Nr.:

53/2008

Dato:

07.10.2008

Kontaktperson:

Finansdepartementets pressetelefon , Telefon +47 22 24 44 11

Lavere og mer rettferdig arveavgift

Regjeringen foreslår betydelige reduksjoner i de høyeste satsene i arveavgiften, og å øke fribeløpet kraftig. Samtidig reduseres rabatten for verdsetting av aksjer i ikke-børsnoterte selskap. - De aller fleste vil få lavere arveavgift enn ved dagens regler. Samlet sett reduseres arveavgiften med 1,4 milliarder kroner, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Regjeringen foreslår å øke fribeløpet i arveavgiften fra 250 000 kroner til 470 000 kroner. Den lave satsen i arveavgiften reduseres fra åtte til seks prosent for barn og foreldre og fra ti til åtte prosent for andre mottakere. Innslagspunktet for høy sats økes fra 550 000 kroner til 800 000 kroner, og satsene halveres fra 20 til 10 prosent for barn og foreldre og fra 30 til 15 prosent for andre mottakere.

Mindre rabatt

I dag får mottakere av aksjer i ikke-børsnoterte aksjeselskap og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap en rabatt på 70 prosent når aksjene/andelene skal verdsettes, med mindre de velger å verdsette dem til 100 prosent. Rabatten beregnes med utgangspunkt i aksjenes andel av de skattemessige formuesverdiene i selskapet, som kan være vesentlig lavere enn reelle verdier. Regjeringen foreslår å redusere rabatten fra 70 til 40 prosent og å begrense den til et arveavgiftsgrunnlag på ti millioner kroner knyttet til ikke-børsnoterte aksjer og andeler for den enkelte mottaker. Over denne grensen inngår aksjene i avgiftsgrunnlaget uten rabatt.

Økt ligningsverdi i næringseiendom

Skattemessig formuesverdi av næringseiendom i aksjeselskap anslås til om lag 25 prosent av markedsverdi i gjennomsnitt. Regjeringens forslag om å øke verdien av næringseiendom i forbindelse med formuesskatten vil også øke arveavgiften for de som mottar aksjer/andeler i selskap som eier næringseiendom. For at dette skal få virkning fra 1. januar 2009 også for de som mottar andeler i ansvarlige selskap og i kommandittselskap, foreslår Regjeringen en overgangsordning for slike andeler, hvor eksisterende ligningsverdier for formuesskatteformål oppjusteres med 60 prosent ved verdsetting for arveavgift i 2009. Samtidig får sikkerhetsventilen for næringseiendom i formuesskatten også anvendelse for arveavgiften i 2009 for næringseiendom eid av slike selskap. Dette innebærer at dersom mottaker kan dokumentere at ligningsverdien som andel av markedsverdien er høyere enn 60 prosent, skal ligningsverdien settes ned til dette nivået.

Regjeringen foreslår å utvide dagens rentefrie avdragsordning for betaling av arveavgiften ved overføring av familiebedrifter. Betalingsperioden utvides fra syv til tolv år, og størrelsesbegrensningen på hvilke foretak som kan omfattes av ordningen fjernes.

Regjeringen foreslår også enkelte andre endringer i arveavgiften fra 2009:

  • Ved verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer og av andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap skal det tas hensyn til eierstyrte kapitalendringer i selskapene mellom 1. januar og tidspunktet for overføring.
  • Privatbiler, motorsykler, snøscootere, mopeder, mopedbiler og campingvogner vil fra 2009 bli verdsatt etter samme metode som i formuesskatten, det vil si til listepris redusert med sjablonmessig aldersfradrag.
  • Det ekstra fradraget ved arv (ikke gave) for avgiftspliktige som ikke har fylt 21 år økes. Fradraget er i dag 50 000 kroner ganger antall år under 21 år. Beløpet økes til 1G ved årets begynnelse, det vil si 70 256 kroner per år i 2009. Fradrag for ulegitimerte utgifter til begravelse, gravsted og skifte økes fra 35 000 kroner til 0,5G ved årets begynnelse, det vil si 35 128 kroner i 2009.

Mottakere av arv og gave i form av kontanter, bankinnskudd, bolig/fritidsbolig med videre, vil komme til dels vesentlig bedre ut som følge av lavere avgiftssatser og økte innslagspunkt. Mange av dem som mottar store verdier i form av ikke-børsnoterte aksjer, vil få økt avgift, særlig hvis selskapene eier eiendom med svært lave ligningsverdier i forhold til reelle verdier. De 10 prosent rikeste i Norge, målt etter nettoformue, eide om lag 90 prosent av verdien av alle unoterte aksjer (målt til skattemessig verdi) i 2006. Det tyder på at skjerpelsen i arveavgiften særlig vil berøre personer med høye formuer.

De foreslåtte avgiftsinnstrammingene fra 2009 for overføringer av aksjer og selskapsandeler i ikke-børsnoterte selskaper kan lede til betydelige tilpasninger i form av forserte gaver i resten av 2008. Regjeringen foreslår derfor at endringer vedrørende aksjerabatten og eierstyrte endringer av selskapets kapital, innføres som strakstiltak for avgiftspliktige gavers vedkommende fram til utgangen av 2008. Dette foreslås gjort ved en endring av Stortingets plenarvedtak av 28. november 2007 nr. 1384 om avgift til statskassen for arv og gave for budsjetterminen 2008.