Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Fylkesoversikt
(0.6 MB)

Troms

SvalbardFinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

  • I statsbudsjettet for 2009 foreslår Regjeringa eit tilskot på 1,5 millionar kroner til Riddu Riddu i samband med at festivalen får knutepunktstatus frå 2009. Regjeringa foreslår også eit tilskot til Aja Samisk Senter på 5,2 millionar kroner. Tilskotet til Opera Nord blir auka med 500 000 kroner til vel 1,9 millionar.
  • Regjeringa foreslår også å løyve 0,5 millionar kroner til Nord Vitensenter for å frigjere spelemidlar i samband med at Den kulturelle skulesekken skal utvidast til den vidaregåande skulen.

Tiltak Alle beløp i 1000-kroner

Vedtak 2008

Endring

Endring i pst.

Forslag 2009

Festspillene i Nord-Norge (FINN)

10 835

500

4,6

11 335

Hålogaland Teater

36 598

2 000

5,5

38 598

Midt-Troms Museum

3 407

150

4,4

3 557

Nordnorsk Kunstmuseum

12 039

530

4,4

12 569

NordNorsk Symfoniorkester - utvikling

1 500

5 000

6 500

Nordnorsk Vitensenter - skolesekkmidler

468

468

Nord-Troms Museum

2 382

105

4,4

2 487

Opera Nord, Tromsø

1 451

500

34,5

1 951

Perspektivet Museum

2 710

119

4,4

2 829

Riddu Riddu

1 500

1 500

Sør-Troms museum

6 157

1 071

17,4

7 228

Tromsø Symfoniorkester

12 396

1 000

8,1

13 396

Troms

89 475

12 943

14,5

102 418

Aja Samisk Senter (investeringstilskudd)

3 000

5 200


  • Regjeringen foreslår å øke budsjettrammen med 5 millioner kroner som bidrag til finansieringen av bachelor i luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø.
  • Regjeringen foreslår som en del av satsingen på økt rekruttering å tildele fem øremerkede stillinger til nordområdeforskning knyttet til Norges Forskningsråds virksomhet mot nordområdene. Forskningsrådet vil fordele stillingene ut fra kvalitet på prosjektetog relevans for nordområdesatsingen.
  • Regjeringen foreslår å etablere 10 nye stipendiatstillinger og 3 post.dok.stillinger ved Universitetet i Tromsø. Stillingene bevilges med ny og høyere sats på 800000 kroner.
  • Det foreslås å styrke basisbevilgningen til Høgskolen i Harstad med 1,424 millioner kroner.
  • Det foreslås å styrke basisbevilgningen til Universitetet i Tromsø med 27,424 millioner kroner.
  • Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø slår seg sammen fra 1. januar 2009.

Tabellen under viser utvikling fra 2008 til 2009 i samlet bevilgningsnivå til universitets- og høyskoleinstitusjonene i Troms.

    Budsjett 2009

    Saldert budsjett 2008

    Utvikling

    Universitetet i Tromsø

    1 604 211 000

    1 232 130 000

    30 %

    Høgskolen i Harstad

    114 595 000

    106 335 000

    8 %


    • Til ”øvrige riksveier”, det vil si riksveier utenom stamveinettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 133 millioner kroner. Av dette beløpet er 61 millioner kroner satt av til rassikring. I tillegg er det regnet med at Troms får stilt til disposisjon 75 millioner kroner i tilskudd, bompenger og drivstoffavgift.
    • For prosjektet riksvei 858 Ryaforbindelsen legges det opp til anleggsstart våren 2009, under forutsetning av at Stortinget gir sin tilslutning til finansieringsopplegget. Prosjektet omfatter bygging av en undersjøisk tunnel mellom Balsnes og Larseng i Tromsø kommune. Det er lagt til grunn å bruke i alt 75 millioner kroner til dette prosjektet i 2009. 34 millioner kroner av dette er bompenger, mens 20 millioner kroner er lokale tilskudd.
    • Innenfor Tromsøpakke 2 er det lagt til grunn 21 millioner kroner i drivstoffavgift til å finansiere bygging av gang- og sykkelveier og trafikksikkerhetstiltak på det kommunale veiettet. I tråd med tidligere behandling i Stortinget er det satt av 4 millioner kroner i statlige midler som kompensasjon for inndriving av merverdiavgift på drivstoffavgiften. Også disse midlene vil bli brukt til gang- og sykkelveiiltak på det kommunale veinettet.
    • Det er dessuten satt av midler til å fullføre arbeidene med utbedringen av riksvei 867 på strekningen Samamoa – Ervik i Harstad. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2009. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, i all hovedsak mindre utbedringer.
    • Innenfor rassikringsmidlene prioriteres statlige tilskudd til prosjektene fylkesvei 347 Arnøy (første byggetrinn) og fylkesvei 15 Dale – Alvestad på Grytøy. I tillegg prioriteres mindre rassikringstiltak på E8 i Lavangsdalen sør for Tromsø og på riksvei 91 Hov – Breivikeidet.
    • Til ”Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene” er det på landsbasis foreslått 323,4 millioner kroner. Ordningen har som formål å påvirke transportutviklingen i de større byområdene, slik at flere velger kollektivtransport framfor egen bil. Tromsø og åtte andre byområder vil i 2009 være omfattet av ordningen, og vil dermed bli invitert til å søke om å få tildelt midler fra ordningen. Ved tildeling av midler vil det bli lagt avgjørende vekt på utviklingen i kollektivtransporten og personbilbruken de siste årene. I tråd med ”Klimaforliket” (Innst.S.nr. 145 (2007-2008) skal halve bevilgningen reserveres byområder som inngår forpliktende avtaler med staten om å ta i bruk virkemidler som virker reduserende på bilbruken.
    • Regjeringen foreslår at Helse Nord RHF får økt basisbevilgningen i forbindelse med omfordeling med 133 millioner kroner, til å lette omstillinger med 62 millioner kroner, til 1,5 prosent aktivitetsvekst med 89 millioner kroner, til pensjoner med 447 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 17 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.
    • Nordområdene er regjeringens viktigste geografiske satsingsområde. Dette reflekteres også i den nye langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009-2012. I 2009 er bevilgningsnivået til alle forsvarsgrenene gitt et løft, og aktiviteten i nordområdene prioriteres. Det satses fortsatt på å legge til rette for betydelig og regelmessig alliert nærvær i våre nordområder gjennom trening og øvelser. Regjeringen fortsetter satsingen på Kystvakten, gjennom videreføring av det høye bevilgningsnivået Kystvakten har fått de siste årene. Fartøysstrukturen til Kystvakten gjennomgår også en betydelig modernisering, ved at gamle fartøy erstattes av noe færre, men betydelig bedre helikopterbærende fartøy med økt rekkevidde. Dette gjør at Kystvaktens totale evne til å løse sine oppgaver forbedres. Regjeringen planlegger også å kjøpe noen av de fartøyene som nå leies. Andre viktige tiltak i 2009 er blant annet etablering av et nytt fellesoperativt hovedkvarter på Reitan, innfasing av Skjold-klasse missiltorpedobåter og nye Fridtjof Nansen-klasse fregatter, styrking av Hæren og flytting av hærledelsen til Indre Troms. I tillegg prioriteres kontroll med fiskeriene i havområder hvor Norge har jurisdiksjon høyt. Innfasingen av nye Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse MTB-er vil gi et svært moderne og styrket sjøforsvar med økt evne til tilstedeværelse i nord, for å håndheve suverenitet og rettigheter, og ivareta forpliktelser i våre havområder. Samarbeidet med Russland videreføres, herunder kontakten mellom norske og russiske militære myndigheter i nord.
    • Sentrale deler av Troms er Hærens andre tyngdepunkt og er en viktig del av Regjeringens nordområdesatsing. I tråd med arbeidet for å bedre operativ virksomhet, har Regjeringen styrket Hæren betydelig de senere årene. Regjeringen viderefører denne linjen også i 2009, og Hærens budsjett økes reelt med 87 millioner kroner. Hæren har dermed fått en bevilgningsvekst på 767 millioner kroner over 4 år. Regjeringen legger derved blant annet til rette for en fortsatt økning av Hærens bemanning, spesielt i nord.
    • Hovedtrekkene i Hærens organisasjon videreføres i 2009. Som en del av satsingen på nordområdene, og i tråd med vedtatt langtidsplan, vil generalinspektøren for Hæren med tilhørende stabsfunksjoner i 2009 lokaliseres til Bardufoss. Dette bidrar til å skape et robust og tydelig ledelsesnivå for Hærens styrkeproduksjon. 2. bataljon på Skjold i Målselv kommune skal videreutvikles og innrettes mot en lettpansret oppsetning.
    • I forbindelse med styrkingen av Hæren er det identifisert behov for nybygg ved Skjold garnison. Forsvarsdepartementet har godkjent prosjekt for flerbrukshall fase 1 på Skjold, og det foreslås i 2009-budsjettet å utvide prosjektet til det omfanget som opprinnelig var planlagt. Ny kostnadsramme vil være 133 millioner kroner. Utover allerede godkjente eiendomsprosjekter på Skjold, er det i perioden 2009-12 planlagt prosjekter med en samlet størrelse på ca. 240 millioner kroner. Dette inkluderer bl.a. nye kvarter for befal, boliger, garasje og administrasjonsbygg.
    • Hærens jegerutdanning flyttes fra Porsangermoen til Setermoen. For å styrke fagmiljøet knyttet til rekognosering og overvåking (ISTAR) vil også ISTAR-utdanningen i Hæren samles på Setermoen. Et nytt ledelsesbygg for Etterretningsbataljonen er planlagt startet opp på Setermoen i 2009. Nybygget vil bli plassert i overensstemmelse med planen for en kompakt leir på Setermoen. Jegerutdanningens behov for kontor- og undervisningslokaler vil bli ivaretatt i det nye ledelsesbygget. EBA-prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 267 millioner kroner.
    • På Setermoen er det i 2009 satt av ca. 180 millioner kroner til undervisnings- og ledelsesbygg (fase 1) og til flerbrukshall (fase 3). Utover ovennevnte allerede godkjente Eiendom, bygg og anlegg-prosjekter ved Setermoen, er det i perioden 2009-12 planlagt prosjekter med en samlet størrelse på ca. 770 millioner kroner. Dette inkluderer det nye bygget til Etterretningsbataljonen.
    • Det vil fortsatt bli lagt til rette for betydelig og regelmessig alliert nærvær i våre nordområder gjennom trening og øvelser. I 2009 vil det bli gjennomført en stor fellesoperativ øvelse i Nordland/Troms, Cold Response 2009, med alliert deltagelse etter invitasjon.
    • Bardufoss vil i henhold til ny langtidsplan være hovedbase for Forsvarets helikopterstruktur. I 2009 er det satt av midler til ferdigstilling av familieboliger/-leiligheter i Vilje boligfelt (fase 2). Utover ovennevnte allerede godkjente Eiendom, bygg og anlegg-prosjekter er det i perioden 2009-12 planlagt eiendomsprosjekter med en samlet størrelse på ca. 1,1 milliar kroner i Bardufoss-området. Dette inkluderer prosjekter både for Hæren, Luftforsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon, herunder blant annet nye kvarter til befal, boliger, garasje, administrasjonsbygg nytt våpen-/kjøretøyverksted og rehabilitering av hovedrullebane.
    • Sjøheimevernets andre SHV-gruppe er planlagt lokalisert til Trondenes i Harstad. Kystjegerkommandoen ved Trondenes videreføres. Sjøforsvarets base ved Olavsvern legges ned i tråd med langtidsplanen.
    • Alliert treningssenter/Nord på Åsegarden legges ned i 2009 i forbindelse med opprettelsen av det nye allierte treningssenteret (ATS) med hovedsete på ved Porsangermoen. Infrastrukturen på Åsegarden og dedikert infrastruktur på Evenes vil bli opprettholdt som en del av treningssenteret på Porsangermoen.
    • Det er inngått avtale mellom Forsvaret og Mauken reinbeitedistrikt som åpner for sammenknytning av skytefeltene Mauken og Blåtind i Midt-Troms, og arbeidet med å etablere korridor mellom skytefeltene videreføres. Det er i budsjettet avsatt 50 millioner kroner til dette arbeidet i 2009.
    • Som et ledd i regjeringens satsing på forsvarsmusikken, er Forsvarets musikk styrket med 7 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Forsvarets musikk vil øke sin aktivitet i 2009 i tråd med bevilgningsøkningen. Forsvarets musikkorps Nord-Norge videreføres i Harstad.
    • I budsjettet for 2009 foreslår regjeringen å leie inn et nytt slepefartøy over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett med ei ramme på 74 millioner kroner. Slepefartøyet skal gå inn i den statlige slepebåtberedskapen i Nord-Norge, og fartøyet skal erstatte ett av Kystvaktenss fartøy som vil fases ut av denne beredskapen i 2009. Fra 2010 legges det opp til ei styrking av slepeberedskapen i Nord-Norge til tre helårs slepefartøy over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Kystverket vil imidlertid bli bedt om å utrede alternative løsninger med tilsvarende beredskapsnivå.
    • Tromsømiljøet er langt framme i arbeidet med marin bioteknologi og marin bioprospektering. Arbeidet med marin bioprospektering styrkes med 10 millioner kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Av dette vil 1 million kroner styrke bevilgningen til MABIT, slik at samlet bevilgning til MABIT blir 6 millioner kroner i 2009. Bevilgningen til Marbank videreføres i budsjettet for 2009.
    • Det settes av 5 millioner kroner til å starte arbeidet med ny molo i Gryllefjord i Torsken kommune og 13 millioner kroner til utdyping av farlei i Gisundet-Rystraumen i Tromsø kommune.
    • Det gis tilskudd til følgende kommunale fiskerihavneanlegg: 988000 kroner til flytebrygge i Vannvåg i Karlsøy kommune, 770000 kroner til flytebrygge i Senjahopen i Berg kommune og 800000 kroner til moloutbedring i Oldervik i Tromsø kommune.
    • Det er et mål at stiftelsen Alternativ til vold skal ha et landsdekkende tilbud til voldsutøvere. I 2008 er det etablert/under etablering ATV-tilbud i Oslo, Sandvika, Langesund, Arendal, Kristiansand, Stavanger og Drammen. I 2009 foreslås det å øke tilskuddet med 5 millioner kroner, slik at tilbudet kan utvides med ytterligere fire steder (Hedmark/Oppland, Hordaland, Nordland og Troms).
    • Bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak på rovvilt er økt med 30 millioner kroner for hele landet. Av økningen er 2 millioner kroner satt av til kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste ved skadefellingsoppdrag. Videre er bevilgningen til bestandsovervåking av rovvilt økt med 6 millioner kroner, rovviltkontaktnettets budsjett med 4 millioner kroner, og SNOs fellingslag med 1 million kroner. Disse økningene vil også berøre rovviltregion 8 Troms og Finnmark. For øvrig øker bevilgningene til erstatninger for husdyr tatt av rovdyr med 13 millioner kroner, primært til villreinerstatninger.
    • I løpet av høsten 2008 eller i 2009 er det planlagt vern av rike løvskoger i Troms under fylkesvise verneplaner.
    • Under nasjonalparkplanen er det for Troms planlagt vern av Sørdalen/Isdalen høsten 2008 eller i 2009.
    • Satsing på helhetlig forvaltning av norske havområder, herunder gjennomføring av Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og arbeidet med en forvaltningsplan for Norskehavet, er styrket ytterligere med til sammen 3 millioner kroner i Miljøverndepartementets budsjett for 2009. Det er også igangsatt tiltak og kunnskapsoppbygging på øvrige departementers områder.
    • En styrking av kartleggingsprogrammet MAREANO er nødvendig blant annet som ledd i arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten. Dette er i samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Økningen i Miljøverndepartementets budsjett i 2009 er på 6,3 millioner kroner.
    • Det er lagt frem en handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Kompetanseoppbygging er et helt sentralt element i handlingsplanen og det vil bli etablert en faglig støttetjeneste (knutepunkt) i fylkene som skal bistå offentlige virksomheter i den operative gjennomføringen.
    • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til de tre fartøyvernsentrene med 3,0 millioner kroner. Fartøyvernsentrene, herunder Nordnorsk fartøyvernsenter og båtmuseum, fungerer som kompetansesenter for restauring og vedlikehold av fartøy og økningen skal sette fartøyvernsentrene bedre i stand til å bidra til langsiktig ivaretakelse av fartøyene.
    • Det skal opprettes et kompetansesenter for is og klima ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø, og det foreslås en bevilgning på 22 millioner kroner.
    • Satsingen på utslippsreduksjoner i storbyområdene skal styrkes med en økning på nær 14 millioner kroner gjennom økte bevilgninger til samarbeidsprosjektet ”Framtidens byer". Tromsø er en av de 13 byene som tar del i dette prosjektet.
    • Det foreslås en bevilgning på 164,4 millioner kroner (158,47 millioner kroner i 2008) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Midlene til dette formålet er likt fordelt mellom fylkene som deltar i det enkelte program.
    • Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylket får derfor tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2009.

     

    Anslag på vekst i frie inntekter

     

    Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2008-2009 er på landsbasis 6,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap 2008.

      Frie inntekter er i tabellen vist som skatt på inntekt og formue (inklusive inntektsutjevning) og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2008 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2008 (RNB-nivå) og korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Når det gjelder skatt er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2007, siden skattetall for 2008 ikke foreligger før i januar 2009. For den enkelte kommune er skattenivået før inntektsutjevning fremskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle.

      Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter for 2008 økt med 1 milliard kroner. Veksten fra 2008 til 2009 er også påvirket av at engangsbevilgningen på 100 millioner kroner til fylkeskommunene som Stortinget vedtok i RNB-behandlingen, ikke er videreført. Beregnes veksten ut fra anslag på regnskap i 2008 innebærer dette at nivået på kommunesektorens inntekter i 2008 er 1,1 milliarder høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. Beregnet ut fra anslag på regnskap vil realveksten i sektorens frie inntekter i 2009 bli 1,7 prosent. For tall for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009), Grønt hefte tabell 3-fk og tabell 3-k. Kolonne 7 viser anslag på merskattevekst i 2008 etter framleggelsen av RNB.

      Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) er i 2009 på 4,5 prosent.

      Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner i positiv retning. Eiendomsskatter med mer er inkludert i vekstanslaget for landet, men ikke fordelt på fylker og enkeltkommuner.

       

      Kommunene i Troms

      Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

      Fra 2008-2009 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 6,9 prosent (fra RNB-nivå 2008). Kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 7,5 prosent (fra RNB-nivå 2008).

      I Troms har 19 av 25 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Storfjord og Karlsøy kommuner med henholdsvis 16,0 og 14,1 prosent, mens Skånland kommune har lavest vekst med 4,7 prosent.

      Den sterke veksten for Storfjord og Karlsøy kommuner skyldes i all hovedsak at kommunene får en sterk økning i småkommunetilskuddet. Begge kommunene ligger i tiltakssonen, men har tidligere fått regionaltilskudd etter sats som kommunene utenfor tiltakssonen. I og med at alle kommunene i tiltakssonen nå behandles likt, vil Storfjord og Karlsøy kommuner få småkommunetilskudd etter samme sats som de øvrige kommunene i tiltakssonen (som kvalifiserer for småkommunetilskuddet). I tillegg tjener begge kommunene på endringer i kriteriedata.

      Den svake veksten for Skånland kommune skyldes at kommunen taper på endringene i kostnadsnøkkelen og på endringer i kriteriedata.

      Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

      Sett under ett hadde kommunene i Troms i 2007 utgiftskorrigerte frie inntekter på 107 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Troms hadde alle kommunene utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil påvirke tallene i positiv retning, jamfør første avsnitt. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

      Finansielle indikatorer

      Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Troms hadde i 2007 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på -0,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9 prosent.

      Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Troms hadde i gjennomsnitt 47 582 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2007. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 29 869 kroner per innbygger.

       

      Troms fylkeskommune

      Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

      Troms fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 8,8 prosent (fra RNB-nivå 2008) i 2009, som er 1,9 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 6,9 prosent.

      Finansielle indikatorer

      Troms fylkeskommune hadde i 2007 et netto driftsresultat på 7,0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 6 757 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 046 kroner per innbygger.

      Vekst RNB 2008 til 2009

      Kommune

      Anslag på

      frie

      inntekter

      2009

      (1 000 kr)

      Nominelle

      kroner

      (1 000 kr)

      Prosent

      Utgiftskorr.

      frie

      inntekter

      2007

      (i % av landsgj.)

      Netto drifts-

      resultat i pst.

      av drifts-

      inntektene

      Netto

      lånegjeld

      (kr. per innb.)

      Anslag på

      merskattevekst

      2008 etter

      RNB

      (i 2008 kroner)

      1

      2

      3

      4

      5

      6

      7

      1901 Harstad

      769 997

      48 818

      6,8

      102

      -1,3

      42 940

      4 115

      1902 Tromsø

      2 045 642

      130 360

      6,8

      105

      -2,2

      50 777

      11 958

      1911 Kvæfjord

      142 650

      7 246

      5,4

      116

      0,5

      39 704

      532

      1913 Skånland

      130 067

      5 787

      4,7

      110

      5,8

      51 098

      504

      1915 Bjarkøy

      38 349

      2 628

      7,4

      147

      0,6

      28 301

      89

      1917 Ibestad

      84 137

      7 055

      9,2

      123

      -1,2

      36 885

      261

      1919 Gratangen

      66 699

      4 102

      6,6

      124

      3,3

      56 396

      202

      1920 Lavangen

      60 125

      5 256

      9,6

      125

      0,3

      30 874

      175

      1922 Bardu

      150 960

      10 414

      7,4

      106

      7,4

      45 740

      714

      1923 Salangen

      98 252

      6 356

      6,9

      113

      1,8

      59 760

      381

      1924 Målselv

      247 719

      18 598

      8,1

      103

      1,5

      45 581

      1 180

      1925 Sørreisa

      127 321

      7 391

      6,2

      103

      -3,5

      60 317

      584

      1926 Dyrøy

      68 067

      4 814

      7,6

      120

      5,4

      51 869

      214

      1927 Tranøy

      86 377

      5 793

      7,2

      124

      2,4

      41 205

      275

      1928 Torsken

      60 430

      5 655

      10,3

      133

      :

      :

      164

      1929 Berg

      50 859

      3 604

      7,6

      125

      -1,5

      67 918

      166

      1931 Lenvik

      423 235

      32 312

      8,3

      102

      3,6

      41 323

      1 969

      1933 Balsfjord

      223 250

      16 895

      8,2

      102

      0,3

      36 057

      966

      1936 Karlsøy

      127 265

      15 700

      14,1

      119

      1,8

      66 973

      422

      1938 Lyngen

      143 322

      10 603

      8,0

      104

      -2,0

      66 368

      561

      1939 Storfjord

      92 082

      12 716

      16,0

      111

      3,2

      35 783

      332

      1940 Kåfjord

      106 560

      8 462

      8,6

      117

      3,4

      33 862

      389

      1941 Skjervøy

      130 648

      10 523

      8,8

      114

      -0,7

      61 577

      513

      1942 Nordreisa

      187 771

      15 503

      9,0

      104

      -1,8

      34 448

      818

      1943 Kvænangen

      80 571

      5 305

      7,0

      127

      4,9

      35 480

      234

      Fordeles gjennom året

      10 000

      0

      Troms

      5752354

      401896

      7,5

      107

      -0,1

      47 582

      27 718

      Troms fylkeskommune

      1667116

      135115

      8,8

      111

      7,0

      6 757

      3 174

          Kolonne 1: Anslag på frie inntekter 2009, 1000 kroner
          Kolonne 2: Vekst RNB-2008 til 2009, nominelle tall i 1000 kroner
          Kolonne 3: Vekst RNB-2008 til 2009, nominell prosentvis vekst
          Kolonne 7: Anslag på merskattevekst i 2008 beregnet ut fra fordelingen av skatteinntekter 2007. Tallene er i 2008-kroner.

        Til toppen