Programområde 24 Statlig gjeld ogfordringer, renter og avdrag mv.

Programkategori 24.10 Statsgjeld, renter og avdrag mv.

Utgifter under programkategori 24.10, fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

1650

Statsgjeld, renter mv.

17 717 099

20 497 800

20 445 500

-0,3

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

81

44 951 000

 

-100,0

 

Sum kategori 24.10

17 717 180

65 448 800

20 445 500

-68,8

Det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet blir finansiert ved overføring fra Statens pensjonsfond – Utland. Avdrag på statens gjeld og netto utlån og kapitalinnskudd til statsbankene mv. blir dekket ved nye låneopptak og/eller ved trekk på statens kontantbeholdning.

Hovedårsaken til at staten låner samtidig som staten sparer i Statens pensjonsfond – Utland, er at det vil bryte med retningslinjene for budsjettpolitikken dersom overskuddet på statsbudsjettet blir brukt til å dekke avdrag på gjeld eller andre kapitaltransaksjoner. Ifølge retningslinjene for budsjettpolitikken skal overskuddet på statsbudsjettet plasseres i Statens pensjonsfond – Utland som fordringer på utlandet. Dette er blant annet for å unngå en unødig styrking av den norske kronen. Hensynet til kronekursen tilsier dermed at en ikke bør benytte kapitalen som er plassert i utlandet til å dekke det innenlandske finansieringsbehovet.

Staten må ha en viss likviditetsreserve slik at en alltid kan dekke daglige betalinger. Den kortsiktige opplåningen i markedet sikrer at staten har tilstrekkelige midler til å møte betalingsforpliktelsene til enhver tid.

Finansdepartementets fullmakt til å ta opp statslån fastsettes av Stortinget på grunnlag av den årlige stortingsproposisjonen om lånefullmakter, jf. St.prp. nr. 5 (2008-2009) Om fullmakt til å ta opp statslån o.a., og om utlån av statspapir med trygd i eller byte med obligasjonar med fortrinnsrett.

Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett innebærer at staten selger statskasseveksler fra sin egenbeholdning gjennom et bytte mot obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) med inntil fem års løpetid. Ordningen har en samlet ramme på 350 mrd. kroner og har medført en vesentlig økning i utstående volum av statspapirer. I auksjonene gir deltagerne bud i pålydende verdi av statskassevekslene som de ønsker å bytte mot OMF. Deltagerne mottar den løpende statskassevekselrenten fra staten og betaler auksjonsrenten. Det er fastsatt en nedre margin på 40 rentepunkter mellom auksjonsrenten og statskassevekselrenten. Renteutgiftene under bytteordningen føres på kap. 1650, post 89.15, mens inntektene føres under kap. 5605, post 85.

Forslagene i St.prp. nr. 40 (2008-2009), jf. Ot.prp. nr. 35 (2008-2009) Om lov om Statens finansfond og lov om Statens obligasjonsfond innebærer at regjeringen kan bruke inntil 50 mrd. kroner til å tilby kjernekapital til banker og inntil 50 mrd. kroner til kjøp av norske kredittobligasjoner. Det er også vedtatt at staten kan yte lån til Eksportfinans ASA, jfr. St.prp. nr 32 (2008-2009) innenfor en ramme på 50 mrd. kroner, hvorav om lag 30 mrd. kan komme til utbetaling i 2009.

En legger opp til å finansiere disse lånene og investeringene ved opplåning i markedet og/eller ved trekk på statens kontantbeholdning i Norges Bank. Ved utgangen av august 2009 var det bare Statens obligasjonsfond som hadde benyttet bevilgningene. Det er usikkert i hvilket omfang disse bevilgningene vil bli benyttet og når det vil bli behov for å gjennomføre låneopptak eller trekke på kontantbeholdningen. Beregningsteknisk er det derfor ikke lagt til grunn full utnyttelse av rammene. De budsjettmessige konsekvensene av ordningene vil bli behandlet i budsjettdokumentene i 2010.

Til renter mv. på statens gjeld foreslås det bevilget 20 445,5 mill. kroner i 2010, mot 20 497,8 mill. kroner i 2009. Det budsjetteres ikke med avdrag på statsgjelden i 2010, mens det for 2009 er bevilget 44 951 mill. kroner.

Tabell 4.26 viser den innenlandske statsgjelden per 31. desember 2008, inklusive kontolån fra ordinære fond i statskassen.

Tabell 4.26 Innenlandsk statsgjeld

Type lån

Beløp (mill. kr)

Faste innenlandske lån

213 007

Statskasseveksler

41 979

Kortsiktige kontolån

94 987

Kontolån fra ordinære fond 1

103 173

Sum

453 146

1. Gruppe 81 i Statsregnskapet. Er ikke omfattet av de ordinære lånefullmaktene.

Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

24 146

30 300

30 900

88

Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld , overslagsbevilgning

-615

 

 

89

Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld , overslagsbevilgning

17 693 568

20 467 500

20 414 600

 

Sum kap. 1650

17 717 099

20 497 800

20 445 500

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter driftsutgifter knyttet til statens gjelds- og likviditetsforvaltning. Dette gjelder bl.a. utgifter til ulike informasjons- og analysesystemer, utgifter som Norges Bank og Verdipapirsentralen har i forbindelse med behandlingen av statens lån, og utgifter knyttet til de internasjonale kredittvurderingsbyråenes vurdering av Norge.

Videre dekker denne posten betaling til Norges Bank for tjenester som banken yter staten ved Finansdepartementet i forbindelse med forvaltning av statens gjeld og likviditet, samt til drift og forvaltning av statens konti i Norges Bank.

For 2010 foreslås bevilgningen økt med 0,6 mill. kroner til 30,9 mill. kroner.

Post 88 Renter og provisjon mv. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Det siste utenlandslånet, med tilhørende rentebytteavtaler, forfalt i mai 2004. Departementet har ikke bedt om fullmakt til å ta opp nye lån i utenlandsk valuta i 2009. På denne bakgrunn er det ikke budsjettert med rentebetalinger for 2009 og 2010.

De fleste utenlandslånene var ihendehaverlån, og midler knyttet til uavhentede obligasjoner og rentekuponger står hos betalingsagenter. Ved foreldelse av lånet framsetter departementet krav overfor agenten om endelig oppgjør av uavhentede midler. Tilbakeføringen av slike midler inntektsføres på kap. 1650, post 88. Eventuelle senere krav fra obligasjonseiere etter foreldelsesfristens utløp utgiftsføres på denne posten.

Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

(mill. kr)

Underpost

Underpostens betegnelse

Regnskap 2008 1

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

89.11

Faste lån

9 107

9 336

8 379

89.12

Gjenkjøps- og rentebytteavtaler

1 841

1 964

-1 470

89.13

Kontolån

171

181

102

89.14

Kontolån fra ordinære fond

4 264

5 491

5 215

89.15

Statskasseveksler

2 310

2 221

7 030

89.17

Nye, faste lån

 

1 275

1 159

 

Sum kap. 1650, post 89

17 694

20 498

20 415

1. I regnskapet føres faste lån og nye faste lån samlet.

Anslaget for renteutgiftene på statsgjelden er dels basert på lån som allerede er tatt opp, og dels på antatt behov for nye låneopptak i 2009 og 2010. Renteutgiftene påvirkes av omfanget av ny opplåning og sammensetningen av denne. Videre påvirkes renteutgiftene av endringer i markedsrentene, endring i statens portefølje av rentebytteavtaler, samt utnyttelsen av bytteordningen. Anslaget for renteutgiftene er beheftet med vesentlig usikkerhet.

Underpost 89.11 Faste lån

Under denne posten budsjetteres renteutgifter på statens obligasjonslån som er tatt opp før 1. januar 2009. Ved utvidelser av eksisterende statsobligasjonslån kan det på grunn av forskjell mellom kupongrenten på det aktuelle lånet og markedsrenten på lånetidspunktet, oppstå over-/underkurs. For å gi et mer korrekt bilde av statens årlige finansieringskostnader, blir en slik over-/underkurs ikke inntekts-/utgiftsført på lånetidspunktet, men avregnet mot en balansekonto i statsregnskapet (gruppe 77) og inntekts-/utgiftsført på post 89.11 over lånets gjenværende løpetid. Anslaget for renteutgiftene på faste lån i 2010 framkommer dermed som kupongrenten, justert for den delen av over-/underkursen som inntekts-/utgiftsføres i 2010.

Renteutgiftene på faste lån er beregnet til 8 378,8 mill. kroner i 2010.

Underpost 89.12 Gjenkjøps- og rentebytteavtaler

Posten omfatter renteutgifter i forbindelse med utlån (gjenkjøpsavtaler) av statspapirer i pleien av statspapirmarkedet. Staten betaler rente på kontantinnskudd som staten mottar som sikkerhet i utlånsperioden. I tillegg budsjetteres nettoeffekten på renteutgiftene av inngåtte rentebytteavtaler i norske kroner under denne posten. Som følge av lav pengemarkedsrente er det anslått en nettoinntekt under denne posten på 1 469,7 mill. kroner i 2010.

Underpost 89.13 Kontolån

Statsinstitusjoner og andre foretak kan etter avtale plassere ledige midler som innskudd (kontolån) i statskassen. For de fleste av disse innskuddene betaler staten renter. Kontolånsplasseringer basert på overskuddslikviditet i forbindelse med skatte- og avgiftsbetalinger, blir derimot ikke forrentet. Renteutgiftene på kontolån anslås til 101,9 mill. kroner i 2010.

Underpost 89.14 Kontolån fra ordinære fond

Kontolån fra ordinære fond (gruppe 81 i Statsregnskapet) har økt betydelig de siste årene. Ved utgangen av 2008 var fondenes innestående i statskassen 103,2 mrd. kroner (inkl. kapitaliserte renter), hvorav Fondet for forskning og nyskapning utgjorde 69,4 mrd. kroner. For 2010 anslås renter på kontolån fra ordinære fond til 5 214,5 mill. kroner.

Underpost 89.15 Statskasseveksler

Den ordinære kortsiktige opplåningen i markedet skjer gjennom salg av statskasseveksler. Dette er rentebærende papirer uten kupongrente, der rentekostnaden følger av underkursen som papirene blir emittert til. Den effektive renten på statskassevekslene vil følgelig avhenge av kursen som staten oppnår i auksjonene.

Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett innebærer at staten og bankene bytter statskasseveksler mot norske boliglånsobligasjoner – obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) – i en periode på opp til fem år. Ordningen har medført en vesentlig økning i utestående volum av statskasseveksler. Deltagerne mottar den løpende statskassevekselrenten fra staten under hele avtaleperioden, og denne utgiftsføres under post 89.11.

Statens samlede renteutgifter under denne posten anslås til 7 030,2 mill. kroner i 2010.

Underpost 89.17 Nye, faste lån

Underposten omfatter renteutgifter på innenlandske obligasjonslån med faste rente- og avdragsterminer tatt opp etter 1. januar 2009. Det er beregningsmessig lagt til grunn at faste lån tatt opp i 2010 ikke gir renteutgifter i 2010, fordi renten betales årlig og etterskuddsvis. Over-/underkurs ved de enkelte låneopptak er budsjettert som omtalt under post 89.11. For 2010 er renteutgiftene på nye, faste lån anslått til 1 158,9 mill. kroner.

Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

98

Avdrag på innenlandsk statsgjeld , overslagsbevilgning

81

44 951 000

0

 

Sum kap. 1651

81

44 951 000

0

Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Posten omfatter avdrag på langsiktige statsobligasjonslån. Eventuelle framtidige tilbakekjøp og førtidige innfrielser av obligasjonene er ikke anslått, da det på forhånd er vanskelig å vite omfanget av disse transaksjonene. I tillegg anses det uhensiktsmessig av hensyn til statens forretningsmessige handlefrihet i markedet å spesifisere eventuelle planer om tilbakekjøp. Det er ikke forfall av obligasjonslån i 2010, og det budsjetteres derfor ikke med avdrag i 2010. Det neste forfallet av et obligasjonslån er i 2011.

Programkategori 24.20 Statlige fordringer, avsetninger mv.

Den nordiske investeringsbank (NIB)

Den nordiske investeringsbank (NIB) ble opprettet i 1975, etter avtale mellom regjeringene i de nordiske landene. Avtalen er senere revidert i overenskomst av 23. oktober 1998. Fra 1. januar 2005 ble Estland, Latvia og Litauen medlemmer av banken. NIB har sitt hovedkontor i Helsingfors, Finland.

Nærmere om låne- og garantiordningene i NIB

Hovedtyngden av bankens virksomhet består av ordinære investeringsutlån og garantier. NIBs ordinære utlån finansieres på grunnlag av bankens grunnkapital. Foruten ordinære utlån og garantier yter banken også lån til prosjektinvesteringer utenfor Norden (PIL) og miljølån til medlemslandenes nærområder (MIL). Garantiavtalene knyttet til grunnkapitalen, PIL og MIL innebærer at Norge er forpliktet inntil avtalene oppheves.

Grunnkapitalen

Grunnkapitalen består dels av innbetalt kapital, dels av garantikapital fra medlemslandene. Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2010 for Norges andel av NIBs grunnkapital, fratrukket innbetalt kapital, innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715 959 651 euro, jf. forslag til romertallsvedtak VII.1.

Prosjektinvesteringslån (PIL)

Gjennom PIL gir banken lån til å finansiere prosjekter i land med relativt god kredittverdighet, først og fremst i Asia, Sentral- og Øst-Europa, Latin-Amerika og Afrika. NIB rapporterer jevnlig om engasjementene under PIL. NIB bevilger også lån til bedriftsinvesteringer innenfor OECD-området.

Utlånsrammen for prosjektlåneordningen (PIL) er 4 000 mill. euro. Medlemslandenes garantiansvar er begrenset til 90 pst. av kredittrisikoen ved hvert lån innenfor et samlet beløp på 1 800 mill. euro. Styret i NIB har vedtatt at banken skal dekke eventuelle tap under PIL, opp til et beløp avsatt på et eget fond. Fondet er bygget opp gradvis. I 2008 satt banken av 43,7 mill. euro av overskuddet i 2007 til dette fondet.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2010 for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 340 991 000 euro, jf. forslag til romertallsvedtak VII.2.

Miljølåneordningen (MIL)

Gjennom MIL gir NIB lån til miljøprosjekter i medlemslandenes nærområder. Medlemslandenes nærområder omfatter Polen, den russiske eksklaven Kaliningrad og Nordvest-Russland. Formålet er å redusere miljøbelastningen til medlemslandene fra nærområdene. Ordningen garanteres 100 pst. av medlemslandene. Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2009 for lån fra NIB under MIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63 500 000 euro, jf. forslag til romertallsvedtak VII.3.

Samlede avsetninger til tapsfond for miljølåneordningen er på 45 mill. kroner, som utgjør i underkant av 10 pst. av Norges garantiansvar for ordningen.

Den nordiske investeringsbank er et felles nordisk-baltisk foretagende. Regler for økonomiforvaltningen i den norske statsforvaltningen kan derfor ikke uten videre gjøres gjeldende. Forvaltningen av Norges garantiforpliktelser under PIL-ordningen og MIL-ordningen oppfyller ikke økonomireglementets bestemmelser om forvaltning av statlige garantier. Dette gjelder reglene om at garantiordningen skal være selvfinansierende og at staten skal stille som simpel kausjonist, og videre kravene om lineær nedtrapping av garantiansvaret, pro rata risikofordeling og valutaslag.

I tabell 4.27 er det gitt en samlet oversikt over garantiordningene vedrørende Den nordiske investeringsbank.

Tabell 4.27 Garantiordninger vedrørende Den nordiske investeringsbank

(i 1 000 kr)

 

Utbetalt pga. tap i 2008

Samlet garantiansvar 31.12.2008 1

Samlet fullmakt i 2009 for nye og gamle garantier 2

Samlet fullmakt i 2010 for nye og gamle garantier 2

1. Grunnkapital fratrukket innbetalt kapital fra Den nordiske investeringsbank

-

7 062 942

6 214 530

6 214 530

2. Prosjektinvesteringslån gjennom Den nordiske investeringsbank

-

3 363 876

2 959 802

2 959 802

3. Miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank

-

626 428

551 180

551 180

Sum garantier under Finansdepartementet

-

11 053 246

9 725 512

9 725 512

1. Omregnet fra euro 31. desember 2008 (kurs 9,8650)

2. Omregnet fra euro 2. september 2009 (kurs 8,6800)

Inntekter

Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

91

Alminnelige fordringer

18 944

 

 

95

Avdrag på lån til Jugoslavia

65

100

200

98

Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner

 

5 000 000

 

 

Sum kap. 5341

19 009

5 000 100

200

Post 91 Alminnelige fordringer

På denne posten posteres eventuelle avdrag på lån, blant annet til næringsvirksomhet.

Post 95 Avdrag på lån til Jugoslavia

Det ble i 1983 gitt lån til Jugoslavia på 40 mill. norske kroner, jf. St.prp. nr. 92 (1982-83) og Innst. S. nr. 262 (1982-83). Lånet var et avdragslån med endelig forfall i august 1999. Det ble betalt avdrag til og med terminen 1. februar 1991 og renter til og med terminen som forfalt 1. februar 1992.

Etter oppløsningen av Jugoslavia ble lånet fordelt på de enkelte republikkene. Låneforpliktelsene for Kroatia, Slovenia og Bosnia-Hercegovina er gjort opp. På bakgrunn av en avtale i Paris-klubben fikk Serbia og Montenegro ettergitt 51 pst. av gjelden i 2002 og begynte å betale renter i 2003. I tråd med samme avtale ble ytterligere 30 pst. av gjelden ettergitt i begynnelsen av 2006. Første avdrag på lånet ble betalt i 2008. For 2010 er avdragene beregnet til 0,2 mill. kroner.

Post 98 Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner

Posten omfatter avdrag som staten mottar på egenbeholdning av statsobligasjoner som benyttes til markedspleieformål, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004) og Innst. S. nr. 250 (2003-2004). Det er ingen avdrag under denne posten i 2010.

Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

Ifølge retningslinjer for Norges Banks årsoppgjørsdisposisjoner, fastsatt ved kgl. res. 21. desember 2000, skal eventuelt overskudd avsettes til bankens kursreguleringsfond inntil fondet utgjør en viss størrelse av bankens innenlandske og utenlandske aktiva som innebærer en kursrisiko for banken. Eventuelt overskudd etter avsetninger til kursreguleringsfond avsettes til et overføringsfond. Ifølge retningslinjene skal det ved hvert årsoppgjør foretas en overføring fra overføringsfondet til statskassen med et beløp svarende til en tredjedel av innestående midler i overføringsfondet.

Basert på beregninger av risikoen for svingninger i resultatet til Norges Bank i årene framover, er størrelsen på kursreguleringsfondet satt til 40 pst. av netto internasjonale fordringer og 5 pst. av bankens beholdning av innenlandske verdipapirer. Retningslinjene er nærmere omtalt i St.prp. nr. 40 (2002-2003). Regnskapet for 2008 tilsier at kursreguleringsfondet må bygges opp til 105,4 mrd. kroner før det blir overført midler til overføringsfondet. Ved utgangen av 2008 var kursreguleringsfondet på 58,9 mrd. kroner. Det er per i dag ikke midler i overføringsfondet, og det ventes ikke overføringer fra Norges Bank til statskassen verken i 2009 eller 2010.

Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

80

Av statskassens foliokonto i Norges Bank

6 307 446

6 942 800

1 517 600

81

Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

879

1 000

1 000

82

Av innenlandske verdipapirer

1 467 402

1 685 000

1 277 400

83

Av alminnelige fordringer

126 740

80 000

80 000

84

Av driftskreditt til statsbedrifter

406 552

582 000

227 200

85

Renteinntekter fra bytteavtaler mv.

 

 

7 165 000

89

Garantiprovisjon

 

 

70 000

 

Sum kap. 5605

8 309 019

9 290 800

10 338 200

Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Ved utgangen av 2008 var statens kontantbeholdning i Norges Bank 147,4 mrd. kroner, mot 148,5 mrd. kroner ved utgangen av 2007.

Det er store daglige svingninger på statens konti, og staten må derfor ha en viss likviditetsreserve for å dekke daglige betalinger. Overføringene fra statens kontantbeholdning til Statens pensjonsfond – Utland gjøres månedlig. Utviklingen i statens kontantbeholdning må også ses i sammenheng med statens låneopptak. Statens finansieringsbehov dekkes dels ved trekk på statens kontantbeholdning og dels ved låneopptak. Utviklingen i kontantbeholdningen er beheftet med vesentlig usikkerhet.

Innestående på statskassens foliokonto forrentes til en rente som beregnes på bakgrunn av renten Norges Bank får på sine fordringer. De samlede renteinntektene under denne posten anslås til 1 517,6 mill. kroner for 2010.

Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

Posten omfatter blant annet renter på statens bankinnskudd til bruk på utenriksstasjonene. For 2010 anslås renteinntektene under denne posten til 1,0 mill. kroner.

Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Posten omfatter i hovedsak renteinntekter som staten mottar på sin egenbeholdning av statspapirer for markedspleieformål, jf. kap. 5341, post 98.

For å gi et mer korrekt bilde av de årlige renteinntektene på denne egenbeholdningen og dermed av statens årlige finansieringskostnader netto, vil over-/underkurs føres etter samme prinsipper som for statens gjeld, jf. omtale under kap. 1650, post 98. Renteinntektene er beregnet til 1 277,4 mill. kroner under post 82 for 2010.

Post 83 Av alminnelige fordringer

Posten omfatter renteinntekter av statens regnskapsføreres innskudd i banker utenom konsernkontoordningen, utlån som forvaltes av Finansdepartementet og andre departementer, og øvrige renteinntekter av alminnelige fordringer (bl.a. renter av lån til Serbia og Montenegro, jf. kap. 5341, post 95).

For 2010 er renteinntektene under post 83 beregnet til 80,0 mill. kroner.

Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

De regionale helseforetakene kan ta opp lån i statskassen til investeringsformål. Foretakene skal ikke betale renter i den perioden lånene trekkes opp. Renter i denne perioden skal i stedet kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under Helse- og omsorgsdepartementet, jf. kap. 732, post 83 og kap. 732, post 91. Post 84 her er den motsvarende inntektsposten. Renter på lånene etter opptrekksperioden skal innbetales fra foretakene og inntektsføres på egne poster under fagdepartementet.

I 2009 ble de regionale helseforetakenes driftskreditter i private banker omgjort til driftskreditter i staten, jf. kap. 732, post 86 under Helse- og omsorgsdepartementet. Foretakene betaler renter av trekkene på driftskredittrammen, og disse rentene inntektsføres under post 84.

For 2010 anslås renteinntektene under post 84 til 227,2 mill. kroner.

Post 85 Renteinntekter fra bytteavtaler mv.

Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett innebærer at staten og bankene bytter statskasseveksler mot norske boliglånsobligasjoner – obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) – i en periode på opp til fem år. Deltagerne mottar den løpende statskassevekselrenten fra staten under hele avtaleperioden, jfr. kap. 1650, post 89, og betaler auksjonsrenten. Det er fastsatt en nedre margin på 40 rentepunkter mellom auksjonsrenten og statskassevekselrenten. Renteinntektene føres under kap. 5605, post 85.

Statens inntekter under denne posten er anslått til 7 165,0 mill. kroner i 2010.

Post 87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond

Statens finansfond ble opprettet ved Stortingets behandling 26. februar 2009 av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 158 (2008-2009). Da det ikke forelå grunnlag for å anslå fondets inntekter ble det ved romertallsvedtak gitt samtykke til inntektsføring, uten bevilgningsendringer, på kap. 5605 Renter av statens kontantbeholdning og andre fordringer, post 87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond.

Fristen for å søke om kapitalinnskudd fra fondet utløp 30. september 2009. Det vil kunne foretas utbetalinger av innskudd fram til 15. november 2009. Ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2010 foreligger det ikke tilstrekkelig grunnlag for å angi fondets inntekter i 2010. Finansdepartementet foreslår derfor at det gis tilsvarende posteringsfullmakt som for 2009, jf. forslag til romertallsvedtak IV. Etter at fondet har inngått avtaler om kapitalinnskudd med banker som har søkt innen fristen, vil et ordinært bevilgningsforslag for post 87 bli lagt fram for Stortinget.

Post 89 Garantiprovisjon

Island inngikk 19. november 2008 en avtale med Det internasjonale valutafondet (IMF) om et stabiliseringsprogram. For å finansiere programmet gikk Norge sammen med Danmark, Finland og Sverige om å tilby langsiktige lån på til sammen 2,5 mrd. USD. Det norske lånet er organisert som et lån fra Norges Bank til den islandske sentralbanken med garanti fra den islandske og den norske stat. Stortinget ga 14. mai 2009 Finansdepartementet fullmakt til å stille statsgaranti, jf. St.prp. nr. 47 (2008-2009) og Innst. S. nr. 221 (2008-2009). De konkrete låneavtalene ble undertegnet 5. juli.

Det totale lånebeløpet Island tilbys er omregnet til euro og fastsatt til 1 775 mill. euro. Den norske andelen utgjør 480 mill. euro, dvs. om lag 4 200 mill. kroner. De nordiske lånene har like vilkår. Løpetiden er 12 år med fem års avdragsfrihet. Lånebetingelsene de nordiske landene har blitt enige om, vil innebære at staten mottar en garantiprovisjon på 2,5 pst. pro anno av utestående lånebeløp. Størrelsen på garantiprovisjonen er tilstrekkelig til at det ikke er behov for særskilte tapsavsetninger.

Lånet vil bli utbetalt i fire like store transjer knyttet til IMF-styrets gjennomgang av framdriften for Islands stabiliseringsprogram. Utbetalingen har blitt forsinket. De to første transjene ventes nå å bli utbetalt i løpet av andre halvår 2009, og de neste to i løpet av første halvår 2010. Basert på et slikt forløp og valutakurs 1. september 2009 anslås garantiinntekten til om lag 7 mill. norske kroner for 2009. For 2010 anslås garantiinntekten til 70 mill. kroner. De eksakte beløpene vil avhenge av valutakursutviklingen og av når Island trekker på lånet.

Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

85

Utbytte

37 006

36 800

 

 

Sum kap. 5692

37 006

36 800

 

Den nordiske investeringsbank utbetaler utbytte til medlemslandene i forhold til innskutt kapital. Utbyttets størrelse vedtas av bankens styre på grunnlag av regnskapsmessige resultater av virksomheten foregående år. Banken hadde i 2008 et underskudd på 281 mill. euro og besluttet derfor å ikke utbetale utbytte i 2009. Underskuddet kan i vesentlig grad henføres til urealiserte tap på finansielle plasseringer, og som i følge styrets beretning trolig kan gjenvinnes. For øvrige tap er det mer usikkert hva som kan gjenvinnes.

Etablert budsjetteringspraksis for utbytte fra Den nordiske investeringsbank er for kommende år å føre opp sist utbetalte utbytte. For 2010 foreslås det derfor ikke budsjettert med utbytte fra banken.