Finanstale

President!

For ett år siden, da jeg sto her på denne talerstolen og la fram forrige statsbudsjett, var det tre uker siden den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers hadde gått overende. Vi sto foran den største økonomiske krisen siden andre verdenskrig. Verdens finansielle systemer sto i fare for å kollapse. Konsekvensene ble dramatiske i mange land. Banker har måttet innstille sin virksomhet. Bedrifter har gått konkurs. Mange har mistet arbeid, bolig og oppsparte midler. Enda flere ville blitt rammet hvis ikke myndighetene hadde maktet å iverksette effektive tiltak mot virkningene av krisen. Likevel har vi fått et meget kraftig tilbakeslag i internasjonal økonomi.

Norge hadde et bedre utgangspunkt enn mange andre land for å møte krisen. Vi har en næringsstruktur som har gjort at vi ikke er rammet like hardt. Vi har penger på bok som gjør oss i stand til å bruke penger over budsjettene for å holde arbeidsledigheten nede. Helse-, omsorgs- og utdanningsoppgavene løses i fellesskap i en stor offentlig sektor. Det stabiliserer norsk økonomi og arbeidsliv. Folketrygden gir oss en god inntektssikring. Og gode reguleringer av finanssektoren har gitt trygghet for både samfunn, næringsliv og enkeltpersoner.

Men gode forutsetninger fritar oss ikke for vanskelige avveiinger. Vi har arbeidet på spreng for å finne riktige tiltak til riktig tid. Norges Bank har satt ned styringsrenten i flere omganger, og den er nå på et historisk lavt nivå. Det er satt i verk tiltak for å sikre bankene likviditet og utlånsmuligheter. Og vi har brukt store beløp på tiltak for arbeid, offentlige bygg og infrastruktur, kompetanseheving, investeringer i høyere utdanning og grønn omstilling.

De tiltakene for arbeid som Stortinget vedtok på nyåret var midlertidige i sin karakter. Det betyr at utgiftstiltakene i hovedsak er reversert i dette budsjettet, og at satsingene for 2010 sammenliknes med det opprinnelige budsjettet for 2009, før de ekstraordinære tiltakene.

Nå kan vi oppsummere resultatene så langt: Etter en kraftig nedgang i norsk økonomi mot slutten av fjoråret, har utviklingen utover i 2009 vært bedre – og vi forventer vekst i fastlandsøkonomien på 2 prosent i 2010. Utviklingen i arbeidsmarkedet er vesentlig bedre enn fryktet. Sysselsettingen har holdt seg godt oppe. Arbeidsledigheten, slik den måles i arbeidskraftundersøkelsene (AKU), har holdt seg stabil på vel 3 prosent så langt i år. Dette ledighetsnivået er 1¼ prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for de foregående 20 årene. Og det er rundt 6½ prosentpoeng lavere enn nivået i USA og euroområdet i juli i år. Ingen land i Europa har nå lavere ledighet enn Norge.

Vi har bestått prøvene finanskrisen har satt oss på så langt – men det er fortsatt store utfordringer som venter. Selv om mange mennesker i Norge ikke har blitt rammet av de dårlige tidene, men tvert imot har fått bedret sin kjøpekraft, er noen sektorer fortsatt utsatt. Det gjelder først og fremst eksportnæringene, og situasjonen for verftsnæringen er usikker pga. få nye kontraheringer og fallende ordrereserver. Bygg- og anleggssektoren har også merket tilbakegangen. Krisen er ikke over. Budsjettet som presenteres i dag, er tilpasset de utfordringene vi fortsatt står overfor.

Vi følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi. Altfor ofte har handlingsregelen blitt framstilt som en regel som skal hindre bruk av oljepenger. Slik er det ikke. Den sikrer en forutsigbar bruk av oljepenger, samtidig som vi sparer til dem som kommer etter oss. Regelen åpner for å ta hensyn til den økonomiske situasjonen, ved å bruke mindre enn forventet fondsavkastning (på 4 prosent) når det er høy aktivitet og press i økonomien, og mer i nedgangstider. Og det er nettopp det denne regjeringen har gjort! Vi lå under 4 prosent i oppgangstidene forut for finanskrisen, og ligger nå betydelig over.

Hensynet til sysselsettingen er styrende for budsjettet. Arbeidsledighet er sløsing med menneskelige ressurser, og Regjeringen gjør det den kan for å hindre at ledigheten øker for mye og biter seg fast på et høyt nivå.

Regjeringens forslag til budsjett for 2010 innebærer et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 148,5 mrd. kroner, som er 44,6 mrd. kroner høyere enn forventet fondsavkastning. Etter hvert som utsiktene bedres og veksten i norsk økonomi tar seg opp, må budsjettet bringes tilbake til 4-prosentbanen. Slik kan handlingsfriheten i budsjettpolitikken gjenopprettes, samtidig som vi styrker evnen til å møte veksten i utgiftene som vil følge med en aldrende befolkning.

Utsiktene for norsk økonomi i 2010 er noe bedre enn for våre handelspartnere. Men også for Norge anslås veksten i fastlandsøkonomien å bli lavere enn trendvekst, og arbeidsledigheten ventes å øke noe fra 2009 til 2010. Regjeringen har derfor funnet det riktig med en viss ytterligere økning i bruken av oljeinntekter også i 2010, tilsvarende om lag ½prosent av BNP for Fastlands-Norge. Den ekspansive virkningen på økonomien er likevel noe mindre enn dette. Budsjettet svekkes med over 6mrd. kroner som følge av lavere utbytteinntekter på statens hånd. Slike inntektsreduksjoner har normalt en svakere ekspansiv virkning enn en tilsvarende økning i utgiftene. Statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst anslås til om lag 1¾ pst. i 2010. Dette er rundt 1 prosentpoeng lavere enn den trendmessige veksten i fastlands-BNP, og også lavere enn den anslåtte veksten i BNP for Fastlands-Norge neste år.

President!

Finanskrisen rammet verden akutt, og har tvunget fram resolutte politiske tiltak fra myndighetenes side. Det er mitt ønske at krisen som skyldes klimaendringer vil mobilisere samme kreativitet, kunnskap og mot.

Klimaforhandlingene i København blir en test på hvor store forpliktelser det internasjonale samfunnet er villig til å påta seg for å løse klimaproblemene. Regjeringen vil bidra aktivt i arbeidet med å få på plass en ambisiøs internasjonal klimaavtale, som omfatter så mange land og sektorer som mulig. Den nye avtalen må innrettes slik at målet om å begrense menneskeskapt temperaturøkning til 2 grader fra førindustrielt nivå kan nås. Avtalen bør inkludere tiltak mot avskoging, samarbeid om teknologi og tilpasning til klimaendringer.

Global oppvarming vil medføre store kostnader for folk både i fattige og rike land. Vi har stor egeninteresse i å få redusert klimautslippene, men det er også viktig i et internasjonalt solidaritetsperspektiv. Det er de fattigste landene som rammes hardest av klimaendringene. En bærekraftig utvikling innebærer at fattige land gis rom for å utvikle seg, samtidig som hensynet til klima, naturmangfold og rettferdig fordeling av verdens økonomiske og sosiale ressurser ivaretas.

Regjeringen har som mål å overoppfylle Norges forpliktelse under Kyoto-avtalen. Fra og med 2008 er mer enn 70 pst. av de norske klimagassutslippene omfattet av kvoteplikt eller avgifter.

Teknologi for CO2-håndtering vil være et av de viktigste virkemidlene i kampen mot global oppvarming. Regjeringen vil bidra til teknologiutvikling og reduserte kostnader gjennom realisering av prosjekter for fangst, transport og lagring av CO2. Byggearbeidet ved teknologisenteret for fangst av CO2 på Mongstad er i gang, og det arbeides videre med planleggingen av fullskala CO2-håndtering. Vi foreslår å bevilge nesten 3,5 mrd. kroner i 2010 til dette formålet. Det er en økning på nesten 1,6 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009.

For perioden 2006-2009 er det bevilget 2,4 mrd. kroner til fornybar energi og energieffektivisering gjennom Enova. Dette er fire ganger så mye som i den foregående stortingsperioden. I tillegg har Enova i denne perioden hatt inntekter på 2,9 mrd. kroner gjennom påslag på nettariffen. Satsingen på energi og energieffektivisering fortsetter i 2010-budsjettet. Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås økt med 5 mrd. kroner til 25 mrd. kroner i 2010. Vi foreslår også 100 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for satsing på ny miljøteknologi.

Skatte- og avgiftssystemet skal fremme miljøvennlig atferd. Omleggingen av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning videreføres. Dette arbeidet begynte 1. januar 2007, og endringene virker! CO2-utslippene fra førstegangsregistrerte kjøretøy er i gjennomsnitt blitt redusert fra 177 g/km i 2006 til 152 g/km i perioden januar-august 2009. Det innføres en CO2-avgift på innenlandsk bruk av gass til oppvarming i bygg fra 1. april 2010. Fritaket for autodieselavgift for andel biodiesel halveres i 2010, med sikte på endelig utfasing i 2011.

President!

For å forstå klimaendringenes årsaker og konsekvenser og hvordan vi best møter utfordringene, kreves kunnskap og evne til nytenking. Men kunnskap er ikke bare en forutsetning for å løse klimautfordringene. Det er også en forutsetning for at vi skal kunne bevare og foredle velferdsstaten, sikre et framtidig næringsliv og videreutvikle demokratiet og våre felles verdier.

Regjeringens foreslår å øke bevilgningene til forskning og utvikling med om lag 1,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009. Offentlig finansiert forskning og utvikling anslås å utgjøre 0,97 pst. av BNP i 2010. Kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping foreslås økt med 5 mrd. kroner.

I Revidert nasjonalbudsjett 2009 ble det bevilget midler til opprettelse av 3000 nye studieplasser. Regjeringen foreslår en ytterligere opptrapping med om lag 2 600 studieplasser fra høsten 2010. Dette gjør at opptakskapasiteten kan videreføres på det samme høye nivået som i 2009.

Å ruste opp vår felles kunnskap er det viktigste vi kan gjøre for å forberede oss på framtida. Og det begynner med de minste! Barnehagen gir et godt grunnlag for læring og mestring i skolen, og skal være tilgjengelig for alle barn.

Fra 2009 er det innført en lovfestet rett til barnehageplass. I september i år rapporterte fylkesmennene at kommunene hadde gitt tilbud om plass til alle barn med rett til barnehageplass. I 2010-budsjettet legger vi til rette for 7 200 nye barnehageplasser. Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt ved at maksimalprisen holdes nominelt uendret fra 2009 til 2010.

Vi øker innsatsen i de tidligste skoleårene. Regjeringen foreslår målrettede tiltak for å bedre kvaliteten i grunnopplæringen.

Fra høsten 2010 økes undervisningstimetallet med én uketime fordelt på første til sjuende trinn. Det foreslås også et tilbud om 8 timer gratis leksehjelp for elever på første til fjerde trinn. Vi vet at barn som får hjelp med hjemmearbeid, mestrer skolen bedre. Derfor er det viktig at alle kan få mulighet til slik oppfølging. I løpet av perioden vil Regjeringen ha på plass én gratis time SFO daglig. Vi har forskningsrapporter som tyder på at deltakelse i SFO øker læringsutbyttet for elevene. Derfor er det viktig også i et utjevningsperspektiv å gi flere tilgang til denne arenaen for lek og læring.

Tidlig innsats skal bistå dem som sliter med å knekke lese- og regnekodene, før det utvikler seg til et problem de drar med seg lengre ut i skoleløpet. Det er viktig for å hindre frafall senere.

Frafall fra videregående opplæring øker risikoen for arbeidsledighet. Arbeidsledighet over tid og mangel på utdanning øker risikoen for fattigdom og eksklusjon. Derfor må vi hindre ungdom i å falle ut av skolen. Regjeringen foreslår 53 mill. kroner til nye tiltak for å bedre fullføringsandelen i videregående opplæring. Den midlertidige økningen i tilskuddet til lærebedrifter i 2009 videreføres også i 2010.

Elever og lærere fortjener et godt arbeidsmiljø og omgivelser som stimulerer til læring. Derfor bruker vi penger på rehabilitering av skoleanlegg og foreslår en investeringsramme for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg på 2 mrd. kroner i 2010.

President!

Dagens skoleelever er morgendagens arbeidskraft. Ikke minst kommer vi til å trenge flere ansatte i helse- og omsorgssektoren framover. Vi ønsker en befolkning som er friskere og lever lenger. Men med en befolkningssammensetning der det blir en stadig større andel eldre, stilles det store krav til oss. Vi må ha økonomisk ryggrad til å bære økte utgifter til pensjoner og omsorgs- og helsetjenester av høy kvalitet. Arbeidet med å forberede oss på dette har allerede begynt. Derfor satser vi på å bygge omsorgsboliger og sykehjem (investeringstilskudd). Vi arbeider systematisk med rekruttering og kompetanseheving innen sektoren (Omsorgsplan 2015).

Kommunene er viktige for å sikre gode omsorgstjenester og et godt velferdstilbud i hele landet. For fireårsperioden 2006 – 2009 har kommunesektorens samlede inntekter økt reelt med 3,1 pst. i gjennomsnitt per år, mot en gjennomsnittlig årlig vekst på 2 pst. per år i perioden 2002-2005.

Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2008 til 2009 anslås nå til 11,4 mrd. kroner eller 4,0 pst. Den finanspolitiske tiltakspakken i januar innebar en betydelig satsing på kommunene. Kommuneøkonomien ble ytterligere styrket i Revidert nasjonalbudsjett 2009, blant annet gjennom økte rammeoverføringer. I tillegg er det etter Revidert nasjonalbudsjett kommet ny informasjon som tyder på at kommunesektorens skatteinntekter i år blir 1,2 mrd. kroner høyere enn tidligere antatt. I tillegg til den beregnede inntektsveksten kommer det midlertidige vedlikeholdstilskuddet til kommunene og fylkeskommunene på 4 mrd. kroner, som var en del av satsingen på kommunal infrastruktur i den finanspolitiske tiltakspakken i januar.

Regjeringens budsjettforslag for 2010 viderefører en sterk satsing på kommunesektoren. Forslaget innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 8 mrd. kroner. Økte frie inntekter utgjør drøyt halvparten av dette. I tillegg foreslår Regjeringen økte bevilgninger til bl.a. barnehager, utvidet timetall i grunnskolen og SFO, flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser, krisesentre, kvalifiseringsprogram for utsatte grupper og samhandlingsreformen.

En god velferdsstat der alle har rettigheter uavhengig av bosted, økonomi eller bakgrunn er noe av det de fleste av oss setter mest pris på ved Norge. Utgiftene i folketrygden er det enkeltområdet som øker mest i budsjettet for 2010. Regjeringen er opptatt av å beholde velferdsstaten som et spleiselag, der alle yter etter evne til fellesskapet. Det krever at vi har tillit til skattesystemet, og at også de mest formuende bidrar.

Regjeringen har gjort til dels omfattende endringer i skattesystemet, uten å øke det samlede skattenivået fra 2004. Det har bidratt til å synliggjøre skattepolitikken som fordelingsvirkemiddel. De samlede skatteendringene gjennom perioden har gitt klare skjerpelser for de rikeste, samtidig som de med lavere inntekter stort sett har fått lettelser eller uendret skatt. Regjeringen har styrket fordelingsprofilen i skattesystemet ved å øke skatten på utbytte og aksjegevinster, ved å gjøre formuesskatten og arveavgiften mer rettferdig og ved å heve minstefradraget.

Også for 2010 legger Regjeringen til grunn et uendret skatte- og avgiftsnivå. Ved å videreføre systemendringene i skattereformen innenfor et stabilt skatte- og avgiftsnivå sikrer Regjeringen forutsigbarhet i skattesystemet, slik at det skal være attraktivt å investere og drive næringsvirksomhet i Norge.

Formuesskatten er den viktigste kilden til skatt fra de aller rikeste i samfunnet, og den bidrar med store inntekter til fellesskapet (drøyt 12 mrd. kroner i 2009). Derfor er det viktig å beholde formue som skattegrunnlag, men samtidig gjøre formuesskatten mer rettferdig. Vi har sikret en mer reell og ensartet verdsettelse av ulike typer formue, og vi har fjernet en del muligheter de mest formuende hadde til å redusere formuesskatten. Aksjerabatten og 80-prosentregelen er fjernet, og bunnfradraget i formuesskatten er tredoblet for enslige og mer enn seksdoblet for ektepar.

I 2010-budsjettet følger vi opp med forslag om nye og mer treffsikre regler for å verdsette bolig. Dagens ligningsverdier er satt vilkårlig og til dels systematisk urettferdig. Det er ikke akseptabelt at en blokkleilighet på Mortensrud skal ha høyere ligningsverdi i formuesskatten  enn en mye større og mer attraktiv leilighet på Frogner. Dagens ligningsverdier gir lavere verdi for dyrere boliger enn for rimeligere boliger. Det kan gi helt urimelige utslag, ikke minst for gamle mennesker som ønsker å flytte fra en stor og upraktisk bolig og over i en mer praktisk og nyere omsorgsbolig. Siden den store gamle boligen ofte vil ha lav ligningsverdi, mens den nyere omsorgsboligen ofte vil ligge nær maksimumsgrensen på 30 prosent av markedsverdien, vil det å selge den gamle for å flytte inn i en mindre og mer praktisk omsorgsbolig gi økt formuesskatt. Jeg fikk blant annet henvendelse om det urimelige med dette fra en 70 år gammel dame tidligere i år. Både hun og andre i samme situasjon synes det er vanskelig å forstå at en mindre omsorgsbolig skal skattlegges hardere enn en større og mer verdifull vanlig bolig. Jeg er enig, og våre forslag til omlegging vil bety mye for å rette opp denne urettferdigheten.  .

Vi foreslår en moderat økning i ligningsverdiene. Samtidig øker vi bunnfradraget betydelig. Forslaget gir ikke økt formuesskatt av egen bolig samlet sett. Tvert imot foreslår vi samlede lettelser i formuesskatten på 760 mill. kroner. Åtte av ti som i dag betaler formuesskatt, får lettelser. Gjennomsnittlig ligningsverdi som andel av omsetningsverdi øker fra 20 til 25 prosent, en økning som først og fremst skyldes at en får løftet opp særlig lave ligningsverdier. Maksimal ligningsverdi skal fortsatt være 30 prosent av omsetningsverdien.

Sekundærbolig, dvs. ekstra bolig som ikke er fritids- eller næringseiendom, skal verdsettes til 40 prosent av omsetningsverdi, dvs. på nivå med næringseiendom. Stadig flere investerer oppspart formue i en ekstra bolig som for eksempel benyttes til utleie. Mange førstegangskjøpere får en dyrere inngangsbillett til boligmarkedet fordi de konkurrerer med slike investorer. Det kan også være grunn til å tro at investeringer i sekundærboliger kan gå på bekostning av investeringer i næringsvirksomhet. Lik verdsetting av sekundærbolig og næringseiendom kan dermed ha en gunstig effekt på samfunnets ressursbruk.

Kvadratmetersatsene i det nye systemet for å fastsette ligningsverdier av boligeiendom oppdateres årlig i takt med utviklingen i boligprisene. Det innebærer at formuesskatten vil øke i en høykonjunktur med kraftig boligprisvekst og reduseres i en lavkonjunktur med fallende boligpriser. Denne systemendringen styrker formuesskattens bidrag til automatisk å stabilisere norsk økonomi ved konjunktursvingninger.

Vi mener å ha funnet et godt kompromiss mellom hensynet til rettferdig fordeling og ønsket om en moderat formuesbeskatning av folks hjem. Fordelingsvirkningene er gode. Forslaget gir en omfordeling fra by til land, fra vest til øst i Oslo og fra høyinntekts- til lavinntektsgrupper. Totalt vil 120000 færre betale formuesskatt, og andelen av skattebetalerne som betaler formuesskatt vil komme ned i 17 prosent i 2010.

President!

Det er et mål for Regjeringen at de sosiale og økonomiske forskjellene i samfunnet reduseres. Skattepolitikken bidrar til omfordeling. I tillegg foreslår Regjeringen økte bevilgninger på til sammen vel 1 mrd. kroner til målrettede tiltak for å redusere fattigdom i 2010. Forskjellene i levekår utjevnes, blant annet gjennom økningen i minstepensjonen og andre minsteytelser i folketrygden, og økt bostøtte. Forslag om økte utgifter til tiltak mot rusmiddelmisbruk og for å bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet bidrar også til å utjevne forskjeller.

Hovedoppgaven for den økonomiske politikken gjennom det siste året har vært å bidra til at sysselsettingen holdes oppe, slik at arbeidsledigheten ikke øker mye i en situasjon med et kraftig tilbakeslag i internasjonal økonomi. Arbeid gir inntekt og deltakelse, og er viktig i kampen mot fattigdom. Trygge arbeidsplasser og økt verdiskaping og utvikling i hele landet står sentralt også i budsjettet for 2010. I løpet av 2009 ble tilskudd og lånerammer under Innovasjon Norge på Nærings- og handelsdepartementets budsjett økt kraftig som en del av tiltakene mot finanskrisen. Også i 2010 foreslås bevilgningene til Innovasjon Norge og lånerammen for landsdekkende innovasjonslån og lavrisikolåneordningen økt betydelig i forhold til saldert budsjett 2009. Garantirammene under Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) er også økt kraftig det siste året, for å motvirke effektene av finanskrisen. Vi foreslår å videreføre de høye nivåene i 2010 for den Alminnelige ordningen og for U-landsordningen. Videre foreslår vi å etablere en ny garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri, med en ramme på 20 mrd. kroner. Regjeringen foreslår dessuten en betydelig økning i arbeidsmarkedstiltakene i 2010, både for ledige med moderat bistandsbehov og for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. Regjeringen foreslår også å utvide målgruppen for langtidsledighetsgarantien.

President!

Regjeringen vil legge til rette for verdiskaping og utvikling i hele landet. Det krever god infrastruktur. Nasjonal transportplan 2010-2019 har en samlet planramme i perioden som er 100 mrd. kroner høyere enn planrammen for Nasjonal transportplan 2006-2015. Vi vil fase inn satsingen på samferdsel så raskt som mulig, men innenfor de begrensninger et forsvarlig økonomisk opplegg setter.

Budsjettforslaget for 2010 innebærer en betydelig innfasing allerede det første året i planperioden. Vi foreslår en bevilgning til Statens vegvesen på om lag 14,1 mrd. kroner og til Jernbaneverket på 8,4 mrd. kroner. Riksvegnettet utenom stamvegene blir i hovedsak fylkesveger fra 1. januar 2010 som en del av forvaltningsreformen. Når en tar hensyn til dette, innebærer Regjeringens forslag en økning for Statens vegvesen på 23,1 prosent og for Jernverket 18,5 prosent. Veksten i de frie inntektene til fylkeskommunene gir rom for en økning i bevilgningene til de nye fylkesvegene på 1 mrd. kroner. Vi foreslår også en ny rentekompensasjonsordning til fylkeskommunene, med en investeringsramme i 2010 på 2 mrd. kroner.

For å oppnå målene om levende lokalsamfunn over hele landet, legges det opp til styrket innsats innen forskning og innovasjon.

Jordbruksavtalen for 2009-2010 innebærer en rammeøkning på 1,2 mrd. kroner sammenliknet med avtalen for 2009, hvorav 560 mill. kroner (netto) foreslås som bevilgningsøkninger over statsbudsjettet i 2010.

Nordområdene er et utenrikspolitisk satsingsområde, og et ledd i den strategiske tenkningen er å sikre god ressursutnyttelse, forskning, næringsutvikling og infrastruktur i nord. Det gir grunnlag for utvikling og optimisme i vår nordligste landsdel. Vi foreslår å øke bevilgningene til tiltak i nordområdene med om lag 530 mill. kroner (nominelt).

President!

Barn har rett til trygghet og omsorg. Det viktigste vi kan investere i, er barn. Det vi får med oss av trygghet, omsorg og læring som barn legger grunnlaget for voksenlivet. Derfor er fellesarenaer som barnehage og skole så viktig. Vi plikter også å stille opp for de barna som ikke har en trygg familiesituasjon. Derfor styrker vi bevilgningen til det statlige barnevernet. Vi øker bevilgningene til kommunal drift av krisesentre for dem som utsettes for vold i nære relasjoner.

Regjeringen ønsker også at fedre og barn skal få mer tid sammen. Moderne pappaer ønsker permisjon og tid til å bli kjent med sine barn. Vi utvider retten til fedrekvote, slik at den også omfatter familier der mor har opptjent rett til foreldrepenger i mindre enn 50 prosent stilling. Det vil gi ca 1 500 flere fedre rett til fedrekvote.

Kultur gir livskvalitet og opplevelser. Regjeringen er i rute med opptrappingen av Kulturløftet. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014. Regjeringen foreslår en utgiftsøkning på 812 mill. kroner til oppfølging av Kulturløftet. Kulturbudsjettet har dermed økt med om lag 2,7 mrd. kroner sammenliknet med nivået i 2005. Vi foreslår bl.a. 200 mill kroner til en ny momskompensasjonsordning for frivillig sektor fra 1. januar 2010, som skal trappes opp til 1 mrd kroner innen 2014.

Kulturopplevelser kan ikke måles i penger. Det samme gjelder trygghet ved sykdom. Et godt helsetilbud, som vi har tillit til, er av stor verdi for samfunnet.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til drift av helseforetakene med knapt 1,5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009, utover generell pris- og lønnsjustering. Det legges dermed til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,3 prosent fra 2009 til 2010 og full innføring av ny inntektsfordeling mellom de regionale helseforetakene i tråd med anbefalingene i Magnussen-utvalgets innstilling. Dette skjer på en slik måte at ingen av de regionale helseforetakene får redusert sine inntekter.

Det er fortsatt behov for forbedringer i helsevesenet. Vi må sørge for at ulike deler av helsesektoren kommuniserer godt og at de samhandler bedre. Pasienter på vei fra sykehus til sykehjem eller andre kommunale tilbud må føle seg sikre på at de blir tatt vare på. Samhandlingsreformen må derfor følges opp for å kunne gi pasientene et bedre og mer helhetlig helsetilbud.

Rusfeltet og omsorgssektoren styrkes. Investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger øker. Aldersgrensen for egenandelsfritak for helsetjenester under egenandelstak 1 foreslås økt fra 12 til 16 år, og det innføres en automatisk frikortordning.

President!

Kriminalitet skaper utrygghet. Det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe kriminalitet er forebygging. Men vi trenger også et godt bemannet og handlekraftig politi. I 2010-budsjettet foreslås det å øke bevilgningen til politi- og påtalemyndighet med til sammen 1,3 mrd. kroner. Regjeringen vil videreføre 460 sivile stillinger og 104 politistillinger som er opprettet i løpet av 2009. Den nye særavtalen mellom staten og hovedsammenslutningene om arbeidstidsbestemmelser i politiet tilsvarer en ressursøkning på anslagsvis 230 årsverk. I 2010 foreslås det å ta opp 720 nye studenter ved Politihøgskolen. Dette er en dobling av opptaket sammenliknet med 2006.

Siden høsten 2007 har det vært en betydelig økning i antallet nye asylsøkere til Norge. Vi vil derfor bruke 1,4 mrd. kroner mer til statlige mottak og vertskommunetilskudd til kommuner med asylmottak. Dette inkluderer 400 mill. kroner som følge av flere enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år. Antallet omsorgsplasser for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år foreslås økt med 120 plasser. Samtidig styrker vi UDI og politiets arbeid på utlendingsområdet. Det foreslås også økte utgifter til retur- og reintegreringstiltak.

President!

Den internasjonale økonomiske krisen har rammet mange land hardt. For å bidra til å dempe de negative konsekvensene, har Norge stilt nye lånemidler til disposisjon for Det internasjonale valutafondet. Vi har også gitt løfte om bilaterale lån til Island og Latvia, som er land i vår nærhet som er spesielt hardt rammet. Vi er særlig opptatt av å hjelpe Island i den vanskelige situasjonen landet er oppe i. Norge har vært en pådriver for tidlig og betydelig støtte til Island gjennom et nordisk samarbeid. Det norske lånet utgjør 480 millioner euro (om lag 4,2 milliarder norske kroner) av en samlet nordisk ramme på 1,8 milliarder euro. Vi legger fra norsk side stor vekt på at de nordiske landene på denne måten går sammen om å støtte Island. Både Norge og Island er tjent med at det nordiske samarbeidet styrkes, og at støtten til Island skjer innenfor et internasjonalt samarbeid. Statsministeren sendte i forrige uke et brev til sin islandske kollega, der han bekreftet det norske lånetilbudet innenfor den nordiske rammen. I likhet med statsministeren er jeg opptatt av at Norge og de øvrige nordiske landene støtter det arbeidet den islandske regjeringen gjør for å gjenreise økonomien og normalisere Islands forhold til omverdenen. Vi vil fortsette å følge utviklingen på Island nøye.

Også fattige land rammes av den internasjonale krisen. I en tid der det har vært grunn til å frykte at den rike delen av verden har nok med seg selv og egne problemer som følge av finanskrisen, er det et viktig signal fra Norge at vi trapper opp bistandsinnsatsen. Fattigdom er ikke tilfeldig. Den bunner i skjeve maktstrukturer, urettferdig fordeling og diskriminering. Regjeringens utviklingspolitikk vil utfordre den skjeve maktfordelingen i og mellom land og forhold som bidrar til urettferdighet. Bistandsbudsjettet økes med over 1,2 mrd. kroner. Bistandsrammens andel av anslått BNI øker fra 1,0 prosent i Gul bok 2009 til 1,09 prosent i Gul bok 2010.

Finanskrisens virkninger er internasjonale, og gode politiske virkemidler mot framtidige økonomiske kriser må også utvikles internasjonalt. Det er bred enighet om at for stor risikotaking, sterke internasjonale smitteeffekter, og mangelfull og dels fraværende regulering i sentrale enkeltland var viktige årsaker til krisen. Bankreguleringen går entydig i retning av krav om mer og bedre (dvs. med høyere kvalitet) kjernekapital og krav om oppbygging av motsykliske kapitalbuffere. Videre er det bred enighet om at systemviktige finansinstitusjoner må underlegges strengere regler – særlig mht. risiko og kapitalmengde – og bedre tilsyn, også på tvers av landegrenser.

I kjølvannet av finanskrisen har det vært stor oppmerksomhet om avlønningssystemene i finansinstitusjonene og virksomheten til kredittvurderingsbyråene. Nye regler, som kan bidra til å unngå sterke interessekonflikter og til å hindre utilbørlig risikotaking, vurderes både i G20 og i EU.

Finanskrisen og et vedvarende internasjonalt press bl.a. fra Norge har bidratt til at de fleste såkalte skatteparadisene i verden nå endrer politikk. Flere av disse er rede til å åpne for innsyn for våre skattemyndigheter. I løpet av denne stortingssesjonen regner Regjeringen med at Norge vil få etablert innsynsavtaler med en rekke land som hittil har vært lukket for slikt innsyn. Dette vil omfatte de viktigste av de landene der norske skattytere har kunnet gjemme bort penger for å unndra skatt. Norge vil fortsatt delta aktivt i det internasjonale arbeidet for å fjerne slike muligheter for bortgjemming og skatteflukt.

President!

De særskilte tiltakene som er iverksatt for å motvirke virkningen av finanskrisen i Norge er midlertidige. Etter hvert som situasjonen i norsk økonomi normaliseres, vil tiltakene gradvis trappes ned. Norges Bank har allerede begynt å øke minsteprisen i byttelånsordningen, i takt med at bankenes finansieringsmuligheter i markedet er blitt bedre, og banken har varslet at siste auksjon vil bli gjennomført i desember i år. Fram til begynnelsen av oktober er det inngått bytteavtaler for 228 mrd. kroner i ordningen, og det ser ikke ut til at hele rammen på 350 mrd. kroner vil bli utnyttet.

Fristen for å søke Statens finansfond om kapitalinnskudd utløp 30. september 2009. Det var da kommet inn søknader fra 34 banker. Per 17. august 2009, da Statens obligasjonsfond la fram rapporten for første halvår, var 6,2 mrd. kroner av rammen på 50 mrd. kroner plassert i obligasjonsmarkedet. Behovet for kapitaltilførsel til næringsliv og banker gjennom Statens obligasjonsfond og Statens finansfond reduseres når kapital nå igjen kan hentes fra andre kilder.

Også renten, som nå er på et historisk lavt nivå, vil etter hvert måtte øke igjen. Norges Bank har signalisert at rentebunnen nå er nådd og at styringsrenten etter hvert vil økes. Norges Bank har anslått det normale nivået på styringsrenten til mellom 5 og 6 prosent.

Det vil også være nødvendig gradvis å fase ut stimulansene i finanspolitikken og bringe bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet tilbake til 4-prosentbanen, i tråd med handlingsregelen for budsjettpolitikken. Når veksten i økonomien tar seg opp, må bruken av oljeinntekter igjen tilsvare realavkastningen av Statens pensjonsfond - Utland. Dette vil begrense handlingsrommet i budsjettpolitikken framover.

Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien ligger den foreslåtte bruken av oljeinntekter i 2010 anslagsvis 2,3 prosentpoeng høyere enn forventet fondsavkastning. Dette er langt gunstigere utgangspunkt for å kunne sikre gode statsfinanser enn de fleste andre land har. OECD anslår at det strukturelle budsjettunderskuddet i USA vil komme opp i nærmere 9 pst. av BNP neste år, mens underskuddet i Storbritannia anslås til over 10 pst. Også Japan og enkelte land i euroområdet står overfor store budsjettunderskudd. Samtidig har disse landene til dels betydelig netto statsgjeld i utgangspunktet.

Hvilke strategier de enkelte landene velger for å gjenopprette bærekraften i offentlige finanser, vil ha betydning for den videre økonomiske utviklingen hos våre handelspartnere på mellomlang sikt, og representerer også en usikkerhetsfaktor for vurderingene av utviklingen i norsk økonomi.

President!

Budsjettet for 2010 er godt tilpasset den økonomiske situasjonen. Det er et budsjett som tar hensyn til at det fremdeles er behov for tiltak mot arbeidsledighet. Det er også et budsjett som styrker de sidene ved det norske samfunnet som har hjulpet oss gjennom finanskrisen, og som vil hjelpe oss å møte kriser i framtida også. Ikke minst er det budsjett som reflekterer alvoret i klimaendringene og behovet for omstilling til et lavutslippssamfunn. Det er et budsjett som tar framtidas utfordringer på alvor.