Programområde 23 Finansadministrasjon

Programkategori 23.10 Finansadministrasjon

Utgifter under programkategori 23.10, fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

1600

Finansdepartementet

348 940

323 200

336 700

4,2

1602

Kredittilsynet

236 200

247 300

286 900

16,0

1605

Senter for statlig økonomistyring

331 710

300 000

324 900

8,3

1608

Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

14 663

20 700

16 600

-19,8

 

Sum kategori 23.10

931 513

891 200

965 100

8,3

Kap. 1600 Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

269 142

275 400

287 700

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

32 998

36 000

37 200

70

Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet

11 800

11 800

11 800

96

Innskudd egenkapital Folketrygdfondet

35 000

 

 

 

Sum kap. 1600

348 940

323 200

336 700

Hovedoppgaver

Finansdepartementets arbeidsoppgaver kan deles opp i fem hovedområder:

  1. Samordning av den økonomiske politikken, som omfatter:

    • overvåking og analyse av den økonomiske utviklingen

    • finanspolitikk

    • penge- og valutakurspolitikk

    • inntekts- og fordelingspolitikk

    • strukturpolitikk, herunder funksjonsmåten til arbeidsmarkedet og produktmarkedene

    • koordinering av Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling

    • internasjonalt økonomisk samarbeid

    • statlig gjeldsforvaltning og statens kjøp og salg av klimakvoter

    • offisiell statistikk, herunder overordnet styring av Statistisk sentralbyrå

  2. Arbeidet med formuesforvaltning, som omfatter:

    • investeringsstrategien til Statens pensjonsfond – Utland og Statens pensjonsfond – Norge, inkludert retningslinjer for ansvarlige investeringer

    • oppfølging og videreutvikling av rammeverket for forvaltningen av Statens pensjonsfond

  3. Arbeidet med statsbudsjettet, som omfatter:

    • statsbudsjettets utgifter og inntekter under de enkelte fagdepartementene

    • effektivitet og ressursbruk i statsforvaltningen og økonomiske og administrative virkninger av offentlige utgifter

    • forvaltning og utvikling av regelverk for økonomistyring i statsforvaltningen, tiltak for å tilrettelegge for økonomistyringen i virksomhetene og overordnet styring av Senter for statlig økonomistyring

    • saker fra fagdepartementene med økonomiske og administrative konsekvenser

  4. Arbeidet på skatte- og avgiftsområdet, som omfatter:

    • skatte- og avgiftsforslag som ledd i den samlede finanspolitikken

    • regelverksutvikling for skatter, avgifter og toll

    • skatte- og avgiftssystemenes virkninger på det offentliges inntekter, ressursutnyttelsen i økonomien og fordelingsvirkninger

    • overordnet styring av skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og Statens innkrevingssentral

    • internasjonalt samarbeid på skatte-, toll- og avgiftsområdet

  5. Arbeidet med finansmarkedsspørsmål, som omfatter overordnet styring av Kredittilsynet og utforming av regelverk for og overvåking av:

    • finansinstitusjonene, herunder banker, øvrige kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, eiendomsmeglere mv.

    • verdipapirmarkedet, autoriserte markedsplasser og børs

    • struktur- og konkurransepolitikk for finansmarkedet

    • regnskaps- og revisjonslovgivning

    • finansiell stabilitet

Rapport

Økonomisk politikk, forvaltning av statens gjeld og statlig handel med klimakvoter

Arbeidet med å utforme og samordne Regjeringens økonomiske politikk er en av Finansdepartementets hovedoppgaver, jf. nasjonalbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett. Politikken og de analyser den bygger på, gis en bred omtale i de løpende budsjettdokumentene til Stortinget.

Fra høsten 2008 og videre i 2009 har det vært en viktig oppgave for Finansdepartementet å begrense virkningen på norsk økonomi av den internasjonale finanskrisen. For nærmere omtale vises det til proposisjonens del 1 Prioriterte oppgaver i 2010, pkt. 2.1 Arbeidet med finanskrisen.

For omtalen av forvaltningen av statens gjeld vises det til den årlige lånefullmaktsproposisjonen. Departementets vurdering av utøvelsen av pengepolitikken er nærmere omtalt i de årlige kredittmeldingene.

Prosessen med innkjøp av klimakvoter har pågått kontinuerlig siden høsten 2007, da det ble lagt ut et offentlig anbud på kjøp av klimakvoter. Etter denne innledende runden har en innhentet tilbud etter en forenklet prosedyre, jf. nærmere omtale under kapitlene 1638 og 4638 i denne proposisjonen.

Regjeringen la i januar 2009 fram en ny perspektivmelding. Meldingen diskuterer en bærekraftig økonomisk utvikling, med utgangspunkt i de utfordringene norsk økonomi og den norske velferdsmodellen stilles overfor som følge av en aldrende befolkning, globaliseringen og de globale miljøproblemene. En god og bredt formidlet forståelse av utfordringer og valgmuligheter er et viktig grunnlag for utformingen av den økonomiske politikken.

Formuesforvaltning

Finanskrisen som har gitt nye utfordringer for arbeidet med statlig formuesforvaltning, har stått sentralt i 2008. Departementet rapporterte om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008 i St.meld. nr. 20 (2008-2009), som er den tredje årlige meldingen om forvaltningen av fondet.

I denne meldingen la departementet fram analyser av resultatene i forvaltningen for 2008. Samtidig la departementet fram resultatene av evalueringen av de etiske retningslinjene.

Regjeringen la fram planer for en bred gjennomgang av den aktive forvaltningen av fondet. Det ble også lagt fram forslag om et nytt investeringsprogram innen miljø og et mulig investeringsprogram innenfor bærekraftig vekst i framvoksende markeder.

Endringer i sentralbankloven er omtalt nedenfor under overskriften Finansmarkedsområdet.

Det vises ellers til omtale i proposisjonens del 1 Prioriterte oppgaver i 2010, pkt. 2.1 Statens pensjonsfond.

Arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring i staten

Finansdepartementet har et overordnet ansvar for effektiv ressursbruk i statsforvaltningen. Dette ivaretas blant annet ved å fastsette og forvalte felles prinsipper og normer for økonomistyring i staten (økonomiregelverket mv.) og ved ulike tiltak for å legge til rette for økonomistyringen i statlige virksomheter.

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har fått delegert myndighet til å forvalte hoveddelen av økonomiregelverket, med unntak av fagområdet etatsstyring som er beholdt i departementet.

Finansdepartementet leder et nettverk for etatsstyring med deltakere fra de fleste departementene. Det er et siktemål å legge til rette for informasjonsutveksling og kompetansebygging på tvers av departementsfellesskapet og bidra til faglig utvikling på dette fagfeltet.

Finansdepartementet har fulgt opp forslaget om å videreføre arbeidet med utprøving av nye regnskapsprinsipper i statlige virksomheter, jf. omtale i Gul bok 2007, 2008 og 2009 og Stortingets behandling av dette. Utprøvingsarbeidet ledes av SSØ i samarbeid med en del pilotvirksomheter, deres overordnede departementer og Finansdepartementet. Det er lagt til grunn at bevilgningsvedtakene fortsatt baseres på kontantprinsippet og at de økonomiske fullmaktene til virksomhetene ikke endres. Finansdepartementet har som en del av evalueringen av utprøvingsarbeidet høsten 2008-vinteren 2009 gjennomført en bred høring om de regnskapsmessige veivalg og avgrensninger som er lagt til grunn for arbeidet. SSØ har dokumentert nytte- og kostnadsvurderinger og brukererfaring basert på bl.a. intervjuer med pilotvirksomhetene og involverte departementer. Det vises til Gul bok for 2010 for en nærmere gjennomgang av evalueringsresultatene.

Finansdepartementet har løpende fulgt opp kvalitetssikringsarbeidet av større, statlige investeringsprosjekter med bl.a. forskning og utvikling av standarder for prosjektstyring. Forskningen er organisert i et eget forskningsprogram, Concept, jf. omtale under kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring.

Skatte- og avgiftsområdet

Finansdepartementet hadde høsten 2008 på høring et forslag om at grensen for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet trekkes ved grunnlinjene. Det vises til nærmere omtale av forslaget i Prop. 1 L (2009-2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer.

Departementet sendte 18. desember 2008 på høring forslag om å forskriftsregulere ordningen med samtykke etter petroleumsskatteloven § 10 til overdragelser av utvinningstillatelser mv. på kontinentalsokkelen. Formålet med forskriftsreguleringen er å forenkle behandlingen av sakene for selskapene og myndighetene og gi økt forutberegnelighet for selskapene. Forskriften ble fastsatt 1. juli 2009.

Departementets forslag til ny metode for formuesverdsettelse av utleid næringseiendom ble vedtatt av Stortinget 12. desember 2008, jf. Ot.prp. nr. 1 (2008-2009). Etter en høringsrunde ble forskriftsregler om verdsettelse av utleid næringseiendom fastsatt av Finansdepartementet 31. mars 2009.

Finansdepartementet fremmet 12. desember 2008 en proposisjon om innføring av kildeskatt på pensjoner (Ot.prp. nr. 20 (2008-2009)). Stortingets lovvedtak ble sanksjonert 6. mars 2009, og endringen får virkning for inntektsåret 2010.

Det er et klart behov for å gå gjennom ordningen med særfradrag for usedvanlig store sykdomsutgifter med sikte på å få til et mer hensiktsmessig og rettferdig system. På denne bakgrunn ble det i januar 2009 nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe for å vurdere ordningen i sin helhet. Arbeidsgruppen har under sitt arbeid hatt møter med aktuelle interesse- og pasientorganisasjoner. Gruppen har frist for sin utredning til utgangen av 2009. Utredningen vil deretter bli sendt på høring.

En arbeidsgruppe ledet av Finansdepartementet, har gjennomgått ulike områder i skattereglene for Svalbard. Arbeidsgruppens rapport ble sendt på høring 19. november 2008 med høringsfrist 1. juni 2009. Enkelte høringsinstanser fikk utsatt fristen til 1. september 2009.

Finansdepartementet fremmet 8. mai 2009 forslag til ny merverdiavgiftslov, jf. Ot.prp. nr. 76 (2008-2009). Loven, som ble vedtatt av Stortinget 19. juni 2009, er først og fremst en teknisk revisjon av merverdiavgiftsregelverket. Utkast til forskrift til den nye loven ble sendt på høring 19. juni 2009. Det tas sikte på at det nye regelverket kan iverksettes fra 1. januar 2010.

I samarbeid med Skattedirektoratet iverksatte Finansdepartementet en prosess for å kreve tilbake ulovlig støtte utbetalt gjennom den generelle ordningen med merverdiavgiftskompensasjon til kommunesektoren, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Skatteetaten har håndtert prosessen. Det er tilbakebetalt nærmere 43 mill. kroner inklusive renter. Tilbakebetalingsprosessen er nå avsluttet.

Ved kongelig resolusjon 1. desember 2006 ble Kulturmomsutvalget oppnevnt. Utvalgets mandat var å gjennomgå merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet, herunder frivillig sektor, med sikte på å utvide avgiftsgrunnlaget og forenkle regelverket. Utvalget leverte 26. februar 2008 sin innstilling NOU 2008: 7 Kulturmomsutvalget – Utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet. Innstillingen ble sendt på alminnelig høring med frist 30. juni 2008. I St.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble det uttalt at utvalget, sammen med innspillene i høringsrunden, har lagt et godt grunnlag for det videre arbeidet, og at Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2010. Om den videre oppfølgingen av utvalgets utredning vises det til omtale i Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

1. juli 2009 iverksatte EU nye tollregler om forhåndsvarsling av all vareførsel til og fra EU-området, samt kriterier for risikovurdering av varer. EU har også iverksatt en autorisasjonsordning, «Authorised Economic Operators, (AEO)» fra 1. januar 2008. Nye regler om forhåndsvarsling gjennomføres som en frivillig ordning inntil 31. desember 2010. EU har ved endring av protokoll 10 i EØS-avtalen åpnet for at Norge på nærmere vilkår gis unntak fra kravet om forhåndsvarsling mellom Norge og EU, jf. St.prp. nr. 71 (2008-2009). Ett vilkår er bl.a. at Norge innfører forhåndsvarsling av vareførsel til og fra land utenfor EU, for eksempel Russland. På denne bakgrunn har Norge gjennomført tekniske tiltak og lovendringer, jf. Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer, kapittel 26 og Innst. O. nr. 1 (2008-2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer. Det vises for øvrig til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten under omtalen av prosjektet Nye TVINN, hvor systemkonsekvensene av forhåndsvarsling og sertifiseringer behandles.

Skatteunndragelsesutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 1. juni 2007 for å gjennomgå regler og muligheter for opplysninger og kontroll i skatte- og avgiftssystemet, og for å komme med forslag til regelendringer og andre tiltak på disse områdene. Utvalget avga sin utredning NOU 2009: 4 Tiltak mot skatteunndragelser 24. februar 2009. Utredningen har vært på ordinær høring. Høringsfristen utløp 11. juni 2009. Om den videre oppfølgingen av utvalgets utredning vises det til omtale i Prop. 1 L (2009-2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer og i Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

I Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) fremmet departementet forslag til nye regler om tilleggsskatt i ligningsloven. Forslaget var en oppfølging av Tilleggsskatteutvalgets utredning i NOU 2003: 7 Tilleggsskatt m.m. Forslaget ble vedtatt ved endringslov til ligningsloven 19. juni 2009.

Finansmarkedsområdet

Regelverksarbeidet på finansmarkedsområdet har også i stortingssesjonen 2008-2009 resultert i mange lovforslag:

Departementet fremmet i Ot.prp. nr. 3 (2008-2009) forslag til ny lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. Loven implementerer EØS- regler som svarer til det såkalte tredje hvitvaskingsdirektivet (direktiv 2005/60/EF), og andre internasjonale anbefalinger på området, særlig anbefalingene fra organisasjonen Financial Action Task Force (FATF). Loven ble vedtatt i Stortinget 19. februar 2009 og satt i kraft 15. april 2009.

Departementet fremmet i Ot.prp. nr. 35 (2008-2009) forslag til lov om Statens finansfond og lov om Statens obligasjonsfond. Lovene ble vedtatt i Stortinget 2. mars 2009 og trådte i kraft 6. mars 2009.

  • Formålet med Statens finansfond er å bidra midlertidig med kjernekapital til norske banker for å styrke bankene og sette bankene bedre i stand til å opprettholde normal utlånsvirksomhet. Styret i Statens finansfond ble oppnevnt av Kongen i statsråd 6. mars 2009. Fristen for å søke fondet om kapitalinnskudd utløp 30. september 2009. Fondets kapital er på 50 mrd. kroner.

  • Formålet med Statens obligasjonsfond er å bidra til økt likviditet i, og kapitaltilgang til, obligasjonsmarkedet gjennom kjøp på markedsmessige vilkår av andeler av norske utstederes rentebærende instrumenter. Statens obligasjonsfond forvaltes av Folketrygdfondet og investeringene ble startet 18. mars 2009. Per 17. august 2009 var 6,2 mrd. kroner av rammen på inntil 50 mrd. kroner plassert i obligasjonsmarkedet.

I Ot.prp. nr. 58 (2008-2009) foreslo departementet endringer i sentralbankloven. Det ble foreslått å lovfeste regnskaps- og bokføringsregler for banken, å innføre en ekstern revisjonsordning og å stille krav om internrevisjon. Videre ble det foreslått å lovfeste representantskapets og hovedstyrets tilsyns- og kontrollansvar. Lovforslaget inneholder også et forslag om å avvikle ordningen med personlige varamedlemmer i hovedstyret og i stedet oppnevne ikke-personlige varamedlemmer. Loven ble vedtatt i Stortinget 16. juni 2009.

Departementet fremmet i Ot.prp. nr. 72 (2008-2009) forslag til nye bestemmelser og endringer av bestemmelser i en rekke lover på finansmarkedsområdet. Det ble bl.a. foreslått en ny bestemmelse som åpner for sammenslåing av verdipapirfond, endringer i forsikringsvirksomhetsloven med sikte på å bedre konkurransen i markedet for fripoliser, pensjonskapitalbevis og individuelle pensjonsavtaler, endringer i regnskapsloven, samt enkelte tekniske endringer i verdipapirfondloven, foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Departementet foreslo også at Kredittilsynet skifter navn til Finanstilsynet. Loven ble vedtatt i Stortinget 16. juni 2009.

I Ot.prp. nr. 75 (2008-2009) foreslo departementet nye lovregler om kapital og organisasjonsformer for sparebanker og andre finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Lovreglene som er foreslått, skal bidra til å opprettholde disse institusjonene gjennom et modernisert regelverk om hhv. kapitalforhold og grunnfondsbevis, struktur- og foretaksendringer og finans- og sparebankstiftelser. Loven ble vedtatt i Stortinget 16. juni 2009.

I Ot.prp. nr. 78 (2008-2009) foreslo departementet endringer i revisorloven og enkelte andre lover. Forslaget vil gjennomføre EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 2006/43/EF om lovfestet revisjon av årsregnskap og konsernregnskap. Loven ble vedtatt i Stortinget 18. juni 2009.

Departementet foreslo i Ot.prp. nr. 80 (2008-2009) endring i lovreglene om eierkontroll i finansinstitusjoner og endring i lovreglene om eierbegrensninger og eierkontroll i infrastrukturforetak på verdipapirområdet. Førstnevnte lovendring har sin bakgrunn i Norges forpliktelse til å gjennomføre nye EØS-regler i norsk rett, mens sistnevnte lovendringer har sin bakgrunn i forslag fra en arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet, som skulle vurdere de norske eierbegrensningsreglene. Loven ble vedtatt i Stortinget 18. juni 2009.

Departementet gir hvert år en mer detaljert orientering om regelverksutvikling og viktige forvaltningssaker på finansmarkedsområdet i en egen stortingsmelding, Kredittmeldinga. Det gis derfor ikke en redegjørelse om fastsatte forskrifter og avgjørelser i enkeltsaker her. Den årlige kredittmeldingen inneholder også en redegjørelse for virksomheten i Kredittilsynet og Norges Bank. Kredittmeldinga 2008 ble fremmet som St.meld. nr. 31 (2008-2009) og behandlet i Stortinget 11. juni 2009.

I St.prp. nr. 5 (2008-2009) la departementet fram forslag til ny fullmakt for statlig opplåning i 2008 og 2009 og forslag om fullmakt til å bytte statspapir mot obligasjoner med fortrinnsrett. Departementets forslag ble vedtatt av Stortinget 24. oktober 2008.

Departementet foreslo i St.prp. nr. 6 (2008-2009) at Stortinget samtykket i at staten garanterte for inntil 400 mill. kroner overfor alle innskyterne i den norske filialen av Kaupthing Banki Hf for andel av innskudd som er sikret i den islandske innskuddssikringsordningen, slik at norske myndigheter kunne forskuttere det som etter reglene skulle dekkes av den islandske sikringsordningen, mot å overta hver enkelt innskyters krav på Kaupthing Banki Hf og/eller den islandske garantiordningen. Stortinget traff 14. november 2008 vedtak i samsvar med departementets forslag. Ut- og innbetalingene i anledning garantien er nærmere omtalt i del II under kap. 1640 Utbetalinger i henhold til garanti for bankinnskudd.

I St.prp. nr. 7 (2008-2009) la departementet fram forslag om at staten forpliktet seg til å dekke et eventuelt pålagt styreansvar for de offentlig oppnevnte medlemmene av administrasjonsstyret i Kaupthing Banki Hfs filial i Norge under offentlig administrasjon samt dekning av den plikt til sikkerhetsstillelse fra administrasjonsstyrets medlemmer som følger av § 4 i forskrift 12. oktober 2008 om offentlig administrasjon av filial av finansinstitusjon med hovedsete i annen stat. Departementets forslag ble vedtatt av Stortinget 14. november 2008.

Departementet mottok i desember 2008 Banklovkommisjonens utredning nr. 20, NOU 2008: 20 Skadeforsikringsselskapenes virksomhet. Departementet har hittil i 2009 mottatt følgende utredninger fra offentlig oppnevnte utvalg på finansmarkedsområdet:

  • NOU 2009: 2 Kapital- og organisasjonsformer i sparebanksektoren mv. – utredning nr. 22 fra Banklovkommisjonen

  • NOU 2009: 13 Brede pensjonsordninger.

Finanskriseutvalget som ble oppnevnt av Kongen i statsråd 19. juni 2009, er nærmere omtalt i del 1, pkt. 2.2 Arbeidet med finanskrisen.

Budsjett 2010

I kap. 2, del I, i denne proposisjonen omtales flere prioriterte oppgaver for Finansdepartementet i 2010. Videre framgår det av rapportdelen ovenfor at flere av de sakene som er omtalt der, krever oppfølging også etter 2009.

Økonomisk politikk, forvaltning av statens gjeld og statlig handel med klimakvoter

Arbeidet med å utforme og samordne Regjeringens økonomiske politikk vil være en hovedoppgave for Finansdepartementet også i 2010. Politikken, og de analyser den bygger på, vil bli gitt en bred omtale i de løpende budsjettdokumentene til Stortinget. Det vises til nærmere omtale i Meld. St. 1 (2009-2010) Nasjonalbudsjettet 2010.

Finansdepartementet har ansvaret for å koordinere Regjeringens politikk for bærekraftig utvikling. I Nasjonalbudsjettet 2008 la Regjeringen fram en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling. Oppfølging av bærekraftstrategien vil være en viktig oppgave også i 2010. Arbeidet med en revisjon av strategien vil starte i 2010.

For kjøp og salg av klimakvoter vises det til omtale under kapitlene 1638 og 4638 i denne proposisjonen.

Formuesforvaltning

Arbeidet med oppfølging av Statens pensjonsfond vil stå sentralt i 2010. Forvaltningskapitalen har de senere årene steget sterkt, og kompleksiteten i forvaltningen har økt ved at det nå er flere typer investeringer i porteføljen som gir økte krav til oppfølging. Videre har oppmerksomheten knyttet til fondets etiske retningslinjer økt.

Det vises til nærmere omtale i proposisjonens del I, pkt. 2.1 Statens pensjonsfond, og Meld. St. 1 (2009-2010) Nasjonalbudsjettet 2010.

Arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring i staten

Finansdepartementet og Senter for statlig økonomistyring (SSØ) vil i 2010 videreføre arbeidet med å tilrettelegge for faglig utvikling og kompetanseoverføring i staten på god virksomhets- og økonomistyring. Etatsstyringsnettverket som ledes av Finansdepartementet, videreføres med sikte på å tilrettelegge for at departementene kan videreutvikle sin styring av underliggende virksomheter.

Finansdepartementet vil i samarbeid med SSØ videreutvikle regnskapsføringen i statsforvaltningen. Departementet vil i 2010 forberede innføring av en standard kontoplan for statlige virksomheter fra 2011. Det utredes nærmere en teknisk tilrettelegging av standard kontoplan, herunder behov og muligheter for å aggregere regnskapsinformasjon for staten samlet. Særskilte tilpasningsbehov for store statlige virksomheter med spesielle behov eller større tilskuddsordninger med spesielle behov utredes parallelt. Det legges også opp til å videreføre ordningen med at statlige virksomheter, i samråd med overordnet departement, kan benytte andre føringsprinsipper i virksomhetsregnskapet i tillegg til kontantregnskapet. De statlige regnskapsstandardene (SRS) som er utviklet i utprøvingsprosjektet, fastsettes som anbefalte, men ikke obligatoriske regnskapsstandarder fra 1. januar 2010 for virksomheter som ønsker å utarbeide et supplement til kontantregnskapet. Det vises til nærmere omtale av statlig økonomistyring i Gul bok 2010.

Finansdepartementet legger vekt på at virksomheter i staten gjennomfører evalueringer i tråd med kravene i økonomiregelverket. Evalueringer er et viktig redskap for å framskaffe kvalitativ informasjon om bl.a. måloppnåelse og virkemidler. Departementet tar sikte på å etablere en evalueringsportal i 2010 slik at systematisert informasjon om bl.a. effektivitet, måloppnåelse og resultater i staten blir lettere tilgjengelig og søkbar. Det legges opp til at departementer og statlige virksomheter leverer evalueringer til portalen som en frivillig ordning i 2010, med sikte på obligatorisk innlevering tidligst fra 2011. Evalueringsportalen organiseres i SSØ.

Finansdepartementet vil løpende følge opp arbeidet med å kvalitetssikre større, statlige investeringsprosjekter, jf. omtale under kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring.

Skatte- og avgiftsområdet

Arbeidet på skatte- og avgiftsområdet har som mål at landet har et skatte-, toll- og avgiftssystem som tilfredsstiller politiske, faglige og administrative krav, og en forvaltning som ivaretar dette. I 2010 vil blant annet følgende saker kreve særlig innsats:

Verdsettelse av næringseiendom

I Prop. 1 L (2009-2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer foreslås det en ny metode for verdsettelse av næringseiendom som ikke leies ut. Utkast til forskriftsregler vil bli sendt på alminnelig høring, og departementet tar sikte på å fastsette forskriften i løpet av våren 2010.

Utveksling av grunndata på personinformasjonsområdet

Finansdepartementet vil i samarbeid med Fornyings- og administrasjonsdepartementet følge opp utredningen fra arbeidsgruppen som har kartlagt behov for data fra folkeregisteret og krav til innhold og kvalitet for slike data. Rapporten har vært på høring, og departementene vil i 2010 arbeide videre med forslagene og høringsuttalelsene.

Revisjon av saksbehandlingsreglene for kildeskatt på utbytte

Skattedirektoratet har på oppdrag fra Finansdepartementet vurdert behovet for endringer i saksbehandlingsreglene for kildeskatt på utbytte fra norske selskaper til utenlandske aksjonærer. Utredningen er nå til behandling i departementet.

Egen lov om Statens innkrevingssentral

Finansdepartementet arbeider med høringsnotat om en ny lov som skal regulere virksomheten til Statens innkrevingssentral. Det legges opp til at saken sendes på høring i løpet av 2009. Departementet vil deretter følge opp høringsuttalelsene med sikte på å fremme lovforslag.

Oppfølging av NOU 2007: 12 Offentlig innkreving

Innkrevingsutvalget fremmet en rekke forslag til tiltak for å forbedre den offentlige innkreving. Tiltakene retter seg både mot den alminnelige kreditorforvaltning og tvangsinnfordringen samt organisatoriske tiltak. Utredningen ble sendt på høring våren 2008. Et stort flertall av høringsinstansene gikk mot utvalgsflertallets forslag om at alle statlige innfordringsoppgaver og kommunenes innfordring av skatt og arbeidsgiveravgift samles i én statlig virksomhet. Finansdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil følge opp denne saken.

Oppfølging av NOU 2009: 4 Tiltak mot skatteunndragelser

Skatteunndragelsesutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 1. juni 2007. Utvalget som har sett på sentrale deler av det regelverk og den praksis som ligger til grunn for skatte- og avgiftsmyndighetenes muligheter til å avdekke unndragelser, avga sin utredning 24. februar 2009. Utredningen ble sendt på høring av Finansdepartementet med høringsfrist 11. juni 2009. Om den videre oppfølgingen av utvalgets utredning vises det til omtalen i Prop. 1 L (2009-2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer.

Forslag om nye bestemmelser om fradrag for inngående avgift

Som redegjort for i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 – lovendringer, arbeider departementet med å foreslå presiseringer i merverdiavgiftslovens bestemmelser om fradrag for inngående merverdiavgift. Det ble redegjort for at arbeidet er omfattende og det var ønskelig å sette av noe mer tid for å forberede et lovforslag. Dette arbeidet pågår fortsatt.

Oppfølging av NOU 2008: 7 Kulturmomsutvalget – Utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet

Kulturmomsutvalgets innstilling ble sendt på alminnelig høring med frist 30. juni 2008. I St. prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble det uttalt at Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2010. Om den videre oppfølgingen av utvalgets utredning vises det til omtalen i Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Evaluering av skattereformen

Finansdepartementet arbeider med å evaluere skattereformen. Foreløpige resultater ble presentert i St.prp. nr. 1 (2008-2009). Finansdepartementet har i det videre arbeidet lagt opp til en bred evaluering, som involverer både relevante fagmiljøer og organisasjoner.

Veiavgift for tunge kjøretøy - utredning

Finansdepartementet har satt i gang en utredning av en egen veiavgift for tunge kjøretøy. Utredningsarbeidet er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) Skatte, avgifts- og tollvedtak.

Finansmarkedsområdet

I 2010 vil blant annet følgende lovsaker kreve særlig innsats på finansmarkedsområdet:

Banklovkommisjonen arbeider med en utredning med utkast til samlet konsolidert lovgivning om finansinstitusjoner og deres virksomhet. Del I av Banklovkommisjonens utredning forventes avgitt vinteren 2009-2010. Utredningen vil bli sendt på høring, og Finansdepartementet vil deretter forberede eventuelle lovforslag.

Banklovkommisjonens utredning nr. 20, NOU 2008: 20 Skadeforsikringsselskapenes virksomhet, ble overlevert departementet i desember 2008. Utredningen har vært på høring. Departementet tar sikte på å fremme lovforslag vinteren 2009-2010.

Finansdepartementet ba i brev av 26. september 2008 Kredittilsynet vurdere behov for eventuelle tiltak overfor shortsalg. Kredittilsynet foreslo i brev 30. januar 2009 til Finansdepartementet blant annet at forbudet mot å foreta udekket shortsalg utvides fra å gjelde bare verdipapirforetak til også å gjelde investorer. Det ble også foreslått at overtredelser av forbudet kan sanksjoneres med vinningsavståelse eller straff og at Kredittilsynet gis adgang til å pålegge et midlertidig forbud mot shortsalg, så vel dekket som udekket. Det midlertidige forbudet kan også omfatte derivatkontrakter med tilsvarende virkning på kursen som et ordinært shortsalg. Kredittilsynets forslag har vært på høring. Departementet vil forberede lovforslag på bakgrunn av utredningen og den påfølgende høringen.

Finansdepartementet ga 13. november 2007 Norsk Regnskapsstiftelse i oppdrag å gå igjennom reglene i bokføringsloven og bokføringsforskriften og vurdere behovet for endringer ut fra de erfaringene en har til nå med bokføring etter det nye regelverket. Regnskapsstiftelsen avga sin delrapport II 31. oktober 2008 og delrapport III 30. april 2009. Rapportene inneholder blant annet forslag til lov- og forskriftsendringer som kan bidra til forenkling og besparelser for næringslivet. Delrapport II har vært på høring. Delrapport III ble sendt på høring 8. juni 2009. Departementet vil følge opp med eventuelle lov- og forskriftsendringer på bakgrunn av rapportene og de påfølgende høringene.

Et utvalg som ble oppnevnt for å kartlegge privat tjenestepensjon i Norge og i de øvrige nordiske land, og kartlegge hvordan tjenestepensjonssystemene virker sammen med de offentlige trygdesystemene, avga sin utredning 5. mai 2009. I utredningen tilrås det blant annet at en ny type skattefavorisert tjenestepensjonsordning, en hybridmodell, utredes nærmere. Modellen som utvalget skisserer, kombinerer elementer fra innskuddspensjon og ytelsespensjon. Utredningen har vært på høring med frist 11. september 2009.

Finansdepartementet har gitt Banklovkommisjonen i oppgave å utrede og foreslå nye lovregler som skal tilpasse private tjenestepensjoner til ny alderspensjon i folketrygden og ny AFP-ordning. De forslag og innspill departementet har mottatt fra utvalget og som knytter seg til tilpasning til ny alderspensjon i folketrygden, vil bli fulgt opp i mandatet til Banklovkommisjonen. Departementet vil følge opp utvalgets utredning og Banklovkommisjonens utredning med nødvendig lovarbeid.

Departementet vil videre følge opp flere EU-initiativer som er satt på dagsordenen i kjølvannet av finanskrisen, herunder endringer i innskuddsgarantidirektivet og forslag til ny tilsynsstruktur som foreslått i de Larosière-rapporten. Rapporten inneholder anbefalinger om regulering og tilsyn med europeiske finansmarkeder. Nytt UCITS-direktiv (EU-direktivet om verdipapirfond) ligger også an til å bli vedtatt av Rådet og Parlamentet. Departementet må vurdere om oppfølgingen av dette direktivet gjør et lovrevisjonsarbeid for verdipapirfond nødvendig eller ønskelig.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Finansdepartementet har som mål at det innen departementets ansvarsområder skal være et systematisk samfunnssikkerhetsarbeid og en tilfredsstillende beredskap for å kunne håndtere ekstraordinære hendelser.

En hovedutfordring innen finansiell sektor er å sikre at betalingsformidlingen opprettholdes og fungerer tilfredsstillende, slik at samfunnets behov for betalingstjenester dekkes.

Sårbarheten i finansiell sektor er i økende grad knyttet til driften av IKT-systemer og kontinuerlig tilgang på telekommunikasjon og strømforsyning. Det har de senere år blitt arbeidet med å effektivisere og tilpasse beredskapsarbeidet i finansiell sektor til de sårbarhetsforholdene som et moderne betalingssystem innebærer. Som et resultat av dette er det etablert et eget beredskapsutvalg for finansiell sektor (BFI). Beredskapsutvalget har som hovedoppgaver å:

  • komme fram til og koordinere tiltak for å forebygge og løse krisesituasjoner og andre situasjoner som kan resultere i store forstyrrelser i den finansielle infrastrukturen

  • forestå nødvendig koordinering av beredskapssaker innenfor finansiell sektor, herunder å samordne utarbeidelse og iverksettelse av varslingsplaner og beredskapstiltak ved sikkerhetspolitiske kriser og krig

BFI ledes av Norges Bank og har deltakere fra myndighetsorganer og andre sentrale aktører i finansiell sektor. Det er lagt opp til at arbeidet med beredskapsspørsmål innen finansiell sektor samordnes innenfor rammen av BFI på grunnlag av beredskapsutvalgets mandat. Utvalget erstatter ikke den enkelte institusjons selvstendige ansvar for å utvikle stabile driftsløsninger og gode reserve- og beredskapsløsninger i egen virksomhet.

BFI vil i 2009 avholde 3 møter og har bl.a. arbeidet med problemstillinger knyttet til alternative betalingsmidler i krisesituasjoner og prioritering av strøm- og teletjenester. Det tas sikte på at aktiviteten i 2010 videreføres på samme nivå.

Post 01 Driftsutgifter

Driftsbevilgningen dekker lønnsutgifter og andre utgifter til drift av departementet. Finansdepartementet hadde per 1. mars 2009 en bemanning tilsvarende 289 årsverk, jf. pkt. 3.4 i del I. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 65 pst. av budsjettet. Av øvrige driftsutgifter utgjør lokalleie den største enkeltposten. For 2010 foreslås det bevilget 287,7 mill. kroner, som er 12,3 mill. kroner høyere enn saldert budsjett for 2009. Økningen gjelder lønns- og prisjustering og videre styrking av arbeidet med Statens pensjonsfond og finansmarkedene. Det legges for øvrig opp til om lag samme aktivitetsnivå som i 2009.

Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn av usikkerhet om størrelsen på refusjonene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1600, post 01 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4600, post 02 Diverse refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten omfatter hovedsakelig utgifter til forskningsoppdrag, utredningsarbeider og ekstraordinære innkjøp. Forskningsmidlene brukes særlig til programmer i regi av Norges forskningsråd, blant annet knyttet til skatteøkonomi. Bevilgningen dekker også utgifter til kjøp av utviklingstjenester fra Statistisk sentralbyrå. En viktig oppgave som Statistisk sentralbyrå ivaretar for departementet, er å vedlikeholde det økonomiske modellapparatet som brukes ved utforming av den økonomiske politikken. I tillegg brukes midlene på posten til en rekke enkeltstående utredningsarbeider, blant annet kjøp av eksterne konsulenttjenester knyttet til departementets oppfølging av Statens pensjonsfond.

For 2010 foreslås det bevilget 37,2 mill. kroner, som er 1,2 mill. kroner høyere enn for 2009.

Post 70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet

I forbindelse med statsbudsjettet for 2002 ble det vedtatt å bruke en del av provenyet fra omdanning og salg av Oslo Børs til å opprette et finansmarkedsfond med en fondsavsetning på 90 mill. kroner. Fondets kapital ble senere økt til ca. 201 mill. kroner ifm. omdanning og salg av Verdipapirsentralen. Fondets formål er å bidra til økt kunnskap om, og forståelse for, finansielle markeders virkemåte. Fondet skal også fremme innsikt og økt bevissthet med hensyn til næringslivsetikk på finansmarkedsområdet. Fondets avkastning skal inntektsføres i statsbudsjettet og gi grunnlag for en utgiftsbevilgning til nevnte formål. Styret for fondet ble oppnevnt av Finansdepartementet 10. april 2003. Finansdepartementet fastsatte 19. desember 2003 vedtekter for fondet, og 23. april 2004 Regelverk for Finansmarkedsfondet. Vedtektene for fondet ble endret høsten 2006. Etter dette kan styret for fondet, i tillegg til de midler som bevilges over statsbudsjettet, utdele midler som mottas som gave. Disse midlene vil gå til de samme formål som fondsavkastningen.

Som følge av at Finansmarkedsfondet reelt sett ikke startet sin virksomhet før i 2004, ble fondets kapital i juni 2004 økt med ubenyttet andel av 2003-bevilgningen. Etter dette utgjør kapitalen i Finansmarkedsfondet 206,666 mill. kroner.

Kapitalen i fondet er plassert som tre kontolån til staten med rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med 10 års bindingstid fra valuteringstidspunktene. Forrige års avkastning fra fondskapitalen føres inn på inntektssiden i statsbudsjettet etterfølgende år. For 2009 anslås avkastningen til om lag 11,8 mill. kroner. Dette beløpet foreslås inntektsført på kap. 4600 Finansdepartementet, post 85 Avkastning fra Finansmarkedsfondet, for 2010. Det samme beløpet foreslås utgiftsført på kap. 1600 Finansdepartementet, post 70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet. Kostnader til drift av fondet, herunder styrehonorar og andre administrasjonskostnader, vil bli belastet fondet og reduserer det beløpet som skal fordeles til dets formål.

Post 96 Innskudd egenkapital Folketrygdfondet

Folketrygdfondet ble etablert som særlovselskap med virkning fra 1. januar 2008, jf. Ot.prp. nr. 49 (2006-2007). Som følge av omdanningen til særlovselskap og overføring til dekning av pensjonsforpliktelser, er det skutt inn egenkapital i selskapet på til sammen 35 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008) og St.prp. nr. 30 (2008-2009). I St.prp. nr. 1 (2007-2008) ble det lagt til grunn at det skal betales utbytte på den innskutte ansvarlige kapitalen.

I St.prp. nr. 1 (2008-2009) ble det ikke lagt opp til at det ville bli utbetalt utbytte på den innskutte ansvarlige kapitalen i 2009. Dette skyldes at Folketrygdfondet var i en omstillingsfase knyttet til implementering av nye styringssystemer, og at det var usikkerhet om det endelige utgiftsbehovet for 2008.

I St.meld. nr. 20 (2008-2009) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008, ble det lagt til grunn at arbeidet med å implementere nye styringssystemer som følge av kravene som er stilt i det nye rammeverket for Folketrygdfondets forvaltning av Statens pensjonsfond – Norge, i det alt vesentligste vil være fullført i løpet av 2009. Folketrygdfondets oppdrag med å forvalte Statens obligasjonsfond har medført en viss forskyvning i implementeringen av det nye styringssystemet. Etter departementets oppfatning bør det likevel ligge til rette for at Folketrygdfondet kan utbetale utbytte i 2011 på grunnlag av resultatet i 2010.

Godtgjørelsen til Folketrygdfondet er basert på en kostnadsdekningsmodell. Dette innebærer at Folketrygdfondets godtgjørelse til dekning av løpende driftsutgifter (utenom avskrivninger) trekkes fra Statens pensjonsfond – Norges brutto avkastning innenfor en ramme fastsatt i forvaltningsavtalen, jf. St.meld. nr. 20 (2008-2009). Godtgjøringsmodellen vil fra og med 2010 bli justert slik at det blir tatt hensyn til at staten skal ha normalt utbytte av egenkapitalinnskuddet i Folketrygdfondet.

Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilføringer i tidligere års statsregnskap

Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats med å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.

Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det som er mulig er gjort for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.

Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.

Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 (1997-98), jf. St.prp. nr. 65 (1997-98), å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten er årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2010, jf. forslag til romertallsvedtak IX.

Kap. 4600 Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Diverse inntekter

1

 

 

02

Diverse refusjoner

2 203

500

500

16

Refusjon av foreldrepenger

3 537

 

 

18

Refusjon av sykepenger

1 469

 

 

85

Avkastning fra Finansmarkedsfondet

11 815

11 800

11 800

 

Sum kap. 4600

19 025

12 300

12 300

Post 02 Diverse refusjoner

Posten omfatter refusjoner fra andre offentlige virksomheter som Finansdepartementet samarbeider med.

Post 85 Avkastning fra Finansmarkedsfondet

Kapitalen i Finansmarkedsfondet utgjør 206,666 mill. kroner. Forrige års avkastning inntektsføres i statsbudsjettet, og gir grunnlag for en utgiftsbevilgning til fondets formål. Avkastningen i 2009 anslås til om lag 11,8 mill. kroner. Dette beløpet inntektsføres under kap. 4600, post 85 i 2010. Det vises til nærmere omtale av fondet under kap. 1600, post 70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet.

Kap. 1602 Kredittilsynet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

236 200

247 300

286 900

 

Sum kap. 1602

236 200

247 300

286 900

Navneendring til Finanstilsynet

Stortinget vedtok ved behandlingen av Ot.prp. nr. 72 (2008-2009) og Innst. O. nr. 107 (2008-2009) i juni 2009 at Kredittilsynet skifter navn til Finanstilsynet. Navneskiftet vil bli gjennomført samtidig med at tilsynet tar i bruk nye lokaler, ventelig omkring årsskiftet 2009-2010. Endelig dato blir fastsatt ved den kgl.res. som høsten 2009 setter i verk lovendringene i anledning navneskiftet. I budsjettforslaget for 2010 benyttes bare navnet Kredittilsynet.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Kredittilsynet skal se til at institusjonene under tilsyn virker på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov, samt den hensikt som ligger til grunn for institusjonens opprettelse, dens formål og vedtekter. Kredittilsynets oppgaver er fastlagt i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. (kredittilsynsloven), og i de ulike særlovene for områdene under tilsyn.

Kredittilsynet vedtok høsten 2006 strategiplan for perioden fram til 2010. Hovedmålet for Kredittilsynet er:

Gjennom tilsyn med institusjoner og markeder å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder.

Dette er konkretisert i følgende delmål:

  • Solide finansinstitusjoner og foretak med egnet ledelse, god internkontroll og risikostyring

  • Robust infrastruktur som sørger for betryggende oppgjør og betalinger

  • God overvåking av risikoen i husholdninger, foretak og eiendoms- og verdipapirmarkeder

  • Tilstrekkelig informasjon til investorer og brukere i finansmarkedet, og god kvalitet på finansiell rapportering fra børsnoterte foretak

  • Å bidra til at aktørene i finansmarkedet overholder atferdsreglene og søke å forhindre atferd som kan medføre redusert tillit til finansmarkedet

  • At kritiske situasjoner håndteres med minst mulig skadevirkning

Kredittilsynet ledes av et styre på fem medlemmer, supplert med to representanter fra de ansatte ved behandling av administrative saker. Virksomheten hadde per 1. mars 2009 en bemanning tilsvarende 226 årsverk, jf. pkt. 3.4 i del I.

Sentrale innsatsområder i de nærmeste år

Kredittilsynet deler sine virkemidler for å nå hovedmål og delmål inn i hhv. tilsyn og overvåking, forvaltning, regelverksutvikling, informasjon og kommunikasjon. Dette følges opp som en del av styringsdialogen mellom Finansdepartementet og Kredittilsynet, bl.a. i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev for 2010.

Følgende tiltak anses som sentrale de nærmeste år:

Tilsyn og overvåking

  • Bidra til å håndtere de utfordringer den internasjonale finanskrisen medfører for norske institusjoner og kunder. Føre tilsyn med at foretakenes risikoeksponering er tilpasset soliditet og kvalitet på risiko- og styringssystemer.

  • Legge vekt på en risikobasert tilnærming i prioriteringen av tilsynsarbeidet.

  • Følge utviklingen i konjunkturer og markeder i den makroøkonomiske overvåkingen. Foreta analyser og følge opp forhold som kan gi indikasjoner på endringer i finansinstitusjonenes risiko.

  • Følge opp operasjonell risiko gjennom økt tilsynsvirksomhet med virksomhetenes bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), og regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser for IKT-området.

  • Følge opp endringer i infrastrukturen knyttet til markeder for finansielle instrumenter.

  • Følge opp endringer i internasjonale krav til tilsynsstandarder.

  • Videreføre samarbeidet med utenlandske tilsynsmyndigheter.

  • Bruke elektroniske spørreskjema og egenmeldinger i tilsynsmessige undersøkelser der dette er hensiktsmessig.

  • Fortsette tilsynssamarbeidet med Den norske Revisorforening og Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening.

Forvaltning

  • Arbeide for at finansmarkedet er preget av effektiv konkurranse og prisdannelse.

  • Videreføre samarbeidet med forbrukermyndigheter og bransjeorganisasjoner for å bidra til at det gis objektiv og pålitelig informasjon til forbrukerne om finansielle produkter og risiko forbundet med disse.

  • Løpende vurdere ulike godkjenningsprosedyrer for tillatelse til å drive virksomhet i finansmarkedet.

  • Videreføre arbeidet med å sikre kvalitet både i vedtak truffet av Kredittilsynet og i forberedelse av saker for departementet.

Regelverksutvikling

  • Bidra til hensiktsmessig utvikling av norsk regelverk på finansmarkedsområdet, særlig i lys av erfaringene fra den internasjonale finanskrisen.

  • Forenkle produktregler, herunder vurdere harmonisering av regelverk der dette er naturlig.

  • Vurdere innhold og frekvens for rapportering, også i lys av finanskrisen.

  • Vurdere bruk av bransjenormer, markedsdisiplin og selvregulering der dette kan utfylle lover og regler.

Informasjon og kommunikasjon

  • Legge til rette for innsyn og forutsigbarhet i Kredittilsynets virksomhet.

  • Gi god informasjon om lover og regler, og advare mot ulovlig virksomhet.

  • Benytte elektroniske kanaler for informasjon og kommunikasjon.

  • Gjennomføre brukerundersøkelser, høringer og kontaktmøter for å sikre god kommunikasjon med berørte parter.

Virksomhetsutøvelse

  • Legge vekt på samordning av tilsynet med de ulike deler av finans- og verdipapirmarkedet.

  • Utnytte mulighetene innenfor IKT for på en effektiv måte å nå Kredittilsynets mål.

  • Ha en personalpolitikk som sikrer tilstrekkelig kompetanse.

  • Tilstrebe en høy servicegrad med mål om at de fleste forvaltningssaker skal behandles i løpet av 30 dager.

Rapport 2008

Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av Kredittilsynets arbeid i 2008.

Tabell 4.1 Kredittilsynets ressursbruk, fordelt på tilsynsområder

Tilsynsområder

Regnskap 2007

 

Regnskap 2008

 

Plantall 2009

Foreløpige plantall 2010

 

Årsverk

Pst.

Årsverk

Pst.

Pst.

Pst.

Banker

53,8

27,8

57,5

27,9

26,7

27,0

Finansieringsselskaper og kredittforetak

6,4

3,3

6,4

3,1

3,7

3,2

Forsikring

38,4

19,8

36,9

17,9

19,8

20,0

Pensjonskasser og fond

7,8

4,0

9,1

4,4

4,0

4,0

Verdipapirhandel

39,4

20,4

42,3

20,5

19,2

20,0

Eiendomsmeglere

9,2

4,8

10,5

5,1

5,0

4,9

Inkassoforetak

3,5

1,8

4,3

2,1

1,9

2,0

Revisorer og regnskapsførervirksomhet mv.

22,0

11,4

22,6

11,0

12,3

11,9

Regnskapskontrollen

10,4

5,4

12,4

6,0

5,2

5,5

Andre

2,9

1,5

4,1

2,0

2,2

1,5

Sum

194

100

206

100

100

100

Generelt

Ressursinnsatsen, målt i årsverk, økte med 6,2 pst. fra 2007 til 2008 (12 årsverk). Økningen var 11 årsverk lavere enn planlagt. Avviket skyldes særlig problemer med å rekruttere personer med nødvendig kompetanse. Ressursinnsatsen overfor de fleste tilsynsgruppene økte fra 2007 til 2008. Unntak var forsikring.

Ressursinnsatsen fordelt på ulike aktivitetsområder viste størst økning for stedlig og dokumentbasert tilsyn og for forvaltning og håndheving av lover og forskrifter. Ressursbruken til utvikling og forenkling av regelverk ble redusert. Antall stedlige tilsyn økte samlet sett, men noe mindre enn planlagt. Antallet gikk ned på bank- og finansområdet, verdipapirområdet og revisorer. Nedgangen på bank- og finansområdet har sammenheng med at arbeid knyttet til evaluering av banker og finansieringsforetaks interne risiko- og kapitalvurderingsprosesser (ICAAP) var ressurskrevende. Samtidig er ICAAP en viktig del av tilsynet med disse institusjonene, og Kredittilsynets vurdering er at oppfølgingen av de mindre og mellomstore bankene aldri har vært bedre. På verdipapirområdet var de gjennomførte tilsyn svært ressurskrevende. Nedgangen for revisorer hadde sammenheng med ubesatte stillinger som følge av rekrutteringsproblemer, og flere ressurskrevende saker. Antall stedlige tilsyn med eiendomsmeglingsforetak og regnskapsførere økte betydelig. Som ledd i den generelle overvåking av finansmarkedet ble det også for 2008 utarbeidet en «Tilstandsrapport for finansmarkedet».

Fra og med 2003 har Kredittilsynet fastsatt konkrete mål for saksbehandlingstider for et utvalg av forvaltningssaker, og for tilsynsrapporter og tilsynsmerknader. For de fleste forvaltningssaker er målet at 90 pst. skal være behandlet innen 30 dager. Fristen for tilsynsrapporter og merknader varierer. Det blir rapportert om måloppnåelse hvert kvartal. I 2008 var måloppnåelsen for forvaltningssaker 72 pst. for saker med frist 30 dager og 35 pst. for saker med lengre frist. Totalt var måloppnåelsen 64 pst. Tilsynsrapporter og merknader hadde i 2008 en måloppnåelse på henholdsvis 86 pst. og 73 pst. Det er i hovedsak flere kompliserte saker som er årsaken til at målene for forvaltningssaker ikke ble nådd. For tilsynsrapporter og merknader er årsakene dels en del særlig omfattende og kompliserte tilsyn, og dels problemer med å rekruttere viktige stillingsgrupper. Kredittilsynet har også hatt en betydelig økt arbeidsbyrde knyttet til oppfølging av finanskrisen.

I effektiviseringsarbeidet er det lagt stor vekt på utvikling av nye og eksisterende datasystem og løsninger. På fagområdene gjelder det systemer for rapportering og analyse, og på det administrative området er det blant annet tatt i bruk elektronisk fakturabehandling og elektronisk personalarkiv. Finansdepartementet har også delegert flere oppgaver til Kredittilsynet, noe som samlet sett gir en mer effektiv saksbehandling.

Kredittilsynet deltar i arbeidet med tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering både nasjonalt og internasjonalt.

Kredittilsynets nettsted er en hovedkanal for informasjon fra Kredittilsynet. Forbrukerrettet informasjon er samlet under stikkordet Forbrukerinformasjon. Kredittilsynet bidrar også til utvikling av Finansportalen.no som er en informasjonstjeneste rettet mot privatpersoner.

Nedenfor gis en kort oversikt over prioriteringer og viktige oppgaver i 2008. For en mer detaljert gjennomgang vises det til St.meld. nr. 31 (2008-2009) Kredittmeldinga.

Bank og finans

Problemer i internasjonale penge- og kapitalmarkeder i 2008 var den viktigste årsaken til tilsvarende problemer i norske banker. Også for norske banker ble finansieringen vanskeligere som følge av finanskrisen, og finansieringskostnadene økte vesentlig i 2008.

Kredittilsynet fulgte situasjonen i de norske markedene gjennom å intensivere den løpende overvåkingen av finansmarkedene. Det var en særlig tett overvåking av kredittinstitusjonenes likviditetssituasjon. Svakere konjunkturer, svakere utvikling i eiendomsmarkedene og stor usikkerhet i markedene gjorde det også nødvendig med en tett oppfølging av bankenes kredittrisiko. Da de store islandske bankene ble satt under offentlig administrasjon på Island i oktober, samarbeidet Bankenes sikringsfond, Kredittilsynet og Finansdepartementet om å finne en løsning for Glitnir Banks datterselskap i Norge og for Kaupthings filial i Norge. Gjennom de løsninger som ble funnet ble alle norske innskudd sikret, og både Bankenes sikringsfond og Finansdepartementet fikk tilbake sine utlegg, jf. omtale under kap. 1640 Utbetalinger i henhold til garanti for bankinnskudd. Kredittilsynet hadde jevnlige møter med de største norske bankene i forbindelse med kvartalsresultatene.

Bankenes kjernekapitalprosent har vært forholdsvis stabil over lengre tid, men falt noe fra utgangen av 2007 og gjennom 2008.

Kapitaldekningsregelverket (Basel II), som trådte i kraft 1. januar 2007, danner grunnlaget for Kredittilsynets vurdering av bankenes soliditet. Regelverket skal bedre risikostyringen i bankene og sørge for bedre samsvar mellom risiko og kapital. Fra og med 2008 er samtlige banker underlagt det nye regelverket. Det nye kapitaldekningsregelverket innebærer endrede regler for å beregne minstekrav til ansvarlig kapital for kredittrisiko og markedsrisiko, og det er innført et nytt kapitalkrav for operasjonell risiko. I tillegg til minstekrav til ansvarlig kapital krever det nye regelverket at foretakene gjennomfører en intern kapitalvurderingsprosess (ICAAP) for å ta stilling til samlet kapitalbehov. Samtlige norske banker gjennomførte en slik prosess. Resultatene av prosessen, med informasjon om risikovurderinger, kapitalnivå og kapitalmål, ble rapportert til Kredittilsynet. Kredittilsynet er etter regelverket pålagt å evaluere ICAAP-prosessen. Etter Kredittilsynets vurdering har flere banker undervurdert sitt kapitalbehov slik det framkommer i den mottatte ICAAP-dokumentasjon.

Som følge av endringen i myndighetenes arbeidsdeling om finansmarkedsstatistikken, ble det i september 2008 inngått en ny samarbeidsavtale mellom Kredittilsynet og Statistisk sentralbyrå som regulerer samarbeidet mellom de to virksomhetene om systemet for offentlig regnskapsrapportering for banker og finansieringsforetak.

Forsikring og pensjonskasser

Den internasjonale finanskrisen påvirket livsforsikringsselskapenes og pensjonskassenes resultater, i første rekke gjennom det sterke fallet i aksjemarkedene som førte til reduksjon i finansinntektene. Også skadeforsikringsselskapene hadde betydelig nedgang i finansinntektene, mens den forsikringsmessige virksomheten viste bedring.

Kredittilsynet utarbeider kvartalsvise rapporter om lønnsomhet, soliditet og balansesammensetning i livs- og skadeforsikringsselskaper, mens rapporter for pensjonskasser utarbeides halvårlig. Fra og med 2008 har de aller fleste forsikringsselskap og de største pensjonskasser rapportert stresstester til Kredittilsynet kvartalsvis. Som følge av nedgangen i aksjemarkedene og stor usikkerhet om videre utvikling, rapporterte selskapene også ekstraordinære stresstester. Nedgangen i selskapenes resultater i 2008 understreker behovet for at selskapene bygger opp bufferkapital i gode år, og generelt at det med god sikkerhetsmargin er samsvar mellom risiko og soliditet, jf. Kredittmeldingen 2008, side 28 nederst i annen spalte.

Et viktig grunnlag for tilsyn og analyse er den regelmessige innrapporteringen fra foretakene. Det ble i 2008 gjennomført større endringer i innrapporteringen. Det ble også lagt til rette for rapportering fra pensjonskassene i samme system som for forsikringsselskapene.

En undersøkelse Kredittilsynet gjennomførte våren 2008 viste at skadeforsikringsselskapene stort sett overholder opplysningsplikten overfor forsikringstakere ved fornyelse av forsikringsavtaler.

Klagenemnda for forsikringsmeglingsvirksomhet og gjenforsikringsmeglingsvirksomhet ble opprettet i desember 2007. Kredittilsynet er sekretariat for nemnda. Det kom ingen klager til nemnda i 2008.

Etter mange års forberedelser har EU-kommisjonen foreslått nytt direktiv for solvensregler for forsikringsselskaper (Solvens II). Kredittilsynet har deltatt i det forberedende arbeid. Direktivforslaget innebærer en betydelig oppgradering av regelverket knyttet til tilsyn med forsikringsgrupper, særlig forsikringsgrupper som omfatter selskaper i flere EU/EØS-stater. Under forutsetning av at tidsplanen holder vil EU/EØS-landene ta i bruk Solvens II-regelverket første gang for regnskapsåret 2013.

Verdipapirmarkedet

Som følge av finanskrisen var det store svingninger i finansmarkedene i 2008 og mange finansaktører var under press. På denne bakgrunn fulgte Kredittilsynet markedene nøye.

Da de tre største islandske bankene fikk akutte problemer høsten 2008, berørte dette sju aktører i det norske verdipapirmarkedet som var islandske eller eid fra Island. De norske Glitnir-foretakene og det svenske Glitnir AB kunne fortsette sin virksomhet, mens de øvrige måtte avikles. Avviklingen skjedde på en ordnet måte uten at det oppstod problemer i verdipapirmarkedet.

Som et ledd i arbeidet med å kartlegge mulige trusler mot verdipapirforetakenes økonomiske evne ble det i oktober 2008 foretatt undersøkelse av foretakenes derivathandel i egenkapitalinstrumenter. Flere foretak opplyste at enkelte kunder hadde posisjoner med betydelige urealiserte tap, men at foretakene hadde fått stilt tilfredsstillende sikkerhet for disse.

Særlig andre halvår 2008 skjerpet Kredittilsynet overvåkningen av mulig ryktespredning om finansinstitusjonenes finansielle stilling.

I oktober 2008 ble det innført midlertidig forbud mot shorthandel i finansaksjer og grunnfondsbevis.

En viktig side ved de stedlige tilsyn i 2008 var å undersøke om foretak som tidligere hadde drevet konsesjonsfri virksomhet, nå drev virksomheten i samsvar med verdipapirhandelloven med forskrifter. Dette medførte at samtlige stedlige tilsyn var rettet mot rådgivingssegmentet. Tilsynet resulterte blant annet i tre konsesjonsinndragninger.

Også i 2008 ble det gjennomført et stort antall egnethetsvurderinger av ledelsen i verdipapirforetak, både i forbindelse med behandling av søknader om tillatelser og ved endringer i ledelsen. Behovet for slike samtaler er avtakende, blant annet fordi antall konsesjonssøknader er sterkt redusert.

Verdipapirforetakene er fra 1. november 2008 forpliktet til å rapportere om transaksjoner i finansielle instrumenter notert på regulert marked til Kredittilsynets rapporteringssystem (TRS).

I 2008 anmeldte Kredittilsynet fire saker til påtalemyndigheten hvor det forelå skjellig grunn til mistanke om ulovlig innsidehandel og/eller brudd på taushetsplikten. Når det gjelder oppfølging av anmeldte forhold, bistod Kredittilsynet også i 2008 Økokrim og politiet i flere saker.

I begynnelsen av 2008 gjennomførte Kredittilsynet en undersøkelse av forvaltningsselskapene for verdipapirfond for å få en oversikt over norske verdipapirfonds eksponering mot subprime-lån i det amerikanske markedet og annen eksponering i aksjer og rentepapirer utstedt av foretak i finanssektoren, spesielt amerikanske. Resultatet viste at norske verdipapirfond i svært liten grad var direkte eksponert mot disse risikokategorier.

Kredittilsynet hadde gjennom hele året en tett oppfølging av infrastrukturen i verdipapirmarkedet. Det ble gjennomført IT-tilsyn hos Oslo Børs som følge av de feilene i handelssystemet som førte til at det ikke kunne handles på Oslo Børs verken mandag morgen 2. juni eller store deler av 3. juni 2008.

Revisjon og regnskap

Kredittilsynet har etter revisorloven ansvar for godkjenning av revisorer og revisjonsselskaper. Kredittilsynet har som tidligere gjennomført forskjellige former for tilsyn med revisorenes virksomhet.

Kredittilsynet gjennomfører tilsyn på bakgrunn av egne risikovurderinger, innrapporteringer og andre signaler som for eksempel medieoppslag. Kredittilsynet retter særlig oppmerksomhet mot de fire store internasjonale revisjonsselskapene, blant annet for særlig å følge revisjonen av børsnoterte foretak. Kredittilsynet mottok til sammen 43 innrapporteringer på revisorer i 2008 fra Revisorforeningen, skattemyndighetene og bostyrere, i tillegg til andre signaler som kan indikere mangelfull revisjon. I 2008 ble det avsluttet 146 tilsynssaker etter stedlige tilsyn. I tillegg gjennomføres det kontroll av revisjonsutførelse ved oversendelse av revisjonsdokumentasjon eller ved at andre opplysninger innhentes. I 2008 ble det tilbakekalt 12 godkjenninger som revisorer, mot 7 i 2007. Annethvert år gjennomføres det et dokumentbasert tilsyn med samtlige revisorer og revisjonsselskaper. Et slikt tilsyn ble gjennomført i 2007 med rapportering via Altinn. Rapporten ble ferdigstilt og publisert i 2008.

Kredittilsynets oppgaver overfor regnskapsførere er autorisasjon av enkeltpersoner og foretak i henhold til lovkrav, samt registerføring og tilsyn. Etter samme modell som for revisorer gjennomføres tilsyn på bakgrunn av egne risikovurderinger, innrapporteringer og andre signaler. Som en oppfølging av tiltak Skatt øst rettet mot drosjenæringen, ble det gjennomført tilsyn med flere av selskapene som fører regnskap for drosjenæringen i Oslo. Det ble behandlet i alt 103 tilsynssaker i 2008. I 2008 ble det mottatt 51 skriftlige innrapporteringer. Det ble fattet ni vedtak om stans av virksomhet. Også for regnskapsførerne gjennomføres det annethvert år et dokumentbasert tilsyn med samtlige enheter som har autorisasjon. Et slikt tilsyn ble gjennomført høsten 2008. Rapporten ble ferdigstilt våren 2009.

Kredittilsynet har ansvar for å se til at børsnoterte foretak følger de internasjonale regnskapsstandardene (International Financial Reporting Standards – IFRS) når de avlegger konsernregnskap. Det gjennomføres en rotasjonsordning som sikrer at alle foretaks finansielle rapportering blir fulgt opp innenfor en gitt tidsperiode. Foretak blir også valgt ut på bakgrunn av risikovurderinger. Den risikobaserte analysen blir gjennomført på basis av rapportering via Altinn. Kredittilsynet gikk i 2008 gjennom hele eller deler av den finansielle rapporteringen til 38 foretak. En viktig del av Kredittilsynets ressurser er det regnskapsfaglige ekspertutvalget. Kredittilsynet er sekretariat for utvalget. Ekspertutvalget hadde fire møter i 2008. Finanskrisen har ført til økt oppmerksomhet om regnskapsreglene. Kredittilsynet har fulgt de internasjonale diskusjonene, og bistod Finansdepartementet knyttet til endringer i regnskapsregler for banker som ikke benytter IFRS.

Eiendomsmegling og inkasso

I 2008 var det en kraftig nedgang i tallet på formidlede eiendommer gjennom eiendomsmegler. Det var også en betydelig nedgang i antall meglerforetak, fra 717 per 31.12.2007 til 611 per 31.12.2008. 55 pst. av foretakene fikk negativt driftsresultat i 2008, mot 41 pst. i 2006. 8 pst. av foretakene rapporterte negativ egenkapital ved utgangen av 2008. De økonomiske problemene i Notar-kjeden førte til at 61 av selskapene som var franchisetakere i denne kjeden, måtte innstille virksomheten i 2008. I tillegg ble flere Notar-selskaper avviklet tidlig i 2009. I et flertall av disse selskapene ble det åpnet konkurs.

Ny lov om eiendomsmegling trådte i kraft 1. januar 2008. For å styrke forbrukerrettighetene setter loven nye og strengere rammebetingelser for bransjen.

Ved utgangen av 2008 var det 30 inkassoforetak som hadde negativt driftsresultat, mot 25 foretak i 2007. Kredittilsynet behandlet også i 2008 flere saker hvor inkassoforetak, både i enkeltsaker og mer systematisk, hadde overtrådt inkassolovgivningen. Kredittilsynet tilbakekalte to foretaksbevillinger i 2008.

Budsjett 2010

Budsjettforslaget for 2010 innebærer en økning på 16,0 pst. fra 2009. Deler av økningen gjelder engangsmidler som følge av flytting. Som redegjort for i budsjettet for 2009 er utgifter som følge av flyttingen til nye lokaler i Norges Bank-bygget, som etter planen skal skje ved årsskiftet 2009/2010, fordelt over to budsjettår (2009 og 2010). Det er videre satt av midler slik at Kredittilsynet 1. mai 2010 kan overta det operative ansvaret for prospektkontrollen fra Oslo Børs. Det er også satt av midler til styrking av tilsynet med verdipapirområdet, revisor- og regnskapsførertilsynet, styrking av IKT-området og det administrative området.

Behandlingen av klager på vedtak fattet av Regnskapsregisteret om avslag på søknad om ettergivelse av forsinkelsesgebyr overføres fra 1. januar 2010 fra Kredittilsynet til Statens innkrevingssentral, jf. nærmere omtale under kap. 1634 Statens innkrevingssentral.

Prioriterte oppgaver for budsjettåret 2010 vil være:

  • Bidra til å håndtere de utfordringer finanskrisen medfører for norske institusjoner og deres kunder slik at innskytere og andre kunder får sine interesser ivaretatt. Herunder gjennomføre stedlig tilsyn i tilstrekkelig omfang, bl.a. med sikte på oppfølging av risiko i institusjonene under tilsyn. Delta i evaluering av internasjonalt og norsk regelverk i lys av erfaringer fra krisen.

  • Videreutvikle det risikobaserte tilsynet, særlig med sikte på å påse at foretakenes risikoeksponering er tilpasset soliditet og kvalitet på styrings- og kontrollsystemer i samsvar med Basel II- regelverket. Hensynet til finansiell stabilitet tilsier at skjønnsutøvelsen under Basel Pilar II tilpasses konjunktursituasjonen.

  • Overvåke soliditet i enkeltinstitusjoner og finansiell stabilitet gjennom å følge utviklingen i konjunkturer og markeder av betydning for norske finansinstitusjoner og finansmarkeder. Overvåke utviklingen i kapitalmarkeder, kredittmarkedet og eiendomsmarkedet, og særlig følge opp bankenes tapsutvikling og kreditt- og likviditetsrisiko.

  • Sørge for rask og effektiv håndtering av brudd på lover og regelverk, og dessuten sikre gode etiske normer og ordnede forhold blant aktørene i finansmarkedet.

  • Videreutvikle og sørge for en konsistent praksis når det gjelder kravene til god forretningsskikk for verdipapirforetak. Føre tilsyn med investeringsrådgivning, særlig med sikte på god investorbeskyttelse.

  • Gjennomføre IKT-rettet tilsynsvirksomhet med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalyser for å sikre tryggheten i nettbanker og andre elektroniske løsninger for produkt- og tjenestedistribusjon.

  • Effektivt håndheve atferdsreglene i verdipapirmarkedet og markedene for varederivater. Styrke arbeidet mot verdipapirkriminalitet, herunder følge opp forbudet mot innsidehandel og kursmanipulasjon.

  • Forberede innføring av nye soliditetsregler for forsikringsselskaper (Solvens II), herunder tilsynsmetodikk, modellgodkjenning og rapportering.

  • Videreutvikle rutiner for tilsyn og kontroll med pensjonsordninger, særlig med sikte på å sikre at lovregler som regulerer pensjonsordningene blir etterlevd.

  • Følge opp endringer i internasjonalt regelverk, særlig arbeidet i EU med oppfølging av de Larosière-rapporten, Basel II og IFRS. Fortsatt delta og bidra i det internasjonale arbeidet innenfor tilsynsområdene for å bidra til økt harmonisering av rammebetingelser og tilsynspraksis.

  • Sørge for god kontroll og oppfølging med de børsnoterte foretaks finansielle rapportering (regnskapskontrollen).

  • Utarbeide forslag til forskrifter etter endringer i revisorloven, herunder nye krav i revisorregisteret og krav til registrering og tilsyn med andre lands revisorer som avgir revisjonsberetning for selskaper notert på Oslo Børs. Styrke tilsynet med de største revisjonsselskapene som følge av kravene i nytt revisjonsdirektiv.

  • Forberede og gjennomføre overtakelse av den operative prospektkontrollen.

  • Bidra til bekjemping av organisert økonomisk kriminalitet gjennom å påse at regelverket for å forhindre hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme overholdes.

  • Bidra til at det gis god informasjon til forbrukere og investorer om risiko og andre egenskaper ved finansielle produkter gjennom fortsatt samarbeid med Forbrukerombudet og Forbrukerrådet om informasjon på www.finansportalen.no, og gjennom fortsatt samarbeid med bransjeorganisasjonene.

  • Videreføre arbeidet med effektivisering og forenkling i virksomhetsutøvelsen, blant annet ved økt bruk av elektroniske løsninger i rapportering, analyse og saksbehandling, samt foreta nødvendige tilpasninger i arbeidsprosesser og organisering.

  • Videreføre arbeidet med å sikre kompetanse for å følge opp endringer i regelverk, markeder og produkter, samt foreta nødvendige tilpasninger i arbeidsprosesser og organisering.

Kap. 4602 Kredittilsynet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

02

Refusjoner

10 860

1 800

 

16

Refusjon av foreldrepenger

2 005

 

 

18

Refusjon av sykepenger

2 402

 

 

 

Sum kap. 4602

15 267

1 800

 

Post 02 Refusjoner gjelder Norges Banks dekning av Kredittilsynets merutgifter i 2008 og 2009 på grunn av utsatt innflytting i Norges Banks lokaler. Inntekter fra tilsynsenhetene føres på kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet, jf. nedenfor.

Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

197 178

245 500

286 900

 

Sum kap. 5580

197 178

245 500

286 900

Tilsynets utgifter dekkes i sin helhet av de institusjoner som er under tilsyn etter kredittilsynsloven § 1 eller annen lovhjemmel. Utlikningen foretas av Kredittilsynet og godkjennes av Finansdepartementet. Inndekningen av utgiftene er hjemlet i § 9 i kredittilsynsloven. Det totale bidrag fra tilsynsenhetene i 2010 er budsjettert til 286,9 mill. kroner. Fordi beregningen og betalingen av den enkelte tilsynsenhets bidrag skjer etterskuddsvis, vil ikke de budsjetterte inntektene for 2010 bli inntektsført før i 2011. Bakgrunnen for dette er at det totale utlikningsbeløpet ikke vil være klart før på slutten av budsjettåret. Heller ikke oversikten over hvilke enheter som det skal utliknes på, vil foreligge før året er omme. Foranstående gjelder ikke gebyrer fra prospektkontrollen – disse vil bli løpende innkrevd og inntektsført i budsjettåret.

Siden 2005 er utgifter også utliknet på filialer av foretak hjemmehørende i andre EØS-land. Fordi tilsynsoppgavene rettet mot filialene er mindre omfattende enn for norske selskap, betaler disse en redusert tilsynsavgift.

Kap. 1605 Senter for statlig økonomistyring

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

294 923

285 000

309 500

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

36 787

 

 

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

 

15 000

15 400

 

Sum kap. 1605

331 710

300 000

324 900

Formål, hovedmål og organisering

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) er statens ekspertorgan for økonomi- og virksomhetsstyring i staten. SSØ skal, med utgangspunkt i regelverket for økonomistyring, bidra til effektiv ressursbruk i staten. Senterets overordnede mål er å legge til rette for hensiktsmessige fellesløsninger i staten og god styring i de enkelte statlige virksomheter. SSØ må balansere hensynet til direkte gevinster gjennom standardiserte fellesløsninger mot behovet for spesialtilpassede løsninger i den enkelte statlige virksomhet.

Hovedoppgavene til SSØ er å forvalte og formidle kunnskap om hvordan virksomhetene skal etterleve økonomiregelverket i staten, å forvalte konsernsystemene for statsregnskapet og statens konsernkontoordning og å levere lønns- og regnskapstjenester til statlige virksomheter. SSØ har også som oppgave å gjennomføre analyser og utredninger som skal danne grunnlag for å utvikle statlig styring.

SSØs mål er videreutviklet fra tidligere års formuleringer. For 2010 er målene:

  • SSØs kompetanseoverføring representerer beste praksis innenfor styring og samfunnsøkonomisk analyse

  • SSØs fellestjenester er korrekte, rettidige og nyttige

  • SSØs tjenester gir synergier og stordriftsfordeler

SSØ er organisert med en sentral enhet i Oslo og seks regionkontorer – i Tromsø, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen og Hamar. Det er også et kontor i Vadsø som er underlagt regionkontoret i Tromsø. SSØ hadde per 1. mars 2009 en bemanning tilsvarende 340 årsverk, jf. pkt. 3.4 i del I.

Mål og resultater 2008

Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av SSØs hovedmål og resultater for driften i 2008.

Hovedmål 1: SSØ skal levere hensiktsmessige og effektive økonomitjenester og styringsinformasjon til statlige virksomheter

SSØ tilbyr økonomitjenester til virksomheter i statsforvaltningen. SSØ skal oppnå stordriftsfordeler for staten ved å tilby standardiserte systemløsninger innenfor budsjett og regnskap samt lønns- og personaladministrasjon – med tilhørende tjenester. Små og mellomstore virksomheter utgjør en stor del av kundene. Ved utgangen av 2008 leverte SSØ lønnstjenester til ca. 75 pst. av statlige virksomheter. Disse virksomhetene har om lag 50 pst. av lønnsmassen i statsforvaltningen. En noe mindre andel av virksomhetene mottar regnskapstjenester fra SSØ.

Omfanget av tjenester har økt noe gjennom 2008. Dette skyldes bl.a. en fortsatt økning av volumene innen elektronisk fakturabehandling. Avslutning av flere store prosjekter innen økonomitjenestene har gitt flere muligheter og bedre tjenester for SSØs kunder.

Kundemassen er om lag uendret – tilgang av nye kunder har om lag tilsvart avgang. Flere statlige virksomheter samordner administrative funksjoner for sine enheter. Antall kundeavtaler blir dermed færre, mens volumene opprettholdes. Dette bidrar til mer effektive prosesser innenfor økonomiområdet. Samtidig øker behovet for bedre og mer styringsinformasjon, og faginnholdet i SSØs tjenesteleveranser øker.

SSØs satsing på elektronisk fakturabehandling i statlige virksomheter har gitt administrative besparelser hos kundene og bidratt til bedre kvalitet i økonomistyringen. Omfanget økte fra 472 000 fakturaer i 2007 til drøyt 583 000 i 2008. Nesten alle SSØs regnskapskunder benytter nå elektronisk fakturabehandling.

Endret utrullingsstrategi for innføringen av nytt personal- og lønnssystem i staten, det såkalte OPAL-prosjektet, ble gjennomført fra 2007 med økt ressursinnsats. I løpet av første halvår 2008 tok alle lønnskundene systemet i bruk. Det vises til egen omtale av prosjektet nedenfor.

SSØ gjennomfører årlige tilfredshetsundersøkelser hos sine kunder av økonomitjenester. Undersøkelsen for 2008 viste fortsatt høy tilfredshet.

SSØ har videreført kursaktiviteten innenfor fagområdet lønns- og personaladministrasjon. Det er i tillegg gjennomført mange kompetansetiltak hos enkeltkunder eller for grupper av kunder innenfor økonomitjenesteområdet. SSØ har, i samarbeid med kunder, i løpet av 2008 utviklet rådgivningstjenester som skal bidra til mer effektive arbeidsprosesser ved bruk av systemene og uthenting av god styringsinformasjon.

SSØ har videreført arbeidet med å tilrettelegge for prosesser på tvers av virksomhetene og tilby fellestjenester på områder som kan benyttes av mange virksomheter. I 2008 var oppmerksomheten rettet mot å utvikle en e-handelsløsning. Den skal inneholde innkjøpsstøtte som integrerer innkjøpssystem, implementeringsbistand og applikasjonsbasert rådgivning. Løsningen skal integrere hele innkjøpsprosessen fra ordre til faktura er godkjent. I 2008 satte SSØ i gang et pilotprosjekt med integrasjon mot økonomisystemet hos én pilotvirksomhet.

Hovedmål 2: SSØ skal utvikle og overføre kompetanse innenfor økonomistyring og samfunnsøkonomisk analyse, tilpasset statlige virksomheters behov

SSØ tilbyr kompetansetiltak, metodeutvikling, veiledning og rådgiving, i tillegg til analyse og informasjonsformidling innenfor sitt ansvarsområde. Dette omfatter bl.a. fagområdene:

  • mål- og resultatstyring, resultatmålinger og resultatinformasjon

  • virksomhetsstyring og risikostyring

  • tilskuddsforvaltning

  • evalueringer av styringsmessig karakter

  • samfunnsøkonomiske analyser

  • statsregnskapet og statlig betalingsformidling

SSØ har opprettholdt leveransene innenfor alle hovedkategorier av tjenester innenfor disse områdene, dvs. veiledere, metodeutvikling, kurs, nettverk, veiledning og rådgivning, samt bistand til å gjennomføre analyser og evalueringer. Tjenestene er tilgjengelige for alle statlige virksomheter og skal bidra til at de kan forbedre sin virksomhets- og økonomistyring. I 2008 ble det gitt ut nye veiledere i beregninger av kostnader og gevinster ved omstilling av statlige virksomheter, periodisert regnskap og evaluering av lover.

SSØs metoder og kompetansetiltak bygger på prinsippene og standardene i regelverket for økonomistyring i staten (økonomiregelverket). I 2008 har SSØ videreutviklet bruken av faglige nettverk mellom virksomheter og har i den forbindelse bl.a. startet et nytt nettverk for tilskuddsforvaltning. Det ble holdt 55 kurs og seminarer innenfor forvaltningsvirksomheten. Nærmere 1 550 personer deltok på kurs, seminarer og nettverksmøter i regi av SSØ i 2008. I tillegg deltok om lag 450 personer på SSØ-dagen, en årlig konferanse (etablert i 2006) for statlige ledere og fagpersoner. Konferansens tema er god virksomhets- og økonomistyring i staten. Omfanget av disse aktivitetene var om lag som året før.

SSØ har siden 2007 samarbeidet med Handelshøyskolen BI om studier på bachelor-nivå. Hensikten er å heve kompetansen innenfor fagområdet virksomhets- og økonomistyring for ansatte i staten. Det er gjennomført to kurs med om lag 70 studenter. SSØ har også et samarbeid med Høgskolen i Oslo om et studieprogram i regnskap, med om lag 30 studenter.

I 2008 ble det gjennomført noe færre rådgivningsoppdrag enn året før. SSØ har prioritert tiltak som kan nå en bred gruppe av virksomheter og tilsatte i staten. Det var samtidig en økning i leveranser i form av rapporter og utredninger.

Informasjonsarbeidet er videreutviklet ved at det er etablert en rapportserie hvor analyser og utredninger fra SSØ er tilgjengelige via senterets hjemmesider. Flere av rapportene og utredningene inngår i SSØs faglige rådgiverrolle overfor Finansdepartementet om standarder (regelverk) for økonomistyring i staten og tilhørende tilretteleggingstiltak. Arbeidene inngår også som grunnlag for å utarbeide nye tjenester overfor statlige virksomheter.

SSØ gjennomfører en årlig brukerundersøkelse som dekker tjenestene kurs, veiledere og rådgivning innenfor økonomistyring og samfunnsøkonomiske analyser. Undersøkelsen i 2008 viste gjennomgående høy tilfredshet med, og nytte av, SSØs tjenester på disse områdene.

Hovedmål 3: SSØ skal forvalte det statlige økonomiregelverket og ivareta operative funksjoner knyttet til statsregnskapet og statlig betalingsformidling

SSØ ivaretar en myndighetsrolle overfor alle statlige virksomheter ved å ha forvaltningsansvar for økonomiregelverket, med unntak av fagansvaret for etatsstyring som forvaltes av Finansdepartementet.

I 2008 kom det åtte søknader om unntak fra det statlige økonomiregelverket. Seks av disse ble innvilget. Fire av de seks innvilgede unntakssøknadene gjaldt kontohold utenfor konsernkontoordningen i forbindelse med EU-prosjekter. Ved utgangen av 2008 var det 58 gyldige unntak fra regelverket.

SSØ har ansvaret for forvaltning og drift av statsregnskapet. Fra og med september 2008 skjer alle rapporteringer til statsregnskapet elektronisk. Dermed er risikoen for at manuell registrering av rapportene skal føre til forsinkelser fjernet. Ved utgangen av 2008 rapporterte 243 statlige regnskapsførere til statsregnskapet.

SSØ inngår og forvalter rammeavtaler med banker om betalingstjenester i staten. Den enkelte statlige virksomhet får tilgang til tjenestene ved å bestille på rammeavtalene. Det er obligatorisk for statlige virksomheter å benytte rammeavtalene. I 2008 besluttet SSØ å utøve opsjonen om å forlenge rammeavtalene for betalingsformidlings- og kontoholdstjenester til ut 2009.

Elleve statlige pilotvirksomheter har, i tillegg til ordinær regnskapsavleggelse basert på statsregnskapets kontantprinsipp, ført sine interne virksomhetsregnskap etter et periodiseringsprinsipp med bl.a. informasjon om kostnader og eiendeler, jf. omtale i Gul bok 2007 og 2008. Ansvaret for å videreføre prosjektet fram til ny evaluering i 2009 ble overført fra Finansdepartementet til SSØ i 2006. Formålet med prosjektet er å framskaffe bedre styringsinformasjon som kan understøtte mer effektiv ressursbruk i staten. Det skal vurderes hvordan informasjon om kostnader og bedre oversikt over statens eiendeler kan brukes i denne sammenhengen. Det er utviklet en statlig kontoplan og statlige regnskapsstandarder som tar hensyn til problemstillinger som er spesifikke for statlige virksomheter. I 2008 har oppmerksomheten særlig vært rettet mot å samle erfaringer fra års- og delårsrapportering hos pilotvirksomhetene og kartlegge hvordan de bruker periodisert regnskapsinformasjon i sin egen styring. Videre er de foreløpige regnskapsstandardene videreutviklet, og prosjektet har utviklet en veileder om bruk av periodisert regnskap i styringen

Hovedmål 4: SSØ skal bidra til utnyttelse av synergier og stordriftsfordeler med utgangspunkt i statens samlede behov for effektiv ressursbruk

Med utgangspunkt i SSØs visjon om «effektiv ressursbruk i staten» arbeider SSØ med et bredt sett av tiltak for å bidra til å hente ut synergier og stordriftsfordeler for staten innenfor virksomhets- og økonomistyring. Økte krav til effektiv ressursbruk i staten innebærer økt oppmerksomhet om mulighetene for besparelser ved samarbeid, felles tiltak og felles tjenester, selv om virksomhetene har svært ulike mål. Det er økende etterspørsel etter metoder, veiledere, analyser og kompetansetiltak. Gjennom læring og bruk av felles tjenester får statlige virksomheter mulighet til å utnytte kunnskap om beste praksis. Stordriftsfordeler oppnås først og fremst gjennom store volumer til lave enhetskostnader. Innenfor økonomitjenesteområdet oppstår stordriftsfordelene ved at det er SSØ som utvikler, investerer og kjøper inn systemer på vegne av mange statlige virksomheter. SSØ yter brukerstøtte og tilbyr tjenester som sikrer gjenbruk av kompetanse til mange. Rammeavtalene med bankene innebærer at statlige virksomheter får trygge og gode betalingstjenester og sparer tid i anskaffelsesprosessen. Innenfor SSØs kompetansetiltak får statlige virksomheter tilgang på metoder og god praksis om statlig styring på en effektiv måte.

Nytt lønns- og personalsystem

Det vises til omtale av prosjektet for innføring av nytt lønns- og personalsystem for statlige virksomheter, det såkalte OPAL-prosjektet, i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Finansdepartementet. Endret utrullingsstrategi, med økt ressursinnsats, ble gjennomført fra 2007. I løpet av første halvår 2008 har alle lønnskundene tatt systemet i bruk. Om lag 59 000 statlige tilsatte og årlig 50 000-70 000 honorarlønnede personer får utbetalt lønn gjennom dette systemet.

Personal- og lønnsløsningen innebærer bl.a. at tilsatte selv registrerer lønnsdata, slik at en unngår dobbeltarbeid. Rundt 85 pst. av reiseregningene registreres av tilsatte selv, og en tilsvarende andel mottar lønnsslippene kun elektronisk. Løsningen bidrar til fornying og effektivisering gjennom bruk av moderne elektroniske arbeidsprosesser for ansatte og ledere.

SSØs tjenestetilbud er basert på tre definerte tjenestemodeller, tilpasset kundevirksomhetens størrelse og kompleksitet. Hensynet til kundenes individuelle behov veies opp mot SSØs hovedmål om effektiv ressursbruk for staten under ett. Endringen av utrullingsstrategi i 2006 medførte at noen kunder som innførte løsningen før replanleggingen, har fått en mindre effektiv tjenestemodell enn prosjektets anbefaling skulle tilsi. SSØ vil arbeide videre med sikte på å få alle kundene inn på den mest effektive tjenestemodellen.

Kostnadsrammen for prosjektet i perioden 2004-2008 var på 218,8 mill. kroner. Ved utgangen av 2008 var det utgiftsført 200,1 mill. kroner til prosjektet. Det er i tillegg forsinkede aktiviteter som gjennomføres i løpet av 2009, beregnet til 6,2 mill. kroner. Det er dermed et redusert forbruk på om lag 12,5 mill. kroner til prosjektet. Av dette er 3,2 mill. kroner omdisponert i 2008 til tiltak for å understøtte SSØs generelle tilbud innenfor lønns- og personaltjenester, jf. omtale i St.prp. nr. 59 (2007-2008). Av de resterende 9,3 mill. kroner ble bevilgningen nedsatt med 7,3 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 2008, jf. omtale i St.prp. nr. 30 (2008-2009). Ytterligere 2 mill. kroner er overført til 2009 i forbindelse med noen aktiviteter som ikke er ferdigstilt, og som vil bli videreført av linjeorganisasjonen i SSØ i 2009.

Prosjektet er avsluttet i 2008. Prosjektet er gjennomført i henhold til revidert tidsplan og innenfor budsjettrammen. Alle kundene ble produksjonssatt til avtalt tid og alle ansatte har fått utbetalt lønn med få feil. Effektene av ny lønns- og personalløsning vil bli målt bl.a. ved sammenliknende analyse av SSØs tjenester mot andre leverandører av lønns- og personaltjenester og ved kundetilfredshetsundersøkelser fra to år etter innføringen.

Utfordringer

SSØ er statens ekspertorgan for virksomhets- og økonomistyring og er delegert ansvaret for å forvalte økonomiregelverket i staten (unntatt bestemmelsene om departementenes styring av underliggende virksomheter, etatsstyring). En god forvaltning på dette området innebærer at SSØ skal vurdere og eventuelt foreslå endringer overfor Finansdepartementet, slik at regelverket til enhver tid er oppdatert og relevant, og påse at statlige virksomheter har et tilstrekkelig tilbud om kompetansebygging og erfaringsoverføring på fagområdet virksomhets- og økonomistyring. SSØ skal sikre robuste fagmiljøer i senteret og bidra til å utvikle det faglige fellesskapet innenfor virksomhets- og økonomistyring i staten. Dette innebærer videreutvikling av eksisterende tjenester og tiltak som gir økt bruk av SSØs metoder, kompetansetiltak og veiledningstilbud på blant annet følgende områder:

  • effektiv virksomhets- og økonomistyring i statlige virksomheter, herunder at virksomhetene bruker risikovurdering aktivt og etablerer gode systemer for internkontroll

  • bruk av samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer i styringen

  • innføring av standard kontoplan for virksomhetsregnskapene i statsforvaltningen

  • tilrettelegging av metoder for kostnadsinformasjon og resultatmålinger som styringsverktøy i staten

Når det gjelder konsernsystemene er den viktigste utfordringen for SSØ å opprettholde god kvalitet på rapporteringen til statsregnskapet, og at SSØ i 2010 etablerer nye rammeavtaler med bankene på betalingsområdet i 2010.

SSØ skal tilstrebe å realisere stordriftsfordeler og synergier for staten samlet sett både gjennom kompetansetiltak og ved å levere felles lønns- og regnskapstjenester til flest mulige statlige virksomheter.

Det er en utfordring å tilby standardiserte tjenester innenfor lønns- og regnskapsområdet og samtidig opprettholde eller øke kundemassen for å sikre stordrift. SSØ må avveie hensynet til stordriftsfordeler mot kundenes individuelle behov og deres valgfrihet til å benytte lønns- og regnskapstjenestene som tilbys. SSØ skal legge til rette for at virksomhetene kan utnytte et standard tjenestetilbud ved bl.a. tilpasning av tjenester til ulike kundegrupper, tilbud om ulike arbeidsdelingsmodeller og muligheter for skreddersøm utover SSØs tjenesteleveranser. På økonomitjenesteområdet skal SSØ videre tilpasse tjenestene til standard kontoplan og gi mulighet for å tilby føring av periodisert virksomhetsregnskap for de virksomheter som ønsker dette i samråd med sitt overordnede departement.

Regjeringen har lagt til grunn en nasjonal målsetting om at 25 pst. av volumet for offentlige driftskjøp skal være helt eller delvis gjennomført ved konkurranse basert på elektroniske prosesser, jf. St.meld. nr. 17 (2006-2007). På den bakgrunn har Finansdepartementet gitt SSØ i oppdrag å gjennomføre et pilotprosjekt for å utvikle en e-handelsløsning som en fellestjeneste, integrert med Ehandel.no, til SSØs regnskapskunder, jf. omtale under hovedmål 1. Tjenesten omfatter en elektronisk innkjøpsløsning som integrerer hele innkjøpsprosessen fra rekvisisjon til faktura, implementeringsbistand, drift av løsning og applikasjonsbasert rådgivning. Det tas sikte på at tjenesten kan rulles ut til de av SSØs kunder som ønsker det fra 2011, etter at pilotfasen er evaluert og godkjent av departementet. Den budsjettmessige belastningen for SSØ av tiltaket for 2010 er beregnet til 11,3 mill. kroner.

Videreutvikling av regnskapsområdet i statlige virksomheter

På oppdrag fra Finansdepartementet vil SSØ videreutvikle regnskapsområdet i statlige virksomheter. Det gjøres ingen endringer i statsregnskapet. Kontantregnskapet fra virksomhetene er fortsatt viktig, blant annet i arbeidet med å følge opp Stortingets bevilgningsvedtak.

SSØ skal utrede en teknisk tilrettelegging av standard kontoplan i 2010, herunder behov for og muligheter for å aggregere regnskapsinformasjon for staten samlet. Det legges opp til å innføre en felles, standard kontoplan for statlige virksomheter som en frivillig ordning fra 1.1.2011, med sikte på obligatorisk innføring i 2014.

Det legges opp til å videreføre dagens praksis med at statlige virksomheter, i samråd med overordnet departement, kan benytte andre føringsprinsipper i virksomhetsregnskapet i tillegg til kontantregnskapet. SSØ får ansvar for å forvalte de statlige regnskapsstandardene som fastsettes som anbefalte, men ikke obligatoriske regnskapsstandarder for statlige virksomheters virksomhetsregnskap. SSØ vil tilrettelegge et tjenestetilbud for regnskapstjenester etter de statlige regnskapsstandardene og et begrenset veiledningstilbud til virksomheter som, i samråd med overordnet departement, ønsker et supplerende periodisert virksomhetsregnskap i tillegg til kontantregnskapet.

For nærmere omtale av disse tiltakene vises det til Gul bok 2010.

Mål og budsjett 2010

Det vises til omtale av SSØs hovedmål ovenfor.

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og Senter for statlig økonomistyring i forbindelse med utforming av tildelingsbrev til SSØ for 2010. I hovedsak vil de viktigste styringsparameterne for 2010 tilsvare dem som ble anvendt for 2008, og tilsiktede resultater i 2010 skal generelt være minst like gode som oppnådde resultater i 2008, jf. rapportomtalen foran.

Den foreslåtte bevilgningen skal brukes i samsvar med de formål og hovedoppgaver som er omtalt foran. SSØs budsjettramme for 2010 foreslås satt til 324,9 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser, drift og innkjøp av kontorutstyr, drift og innkjøp av IT-utstyr mv. Beløpet inkluderer også direkte utgifter til lønnskjøring for andre statlige virksomheter hos ekstern leverandør, i tillegg til utgifter til en e-handelsløsning for SSØs kunder og videreutvikling av regnskapsområdet i statlige virksomheter. Det foreslås bevilget 309,5 mill. kroner under post 01.

SSØ vil ha inntekter i forbindelse med utføring av tjenester for andre statlige virksomheter og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1605, post 01 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4605, post 01 Økonomitjenester, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten omfatter utviklingstiltak for SSØs systemer og infrastruktur på IKT-området, herunder nødvendige oppgraderinger, videreutvikling av systemløsninger og forprosjekter mv. Det foreslås bevilget 15,4 mill. kroner under post 45.

Kap. 4605 Senter for statlig økonomistyring

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Økonomitjenester

 

36 900

35 700

 

Sum kap. 4605

 

36 900

35 700

Post 01 Økonomitjenester

Posten omfatter betaling fra kunder til dekning av direkte utgifter ved lønnskjøringer og elektronisk fakturabehandling, lisensutgifter og kursutgifter, i tillegg til eventuelle andre, ikke budsjetterte inntekter.

Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

14 663

20 700

16 600

 

Sum kap. 1608

14 663

20 700

16 600

Bevilgningen under kap. 1608 går til ulike felles tiltak i staten med formål å styrke økonomistyringen og til særlige utviklingstiltak innenfor styring av store statlige investeringsprosjekter.

Økonomistyring

Finansdepartementets arbeid med statlig økonomistyring omfatter blant annet fastsettelse og forvaltning av reglement for økonomistyring i staten og andre felles prinsipper og normer for god økonomistyring, og ulike tiltak for å legge til rette for økonomistyringen i statlige virksomheter. Hensikten med tiltakene er å bedre kvaliteten på regnskapsføringen og økonomistyringen i virksomhetene, og legge til rette for best mulig utnyttelse av ressursene.

I 2008 ble bevilgningen blant annet benyttet på følgende prioriterte områder:

  • Styrking av Senter for statlig økonomistyrings arbeid med tiltak for kompetanseutvikling, rådgivning og metodeutvikling for departementene og statlige virksomheter

  • Utvikling og utprøving av felles standarder for regnskapsføring i statlige virksomheter, basert på periodiseringsprinsippet

  • Nytt mottakssystem for rapportering til statsregnskapet

  • Etablering av pilot for e-handelsløsning

For 2010 planlegges blant annet følgende tiltak og videreføring av arbeid som er startet i 2008 og 2009:

  • Tiltak vedrørende tilrettelegging for innføring av standard kontoplan i statlige virksomheter

  • Tiltak for videreutvikling av regnskapsområdet i staten og bruk av tilleggsinformasjon fra virksomhetsregnskaper basert på periodiseringsprinsippet, jf. omtale i Gul bok 2010

Av bevilgningsforslaget for 2010 anslås utgifter på til sammen 9,0 mill. kroner til arbeidet med å styrke den statlige økonomistyringen. Det vises videre til omtale av statlig økonomistyring i Gul bok 2010, kap. 9.

Prosjektstyring

Siden 2000 har statlige investeringsprosjekter med anslått kostnad over 500 mill. kroner vært undergitt særskilt kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsunderlag. Kvalitetssikringen utføres av særlig kvalifiserte, private virksomheter som har inngått rammeavtale med Finansdepartementet. Det ble 10. juni 2005 inngått en ny rammeavtale, hvor ordningen ble utvidet til også å gjelde konseptvalget. Det er gjort nærmere rede for dette i Gul Bok for 2005, kap. 10.2. Kvalitetssikringen utføres etter dette i to trinn:

  • Kvalitetssikring av konseptvalget ved fullført forstudie (KS 1)

  • Kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsunderlag ved fullført forprosjekt, eller i detaljprosjekteringsfasen for enkelte prosjekter (KS 2)

Det er per 1. september 2009 foretatt 27 avrop (bestillinger) på den gjeldende rammeavtalen vedrørende KS 1 og 56 avrop vedrørende KS 2. Forskjellen i antall skyldes i det vesentligste at det er lagt til grunn en gradvis implementering av KS 1-ordningen.

Kvalitetssikringsarbeidet følges opp av et eget tverrfaglig forskningsprogram – Concept-programmet. Dette er organisatorisk forankret ved NTNU og SINTEF og fullfinansiert over denne budsjettposten. Hovedprogramfasen startet i 2002.

Concept-programmet arbeider med følgeforskning knyttet til store offentlige investeringer og forskning på avgrensede, spesifikke problemstillinger som er relevante for å bedre tilretteleggingen av slike tiltak og oppnå større samfunnsøkonomisk nytte av investeringene. Dette arbeidet vil bli videreført i 2010.

Etter hvert som tidligere kvalitetssikrede prosjekter blir fullført, samles erfaringsdata som er sammenliknbare på tvers av prosjekter og sektorer for å gi ny kunnskap og råd til beslutningstakere og kvalitetssikrere. Samarbeid og erfaringsutveksling med andre land står sentralt, samt kompetanseoppbygging gjennom undervisning ved NTNU og andre institusjoner. Forskningsresultatene og publikasjonene er åpent tilgjengelige og kan lastes ned fra programmets nettsider.

Utvidelsen av kvalitetssikringssystemet har medført nye utfordringer ettersom forskningsaktivitetene nå omfatter både KS 1 og KS 2. Antallet kvalitetssikringer er som følge av dette økt, og nye problemstillinger er kommet til.

Det anslås for 2010 utgifter til Concept-programmet på 7,6 mill. kroner.

Programkategori 23.20 Skatte- og avgiftsadministrasjon

Utgifter under programkategori 23.20, fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

1610

Toll- og avgiftsetaten

1 251 050

1 313 300

1 363 200

3,8

1618

Skatteetaten

4 274 566

4 360 700

4 654 600

6,7

 

Sum kategori 23.20

5 525 616

5 674 000

6 017 800

6,1

Organisering og ansvarsområder

Finansdepartementet har det overordnede ansvaret for forvaltning av skatte- og avgiftssystemene. Dette omfatter arbeid med skatte- og avgiftslovgivningen og styringen av den statlige delen av skatte-, avgifts- og tolladministrasjonen (skatteetaten og toll- og avgiftsetaten). Skatteoppkreverne hører administrativt til kommunene, men er underlagt Finansdepartementets og skatteetatens faglige instruksjonsmyndighet for innkreving av skatt og folketrygdavgifter, og kontrollfunksjoner overfor arbeidsgivere. Staten har ansvaret for kontroll og revisjon av skatteoppkreverfunksjonen, ved henholdsvis skatteetaten og Riksrevisjonen.

Finansdepartementet og den øvrige skatte- og avgiftsadministrasjonen skal blant annet sikre en tilfredsstillende etterlevelse av regelverket for skatter, avgifter og toll. Etatene har som primære oppgaver å fastsette, innkreve og kontrollere. Ved siden av regelverksutvikling, informasjon og veiledning, er verdikjeden i skatte- og avgiftsadministrasjonen som vist i figur 4.1.

Figur 4.1 Skatte- og avgiftsadministrasjonens arbeid med fastsetting
og innkreving av skatter og avgifter

Figur 4.1 Skatte- og avgiftsadministrasjonens arbeid med fastsetting og innkreving av skatter og avgifter

Overordnede mål for etatene er å sikre inntekter til fellesskapet og bidra til rettferdig fordeling gjennom riktig fastsettelse og rettidig innbetaling av skatter, avgifter og toll. I tillegg har toll- og avgiftsetaten som mål å forhindre ulovlig inn- og utførsel av varer. Skatteetaten skal i tillegg sørge for et korrekt og oppdatert folkeregister. Det gis en nærmere beskrivelse av etatenes hovedmål og resultater mv. under henholdsvis kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten og kap. 1618 Skatteetaten.

For årene 2006–2008 fordelte skatte- og avgiftsinntektene seg som vist i tabell 4.2.

Tabell 4.2 Innbetaling av skatter, avgifter og toll

 

Regnskapstall (mill. kr)

 

2006 1

2007 2

2008 3

Skatt på inntekt og formue

137 715

174 188

194 879

Arbeidsgiveravgift

101 584

109 990

121 722

Trygdeavgift

70 081

75 307

84 228

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

217 261

191 153

245 167

Merverdiavgift

169 437

183 828

190 684

Andre avgifter

81 770

87 417

86 769

Tollinntekter, inkl. salg av tollkvoter

1 872

2 126

2 141

Sum skatte-, avgifts- og tollinntekter over statsbudsjettet

779 720

824 009

925 590

Kommune- og fylkeskommuneskatt på inntekt og formue 4

114 785

116 482

123 070

Samlede skatte-, avgifts- og tollinntekter

894 505

940 491

1 048 660

1 Jf. St.meld. nr. 3 (2006-2007)

2 Jf. St.meld. nr. 3 (2007-2008)

3 Jf. St.meld. nr. 3 (2008-2009)

4 Kilde: Statistisk sentralbyrå

Innbetalte beløp som andel av fastsatte beløp har de senere årene ligget på et stabilt, høyt nivå for de viktigste skattene og avgiftene. Det vises til nærmere omtale under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten og kap. 1618 Skatteetaten.

Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

1 194 415

1 219 200

1 279 600

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

56 635

94 100

83 600

 

Sum kap. 1610

1 251 050

1 313 300

1 363 200

Formål, hovedoppgaver og organisering

De overordnede mål for toll- og avgiftsetaten er å hindre ulovlig inn- og utførsel av varer og å sikre riktig deklarering, fastsettelse og rettidig innbetaling av toll og avgifter. Etaten skal yte god service. Toll- og avgiftsetatens hovedoppgaver er å:

  • tilrettelegge for innførsel og utførsel av varer for næringslivet og for reisende

  • kontrollere gods, reisende og transportmidler og avdekke smugling (grensekontroll)

  • forvalte deklarerings-, fastsettelses- og innkrevingssystemer som sikrer statens toll- og avgiftsinntekter

  • kontrollere innbetaling av avgifter og toll og avdekke unndragelser (økonomisk kontroll)

  • forvalte regelverk, herunder informere og veilede brukerne

  • delta i internasjonalt samarbeid

Etaten er organisert med et sentralt direktorat og seks underliggende tollregioner. Regionene har til sammen 21 tollsteder og 4 kontroll- og ekspedisjonsenheter. Per 1. mars 2009 hadde etaten en bemanning tilsvarende 1 763 årsverk, jf. pkt. 3.4 i del I.

Mål og resultater 2008

Toll- og avgiftsetatens driftsresultater vurderes ut fra fire fastsatte hovedmål for virksomheten, jf. nedenfor.

Hovedmål 1: Hindre ulovlig inn- og utførsel av varer

Grensekontrollen baseres i stor grad på risikoanalyser og underretning for å avdekke profittmotivert smugling. Beslagene varierer fra år til år, og enkeltbeslag kan gjøre store utslag på årsresultatet. Toll- og avgiftsetatens resultater på dette målområdet er gjennomgående bedre enn tidligere år.

Antall kontrollerte objekter i 2008 var 145 564 med 18 845 treff. Dette utgjør en treffprosent på 12,9. Til sammenlikning kontrollerte etaten 140 234 objekter med 16 680 treff (11,9 pst.) i 2007 og 151 255 objekter med 16 030 treff (10,6 pst.) i 2006. Departementet anser den samlede treffprosent som tilfredsstillende. Treffprosenten er høyest i kontrollen av reisende og i kontrollen av transportmidler. Det er lavest treffprosent i godskontrollen, men de beslag som gjøres der, er i hovedsak betydelige. Etaten vil fortsatt arbeide systematisk med å bedre treffprosenten i godskontrollen, blant annet gjennom forbedrede utvalgsmetoder og bruk av etatens skannere.

Totalt ble det i 2008 foretatt 30 458 beslag (ett treff kan inneholde flere beslag). 4 564 overtredelser ble anmeldt til politiet, hvorav 406 alvorlige overtredelser. Disse utgjorde en meget betydelig del av beslagsvolumet. Dette er beslag knyttet til profittmotivert smuglig og aktørene er ofte profesjonelle i organiserte nettverk. Til sammenlikning ble det gjort 363 slike beslag i 2007 og 326 i 2006.

Både antall narkotikabeslag og beslaglagt mengde var på om lag samme nivå som i 2007 – året med flest beslag hittil. Siden 2006 har antall beslag økt med 13,5 pst. Beslag av heroin, som var på et uvanlig lavt nivå i 2007, har økt, blant annet som følge av målrettede risikovurderinger, men er fortsatt lavere enn i 2006.

Beslagene av øl, vin og brennevin har økt noe fra 2007 og 2006, mens beslagene av sigaretter var om lag på nivå med tidligere år. Beslag av sprit økte hovedsakelig som følge av ett større enkeltbeslag, men var fortsatt på et lavt nivå sammenliknet med perioden før det ble beslaglagt metanolholdig sprit i 2001.

Etaten har to mobile skannere som gjør det mulig å undersøke last på vogntog og i containere uten å måtte gå inn i lasterommene. Skannerne utnyttes stadig mer effektivt og treffprosenten har økt. Antall skannede objekter økte med 15 pst. fra 4 472 i 2007 til 5 138 i 2008, og treffprosenten blant objektene som ble tatt ut til oppfølgende manuell kontroll økte fra 24,6 til 26,6. I motsetning til 2007 lyktes det imidlertid ikke å avdekke narkotikasmugling ved hjelp av skannerne i 2008. I 2006 ble det skannet 4 030 objekter, med en treffprosent på 22,5. Skannere er et effektivt kontrollverktøy og gir også gevinst for næringslivet ved at kontroller kan utføres raskere og mer skånsomt. Bruk av skannerne førte i 2008 blant annet til beslag av 6 787 liter sprit/brennevin, 1 435 liter vin, 4 979 liter øl og 157 040 sigaretter. Toll- og avgiftsetaten har i 2009 anskaffet en tredje skanner, jf. nedenfor.

Det ble i 2008 avdekket 109 forsøk på valutasmugling, til en samlet verdi av 19,2 mill. kroner, en økning med nærmere 7 mill. kroner (56 pst.) fra 2007. Smugling av valuta har ofte sammenheng med organisert kriminalitet, jf. omtale nedenfor av tiltak mot valutasmugling. Etaten ruster for øvrig opp kontrollen ytterligere i 2009 med anskaffelse av hunder som er spesialtrente til å lukte seg fram til pengesedler.

Tabell 4.3  Toll- og avgiftsetaten – grensekontroll – beslagsstatistikk

År

2006

2007

2008

Antall narkotikabeslag

1 936

2 199

2198

Cannabis (i kg)

522,3

327,0

342,7

Heroin (i kg)

79,4

2,8

51,8

Amfetamin (i kg)

96,9

323,2

274,6

Kokain (i kg)

37,2

71,2

63,1

Ecstasy (i stk. tabl.)

15 678

13 132

19 170

Dopingmidler (enheter)

366 282

301 126

158 344

Brennevin (i liter)

21 562

25 050

25 245

Sprit 1 (i liter)

4 333

310

6 611

Vin (i liter)

47 130

44 625

52 568

Øl (i liter)

255 108

224 203

248 059

Sigaretter (stk.)

6 063 492

7 658 800

7 187 805

Skytevåpen (stk.)

8

644

12

Valuta NOK

11 311 177

12 279 249

19 189 438

1 Brennevin med mer enn 60 pst. alkohol

Hovedmål 2: Riktig deklarering og fastsettelse av toll og avgifter

I 2008 var antall inn- og utførselsdeklarasjoner samlet på vel 6 mill., jf. tabell 4.4. Dette er en økning på over 300 000 deklarasjoner fra 2007. Alle deklarasjonene blir behandlet i TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), og i underkant av 175 000 deklarasjoner ble tatt ut til dokumentkontroll og/eller fysisk kontroll, mot om lag 190 000 i 2007 og 2006. I kontrollene sjekker toll- og avgiftsetaten informasjon i deklarasjonene mot underliggende dokumentasjon eller den fysiske varen. Kontrollene i 2008 medførte at deklarasjonene ble rettet med 243 mill. kroner til fordel for statskassen og med 925 mill. kroner til fordel for næringslivet. Etaten arbeider med å holde næringslivets feildeklarasjoner nede, gjennom målrettede informasjonstiltak.

Etatens behandling og kontroll av innførsels- og utførselsdeklarasjonene (tolldeklarasjonene) er nødvendig for at Norge skal oppfylle sine forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler og er grunnlaget for innkrevingen av det meste av etatens inntekter. Deklarasjonene brukes videre i statistikken for norsk utenrikshandel og utgjør behandlings- og beslutningsgrunnlag for andre etater som Statistisk sentralbyrå, Mattilsynet, Statens landbruksforvaltning og Statens forurensningstilsyn.

Det ble gjennomført 578 kontroller av særavgiftsoppgaver i 2008, mot 538 i 2007 og 551 i 2006. Ved kontrollene i 2008 ble det avdekket feil på 283 avgiftsoppgaver, noe som gir en treffprosent på 49 pst. mot 43,5 pst. i 2007 og 36,8 pst. i 2006. Feilene førte til avgiftskorreksjoner i favør av staten med 11,5 mill. kroner og i favør av de særavgiftspliktige med 2,7 mill. kroner.

I tillegg til deklarasjonskontrollen og oppgavekontrollen gjennomføres det kontroller av virksomhetenes toll- og avgiftsregnskap og lagerhold. I 2008 ble det gjennomført 1 157 virksomhetskontroller (toll- og avgiftsrevisjoner), en klar økning (14 pst.) fra 2007 og en liten økning (1 pst.) fra 2006. Kontrollene medførte at det ble etterberegnet 492 mill. kroner i toll, særavgifter og merverdiavgift. Dette er vesentlig høyere enn de foregående årene (383 mill. i 2006 og 292 mill. i 2007). Etatens virksomhetskontroller avdekket i 2008 167 alvorlige overtredelser, som er det høyeste registrerte resultatet til nå. 28 av sakene er anmeldt til politiet.

Samlet førte etatens økonomiske kontroll (deklarasjonskontroll, særavgiftskontroll og virksomhetskontroll) til etterberegning av 746 mill. kroner til staten. Den økonomiske kontrollen er styrket fra 2009. Slike kontroller er viktige, både av allmennpreventive grunner og fordi disse kontrollene har høy treffprosent.

Valutaregisteret er med på å effektivisere toll- og avgiftsetatens og andre etaters kontrollvirksomhet ved at opplysninger om grensekryssende transaksjoner raskt er elektronisk tilgjengelig. Registeret brukes både ved utplukk av kontrollobjekter og til innhenting av informasjon under en kontroll. Over 160 virksomheter rapporterer til registeret. Det registreres daglig om lag 125 000 transaksjoner i registeret, som er et viktig redskap i kampen mot økonomisk kriminalitet. I 2008 gjennomførte toll- og avgiftsetaten 88 000 søk, politiet 17 000 søk, skatteetaten 12 000 søk og arbeids- og velferdsetaten 1 700 søk i registeret.

Tabell 4.4 Toll- og avgiftsetaten – økonomisk kontroll – kontrollstatistikk

År

2006

2007

2008

Antall innførselsdeklarasjoner

4 311 309

4 647 932

4 768 575

Andel dokumentkontroller ved innførsel

3,7 pst.

3,4 pst.

3,2 pst.

Treffprosent i innførselskontrollen

36,6 pst.

36,7 pst.

36,5 pst.

Antall utførselsdeklarasjoner

1 226 579

1 306 765

1 300 009

Andel dokumentkontroller ved utførsel

1,7 pst.

1,7 pst.

1,7 pst.

Treffprosent i utførselskontrollen

50,2 pst.

48,8 pst.

49,3 pst.

Antall særavgiftsoppgavekontroller

551

538

578

Antall virksomhetskontroller 1

1 144

1 012

1 157

Andel avdekkede alvorlige overtredelser i virksomhetskontroll

10,8 pst.

16,4 pst.

14,4 pst.

1 I tillegg utføres årlig om lag 150 bistandskontroller for andre lands tollmyndigheter.

Hovedmål 3: Rettidig innbetaling av toll og avgifter

Toll- og avgiftsetatens samlede inntekter utgjorde 196,1 mrd. kroner i 2008, en økning fra foregående år på nærmere 3 mrd. kroner (1,5 pst.), jf. tabell 4.5. Inntektene fra motorvognavgifter har gått ned, mens de øvrige inntektsgruppene har hatt en liten økning.

Tollinntektene økte i 2008 med 74 mill. kroner (3,7 pst.). Økningen skyldes økt import av landbruksvarer og tekstiler.

Inntektene fra merverdiavgift har økt med 3,8 mrd. kroner (3,4 pst.) fra 2007. Økningen skyldes i hovedsak økt importvolum.

Inntektene fra motorvognavgifter er redusert med i alt 2,4 mrd. kroner (5,1 pst.). Størst endring har det vært for engangsavgiften med en reduksjon på 2,8 mrd. kroner (12,7 pst.) og for mineraloljeavgiften med en økning på 841 mill. kroner (13,2 pst.). Lavere inntekt fra engangsavgiften skyldtes færre førstegangsregistreringer av motorvogner mv. I 2008 ble det registrert 14,4 pst. færre kjøretøyer enn i 2007. Inntektsøkningen for mineraloljeavgiften har sammenheng med både høyere avgiftssats og større andel dieseldrevne kjøretøy etter omleggingen av engangsavgiften i 2007. For nye personbiler var dieselandelen 72,4 pst. i 2008 og 74,3 pst. i 2007, mot 48,3 pst. i 2006. For de øvrige motorvognavgiftene er det kun mindre endringer.

Inntektene fra øvrige særavgifter har i 2008 totalt økt med 1,4 mrd. kroner (4,2 pst.). Størst økning er det for grunnavgift fyringsolje med 581 mill. kroner (89 pst.), tobakksavgift med 477 mill. kroner (7 pst.), produktavgift på alkoholholdige drikkevarer med 461 mill. kroner (4,5 pst.) og forbruksavgift elektrisk kraft med 328 mill. kroner (5,5 pst.). Økningen for grunnavgift fyringsolje kan sees i sammenheng med økte satser. Størst reduksjon er det for avgift på utslipp av NOx med totalt 576 mill. kroner (47,7 pst). Reduksjonen har sammenheng med avgiftsfritak for virksomheter tilsluttet miljøavtalen som ble inngått mellom Miljøverndepartementet og næringsorganisasjoner i mai 2008.

I tillegg krevde etaten inn i overkant av 1 mrd. kroner i diverse avgifter, forelegg og gebyrer for andre myndigheter. Dette omfatter bl.a. eksportavgift på fisk, forskningsavgift på landbruksprodukter og miljøgebyrer ved innførsel av batterier, dekk og elektriske produkter.

Etatens beløpsrestanser var i 2008 på omtrent samme lave nivå som de foregående årene. Etaten fikk inn 99,81 pst. av fastsatte krav. Tilsvarende tall var 99,78 pst i 2007 og 99,83 pst. i 2006.

Tabell 4.5  Toll- og avgiftsetaten – inntekter og restanser

(mill. kroner)

År

2006

2007

2008

Inntekter: 1

172 134

193 147

196 069

- tollinntekter 2

1 756

2 014

2 088

- merverdiavgift ved innførsel 3

94 164

110 023

113 817

- avgift på motorvogner 4

44 014

46 862

44 471

- øvrige særavgifter

32 200

34 248

35 693

Akkumulerte restanser

695

777

629

Nye restanser i året

297

421

367

1 For mer detaljert oversikt, se Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, tabell 1.3.

2 Eks. salg av tollkvoter

3 For merverdiavgiftspliktige næringsdrivende er merverdiavgiften som oppkreves ved innførsel, fradragsberettiget i deres merverdiavgiftsoppgjør med skattekontorene, jf. også fotnote til tabell 4.6 under kap. 1618 Skatteetaten.

4 Motorvognavgifter omfatter kapittel/post: 5536/71 Engangsavgift på motorvogner mv., 5536/72 Årsavgift, 5536/73 Vektårsavgift, 5536/75 Omregistreringsavgift, 5536/76 Avgift på bensin og 5536/77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift).

Hovedmål 4: God service til brukerne

Toll- og avgiftsetaten arbeider kontinuerlig med å yte bedre service til brukerne. I 2008 svarte de regionale informasjonssentrene på vel 135 000 henvendelser. Etaten hadde over 1,1 mill. besøk på sine nettsider. Hovedtyngden av henvendelsene gjaldt bilavgifter og innførsel. 2 900 brukere abonnerer på innhold fra www.toll.no, en økning på 900 brukere (45,2 pst.) fra 2007. Forbedringer av funksjonalitet og utvikling av nye tjenester på nettsidene vurderes fortløpende. I 2008 ble det gjennomført flere tiltak som oppfølging av en undersøkelse på www.toll.no året før. Det ble blant annet utarbeidet en importkalkulator og en valutakalkulator til bruk på nettsidene. Det ble også utarbeidet en TollABC med kommentarer til bestemmelsene i den nye tolloven.

Etaten har som mål at saksbehandlingstiden skal være kort, samtidig som kvaliteten skal opprettholdes. I 2008 behandlet etaten mer enn halvparten av innkomne søknader i løpet av to uker. Hele 83 pst. av søknadene om tollkreditt ble behandlet i løpet av én uke.

Samlet resultatvurdering

Ut fra de fastsatte hovedmål for toll- og avgiftsetaten vurderer Finansdepartementet driftsresultatene i 2008 samlet sett som tilfredsstillende. Treffprosenten på 12,9 i grensekontrollen vurderes som relativt høy. Resultatene for øvrig på dette området er bedre enn tidligere år. Finansdepartementet er i hovedsak tilfreds med resultatene på fastsettelsesområdet, men antall deklarasjonskontroller har gått noe ned. Resultatene fra virksomhetskontrollen er også tilfredsstillende. Finansdepartementet er godt fornøyd med at restansenivået i avgiftsinnkrevingen holder seg på et stabilt, lavt nivå. Etatens service til brukerne vurderes som gjennomgående god.

Sentrale utfordringer og tiltak

Toll- og avgiftsetaten har en sentral utfordring i å bidra til effektiv handel og konkurranse ved å legge til rette for at grensepassering, deklarering, fastsettelse og fristilling av varer kan skje så enkelt og raskt som mulig. Samtidig skal de samfunnsbeskyttende oppgavene ivaretas på en måte som tar hensyn til det aktuelle trusselbildet. Etatens utfordring er å finne en god balanse mellom næringslivets behov for effektive rutiner og service, og samfunnsbeskytterrollen knyttet til grensepassering og sikker vareførsel.

Internasjonalt samarbeid

Toll- og avgiftsetatens oppgaver sees i økende grad i sammenheng med den internasjonale utviklingen. Det legges større vekt på beskyttelse av legal og effektiv internasjonal handel. Samtidig har trusler som internasjonal terror og miljøkriminalitet ført til krav om bedre kontroll av vareførselen. Tollmyndighetene må prioritere sine oppgaver ut fra en vurdering av den globale utviklingen, og etaten må følge med på og påvirke standarder og regelverk som utvikles gjennom World Trade Organization (WTO), World Customs Organization (WCO) og frihandels- og samarbeidsavtaler som Norge har inngått (herunder EØS-avtalen og bilaterale avtaler). Den vesentligste delen av norsk handel skjer med andre europeiske land. Det er derfor viktig å harmonisere regelverk, prosedyrer, metoder og verktøy med våre europeiske handelspartnere. WCO har vedtatt et rammeverk på tollområdet (Framework of Standards to Secure and Facilitate Global Trade) for å forenkle den globale handelen, samtidig som samfunnsbeskytterrollen skal ivaretas. 154 av WCOs 174 medlemsland (inkludert Norge og EU) planlegger å innføre disse standardene. Toll- og avgiftsdirektoratet arbeider med å harmonisere norske tollprosedyrer i tråd med dette. I bilaterale relasjoner er det lagt vekt på å utvikle et tollsamarbeid med land hvor Norges handelsforbindelser er i utvikling og har spesiell betydning. Samtidig er det gjennomført flere tiltak for å heve fagkompetansen og forståelsen for internasjonalt tollsamarbeid.

Etaten bistår Finansdepartementet og Utenriksdepartementet i forhandlingene om handelsfasilitering under Doha-runden i WTO. Det må forventes at omfanget av slik tollfaglig bistand vil øke etter hvert som prosessene i Doha-runden går framover. Tilsvarende er handelsfasilitering et tema under forhandlinger om frihandelsavtaler med en rekke tredjeland, og her er det også behov for at etaten bidrar. Etaten har også ansvaret for utarbeidelse og vedlikehold av tollbindingslistene for varer.

Etaten legger vekt på samarbeidet innenfor EFTA og EØS-avtalen, og prioriterer arbeidet med EUs e-Customs-prosjekt, som sikter mot harmonisering og automatisering av de ulike EU-landenes tollsystemer.

1. juli 2009 innførte EU nye regler om forhåndsvarsling av all vareførsel til og fra EU-området. Reglene gjennomføres som en frivillig ordning fram til 31. desember 2010. EU har også innført en autorisasjonsordning for økonomiske operatører (Authorised Economic Operators, AEO) og samordnende kriterier for vurdering av risiko. EU har ved endring av protokoll 10 i EØS-avtalen, åpnet for at Norge på nærmere vilkår gis unntak fra kravet om forhåndsvarsling mellom Norge og EU, jf. St.prp. nr. 71 (2008-2009). Ett vilkår er bl.a. at Norge innfører forhåndsvarsling av vareførsel til og fra land utenfor EU, for eksempel Russland. På denne bakgrunn har Norge gjennomført tekniske tiltak og regelverksendringer, jf. Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 - lovendringer, kapittel 26 og Innst. O. nr. 1 (2008-2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer, og tilfredsstiller dermed de krav som stilles på disse områdene.

Tollsamarbeidet innen Østersjø- og Barentsregionen har fått økt oppmerksomhet fra EU. Det videre arbeidet på dette området må ses i lys av endringen i protokoll 10 som nevnt ovenfor. Utviklingen av tollsamarbeidet mellom EU og Russland, spesielt i denne regionen, vil få stor betydning for det bilaterale samarbeid mellom norske og russiske tollmyndigheter.

Toll- og avgiftsetaten har bistått Nærings- og handelsdepartementet i forbindelse med forhandlinger om frihandelsavtaler. Slike forhandlingsprosesser kan være kompliserte og gå over lang tid, og de kan i perioder legge beslag på store ressurser. For tiden føres frihandelsforhandlinger med Serbia, Albania, Algerie, Ukraina, Gulf-statene, Peru og India i regi av EFTA, mens Norge forhandler bilateralt med Kina. I tillegg forberedes det forhandlinger med Russland og Hong Kong og mulig gjenopptakelse av forhandlinger med Thailand.

Etaten deltar også i forhandlinger med andre land med sikte på inngåelse av avtaler om tollsamarbeid. Slike tollsamarbeidsavtaler, som kan være uavhengige av frihandelsavtalene, kan blant annet omfatte gjensidig informasjonsutveksling og tollfaglig bistand.

Det er nå inngått en kontrakt mellom Norge og Finland om ressursbruken ved de norsk-finske grensepasseringsstedene. Finland har hatt langt flere tjenestemenn enn Norge på disse stedene, og ressursbruken balanseres nå noe bedre ved at Norge betaler for et begrenset antall finske tjenestemenn på felles grense. Vurderinger av behov og tiltak vil fortsette i 2010.

Etaten har i 2009 omprioritert sin utenlandsrepresentasjon ved å trekke ut en tjenestemann fra WCOs regionale etterretningskontor (RILO Vest). Etaten vil i stedet styrke sitt internasjonale samarbeid innenfor kontrollområdene ved opprettelsen av en ny sambandsmannstilling innenfor samarbeidet «Politi og Toll i Norden» ved ambassaden i Berlin fra 1. august 2009. Etaten arbeider videre med en tilsvarende ny stilling i Litauen i 2010.

Nye TVINN

Det vises til omtale av Nye TVINN i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Finansdepartementet og omtale under internasjonalt samarbeid foran. EUs innføring av regler for forhåndsvarsling av varer og autorisering av økonomiske operatører har betydning både for norsk næringsliv og toll- og avgiftsetaten, og prosjektet Nye TVINN er blitt tilpasset de endrede forutsetningene.

Tilpasningene til EUs regelverk har vært gjennomført som særskilte delprosjekter i Nye TVINN, hhv. ELFOR (elektronisk forhåndsvarsling) og AUTOR (autorisasjonsordninger). Arbeidet i delprosjektene har gått etter planen, og Norge tilfredsstilte EUs hovedkrav innen 1. juli 2009 da det nye regelverket ble iverksatt. Fristen for implementering av det nye regelverket har vært svært kort. Løsningene som er utviklet i delprosjektene er derfor minimumsløsninger som skal videreutvikles i fase 2 av TVINN-prosjektet.

Toll- og avgiftsdirektoratet har utarbeidet et overordnet plandokument for fase 2. Dokumentet er i hovedsak en beskrivelse av hvordan etaten ser for seg et justert vareførselsregime. Direktoratet vil videreføre planarbeidet i andre halvår 2009 og første halvår 2010 for å konkretisere det justerte vareførselsregimet. Virksomhetsprosessene for framtidig vareførsel skal beskrives og tilhørende systembehov defineres.

Videre skal direktoratet detaljere planene for et nytt godsinformasjonssystem. Dagens deklarasjonsordning gir ikke oversikt over gods som er innført i landet før deklarasjonen er gjennomført i TVINN. Et system for godsinformasjon vil ses i sammenheng med løsningen for elektronisk forhåndsvarsling og vil inneholde en funksjon for automatiserte risikovurderinger for å bedre kontrollen og redusere risikoen ved vareførselen.

Prosjektet har som målsetning å utvikle forenklede og differensierte løsninger for næringslivet, og vil innføre autorisasjonsordninger som gir forenklede prosedyrer for transport og kontroll. Løsningen vil bygge på arbeidet utført i første fase av prosjektet og innebære at seriøse aktører underlegges et mindre strengt kontrollregime, slik at kontrollinnsatsen kan kanaliseres mot aktører hvor risikoen er størst.

Prisjustert kostnadsramme for prosjektet er 189,8 mill. kroner. I budsjettet for 2010 er det avsatt 17,5 mill. kroner til prosjektet Nye TVINN. Det hefter noe usikkerhet ved kostnadsrammen.

Finansdepartementet vil komme tilbake til revidert prosjektplan og kostnadsramme for prosjektet i løpet av 2010.

Økonomisk kriminalitet

Toll- og avgiftsetaten avdekker stadig flere alvorlige økonomiske overtredelser og gjør en betydelig innsats i kampen mot økonomisk kriminalitet. Det legges særlig vekt på avdekking av de bevisste og alvorlige overtredelsene.

Både den legale og illegale internasjonale handelen er omfattende og komplisert. Dette stiller krav til at etaten innehar den nødvendige kompetansen og disponerer ressursene på en god måte. Internasjonalt og nasjonalt samarbeid er et viktig virkemiddel i denne sammenheng, og etaten samarbeider på sentralt og regionalt nivå med blant annet skatteetaten, politiet, Økokrim og Fiskeridirektoratet i kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser. Felles bransjesatsing og kontrollplaner er blant samarbeidsområdene. Videre utarbeides det internasjonale, nasjonale og regionale risikovurderinger som sammen med underretningsinformasjon legges til grunn for utvalg av kontrollobjekter.

Toll- og avgiftsdirektoratet gjennomfører i 2009 endringer i IT-system for oppfølging av den økonomiske kontrollen. Videre er det igangsatt etatsutdanning av 16 nye tollrevisorer ved toll- og avgiftsetatens kompetansesenter.

Etatens arbeid med å bekjempe økonomisk kriminalitet foreslås styrket fra 2010. Virksomhetskontrollen skal styrkes, bekjempelse av piratkopivarer (IPR-varer) skal prioriteres og etatens arbeid med risikovurderinger og analyse skal styrkes.

Etaten skal prioritere å forebygge og avdekke merverdiavgiftsunndragelser, herunder spesielt knyttet til fiktiv eksport. Det skal i tillegg etableres egne enheter i to tollregioner med særskilt ansvar for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Enhetene skal inneha spesialisert kompetanse og være skjermet fra andre kontrolloppgaver. De vil også få i oppgave å følge opp anmeldelser overfor politi og påtalemyndighet, slik at lovbrudd på dette området i større grad blir fulgt opp med straffereaksjoner.

Brudd på immaterielle rettigheter (IPR) er en type organisert kriminalitet som er raskt økende både internasjonalt og i Norge. I tollregion Oslo og Akershus har antallet beslaglagte piratkopivarer økt fra 873 i 2001 til 59 298 i 2008. Brudd på immaterielle rettigheter har sterke forbindelser til økonomisk kriminalitet og undergraver konkurranseevne, arbeidsplasser og skatte- og avgiftsproveny. I tillegg utgjør denne typen kriminalitet en trussel mot helse og miljø. Bekjempelse av piratkopier står høyt på dagsorden i EU. Kontrollen med piratkopier bør økes betraktelig i Norge. En styrket innsats mot piratkopier og brudd på immaterielle rettigheter beskytter produktsikkerheten, forbrukerne og hensynet til like konkurransevilkår i næringslivet.

Det er behov for et tett samarbeid med rettighetshaver og deres organisasjoner, i tillegg til politi, andre lands tollmyndigheter og internasjonale organisasjoner som WCO og OECD. Koordinerte aksjoner i samarbeid med andre kontrolletater vil også være viktige tiltak på dette området.

Kompleksiteten i den økonomiske kriminaliteten og veksten i strømmen av varer over grensene tilsier at toll- og avgiftsetaten må basere sin kontrollvirksomhet på risikovurderinger. Derfor er det svært viktig at kontrollene som gjennomføres i størst mulig grad rettes mot aktører som ikke er lojale ovenfor regelverket etaten forvalter. Internasjonale tollstrategier, fastsatt av EU og WCO, legger også økt vekt på bruk av risikovurderinger av vareforsendelser og aktører.

Det er en utfordring for etaten å systematisere og følge opp informasjon og tips samt å etablere bedre samhandling mellom de ulike kontrollområdene. Det er ønskelig med en mer helhetlig tilnærming til dette arbeidet, og det legges derfor opp til å opprette særskilte analyseenheter i alle tollregionene.

I budsjettforslaget for 2010 er det avsatt 18 mill. kroner til tiltak for å redusere økonomisk kriminalitet, herunder styrket innsats i virksomhetskontrollen, bekjempelse av piratkopivarer (IPR-varer) og styrking av etatens arbeid med risikovurderinger og analyse. Helårsvirkningen av denne styrkingen vil være 32 mill. kroner fra 2011.

Grensekontrollen

Gjennom tilstedeværelsen ved grensen og kontroll med vareførselen har toll- og avgiftsetaten en sentral funksjon når det gjelder å redusere den risiko som strømmen av varer, transportmidler og personer representerer. Internasjonalt rammeverk legger betydelige føringer for toll- og avgiftsetatens kontroll ved grensene. Ved å møte potensielle trusler allerede i tilknytning til grensepassering, kan samfunnsbeskyttelsen økes.

Etaten har utfordringer med den langstrakte landegrensen og kysten. Det er verken mulig eller ønskelig å kontrollere alt som kommer over grensen. Kontrollen innrettes derfor etter vesentlighet og risiko, blant annet ved bruk av internasjonale kontaktverk, risikoanalyser og informasjonsinnhenting.

Toll- og avgiftsetaten tok i mai 2009 i bruk en ny skanner med stor kapasitet. Skanneren er plassert og kommer i tillegg til etatens to mobile skannere som heretter disponeres på andre kontrollsteder. Den ene blir flyttet til tollregion Sør-Norge, mens den andre vil i hovedsak betjene grenseområdene mot Sverige og Finland i tollregion Øst-Norge. Kontroll ved hjelp av skanner bidrar til en raskere og mer smidig behandling av publikum, samtidig som den fører til bedre utnyttelse av etatens kontrollpersonell.

Røntgenutstyr gir mer målrettede kontroller ved at de manuelle, fysiske kontrollene i større grad iverksettes når røntgenapparatet har avdekket skjulte varer. Som ved bruk av skanner gir utstyret også raskere og mer skånsomme kontroller fordi kontrollen som regel kan utføres uten at det er nødvendig å åpne eller bryte opp kontrollobjektet. For 2010 er det avsatt 9 mill. kroner til anskaffelse av røntgenutstyr. Utstyret skal brukes ved grenseoverganger for personkjøretøy og godstrafikk, flyplasser med stor internasjonal trafikk, og enkelte fergehavner med tilfredsstillende fasiliteter for slikt utstyr.

Junkerdal tollsted i Nordland har i dag en uhensiktsmessig ekspedisjonsbygning uten tilfredsstillende kontrollfasiliteter. For 2010 er det avsatt 10 mill. kroner til bygging av nye ekspedisjonslokaler og kontrollgarasje i Junkerdal.

I mai 2009 fikk etaten levert en helt ny tollbåt, T/K Snøgg, som er stasjonert i Tollregion Oslo og Akershus. Båten vil ha sitt operasjonsfelt i Oslofjorden, og det forventes at båten vil medføre en styrking av kontrollen med småbåttrafikken fra våre naboland.

Tiltak mot valutasmugling

Formålet med det etablerte valutaregisteret og tilhørende regelverk er å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet, samt å bidra til riktig skatte- og avgiftsbetaling, ved at kontroll- og etterforskningsmyndighetene får tilgang til opplysninger om valutavekslinger og fysiske eller elektroniske overføringer av betalingsmidler inn og ut av Norge.

Valutasmugling er et betydelig internasjonalt problem. Det er grunn til å anta at beslagstallene er lave i forhold til hva som faktisk smugles. Toll- og avgiftsetaten har gjennomført tidsavgrensede kontrollaksjoner som underbygger denne antagelsen. Erfaringer viser at det ofte er utbytte fra kriminelle handlinger som er gjenstand for ulovlig innførsel og utførsel av valuta, og/eller at valutaen føres ut av landet for å unndras beskatning. Å forhindre ulovlig innførsel og utførsel av valuta er derfor ikke bare et viktig virkemiddel i kampen mot økonomisk kriminalitet, men også et viktig ledd i arbeidet med å redusere omfanget av den skjulte økonomien. Etaten vil derfor satse mer på å forhindre utførsel og innførsel av valuta som ikke er rettmessig beskattet eller deklarert. I NOU 2009: 4 Tiltak mot skatteunndragelser foreslår utvalget at det innføres hjemmel for tollmyndighetene til å ilegge administrative sanksjoner som virkemiddel mot valutasmugling. Forslaget er fulgt opp i Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, og det skal arbeides videre med forskrift og retningslinjer.

For å øke treffsikkerheten i kontrollene vil etaten styrke informasjonsinnhentingen og samarbeidet med sikkerhetskontrollen på flyplassene samt samarbeidet med politiet og skattemyndigheter. Etaten har i 2009 anskaffet tre hunder som er spesialtrent til å lukte seg fram til pengesedler.

Toll- og avgiftsetatens tilpasninger til nytt Autosys

Nytt Autosys er et prosjekt i regi av Vegdirektoratet, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Samferdselsdepartementet. Dagens Autosys er kilderegister for motorvognavgiftene, og det er avgjørende for riktig fastsettelse av avgiftene at data fra registeret er korrekte. Framtidig utforming av motorvognavgiftene er også avhengig av at registeret inneholder tilstrekkelige opplysninger om kjøretøy og eier, og at registeret bygges opp med nødvendig grad av fleksibilitet. Det må gjennomføres tilpasninger i toll- og avgiftsetatens IT-systemer som følge av nytt Autosys.

Samferdselsdepartementet legger opp til at nytt overordnet styringsdokument for Autosysprosjektet vil foreligge i løpet av 2009 og at realiseringen vil starte i 2010, jf. Prop. 1 S (2009-2010) for Samferdselsdepartementet. Toll- og avgiftsetatens tilpasninger av egne IT-systemer til nytt Autosys må skje på bakgrunn av framdriften i relevante deler av Autosys-prosjektet.

Elektronisk fakturering

Toll- og avgiftsetaten har innført eFaktura og avtalegiro for årsavgiften. Per 1. april 2009 var det inngått 212 000 eFakturaavtaler og 120 000 avtalegiroavtaler for om lag 420 000 kjøretøy. I tillegg er det inngått 95 avtaler for store kunder og som omfatter i underkant av 130 000 kjøretøy. Til sammen er nesten 550 000 kjøretøy omfattet av disse avtalene. Dette innebærer en økning på over 150 000 kjøretøy i forhold til samme tid i 2008.

Elektronisk faktureringsløsning for dagsoppgjørskunder vil tilbys i løpet av 2009.

Elektronisk faktureringsløsning for tollkreditt er under arbeid. Løsningen vil blant annet legge til rette for maskinell avstemming av kontoutskriften mot tolldeklarasjoner i kundens system.

Mål og budsjett 2010

Finansdepartementet har fastsatt følgende hovedmål for toll- og avgiftsetaten for 2010:

  • Hindre ulovlig inn- og utførsel av varer

  • Riktig fastsettelse av avgifter og toll

  • Rettidig innbetaling av avgifter og toll

  • Yte brukerne god service

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og toll- og avgiftsetaten i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til etaten for 2010. I hovedsak vil de viktigste styringsparameterne for 2010 tilsvare dem som ble anvendt for 2008. Tilsiktede resultater i 2010 skal generelt være like gode som eller bedre enn oppnådde resultater i 2008, jf. for øvrig omtalen foran hvor det blant annet framgår enkelte områder som foreslås styrket.

I budsjettforslaget for 2010 legges det opp til en fortsatt styrking av toll- og avgiftsetaten, og etatens budsjettramme foreslås satt til 1 363,2 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på 3,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2009.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter, og er budsjettert til 1 279,6 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på 4,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2009. I tillegg til lønns- og prisjusteringer gjelder endringene i hovedsak styrking av grensekontrollen, styrking av virksomhetskontrollen, bekjempelse av valutasmugling, tilpasninger til endret regeelverk og utgifter til drift av Nye TVINN.

For privatrekvirert tollbehandling og for tollforretning som utføres utenfor kontorsted og ekspedisjonstid, betales det særskilte gebyrer som inntektsføres på kap. 4610, post 01 Ekspedisjonsgebyr. For å dekke de merkostnader som slik behandling og ekspedering medfører ved høyere aktivitetsnivå enn forutsatt, ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1610, post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4610, post 01 Ekspedisjonsgebyr, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten omfatter anskaffelser til IT-formål, herunder større vedlikehold og utskiftinger i etatens IT-infrastruktur og arbeidet med Nye TVINN, anskaffelse av røntgenutstyr og bygging av nytt tollsted i Junkerdal. Posten er budsjettert med 83,6 mill. kroner. Dette tilsvarer en nominell nedgang på 11,2 pst. fra saldert budsjett 2009. Nedgangen skyldes at bevilgningsbehovet for Nye TVINN er betydelig lavere i 2010 enn for 2009.

For prosjektet Nye TVINN kan det være behov for å inngå avtaler utover budsjettåret. Det bes derfor om fullmakt til å inngå slike avtaler innenfor den kostnadsramme som er angitt foran, jf. forslag til romertallsvedtak VI.

Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Ekspedisjonsgebyr

6 442

6 000

6 200

02

Andre inntekter

4 757

2 300

2 400

03

Refunderte pante- og tinglysingsgebyr

1 606

2 000

2 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

267 648

260 000

240 000

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

234

 

 

16

Refusjon av foreldrepenger

8 339

 

 

17

Refusjon lærlinger

47

 

 

18

Refusjon av sykepenger

15 982

 

 

85

Overtredelsesgebyr - valutadeklarering

 

 

5 000

 

Sum kap. 4610

305 055

270 300

255 600

Post 01 Ekspedisjonsgebyr

Posten omfatter gebyrer for privatrekvirert tollbehandling og ekspedisjonsgebyr for utført tollforretning utenfor kontorsted og ekspedisjonstid. Satsene for privatrekvirert tollbehandling blir økt med 20 kroner til 320 kroner for 50 pst. overtid, og 20 kroner til 420 kroner for 100 pst. overtid. Ekspedisjonsgebyret vil økes med 10 kroner til 180 kroner per påbegynt halvtime.

Post 02 Andre inntekter

Posten omfatter bl.a. leieinntekter, forsinkelsesrenter og inntekter fra auksjonssalg av overliggende, inndratte varer, og avskiltingsgebyr. Avskiltingsgebyret på 900 kroner er noe høyere enn etatens kostnader tilsier for at det også skal virke preventivt.

Post 03 Refunderte pante- og tinglysingsgebyr

Posten omfatter refusjon av pante- og tinglysingsgebyr som toll- og avgiftsetaten tidligere har betalt ved tvangsinndriving av restanser, utført av de ordinære namsmenn.

Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Ved innførsel er hovedregelen at toll og avgifter skal betales ved grensepasseringen. Etter tollkredittordningen kan godkjente importører innvilges kreditt, slik at det for hver måned utarbeides en samlefaktura med betalingsfrist omkring den 18. i påfølgende måned. For hver innførselsdeklarasjon som belastes en tollkredittkonto, beregnes det et gebyr med hjemmel i tolloven. Gjeldende tollkredittordning videreføres med uendret gebyrsats, 75 kroner per deklarasjon.

Post 85 Overtredelsesgebyr – valutadeklarering

Posten omfatter inntekter fra overtredelsesgebyr, ilagt ved ulovlig utførsel og innførsel av valuta. Ordningen er ny og er nærmere omtalt i Prop. 1 L (2009-2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer. Gebyret kan utgjøre inntil 30 pst. av ikke-deklarert beløp.

Kap. 1618 Skatteetaten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

4 027 046

4 126 800

4 260 300

21

Spesielle driftsutgifter

95 314

120 400

124 300

22

Større IT-prosjekter , kan overføres

78 549

63 500

218 700

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

73 657

50 000

51 300

 

Sum kap. 1618

4 274 566

4 360 700

4 654 600

Formål, hovedoppgaver og organisering

De overordnede mål for skatteetaten er å sikre korrekt fastsettelse og innbetaling av skatter og avgifter og sørge for et oppdatert folkeregister. Etaten skal yte god service. Skatteetatens hovedoppgaver er å:

  • gjennomføre forskudds- og forhåndsskattutskriving

  • sikre skatte- og avgiftsprovenyet, herunder kontrollere grunnlaget for oppgavene fra skatte- og avgiftspliktige og tredjepart

  • fastsette og kontrollere skatt på formue og inntekt, i tillegg til folketrygdavgifter

  • fastsette, kontrollere og innkreve merverdi- og arveavgift mv.

  • kontrollere og føre tilsyn med de kommunale skatteoppkrevernes innkreving av direkte skatter og arbeidsgiveravgift

  • forvalte folkeregisteret

  • forvalte regelverk, herunder informere og veilede publikum

Skatteetaten er organisert med et sentralt direktorat og fem underliggende regionale skattekontorer (Skatt nord, Skatt Midt-Norge, Skatt vest, Skatt sør og Skatt øst). I tillegg kommer Oljeskattekontoret og Skatteopplysningen. Skattekontorene består av til sammen om lag 250 kontorenheter. Skatteetaten deltar dessuten ved over 100 offentlige servicekontor. Etaten hadde per 1. mars 2009 en bemanning tilsvarende 5 660 årsverk, jf. pkt. 3.4 i del I.

Mål og resultater 2008

Skatteetatens driftsresultater vurderes i forhold til fire fastsatte hovedmål, jf. nedenfor.

Hovedmål 1: Skattene skal fastsettes riktig og til rett tid

I 2008 ble det fastsatt 748,3 mrd. kroner i direkte og indirekte skatter på etatens ansvarsområde, og fastsatt beløp utgjorde til sammen 10,4 mrd. kroner mer enn forrige år, jf. tabell 4.6 og fotnote 1. Det var størst økning i skatt på inntekt og formue (32,4 mrd. kroner). Merverdiavgift viste en mindre økning (3,9 mrd. kroner) enn tidligere år. Det meste av økningen gjelder importmerverdiavgift fastsatt av toll- og avgiftsetaten. Etter mange år med sterk stigning, gikk fastsatt petroleumsskatt ned (-31,5 mrd. kroner). Nedgangen skyldes i hovedsak lavere oljepriser. Det vises for øvrig til omtale i Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Tabell 4.6 Fastsatte skatter og avgifter – oversikt

(mill. kroner)

 

2006

2007

2008

Skatt på inntekt og formue

241 500

266 500

298 900

Trygdeavgift

67 000

71 800

78 700

Petroleumsskatt

184 700

217 800

186 300

Sum fastsatt ved likningsbehandlingen

493 200

556 100

563 900

Arbeidsgiveravgift, unntatt sentralt beregnet arbeidsgiveravgift

95 300

103 100

105 500

Merverdiavgift 1

172 000

186 800

190 700

Arveavgift

2 100

2 400

2 000

Sum fastsatte skatter og avgifter

762 600

848 400

862 100

1. Beløpet inkluderer merverdiavgift som oppkreves av toll- og avgiftsetaten ved innførsel. For 2008 utgjorde dette 113,8 mrd. kroner, og for 2007 110,5 mrd. kroner. For merverdiavgiftspliktige næringsdrivende er innførselsmerverdiavgiften fradragsberettiget i deres avgiftsoppgjør med skattekontorene, jf. fotnote 3 i tabell 4.5 under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten.

Utskriving og endring av skattekort for inntektsåret 2008

For inntektsåret 2008 ble det i desember 2007 skrevet ut i overkant av 3,3 mill. skattekort. I løpet av 2008 ble 23,5 pst. av skattekortene endret. Tilsvarende tall i 2007 var 24,4 pst, og i 2006 28,8 pst. Medregnet utskrivning av frikort og skattekort til nye personer ble 32,5 pst. av hovedutskrivingen endret/nyutskrevet. Det ble i 2008 skrevet ut 128 000 skattekort til nye personer. Dette er en økning på 28 pst. fra 2007 og gjelder i hovedsak utstedelse av skattekort til arbeidsinnvandrere.

Likning for inntektsåret 2007

I 2008 behandlet skatteetaten selvangivelser for inntektsåret 2007 fra 3 324 000 lønnstakere og pensjonister, 332 000 personlig næringsdrivende og 219 000 selskaper, jf. tabell 4.7.

Skatteetaten mottok 52,4 mill. oppgaver med grunnlagsdata i forbindelse med skatteoppgjøret i 2008. Dette er en økning på 2,8 mill. oppgaver fra 2007. Av de mottatte oppgavene var 8,4 mill. lønns- og trekkoppgaver og 23,3 mill. saldo- og renteoppgaver. I alt ble 98,6 pst. av oppgavene med grunnlagsdata mottatt med godkjent kvalitet innen produksjonsstart for den forhåndsutfylte selvangivelsen. Dette er en marginal nedgang fra tidligere år.

Tabell 4.7 Antall behandlede selvangivelser mv.

 

2006

2007

2008

Selvangivelse lønnstakere og pensjonister

3 196 000

3 264 000

3 324 000

Selvangivelse personlig næringsdrivende

335 000

333 000

332 000

Selvangivelse etterskuddspliktige selskaper

190 000

204 000

219 000

Grunnlagsdata (lønns- og trekkoppgaver, bankoppgaver mv.)

48 956 000

49 640 000

52 400 000

Ordningen med leveringsfritak for korrekt forhåndsutfylt selvangivelse ble innført fra inntektsåret 2007. 49,7 pst. av lønnstakerne og pensjonistene valgte å benytte seg av leveringsfritaket. Av dem som leverte selvangivelse, leverte 63 pst. elektronisk.

Som følge av leveringsfritaket ble antallet skattytere som ble ilagt forsinkelsesavgift, redusert fra 24 000 i 2007 til 18 000 i 2008. Antallet skattytere som ble ilagt tilleggskatt for ikke levert selvangivelse, gikk ned fra 22 400 til 10 500. Sistnevnte skattytere er i hovedsak selvstendig næringsdrivende, som ikke omfattes av leveringsfritaket.

Antallet upersonlig skattytere som ble ilagt forsinkelsesavgift, økte med 5 100 til 33 500, og beløpet økte fra 34 mill. kroner til 42 mill. kroner. Antallet upersonlig næringsdrivende som blir ilagt forsinkelsesavgift, er nær firedoblet siden 2000. Skatteetaten har iverksatt tiltak overfor regnskapsførere og revisorer for å redusere antallet.

Skatteoppgjøret for inntektsåret 2007

For inntektsåret 2007 utgjorde utskrevet forskudd 99,1 pst. av utliknet skatt. Dette var godt innenfor resultatmålet som er mellom 98 og 102 pst.

Skatteoppgjøret for inntektsåret 2007 ble klart i juni 2008 for 90 pst. av lønnstakerne og pensjonistene. På grunn av sambeskatning med næringsdrivende ektefelle eller ytterligere kontroll fikk de resterende 10 pst. skatteoppgjør i oktober 2008. Også alle som selv driver næring fikk skatteoppgjøret i oktober. Etterskuddspliktige skattytere (selskaper mv.) får alltid skatteoppgjøret i oktober.

Antallet forskuddspliktige skattytere med restskatt økte fra 721 000 i 2007 til 732 000 i 2008, men andelen er uendret (20 pst.) på grunn av økningen i antall skattytere i samme periode. Til sammenlikning var det 645 000 skattytere med restskatt i 2006 (18 pst.). Antallet med tilgodebeløp har holdt seg stabilt på om lag 2,7 mill. de senere år og andelen har derfor minket noe (fra 76 pst. til 73 pst.). Gjennomsnittlig restskattebeløp var 24 300 kroner, som er en økning på 6 pst. fra 2007 og tilsvarer 2006-nivået. Gjennomsnittlig tilgodebeløp var 11 300 kroner. Dette er en økning på vel 14 pst. fra 2007 og 23 pst. fra 2006.

Ved utlegg av likningen ble det i 2008 oppdaget tekniske feil for 1,4 pst. av forskuddspliktige skattytere. Dette er en økning på 0,4 prosentpoeng fra 2007, men er på samme nivå som for 2006. Tekniske feil omfatter blant annet registreringsfeil, maskinelle feil og nye opplysninger fra skattytere eller tredjeperson. Feilraten er etter departementets vurdering på et akseptabelt nivå.

Behandlingstiden for klager på likningen har økt til dels betydelig sammenliknet med foregående år. Målet er at 95 pst. av klagene skal behandles innen 3 måneder. Resultatet ble 71 pst., som er 10 prosentpoeng lavere enn i 2007 og 2006. Det er derfor behov for forbedring.

Sentralskattekontorene

Sentralskattekontoret for storbedrifter, Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Oljeskattekontoret er opprettet for å ivareta spesielle områder innen bedriftsbeskatning, beskatning av utenlandske selskaper og arbeidstakere med midlertidig tilknytning til landet, og beskatning av petroleumsvirksomheten.

Sentralskattekontoret for storbedrifter, som er underlagt Skatt øst, liknet i 2008 om lag 3 600 selskaper, og det ble fastsatt skatt for om lag 18,5 mrd. kroner, som er en nedgang på 2,5 mrd. kroner fra 2007. Det ble liknet 200 flere selskaper i 2008 enn i 2007 og om lag like mange som i 2006.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker, som er underlagt Skatt vest, liknet 45 955 forskuddspliktige og sjømenn i 2008. Dette er en økning på 8 pst. fra 2007 og 40 pst. fra 2006. Fastsatt skatt på forskuddspliktige ved ordinær likning for inntektsåret 2007 var 1,93 mrd. kroner, en økning på 0,33 mrd. kroner fra året før. Kontoret liknet til sammen 507 selskaper og 1 371 forskuddspliktige næringsdrivende ved ordinær likning i 2008. Det er kun en mindre reduksjon i antall selskaper, mens antallet forskuddspliktige næringsdrivende er redusert med 31 pst. fra 2007. I forhold til 2006 er det imidlertid en økning på 88 pst. Fastsatt skatt for etterskuddspliktige ved ordinær likning for inntektsåret 2007 var 520 mill. kroner. Dette er en økning på 29 mill. kroner fra året før.

Oljeskattekontoret, som rapporterer direkte til Skattedirektoratet, liknet 75 selskaper i 2008, og fastsatt skatt var 186,3 mrd. kroner. Det er en nedgang på 31,5 mrd. kroner fra 2007 og på samme nivå som i 2006.

Merverdiavgift

Ved utgangen av 2008 var det registrert om lag 342 000 virksomheter i merverdiavgiftsmanntallet, og det ble behandlet knapt 1,6 mill. omsetningsoppgaver i løpet av året. 95,6 pst. av oppgavene ble levert rettidig. Dette er en liten reduksjon fra 2007 og 2006. Om lag 67 pst. av skjønnsfastsettelsene skjedde innen to måneder. Dette er en reduksjon på åtte prosentpoeng fra 2007, og 14 prosentpoeng fra 2006. Kravet er 90 pst. Oppgaveløsningen her har et klart forbedringspotensial, og dette området er styrket i budsjettet for 2009.

Arve- og gavemeldinger

I 2008 mottok skatteetaten om lag 39 000 arve- og gavemeldinger. Dette er en nedgang på om lag 8 000 saker fra 2007, og om lag 10 000 saker fra 2006. Saksrestansen ved utgangen av 2008 var 22 750 saker, som er en økning på om lag 7 000 fra 2007. Andelen saker som behandles innen seks måneder var lavere ved utgangen av 2008 (54,2 pst.) enn ved utgangen av 2007 (79,5 pst.) og 2006 (78 pst.). Målet er at minst 90 pst. av sakene skal behandles innen seks måneder. Ved utgangen av 2008 var 53,7 pst. av klagene behandlet innen tre måneder. Resultatet er klart dårligere enn i 2007 og 2006 da henholdsvis 74,3 pst. og 70 pst. ble behandlet innen tre måneder. Målet er at 100 pst. av klagene skal behandles innen tre måneder. I 2008 ble 76,9 pst. av alle arve- og gavemeldinger registrert innen tre uker etter mottak. 80 pst. av alle skifteattester og øvrige innberetninger ble i løpet av 2008 registrert innen tre uker etter mottak. Også på dette området har oppgaveløsningen et klart forbedringspotensial. Den negative utviklingen i første halvår av 2008 skyldes hovedsakelig en underdimensjonering av bemanningen på fagområdet og opplæring av nye saksbehandlere. Skatteetaten har iverksatt flere tiltak for å avhjelpe denne situasjonen, jf. bl.a. avsnittet om nedbygging av restanser på arveavgiftssaker under Sentrale utfordringer og tiltak.

Skatteetatens og skatteoppkrevernes kontroll av næringslivet

Hensikten med kontrollarbeidet er å avdekke skatteunndragelser og øke skattyters opplevde risiko for å bli oppdaget. En vesentlig del av skatteetatens kontroll med næringslivet utføres i forbindelse med den årlige likningsbehandlingen og ved behandlingen av omsetningsoppgaver. I tillegg gjennomfører skatteetaten og de kommunale skatteoppkreverne en rekke kontrollaktiviteter, herunder stedlige kontroller (bokettersyn m.m.). I hver region utarbeides det en felles kontrollplan som gir en samlet oversikt over planlagte og gjennomførte kontroller. Planen skal sikre at etatens og kommunenes samlede kontrollressurser styres ut fra felles prioriteringer i regionen. Samlet antall stedlige kontroller var på omtrent samme nivå som i 2007. Antallet næringsdrivende økte imidlertid betydelig i 2008, slik at andelen kontrollerte er redusert. Det ble i 2008 gjennomført 17 400 stedlige kontroller. Av disse ble om lag 10 000 gjennomført av skattekontorene, noe som er en svak nedgang fra 2007, men omtrent som på samme nivå som 2006. Resultatene i kontrollarbeidet har vært preget av reorganiseringen av skatteetaten, men etaten ser nå positive konsekvenser av spesialiseringen av kontrollarbeidet som ble gjennomført i den forbindelse (se nedenfor om ROS). Blant annet var effekten av kontrollene (forslag til etterberegning) høyere i 2008 enn i 2007. Skatteoppkreverne gjennomførte i 2008 om lag 7 400 kontroller, som er en økning fra 2007, men fortsatt noe under nivået fra 2006. Skatteoppkreverne er oppfordret til å etablere større kontrollmiljøer, og mange kommuner har etablert interkommunale kontrollordninger, med gode erfaringer. Det er et mål å øke det samlede omfanget av stedlige kontroller.

Skatteetaten nådde resultatkravet om at 80 pst. av bokettersynsrapportene skal være ferdigbehandlet innen 12 måneder. Resultatet er omtrent som i 2007 (81 pst.) og noe svakere enn i 2006 (86 pst.).

I 2008 ble om lag 0,7 pst. av omsetningsoppgavene for merverdiavgift kontrollert. Dette var om lag samme andel som i 2007 og i 2006. Det er et mål å øke omfanget av oppgavekontrollen.

Skatteetaten har lagt vekt på å øke antallet formalkontroller (kontroll av at formelle krav oppfylles). Slike kontroller gir god kontakt med skattyterne, virker preventivt og er mindre ressurskrevende enn de stedlige kontrollene. Overfor nyetablerte næringsdrivende gjennomfører skattekontorene informasjonsmøter om mva-regler, regnskapsregler og krav til bokføring. Skatteetaten har dessuten stilt krav om at skatteoppkreverne skal satse på forebyggende arbeid i form av informasjon og veiledning samt møter med revisorer og regnskapsførere. Det er en løpende utfordring å finne den riktige balansen mellom de ulike kontrolltypene.

For øvrig vises til omtalen nedenfor av etatens arbeid med å bekjempe svart økonomi og skattekriminalitet.

Saker behandlet i klagenemnder

Tabell 4.8 viser antall saker som er blitt behandlet ved skattekontorene og i nemndene. Det er en betydelig nedgang i antall behandlede saker i Riksskattenemnda og i Klagenemnda for merverdiavgift sammenliknet med foregående to år.

Ved utløpet av 2008 var 77 pst. av sakene til Klagenemnda for merverdiavgift behandlet innen 6 måneder. Dette er en reduksjon fra 2007 og 2006, da henholdsvis 85 pst. og 83 pst. av sakene ble behandlet innen 6 måneder. Målet er 90 pst., og etaten gjennomfører nå tiltak for å bedre situasjonen.

Tabell 4.8 Skatteetaten – antall behandlede saker i klagenemnder

 

2006

2007

2008

Omgjort av skattekontoret selv i 1. instans 1

 

 

47 643

Behandlet i Skatteklagenemnda 2

46 094

46 914

1 803

Behandlet i Riksskattenemnda

137

28

8

Behandlet i Klagenemnda for petroleumsskatt

37

39

44

Behandlet i Klagenemnda for merverdiavgift

263

363

146

1 Tallet omfatter både saker omgjort etter klage og etter eget initiativ.

2 Tallene for 2006 og 2007 gjelder antall saker i likningsnemnd og overlikningsnemnd. Fra 2008 blir klager behandlet av skattekontoret selv i 1. instans. Skatteklagenemnda er ankeinstans.

Hovedmål 2: Skattene skal betales til rett tid

Innkreving av inntekts- og formuesskatt og avgifter til folketrygden (trygdeavgift og arbeidsgiveravgift) er lagt til de kommunale skatteoppkreverne, med skatteetaten som faglig overordnet myndighet. Skatteetaten er eneansvarlig for innkreving av innenlands merverdiavgift og arveavgift.

Akkumulert restanse

Samlet aktiv restanse var 24,8 mrd. kroner per 31. desember 2008, om lag 3 500 mill. kroner høyere enn året før. Økningen i akkumulert restanse har hovedsakelig kommet i løpet av de siste månedene i 2008. Økningen kan derfor blant annet tilskrives den generelt svekkede økonomiske situasjonen i landet mot slutten av året.

Tabell 4.9 Samlet aktiv restanse 1

 

 

 

(mill. kroner)

 

2006

2007

2008

Skatt og arbeidsgiveravgift

16 080

16 643

19 273

Merverdiavgift og investeringsavgift 2 3

4 138

4 506

5 405

Arveavgift

278

141

135

Samlet aktiv restanse

20 496

21 290

24 813

1 Med aktiv restanse menes restanse inklusive krav i konkursbo, men unntatt krav stilt i bero og utgiftsførte krav.

2 Omfatter ikke innførselsmerverdiavgift fastsatt av toll- og avgiftsetaten, eller krav på tilbakebetaling av merverdiavgift.

3 Restansen inkluderer et stort konkursbo på 550 mill. kroner (etterberegning).

Skatt og arbeidsgiveravgift

Per 30. juni 2009 utgjorde samlede innbetalinger for forskuddsordningen (forskuddstrekk og forhåndsskatt) 99,6 pst. av de fastsatte krav for inntektsåret 2008. Dette er uendret forhold til året før. Det har videre vært en resultatforbedring for innbetaling av restskatt på 1,5 prosentpoeng av sum krav for inntektsåret 2007. Av arbeidsgiveravgift fastsatt i 2008, ble 99,7 pst. innbetalt. Dette er en økning på 0,1 prosentpoeng i forhold til året før. Departementet vurderer resultatene samlet sett som tilfredsstillende.

Tabell 4.10 Skatt og arbeidsgiveravgift for inntektsårene 2006-2008

(mill. kroner)

Inntektsår

 

2006

2007

2008

Forskuddsordningen 1

Sum krav

277 209

306 142

332 722

 

Innbetalt

99,7 pst.

99,6 pst.

99,6 pst

 

Aktiv restanse

956

1 148

1 195

Etterskuddsskatt 2

 

 

 

Restskatt 3

Sum krav

14 603

16 902

 

 

Innbetalt

88,3 pst.

89,8 pst.

 

 

Aktiv restanse

1 712

1 726

 

Arbeidsgiveravgift 1

Sum krav

96 121

105 636

116 704

 

Innbetalt

99,7 pst.

99,6 pst.

99,7 pst.

 

Aktiv restanse

246

383

408

1 Målt per 30. juni – ½ år etter inntektsåret

2 Tall for etterskuddsskatt er foreløpig ikke tilgjengelig på grunn av overgang til nytt system for skatteregnskap.

3 Målt per 30. juni – 1 ½ år etter inntektsåret

Merverdiavgift

Per 31. desember 2008 var 99,5 pst. av merverdiavgift fastsatt for avgiftsåret 2007 innbetalt, jf. tabell 4.11. Resultatet er omtrent det samme som i de foregående år og vurderes som tilfredsstillende.

Tabell 4.11 Merverdiavgift for avgiftsårene 2005-2007

(mill. kroner)

Avgiftsår

2005

2006

2007

Sum krav 1

142 243

159 692

177 285

Innbetalt 1

99,4 pst.

99,4 pst

99,5 pst

Ikke innbetalt

865

913

969

Aktiv restanse 2

294

309

361

1 Målt per 31. desember – 1 år etter avgiftsåret

2 Eksklusive konkursbo, restkrav, avskrivninger og ettergivelser

Vanskeligstilte debitorer

Arbeidet rettet mot vanskeligstilte skattytere er videreført, og i alle regioner er det etablert egne enheter eller grupper som arbeider spesielt med denne målgruppen. Prioriterte oppgaver har blant annet vært informasjon, forebyggende arbeid og arbeid med å etablere et mest mulig korrekt faktagrunnlag i forbindelse med skjønnsfastsettelser. I denne forbindelse er det fastsatt nye retningslinjer for endring av skjønn. Videre er det gitt nye og mer fleksible retningslinjer for lemping av skatt. Oppfølgingen av disse har også vært en prioritert oppgave. Til støtte for det regionale arbeidet er det etablert et sentralt prosjekt med deltakelse fra samtlige regioner.

Skatteoppkreverfunksjonen for kommune 2312 - sokkelkommunen

Arbeidstakere og oppdragsgivere med midlertidig opphold eller oppdrag på land eller sokkel i Norge og som ikke har tilknytning til andre kommuner, knyttes til denne «kommunen». Sentralskattekontoret for utenlandssaker er likningsmyndighet for sokkelkommunen, mens skatteoppkrevingen utføres av Skatteoppkrever utland, som også er underlagt Skatt vest.

Den akkumulerte restansen (inkl. krav stilt i bero) var per 31. desember 2008 på 1 170,5 mill. kroner. Korrigert for en regnskapsmessig feilføring på 269 mill. kroner, gir dette en restanseøkning på om lag 70 mill. kroner fra 2008. Overgangen til nytt saksbehandlingssystem (SOFIE), økt arbeidsinnvandring og det store antall skattytere hjemmehørende i land som Norge ikke har bistandsavtale med, har påvirker restanseutviklingen negativt i 2008. Departementet mener at arbeidsoppgavene for Skatteoppkrever utland er spesielt krevende og vil følge utviklingen nøye.

Skatteetatens kontroll av skatteregnskapet og faglige oppfølging av skatteoppkreverne

Kontroll av skatteregnskapet utføres av regionale kontrollenheter, som administrativt er underlagt skattekontorene. I 2008 ble samtlige regnskap kontrollert, og det ble gjennomført stedlige kontroller av skatteoppkreverfunksjonen ved nesten alle skatteoppkreverkontorene.

Hovedmål 3: Folkeregisteret skal ha høy kvalitet

Et oppdatert folkeregister er viktig for mange institusjoner i samfunnet. For å sikre et folkeregister med høy kvalitet er skatteetaten blant annet avhengig av at andre instanser gir korrekte opplysninger til etaten og at endringer meldes raskt.

Resultatene for alle meldingstyper, med unntak av fødsler, er svakere i 2008 enn i 2007. Resultatene er også svakere enn i 2006. Det er områdene flytting, vigsel og dødsfall hvor resultatene avviker mest fra resultatkravet. Økt oppgavebelastning og kompleksitet kan langt på vei tilskrives endringer i befolkningssammensetning (stor innvandring) og økt mobilitet i befolkningen. Etaten har et klart forbedringspotensial på dette området – se bl.a. nedenfor om arbeidsinnvandring.

Skatteetaten har samarbeidet med blant annet Statens kartverk og Statistisk sentralbyrå for å øke andelen personer med entydig boligadresse i flerbolighus. Finansdepartementet legger vekt på at dette arbeidet fortsetter.

Hovedmål 4: Brukerne skal få god service

Skatteetaten legger stor vekt på å yte god service og gi god informasjon til de skattepliktige. Året 2008 er særlig forbundet med etablering av en landsdekkende skatteopplysningstjeneste og første driftsår for servicesenteret i Oslo for utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere (i samarbeid med Utlendingsdirektoratet, Arbeidstilsynet og politiet). Begge tiltak har blitt godt mottatt.

Skatteetaten gjennomfører jevnlig brukerundersøkelser, både rettet mot lønnstakere og pensjonister og mot næringslivet. En undersøkelse blant lønnstakere og pensjonister viste at leveringsfritaket for korrekt forhåndsutfylt selvangivelse ble oppfattet som et godt tiltak, og at enda flere ville bruke ordningen dersom det ble gitt mer informasjon om den. En undersøkelse blant personlige næringsdrivende viste at et flertall mente den forhåndsutfylte selvangivelsen var en forbedring og til god hjelp ved leveringen.

Det er imidlertid ikke tilfredsstillende at klagebehandlingstidene har økt både innenfor likning, merverdiavgift og arv.

Samlet resultatvurdering

Finansdepartementet vurderer resultatene i 2008 på fastsettingsområdet som noe varierende. Kvaliteten på opplysningene som etaten mottar som grunnlag for likningen, blir stadig bedre, og en betydelig andel av grunnlagsdata rapporteres elektronisk. Saksbehandlingstiden for fastsettelse av merverdiavgift og av arveavgift har et forbedringspotensial.

Det ble gjennomført flere stedlige kontroller i 2008 enn i 2007 og i 2006, selv om antallet kontroller utført av skatteetaten gikk noe ned. Det er utfordrende å finne riktig balanse mellom de forskjellige kontrolltypene. Det er et mål å øke omfanget av oppgavekontroller og stedlige kontroller.

Resultatene på innkrevingsområdet er omtrent som i 2007 og i 2006 og vurderes samlet sett som tilfredsstillende. Skatteoppkrevningen på sokkelkommunen anses spesielt utfordrende.

Resultatene i 2008 for folkeregisterfunksjonen viser en økning i saksbehandlingstiden for registrering av de fleste meldingstyper. Resultatene for de fleste meldingstyper er under fastsatte mål.

Departementet vurderer at etatens service overfor brukerne er tilfredsstillende. Brukerundersøkelser viser at skattyterne er godt fornøyd med den veiledningen de får både via skatteopplysningen, besøk ved skranke og ved bruk av skatteetatens nettside. Behandlingstiden for klager på likning, fastsettelse av merverdiavgift og av arveavgift har imidlertid økt.

Samlet sett er skatteetatens måloppnåelse for 2008 noe svakere enn de foregående to årene, og er blant annet preget av den store omstillingen etaten er inne i (se nedenfor om ROS).

Sentrale utfordringer og tiltak

Bekjempelse av skattekriminalitet

Arbeidet med å redusere omfanget av skatteunndragelser mv. er ett av skatteetatens viktigste innsatsområder. Unndragelsesmetoder og ulovlige handlinger utvikles i et tempo og omfang som krever økt innsats og nye virkemidler i arbeidet med å avdekke og sanksjonere unndragelser. Det er for eksempel en klar tendens at kompleksiteten i sakene som avdekkes er økende, blant annet som følge av mer bruk av informasjonsteknologi og komplekse selskapsstrukturer. Hvis det fortsatt blir høy arbeidsinnvandring, kan det påregnes store utfordringer for likning og kontroll av utenlandske arbeidstakere og norske filialer av utenlandske selskaper. For å kunne møte disse utfordringene er det viktig at skatteetaten har tilstrekkelige kontrollressurser og riktig kompetanse, og at ressursene utnyttes effektivt.

Skatteetaten legger stor vekt på godt samarbeid med andre myndigheter i inn- og utland. Dessuten bidrar samarbeid med en rekke arbeidslivs- og bransjeorganisasjoner til økt etterlevelse og seriøsitet i næringslivet. Også revisorer, regnskapsførere og advokater er viktige samarbeidspartnere. Etaten viderefører det viktige samarbeidet med toll- og avgiftsetaten, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Fiskeridirektoratet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet og påtalemyndigheten. Videre er det opprettet en egen «Kompetansegruppe for politiet/påtalemyndigheten og skatteetaten i EMK-spørsmål». Kompetansegruppen skal behandle felles problemområder knyttet til den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) med sikte på å komme fram til felles oppfatninger av rettslige og operative spørsmål. Gruppen har deltakere fra Skattedirektoratet, ØKOKRIM og Riksadvokatembetet. Det nordiske samarbeidet og Østersjøsamarbeidet fungerer tilfredsstillende, og etaten samarbeider også godt med russiske skattemyndigheter. Utover dette samarbeider etaten med andre lands skattemyndigheter, blant annet ved utveksling av kontrollopplysninger om formue og inntekt og om innkreving, felles kontrollaksjoner og bistand i enkeltsaker. Skatteetaten bygger opp kontrollkompetanse spesielt rettet mot grenseoverskridende handel og personers investeringer i utlandet.

For å bidra til at etterforskning av sakene som anmeldes ikke stopper opp, er det etablert en landsdekkende ordning med bistandsrevisorer. Ordningen innebærer at skatterevisorer bistår politiet i behandlingen av skatte- og avgiftssaker. Det operative samarbeidet med politiet bør videreutvikles.

Skatteetaten vil øke kontrollinnsatsen overfor enkeltbransjer for å forebygge og avdekke skatteunndragelser og annen økonomisk kriminalitet. På bakgrunn av at det i senere år er avdekket et stort omfang av bl.a. skatte- og trygdejuks i drosjenæringen i Oslo, har skatteetaten rettet særlig oppmerksomhet mot å forebygge skatteunndragelser innenfor denne bransjen. Etter initiativ fra Samferdselsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er det opprettet tverrsektorielle samarbeidsforum hvor bl.a. skatteetaten, politietaten, toll- og avgiftsetaten og samferdselsetaten møtes for å diskutere tiltak som kan forebygge og forhindre framtidige lovstridige forhold i drosjenæringen. Av aktuelle tiltak som berører skatteetaten, er forslag om å innføre en plikt eller adgang for skatte- og avgiftsmyndighetene til å gi taushetsbelagte opplysninger til transportløyvemyndighetene og forslag om plikt for drosjenæringen til å innrapportere skiftdata til skatte- og avgiftsmyndighetene. Skattedirektoratet vil se nærmere på disse tiltakene framover.

For å effektivisere og øke kvaliteten på etatens kontrollarbeid skal det utvikles et IT-basert hjelpesystem for kontroll. De regionale skattekrimenhetene vil bli ytterligere utviklet for å avdekke skatte- og avgiftskriminalitet og avansert skatteplanlegging som etatens ordinære kontrollmiljøer ikke fanger opp.

Merverdiavgiften, som er en av statens viktigste inntektskilder, baserer seg på egendeklarering fra den avgiftspliktige. Både internasjonalt og i Norge er det økende omfang av merverdiavgiftssvindel. Skatteetaten vil derfor styrke merverdiavgiftskontrollen vesentlig, herunder også kontrollen ved registrering i avgiftsmanntallet.

Tilsagnsordningen for oppfølging av konkursbo bidrar til avdekking av skatte- og avgiftskriminalitet i forbindelse med konkurser, jf. nærmere omtale nedenfor.

I statsbudsjettet for 2009 ble det bevilget i alt 99,2 mill. kroner til tiltak for å forebygge og avdekke skatteunndragelser mv., jf. omtale også i proposisjonens del I, pkt. 2.4. Helårsvirkningen av denne styrkingen er innarbeidet i budsjettforslaget for 2010 med 185,4 mill. kroner pluss pris- og lønnsjustering.

Arbeidsinnvandring

Antall utlendinger som arbeider i Norge, enten som lønnstakere i norske og utenlandske virksomheter eller som selvstendig næringsdrivende, har økt kraftig de senere år. Det er noe usikkert om denne økningen vil fortsette. Usikkerheten knytter seg særlig til hvordan opphevelse av overgangsreglene for EU-landene vil slå ut og hvordan arbeidsmarkedet ellers vil utvikle seg. Offentlige myndigheter må legge til rette for at arbeidsinnvandring kan gjennomføres på en effektiv måte, blant annet ved tverretatlig samarbeid.

Sammen med politiet, utlendingsmyndighetene og Arbeidstilsynet opprettet skatteetaten høsten 2007 et felles servicesenter i Oslo. På bakgrunn av de gode erfaringene derfra, skal det i 2009 etableres et servicesenter i Stavanger og en serviceenhet i Kirkenes. I 2008 etablerte skatteetaten et treårig utviklingsprogram for å øke etterlevelsen av regelverket blant utenlandske skattytere. Det legges vekt på å gi bedre informasjon og service, mer effektiv produksjon og mer effektive kontroller. Utviklingsprogrammet innebærer at skatteetaten skal øke oppmerksomheten om utenlandske skattytere på tvers av etatens organisering, heve kunnskapsnivået i etaten og heve kvaliteten på arbeidet med regelverksendringer og samordning av praksis og rutiner. I årene som kommer vil skatteetaten utvide samarbeidet med andre offentlige myndigheter, utenriksstasjonene og skattemyndighetene i andre land. I budsjettforslaget for 2010 er det særskilt avsatt 16,5 mill. kroner til styrking av skatteetatens innsats overfor utenlandske borgere, jf. foran.

Den økte arbeidsinnvandringen har aktualisert behovet for god samhandling mellom ulike offentlige myndigheter. Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og Utlendingsdirektoratet arbeider med flere tiltak for å bedre registerkvaliteten og informasjonsflyten på dette området. Utviklingen av nytt system for likning gir nye muligheter for kvalitetsforbedringer på flere områder som i dag utføres med manuelle søk i flere system og registre. Dette forventes å medføre forbedret oversikt, bedre kvalitet på registrene, bedre tilgang til opplysninger og redusert risiko for feil likning (se nedenfor om SL-prosjektet).

Oppfølging av skattereformen

Aksjonærmodellen ble innført fra og med 2006. Arbeidet med den ble omtalt senest i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Finansdepartementet.

Kompleksiteten i aksjonærmodellen søkes avhjulpet gjennom videreutvikling av aksjonærregisteret (AR) og fondsregisteret (FONSA). Aksjer og grunnfondsbevis behandles i AR, mens fondsandeler behandles i FONSA.

Det har vært lagt ned et stort arbeid med å heve datakvaliteten i disse systemene. I 2008 ble datakvaliteten vurdert som såpass god at flere beløp fra registrene ble forhåndsutfylt på selvangivelsen for inntektsåret 2007. Dette medfører en forenkling for aksjonærer og fondseiere. Målet er at alle skattepliktige beløp fra aksjonærregisteret blir forhåndsutfylt. Et annet forenklingstiltak som ble gjort i forbindelse med selvangivelsen for 2007, var at også utenlandske aksjer notert på Oslo Børs ble forhåndsutfylt på selvangivelsen.

Det vil fortsatt være behov for å videreutvikle registeret for ytterligere å heve kvaliteten. Det vil også være behov for kontinuerlige informasjonstiltak overfor selskaper, fondsforvaltere, aksjonærer, andelseiere og andre aktører om fritaksmetoden, aksjonærmodellen, innrapporteringsrutiner mv. i perioden. For 2010 er det foreslått avsatt 24,8 mill. kroner til det videre arbeidet.

Mva – kultur og frivillighet

Finansdepartementet arbeider med oppfølgingen av Kulturmomsutvalgets utredning, jf. NOU 2008: 7 Utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet. Om den videre prosessen i dette arbeidet vises det til omtalen i Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 3.2.2.

Nytt takseringssystem for formuesverdsetting av bolig

Det er utarbeidet et nytt takseringssystem for bolig, jf. omtale i Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Prop. 1 L (2009-2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer. Bakgrunnen for forslaget er at gjeldende likningsverdier ikke ivaretar behovet for et enhetlig takstgrunnlag. Forholdet mellom en eiendoms markedsverdi og likningsverdi varierer betydelig, både mellom landsdeler og innenfor den enkelte kommune. Det nye takseringssystemet gir vesentlig bedre sammenheng mellom likningsverdier og markedsverdier.

For 2010 er det avsatt 65 mill. kroner til skatteetatens kostnader ved innføringen av det nye takseringssystemet.

Effektiv utnyttelse av teknologi og IT-systemer

Nytt forvaltningssystem for skatteinnkreving

Det vises til omtale av SKARP-prosjektet senest i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Finansdepartementet. Gjennom prosjektet er det utviklet et nytt innkrevings- og regnskapssystem for all skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift (SOFIE). Løsningen vil bidra til en mer effektiv innfordring, bedre informasjonstilgang og bedre tjenester overfor næringsliv og brukere.

Samtlige kommuner har nå tatt SOFIE i bruk. Forvaltning og videreutvikling av SOFIE skjer i linjeorganisasjonen i Skattedirektoratet. For 2010 er det avsatt 12,2 mill. kroner til videreutvikling av SOFIE.

Utvikling av nytt system for arveavgift

Skattedirektoratet har utviklet et nytt system for reskontro-, regnskapsføring og innfordring av arveavgift. Et nytt system for fastsetting av arveavgift skal etter planen settes i drift første halvdel av 2010.

Nedbygging av restanser på arveavgiftssaker

Det er store restanser på arveavgiftssaker, og saksbehandlingstiden er til dels uakseptabel lang. For 2010 er det avsatt 4 mill. kroner til nedbygging av restanser på arveavgiftssaker.

Utvikling av nytt system for likning (SL-prosjektet)

Det overordnede målet for SL-prosjektet er å utvikle og innføre et system som skal effektivisere og forenkle hele likningsløpet og sørge for sambruk av funksjonalitet og brukergrensesnitt mellom de ulike systemene som anvendes i likningsprosessen. Systemet skal være fleksibelt med hensyn til endringer i organisasjon og regelverk. Løsningen skal blant annet bidra til mer effektiv saksbehandling ved hjelp av automatiserte prosesser og kontroller, bedre muligheter for rasjonell oppgavefordeling på tvers av kontorenheter og regioner, økt likebehandling av skattytere, enklere informasjonsutveksling med andre etater, mer elektronisk samhandling med publikum, forenkling for skattytere og bedre systemforvaltning. SL bygges som en videreutvikling av dagens system for næringslikning, SLN, og erstatter i sin helhet tilsvarende system for forskuddspliktige, DSB. Prosjektet vil pågå i perioden 2006-2010. Det vises for øvrig til omtale av SL-prosjektet senest i St.prp. nr. 1 (2008-2009).

SL-systemet har i 2009 vært i full likningsproduksjon for upersonlige skattytere (etterskuddspliktige) og i pilotproduksjon for om lag 10 pst. av personlige skattytere (forskuddspliktige). Som del av SL-prosjektet er nytt sentralt eiendomsregister ferdigutviklet og tatt i bruk i 2009.

Det tas sikte på å ta SL i bruk i likningsproduksjonen for alle skattytere i 2010. Det er imidlertid knyttet en viss usikkerhet til tidspunkt for full landsdekkende løsning og til framdrift og innhold i arbeidet med å omskrive løsningen til ny teknologisk plattform.

Gjeldende kostnadsramme for prosjektet er 326,9 mill. kroner. For 2010 er det avsatt 132,9 mill. kroner. I tillegg er det avsatt 21,0 mill. kroner til drift av løsningen.

Økt registerkvalitet i Sentralt eiendomsregister (SERG)

Det nye sentrale eiendomsregisteret henter data fra tre forskjellige etater, og datakvaliteten er varierende. Det er behov for en gjennomgang og oppdatering av data som ligger i registrene.

For 2010 er det avsatt 10 mill. kroner til dette arbeidet.

Nytt analysesystem for gassavtaler

Tørrgass utgjør en stadig større del av norsk petroleumsproduksjon. Salg av tørrgass skjedde fram til 2002 samlet gjennom Gassforhandlingsutvalget (GFU), og selskapene som utvant gass hadde ikke anledning til å selge egen gass. GFU fremforhandlet langsiktige, feltnøytrale avtaler og hadde klare incentiver til å maksimere salgsinntektene, noe som medførte at oppnådde priser kunne legges til grunn for beskatning. Etter oppløsningen av GFU kan utvinningsselskapene selge gassen på egenhånd, herunder også til beslektede selskaper. Marginalskatten for inntekter fra petroleumsutvinning er 78 pst. Marginalskatten for landbasert virksomhet i Norge og utlandet er langt lavere. Oljeselskapene kan derfor spare skatt ved for lav verdsettelse av gass ved salg til beslektede selskaper. En av Oljeskattekontorets viktigste oppgaver har derfor blitt å vurdere om gassen selges til markedspris.

Til hjelp i arbeidet med å kontrollere at gassen er verdsatt til markedsverdi, ønsker skatteetaten å utvikle en database som skal gi bedre oversikt over og grunnlag for analyse av utvinningsselskapene gassavtaler. Databasen vil bidra til å sikre at norske skattefundamenter ikke flyttes ut av landet. Utviklingen av databasen er planlagt gjennomført i to faser i perioden 2010-2013. Det skal legges til rette for at avtale- og fakturainformasjon innberettes elektronisk via Altinn.

For 2010 er det avsatt 9,5 mill. kroner til utvikling av nytt analysesystem for gassavtaler. Samlede utviklingskostnader er anslått til 30,4 mill. kroner. Varige driftskostnader er anslått til 1 mill. kroner årlig fra og med 2012.

Altinn II – tilpasning av eksisterende tjenester og utvikling av nye tjenester

Altinn skal videreutvikles som et verktøy for å nå målsettingene om elektronisk kommunikasjon mellom det offentlige og brukerne. Dette området har et potensial for store effektiviserings- og samordningsgevinster for offentlig og privat sektor. Hovedprosjektet Altinn II er et samarbeidsprosjekt for utvikling av felles infrastruktur i forvaltningen. Altinn II-prosjektet ledes av Brønnøysundregistrene, og skatteetaten vil delta aktivt i hovedprosjektet, jf. Prop. 1 S (2009-2010) for Nærings- og handelsdepartementet.

Basert på den nye Altinn II-plattformen utvikles nye konsepter og tjenester i skatteetaten. For 2010 er det avsatt 81,0 mill. kroner til skatteetatens arbeid med Altinn II.

Metadataløsning for elektronisk samhandling

Metadata er en beskrivelse av et dataelement eller en samling av dataelementer, dvs. en data- og begrepsdefinisjon. I Regjeringens arbeid med fornying og forenkling av offentlig sektor overfor næringslivet står gjenbruk og elektronisk samhandling sentralt. En viktig forutsetning for å få til ytterligere samhandling i årene som kommer, er at offentlige virksomheter har ensartede data- og begrepsdefinisjoner. I St.meld. nr. 17 (2006-2007) har Regjeringen varslet at det må etableres nasjonale metadataregistre for å håndtere elektronisk samhandling mot næringsliv og innbyggere. Utviklingen av felles metadataløsning for elektronisk samhandling i Altinn ledes av Brønnøysundregistrene. Det vises for øvrig til omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Nærings- og handelsdepartementet.

For 2010 er det avsatt 30 mill. kroner til utviklingen av felles metadataløsning for elektronisk samhandling. Av dette gjelder 9 mill. kroner skatteetaten.

Utvikling av elektronisk ID (eID) og signatur (e-signatur)

Skattedirektoratet og Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) samarbeider om utvikling av MinID som er en del av DIFIs program for utvikling av felles offentlig eID på sikkerhetsnivå tre og fire. Det vises i den forbindelse til omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Skatteetaten blir utsteder av felles offentlige PIN-koder til MinID (nivå 3-tjenesten fra DIFI). Forvaltning og drift av denne tjenesten dekkes over DIFIs budsjetter i 2010.

Skatteetaten vil legge opp til å ta i bruk tjenestene fra samtrafikknavet i DIFI. Etaten vil legge vekt på at eID og signaturtjenestene innføres samtidig i MinSide.no, i Altinn.no og i Skatteetaten.no, slik at brukerne møter samme påloggingsfunksjonalitet når de benytter etatens elektroniske tjenester.

Forprosjekt – Elektronisk dialog med arbeidsgiverne

Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene har inngått et samarbeid med sikte på å forenkle kommunikasjonen med arbeidsgivere på lønns- og personalområdet. I dag rapporterer arbeidsgiverne disse opplysningene til den enkelte etat. Rapportering skjer på ulik tid, på ulike detaljeringsnivå og med ulik tilbakemelding til arbeidsgivere og arbeidstakere. Det er etablert flere ordninger for elektronisk innrapportering fra arbeidsgiveres lønns- og personalsystemer, uten at disse er samordnet. En del av opplysningene må fortsatt innberettes på papir. Dette er en kostnadskrevende løsning for næringslivet og sikrer heller ikke optimal datakvalitet.

Etatene planlegger å gjennomføre et felles forprosjekt for å utrede mulighetene for å forenkle kommunikasjonen med arbeidsgiverne. En slik ordning vil blant annet medføre at samme opplysning kun kommuniseres én gang til ett sted ved påkrevd rapportering, og at det legges til rette for toveis elektronisk kommunikasjon med arbeidsgiver. Arbeidstakere vil få mer innsyn i data rapportert av arbeidsgiver, og kan blant annet dokumentere gjennomført forskuddstrekk uten å måtte oppbevare lønnsslipp. Ordningen vil kunne gi en sterk forenkling av rutinene for utleggstrekk i lønn, med styrking av arbeidstakers personvern. Den vil også bidra til mer ajourførte opplysninger og bedre datakvalitet i offentlige registre og offentlig statistikk. Ordningen vil være utgangspunkt for å etablere nye elektroniske tjenester med bedre service fra forvaltningen til både arbeidsgivere og arbeidstakere. Den vil også kunne bidra til å sikre at skatteetaten og arbeids- og velferdsetaten i større grad enn i dag kan fastsette skatt og ytelser på samme grunnlag. Forprosjektet skal etter planen resultere i et styringsunderlag for et ev. hovedprosjekt for 2011.

For 2010 er det avsatt 8,7 mill. kroner til skatteetatens deltakelse i forprosjektet.

Kvalitetsheving av folkeregisteret

Det sentrale folkeregisteret (DSF) har en viktig rolle i så å si all personrelatert administrasjon i offentlig sektor og brukes også av svært mange private aktører. Det er avgjørende at registeret er korrekt og ajourført til en hver tid. Som forvalter av DSF er skatteetatens ambisjon at registeret skal fylle rollen som samfunnets sentrale register med nøkkelinformasjon om den enkelte innbygger. Kvaliteten på opplysningene i registeret vurderes i dag ikke som god nok, og etaten har problemer med å møte forventningene fra brukerne både når det gjelder oppdatering av, og tilstrekkelig kontroll med, datakvaliteten i registeret.

I forbindelse med reorganiseringen av skatteetaten i 2008 ble folkeregisterfunksjonen samlet i større fagmiljøer i regionene. Dette gjør det enklere å bygge opp attraktive og sterke fagmiljøer. Kompetansen innen jus, forebygging og kontroll skal styrkes for å øke kvaliteten i tyngre saksbehandling, sikre ensartet praksis i alle regioner og bidra til en generell heving av kompetansen på folkeregisterområdet. Skatteetaten planlegger i forlengelsen av dette å bruke mer ressurser til forebyggende aktivitet på folkeregisterområdet i form av informasjonskampanjer og ved å utvikle hjelpemidler som gjør det enklere å få riktig informasjon fra innbyggere og andre meldingsleverandører. Dialogen med eksterne brukere av registeret og registereiere innen tilgrensede områder skal også styrkes som ledd i arbeidet med å bedre datakvaliteten. Styrkingen av DSF vil bidra til et mer oppdatert register med bedre datakvalitet enn i dag. Dette vil sikre god ressursutnyttelse og service til alle virksomheter som er avhengig av folkeregisteropplysninger i sitt arbeid. Økt kontroll vil bidra til avdekking av flere fiktive og falske meldinger og redusere misbruk av offentlige velferdsordninger og andre rettigheter. Bedre kontroll vil også kunne bidra til avdekking av falske flyttemeldinger som ledd i identitetstyverier.

For 2010 er det avsatt 12 mill. kroner til dette arbeidet.

Organisering

Det vises til bred omtale av reorganiseringen av skatteetaten (ROS) i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet, jf. også Ot.prp. nr. 1 (2006-2007). Ny organisering av skatteetaten ble iverksatt 1. januar 2008, og omstillingen skal pågå til utgangen av 2009.

Skattedirektoratet er nå organisert ut fra behovet for å rendyrke og skille de strategiske direktoratsfunksjonene fra produksjonsrettede og tilretteleggende oppgaver. Som ledd i dette er de aller fleste produksjonsoppgaver samlet i den nyopprettede Skattetatens IT- og servicepartner (SITS). Direktoratets strategiske oppgaver blir ivaretatt av fagavdelinger innen regelverk, veiledning og kontroll, innovasjon og utvikling og styring av regionene.

Ytre etat er inndelt i fem skatteregioner. Regionene er organisert med hovedfunksjonene veiledning, fastsetting, kontroll og rettsanvendelse, innkreving og skattekrim, i tillegg til styrings- og administrasjonsfunksjoner.

Skatteopplysningen er etablert som en landsdekkende enhet direkte underlagt Skattedirektoratet. Skatteopplysningen veileder og gir service til skattyterne innenfor alle etatens virksomhetsområder, uavhengig av skattyters geografisk tilhørighet.

Reorganiseringen har medført at mange medarbeidere har fått nye oppgaver, og behovet for kompetanseheving har vært stort. Omstillingen har så langt vært krevende og har påvirket resultatoppnåelsen negativt på flere områder gjennom 2008. Blant annet har saksbehandlingstider gjennomgående gått opp i forhold til tidligere år.

Reorganiseringen blir løpende evaluert og en evalueringsrapport vil foreligge 1. juli 2010. Et av de viktigste formålene med omorganiseringen er å bygge større og mer robuste fagmiljøer for å kunne håndtere stadig mer komplekse oppgaver. Hensikten er å styrke effektene av den regionale organiseringen, samhandlingen mellom regionalt og sentralt nivå samt å effektivisere direktoratets virksomhet.

Mål og budsjett 2010

Finansdepartementet har fastsatt følgende hovedmål for skatteetaten for 2010:

  • Skattene skal fastsettes riktig og til rett tid

  • Skattene skal betales til rett tid

  • Folkeregisteret skal ha høy kvalitet

  • Brukerne skal få god service

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og skatteetaten i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til etaten for 2010. I hovedsak vil de viktigste styringsparameterne for 2010 tilsvare dem som ble anvendt for 2008, og tilsiktede resultater i 2010 skal generelt være like gode som eller bedre enn oppnådde resultater i 2008, jf. for øvrig omtalen foran der det blant annet framgår satsingsområder og områder med forbedringspotensial.

Skatteetatens budsjettramme for 2010 foreslås satt til 4 654,6 mill. kroner. Dette er en økning på 6,7 pst. fra saldert budsjett for 2009.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser, kontorutstyr mv. Posten dekker også betalingsformidlingsutgifter mv. i forbindelse med skattebetalingsordningen og midler til innkreving av skatt på petroleumsforekomster. Beløpet inkluderer videre utgifter til regnskapsføring, innkreving og kontroll av skatt fra oppdrags- og arbeidstakere som er skattepliktige i Norge, men som ikke har tilknytning til noen kommune. Blant andre oppgaver som dekkes av posten, nevnes tilpasninger ved oppfølging av skattereformen, drift og forvaltning av nytt skatteregnskapssystem (SOFIE), tiltak mot svart økonomi og skattekriminalitet samt innsats overfor utenlandske arbeidstakere. For 2010 foreslås det bevilget 4 260,3 mill. kroner under post 01 – en økning på 3,2 pst. Økningen skyldes blant annet ytterligere opptrapping av innsatsen mot skatte- og avgiftskriminalitet, tilpasninger til endret regelverk og lønns- og prisjusteringer.

Skatteetaten har inntekter i forbindelse med salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1618, post 01 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4618, post 02 Andre inntekter, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter skatteetatens utgifter til innkreving av merverdiavgift mv., skatteetatens andel av de kommunale skatteoppkrevernes utgifter til innkreving av arbeidsgiveravgift, skatt og trygdeavgift, og omkostninger knyttet til tvangsforretninger, tinglysing og garantistillelser. For 2010 foreslås det bevilget 124,3 mill. kroner under post 21.

Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Posten omfatter bevilgning til utvikling av nytt system for likning og saksbehandling (SL), etatens eget arbeid med forvaltning av Altinn og nytt analysesystem for gassavtaler. Prosjektene er nærmere omtalt ovenfor. For 2010 foreslås det bevilget 218,7 mill. kroner under post 22.

For disse investeringsprosjektene kan det være behov for å inngå avtaler utover budsjettåret. Det bes derfor om at skatteetaten gis fullmakt til å inngå slike avtaler innenfor den kostnadsrammen som er angitt foran, jf. forslag til romertallsvedtak V.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten omfatter en avsetning til IT-formål, herunder utgifter til større IT-utskiftinger i etaten. For 2010 foreslås det bevilget 51,3 mill. kroner under post 45.

Kap. 4618 Skatteetaten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

41 084

50 000

50 000

02

Andre inntekter

55 349

29 100

30 000

05

Gebyr for utleggsforretninger

22 157

23 000

23 000

07

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

1 551

2 000

2 000

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

596

 

 

16

Refusjon av foreldrepenger

29 976

 

 

17

Refusjon lærlinger

82

 

 

18

Refusjon av sykepenger

70 791

 

 

 

Sum kap. 4618

221 586

104 100

105 000

Post 01 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Posten omfatter refusjon av gebyrer ved utleggsforretninger som utføres av de ordinære namsmenn, samt statens andel av de refusjoner skatteoppkreverne mottar fra debitor, jf. kap. 1618, post 21.

Post 02 Andre inntekter

Posten omfatter blant annet refusjon av utgifter til porto som skatteetaten legger ut for kommunene i forbindelse med skatteoppgjøret, refusjon av fellesutgifter i bygg der etaten er største bruker, inntekter fra salg av datatjenester, kurs i regi av skatteoppkreverne, gebyrer for folkeregisteropplysninger og enkelte andre inntekter.

Post 05 Gebyr for utleggsforretninger

Posten omfatter gebyrinntekter fra utleggsforretninger som skattekontorene selv utfører.

Post 07 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

Posten omfatter inntekter fra gebyrer for bindende forhåndsuttalelser fra Skattedirektoratet i skatte- og avgiftssaker og fra skattekontorene om skatt.

Tilsagnsordningen vedrørende oppfølging av konkursbo

For å sikre og følge opp krav i konkursbo som ledd i det offentlige innkrevingsarbeidet, ble det for 2008 gitt fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8,0 mill. kroner. Ved utgangen av 2008 forelå betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for vel 2,1 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten er knyttet til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 01 Driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter. Videre har skatteoppkreverne etter § 4-6 i skatteoppkreverinstruksen anledning til å gi tilsagn inntil 0,5 G til dekning av utgifter til videre bobehandling. Tilsagnet kan utvides til inntil 1 G ved skattekontorets samtykke. Ved tilsagn som innvilges av skatteoppkreverne, belastes skatteregnskapet for utbetalinger. Skatteoppkrevernes tilsagn er ikke omfattet av rapporteringen.

Tilsagn gis vanligvis når fortsatt bobehandling antas å kunne tilføre boet aktiva, men hvor det enkelte konkursbo ikke har evne til å bære risikoen for kostnadene. I særlige tilfeller er tilsagnet begrunnet med preventive hensyn. Dette gjelder blant annet når mistanke om økonomisk kriminalitet tilsier at konkursboet forfølger forholdet privatrettslig eller ved å overføre saken til påtalemyndigheten. Ordningen bidrar også til å avsløre overtredelser av skatte-, avgifts-, og regnskapslovgivningen og å motvirke bevisst økonomisk tapping av virksomheter.

Formålet med tilsagnsordningen er å tilføre skatte- og avgiftskreditorene verdier som medfører bedre dekning av skatte- og avgiftskrav som er meldt i boet. Skatteetaten opplyser at skatte- og avgiftskreditorene får en merdekning i konkursbo der det er gitt tilsagn om midler til videre bobehandling. Tilsagnsmidlene bortfaller når konkursboene får tilført midler ved forlik eller når retten gir boene medhold. I 2008 var tilsagnsreduksjon som følge av dette på til sammen 0,3 mill. kroner.

Både av innfordringsmessige og allmennpreventive grunner anser Finansdepartementet at tilsagnsordningen er viktig. Ansvaret for å treffe avgjørelser om nye tilsagn er delegert til Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet. Ordningen foreslås videreført i 2010 ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille nye betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8,0 mill. kroner, innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 18,2 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VII. Finansdepartementet vil foreta fordelingen mellom de to direktoratene.

Tabell 4.12  Tilsagnsordningen vedrørende oppfølging av konkursbo

(i 1 000 kr)

 

Tilsagn

Samlet ansvar per 1. januar 2008

5 460

Nye tilsagn i 2008

2 136

Tilsagnsreduksjoner som følge av utbetalinger i avsluttede bo

-503

Tilsagnsreduksjoner som følge av utbetalinger i ikke avsluttede bo

-259

Differanse mellom tilsagn og utbetalinger i avsluttede bo

-4 705

Samlet ansvar per 31. desember 2008

2 129

Fullmakt til nye tilsagn i 2009

8 000

Forslag til fullmakt til nye tilsagn i 2010

8 000

Forslag til samlet fullmakt i 2010 for nye og gamle tilsagn

18 129

Programkategori 23.30 Offisiell statistikk

Utgifter under programkategori 23.30:

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

1620

Statistisk sentralbyrå

676 821

655 700

679 000

3,6

 

Sum kategori 23.30

676 821

655 700

679 000

3,6

Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

478 451

467 100

485 400

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

193 825

177 500

183 200

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

4 545

11 100

10 400

 

Sum kap. 1620

676 821

655 700

679 000

Hovedoppgaver

Statistisk sentralbyrå er det sentrale organ for innsamling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk. Ifølge § 3-1 i statistikkloven har Statistisk sentralbyrå ansvar for å:

  • kartlegge og prioritere behov for offisiell statistikk

  • samordne statistikk som blir utarbeidet av forvaltningsorganer

  • utvikle statistiske metoder og utnytte statistikken til analyse og forskning

  • gi opplysninger til statistisk bruk for forskningsformål og offentlig planlegging

  • ha det norske hovedansvaret for internasjonalt statistisk samarbeid.

Statistikkloven fastslår at Statistisk sentralbyrå er en faglig uavhengig institusjon, administrativt underlagt Finansdepartementet. Denne uavhengigheten av myndigheter og interessegrupper er avgjørende for den tillit og autoritet som offisiell statistikk må ha. Samtidig er datasikkerhet og personvern avgjørende forutsetninger for tillit hos oppgavegiverne og dermed for Statistisk sentralbyrås virksomhet.

Organisering

Administrerende direktør leder Statistisk sentralbyrå. Ved utgangen av 2008 hadde virksomheten 1 014 ansatte; 627 i Oslo og 387 i Kongsvinger. I tillegg kommer intervjuorganisasjon på 235 personer. Bemanningen utenom intervjuorganisasjonen er anslått til 957 årsverk per 1. mars 2009, jf. pkt. 3.4 i del I.

Med hjemmel i statistikkloven oppnevner Finansdepartementet styret i Statistisk sentralbyrå. Styret består av fem representanter med vararepresentanter, i tillegg til styreleder og nestleder. I henhold til statistikkloven fører styret alminnelig tilsyn med utviklingen i offisiell statistikk og med Statistisk sentralbyrås virksomhet. Styret behandler også Statistisk sentralbyrås strategi, budsjettforslag og årlig arbeidsprogram etter forslag fra administrerende direktør, og legger disse saker samt årsmelding fram for departementet.

Statistikkrådet har som oppgave å bidra til å koordinere produksjon og formidling av offisiell statistikk i Norge. Rådet ledes av administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå og består av 24 statistikkprodusenter og viktige registereiere. Statistikkrådet legger fram en årlig rapport om sin virksomhet.

Det er etablert 16 rådgivende utvalg med representanter for brukere og oppgavegivere, som gir råd om mål og prioriteringer innen ulike statistikkområder.

Rapport 2008

En rekke større prosjekter som sikter mot å utvide statistikkproduktet og øke kvaliteten, ble igangsatt eller videreført i 2008. I det følgende gis en nærmere omtale av kvantitative resultatindikatorer for statistikkproduksjonen.

Frigitte statistikker

I 2008 var det 1 009 statistikkpubliseringer, 32 flere enn i 2007, jf. tabell 4.13. Statistisk sentralbyrå nådde målet i tildelingsbrevet om et produksjonsvolum minst på nivå med 2006.

Tabell 4.13 Frigitte statistikker

 

2004

2005

2006

2007

2008

Frigitte statistikker

815

791

855

977

1009

Det var 19 nye statistikker som ble publisert for første gang i 2008, 16 årsstatistikker og 3 kvartalsstatistikker. De nye statistikkene dekker bl.a. områdene statistikk for offentlig sektor (StatRes), inntektsstatistikk, prisstatistikk og utenrikshandel.

Statistisk sentralbyrå har som mål å øke publiseringen på egen hjemmeside (www.ssb.no) og gradvis redusere publiseringen på papir. I 2008 ble det utgitt 250 papirpublikasjoner, 18 flere enn året før. Antall oppslag på hjemmesiden fortsatte å øke.

Forskningsvirksomheten

Hovedlinjene i forskningsvirksomheten ble videreført i 2008. Nye befolkningsframskrivinger ble presentert i mai. Den samlete forskningspubliseringen i 2008 lå på om lag samme nivå som tidligere, mens den internasjonale publiseringen økte.

Punktlighet

Både internasjonalt og i Norge er det krav om at tidspunkt for publisering av offisiell statistikk er annonsert på forhånd. I 2008 kom 90 pst. av statistikkene til varslet tidspunkt, jf. tabell 4.14. Dette er på linje med tidligere år.

Tabell 4.14 Frigivelse av statistikker – avvik i forhold til varslet tidspunkt

 

2004

2005

2006

2007

2008

Andel avvik fra varslet tidspunkt (i pst.)

11

10

6

10

10

Aktualitet

Tabell 4.15 viser statistikkens aktualitet målt i antall uker fra referanseperiodens utløp og fram til statistikken blir publisert. Beregningsopplegget for denne indikatoren ble endret i 2008 fra å omfatte et utvalg publiseringer til å omfatte alle statistikkpubliseringene. Aktualiteten er gjennomgående god. Den økningen i produksjonstiden for årsstatistikken fra 2007 til 2008 som framkommer i tabellen, skyldes omlegging av beregningsopplegget.

Tabell 4.15 Statistikkens aktualitet – antall uker fra referanseperiodens utløp til publisering

 

2004

2005

2006

2007

2008

Månedsstatistikk

3,5

3,4

3,4

3,2

3,5

Kvartalsstatistikk

9,6

8,1

8,7

9,7

9,0

Årsstatistikk

42,9

41,5

40,4

38,3

41,5

Svarprosenter

For å lage statistikk med tilstrekkelig god kvalitet er det viktig med høye svarprosenter. Svarprosentene for Statistisk sentralbyrås undersøkelser med oppgaveplikt er høye, jf. tabell 4.16. I de frivillige undersøkelsene er svarprosenten noe lavere, og den har også falt noe de senere årene. Svarprosenten i de frivillige undersøkelsene er likevel fremdeles på et tilfredsstillende nivå.

Tabell 4.16 Svarprosenter i undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå

Undersøkelser:

2004

2005

2006

2007

2008

- Med oppgaveplikt

95

97

95

95

95

- Frivillige

79

77

75

73

72

Oppgavebyrde

Oppgaveregisterets beregninger viser at arbeid knyttet til rapportering til Statistisk sentralbyrå utgjør i underkant av 2 pst. av den totale oppgavebelastningen for næringslivet. Som tabellen viser, var oppgavebelastningen om lag uendret fra 2007 til 2008. Det gjelder også den delen av oppgavebyrden som legges på næringslivet.

Tabell 4.17 Oppgavebyrde knyttet til rapportering

 

2004

2005

2006

2007

2008

I alt (årsverk)

171

183

175

177

178

- Næringslivet i alt

98

103

94

108

108

- Andre

73

81

81

69

70

Fordeling av oppgavebelastningen

I alt 14 pst. av foretakene ble bedt om å rapportere til Statistisk sentralbyrå i 2008. Tilsvarende andel i 2007 var 16 pst. Store foretak blir belastet mer enn de små. Blant foretak med 20 eller flere sysselsatte var i alt 89 pst. med i en eller flere undersøkelser, mens bare 9 pst. av foretak med færre enn 10 sysselsatte deltok.

Elektronisk innrapportering fra næringslivet

Oppslutningen om Statistisk sentralbyrås elektroniske innrapporteringsløsninger er økende. I 2008 ble totalt 53 pst. av næringslivets skjema til byrået levert elektronisk via Altinn eller Idun, mot 48 pst. året før. Alle brukere av Altinn som har opplysningsplikt til Statistisk sentralbyrå, har siden våren 2008 fått direkte tilgang til sine skjema når de er pålogget Altinn. Statistisk sentralbyrå har dermed etablert et heldekkende elektronisk rapporteringstilbud integrert med Altinn. I tillegg har alle papirskjema et tilsvarende webskjema eller en løsning for rapportering via filuttrekk fra foretakets datasystem. Totalt ble det levert 51 000 oppgaver direkte over Altinn til Statistisk sentralbyrå. Dette er oppgaver blant annet for verdipapirstatistikk, valutahandelsstatistikk, betalingsformidlingsstatistikk, bedriftenes innrapportering av egenmeldt sykefravær, lønnsstatistikk, utenriksøkonomi og rapportering til konsumprisindeksen. Av Statistisk sentralbyrås undersøkelser i Altinn er lønnsstatistikken størst. I 2008 hadde den 96 pst. elektronisk innlevering.

Tabell 4.18 Andel oppgavegivere som rapporterer elektronisk

 

2005

2006

2007

2008

Elektronisk innrapportering (pst.)

33

36

48

53

Brukerfinansierte oppdrag

I tillegg til grunnbevilgningen over statsbudsjettet (statsoppdraget) finansieres Statistisk sentralbyrås virksomhet ved at offentlige og private oppdragsgivere betaler direkte for utvikling og tilrettelegging av statistikk og analyser (brukerfinansierte oppdrag). Departementer og andre statlige virksomheter er de viktigste oppdragsgiverne.

Aktivitetsnivå og inntekter fra brukerfinansierte oppgaver viser en nedgang i 2008. I 2008 var 28,6 pst. av Statistisk sentralbyrås utgifter brukerfinansierte, mot 33,2 pst. i 2007. Nedgangen skyldes i hovedsak at finansstatistikken som ble overtatt fra Norges Bank i 2007, ble finansiert som oppdrag dette året, men som en del av statsoppdraget i 2008.

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt statistisk samarbeid, særlig innen det europeiske statistikksystemet, var omfattende også i 2008. 30 nye EØS-rettsakter om statistikk passerte EØS-komiteen, inkludert beslutningen om EUs statistikkprogram 2008-2012. Statistisk sentralbyrå deltok på 138 møter i det statistiske samarbeidet i EØS.

Finansdepartementet vedtok 20. juni 2008 en ny forskrift om gjennomføring av EØS-rettsakter om europeisk statistikk. Forskriften tydeliggjør Statistisk sentralbyrås ansvar for at kravene i rettsaktene oppfylles.

I 2008 ledet Statistisk sentralbyrå arbeidet med evaluering av FNs program for beregning av internasjonale kjøpekraftspariteter og FNs arbeid med å utvikle nye prinsipper og manualer for internasjonal energistatistikk.

Sentrale utfordringer og prioriteringer i statistikkproduksjonen i 2010

Systematisk kvalitetsarbeid og standardisering

Statistisk sentralbyrå arbeider systematisk for å produsere statistikk og analyser av høy kvalitet så effektivt som mulig. Et overordnet prosjekt for forbedring og standardisering av statistikkproduksjonen (FOSS) ble etablert i 2008. I løpet av året ble 28 prosjekter satt i gang, hvorav 19 ble fullført i 2008. Prosjektene dekker de fleste deler av produksjonsskjeden for statistikk i tillegg til kvalitetssikring og infrastruktur. Statistisk sentralbyrå arbeider løpende med å utvide og forbedre kvaliteten på statistikkproduktet, herunder med å forbedre statistikk for offentlig sektor (KOSTRA og StatRes), forberedelser til Folke- og boligtellingen i 2011 og med å modernisere og bygge ut formidlingsvirksomheten (www.ssb.no).

Informasjonssikkerheten er svært viktig for Statistisk sentralbyrå, og det arbeides løpende med å videreutvikle rutiner for sikkerhet og beredskap på alle områder. Virksomheten er tilpasset krav og retningslinjer i personopplysningsloven og sikkerhetsloven. Arbeidet med datasikkerhet vil ha høy prioritet også i 2010, og Statistisk sentralbyrå vil delta i relevante, sentrale øvelser hvor sikkerhet og beredskap er tema.

Elektronisk datafangst

Statistisk sentralbyrå viderefører satsningen på elektronisk datafangst. Det innebærer en gradvis nedtrapping av bruken av papirskjema kombinert med økt bruk av Altinn. Når Altinn II kommer i drift, vil skjemaproduksjonen i Statistisk sentralbyrås Idun-system gradvis fases ut og legges over i Altinn.

Altinn legger til rette for felles datauthenting i flere etater. Dette bidrar til redusert oppgavebelastning og mer effektiv datafangst. Prosjektet EDAg – Elektronisk Dialog med Arbeidsgivere – grunndata går i 2010 inn i en mer konkret planleggingsfase. Forprosjektet skal etter planen resultere i et styringsunderlag for et eventuelt hovedprosjekt i 2011. Dette prosjektet vil etablere løsninger for samordnet innsamling av data fra arbeidsgivere om lønn, skatt, pensjonspremier og sysselsetting. For Statistisk sentralbyrå vil gevinsten være hyppigere og bedre statistikk for sysselsetting og lønn, og lavere kostnader til egen datainnsamling. Prosjektet er nærmere omtalt under kap. 1618 Skatteetaten, avsnittet Forprosjekt – Elektronisk dialog med arbeidsgiverne.

Registersamspill og folketellingsstatistikk

Statistisk sentralbyrå har fire statistiske basispopulasjoner, som dekker henholdsvis personer, sysselsatte, bedrifter og foretak, og boliger og husholdninger. For å sikre et best mulig grunnlag for utarbeiding av offisiell statistikk vil arbeidet med å se data fra ulike registre i sammenheng, også med andre statistikksystemer, fortsette i 2010. Registersamspillet medfører at Folke- og boligtellingen 2011 kan gjennomføres uten egen datainnhenting. Dette innebærer en betydelig effektivisering i forhold til tidligere folke- og boligtellinger.

En ny EU-forordning for folke- og boligtellinger innebærer strengere krav til hvilke data og metadata som skal leveres til Eurostat, til den form data skal formidles på og til standardiserte kvalitetsrapporter. Innenfor rammene av den registerbaserte tellingen vil Statistisk sentralbyrå også i størst mulig grad imøtekomme ønsker fra andre brukere av Folke- og boligtellingen 2011. Samarbeidet med skatteetaten og Statens kartverk for å forbedre datagrunnlaget for boligadresser og boliger videreføres i 2010. Det planlegges også kvalitetsforbedrende tiltak internt i Statistisk sentralbyrå for å utnytte supplerende datakilder og videreutvikle metodene for å kombinere eksisterende data. Publiseringen fra tellingen skal samordnes med relevante årsstatistikker.

Landbrukstelling 2010

Fullstendige jordbruks- og landbrukstellinger er gjennomført med rundt 10 års mellomrom siden 1907. De fullstendige tellingene gjør det mulig å publisere og analysere resultater for mindre områder, og å korrigere eventuelle skjevheter som oppstår i de årlige utvalgsundersøkelsene.

Tellingen i 2010 er basert på krav i EØS-avtalen i tillegg til nasjonale behov. Informasjonen vil hovedsakelig bli hentet fra administrative registre, supplert med en skjemabasert undersøkelse til rundt 45 000 jordbruksbedrifter med spørsmål om sentrale emner som arbeidsinnsats, tilleggsnæringer og miljø. GIS-verktøy, dvs. informasjonssystemer for håndtering av geografisk relaterte data, brukes både i datafangsten og i analyse- og publiseringsarbeidet. Altinn vil være elektronisk innrapporteringskanal. Målet er å publisere noen foreløpige resultater i løpet av 2010.

Ny næringsstandard og hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2011

EUs standard for næringsgruppering (NACE) er revidert. Ny norsk næringsstandard (SN2007) bygger på EUs reviderte standard og gir regler om næringsklassifisering og entydige definisjoner av statistiske enheter. Arbeidet med å tilpasse statistikksystemene til ny næringsstandard startet i 2007. Standarden er tatt i bruk i alle korttidsstatistikker fra januar 2009 og i de årlige strukturstatistikkene for statistikkåret 2008.

Innføring av ny næringsstandard (NACE) i nasjonalregnskapet er en viktig oppgave de nærmeste årene. Bearbeiding av tall etter ny standard vil starte i andre halvår 2009. Parallelt må det utvikles metoder som kan gi konsistente tidsserier. I henhold til Eurostats planer skal publisering av nasjonalregnskapet etter ny næringsstandard skje i nasjonalregnskapsystemet fra september 2011.

Globalisering og forbedret finansmarkedsstatistikk

I kjølvannet av finanskrisen er det behov for tilpasninger og utvidelser i finansstatistikken, både med hensyn til aktualitet, hyppighet, større spesifikasjonsgrad og internasjonal sammenliknbarhet. På vegne av Kredittilsynet og Norges Bank har Statistisk sentralbyrå ansvar for datainnhenting til tilsynsformål for finansielle foretak, og ivaretar dessuten rapportering til internasjonale organisasjoner som Bank for International Settlements (BIS) og Det internasjonale valutafondet (IMF).

Som følge av økt internasjonalisering og globalisering må statistikken på dette området bygges ut og forbedres slik at den blir tilbasset nye krav og utviklingstrekk. Det er videre behov for en utfyllende statistisk beskrivelse som viser hele aktiviteten til flernasjonale konsern, og for å fange opp og beskrive de stadig raskere endringene som skjer over landegrensene bl.a. knyttet til nye selskaps- og eierformer. Arbeidet med forbedring av finansmarkedsstatistikken vil intensiveres i 2010.

Arbeidsmarkedsstatistikk mv.

I 2010 tar Statistisk sentralbyrå sikte på å publisere kvartalsvis arbeidstakerstatistikk, som også vil gi tall for nye arbeidstakere på korttidsopphold. I henhold til en ny EU-forordning vil Statistisk sentralbyrå i 2010 også publisere statistikk over ledige stillinger. Det vil også bli gjort forsøk på å supplere statistikk over arbeidskraftkostnader med individopplysninger om rettigheter/utbetalinger i private og offentlige tjenestepensjonsordninger.

Energistatistikk

I 2010 skal kvaliteten på energistatistikken forbedres, særlig statistikken for energibruk innen tjenesteyting og husholdninger. I tillegg skal FNs arbeid med å utvikle nye prinsipper og manualer for internasjonal energistatistikk sluttføres. Statistisk sentralbyrå leder dette arbeidet.

Priser og prisindekser

God prisstatistikk er av stor betydning for kvaliteten på den økonomiske statistikken, og videreutvikling av prisstatistikk for varer og tjenester prioriteres høyt. I 2010 avsluttes et utviklingsarbeid for tjenesteprisindekser. Da vil i alt 21 nye indekser være i ordinær drift. Det vil bli arbeidet med omlegging av vektgrunnlaget i konsumprisindeksen og med prisindekser for utenrikshandelen.

Statistikk for offentlig sektor

StatRes er et system for utvikling og formidling av statistikk og indikatorer for ressursinnsats, aktivitet og resultater for statens virksomhet. I 2010 vil arbeidet fortsette med områdene Utlendingsdirektoratet og Skatteetaten, i tillegg til at eksisterende områder utvides med mer statistikk og flere indikatorer. Rammeavtalen med Fornyings- og administrasjonsdepartementet dekker perioden fram til utgangen av 2012. I denne perioden skal resten av statsforvaltningen fases inn. Det samordnede systemet for rapportering og formidling av kommunal statistikk (KOSTRA) videreføres.

Tidsbruksundersøkelse 2010

Det skal gjennomføres en ny tidsbruksundersøkelse i 2010. Det ble gjennomført slike undersøkelser i 1971, 1980, 1990 og 2000. Tidsbruksundersøkelsene gir viktig kunnskap om endringer i befolkningens dagligliv. Undersøkelsene gjør det mulig å se ulike typer aktiviteter i sammenheng og er den viktigste datakilden for å studere tid brukt til ubetalt arbeid.

Svalbardstatistikk

Arbeidet med å beskrive Svalbardsamfunnet gjennom egne analyser av økonomiske og sosiale forhold, inkludert miljøsituasjonen, videreføres i 2010. Statistisk sentralbyrå ser det som en prioritert oppgave å utvikle sammenliknbar statistikk som kan gi sentrale og lokale myndigheter bedre beslutningsgrunnlag.

Forskning og analyse i 2010

Forskningsvirksomheten i Statistisk sentralbyrå skal bidra med ny kunnskap om økonomisk atferd og økonomiske virkninger av ulike begivenheter, herunder politiske tiltak. Forskningen skal dessuten gi tilbakevirkninger til statistikkproduksjonen. Dette skjer bl.a. ved deltaking i prosjekter knyttet til utvikling av metoder for produksjon og kvalitetsforbedring av statistikken, for eksempel i arbeidet med prisindekser og nasjonalregnskap. Prioritering innenfor ulike områder av forskningen framover er nærmere beskrevet nedenfor.

Skatteanalyser og offentlig økonomi

Skattemodellene oppdateres og videreutvikles og stilles til disposisjon for forvaltningen. Service overfor forvaltningen og Stortinget opprettholdes. Det legges vekt å utnytte mikroøkonometrisk forskning om foretaksatferd og husholdningsatferd i modellene. Analyser av fordelingsspørsmål videreføres med vekt på koblingen mellom inntekts- og formuesfordeling.

Ressurs- og miljøøkonomi

Studier av avtaler og virkemiddelbruk i miljø- og energipolitikken prioriteres sammen med analyser av teknologivalgs betydning for utslipp og miljø. Det legges også vekt på å utforme gode indikatorer for bærekraftig utvikling. Forbedrede data for energi- og miljøforhold utnyttes sammen med nasjonalregnstall i modellene.

Mikroøkonometriske analyser

Analyser av bedrifters, foretaks, individers og husholdningers atferd videreføres. Det legges vekt på å innarbeide resultater fra denne forskningen i modellene. Prioriterte temaer er blant annet arbeidstilbud, faktorer som påvirker tilstrømming til trygdesystemet og faktorer bak teknologisk utvikling i bedrifter.

Makromodeller

Makromodellene oppdateres, og samarbeidet med tradisjonelle brukere videreføres. Arbeidet med konjunkturrapporter og prognoser videreføres. Analyser av samspillet mellom finansmarkeder og realøkonomien prioriteres. Langsiktige studier av sammenhengen mellom demografiske forhold, statsfinanser og økonomisk utvikling videreføres.

Befolkningsanalyser og levekårsforskning

Arbeidet med årlige befolkningsprognoser fortsetter. Analyser av dødelighet og migrasjon prioriteres. Analyser av endringer i husholds- og familiestruktur, av samspillet mellom befolknings- og levekårsutviklingen, og av mekanismer som kan forklare ulikheter i levekår, videreføres.

Budsjett 2010

Det foreslås en budsjettramme for Statistisk sentralbyrå i 2010 på 679,0 mill. kroner. Forslaget innebærer en mindre økning av aktivitetsnivået fra 2009 til 2010.

Det er et mål for Statistisk sentralbyrå å utvikle statistikk for områder som har mangelfull dekning, og opprettholde omfanget av den løpende statistikkproduksjonen med minst like god kvalitet og aktualitet som før. I tillegg vil det bli satset videre på å effektivisere datainnsamlingen og på brukervennlig og effektiv formidling av statistikk og forskningsresultater på www.ssb.no. Det vil bli lagt stor vekt på informasjonssikkerhet og på arbeidet med å holde oppgavebyrden på et så lavt nivå som mulig.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser, kontorutstyr mv. For 2010 foreslås det bevilget 485,4 mill. kroner under post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Spesielle driftsutgifter er knyttet til brukerfinansierte oppdrag. Omfanget av slike oppdrag er beregnet til 183,2 mill. kroner i 2010.

Ved brukerfinansierte oppdrag blir utgiftene postert på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter. Inntektene fra slike oppdrag skal fullt ut dekke utgiftene og blir postert på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 02 Oppdragsinntekter.

Statistisk sentralbyrå kan overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620, post 02 Oppdragsinntekter. Eventuelle ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 21, jf. forslag til romertallsvedtak II.2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten omfatter blant annet en avsetning til arbeidet med å videreutvikle datasikkerhet og datakapasitet på Statistisk sentralbyrås teknologiske plattform.

Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Salgsinntekter

780

300

300

02

Oppdragsinntekter

182 238

177 500

183 200

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

117

 

 

16

Refusjon av foreldrepenger

7 420

 

 

18

Refusjon av sykepenger

10 525

 

 

85

Tvangsmulkt

10 690

9 000

10 000

 

Sum kap. 4620

211 770

186 800

193 500

Post 01 Salgsinntekter

Posten omfatter inntekter fra salg av publikasjoner. Satsingen på Statistisk sentralbyrås internettsider, hvor tjenestene er gratis, har ført til nedgang i salgsinntekter.

Post 02 Oppdragsinntekter

Posten omfatter inntekter fra eksternt finansierte statistikk-, analyse- og forskningsoppdrag. Se også omtale under kap. 1620, post 21. Oppdragsinntektene i 2010 er beregnet til 183,2 mill. kroner.

Post 85 Tvangsmulkt

Ved manglende overholdelse av oppgaveplikten har Statistisk sentralbyrå med hjemmel i statistikkloven adgang til å ilegge tvangsmulkt. Inntektene fra tvangsmulkt er budsjettert til 10 mill. kroner. Inntektene tilfaller statskassen.

Programkategori 23.40 Andre formål

Utgifter under programkategori 23.40, fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

13 777 563

15 140 000

15 345 000

1,4

1634

Statens innkrevingssentral

254 058

249 800

253 200

1,4

1637

EU-opplysning

4 300

4 500

4 600

2,2

1638

Kjøp av klimakvoter

4 714

731 400

1 238 100

69,3

1640

Utbetalinger i henhold til garanti for bankinnskudd

382 000

 

 

 

1645

Statens finansfond

 

 

30 000

 

 

Sum kategori 23.40

14 422 635

16 125 700

16 870 900

4,6

Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner , overslagsbevilgning

12 421 308

13 650 000

13 900 000

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter , overslagsbevilgning

1 356 255

1 490 000

1 445 000

 

Sum kap. 1632

13 777 563

15 140 000

15 345 000

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

Med virkning fra 1. januar 2004 ble det innført en generell ordning hvor kommuner og fylkeskommuner kompenseres for merverdiavgift på i utgangspunktet alle anskaffelser av varer og tjenester. Hensikten med ordningen er at merverdiavgiften i minst mulig grad skal påvirke kommunenes beslutninger om å produsere avgiftspliktige tjenester med egne ansatte eller kjøpe dem fra private. Ordningen er finansiert av kommunesektoren selv gjennom en reduksjon i kommunenes frie inntekter. Den generelle kompensasjonsordningen erstattet en begrenset kompensasjonsordning som ble innført i 1995.

I saldert budsjett for 2009 ble det lagt til grunn en utgift på 13 650 mill. kroner i momskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner. På grunnlag av regnskapstall hittil i 2009 og anslåtte utbetalinger resten av året anslås momskompensasjonen til kommuner og fylkeskommuner i 2009 nå til 13 800 mill. kroner.

Samlet momskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner i 2010 er anslått til 13 900 mill. kroner. En forholdsvis svak økning fra 2009 må ses i sammenheng med at den finanspolitiske tiltakspakken som ble lagt fram for Stortinget 26. januar 2009 innebar en betydelig satsing på kommunene i 2009. Selv om deler av momskompensasjonen som følge av tiltakspakken først ventes å komme til utbetaling med et visst etterslep i 2010, ventes utfasingen av tiltakene isolert sett å trekke ned utgiftene til momskompensasjon fra 2009 til 2010.

Fra 1. januar 2010 blir fylkeskommunene tilført noen nye oppgaver i forbindelse med forvaltningsreformen, blant annet knyttet til deler av riksvegnettet. Det skal normalt ikke betales merverdiavgift på omsetning knyttet til vedlikehold av veger og oppføring av nye veganlegg. Deler av omsetningen anslås likevel å være merverdiavgiftsbelagt, blant annet knyttet til utstyrsleveranser. Reformen anslås å utløse om lag 400 mill. kroner i økte kompensasjonskrav, og som er innarbeidet i det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2010.

Kommunene innberetter oppgaver over merverdiavgiftskompensasjon til avgiftsmyndighetene annenhver måned slik som i det ordinære merverdiavgiftssystemet, men det er også mulig å levere oppgaver på årsbasis. Utbetalingene skjer fortløpende og innen tre uker. Dokumentasjonskravene i forbindelse med innsending av kompensasjonskrav er forenklet ved at kravene kun skal vedlegges revisorbekreftelse. Kompensasjonskrav fra private tjenesteprodusenter kan sendes direkte til avgiftsmyndighetene. Det er en minstegrense på 20 000 kroner for kompensasjonsbeløp per år for at virksomheter skal komme inn i ordningen. Ordningen gjelder også enkelte private og ideelle virksomheter, og det er en egen tilskuddspost for disse, jf. post 72.

Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

For ikke å skape konkurransevridninger mellom kommunal og privat produksjon av sentrale velferdstjenester, er også private og ideelle virksomheter omfattet av ordningen. Dette gjelder private og ideelle virksomheter som utfører slike sosiale tjenester og helse- og undervisningstjenester som kommunene ved lov er pålagt å utføre. Det er på disse områdene det antas at kommunene i størst grad gjennom kompensasjonsordningen vil kunne få en konkurransefordel framfor private virksomheter uten avgiftsplikt. De private og ideelle virksomheter som omfattes av ordningen, skal sende krav etter samme kriterier som kommunene (jf. post 61), men direkte til det lokale skattekontor.

I saldert budsjett for 2009 ble det lagt til grunn en utgift på 1 490 mill. kroner på denne posten. Ved behandlingen av St.prp. nr. 67 (2008-2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009, ble bevilgningen satt ned til 1 400 mill. kroner. Det foreslås bevilget 1 445 mill. kroner under denne posten for 2010.

Kap. 1634 Statens innkrevingssentral

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

254 058

249 800

238 200

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

 

 

15 000

 

Sum kap. 1634

254 058

249 800

253 200

Formål, hovedoppgaver og organisering

Det overordnede mål for Statens innkrevingssentral (SI) er å sørge for effektiv og korrekt innkreving på vegne av oppdragsgiver. SI har som primæroppgave å innkreve straffekrav utstedt av justismyndighetene, og avgifter, gebyrer og misligholdte krav for andre statlige virksomheter. Videre skal virksomheten levere økonomitjenester til politi- og lensmannsetaten (PLØS) samt drifte og videreutvikle et felles saksbehandlingssystem for SI og de alminnelige namsmenn (SIAN).

Virksomheten er lokalisert til Mo i Rana og hadde per 1. mars 2009 en bemanning tilsvarende 314 årsverk, jf. pkt. 3.4 i del I. I 2008 hadde SI 17 oppdragsgivere.

Mål og resultater 2008

SIs driftsresultater vurderes i forhold til fire fastsatte hovedmål for virksomheten, jf. nedenfor.

Hovedmål 1: Innkrevingen skal være effektiv

SI skal sikre at andelen innkrevde straffekrav utstedt av justismyndighetene, og andelen innkrevde avgifter, gebyrer og misligholdte krav for andre statlige virksomheter er høy (være formålseffektiv). SI skal ha god ressursutnyttelse (være kostnadseffektiv).

Tabell 4.19 Statens innkrevingssentral – registrerte krav og innkrevd beløp per år

 

2006

2007

2008

Antall registrerte krav (i hele 1 000)

959

1 135

1 194

– Straffekrav

348

356

337

– Andre kravtyper

611

779

857

Totalt innkrevd beløp (i mill. kroner)

2 929

3 294

3 238

– Straffekrav

1 317

1 364

1 350

– Andre kravtyper

1 612

1 930

1 888

Tabell 4.19 viser en fortsatt vekst i antallet registrerte krav, men årsaken til veksten var av mer teknisk karakter. Med omleggingen av NRKs rutiner for betaling av kringkastingsavgift, ble det tre runder med lisensinnkreving i 2008 mot tidligere to runder. Det ble utliknet færre straffekrav i 2008 enn i de to foregående årene. Videre opphørte innkrevingen av feilutbetalte trygdeytelser i løpet av 2008 fordi kravtypen ble tilbakeført til NAV. Samlet innkrevd beløp gikk litt ned i forhold til 2007, men er betydelig høyere enn i 2006.

Formålseffektivitet

For å kunne vurdere virksomhetens formålseffektivitet, er det satt mål for andel saker per kravtype som skal være ferdigbehandlet innen tre år etter at innkreving ble iverksatt. Mål og resultater for 2008 samt resultater for de to foregående år er vist i tabell 4.20.

Tabell 4.20 Statens innkrevingssentral – innkrevingseffektivitet 1

Kravtype

Resultat 2006 (pst.)

Resultat 2007 (pst.)

Resultatmål 2008 (pst.)

Resultat 2008 (pst.)

Bøter

94,7

95,6

95

95,4

Erstatninger

85,0

86,3

85

86,5

Inndragninger

77,4

75,5

77

76,7

Saksomkostninger

68,6

68,7

68

70,1

Misligholdte studielån

11,0

15,8

14

21,9

Misligholdt kringkastingsavgift

95,6

96,5

95

96,8

Misligholdt årsavgift på motorvogn

94,9

82,2

85

88,3

Forsinkelsesgebyr etter regnskapsloven

97,7

97,5

97

96,1

Gebyr etter sjødyktighetsloven

98,4

98,3

98

99,2

1 Andel saker per kravtype ferdigbehandlet innen tre år etter at innkreving ble iverksatt.

Tabellen viser at resultatene i all hovedsak er i samsvar med eller bedre enn resultatmålet for de fleste kravtypene. Både resultatmålet og resultatet for misligholdte studielån er vesentlig lavere enn for de øvrige kravtypene. Det skyldes først og fremst at hvert enkelt krav er stort, og at det tar tid å få til fullt oppgjør ved enten frivillige nedbetalingsavtaler eller bruk av tvangsmidler. SI overtar ansvaret for innkrevingen av disse sakene først etter at det er konstatert vedvarende og grovt mislighold.

Resultatene viser en forbedring av resultatene for seks av ni kravtyper sammenliknet med 2006, og syv av ni kravtyper sammenliknet med 2007. Dette indikerer en formålseffektiv drift, og samlet vurderes den relative måloppnåelsen som god.

Kostnadseffektivitet

Det ble for 2008 anvendt tre produktivitetsindikatorer for å belyse virksomhetens kostnadseffektivitet. Det generelle målet er at produktivitetsutviklingen skal være positiv.

Tabell 4.21 Statens innkrevingssentral – produktivitetsutvikling

Indikator

Resultat 2006

Resultat 2007

Resultat 2008

Innkrevd beløp per årsverk (i 1 000 kroner)

10 460

11 125

11 244

Antall behandlede saker per årsverk

3 173

3 451

3 877

Vektet saksbehandling per årsverk (indeks)

11 280

11 710

13 745

Alle indikatorene viser en positiv produktivitetsutvikling. Innkrevd beløp per årsverk økte med 7,5 pst. fra 2006, og 1,1 pst. fra 2007. Antall ferdigbehandlede saker per årsverk økte med 22,2 pst. fra 2006 og 12,3 pst. fra 2007. Produktivitetsindeksen (som angir saksbehandling per årsverk når sakene er vektet for kompleksitet) økte med 21,9 pst. fra 2006, og 17,4 pst. fra 2007, jf. tabell 4.21. Samlet sett indikerer resultatene etter departementets vurdering en kostnadseffektiv drift og en god produktivitetsutvikling.

Hovedmål 2: Innkrevingsarbeidet skal ha god kvalitet

SI skal vektlegge likebehandling og rettssikkerhet i innkrevingsarbeidet.

Tabell 4.22 Statens innkrevingssentral – domstolsavgjørelser i klagesaker

Domstolsavgjørelser

2006

2007

2008

SI vant

31

12

10

SI tapte

1

1 (delvis)

0

Det er et mål at SI ikke skal tape klagesaker i retten på grunn av feil i saksbehandlingen eller lovanvendelsen. I 2008 fikk SI tingrettens medhold i 10 av 10 klagesaker, noe departementet anser som tilfredsstillende. SI hadde i 2008 ingen saker i lagmannsretten eller Høyesterett.

Hovedmål 3: Virksomheten skal være serviceorientert

SI skal balansere hensynet til oppdragsgiver og hensynet til skyldner slik at innkrevingsarbeidet er serviceorientert. Resultatmålene ble justert i 2007.

Tabell 4.23 Statens innkrevingssentral – servicegrad

Fagområde

Resultatmål

Resultat 2007

Resultat 2008

Kreditoroppgaver

Min. 75 pst. av tlf. henvendelser besvart innen 1 minutt

74,5 pst.

80,3 pst.

Behandlingstiden for skriftlige henvendelser maks. 4 uker

Alle henvendelser besvart innen fristen

Alle henvendelser besvart innen fristen

Namsmannsoppgaver

Min. 75 pst. av tlf. henvendelser besvart innen 1 minutt

67,1 pst.

67,0 pst.

Behandlingstiden for skriftlige henvendelser knyttet til utlegg maks. 3 uker

Alle henvendelser besvart innen fristen

Alle henvendelser besvart innen fristen

Resultatene viser at SI har relativt rask betjening av telefonhenvendelser om kreditoroppgaver, men for namsmannsoppgavene ligger servicegraden noe under resultatmålet. Behandlingstid for skriftlige henvendelser anses som tilfredsstillende.

Hovedmål 4: Driftssentralfunksjonene skal ha god kvalitet

SI skal sikre at virksomhetens økonomitjenester til politi- og lensmannsetaten (PLØS) og at den felles saksbehandlerløsning for SI og de alminnelige namsmenn (SIAN) holder god kvalitet. De mål som var satt for faglig utøvelse av denne delen av virksomheten i 2008, ble i hovedsak oppnådd. Svarprosenten på telefonhenvendelsene til PLØS har i gjennomsnitt vært 96,5 pst., mens svarprosenten på telefonhenvendelser til SIAN var på 88,2 pst. Av registrerte saker ble hhv. 93,9 pst. (PLØS) og 96,5 pst. (SIAN) løst i løpet av en uke. Det ble i 2008 gjennomført en brukerundersøkelse for PLØS. Denne undersøkelsen indikerte god brukertilfredshet. For SIAN vil det blir gjennomført en brukerundersøkelse høsten 2009.

Departementet vurderer SIs driftssentralfunksjoner for PLØS og SIAN som tilfredsstillende.

Samlet resultatvurdering

I forhold til fastsatte hovedmål for virksomheten vurderer departementet driftsresultatene i 2008 som tilfredsstillende, og stort sett bedre enn de to foregående årene. Innkrevingen av de ulike typer krav viser gode resultater og indikerer en formålseffektiv drift. Produktivitetsutviklingen er god og indikerer at driften er kostnadseffektiv. SI fikk rettens medhold i alle klagesaker, og dette er et kvalitetstegn. SI har relativt rask betjening av telefoner og kort behandlingstid på skriftlige henvendelser. Departementet vurderer SIs service overfor skyldnerne som tilfredsstillende. SIs økonomitjenester til politi- og lensmannsetaten og saksbehandlingsløsning for de alminnelige namsmenn vurderes også som tilfredsstillende.

Sentrale utfordringer og tiltak

Utvidet registrering av utleggsforretninger og samordning av utleggstrekk

Det vises til omtale av utvidet registrering av utleggsforretninger og samordning av utleggstrekk i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Finansdepartementet, hvor det framgår at alle utleggsforretninger, herunder også der det er konstatert «intet til utlegg», skal registreres i Løsøreregisteret slik at dette blir et godt verktøy for kredittvurderinger. Registrering og oppslag for de ulike namsmyndighetene vil koordineres av SI og videreformidles fra SI til Løsøreregisteret. SI startet i slutten av 2006 arbeidet med å utvikle en database der utlegg fra både alminnelige namsmenn og særnamsmenn registreres.

Utviklingen av utleggsdatabasen pågikk i 2007, og 1. mars 2008 ble fase 1 av løsningen satt i produksjon. Fase 1 omfattet registrering av alminnelig namsmanns og SIs utleggstrekk, alminnelig namsmanns registrering av «intet til utlegg» samt videreformidling av deler av utleggsinformasjonen til Løsøreregisteret.

Fase 2 ble satt i produksjon 1. mars 2009. Fase 2 innbefatter løsning for registrering av ikke-realregistrert utleggspant for alminnelig namsmann og SI. I tillegg skal løsningen omfatte elektronisk tinglysning av utlegg i løsøre i Løsøreregisteret og av utlegg i fast eiendom hos Statens kartverk.

Fase 3 omfatter utleggsforretninger for øvrige særnamsmenn, dvs. arbeids- og velferdsetaten, skatteetaten og kommunale skatteoppkrevere. Tidspunktet for gjennomføring av fase 3 er foreløpig ikke fastsatt.

Elektronisk samhandling ved tvangsfullbyrdelse

Det ble høsten 2006 gjennomført en analyse av gevinstpotensialet for elektronisk samhandling mellom alminnelige namsmenn og større inkassobyråer i forbindelse med begjæringer og forliksklager. Analysen viste et betydelig innsparingspotensial for staten, bl.a. gjennom redusert tidsbruk knyttet til registreringsprosessen, redusert saksbehandlingstid for innkrevingsprosessen, bedret kvalitetssikring og færre feilregistreringer, reduserte portoutgifter og fjerning av fysisk arkiv mv.

SI inngikk høsten 2007 samarbeid med et inkassobyrå for å kartlegge en løsning for elektronisk samhandling og avklare hvilke krav til forskriftsendringer som vil kreves. Løsningen innebærer å overføre forliksklager og begjæringer elektronisk mellom de alminnelige namsmenn og de største inkassobyråene gjennom saksbehandlingssystemet SIAN som driftes av SI. Det forventes at første fase av løsningen for slik elektronisk samhandling kan være utviklet i løpet av høsten 2009. Pilotdrift forutsettes igangsatt i løpet av året. Det er besluttet at Altinn skal være kanal for denne elektroniske samhandlingen mellom SI og inkassobyråene.

Overføring av ansvar for klagebehandling av saker vedrørende forsinkelsesgebyr fra Kredittilsynet til SI

SI har ansvaret for innkreving av forsinkelsesgebyrene på vegne av Brønnøysundregistrene. Kredittilsynet er i dag klageinstans for Regnskapsregisterets avslag på søknad om ettergivelse av forsinkelsesgebyr. Det er lovbestemt at årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning skal sendes til Regnskapsregisteret før 1. august året etter regnskapsåret, og at dersom fristen oversittes pålegges det et forsinkelsesgebyr inntil innsendingsplikten er oppfylt. Regnskapsregisteret kan på nærmere vilkår helt eller delvis ettergi forsinkelsesgebyret, og avslag på søknad om ettergivelse kan påklages til Kredittilsynet. Behandlingen av slike klager ligger på siden av Kredittilsynets kjerneoppgaver, som gjelder tilsyn med finansinstitusjoner, verdipapirforetak, revisorer og regnskapsførere m.fl. Denne oppgaven overføres derfor til SI med virkning fra 1. januar 2010. Det er foreslått avsatt 2,5 mill. kroner til SIs arbeid med klagebehandling for forsinkelsesgebyr i 2010.

Mål og budsjett 2010

Finansdepartementet har fastsatt følgende hovedmål for Statens innkrevingssentral for 2010:

  • Innkrevingen skal være effektiv

  • Innkrevingsarbeidet skal ha god kvalitet

  • Virksomheten skal være serviceorientert

  • Driftssentralfunksjonene skal ha god kvalitet

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og SI i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til virksomheten for 2010. I hovedsak vil de viktigste styringsparameterne for 2010 tilsvare dem som ble anvendt for 2008. Tilsiktede resultater i 2010 skal generelt være like gode som, eller bedre enn, oppnådde resultater i 2008, jf. for øvrig omtalen foran, der det blant annet framgår enkelte områder med forbedringspotensial.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter. For 2010 foreslås det bevilget 238,2 mill. kroner under post 01. Dette er en reduksjon på 4,6 pst. i forhold til saldert budsjett for 2009. Reduksjonen skyldes at IT-anskaffelser mv. er ført på ny post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Etatens samlede utgiftsramme har en økning på 1,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2009.

Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634, post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634, post 02 Refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten omfatter anskaffelser til IT-formål, herunder større vedlikehold og utskiftinger i etatens IT-infrastruktur. Utgifter til slike formål er tidligere ført på post 01 Driftsutgifter. For 2010 foreslås det bevilget 15 mill. kroner.

Kap. 4634 Statens innkrevingssentral

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

02

Refusjoner

51 477

31 500

32 500

16

Refusjon av foreldrepenger

2 790

 

 

18

Refusjon av sykepenger

3 266

 

 

85

Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

209 390

190 000

200 000

86

Bøter, inndragninger

1 351 431

1 210 000

1 200 000

87

Trafikantsanksjoner

49 834

55 000

65 000

88

Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

199 014

170 000

200 000

 

Sum kap. 4634

1 867 202

1 656 500

1 697 500

Inntektene på kap. 4634 Statens innkrevingssentral er generelt vanskelig å budsjettere. Dette skyldes særlig at de krav som skal inndrives, genereres av andre, og at tiden fra kravene oppstår til de oversendes SI for inndrivelse, varierer.

Post 02 Refusjoner

Posten omfatter refusjoner for virksomhetens utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for oppdragsgivere. Dette gjelder i hovedsak innkreving av misligholdt kringkastingsavgift.

Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

Posten omfatter inntekter fra innkreving av misligholdte lån som er tapsført i Statens lånekasse for utdanning.

Post 86 Bøter, inndragninger

Posten omfatter inntekter fra bøter (forenklede forelegg, vanlige forelegg og bøter som er ilagt ved dom), inndragninger og saksomkostninger.

Post 87 Trafikantsanksjoner

Posten omfatter inntekter fra trafikkgebyr, parkeringsgebyr og overlastgebyr, utstedt av politiet og Statens vegvesen.

Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Posten omfatter hovedsakelig innbetaling av forsinkelsesgebyr, ilagt av Regnskapsregisteret.

Kap. 1637 EU-opplysning

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Tilskudd til frivillige organisasjoner

4 300

4 500

4 600

 

Sum kap. 1637

4 300

4 500

4 600

Bevilgningen omfatter tilskudd til organisasjonene Europabevegelsen og Nei til EU. Tilskuddene skal anvendes til informasjonsarbeid om EU. For 2010 foreslås det bevilget 4,6 mill. kroner.

Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter , kan overføres

 

8 000

8 100

21

Kvotekjøp, generell ordning , kan overføres

4 714

715 000

1 220 000

22

Kvotekjøp, statsansattes flyreiser , kan overføres

 

8 400

10 000

 

Sum kap. 1638

4 714

731 400

1 238 100

Rapport

Bakgrunn

Regjeringens målsetting i klimapolitikken er å redusere nasjonale klimagassutslipp samtidig som Norge bidrar internasjonalt gjennom forhandlingsprosesser og gjennom direkte tiltak for å redusere utslippene av klimagasser i andre land. Hovedvirkemidlene for å regulere nasjonale klimagassutslipp er kvotesystemet for industrien (EU-ETS), CO 2 -avgift og andre klimabegrunnede skatter og avgifter.

Miljøverndepartementet har på grunnlag av ESAs behandling fastsatt den totale mengden kvoter Norge tilfører det europeiske kvotesystemet (ETS). Gjennom salg og gratistildelinger vil Norge tilføre 15 mill. kvoter årlig. Norske virksomheter vil måtte levere kvoter til staten for oppgjør tilsvarende sine utslipp. Forventede utslipp fra kvotepliktige virksomheter er 22 mill. tonn. Netto vil staten dermed sitte igjen med om lag 7 mill. kvoter fra kvotesystemet (1 kvote = 1 mill. tonn CO 2 ).

Utslippsfremskrivningene tilsier at Norge som årsgjennomsnitt vil slippe ut om lag 57,3 mill. tonn klimagasser i perioden. Gjennom Kyoto-avtalen har Norge fått tildelt 51,6 mill. kvoter. Når en tar hensyn til netto tilførsel av kvoter gjennom det europeiske kvotesystemet, har staten et overskudd på rundt en mill. kvoter årlig. Det vises til Meld. St. 1 (2009-2010) Nasjonalbudsjettet 2010, avsnitt 3.7.4 for en nærmere oversikt.

Overoppfylling og kvotekjøp

Det er vedtatt at Norge skal overoppfylle Kyoto-avtalen for inneværende periode (2008-2012) med 10 pst. I tillegg har Regjeringen valgt å overoppfylle med 1,5 mill. tonn CO 2 per år gjennom å avstå fra å bruke kvoter som stammer fra skogtilvekst. Det legges også opp til å overoppfylle med en kvotemengde svarende til utslipp fra gasskraftverket på Mongstad og de statsansattes internasjonale flyreiser. Det legges opp til at staten kjøper kvoter svarende til 25-30 mill. tonn CO 2 for levering i perioden 2008-2012, dvs. et årlig kjøp på gjennomsnittlig 5-6 mill. tonn CO 2 .

Kvotehandel skjer på grunnlag av Kyoto-avtalens fleksible mekanismer, som er

  • handel med tildelte utslippskvoter (Assigned Amount Unit, AAU) mellom land med tallfestede utslippsforpliktelser under Kyotoprotokollen («anneks B-landene», som tradisjonelt omtales som industriland).

  • felles gjennomføring (Joint Implementation, JI) som er prosjektsamarbeid mellom land med tallfestede utslippsforpliktelser

  • den grønne utviklingsmekanismen (Clean Development Mechanism, CDM) som er prosjektsamarbeid mellom land med tallfestede utslippsforpliktelser og vertsland, i hovedsak utviklingsland, som ikke har slike tallfestede forpliktelser.

Overføring av kvoter mellom land med kvoteplikt (AAU/JI) kan først skje når strenge kriterier for utslippsregnskap er oppfylt, og registre for utstedelse og overføring av kvoter er etablert. Disse regnskapene og registrene er gjenstand for omfattende internasjonal kontroll som skal sikre god kvalitet og sikkerhet over tid. Systemene skal også forhindre dobbelttelling av utslippskvoter. Prosjektbaserte kvoter under JI kan godkjennes nasjonalt («spor 1») eller av et FN-organ under UNFCCC, Joint Implementation Supervisory Committee («spor 2»).

Prosjekter og kvoter under CDM godkjennes av FNs godkjenningsorgan (CDM Executive Board) etter fastsatte prosedyrer og kriterier. Styret får bistand fra et eget sekretariat. Det er etablert standarder for prosjektgodkjennelser som forutsetter overvåking, måling og verifikasjon av uavhengige parter på flere nivåer før kvotene blir godkjent. Sekretariatet har ansvar for å drive registeret der kvoter fra CDM-prosjekter utstedes, og føre kontroll med overføring av kvoter mellom land.

CDM har utslippsreduksjoner og bærekraftig utvikling som likestilte mål. FNs regelverk og godkjenningspraksis skal sikre at bare prosjekter som ikke ville blitt realisert uten inntekter fra salg av klimakvoter, blir godkjent. Dette er det såkalte addisjonalitetskravet. Før et prosjekt behandles i CDM Executive Board skal det foreligge en godkjenning fra vertslandet og en vurdering av om prosjektene er i samsvar med nasjonale prioriteringer for sosial og miljømessig bærekraft.

Det er bare kvoter underkastet FNs prosedyrer som kan avregnes mot forpliktelsene under Kyoto-protokollen, og den norske stat vil derfor bare kjøpe kvoter som er godkjent på denne måten.

Gjennomføring

I samsvar med opplegget for kjøp av klimakvoter som ble drøftet i Revidert Nasjonalbudsjett 2007, gikk en i første runde bredt ut med et internasjonalt anbud om kjøp av klimakvoter. Fra 2008 har en gradvis beveget seg i retning av å inngå kontrakter løpende.

Finansdepartementet mottar tilbud om kjøp av kvoter både direkte fra prosjekteiere, fra prosjektutviklere og fra meklere og fond. Finansdepartementet deltar i dag i Verdensbankens «Prototype Carbon Fund» og i karbonfondet til Nordisk miljøinvesteringsselskap (NEFCO), og forhandler med andre om samarbeid om kvoteprosjekter i Afrika og Latin-Amerika, samt noen land i Asia.

Finansdepartementet samarbeider med Utenriksdepartementet og utestasjonene, som har gode muligheter til å komme i dialog med nasjonale myndigheter og med eiere av prosjekter, for å informere om det norske kjøpsprogrammet. Ambassadene kan også gi nyttige bidrag til de prosjektvurderinger som blir gjort.

Vurderingskriterier ved kjøp gjennom CDM og JI

Klimakvoter fra CDM-prosjekter betales som hovedregel først når prosjektet er gjennomført og når kvotene er godkjent av FN og overført til statens konto i det internasjonale kvoteregisteret. Staten har på denne måten ingen direkte finansiell eksponering overfor selgere av klimakvoter.

Det blir lagt avgjørende vekt på at prosjektene fører til verifisert reduksjon i utslippet av klimagasser. Prosjekter som ville blitt gjennomført uten inntekter fra salg av kvoter, er ikke addisjonelle. I vurderingene av dette spørsmålet baserer Finansdepartementet seg på FN. Siden begynnelsen av 2007 har FN gjennomført viktige forbedringer av sitt system for godkjenning av prosjekter, herunder grundigere kontroll av dokumentasjon av addisjonalitet. Finansdepartementet anser det ikke som hensiktsmessig å ha et parallelt godkjenningssystem i Norge.

Vurderinger av sannsynligheten for levering av kvotene står sentralt i arbeidet med kjøp av kvoter. Det legges bl.a. vekt på prosjektets utsikter mht. finansiering, gjennomføring, addisjonalitet (metodologi og sannsynlighet for godkjenning av FN), erfaringsmessig leveringsdyktighet og investeringsklima, samt CDM-institusjoner i vertslandet. Videre legges det vekt på samarbeidspartenes seriøsitet, sosial og miljømessig bærekraft, og eventuelle andre aspekter ved prosjektet.

Disse forholdene virker inn på sannsynligheten for at et prosjekt i praksis vil levere klimakvoter, og dermed også hva som vil bli sett på som en akseptabel pris i markedet, gitt denne usikkerheten. Prosjekter som er problematiske ut fra ett eller flere av kriteriene, blir i de fleste tilfeller ikke nærmere analysert. Dette er forhold som så langt det er relevant også trekkes inn i vurderingen av JI-prosjekter.

Det er vertslandenes ansvar å vurdere om prosjektene er i samsvar med nasjonale prioriteringer for sosial og miljømessig bærekraft. Mange land har utarbeidet egne strategier for klimaprosjekter som skal sikre at de gjennomføres i samsvar med overordnede bærekraftsmål. I mange tilfeller bidrar klimaprosjekter direkte til bedring av folks levekår.

Enkelte klimaprosjekter kan ha negative virkninger i sine nærområder. Det er en stor utfordring å sikre at potensielt kontroversielle aspekter ved et prosjekt er vurdert og tatt hensyn til. Dette er utfordrende, ikke minst på grunn av geografisk beliggenhet og fordi dokumentasjon fra prosjekter som er i en tidlig fase, ofte er mangelfull og vanskelig å verifisere. Noen CDM-prosjekter, som større vannkraftanlegg og plantasjer, er arealkrevende og kan dermed gi opphav til tap av biologisk mangfold og konflikter om vann, areal og bruksrettigheter. Dette gjelder spesielt i land med svakt styresett og en stor uformell sektor. Det er derfor viktig å finne seriøse samarbeidspartnere. Generelt legges det vekt på å undersøke forhold ved prosjekter som potensielt kan være negative. Blant annet av denne grunn søkes det innarbeidet en klausul i kjøpsavtalene som gir staten adgang til å avslutte avtaleforholdet dersom det skjer grove brudd på alminnelige regler for samfunnsansvar.

Det er særlige regler for statens kjøp av kvoter fra vannkraftverk med større installert kapasitet enn 20 MW. I juni 2009 sluttet Norge seg til EUs «frivillige harmonisering» av behandlingen av CDM-prosjekter innenfor vannkraftsektoren. For å kunne motta godkjenningsbrev fra investorland i EU må prosjektdeltakerne i slike vannkraftprosjekter fremvise dokumentasjon av opplysninger knyttet til bærekraft utover det som kreves av FN. Et formål med denne harmoniseringen er å skape betingelser som gjør at kvoter fra vannkraftprosjekter kan handles på børs. Selv om statens egne kjøp ikke blir regulert av disse reglene, vil Finansdepartementet ta utgangspunkt i dette regelverket når en kjøper kvoter fra større kraftverk.

Diversifisering

Det knytter seg stor usikkerhet til størrelsen på leveranser fra enkeltkontrakter. Det er derfor ønskelig med en sammensatt portefølje av kontrakter. Et prinsipp for valg av prosjekter er at en sikter mot en portefølje som i en viss grad reflekterer sammensetningen av det globale markedet. Prosjekter fra Den grønne utviklingsmekanismen, CDM, utgjør for tiden den vesentligste andelen av markedet, mens det ligger betydelig potensial for prosjekter fra Felles gjennomføring.

Den grønne utviklingsmekanismen - CDM

Ut fra et ønske om en diversifisert portefølje av kvoter legges følgende kriterier til grunn for hvilke prosjekter som bør prioriteres ved kvotekjøp:

  • Prosjekter som tilfredsstiller bærekraftsmessige mål og som samtidig på en god måte bygger opp under utviklingen av internasjonale kvotemarkeder og norske klimamål.

  • Prosjekter som kan bidra til utvikling i de fattigste landene, med spesiell vekt på Afrika. Dette omfatter blant annet energiproduksjonsprosjekter, herunder vannkraft, og skogplantingsprosjekter innenfor det eksisterende rammeverk for slike.

  • Prosjekter i utviklingsland som oppfattes som spesielt viktige i klimasammenheng, blant annet i Kina, India, Indonesia, Sør-Afrika og Brasil.

  • Prosjekter innenfor energieffektivisering i de mer industrialiserte utviklingslandene.

  • Prosjekter som særlig bidrar til teknologiutvikling og -overføring, for eksempel innenfor solenergi. Strategiske demonstrasjonsprosjekter og prosjekter som bidrar til utvikling av kvotemarkedet, er viktige.

  • Prosjekter med klimaeffekt også utover 2012.

Det er viktig å støtte utviklingen av kvotemarkedet på områder der det til nå har vært et begrenset prosjekttilfang. Dette kan gjelde både land og spesifikke prosjekttyper. For å bidra til en slik utvikling kan det være nødvendig å betale en noe høyere pris enn det en vil tilby for kvoter fra de mest vanlige prosjekttypene og fra områder med en tilsvarende leveringsrisiko. Dette vil være i tråd med målsettingen om å oppnå en diversifisert portefølje.

Felles gjennomføring (Joint Implementation – JI)

Prosjekter fra felles gjennomføring (JI) kommer først og fremst fra Ukraina og Russland. Alle industriland har oppfylt FNs kriterier for kvotehandel og kan, dersom utslippsregnskapene og registrene vedlikeholdes, benytte «spor 1» under JI med begrenset prosjektkontroll fra FNs side. De kan også benytte «spor 2» med godkjenning av et eget organ (JI Supervisory Committee). Finansdepartementet har foreløpig ikke inngått kontrakter om kjøp av JI-kvoter, men ut fra et ønske om diversifisering kan dette bli aktuelt. De overordnede prinsippene for kvotekjøp vil også gjelde for eventuelle kjøp av JI-kvoter.

Kjøp i andrehåndsmarkedet

Finansdepartementet har så langt ikke kjøpt garanterte kvoter i andrehåndsmarkedet. Jo kortere tid som gjenstår av Kyoto-perioden, desto mer aktuelt vil det bli med kjøp av slike kvoter. Deltakelse i dette markedet vil bidra til utviklingen av et globalt marked for karbonkvoter.

Status for kjøp av kvoter

Finansdepartementet har mottatt tilbud om kjøp av klimakvoter fra et stort antall prosjekter. I 2008 kom det inn tilbud fra nær to hundre prosjekter, og tilgangen i første halvår 2009 har vært god, sannsynligvis som følge av finanskrisen og at det norske kjøpsprogrammet er blitt mer kjent. De fleste prosjektene til nå har vært i en tidlig fase, dvs. at prosjektet ikke er validert av en akkreditert tredjepart (såkalt Designated Operational Entity) og godkjent av FN.

For 2009 har Finansdepartementet fullmakt til å inngå kontrakter for framtidig levering av klimakvoter for 6 300 mill. kroner, samtidig som det er bevilget 715 mill. kroner til kjøp av kvoter for levering og betaling i 2009.

Ved utgangen av august 2009 var det inngått avtaler om levering av om lag 12 mill. kvoter fra 26 prosjekter og 2 fond (jf. tabell 4.24). Om lag 2 mill. av kvotene er utslippsreduksjoner som gjennomføres etter 2012. Det er dermed inngått kontrakter for i overkant av en tredjedel av antatt behov på om lag 25-30 mill. klimakvoter / tonn CO 2 -ekvivalenter for perioden 2008-2012. Omtrent halvparten av de kvotene som det så langt er inngått kontrakt for, er fra vindkraftprosjekter i Kina. Innenfor fullmakten på 6 300 mill. kroner er om lag 1 500 mill. kroner allerede avtalefestet. Det knytter seg generell usikkerhet til FN-godkjenning av CDM-prosjekter, og det er derfor ikke klart i hvor stor grad prosjektene vil føre til utbetalinger i 2009. Ved utgangen av august 2009 har Norge fått levert om lag 660 000 kvoter. Disse kommer fra skogprosjekter under New Zealands kvotehandelssystem og fra Verdensbankens Prototype Carbon Fund.

Tabell 4.24 Oversikt over prosjekter hvor det er inngått avtaler om kvoteleveranser – status medio august 2009

Prosjekt

Status for FN-godkjenning

Antall kvoter for levering i Kyoto-perioden (ut 2012)

Antall kvoter for levering etter 2012

Vannkraftverk (Dahuashui), Kina

Under FN-godkjenning

960 000

 

Skogprosjekt (Idete), Tanzania

Under FN-godkjenning

385 000

 

Prosjekter fra Verdensbanken (Prototype Carbon Fund)

 

1 400 000

1 000 000

Sementproduksjon (Indocement), Indonesia

Kvoter utstedt

250 000

 

Prosjekter fra Nordisk miljøinvesteringsselskap (Nefco)

 

1 100 000

300 000

4 vindmølleparker (Guohua), Kina

Søknadsdokumenter under utarbeidelse

1 500 000

 

Kompostering (Santa Marta de Liray), Chile

Under FN-godkjenning

62 000

 

7 vindmølleparker (Guodian/Longyuan), Kina

Søknadsdokumenter under utarbeidelse

1 500 000

 

6 vindmølleparker (Tianrun), Kina

Søknadsdokumenter under utarbeidelse

2 000 000

 

Biomassekraftverk (Cape Clean Energy), Sør-Afrika

Til FN-godkjennelse

150 000

450 000

Sementproduksjon (Tapai), Kina

Til FN-godkjennelse

220 000

 

Skogkvoter, New Zealand

Utstedte og leverte kvoter

522 235

 

Varmegjenvinning til elektrisitet (Tata), India

Utstedte kvoter

24 896

 

Sum kontrahert

 

10 074 131

1 750 000

Salg av kvoter

De norske tildelingene ble godkjent av ESA i april 2009, og salget av klimakvoter inn i EUs kvotehandelssystem startet 18. mai 2009. Inkludert lystgass (N 2 O) fra mineralgjødselproduksjon tilsvarer kvotemengden Norge har fastsatt for hele 5-årsperioden i overkant av 75 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter. Av disse vil i overkant av 39 mill. tonn bli tildelt vederlagsfritt til norske virksomheter. I tillegg er det avsatt en kvotereserve på 4,2 mill. tonn til høyeffektive kraftvarmeverk (verk som leverer både elektrisitet og varmt vann/damp). Kvoter som ikke tildeles vederlagsfritt, totalt 31,8 mill. kvoter, skal selges i det europeiske markedet. Av disse skal 12,7 mill. tonn selges i løpet av 2009. I tillegg kommer eventuelle ubenyttede kvoter fra kvotereserven.

Etter en åpen anbudsrunde høsten 2008, valgte Finansdepartementet Barclays Capital til å gjennomføre salget i 2009. Kvotene blir solgt med et jevnt daglig volum. Prisen er basert på publiserte børsindekser for EU-kvoter for henholdsvis spot og futures-handler. Indeksene publiseres av kvotehandelsbørsene European Climate Exchange og Bluenext.

Ved salget siktes det mot å oppnå markedspris med lavest mulige transaksjonskostnader. Salget skal videre skje på en ryddig og transparent måte, og skal i minst mulig grad bidra til kortsiktige svingninger i kvoteprisen. På denne måten vil den norske stat oppnå en gjennomsnittlig markedspris til lave kostnader.

Tabell 4.25 Kvotesalg t.o.m. 15. august 2009

Måned

Kontraktstype

Salg (tonn)

Gjennomsnittspris

Inntekter

Mai

Lev. desember

441 000

14,92

6 578 250

 

Strakslevering

490 000

14,54

7 126 560

Juni

Lev. desember

1 078 000

13,43

14 479 500

 

Strakslevering

1 078 000

13,20

14 226 170

Juli

Lev. desember

1 127 000

13,85

15 606 010

 

Strakslevering

1 127 000

13,69

15 427 650

August 1

Lev. desember

490 000

14,30

7 007 490

 

Strakslevering

490 000

14,19

6 954 080

Total

 

6 321 000

13,83

87 405 710

1 T.o.m. 15. august

Prisforutsetninger

Det har vært store variasjoner i kvoteprisene. Særlig gjelder dette prisene i EUs kvotemarked. Prisene for kvoter fra de prosjektbaserte mekanismene (CDM og JI) har vært noe mer stabile og har hele tiden ligget lavere enn prisene i EUs kvotemarked. Prisene på EU-kvoter for levering i desember 2010 ble primo august 2009 notert til om lag 130 kroner per tonn CO 2 . For kjøp av kvoter i andrehåndsmarkedet fra de prosjektbaserte mekanismene lå prisene primo august 2009 rundt 20 kroner under prisene i EUs kvotemarked.

I budsjettet for 2010 er det lagt til grunn en kvotepris på 130 kroner per tonn CO 2 ved salg av kvoter. Siden kvotene i all hovedsak blir eksportert, er inntektene budsjettert uten merverdiavgift. Prisforutsetningen for kjøp av kvoter er om lag 110 kroner per kvote uten merverdiavgift, noe som tilsvarer 140 kroner inkludert merverdiavgift.

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Posten omfatter utgifter til kjøp av eksterne tjenester og andre driftsutgifter i anledning arbeidet med kjøp og salg av kvoter. Det foreslås bevilget 8,1 mill. kroner under post 01.

Ved salg av klimakvoter vil det påløpe transaksjonskostnader som er vanskelig å anslå på forhånd. Finansdepartementet fikk derfor i 2009 fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1638, post 01 Driftsutgifter, tilsvarende salgsutgiftene. Administrasjonsutgiftene under den gjeldende avtalen med Barclays Bank kan anslås, men et eventuelt bytte av leverandør eller av salgsmetode vil kunne påvirke utgiftene. Videre kan ubrukte kvoter i kvotereserven før eller siden bli solgt, noe som vil påvirke det samlede salgsvolumet. Driftsutgiftene til salg av klimakvoter er derfor fremdeles usikre, og departementet ber om at fullmakten videreføres, jf. forslag til romertallsvedtak III.2.

Post 21 Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres

For 2010 foreslås det bevilget 1 220 mill. kroner under post 21. Det legges opp til at staten som hovedregel først betaler for klimakvotene når disse blir sertifisert for levering og registrert på statens konto i tråd med omtalen av statens kvotekjøp over og i St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007, kapittel 3.10.4. Bevilgningen kan også brukes til å dekke enkelte transaksjonskostnader i de tilfeller der dette samlet sett vurderes å føre til gunstigere betingelser enn om en kun aksepterer å betale når sertifiserte kvoter kan leveres. Eksempler på slike CDM- eller JI-relaterte transaksjonskostnader er kostnader ved utvikling av søknad om FN-godkjenning (Project Design Document, PDD), gebyrer ved kontroll av uavhengig tredjepart (validering), FN-godkjenning (registrering) og utstedelse av kvoter (sertifisering), utslippsovervåking, administrasjonskostnader hos eventuelle tilretteleggere, og meglerhonorarer. Innenfor disse rammene vurderer en også deltagelse i Verdensbankens nye fond – Carbon Partnership Facility. Dette vil innebære en forhåndsbetaling til fondet på 9 pst. av det beløpet som en forplikter seg til.

Det kan ta lang tid fra kontrakter inngås til kvoter leveres. Det legges opp til å kjøpe om lag 25-30 mill. kvoter i Kyoto-perioden 2008-2012. Basert på en antatt kvotepris på 140 kroner inkludert mva., innebærer dette et samlet behov for utbetalinger gjennom perioden på 3 900 mill. kroner om en legger et samlet kjøp på 30 mill. tonn til grunn. En har her tatt hensyn til at det så langt har vært inngått avtaler til en lavere gjennomsnittlig pris enn den prisen som blir lagt til grunn i dette budsjettet. Ved fastsettelsen av fullmakten er det nødvendig å ta hensyn til at hele kontraktsvolumet fra prosjektene normalt ikke blir levert, og at prisvariasjonene i markedet er svært store. Det antas at leveringsraten vil være i overkant av 70 pst. for prosjektspesifikke kontrakter. Med en bevilgning på 1 220 mill. kroner og overførbare bevilgninger fra tidligere år, vil det være behov for en fullmakt til å inngå avtaler om fremtidig levering på til sammen 3 700 mill. kroner. Ved beregning av fullmakten tar en høyde for leveringsusikkerhet i eksisterende og fremtidige avtaler. 1 000 mill. kroner av fullmaktsbeløpet er relatert til muligheten for å inngå avtaler om levering av kvoter for perioden etter 2012. Prisusikkerhet og endringer i valutakurs kan påvirke det faktiske antallet kvoter det vil være mulig å kontrahere innenfor denne fullmakten, som er beregnet basert på priser og valutakurser i månedsskiftet juli-august 2009, jf. omtale under og forslag til romertallsvedtak V.

CDM-kvoter antas å ha en verdi også i framtidige internasjonale avtaler, inkludert regionale systemer som EUs kvotehandelssystem. Norge har også satt egne langsiktige klimamål som tilsier at en vil ha behov for klimakvoter i fremtiden. En har derfor lagt til grunn at en innenfor fullmakten til å inngå avtaler om kjøp av klimagasskvoter utover gitt bevilgning også kan inngå kontrakter om levering av kvoter etter utløpet av avtalens første periode. Mange prosjekter vil i prinsippet kunne produsere kvoter langt utover Kyoto-avtalens første forpliktelsesperiode. Prosjektene kan etter dagens regelverk generere gyldige kvoter i inntil 21 år. Dette krever fornyet FN-godkjenning hvert sjuende år. Alternativt vil prosjektene produsere kvoter i en sammenhengende periode på inntil ti år. Siden en i løpet av 2010 vil ha kommet over halvveis i første forpliktelsesperiode av Kyoto-protokollen, og siden to år er en kort investeringshorisont for nye prosjekter, vil det kunne bety mye for enkelte prosjekteiere å kunne inngå en kontrakt som strekker seg ut over 2012. I tråd med Regjeringens langsiktige klimamål legges det til grunn at Finansdepartementet kan inngå kontrakter som binder staten til utbetalinger i en periode på inntil 21 år. Normalt vil slike avtaler ikke ha lengre varighet enn 10 år fra prosjektet blir FN-godkjent. Hvor mye som skal kontraheres for perioden etter 2012, og i hvilke land og sektorer, vil måtte vurderes i lys av utviklingen i klimaforhandlingene.

Gjeldende fullmakt for kjøp av klimagasskvoter gir Finansdepartementet fullmakt til å inngå avtaler om levering av kvoter i 2010 og senere år. Forslaget til fullmakt for 2010 gjelder kontrakter som vil binde staten for 2011 og senere år.

I samsvar med det opplegget en tidligere har skissert for statens kjøp og salg, legges det til grunn at transaksjonene gjennomføres så jevnt som praktisk mulig uten å ta noen posisjon på fremtidig utvikling i kvoteprisene.

Det kan være aktuelt å endre sammensetningen av statens portefølje. Dette kan gjøres ved å videreselge kontrakter med enkeltprosjekter, ved å selge fremtidige volumer fra enkeltprosjekter som et andrehåndssalg mellom Finansdepartementet og en motpart, eller ved å selge uspesifiserte kvoter i markedet for kvoter med garantert levering (andrehåndsmarkedet). Denne typen salg vil kunne bli nødvendig for å gjøre tilpasninger i porteføljen, for eksempel for å oppnå en bedre risikospredning ved å kjøpe fra prosjekttyper og land som er underrepresenterte i porteføljen, eller for å tilpasse volumet til oppdaterte anslag for levering og kjøpsbehov. Det kan også være aktuelt å styre denne eksponeringen gjennom avledede instrumenter, for eksempel bytteavtaler. Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å selge CDM-kvoter og bruke salgsinntekten til å kjøpe nye kvoter utover gitt bevilgning, jf. forslag til romertallsvedtak III.3.

Post 22 Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres

For 2010 foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner til å kjøpe kvoter for å dekke anslåtte utslipp ved statsansattes tjenestereiser med fly internasjonalt.

For 2010 legges det til grunn et kjøpsbehov på 75 000 tonn. Dette anslaget er basert på Fornyings- og administrasjonsdepartementets registrering av faktisk reisevirksomhet i 2008 og er usikkert.

Kap. 4638 Salg av klimakvoter

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Salgsinntekter

284

2 565 000

825 000

 

Sum kap. 4638

284

2 565 000

825 000

I tråd med endelig godkjenning av den norske tildelingsplanen legges det opp til å selge 6,33 mill. EU-kvoter årlig når kvotereserven holdes utenfor. Med et prisanslag på 130 kroner uten merverdiavgift gir dette et inntektsanslag på om lag 823 mill. kroner.

Finansdepartementet skal levere kvoter til den statlige ordningen for frivillige kjøp av kvoter som er under etablering av SFT, jf. omtale i St.prp. nr. 59 (2007-2008). Departementet har også etterkommet en anmodning om å levere kvoter til å dekke internasjonale tjenestereiser med fly for Stortinget. Inntektene fra salg av kvoter for disse formålene vil bli ført til inntekt under kap. 4638, post 01. De utgifter som knytter seg til kjøp for slike leveranser, vil i prinsippet påvirke anslagene under kap. 1638, post 01 og 21. Disse utgiftene antas å utgjøre et beløp som ligger innenfor usikkerhetsmarginen i anslagene.

Kap. 1640 Utbetalinger i henhold til garanti for bankinnskudd

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Utbetalinger i henhold til garanti for andel av innskudd i den norske filialen av Kaupthing Banki Hf

382 000

 

 

 

Sum kap. 1640

382 000

 

 

Stortinget bevilget gjennom behandlingen av St.prp. nr. 6 (2008-2009) inntil 400 mill. kroner til utbetaling i henhold til garanti for bankinnskudd i den norske filialen av Kaupthing Banki Hf. Garantien gjaldt overfor alle innskyterne for andel av innskudd i filialen som etter reglene var sikret av den islandske innskuddssikringsordningen (motverdien av 20 887 euro).

Finansdepartementet ga i brev av 22. oktober 2008 Bankenes sikringsfond fullmakt til å foreta utbetalingene på vegne av staten. Basert på anslåtte utbetalinger ble 382 mill. kroner overført fra departementet til Bankenes sikringsfond i 2008. Av dette ble om lag 381 mill. kroner utbetalt til innskytere på vegne av departementet. Et tilsvarende krav ble av fondet fremmet overfor administrasjonsstyret etter den norske filialen av Kaupthing Banki Hf på vegne av departementet.

Departementet fikk i første halvår 2009 innbetalt 380 802 463,97 kroner av administrasjonsstyret i oppgjør for utbetalingene til innskuddskunder. I tillegg til dette fikk departementet overført ubrukte midler og andel av renteinntekter fra Bankenes sikringsfond på til sammen 1 349 908,03 kroner. Staten har således i sin helhet fått dekket det utbetalte beløpet, inkludert en andel av påløpte renter. Den samlede innbetalingen på 382 152 372 kroner er blitt ført på statsbudsjettets kapittel 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse.

Kap. 1645 Statens finansfond

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Tilskudd til drift

 

 

30 000

 

Sum kap. 1645

 

 

30 000

Statens finansfond ble opprettet ved lov 6. mars 2009 nr. 12 om Statens finansfond. Bevilgninger i anledning opprettelsen av fondet ble gitt ved Stortingets behandling 26. februar 2009 av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 158 (2008-2009). På kap. 1645 Statens finansfond, post 70 Tilskudd til drift, ble det bevilget 35,0 mill. kroner.

Statens finansfonds vesentligste driftsutgifter er lønn, husleie, kontordrift og konsulentbistand. Per 1. juli 2009 hadde fondet en bemanning på fem personer. Fristen for å søke om kapitalinnskudd fra fondet utløp 30. september 2009. Bl.a. på denne bakgrunn er det svært usikkert hvor stort driftstilskudd det vil være behov for i 2010. Finansdepartementet foreslår at det bevilges et driftstilskudd på 30,0 mill. kroner, men vil om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag om justeringer av tilskuddet.