9 Sektorovergripende miljøpolitikk

«Den overordnede målsettingen for det norske samfunnet, og for verdenssamfunnet, er at utviklingen skal være økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig.»

Kilde: Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling

Utfordringer knyttet til miljø og næringsliv

Politikk for en bærekraftig utvikling er å forvalte de menneskeskapte ressursene og natur- og miljøressursene, slik at kommende generasjoner skal ha et minst like godt grunnlag for framtidig velferd som dagens generasjon har. For å nå en målsetting om bærekraftig utvikling, må miljøpolitikk og næringspolitikk sees i sammenheng.

De største miljøtruslene verden står overfor i dag, er økende konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, rask reduksjon i det biologiske mangfoldet på jorden, stadig voksende bruk og økende utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Dette er alle konsekvenser av menneskelig aktivitet. Ved å internalisere miljøkostnadene må bedrifter og enkeltpersoner ta hensyn til den belastningen de påfører sine omgivelser.

Næringslivet opplever miljø som en rammebetingelse, et forretningsgrunnlag og en innsatsfaktor. Selv om Norge ligger langt fremme i miljøpolitikken, vil også vår næringsvirksomhet og energiproduksjon ha miljømessige konsekvenser i form av avfall og utslipp til luft, vann og jord. En god nærings- og miljøpolitikk vil søke å minimere disse konsekvensene, samtidig med at hensynet til langsiktig verdiskaping ivaretas. Det globale miljøet blir ikke forbedret ved at norske bedrifter underlegges særnorske miljøkrav, som gjør at virksomheter i stedet velger å etablere seg i land med lavere miljøstandarder. Det er viktig for både miljø og næringsvirksomhet at det tilstrebes harmoniserte konkurransevilkår på miljøområdet. Strenge krav til miljø vil da ikke virke vekstdempende, men stimulere til nyskaping og innovasjon. Det er derfor viktig å søke gode internasjonale avtaler for å løse grenseoverskridende miljøproblemer.

Den relative betydningen av at tjenesteytende sektor i økonomien øker, vil også gjenspeiles i de miljøutfordringene næringslivet står overfor. Mens industrien har kunnet redusere sin miljøbelastning gjennom å endre produksjonsprosesser eller rense utslipp, vil tjenesteytende sektor i større grad drive sitt miljøarbeid gjennom bedring av rutiner, gjenvinning av avfall, krav til underleverandører og reduksjon av energibruk.

Mål for departementets arbeid

Å ta miljøhensyn kan være en kilde til nyutvikling og verdiskaping. Varer og tjenester som bidrar til å løse miljøproblemer er forretningsgrunnlaget til mange bedrifter, og det åpner for helt nye markeder innen miljøteknologi og miljøtjenester. Slike virksomheter vil ofte kunne etableres som følge av miljøkrav/reguleringer myndighetene stiller til andre deler av næringslivet, og dermed åpne for framvekst av ny virksomhet.

Regjeringen vil motivere næringslivet til å ligge i forkant i gjennomføringen av miljøtiltak for å sikre et bærekraftig framtidig næringsliv. Det er et mål for departementet å føre en aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av miljøvennlige teknologier og tjenester. Dette bidrar til et bedret miljø og legger grunnlaget for at norsk næringsliv kan utvikle konkurransemessige fortrinn. En rekke næringer i Norge har sin basis i et rent miljø, f.eks. reiseliv, fiskeri og skogbruk. Reiselivsnæringene er i betydelig grad basert på attraktive natur- og miljøkvaliteter. Oppdrett og fiskeri er avhengig av internasjonal tillit til at norskekysten er lite forurenset. For disse næringene er det derfor positivt at norske myndigheter har satt strenge utslippskrav overfor oljeindustrien.

Tre sentrale mål for miljøarbeid er å:

  • bidra til en politikk og en ressursbruk nasjonalt og internasjonalt som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn

  • bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi og miljøvennlige varer og tjenester

  • arbeide aktivt i FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip

Resultater fra aktiviteten i 2007

Bidra til en politikk og en ressursbruk som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn

Nærings- og handelsdepartementet har deltatt løpende i interdepartementalt arbeid med miljøpolitiske spørsmål knyttet til nasjonal lovgivning, avgiftsutredninger og internasjonale miljøforhandlinger. Departementet bidro bl.a. aktivt i utformingen av klimahandlingsplaner for fastlandsindustrien og for nasjonal sjøtransport, som ble lagt fram i St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk. Departementet har også bidratt aktivt i utformingen av regjeringens arbeid med tilpasning til klimaendringene. Miljøverndepartementet ledet arbeidet. Arbeidet ble ferdigstilt 15. mai 2008.

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er som regel sektorovergripende. Forskning på dette feltet er derfor avhengig av faglig samarbeid på tvers av faggrenser og sektorer. Miljørelevant forskning er derfor utbredt i satsinger som har andre hovedformål. Norges forskningsråd følger opp miljørelevant forskning gjennom brukerstyrte prosjekter innenfor de fleste av sine programmer. Miljørettet forskning innenfor marin og maritim sektor inkluderer forskning både på miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer, og hvordan man kan drive næringsvirksomhet med mindre miljøkonsekvenser. En rekke av de andre brukerstyrte programmene bidrar også med miljørelevant forskning innenfor klima, energi og industri. Norges forskningsråd vurderer hvert enkelt prosjekt med hensyn til miljøkonsekvenser.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard har siden 1989 gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er vesentlig redusert. Etaten vurderer i samarbeid med SFT ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard fortsatte i 2007 med månedlige målinger i Sulitjelma fordi utslippene varierte. I løpet av 2007 var forholdene under kontroll, men følges fortsatt opp med prøver. For året sett under ett er utslippene noe for høye i forhold til kravene fra SFT. Konsekvensutredning for Løkken, som Bergvesenet har utarbeidet etter pålegg fra SFT, ble sendt på høring i 2007. Det har ikke vært merkbare endringer i utslippene av tungmetaller fra Orkla, og utslippssituasjonen i Fagerli-området er uendret. Situasjonen følges fortløpende med målinger, og det er utarbeidet et beredskapsprogram for områdene. På Røros har Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard gjennomført et fullskala våtmarksanlegg for rensing/utfelling av tungmetaller. Så langt er det ingen merkbar reduksjon av tungmetallavrenningen utover sesongmessige svingninger, men dette følges opp kontinuerlig. Det har i tillegg vært gjennomført oppryddingsarbeider i området i 2007. I Folldal er arbeidet med å optimalisere vannstrømmene i gruveområdet ferdigstilt. Målingene viser at utslippene av tungmetaller er uforandret i forhold til tidligere år. Det arbeides med å forbedre våtmarkssystemet for å redusere innholdet av tungmetall i vannet.

Innenfor romvirksomhet satses det både på nasjonale og internasjonale miljørelevante programmer. Norge deltar bl.a. i det europeiske GMES-programmet (Global Monitoring for Environment and Security) da det utvikler et system for å overvåke tilstand og endringer i det globale miljøet. GMES er det europeiske bidraget til Global Earth Observation System of Systems (GEOSS), som er et internasjonalt samarbeid om jordobservasjon. I 2005 ble det vedtatt en tiårs implementeringsplan for GEOSS. Norge har sluttet seg til retningslinjene for det videre arbeidet og har også deltatt med økonomiske midler. I framtiden vil dette systemet kunne gi oss viktig informasjon om bl.a. klimaendringer og naturkatastrofer. Norsk Romsenters nasjonale utviklingsprogrammer som SatHav, SatLuft og SatRisk dreier seg også i betydelig grad om å bidra til hjemlig operasjonalisering av miljø- og ressursovervåking i samarbeid med etater som SFT, Kystvakten og Direktoratet for naturforvaltning. Dette omfatter temaer som spenner fra ras- og flomfare til ozon/UV-stråling og oljesøl/miljøkriminalitet.

Bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi og miljøvennlige varer og tjenester

Gjennom styringsdialogen med Innovasjon Norge legges det vekt på miljø og energi. Innovasjon Norge har de senere årene benyttet betydelige midler til miljøprosjekter. I 2007 gikk 491 mill. kroner til prosjekter som vurderes som miljørettede. I tillegg kommer 12 mill. kroner til hjemhenting av kunnskap fra utlandet, deltakelse på messer og studieturer, og andre ulike tiltak utover lån og tilskudd for å bistå små og mellomstore energi- og miljøbedrifter med internasjonale vekstambisjoner. De fleste miljørettede tiltakene som Innovasjon Norge har vært involvert i de senere årene, har vært prosjekter der utvikling eller implementering av et miljøprodukt eller tjeneste har stått sentralt. Innovasjon Norge har betydelige nettverksaktiviteter som er miljørelevante, og selskapet har samarbeidet med flere eksisterende bedriftsnettverk innenfor miljøteknologi.

Stortinget vedtok i forbindelse med innføring av NO X -avgift for bl.a. skip og fiskefartøy, å videreføre NO X RED-ordningen for skip registrert i Norsk ordinært skipsregister (NOR). For 2007 ble det bevilget 15 mill. kroner i tillegg til en tilsagnsfullmakt på 35 mill. kroner. Ordningen ble i februar 2007 notifisert til EFTA-landenes overvåkingsorgan ESA. For 2007 ble det ikke gitt noen tilsagn. Det ble i 2007 også bevilget 30 mill. kroner til styrking av satsingen på forskning og utvikling for å stimulere til utvikling av NO X -reduserende teknologier.

Av Norges forskningsråds totale bevilgninger på 5,2 mrd. kroner i 2007, gikk 917 mill. kroner (ca. 17 pst.) til miljørelevant forskning . Nærings- og handelsdepartementets tilskudd til Norges forskningsråd var på om lag 1,1 mrd. kroner i 2007. Om lag 92 mill. kroner av disse midlene gikk til miljørelevant forskning og ble i hovedsak rettet mot miljøvennlig teknologi, gjennom programmer som Brukerstyrt innovasjonsarena, Nanomat og Renergi.

Arbeide aktivt i IMO for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip

Norge deltok aktivt i FNs sjøfartsorganisasjon IMOs arbeid bl.a. med å revidere kravene for utslipp til luft (MARPOL Annex VI), arbeidet med konvensjonen for resirkulering av skip og klimautfordringene for skipsfart. Det har særlig vært viktig for Norge at det innføres et globalt krav om å bruke renere drivstoff (destillater) for internasjonal skipsfart. Arbeidet ble avsluttet i april 2008. Revisjonen skal vedtas i oktober 2008. Norge tilbød seg høsten 2007 å være arrangør for et arbeidsgruppemøte om klima for skipsfarten. Møtet ble holdt i juni 2008.

Aktuelle tiltak på kort og lang sikt

Tiltakene er knyttet til departementets tre mål og Miljøverndepartementets resultatområder.

Bidra til en politikk og en ressursbruk som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn

Resultatområde 2 – Bevaring og bruk av kulturminner

Nærings- og handelsdepartementet følger opp prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer når det gjelder gamle nedlagte gruver i departementets eie. Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard kartlegger bygningsmassen og har startet vedlikeholdsarbeider på enkelte bygninger.

Resultatområde 3 – underområde 4: Miljøgifter

Nærings- og handelsdepartementet fremmer forslag om fullmakt til å kunne foreta utgiftsføring i 2009 av utbetalinger uten bevilgning knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten til Raufoss ASA innenfor en garantiramme på 90 mill. kroner. På bakgrunn av tiltak som er gjennomført etter at den statlige miljøgarantien ble etablert i 2004, er det registrert en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i Raufoss Industripark. Oppryddingsprosjektet på Raufoss er dermed godt på vei til å oppfylle SFTs pålegg og miljømålene for oppryddingen. Det legges opp til at resterende tiltak som er nødvendige for å tilfredsstille SFTs pålegg til Raufoss Næringspark ANS, vil være gjennomført innen utgangen av 2008. Utgiftene i 2009 vil hovedsakelig knytte seg til etablering og drift av ulike miljøovervåkingsprogrammer.

Resultatområde 3 – underområde 5: Avfall og gjenvinning

I de sektorvise resultatmålene på avfallsområdet legges det vekt på å stimulere til en avfallshåndtering som kan forene hensynet til naturmiljø, verdiskaping og til en markedsmessig håndtering av avfall. Nærings- og handelsdepartementet legger dette perspektivet til grunn i innspill til virkemiddelutforming på avfallsområdet i forbindelse med høringssaker og EUs direktiver på området.

Resultatområde 4 – underområde 1: Klimaendringer

Regjeringen la i juni 2007 fram St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk (klimameldingen), som bl.a. inneholder klimahandlingsplaner for fastlandsindustrien og for nasjonal sjøtransport. Nærings- og handelsdepartementet vil bidra til at planene blir fulgt opp i årene som kommer.

Nærings- og handelsdepartementet bidrar aktivt i arbeidet med å se på innføring av ulike klimatiltak overfor de deler av kraftintensiv industri som i dag ikke er underlagt kvoteplikt. Arbeidet ledes av Miljøverndepartementet.

Regjeringen foreslår i klimameldingen at Norge skal fortsette pådriverrollen i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO). Skipsfarten er svært viktig for verdenshandelen, og det forventes vekst i skipstransport fram til 2020. I dag finnes det ikke noe bindende klimaregime for internasjonal skipsfart. IMO har imidlertid en «Assembly resolusjon» som identifiserer hva IMOs miljøkomité skal arbeide med for å oppnå utslippsreduksjoner.

IMO arbeider nå med en klimagasstudie. Norge er med på å finansiere denne studien. SINTEF-instituttet Marintek i Trondheim leder det internasjonale konsortiet som gjennomfører studien. Norge prioriterer de forslagene som er rettet mot å etablere et bindende regime. Klimaforliket viser til at skipsfart skal inn i en framtidig klimaavtale, og at IMO skal trekkes med i dette arbeidet. Det er en diskusjon i IMOs miljøkomité om et mulig markedsbasert system for klimagassreduksjoner fra hele skipssektoren. I arbeidet med å redusere skipsfartens klimagassutslipp skal Norge være innovativ, utrede og foreslå både markedsbaserte virkemidler og krav gjennom regler.

Skip i innenriksfart er en del av dagens klimaregime. Innenriksfart er omfattet av CO 2 -avgift på kjøp av bunkers. I regjeringens maritime strategi «Stø kurs» er miljøvennlig vekst i de maritime næringer en viktig målsetting. Det er bl.a. gjennom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge at Nærings- og handelsdepartementet har midler til å sikre en mer miljøvennlig skipsfart. Bl.a. er utvikling av brenselcelleteknologi på skip blitt mulig takket være en samlet støtte fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge på hhv. 34 og 5 mill. kroner. Det foreslås bevilget betydelige midler til maritim forskning og innovasjon gjennom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge i statsbudsjettet for 2009.

Bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi og miljøvennlige varer og tjenester

Regjeringen la i oktober 2007 fram «Stø kurs» – Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer. I statsbudsjettet for 2008 ble bevilgningene til ordninger for maritim forskning og innovasjon i Norges forskningsråd og Innovasjon Norge økt med 60 mill. kroner.

Skipsfarten har en fordel sammenlignet med øvrige transportformer ved at skip har mulighet til å transportere store godsmengder med høy energieffektivitet og lave utslipp. I tillegg gir infrastrukturen til sjøtransport begrensede naturinngrep. Det er likevel en rekke miljøutfordringer knyttet til skipsfart. Den raske etterspørselen etter transporttjenester vil med dagens teknologi utfordre rammene for en bærekraftig utvikling. I tillegg er det økt fokus på miljøvennlige løsninger som innebærer at et skip designes, bygges, utstyres, driftes og resirkuleres på en måte som bidrar til minst mulig utslipp. Regjeringen er opptatt av at de norske maritime næringene skal ligge i front på miljøområdet. Dette krever sterk norsk satsing på forskning og innovasjon og vilje til å gå foran i implementering av nye miljøvennlige løsninger.

I forbindelse med oppgjøret av skattekredittene fra den forrige rederiskatteordningen har rederiene anledning til å benytte inntil en tredjedel av beløpet til miljøtiltak. Dette vil gi positive miljøeffekter, bidra til å oppfylle næringens miljøambisjoner og gi verdiskaping og sysselsetting i utstyrsindustrien. Miljøavtalen for å oppnå Norges forpliktelse gjennom Gøteborg-protokollen vil også føre til verdiskaping og sysselsetting i utstyrsindustrien.

Departementet arbeider med en innovasjonsmelding som skal legges fram i 2008. En viktig del av meldingen er innovasjon i miljøvennlige teknologier. Det er en ambisjon at Norge skal bli et foregangsland på utvikling og bruk av miljøteknologi. Dette krever imidlertid en betydelig, langsiktig og koordinert offentlig satsing for å bidra til utvikling og anvendelse av gode og effektive teknologiløsninger nasjonalt og globalt. For å sikre interesse og deltakelse fra norsk næringsliv, skal det legges til rette for økt verdiskaping i norsk næringsliv som satser på miljøteknologi. Utfordringene er mange og innebærer bl.a. kompetanseoppbygging i virkemiddelapparatet og bedre koordinering mellom virkemidler for forskning og innovasjon, og miljøreguleringer for å danne et godt grunnlag for et effektivt samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og kunnskapsaktører.

Resultatområde 1 – underområde 4: Friluftsliv

Som en oppfølging av Soria Moria-erklæringen la departementet i desember 2007 fram en reiselivsstrategi som har bærekraftig reiseliv som et av tre hovedmål. Det ble i 2005 igangsatt et prosjekt gjennom stiftelsen Grip for å utvikle et konsept for økoturisme. Prosjektet omfatter produkt- og profilutvikling av småskala, naturbaserte reiselivsbedrifter med fokus på miljø og kvalitet. Stiftelsen GRIP gikk konkurs i 2008. Innovasjon Norge har overtatt økoturismekonseptet og vurderer videre drift. Nærings- og handelsdepartementet leder et arbeid med å se på hvordan nasjonalparker og andre vernede områder kan benyttes i reiselivssammenheng. I tillegg har Innovasjon Norge gjennomført et pilotprosjekt om bærekraftig reiseliv, som vil bli fulgt opp videre.

Resultatområde 4 – underområde 3: Langtransporterte luftforurensninger

1. januar 2007 ble det innført en NO X -avgift (nitrogenoksid). Formålet med en avgift er at den, sammen med andre virkemidler, skal bidra til å oppfylle NO X -forpliktelsen i Gøteborg-protokollen. Avgiften avgrenses geografisk i tråd med protokollens virkeområde. Dette innebærer f.eks. at utslippene fra utenriks sjøfart ikke omfattes av avgiften.

Avgiften omfatter utslipp fra skip, fiskefartøyer, fly og dieseldrevet jernbanetrafikk med samlet framdriftsmaskineri med effekt over 750 kW. Tilsvarende omfattes kjeler og turbiner i energianlegg med effekt over 10 MW.

I Stortingets behandling av budsjettet for 2007 ble det enighet om at det skulle åpnes for miljøavtaler mellom staten og avgiftspliktige. Ved inngåelse av en miljøavtale vil det gis midlertidig fritak fra NO X -avgift. Avtalen mellom staten og 14 næringsorganisasjoner ble undertegnet i mai 2008 og avgiftsfritaket ble godkjent av ESA 16. juli 2008. Avtalen vil redusere NO X -utslippene med om lag 30 000 tonn innen utgangen av 2011.

På bakgrunn av den inngåtte miljøavtalen mellom staten og næringsorganisasjonene har regjeringen valgt å trekke inn bevilgningen for NO X RED-programmet for 2008 og 2009. Dette vil bli avklart i budsjettbehandlingen for 2009. Det er likevel satt av 20 mill. kroner til utvikling av NO X -relatert teknologi under ordningen Maroff i Norges forskningsråd også i 2008.

Av de økte midlene vedtatt i statsbudsjettet for 2008 til maritim forskning og innovasjon, er det avsatt 25 mill. kroner under Innovasjon Norge til miljøprosjekter i de maritime næringer og utvikling av nærskipsfartsflåten. Midlene vil kunne benyttes både til tilskudd og lån.

Arbeide aktivt i IMO for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip

Resultatområde 1 – underområde 3: Fremmede arter og GMO

I februar 2004 ble det vedtatt en ny konvensjon i IMO som skal sørge for bedre kontroll av skips ballastvann. Norge tiltrådte konvensjonen i mars 2007. Konvensjonen trer i kraft så snart minst 30 land, hvis samlede handelsflåte utgjør minst 35 pst. av verdens samlede tonnasje, har ratifisert, akseptert eller tiltrådt konvensjonen. Pr. i dag er det kun 13 land som har ratifisert konvensjonen.

Resultatområde 3 – underområde 3: Oljeforurensning

I 2005 vedtok EU nye regler for å bekjempe av forurensning fra skip ved introduksjon av straffebestemmelser som dekker forurensning som følge av forsettlige og grovt uaktsomme handlinger i EU-farvann og tilliggende internasjonalt farvann. Rettsakten er EØS-relevant, men straffebestemmelsene omfattes ikke av EØS avtalen. For øvrig er Norge positiv til samarbeid med EU om bekjempelse av forurensning fra skip. I tillegg til utfasing av tungolje globalt har Norge fremmet forslag til IMO om forbud mot bruk av tungolje for skip i Antarktis. Ny skipssikkerhetslov trådte i kraft 1. juli 2007. Loven gjelder for norske skip uansett hvor de befinner seg. Loven gis anvendelse innenfor norsk territorialfarvann ved Svalbard og Jan Mayen. Dette åpner for å kontrollere utenlandske skip på Svalbard gjennom havnestatskontroll.

Resultatområde 3 – underområde 1: Helhetlig hav- og vannforvaltning

Skipsfart er en viktig faktor for økt aktivitet i Nordområdene. Helhetlig forvaltning av det marine miljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten viser til forventet økning av sjøtransport i dette havområdet. Gjennom arbeidet med forvaltningsplanen er det identifisert enkelte områder som framstår som særlig verdifulle og sårbare i miljø- og ressursmessig forstand, og som derfor krever særskilt aktsomhet. Det kan nevnes at Norge gjennom IMO har fått godkjent seilingsleder utenfor territorialfarvannet på strekningen Vardø–Røst for trafikk som representerer en vesentlig miljørisiko. IMO arbeider for tiden med en revisjon av MARPOL Anneks V om søppel. Dette var et av tiltakspunktene i planen for helhetlig forvaltning av det marine miljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Arbeidet med forvaltningsplanen vil fortsette.

Det arbeides nå med en forvaltningsplan for Norskehavet. Skipstrafikken langs Norskekysten øker i takt med den generelle økonomiske utviklingen i Norge og i verden forøvrig. Økt petroleumsaktivitet både i Norskehavet og Barentshavet bidrar også til vekst i skipstrafikken gjennom Norskehavet. Siden sjøtransporten er en internasjonal næring, fastlegges rammebetingelsene for en sikker, miljøvennlig og effektiv sjøtransport i stor grad på internasjonalt nivå, og den reguleres i stor utstrekning gjennom internasjonal rett. Det internasjonale regelverket legger dermed viktige rammer for Norges regulering av sjøtransporten i Norskehavet.

Resultatområde 3 – underområde 5: Avfall og gjenvinning

IMO ble i 2005 enig om å utvikle et rettslig bindende regime for å sikre forsvarlig opphugging av skip. Norge har i flere år vært en pådriver for å få til et nytt regelverk som innebærer klare forpliktelser rettet mot skipsfarten og mot opphuggingsstedene. Man har blitt enige i IMO om å utvikle regler som skal gjelde gjennom hele skipets livssyklus for å sikre en trygg og forsvarlig opphugging. Regelverket vil stille krav til skipets design og konstruksjonsfase og til avslutning av skipets ordinære drift for å minimalisere bruk av farlige stoffer om bord. Konvensjonen skal vedtas på diplomatkonferanse i Hong Kong, Kina i mai 2009.

Grønn stat

Miljøledelse i Nærings- og handelsdepartementet

Departementet har innført miljøledelse i sin virksomhet. Krav til miljøledelse er også tatt opp i styringsdialogen med underliggende virksomheter. I departementet er det iverksatt en kartlegging av ulike indikatorer av betydning for miljøarbeidet og hvordan disse skal følges opp i styringen av virksomheten. Dette omfatter også oppfølging av tiltak i handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser.