6 Miljø- og ressursspørsmål

Bevilgningene til rene miljøtiltak på Finansdepartementets område anslås til 10,1 mill. kroner for 2010, jf. tabell 6.1. I tillegg kommer bevilgninger til kjøp av klimagasskvoter.

Tabell 6.1 Bevilgning til miljøtiltak

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

1600

Finansdepartementet

2 100

2 000

1620

Statistisk sentralbyrå

8 000

8 000

 

Sum

10 100

10 000

6.1 Finansdepartementet

Finansdepartementet har et sektorovergripende ansvar for å legge grunnlaget for effektiv ressursforvaltning. Gjennom arbeidet med den økonomiske politikken vil Finansdepartementet medvirke til at den økonomiske utviklingen skjer på et miljømessig forsvarlig grunnlag.

Direkte miljørelaterte bevilgninger knyttet til departementets eget driftsbudsjett i 2010, anslås til 2,0 mill. kroner, og gjelder bl.a.:

  • Finansiering av klimarelatert økonomisk forskning og utredning

  • Videreføring av departementets arbeid i tilknytning til de internasjonale klimaforhandlingene

  • Handel med klimakvoter

6.1.1 Oppfølging av arbeidet med bærekraftig utvikling

Nedenfor redegjøres det for Finansdepartementets arbeid med bærekraftig utvikling.

Bærekraftig utvikling

Finansdepartementet koordinerer Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling. For en nærmere omtale av departementets arbeid her vises til omtale i del I, pkt. 2.5 Arbeidet med bærekraftig utvikling.

Kjøp av klimagasskvoter

Den norske stat har som følge av Kyoto-protokollen påtatt seg en forpliktelse for hvor mye klimagasser som kan slippes ut i perioden 2008-2012. Med en videreføring av allerede vedtatte nasjonale virkemidler, inkludert tilknytningen til EUs kvotehandelssystem der norske kvotepliktige virksomheter blir ansvarlig for selv å skaffe seg kvoter for utslipp, er Norge om lag i balanse for å oppfylle Kyoto-avtalen.

Det er vedtatt at Norge skal overoppfylle Kyoto-avtalen for inneværende periode (2008-2012) med 10 pst., noe som tilsvarer 5 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter årlig. I tillegg har Regjeringen valgt å overoppfylle med 1,5 mill. tonn CO 2 årlig gjennom å avstå fra å bruke kvoter som stammer fra skogtilvekst. Det legges også opp til overoppfyllelse svarende til utslipp ved gasskraftverket Mongstad og statsansattes internasjonale flyreiser.

For 2010 foreslås det en bevilgning på 1 220 mill. kroner til kjøp av klimakvoter og en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av utslippskvoter utover foreslått bevilgning for inntil 3 700 mill. kroner, jf. omtale i del II under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter. Til kjøp av klimakvoter for statsansattes internasjonale tjenestereiser med fly foreslås det bevilget 10,0 mill. kroner. Det vises også til at Finansdepartementet skal forestå salg av klimakvoter, jf. nærmere omtale i del II under kap. 4638.

Sektorovergripende miljøvirkemidler

Finansdepartementet har det overordnede ansvaret for innretning av avgifter i miljøpolitikken. Avgifter utgjør, sammen med omsettelige utslippskvoter og direkte reguleringer, de mest aktuelle virkemidlene som myndighetene benytter for å redusere miljøproblemer. Riktig utformede avgifter gir incentiver til at utslippsreduksjonene gjennomføres der hvor det er billigst og sikrer at forurensere betaler. Det legges derfor stor vekt på miljø- og energiavgifter. I perioden 2005-2009 har miljøavgiftene blitt brukt aktivt som virkemiddel for å bedre miljøet. Samlet har inntektene fra miljø- og energirelaterte avgifter økt med om lag 1,55 mrd. kroner.

Arbeidet med omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning blir videreført i 2010. I 2007 ble engangsavgiften for førstegangsregistrering av kjøretøy i Norge lagt om ved at CO 2 -utslipp som hovedregel erstattet slagvolum som avgiftsgrunnlag. CO 2 -utslippene fra nye kjøretøy er redusert fra et nivå på 175 g/km i 2006 til 152 g/km i perioden januar-august 2009. Regjeringen har et mål om at gjennomsnittlig CO 2 -utslipp i førstegangsregistrerte personbiler skal være 120 g/km i 2012. For å framskynde nedgangen i CO 2 -utslippene fra førstegangsregistrerte kjøretøy foreslås det at avgiftssatsene for kjøretøyenes CO 2 -utslipp økes ytterligere fra 1. januar 2010. Denne økningen blir motsvart av lavere avgiftssatser for kjøretøyenes effekt. Drosjene får ikke lenger 60 pst. rabatt i engangsavgiften for kjøretøyenes CO 2 -utslipp.

For å motvirke at gass konkurrerer ut mer miljøvennlige alternativer blir det innført en CO 2 -avgift på innenlands bruk av gass til oppvarming i bygg fra 1. april 2010. Det blir samtidig innført en energiavgift på gass der satsene blir differensiert etter minstesatsene i EU. Omsetningspåbudet for biodrivstoff har bidratt til biodiesel har nådd maksimal innblanding av bioolje på 5 pst. og at statens inntekter fra dieselavgiften er blitt tilsvarende redusert. Fritaket for autodieselavgift for andel biodiesel blir derfor halvert i 2010 med sikte på endelig utfasing i 2011. Fra 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere nedbrytbart avfall på fylling. Dette fører til at miljøkostnadene ved avfallsdeponering blir lavere enn tidligere, og avgiftssatsen ved deponering av avfall blir derfor redusert fra 1. januar 2010. Endringene er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

6.2 Statistisk sentralbyrå

En delstrategi for miljøstatistikk vil bli lansert høsten 2009. Den skal danne grunnlaget for prioriteringer internt i Statistisk sentralbyrå og samtaler med overordnede myndigheter.

Generelt er statistikk over utslipp til luft et prioritert område. Prioriteringen av statistikk over utslipp av klimagasser er særlig knyttet til oppfølging av Kyoto-protokollen, og statistikk over langtransportert forurensning er en følge av Gøteborg-protokollen. Indikatorer for bærekraftig utvikling vil bli videreutviklet, med særlig vekt på opplegg for å måle helse- og miljøfarlige kjemikalier og deler av menneskelig kapital og dessuten å forbedre statistikkgrunnlaget for indikatorer for irreversibel avgang av areal.

Innen klimaforskning vil det fremdeles bli lagt vekt på samspillet mellom ulike tiltak og teknologiutvikling, og på utvikling av Kyoto-avtalen og framtidig utforming av markedet for utslippskvoter.

Evalueringen av klimagassregnskapene som FN gjennomførte våren 2007, viste at det nasjonale systemet for utslippsberegninger fungerer godt, men det er behov for videre utvikling og bedre dokumentasjon. Kvalitetskravene til utslippstallene har også økt nasjonalt. Internasjonalt er det særlig behov for å få bedre statistikk over utslipp fra internasjonal sjøfart og luftfart.

Statistikk over avfall og gjenvinning skal møte rapporteringskrav fra EU, og statistikk over vannressurser og rensetiltak for avløp må tilfredsstille omfattende internasjonal og nasjonal etterspørsel.

Sentrale, etablerte statistikker over sammenhengen mellom økonomisk utvikling og miljøutvikling, miljøvernkostnader, kommunal miljøforvaltning (KOSTRA) og arealbruk vil bli videreført. Det vil også nyere satsingsområder som statistikk over støyforurensning og kjemikaliebruk.

Etterspørselen etter miljøstatistikk til internasjonale publikasjoner og indikatorsystemer er økende. Aktuelle eksempler er EUs struktur- og bærekraftsindikatorer, OECDs miljøindikatorpublikasjon, EEAs transport- og miljøindikatorer (TERM) m.m. Det ligger an til nye internasjonale rapporteringsforpliktelser til Eurostat på flere områder; som næringsfordelte utslipp etter nasjonalregnskapsstandard (NAMEA), miljøvernkostnader og materialstrømskostnader.