19 Indre selskap mv. og innsendelse av regnskap til Regnskapsregisteret

Departementet vil gjennomføre tiltak for å få en mer effektiv håndhevelse av indre selskaps plikt til å sende inn regnskap til Regnskapsregisteret. Effektiviseringen vil skje ved at forskriftshjemmelen i regnskapsloven § 9-3 benyttes slik at skatteetaten pålegges å gi opplysninger om indre selskap til Regnskapsregisteret. Registeret vil ved å få tilgang til skatteetatens opplysninger, kunne bruke disse opplysingene som grunnlag for å påse at indre selskap som har innsendingsplikt, overholder denne.

Selskapsloven av 21. juni 1985 nr. 83 definerer et indre selskap som et selskap som «ikke opptrer som sådant overfor tredjemann». Deltakerne i et indre selskap kan være fysiske personer, ansvarlige selskaper, aksjeselskaper, boer eller andre rettssubjekter. Den som opptrer utad omtales ofte som hovedmannen. Heller ikke hovedmannen behøver å være en fysisk person. Det er kun hovedmannen som kan inngå avtaler med tredjemenn, opptre som fullmaktsgiver eller for øvrig pådra seg forpliktelser.

Indre selskap kan tjene legitime formål. Indre selskap gir mulighet for at parter kan samarbeide tett, uten at deltakerne påtar seg felles forpliktelser utad. Dersom de samarbeidende partene opptrer samlet utad, vil det ikke lenger foreligge et indre selskap, men et ansvarlig selskap.

Det foreligger ingen registreringsplikt for indre selskap.

Indre selskap hadde frem til 2005 fritak for plikt til å sende regnskap til Regnskapsregisteret. Allmenne interesser tilsier åpenhet rundt verdiskapningen i selskaper, herunder indre selskap. Fra og med 2005 gjelder derfor ordinær regnskapsplikt og innsendingsplikt for indre selskap. Et hovedproblem er imidlertid at Regnskapsregisteret ikke har grunnlag for å identifisere innsendingspliktige indre selskap. Registeret håndhever derfor ikke innsendingsplikten for indre selskap med forsinkelsesgebyr.

Problemet med manglende håndheving av innsendingsplikten kan avhjelpes ved informasjonsutveksling med skatteetaten. Gjennom deltakernes selvangivelser er indre selskap registrert sammen med andre selskaper i skattemanntallet/selvangivelsesregisteret for næringsdrivende. Teknisk sett vil det være uproblematisk å samle indre selskap i skattemanntallet i en egen datafil, og gi opplysningene i denne til Regnskapsregisteret. Regnskapsregisteret vil da kunne bruke disse oppgavene for å følge opp innsendingsplikten. I 2007 var det registrert 587 indre selskap i skattemanntallet, mens Regnskapsregisteret kun hadde mottatt regnskap fra 170 indre selskap.

Det kan legges til rette for en slik løsning med informasjonsutveksling med skatteetaten ved å benytte forskriftshjemmelen i regnskapsloven § 9-3. Finansdepartementet kan etter regnskapsloven § 9-3 ved forskrift bestemme at forvaltningsorgan skal gi opplysninger til Regnskapsregisteret som er egnet til å fastslå regnskapsplikt for blant annet indre selskap. Departementet kan også fastsette at slike opplysninger skal gis uten hinder av taushetsplikt.

Det gjelder unntak fra regnskapsplikt for enkelte små ansvarlige og indre selskap. Unntaket gjelder ikke dersom det er flere enn fem deltakere eller dersom minst en av deltakerne er et aksjeselskap eller annen juridisk person med begrenset ansvar. Informasjonen skatteetaten sitter med vil ikke nødvendigvis være tilstrekkelig til å fastslå regnskapsplikt i alle tilfeller. En løsning som nevnt kan derfor ikke uten videre gi sikker identifikasjon av alle innsendingspliktige selskaper. Men departementet legger til grunn at informasjonsutveksling med skatteetaten langt på vei kan gi grunnlag for å håndheve innsendingsplikt med forsinkelsesgebyr for de indre selskapene.

I tilknytning til dette er det på tilsvarende måte ønskelig å effektivisere muligheten for Regnskapsregisteret til å håndheve innsendingsplikten for utenlandske foretak som har regnskapsplikt i Norge. Det gjelder de fleste norskregistrete utenlandske foretak (NUF) og enkelte andre foretak. Det krever en utvidelse av den nevnte lovhjemmelen i regnskapsloven.

Departementet foreslår at endringene i regnskapsloven § 9-3 og forskrift som nevnt over, gis virkning fra 1. januar 2009.