Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Fylkesoversikt
(0.6 MB)

Finnmark

SvalbardFinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

  • I statsbudsjettet for 2009 legg regjeringa opp til ei sterk satsing på kulturbygg og kulturminne. Østsamisk museum i Neiden vil få eit investeringstilskot på 2,5 millionar, og det er fremja forslag om ei løyving på 2 millionar kroner til monument over offer for hekseprosessar i Finnmark.
  • Det er også forslag om ei sterk samisk kultursatsing med ei samla auke på vel 8,4 millionar kroner til 62 millionar kroner. I tillegg er det forslag om å auke pressestøtta til dei samiske avisene med 3 millionar kroner til 21,6 millionar. I tillegg kjem eit tilskot på 2 millionar kroner til Stellaris DansTeater og ein auke i tilskotet til Kvensk Institutt på 1 million kroner, til 4,5 millionar kroner.

Tiltak Alle beløp i 1000-kroner

Vedtak 2008

Endring

Endring i pst.

Forslag 2009

Kainun institutti - Kvensk institutt

3 533

1 000

28,3

4 533

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark

4 356

192

4,4

4 548

Stellaris Danseteater AS

2 939

1 000

34,0

3 939

Sør-Varanger museum

1 437

-1 437

-100,0

Varanger Museum

4 247

2 687

63,3

6 934

Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum

2 591

114

4,4

2 705

Finnmark

19 103

3 556

18,6

22 659

Monument over ofre for hekseprosesser

2 000

Østsamisk museum i Neiden (invest.tilskudd)

9 700

2 500


  • Regjeringen foreslår å tildele 11,7 millioner kroner til full husleiekompensasjon ved innflytting i Samisk vitenskapsbygg.
  • EnergiCampus Nord (ECN) i Hammerfest er et samarbeidsprosjekt som Universitetet i Tromsø, NTNU, Universitetet i Stavanger og høgskolene i Finnmark, Tromsø og Narvik har tatt initiativet til. Regjeringen forslår å videreføre tildelingen på 3 millioner kroner i 2009 for å bidra til gjennomføring av prosjektet. Regjeringen foreslår i tillegg å tildele 5 millioner kroner som engangstildeling knyttet til utstyr og infrastruktur i oppbyggingen av ECN.
  • Regjeringen foreslår, som en del av satsingen på økt rekruttering, å tildele fem øremerkede stillinger til nordområdeforskning knyttet til Norges Forskningsråds virksomhet mot nordområdene. Forskningsrådet vil fordele stillingene ut fra kvalitet på prosjektetog relevans for nordområdesatsingen.
  • Regjeringen foreslår å etablere en ny stipendiatstilling ved Samisk Høgskole. Stillingen bevilges med ny og høyere sats på 800000 kroner.
  • Det foreslås å styrke basisbevilgningen til Høgskolen i Finnmark med 1,681 millioner kroner.
  • Det foreslås å styrke basisbevilgningen til Samisk høgskole med 0,288 millioner kroner.

Tabellen under viser utvikling fra 2008 til 2009 i samlet bevilgningsnivå til universitets- og høyskoleinstitusjonene i Finnmark.

Budsjett 2009

Saldert budsjett 2008

Utvikling

Høgskolen i Finnmark

183 548 000

180 898 000

1 %

Samisk høgskole

58 863 000

60 620 000

-3 %


  • For stamveistrekningen E6 Nordkjosbotn – Kirkenes, med tilknytninger, er det foreslått en statlig investeringsramme på 29 millioner kroner for 2009. Innenfor denne rammen fullfinansieres utbedringen av E6 på strekningen Langnesbukta – Jansnes vest for Alta. Strekningen åpnes for trafikk i oktober 2008. I tillegg prioriteres trafikksikkerhetstiltak og midler til planlegging. Det er i forbindelse med det norsk-russiske samarbeidet om infrastruktur i grenseområdene satt av 5 millioner kroner til å planlegge opprusting av E105 og veiløsninger i Kirkenesområdet.
  • For ”øvrige riksveier”, det vil si riksveier utenom stamveinettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 103 millioner kroner i 2009. Av dette skal 55 millioner kroner gå til rassikring. I tilegg er det regnet med at Finnmark får stilt til disposisjon 30 millioner kroner i forskudd. Innenfor denne rammen prioriteres midler til å starte omlegging av riksvei 94 ved Sjåholmen bru/Kargenes i Kvalsund kommune. Dagens vei er i dårlig stand, og det har vært flere alvorlige ulykker på strekningen. Det er ellers satt av midler til å fullfinansiere utbyggingen av riksvei 888 Bekkarfjord – Ørrevatn som ble åpnet for trafikk i 2007.
  • I tillegg prioriteres flere mindre investeringstiltak, særlig trafikksikkerhetstiltak i Hammerfest sentrum. Det er inngått en avtale mellom Hammerfest kommune og Statens vegvesen om opprusting av veisystemet i sentrum, blant annet deler av riksvei 94. Den statlige andelen utgjør til sammen 45 millioner kroner. Hammerfest kommune vil for neste år forskuttere 30 millioner kroner av den statlige andelen, mot tilbakebetaling over statsbudsjettet i etterfølgende år.
  • Rassikringsmidlene, i alt 55 millioner kroner, vil bli brukt for å sikre flere rasutsatte punkt på riksvei 889 Havøysundvegen langs Eiterfjorden og i Bakfjorddalen.
  • Regjeringen foreslår at Helse Nord RHF får økt basisbevilgningen i forbindelse med omfordeling med 133 millioner kroner, til å lette omstillinger med 62 millioner kroner, til 1,5 prosent aktivitetsvekst med 89 millioner kroner, til pensjoner med 447 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 17 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.
  • Nordområdene er regjeringens viktigste geografiske satsingsområde. Dette reflekteres også i den nye langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009-2012. I 2009 er bevilgningsnivået til alle forsvarsgrenene gitt et løft, og aktiviteten i nordområdene prioriteres. Det satses fortsatt på å legge til rette for betydelig og regelmessig alliert nærvær i våre nordområder gjennom trening og øvelser. Regjeringen fortsetter satsingen på Kystvakten, gjennom videreføring av det høye bevilgningsnivået Kystvakten har fått de siste årene. Fartøysstrukturen til Kystvakten gjennomgår også en betydelig modernisering, ved at gamle fartøy erstattes av noe færre, men betydelig bedre helikopterbærende fartøy med økt rekkevidde. Dette gjør at Kystvaktens totale evne til å løse sine oppgaver forbedres. Regjeringen planlegger også å kjøpe noen av de fartøyene som nå leies. Andre viktige tiltak i 2009 er blant annet etablering av et nytt fellesoperativt hovedkvarter på Reitan, innfasing av Skjold-klasse missiltorpedobåter og nye Fridtjof Nansen-klasse fregatter, styrking av Hæren og flytting av hærledelsen til Indre Troms. I tillegg prioriteres kontroll med fiskeriene i havområder hvor Norge har jurisdiksjon høyt. Innfasingen av nye Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse MTB-er vil gi et svært moderne og styrket sjøforsvar med økt evne til tilstedeværelse i nord, for å håndheve suverenitet og rettigheter, og ivareta forpliktelser i våre havområder. Samarbeidet med Russland videreføres, herunder kontakten mellom norske og russiske militære myndigheter i nord.
  • Aktiviteten knyttet til grensevakten i Sør-Varanger opprettholdes på dagens nivå. For å skape en modernisert og mer effektiv grensevakt har Hæren gjennomført en konkret vurdering av fremtidig organisering av grensevakten gjennom prosjekt Grensevakt 2010.
  • Porsangermoen vil fortsatt være en meget viktig base for Forsvaret, spesielt knyttet til aktiviteter for Heimevernet og alliert trening og øving, men avvikles som base for Hæren.
  • Som en del av omstruktureringen i Heimevernet (HV) vil det opprettes et nytt heimevernsdistrikt for Finmark (HV 17), og distriktsstaben etableres ved Porsangermoen. Vest-Finnmark HV-distrikt 17 og Øst-Finnmark HV-distrikt 18 legges ned. Befalsutdanning for HV vil bli gjennomført ved Porsangermoen.
  • Det skal i 2009 etableres et nytt alliert treningssenter (ATS) underlagt Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) med hovedsete og infrastruktur på Porsangermoen.
  • Redningshelikoptertjenesten viderefører døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege på Banak.
  • På Vardøhus festning vil Nasjonale festningsverk arbeide med en helhetlig plan for bruk av festningen som møtested mellom Forsvaret og det sivile samfunn, herunder ulike kulturer i området.
  • I budsjettet for 2009 foreslår regjeringen å leie inn et nytt slepefartøy over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett med ei ramme på 74 millioner kroner. Slepefartøyet skal gå inn i den statlige slepebåtberedskapen i Nord-Norge, og fartøyet skal erstatte ett av Kystvaktens fartøy som vil fases ut av denne beredskapen i 2009. Fra 2010 legges det opp til en styrking av slepeberedskapen i Nord-Norge til tre helårs slepefartøy over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Kystverket vil imidlertid bli bedt om å utrede alternative løsninger med tilsvarende beredskapsnivå.
  • Det settes av 50 millioner kroner til videreføring av arbeidet med utdyping av fiskerihavneanlegg i Havøysund i Måsøy kommune.
  • Det gis tilskudd til følgende nye kommunale fiskerihavneanlegg: 360000 kroner til utdyping i Breivikbotn i Hasvik kommune, 825000 kroner til flytebrygge i Breivikbotn i Hasvik kommune, 2,75 millioner kroner til fiskerikai i Honningsvåg, Nordkapp kommune og 8,94 millioner kroner til utdyping av innseiling i Tufjord i Måsøy kommune.
  • Storskog grensepasseringssted er en Schengen-yttergrense og et viktig grensested for trafikk mellom Norge og Russland. Det er lagt inn midler til utstyr til grensestasjonen blant annet for å forbedre kontrollvirksomheten. Budsjettet gir også rom til opprettelse av stillinger slik at åpningstiden kan utvides.
  • Kontoret for voldsoffererstatning i Vardø behandler og avgjør søknader om voldsoffererstatning i første instans. Regjeringen ønsker å bedre erstatningsordningene for volds- og kriminalitetsofre og deres pårørende. For å styrke voldsofrenes stilling vil Regjeringen fremme en proposisjon i løpet av høsten 2008 om en økning av maksimumsbeløpet for utbetaling av voldsoffererstatning fra 20 G (grunnbeløpet i folketrygden) til 40 G med virkning fra 1. juli 2009. Derfor foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til erstatning til voldsofre med fire millioner kroner i 2009.
  • Bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak på rovvilt er økt med 30 millioner kroner for hele landet. Av økningen er 2 millioner kroner satt av til kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste ved skadefellingsoppdrag. Videre er bevilgningen til bestandsovervåking av rovvilt økt med 6 millioner kroner, rovviltkontaktnettets budsjett med 4 millioner kroner, og SNOs fellingslag med 1 million kroner. Disse økningene vil også berøre rovviltregion 8 Troms og Finnmark. For øvrig øker bevilgningene til erstatninger for husdyr tatt av rovdyr med 13 millioner kroner, primært til villreinerstatninger.
  • Det er planlagt vernevedtak for verneplan myr i Finnmark innenfor fylkesvise verneplaner i løpet av høsten 2008 eller i 2009.
  • Satsing på helhetlig forvaltning av norske havområder, herunder gjennomføring av Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og arbeidet med en forvaltningsplan for Norskehavet, er styrket ytterligere med til sammen 3 millioner kroner i Miljøverndepartementets budsjett for 2009. Det er også igangsatt tiltak og kunnskapsoppbygging på øvrige departementers områder.
  • En styrking av kartleggingsprogrammet MAREANO er nødvendig blant annet som ledd i arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten. Dette er i samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Økningen i Miljøverndepartementets budsjett i 2009 er på 6,3 millioner kroner.
  • Det er lagt frem en handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Kompetanseoppbygging er et helt sentralt element i handlingsplanen og det vil bli etablert en faglig støttetjeneste (knutepunkt) i fylkene som skal bistå offentlige virksomheter i den operative gjennomføringen.
  • Kulturminner og kulturmiljø kan gi grunnlag for å utvikle levende lokalsamfunn og være ressurser for verdiskaping i næringslivet. Et verdiskapingsprogram er i gang på kulturminneområdet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til verdiskapingsprogrammet med 5 millioner kroner i 2009. Fase 1 av programmet går ut 2010 og omfatter 11 pilotprosjekt, hvorav to berører Finnmark: Det fraflyttede fiskeværet Hamningberg og Norsk tradisjonsfisk som har følgende geografiske nedslagsfelt: Kårhamn i Hammerfest kommune samt Sandviken i Bergen kommune i Hordaland, Seløy i Herøy kommune i Nordland, Leinøy i Herøy kommune i Møre og Romsdal og Haugesund i Rogaland.
  • Regjeringen foreslår at 60 millioner kroner bevilges til ordningen for utjevning av nettleie i 2009, en dobling av nivået fra 2008. Utjevningsordningen bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere i distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Finnmark vil bli omfattet av ordningen.

  • I 2009 vil Olje- og energidepartementet gjennom Norges vassdrags- og energidirektorat gi bistand til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak for å forebygge skader fra flom, erosjon og skred, samt gi bistand til gjennomføring av miljøtiltak i vassdrag. Regjeringen foreslår å styrke bistanden til NVE på til sammen om lag 108 millioner kroner til statlig skredbistand. Finnmark berøres av denne ordningen.
  • Det foreslås en bevilgning på 130,4 millioner kroner (121,49 millioner kroner i 2008) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Midlene til dette formålet er likt fordelt mellom fylkene som deltar i det enkelte program.

 

Anslag på vekst i frie inntekter

 

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2008-2009 er på landsbasis 6,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap 2008.

Frie inntekter er i tabellen vist som skatt på inntekt og formue (inkl. inntektsutjevning) og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2008 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2008 (RNB-nivå) og korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Når det gjelder skatt er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2007, siden skattetall for 2008 ikke foreligger før i januar 2009. For den enkelte kommune er skattenivået før inntektsutjevning fremskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle.

Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter for 2008 økt med 1 milliard kroner. Veksten fra 2008 til 2009 er også påvirket av at engangsbevilgningen på 100 millioner kroner til fylkeskommunene som Stortinget vedtok i RNB-behandlingen, ikke er videreført. Beregnes veksten ut fra anslag på regnskap i 2008 innebærer dette at nivået på kommunesektorens inntekter i 2008 er 1,1 milliarder høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. Beregnet ut fra anslag på regnskap vil realveksten i sektorens frie inntekter i 2009 bli 1,7 prosent. For tall for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009), Grønt hefte tabell 3-fk og tabell 3-k. Kolonne 7 viser anslag på merskattevekst i 2008 etter framleggelsen av RNB.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) er i 2009 på 4,5 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner i positiv retning. Eiendomsskatter med mer er inkludert i vekstanslaget for landet, men ikke fordelt på fylker og enkeltkommuner.

 

Kommunene i Finnmark

Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

Fra 2008-2009 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 6,9 prosent (fra RNB-nivå 2008). Kommunene i Finnmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,6 prosent (fra RNB-nivå 2008).

I Finnmark har 7 av 19 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Kautokeino kommune med 8,5 prosent, mens Karasjok kommune har lavest vekst med 4,6 prosent.

Den sterke veksten for Kautokeino kommune skyldes i hovedsak at kommunen tjener på endringene i kriteriedata, mens den svake veksten for Karasjok kommune skyldes at kommunen taper på endringene i kriteriedata.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Finnmark i 2007 utgiftskorrigerte frie inntekter på 126 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Finnmark hadde alle kommunene utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil påvirke tallene i positiv retning, jamfør første avsnitt. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Finnmark hadde i 2007 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 3,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Finnmark hadde i gjennomsnitt 51 067 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2007. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 29 869 kroner per innbygger.

 

Finnmark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

Finnmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 8,0 prosent (fra RNB-nivå 2008) i 2009, som er 1,1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 6,9 prosent.

Finansielle indikatorer

Finnmark fylkeskommune hadde i 2007 et netto driftsresultat på 4,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 9 017 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 046 kroner per innbygger.

Vekst RNB 2008 til 2009

Kommune

Anslag på

frie

inntekter

2009

(1 000 kr)

Nominelle

kroner

(1 000 kr)

Prosent

Utgiftskorr.

frie

inntekter

2007

(i % av landsgj.)

Netto drifts-

resultat i pst.

av drifts-

inntektene

Netto

lånegjeld

(kr. per innb.)

Anslag på

merskattevekst

2008 etter

RNB

(i 2008 kroner)

1

2

3

4

5

6

7

2002 Vardø

112 272

7 965

7,6

137

4,8

44 990

385

2003 Vadsø

234 092

14 498

6,6

116

0,5

63 853

1 081

2004 Hammerfest

390 629

24 102

6,6

131

13,1

89 994

2 136

2011 Kautokeino

138 484

10 846

8,5

129

-0,5

32 408

508

2012 Alta

700 282

40 954

6,2

115

0,5

44 776

3 231

2014 Loppa

79 367

6 140

8,4

159

5,5

49 989

194

2015 Hasvik

64 165

3 480

5,7

164

-5,9

33 666

176

2017 Kvalsund

69 699

5 154

8,0

151

-2,7

48 117

194

2018 Måsøy

79 870

4 668

6,2

151

7,0

35 542

236

2019 Nordkapp

141 593

7 349

5,5

120

-1,9

66 324

570

2020 Porsanger

167 605

9 582

6,1

118

-1,0

38 786

717

2021 Karasjok

132 510

5 852

4,6

129

4,0

42 685

501

2022 Lebesby

84 437

4 652

5,8

148

3,2

83 236

229

2023 Gamvik

68 555

3 939

6,1

162

7,6

74 277

183

2024 Berlevåg

69 122

5 248

8,2

156

8,2

19 201

190

2025 Tana

149 830

9 082

6,5

129

-0,8

44 493

519

2027 Nesseby

61 238

4 308

7,6

164

1,5

54 583

150

2028 Båtsfjord

109 884

7 020

6,8

154

7,8

52 037

369

2030 Sør-Varanger

389 448

25 481

7,0

115

1,3

28 945

1 692

Fordeles gjennom året

4 500

0

Finnmark

3247582

200319

6,6

126

3,2

51 067

13 261

Finnmark fylkeskommune

891 735

65 848

8,0

119

4,3

9 017

1 491

Kolonne 1: Anslag på frie inntekter 2009, 1000 kroner
Kolonne 2: Vekst RNB-2008 til 2009, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 3: Vekst RNB-2008 til 2009, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Anslag på merskattevekst i 2008 beregnet ut fra fordelingen av skatteinntekter 2007. Tallene er i 2008-kroner.

 

Til toppen