbeid med Riksantikvaren og Sysselmannen på Svalbard blir nå en forvaltningsplan for den fredede bebyggelsen ferdigstilt. I denne sammenheng er det også igangsatt et prosjekt i samarbeid med Riksantikvaren og Norsk institutt for kulturminneforskning om istandsetting av den såkalte Amundsenvillaen. Målsettingen er å tilbakeføre den til den stand bygningen var i da Roald Amundsen bodde der under sine nordpolekspedisjoner i 1925 og 1926. Arbeidet skal være sluttført til 100-års markeringen av Amundsens sydpolsferd i 2011.

Det er nødvendig med nytt kraftverk i Ny-Ålesund for å sikre stabil og miljøvennlig energiproduksjon. Kraftstasjonen er den største forurensningskilden i Ny-Ålesund. Det er ingen rensing av utslippene fra dieselgeneratorene ved kraftverket i dag. Dette er fra forskerhold påpekt som meget uheldig. Generatorene begynner å nærme seg slutten av sin levetid. Sammen med veksten i bygningsmassen og etablering av energikrevende infrastruktur, gjør dette at energibehovet i perioder beveger seg mot ytterkanten av hva kraftstasjonen kan produsere. Forstudier av en rekke alternativer konkluderer med at ny kraftproduksjon i Ny-Ålesund fortsatt vil måtte basere seg på termisk avbrenning av diesel eller gass, men at utslippene til luft kan reduseres betraktelig ved innmontering av moderne renseutstyr. Det er et håp at man senere kan gå over til 2. generasjons biodrivstoff når dette blir kommersielt tilgjengelig. Det kan også være aktuelt med CO 2 -rensing når praktiske løsninger for dette blir tilgjengelig. Et nytt kraftverk vil gi betydelig lavere utslipp av CO 2 og NO X . Totalkostnadene for hele prosjektet er beregnet til om lag 34 mill. kroner. Kings Bay AS har valgt å satse på mikroturbiner. Mikroturbiner gir fleksibilitet ved at de kan kobles til og fra alt etter energibehovet. Samarbeidspartnere av Kings Bay AS har stått for finansieringen av forstudiene så langt. Disse selskapene har også signalisert vilje til å bidra ytterligere til realisering av prosjektet. Det er imidlertid klart at Kings Bay AS selv må skaffe en betydelig del av investeringssummen. På denne bakgrunn har Kings Bay AS søkt Nærings- og handelsdepartementet om å få finansiert 25 mill. kroner av investeringen over statsbudsjettet for 2009. Departementet ser de miljømessige gevinster ved et nytt kraftverk og er positivt innstilt til å bidra med statlig finansiering for å få realisert prosjektet.

Budsjettforslag 2009

Det foreslås bevilget 40 mill. kroner til Kings Bay AS på statsbudsjettet for 2009, hvorav 25 mill. kroner forutsettes nyttet til bygging av nytt kraftverk. Bevilgningen skal dekke drift og investeringer i Kings Bay AS og nødvendige utgifter til administrasjon av A/S Bjørnøen.

Kap. 960 Raufoss ASA

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

71

Refusjon for miljøtiltak

16 713

 

 

 

Sum kap. 960

16 713

 

 

Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 69 og Innst. S. nr. 230 (2006–2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007, å utvide statsgarantien for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området fra 50 til 90 mill. kroner. Bakgrunnen for utvidelsen var nye anslag som tilsa at de samlede utbetalinger under garantien ville overskride 50 mill. kroner i løpet av 2007.

På bakgrunn av tiltakene som er gjennomført er det allerede registrert en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i Raufoss Industripark. Oppryddingsprosjektet på Raufoss er således godt på vei med å oppfylle Statens forurensningstilsyn (SFT) sine pålegg og miljømålene for oppryddingen. Det legges opp til at resterende tiltak som er nødvendige for å tilfredsstille SFTs pålegg til Raufoss Næringspark ANS gjennomføres i løpet av 2008. Etter 2008 vil det være behov for fortsatt overvåking av Hunnselva, og det kan være behov for oppfølging og fortsatt drift av enkelte tiltak. Det kan komme ytterligere miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensning etter den industrielle virksomheten i Raufoss-området.

Utbetalinger under fullmakten skjer på grunnlag av dokumenterte refusjonskrav for kostnader ved tiltak som omfattes av rettskraftige pålegg fra SFT. Det er påløpt og forpliktet kostnader på til sammen ca. 52,2 mill. kroner pr. 1. september 2008. Det fremmes forslag om å kunne foreta utgiftsføring av utbetalinger uten bevilgning knyttet til pålagte miljøtiltak innenfor en totalramme på 90 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak V.

Saker i tilknytning til enkeltselskaper

Eksportfinans ASA

Kapitalforhøyelse

Regjeringen la i januar 2008 fram St.prp. nr. 33 (2007–2008) Eksportfinans ASA – statlig deltakelse i kapitalforhøyelse. Det ble fremmet forslag om at Nærings- og handelsdepartementet fikk fullmakt til å delta proratarisk i en eller flere kapitalforhøyelser i Eksportfinans ASA i 2008. Den statlige deltakelsen skulle skje innenfor en ramme på 250 mill. kroner og slik at statens eierandel på 15 pst. i selskapet forble uendret. Formålet med kapitalforhøyelsen var å gi en tilfredsstillende kapitaldekning for selskapet og bidra til å opprettholde høy rating fra de internasjonale ratingbyråene. Forslaget ble vedtatt av Stortinget i mars 2008 ved behandlingen av Innst. S. nr. 151 (2007–2008). På ekstraordinær generalforsamling i Eksportfinans i mars 2008 ble en aksjekapitalforhøyelse på 1,2 mrd. kroner vedtatt. Staten deltok proratarisk i kapitalforhøyelsen med 180 mill. kroner, slik at eierandelen på 15 pst. ble opprettholdt. Samtlige aksjonærer i Eksportfinans ASA deltok i emisjonen med sin forholdsmessige andel.

Forslaget om kapitalutvidelse var begrunnet med et umiddelbart behov for å øke selskapets egenkapital for å sikre nødvendig høy kredittrating, samt tilfredsstillende kapitaldekning. Behovet for kapital hadde oppstått som følge av urealiserte tap i selskapets likviditetsportefølje etter den sterke uroen i kredittmarkedene som startet sommeren 2007.

Porteføljegaranti

Uroen i de internasjonale kapitalmarkedene, med sterk økning i risikopremiene på gjeldspapirer, fortsatte inn i de første månedene av 2008. Dette gjaldt også for papirer med høy rating hvor kredittrisikoen har vært betraktet som meget lav. Som følge av dette hadde Eksportfinans også i 1. kvartal 2008 et betydelig verdifall i sin portefølje av verdipapirer, med derav følgende urealiserte tap som belastet selskapets resultat og bokførte egenkapital. Selskapets styre måtte konstatere at aksjekapitalforhøyelsen som ble gjennomført i mars 2008 var et nødvendig, men ikke tilstrekkelig tiltak for å sikre selskapets soliditet og et grunnlag for høy internasjonal kredittverdighet.

Eksportfinans ASA inngikk på denne bakgrunn i mars 2008 en avtale med selskapets største private aksjonærer (DnBNOR Bank ASA, Nordea Bank AB og Danske Bank A/S) som innebar at selskapet på nærmere angitte vilkår sikres mot ytterligere verdifall i en nærmere definert portefølje av verdipapirer etter 29. februar 2008 innenfor en ramme på 5 mrd. kroner. De øvrige aksjonærene ble i etterkant invitert til å delta i avtalen på proratarisk basis. Avtalen ble godkjent på selskapets ordinære generalforsamling i april 2008.

Garantiavtalen er et tiltak som vil skjerme selskapets resultater mot ytterligere regnskapsmessige tap knyttet til verdifall i verdipapirporteføljen. Den bidrar således til å beskytte egenkapitalen i selskapet. Et flertall av bankaksjonærene, som til sammen representerer 84,5 pst. av aksjene, valgte å delta i porteføljegarantiavtalen.

I St.prp. nr. 62 (2007–2008) Eierskapssaker vedrørende Eksportfinans ASA m.v., fremmet regjeringen forslag om at Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å tiltre porteføljegarantiavtalen, og at statens andel av garantirammen på 5 mrd. kroner skal være begrenset oppad til 750 mill. kroner, tilsvarende statens eierandel på 15 pst. i selskapet. Stortinget ga 17. juni 2008 sin tilslutning til forslaget ved behandling av Innst. S. nr. 308 (2007–2008), jf. også omtale under kap. 3961, post 71. Pr. 30. juni 2008 var det urealiserte verdifallet som dekkes under garantiavtalen 659 mill. kroner. Statens andel av dette utgjorde 98,9 mill. kroner.

Mesta AS

Status for bruk av restruktureringsmidler

Det vises til tidligere omtale av saken, senest i St.prp. nr. 1 (2007–2008). Pr. 30. juni 2008 hadde Mesta AS utbetalt 879,6 mill. kroner av de 993,6 mill. kroner som er bevilget til restruktureringstiltak. Bruken av de bevilgede midler framgår av tabellen nedenfor, som også viser at selskapets samlede påløpte restruktureringsforpliktelser er beregnet til 1 097,8 mill. kroner. Det er 104,2 mill. kroner høyere enn de midlene selskapet har fått bevilget fra staten.

Status for bruk av restruktureringsmidler pr. 30. juni 2008

 

 

 

 

(i mill. kroner)

 

2003–2007

Første halvår 2008

Restforpliktelse

Sum

Tidligpensjonering

407,9

57,0

216,2

681,2

Opprettholdelse av særaldersgrense

26,4

0,0

0,0

26,4

Merkostnad Statens pensjonskostnad

276,9

0,0

0,0

276,8

Diverse kostnader

82,6

0,0

0,0

82,5

Administrasjon

28,5

0,3

2,2

31,0

Sum kostnader

822,3

57,3

218,4

1 097,8

Bevilgede midler

993,6

0,0

0,0

993,6

Over-/(under-)dekning

171,2

113,9

 

(104,2)

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Staten inngikk i juni 2007 avtale med Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S om et ansvarlig lån på 250 mill. kroner. Bakgrunnen for selskapets kapitalbehov var brannen i Svea Nord-gruva sommeren 2005, forsinkelser i forsikringsoppgjøret og driftsproblemer høsten 2006. Tvist om forsikringsoppgjøret er brakt inn for domstolene. Lånet skal tilbakebetales til staten når forsikringssaken etter brannen i Svea Nord er endelig avgjort, jf. St.prp. nr. 69 og Innst. S. nr. 230 (2006–2007).

Nord-Troms tingrett avsa dom i saken 30. november 2007. Selskapet har valgt å anke deler av dommen til lagmannsretten. Ankesaken er berammet til september 2008.

SNSK planlegger framtidig kulldrift i andre forekomster som erstatning for dagens drift i Svea Nord-gruven, ettersom denne med dagens utvinningstakt på ca. 3,3 mill. tonn årlig, går tom om 5–6 år. Selskapet har opprettet et prosjekt for planlegging av en ny gruve i Lunckefjell. Ressursgrunnlaget i Lunckefjell er anslått til 10 mill. tonn. Driften i Lunckefjell skal eventuelt ha basis i Svea Nords transportsystem og infrastruktur. SNSK har sendt forhåndsmelding om tiltaket til Sysselmannen i medhold av Svalbardmiljøloven. Sysselmannen har fastsatt et utredningsprogram for prosjektet. Det skal også utredes et nullalternativ inklusiv de miljømessige konsekvensene av avvikling av kulldriften. Dersom det gis tillatelse tar SNSK sikte på oppstart av drift på forekomsten i Lunckefjell medio 2013. Selskapet tar sikte på å vedta investeringsbeslutningen for prosjektet i desember 2008. Før det eventuelt foretas større investeringer i utvikling av andre forekomster må dette avklares med eier.

Kap. 3961 Selskaper under NHDs forvaltning

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

70

Garantiprovisjon, Statkraft SF

75 555

65 095

38 500

71

Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA

 

 

9 000

 

Sum kap. 3961

75 555

65 095

47 500

Vedrørende 2008:

Ved St.vedt. 17. juni 2008 ble det bevilget 6,375 mill. kroner i garantiprovisjon fra Eksportfinans ASA under ny post 71, jf. St.prp. nr. 62 og Innst. S. nr. 308 (2007–2008).

Post 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF

Ved behandling av St.prp. nr. 65 (2002–2003) ble det besluttet å foreta enkelte endringer i systemet for beregning av premien knyttet til statsgarantien for statsforetakenes langsiktige låneopptak. Pr. 31. august 2008 hadde Statkraft SF lån med statsgaranti pålydende 10,5 mrd. kroner. Basert på forfallsstruktur på Statkraft SF sine statsgaranterte lån anslås garantiprovisjonen til 38,5 mill. kroner i 2009.

Post 71 Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA

Basert på fullmakt fra Stortinget tiltrådte Nærings- og handelsdepartementet 17. juni 2008 porteføljegarantiavtale med Eksportfinans ASA. Saken er nærmere omtalt under «Saker i tilknytning til enkeltselskaper». Statens andel av garantirammen er begrenset oppad til 750 mill. kroner. Årlig garantiprovisjon skal i henhold til avtalen utgjøre 1,2 pst. av garantirammen. På denne bakgrunn foreslås bevilget 9,0 mill. kroner i garantiprovisjon fra Eksportfinans ASA i 2009.

Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

85

Utbytte

13 626 955

11 781 900

17 184 000

 

Sum kap. 5656

13 626 955

11 781 900

17 184 000

Vedrørende 2008:

Ved St.vedt. 3. mars 2008 ble bevilgningen redusert med 30 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 33 og Innst. S. nr. 151 (2007–2008).

Ved St.vedt. 20. juni 2008 ble bevilgningen økt med 3 652,3 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 59 og Innst. S. nr. 270 (2007–2008).

Post 85 Utbytte

Det budsjetteres med 17 184 mill. kroner i utbytte i 2009 fra statens aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for regnskapsåret 2008 fra selskapene Statkraft SF, Norsk Hydro ASA, DnB NOR ASA, Telenor ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Yara International ASA, Cermaq ASA, Argentum Fondsinvesteringer AS, Electronic Chart Centre AS, Entra Eiendom AS, Aker Holding AS, Flytoget AS, Nammo AS, Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S og GIEK Kredittforsikring AS. Regjeringen har ikke beregnet egne anslag på utbytte i 2009 for børsnoterte selskaper, men har teknisk videreført utbetalt utbytte pr. aksje i 2008.

For Argentum Fondsinvesteringer AS, Entra Eiendom AS og Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S er det budsjettert med utbytte på henholdsvis 246, 168,9 og 7 mill. kroner.

For Statkraft SF foreslås det et utbytte på 10 mrd. kroner. I St.meld. nr. 13 (2006–2007) ga regjeringen uttrykk for at utbyttet fra Statkraft SF normalt vil ligge i øvre kvartil. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble konsekvensene av omlegging til regnskapsstandarden IFRS diskutert og det ble konkludert med at utbyttet vil bli beregnet «av konsernresultatet etter skatt og minoritetsinteresser justert for urealiserte gevinster og tap» . Nærings- og handelsdepartementet har på bakgrunn av utviklingen så langt i år anslått at Statkraft SF i 2008 vil få et resultat fra underliggende virksomhet etter skatt og justert for minoritetsinteresser og urealiserte verdiendringer på 7,5 mrd. kroner. I tillegg har Statkraft i 2008 signert en avtale med det tyske energiselskapet E.ON om bytte av eiendeler til en verdi av om lag 36 mrd. kroner. Statkraft bytter her en minoritetspost i E.ON Sverige, tidligere Sydkraft, mot en rekke produksjonsanlegg i Sverige, Tyskland og Storbritannia samt en aksjepost i det børsnoterte E.ON. Avtalen ventes å bli gjennomført med regnskapsmessig effekt i 2008 og vil medføre en bokført gevinst som Statkraft har anslått til rundt 18 mrd. kroner. Samlet resultat for Statkraft justert for minoritetsinteresser og urealiserte verdiendringer anslås dermed til 25,5 mrd. kroner.

Gevinsten fra byttehandelen med E.ON Sverige er en stor engangsgevinst som ikke gjøres opp med kontanter, men med aksjer i E.ON og fysiske aktiva (kraftverk mv.). Transaksjonen gir således ingen direkte effekt på Statkrafts kontantstrøm. Samtidig reflekterer salgsgevinsten i realiteten en akkumulert opptjening fra tidligere år. Siden Statkraft ble medeier i E.ON Sverige i 1996 har Statkraft bundet opp betydelig kapital i dette eierskapet, som bare i begrenset grad har gitt direkteavkastning gjennom utbytte. Når den historiske avkastningen nå realiseres gjennom bytteavtalen med E.ON, tilsier det at staten som eier tar ut en del av gevinsten som utbytte. Hensynet til Statkrafts likviditet og framtidige kapitalbehov tilsier imidlertid at staten bør legge til grunn en vesentlig lavere utbytteprosent enn hva som følger av ordinær utbyttepolitikk når størstedelen av Statkrafts årsresultat for 2008 består av engangseffekter knyttet til gevinstrealisasjon.