Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Fylkesoversikt
(0.6 MB)

Sogn og Fjordane

SvalbardFinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

  • Kultur- og kyrkjedepartementet foreslår ei løyving på 5 millionar kroner til konsolidering av fem museum i Sogn og Fjordane. De Heibergske samlinger – Sogn Folkemuseum, Kystmuseet i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane Kunstmuseum og Sunnfjord Museum har gjort vedtak om konsolidering, mens situasjonen for Nordfjord Folkemuseum ikkje er avklart enno.
  • I tillegg foreslår regjeringa å løyve om lag 1,7 millionar kroner til Nordisk Kunstnarsenter Dalsåsen, som til saman vil få 2,6 millionar kroner. Løyvinga til Sogn og Fjordane teater aukar med 1 million, til om lag 14,3 millionar kroner. Førde Internasjonale Folkemusikkfestival får ein auke på 772 000 kroner til 4 millionar kroner, og Opera Nordfjord aukar med 500 000 kroner til 2,4 millionar kroner.

Tiltak Alle beløp i 1000-kroner

Vedtak 2008

Endring

Endring i pst.

Forslag 2009

Bokbyen i Fjærland

213

100

46,9

313

De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum

4 838

213

4,4

5 051

Førde Internasjonale Folkemusikkfestival

3 228

772

23,9

4 000

Kystmuseet i Sogn og Fjordane

2 835

125

4,4

2 960

Nordfjord Folkemuseum

2 258

99

4,4

2 357

Nordisk kunstnarsenter Dalsåsen (NKD)

948

1 681

177,3

2 629

Opera Nordfjord

1 891

500

26,4

2 391

Sogn og Fjordane - museumskonsolidering

5 000

5 000

Sogn og Fjordane Kunstmuseum

2 876

127

4,4

3 003

Sogn og Fjordane Teater LL

13 261

1 000

7,5

14 261

Sunnfjord Museum

1 561

69

4,4

1 630

Sogn og Fjordane

33 909

9 686

28,6

43 595


  • Regjeringen foreslår å etablere 1 ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. Stillingen bevilges med ny og høyere sats på 800000 kroner.
  • Det foreslås å styrke basisbevilgningen til Høgskolen i Sogn og Fjordane med 2,711 millioner kroner.

Tabellen under viser utvikling fra 2008 til 2009 i samlet bevilgningsnivå til universitets- og høyskoleinstitusjonene i Sogn og Fjordane.

Budsjett 2009

Saldert budsjett 2008

Utvikling

Høgskolen i Sogn og Fjordane

236 235 000

227 983 000

4 %


  • 30 millionar kroner er foreslått til E39 Torvund – Teigen i Høyanger kommune. Anleggsarbeidet skal ta til hausten 2009, og prosjektet skal etter planen opnast for trafikk i 2012. Prosjektet omfattar ei om lag 5,5 kilometer lang strekning. Om lag 2,6 kilometer av den nye vegen skal leggjast i tunnel. Bygging av gang- og sykkelveg, tilpassing til lokalvegsystemet og fire mindre bruer inngår også i prosjektet. Den nye vegen vil føre til ei innkorting av E39 med 0,9 kilometer. Førebels kostnadsoverslag er 370 millionar kroner.
  • 75 millionar kroner er for 2009 sett av til prosjektet E39 Kvivsvegen. Prosjektet omfattar omlegging av E39 i ny trasé gjennom Kviven, med bygging av vel 17 kilometer ny veg frå Grodås i Hornindal kommune i Sogn og Fjordane til Geitvika i Volda kommune i Møre og Romsdal og om lag 3 kilometer sidevegar og 1,5 kilometer gang- og sykkelveg. I prosjektet inngår mellom anna ein tunnel på om lag 6,5 kilometer og tre korte tunnelar og to bruer. Prosjektet vil gi ferjefri stamveg mellom Nordfjord og Sunnmøre og knyte saman ein større bu- og arbeidsmarknadsregion. Samferdselsdepartementet legg til grunn at prosjektet skal fullfinansierast med statlege midlar. Det er lagt opp til anleggsstart i løpet av 2008 ved at ein startar bygging av vegen fram til den lange tunnelen og ved at ein sprengjer ut forskjeringane. Hovudarbeida på anlegget tar til sommaren 2009, og prosjektet skal etter planen opnast for trafikk i 2012. Av dei midlane som er foreslåtte for 2009 er 23 millionar kroner forskott frå Kvivsvegen AS, og staten skal seinare betale forskott tilbake til selskapet. Kostnadsoverslaget er på 1088 millionar kroner.
  • 82 millionar kroner er foreslått til E16 Borlaug – Voldum. Prosjektet omfattar 8,5 kilometer ny veg i Lærdalen og fører til ei innkorting av E16 med om lag to kilometer. Prosjektet blei opna for trafikk i september 2008. Midlane i 2009 vil mellom anna bli brukt til å tilbakebetale midlertidig omdisponerte midlar frå andre prosjekt, for å sikre rasjonell anleggsdrift i 2008. Midlane vil elles gå til restarbeid og sluttoppgjer.
  • Til ”øvrige riksvegar”, det vil seie riksvegar utanom stamvegnettet, er det for 2009 foreslått ei samla investeringsramme på 254,5 millionar kroner, medrekna 138,5 millionar kroner til rassikring. I tillegg er det rekna med at Sogn og Fjordane får råvelde 120 millionar kroner i forskott og bompengar.
  • Innanfor den statlege investeringsramma er det sett av midlar til prosjektering og kjøp av grunn for andre del av fastlandssambandet til Ytre Bremanger (riksveg 616 Langsjø – Kolset) og riksveg 609 Dalsfjordsambandet. Samferdselsdepartementet vil kome tilbake til Stortinget når den eksterne kvalitetssikringa av prosjekta er gjennomført. Departementet legg til grunn at Bremangersambandet og Dalsfjordsambandet vil inngå i det framtidige regionale vegnettet etter forvaltningsreformen og at fylkeskommunen blir ansvarleg for finansiering frå 2010. I dei finansieringsplanane som no ligg føre er det lagt til grunn fullfinansiering med statlege midlar, medrekna alternativ bruk av ferjetilskott.
  • I tillegg har ein prioritert mindre investeringstiltak, i hovudsak mindre utbetringar. Midlane skal elles nyttast til trafikksikringstiltak og bygging av gang- og sykkelvegar.
  • Innanfor rassikringsmidlane på 138,5 millionar kroner er det sett av 102 millionar kroner til å vidareføre rassikringa av riksveg 5 langs Kjøsnesfjorden (Hammarsgrovi – Stølneset). Ein ventar at prosjektet kan opnast for trafikk i november 2009. I tillegg skal rassikringsprosjektet riksveg 55 Fatlaberget fullfinansierast. Dette prosjektet blir opna for trafikk i desember 2008, og for neste år er det lagt opp til å bruke 37 millionar kroner til prosjektet, medrekna 15 millionar kroner i bompengar. For å føre vidare arbeidet med rassikringsprosjektet riksveg 55 Gullringen i Luster kommune er det lagt til grunn å bruke 82 millionar kroner i forskottsmidlar. 37 millionar kroner er sett av til rassikringsprosjektet riksveg 55 Naustbukttunnelen, som er venta opna for trafikk i juni 2009. 23 millionar kroner av beløpet vil bli dekt ved forskott.
  • Over investeringsbudsjettet til Jernbaneverket er det sett av midlar til avsluttande arbeid med signalanlegg ved Berekvam på Flåmsbana.
  • Regjeringen foreslår at Helse Vest RHF får økt basisbevilgningen i forbindelse med omfordeling med 243 millioner kroner, til å lette omstillinger med 94 millioner kroner, til 1,5 prosent aktivitetsvekst med 136 millioner kroner, til pensjoner med 680 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 26 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd gjennom ktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.
  • Som del av økt satsing på redningsberedskap, vil det i 2009, ved Luftforsvarets 330 skvadron, bli opprettet en redningshelikopterbase med døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege på Florø. Utgiftene dekkes i hovedsak av Justisdepartementet, mens Forsvaret, som ved de øvrige redningsbasene, har ansvar for den daglige driften.
  • Det blir sett av 48 millionar kroner til å vidareføre utdjupinga av farleia i Gunhildsvågen i Flora kommune.
  • Regjeringen mener at redningshelikopterberedskapen på Nord-Vestlandet bør bedres og har besluttet å opprette en ny redningshelikopterbase i Florø i 2009. Basen vil få døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege.
  • Bevilgningen til forvaltning av naturdelen i verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap øker med 2 millioner kroner.
  • I løpet av høsten 2008 eller i 2009 er det planlagt vern av Ålfotbreen og Naustdal/Gjengedal under nasjonalparkplanen.
  • I løpet av høsten 2008 eller i 2009 er det planlagt vernevedtak i forbindelse med verneplan for edelløvskog i Sogn og Fjordane.
  • Bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak på rovvilt er økt med 30 millioner kroner for hele landet. Av økningen er 2 millioner kroner satt av til kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste ved skadefellingsoppdrag. Videre er bevilgningen til bestandsovervåking av rovvilt økt med 6 millioner kroner, rovviltkontaktnettets budsjett med 4 millioner kroner, og SNOs fellingslag med 1 million kroner. Dette vil også berøre rovviltregion 1 Vest-Norge. For øvrig øker bevilgningene til erstatninger for husdyr tatt av rovdyr med 13 millioner kroner, primært til villreinerstatninger.
  • Det er en økning på 3 millioner kroner til arbeidet med fylkesdelplaner for nasjonale villreinområder. Noe av midlene vil kunne gå til fylket.
  • Kulturminner og kulturmiljø kan gi grunnlag for å utvikle levende lokalsamfunn og være ressurser for verdiskaping i næringslivet. Det pågår et verdiskapingsprogram på kulturminneområdet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til verdiskapingsprogrammet med 5 millioner kroner i 2009. Fase 1 av programmet går ut 2010 og omfatter 11 pilotprosjekt hvorav ett er i Sogn og Fjordene. Det er Nærøyfjorden verdensarvpark. Prosjektet inkluderer Aurland, Lærdal, Vik og Voss kommuner. Prosjektet berører også Hordaland.
  • Regjeringen foreslår en videreføring av stavkirkeprogrammet. Restaureringsarbeid pågår i Urnes og Hopperstad. Restaureringsarbeid på Borgund og Undredal planlegges i 2009.
  • Det pågår et prosjekt for å sikre et utvalg ruiner som har stor nasjonal eller lokalverdi og hvor det engasjementet fra lokalbefolkningen er stort. Regjeringen foreslår å øke innsatsen til bevaringsprogrammet for ruiner med 4 millioner kroner. Midlene planlegges brukt til konservering av utvalgte ruiner, blant annet Selja kloster i Selje.
  • I 2009 vil Olje- og energidepartementet gjennom Norges vassdrags- og energidirektorat gi bistand til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak for å forebygge skader fra flom, erosjon og skred, samt gi bistand til gjennomføring av miljøtiltak i vassdrag. Regjeringen foreslår å styrke bistanden til NVE på til sammen om lag 108 millioner kroner til statlig skredbistand. Sogn og Fjordane berøres av denne ordningen.
  • Det foreslås en bevilgning på 91,3 millioner kroner (81,08 millioner kroner i 2008) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Midlene til dette formålet er likt fordelt mellom fylkene som deltar i det enkelte program.
  • Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2009.

 

Anslag på vekst i frie inntekter

 

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2008-2009 er på landsbasis 6,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap 2008.

    Frie inntekter er i tabellen vist som skatt på inntekt og formue (inklusive inntektsutjevning) og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2008 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2008 (RNB-nivå) og korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Når det gjelder skatt er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2007, siden skattetall for 2008 ikke foreligger før i januar 2009. For den enkelte kommune er skattenivået før inntektsutjevning fremskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle.

    Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter for 2008 økt med 1 milliard kroner. Veksten fra 2008 til 2009 er også påvirket av at engangsbevilgningen på 100 millioner kroner til fylkeskommunene som Stortinget vedtok i RNB-behandlingen, ikke er videreført. Beregnes veksten ut fra anslag på regnskap i 2008 innebærer dette at nivået på kommunesektorens inntekter i 2008 er 1,1 milliarder høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. Beregnet ut fra anslag på regnskap vil realveksten i sektorens frie inntekter i 2009 bli 1,7 prosent. For tall for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009), Grønt hefte tabell 3-fk og tabell 3-k. Kolonne 7 viser anslag på merskattevekst i 2009 etter framleggelsen av RNB.

    Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) er i 2009 på 4,5 prosent.

    Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksttallene inkluderer videre ikke 100 millioner i ekstra skjønn til sørnorske kommuner som også skal fordeles av fylkesmannen. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler/ekstra skjønn Sør-Norge. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner i positiv retning. Eiendomsskatter med mer er inkludert i vekstanslaget for landet, men ikke fordelt på fylker og enkeltkommuner.

     

    Kommunene i Sogn og Fjordane

    Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

    Fra 2008-2009 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 6,9 prosent (fra RNB-nivå 2008). Kommunene i Sogn og Fjordane anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 8,4 prosent (fra RNB-nivå 2008).

    I Sogn og Fjordane har 18 av 26 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Lærdal kommune med 12,1 prosent, mens Balestrand kommune har lavest vekst med 4,6 prosent.

    Den sterke veksten for Lærdal kommune skyldes først og fremst endringer i småkommunetilskuddet. Skattegrensa for å motta tilskuddet er endret fra 110 prosent av landsgjennomsnittet siste skatteår for det tidligere regionaltilskuddet, til 120 prosent av landsgjennomsnittet over de siste tre år. Dermed mottar Lærdal nå småkommunetilskudd.

    Den svake veksten for Balestrand kommune skyldes i all hovedsak at kommunen taper på endringer i kriteriedata. Videre taper kommunen noe på omleggingen av skatteelementene i inntektssystemet.

    Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

    Sett under ett hadde kommunene i Sogn og Fjordane i 2008 utgiftskorrigerte frie inntekter på 98 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Sogn og Fjordane hadde 13 av 26 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil påvirke tallene i positiv retning, jamfør første avsnitt. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

    Finansielle indikatorer

    Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Sogn og Fjordane hadde i 2007 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på -2,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9 prosent.

    Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Sogn og Fjordane hadde i gjennomsnitt 43 504 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2007. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 29 869 kroner per innbygger.

     

    Sogn og Fjordane fylkeskommune

    Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

    Sogn og Fjordane fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 9,2 prosent (fra RNB-nivå 2008) i 2009, som er 2,3 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 6,9 prosent.

    Finansielle indikatorer

    Sogn og Fjordane fylkeskommune hadde i 2007 et netto driftsresultat på -0,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 6 083 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 046 kroner per innbygger.

    Vekst RNB 2008 til 2009

    Kommune

    Anslag på

    frie

    inntekter

    2009

    (1 000 kr)

    Nominelle

    kroner

    (1 000 kr)

    Prosent

    Utgiftskorr.

    frie

    inntekter

    2007

    (i % av landsgj.)

    Netto drifts-

    resultat i pst.

    av drifts-

    inntektene

    Netto

    lånegjeld

    (kr. per innb.)

    Anslag på

    merskattevekst

    2008 etter

    RNB

    (i 2008 kroner)

    1

    2

    3

    4

    5

    6

    7

    1401 Flora

    396 665

    30 234

    8,3

    97

    -0,7

    53 872

    2 071

    1411 Gulen

    115 792

    8 907

    8,3

    104

    -0,2

    24 944

    419

    1412 Solund

    49 849

    3 081

    6,6

    123

    4,4

    54 626

    157

    1413 Hyllestad

    71 257

    5 528

    8,4

    106

    -0,7

    47 860

    267

    1416 Høyanger

    177 942

    17 865

    11,2

    96

    0,9

    78 043

    782

    1417 Vik

    121 357

    6 446

    5,6

    101

    -33,1

    40 490

    500

    1418 Balestrand

    69 510

    3 047

    4,6

    113

    -0,3

    40 185

    242

    1419 Leikanger

    79 313

    6 332

    8,7

    100

    -2,4

    45 369

    394

    1420 Sogndal

    219 214

    16 346

    8,1

    95

    4,0

    33 081

    1 228

    1421 Aurland

    74 300

    4 243

    6,1

    115

    8,4

    24 518

    302

    1422 Lærdal

    92 886

    10 045

    12,1

    102

    2,6

    56 566

    388

    1424 Årdal

    201 895

    11 503

    6,0

    103

    0,3

    42 795

    1 062

    1426 Luster

    196 426

    14 604

    8,0

    98

    5,1

    39 678

    860

    1428 Askvoll

    133 225

    14 050

    11,8

    97

    1,3

    45 778

    541

    1429 Fjaler

    125 603

    10 977

    9,6

    100

    3,0

    37 124

    501

    1430 Gaular

    113 769

    7 172

    6,7

    101

    4,8

    41 171

    487

    1431 Jølster

    118 620

    9 337

    8,5

    99

    -0,6

    34 255

    517

    1432 Førde

    353 405

    21 583

    6,5

    98

    0,8

    47 951

    2 124

    1433 Naustdal

    107 150

    7 217

    7,2

    100

    4,4

    37 287

    471

    1438 Bremanger

    172 075

    13 564

    8,6

    97

    -73,1

    61 836

    690

    1439 Vågsøy

    220 415

    21 268

    10,7

    94

    0,3

    42 149

    1 073

    1441 Selje

    118 665

    10 220

    9,4

    98

    1,2

    50 018

    507

    1443 Eid

    198 484

    18 828

    10,5

    92

    1,6

    34 488

    1 038

    1444 Hornindal

    57 420

    3 428

    6,3

    106

    1,6

    31 610

    212

    1445 Gloppen

    224 164

    18 660

    9,1

    93

    -0,8

    34 965

    1 007

    1449 Stryn

    246 702

    20 629

    9,1

    92

    0,2

    30 010

    1 204

    Fordeles gjennom året

    11 508

    -1 471

    Sogn og Fjordane

    4067612

    313643

    8,4

    98

    -2,9

    43 504

    19 041

    Sogn og Fjordane fylkeskommune

    1305255

    110152

    9,2

    99

    -0,3

    6 083

    2 178

        Kolonne 1: Anslag på frie inntekter 2009, 1000 kroner
        Kolonne 2: Vekst RNB-2008 til 2009, nominelle tall i 1000 kroner
        Kolonne 3: Vekst RNB-2008 til 2009, nominell prosentvis vekst
        Kolonne 7: Anslag på merskattevekst i 2008 beregnet ut fra fordelingen av skatteinntekter 2007. Tallene er i 2008-kroner.

      Til toppen