2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

2.1 Hovedpunkter i det økonomiske opplegget for kommunesktoren i 2009 og 2010

Kommunesektoren har et bredt ansvar for sentrale velferdstjenester bl.a. innen oppvekst, utdanning, pleie og omsorg. Kommunal sektor forvalter en stor del av fellesskapets ressurser og er en viktig arbeidsgiver, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og tjenestetilbyder. Kommunesektoren er avhengig av gode rammevilkår for å kunne utvikle og opprettholde et godt tjenestetilbud. Kommunesektoren trenger handlefrihet og forutsigbare rammebetingelser. Regjeringen vil legge til rette for dette, bl.a. gjennom inntektsvekst i 2010, særlig i de frie inntektene, og ved å begrense omfanget av statlig regelverk.

Regjeringen har gitt kommunesektoren et betydelig økonomisk løft i forrige stortingsperiode. F.o.m 2006 t.o.m. 2009 kan realveksten i de samlede inntektene anslås til 33,8 mrd. 2009-kr. Veksten har bidratt til å bedre det kommunale tjenestetilbudet bl.a. ved at flere barn har fått plass i barnehage og at antall årsverk i omsorgssektoren har økt betydelig.

Til tross for sterk inntektsvekst i perioden har den høye aktivitetsveksten siden 2006, kombinert med sterkere kostnadsvekst enn forventet og tap på finansielle plasseringer, ført til at mange kommuner i 2008 hadde et svakt netto driftsresultat. Det samlede kommuneopplegget for 2009 legger til rette for en konsolidering av den økonomiske balansen og fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet. Det er behov for fortsatt styrking av kommuneøkonomien i 2010, slik at tjenestetilbudet kan utbygges videre. Regjeringen foreslår en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 8 mrd. kr i 2010, eller 2,6 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2009 i revidert nasjonalbudsjett 2009. Av veksten i de samlede inntektene er 4,2 mrd. kr frie inntekter, en reell vekst i de frie inntektene på 1,9 pst. Av dette er 230 mill. kr begrunnet med en styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene i tilknytning til samhandlingsreformen. 1 mrd. kr er begrunnet i fylkeskommunens økte ansvar på samferdselsområdet.

De frie inntektene legger til rette for videre utbygging av kommunale tjenester bl.a. innen skole, pleie og omsorg og barnevern.

I Omsorgsplan 2015 ble det på usikkert grunnlag anslått at det er behov for 12 000 nye årsverk i perioden 2008–2015. Veksten i de frie inntektene i 2010 gir rom for flere nye årsverk i pleie og omsorgstjenesten.

Veksten i de frie inntektene i 2010 legger til rette for en styrking av det kommunale barnevernet med 400 årsverk.

Kommunesektoren vil i 2010 disponere om lag 333 mrd. kr. Av dette er om lag 226 mrd. kr frie inntekter, dvs. at frie inntekter utgjør i underkant av 70 pst. av de samlede inntektene. Øvrige inntekter for kommunesektoren er øremerkede tilskudd, momskompensasjon og gebyrinntekter.

Regjeringen fremmet i Kommuneproposisjonen 2010 (St.prp. nr. 68 (2008–2009)) forslag til endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene for å øke forutsigbarheten i inntektene og skape samsvar mellom inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner.

2.2 Kommunesektorens inntekter i 2009

Det økonomiske opplegget i revidert nasjonalbudsjett for 2009, innebar en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 9,5 mrd. kr og en reell vekst i de frie inntektene på 4,9 mrd. kr fra 2008 til 2009.

På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen, er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter oppjustert med om lag 1,2 mrd. kr, fordelt med om lag 950 mill. kr til kommunene og om lag 250 mill. kr til fylkeskommunene. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2009 anslås til 4,1 pst., som er uendret fra revidert nasjonalbudsjett 2009. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2008 til 2009 anslås i nasjonalbudsjettet for 2010 til 11,4 mrd. kr eller 4,0 pst. Realveksten i de frie inntektene anslås til 6,1 mrd. kr, tilsvarende 3,0 pst.

Det samlede kommuneopplegget for 2009 legger til rette for en konsolidering av den økonomiske balansen og fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet.

2.3 Kommunesektorens inntekter i 2010

I kommuneproposisjonen for 2010 la regjeringen opp til reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 5 og 6 mrd. kr i 2010. Det ble lagt opp til reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4 mrd. kr. Regjeringen legger nå opp til en realvekst i de samlede inntektene i 2010 på om lag 8 mrd. kr, tilsvarende 2,6 pst. Av veksten i samlede inntekter er 4,2 mrd. kr frie inntekter, jf. avsnitt 2.4.

Tabell 2.1 Hovedkomponenter i inntektsveksten i 2010, regnet fra inntektsnivået for 2009 i revidert nasjonalbudsjett 2009. Reell endring i mrd. kr

Frie inntekter

4,2

Øremerkede overføringer

2,8

Forsterket opplæring m.m

0,7

Gebyrinntekter

0,2

Samlede inntekter

8,0

Pris- og lønnsvekst for kommunesektoren i 2010 er anslått til 3,1 pst. Kommunesektoren er kompensert for dette innenfor de foreslåtte inntektsrammene for 2010. Realveksten i kommunesektorens inntekter kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst.

Inntektsveksten i 2010 er regnet ut fra anslått inntektsnivå i 2009 i revidert nasjonalbudsjett 2009. Dette er i samsvar med vanlig praksis. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2009, der det tas hensyn til at skatteanslaget for 2009 er justert opp med 1,2 mrd. kr og at utbetalingen over tilskudd for ressurskrevende tjenester er 713 mill. kr høyere enn tidligere anslått, innebærer budsjettforslaget en reell økning i de samlede inntektene på om lag 6 mrd. kr, tilsvarende 1,9 pst. Med regjeringens budsjettforslag for 2010 kan den samlede reelle inntektsveksten for kommunesektoren i perioden f.o.m. 2006 t.o.m. 2010 anslås til 40,9 mrd. 2010-kr.

Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi utarbeider anslag for merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen forutsatt at dekningsgrad, standard og produktivitet i tjenesteytingen holdes uendret. For 2010 er anslaget på merutgifter om lag 1,5 mrd. kr. Veksten i de frie inntektene gir rom for å dekke kommunesektorens anslåtte samlede merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen.

De frie inntektene legger til rette for videre utbygging av kommunale tjenester bl.a. innen skole, pleie, omsorg og barnevern. Regjeringen har hatt et mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene fra nivået i 2004 med 10 000 nye årsverk innen utgangen av 2009. For perioden 2004 til 2008 viser tall fra Statistisk sentralbyrå at personellinnsatsen er økt med om lag 10 900 årsverk. I årene 2006, 2007 og 2008 var det en betydelig årsverksvekst med til sammen om lag 12 500 nye årsverk.

I Omsorgsplan 2015 ble det på usikkert grunnlag anslått at det er behov for 12 000 nye årsverk i perioden 2008–2015. Veksten i de frie inntektene i 2010 gir rom for flere nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten.

I tillegg til veksten i frie inntekter på 4,2 mrd. kr kommer følgende tiltak finansiert gjennom økt rammetilskudd:

Regjeringen foreslår en økning av undervisningstimetallet med en uketime og åtte timer gratis leksehjelp i SFO på 1.-4. trinn. I budsjettet for 2010 kompenseres kommunene for merutgiftene ved økning i rammetilskuddet på 235,8 mill. kr.

På barnetrinnet i grunnskolen er det fra skoleåret 2009–2010 innført to timer fysisk aktivitet. I budsjettet for 2010 kompenseres kommunene for merutgiftene ved økning i rammetilskuddet i 2010 på om lag 68,9 mill. kr.

I 2009 ble det frigjort 430 mill. kr til å finansiere tidlig innsats i norsk/samisk og matematikk på 1.- 4. trinn fra høsten 2009. I budsjettet for 2010 kompenseres kommunene for merutgiftene ved økning i rammetilskuddet i 2010 på om lag 620,6 mill. kr.

Gratis læremidler i videregående opplæring er fra 2009 innført for alle trinn. Fra og med 2010 vil fylkeskommunene gjennom rammetilskuddet bli kompensert for normale utskiftningskostnader med om lag 308 mill. kr.

I forbindelse med tiltakspakken ble det bevilget en midlertidig økning i lærlingtilskuddet med 185 mill. kr for å øke tilskuddet som utbetales i 2009 til bedrifter som har lærlinger og lærekandidater. Det midlertidige tilskuddet videreføres for 2010 med 190 mill. kr og bevilges over rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Økningen i rammetilskuddene til forsterket opplæring, økt timetall, fysisk aktivitet og økt lærlingetilskudd er knyttet til en pålagt utvidelse av kommunesektorens oppgaver. Disse midlene er derfor ikke tatt med ved beregning av vekst i kommunesektorens frie inntekter.

Fylkeskommunene tilføres samlet vel 7,6 mrd. kr gjennom rammetilskudd og momskompensasjon i forbindelse med forvaltningsreformen. Dette innebærer en flytting av i underkant av 6,5 mrd. kr som ble benyttet til de aktuelle oppgavene på statlig side i 2009, samt en styrking av områdene med om lag 1,1 mrd. kr utover dette, jf. nærmere omtale under programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

I forbindelse med forvaltningsreformen vil regjeringen fra 2010 innføre en ordning med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkeskommunene med en samlet investeringsramme på 2 mrd. kr. Ordningen vil finansieres over Samferdselsdepartementets budsjett og regjeringen foreslår å sette av 28 mill. kr i 2010.

Budsjettforslaget for 2010 innebærer en reell vekst i øremerkede tilskudd på 2,8 mrd. kr. Hoveddelen av veksten skyldes økt tilskudd til barnehager jf. omtale i 2.9 og økt tilskudd til ressurskrevende tjenester, jf. omtale i 2.12.

I 2009 ble det etablert en ny rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg med en tidsperiode på åtte år. Investeringsrammen for 2010 er satt til 2 mrd. kr.

I 2008 ble det etablert et investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Regjeringen foreslår at det blir gitt tilsagn om ytterligere 2500 nye enheter i 2010.

Gebyrinntektene for kommunesektoren anslås å øke reelt med om lag 200 mill. kr i 2010.

Viktige enkeltsaker blir nærmere omtalt i avsnitt 2.6 til 2.12.

2.4 Kommunesektorens frie inntekter

Kommunesektorens frie inntekter anslås til 226 mrd. kr i 2010. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter og utgjør til sammen nesten 70 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Av de frie inntektene er om lag 2/3 skatteinntekter og om lag 1/3 er rammetilskudd. Kommunesektoren kan disponere de frie inntektene i tråd med lokale prioriteringer innenfor rammen av gjeldende lover og regelverk.

Regjeringen legger opp til reell vekst i de frie inntektene i 2010 på 4,2 mrd. kr. Av dette er 230 mill. kr begrunnet med en styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene i tilknyttning til samhandlingsreformen. 1 mrd. kr av veksten er begrunnet med fylkeskommunenes økte ansvar på samferdselsområdet. Veksten er regnet fra anslaget av kommunesektorens inntekter i 2009 i Revidert nasjonalbudsjett 2009.

Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med i underkant av 2,73 mrd. kr til kommunene og 1,5 mrd. kr til fylkeskommunene.

Fordelingen mellom skatteinntekter og rammetilskudd bestemmes bl.a. av utviklingen i skattegrunnlagene og av de kommunale og fylkeskommunale skattørene. I Kommuneproposisjonen 2009 ble det signalisert at skattøren skal fastsettes slik at skatteinntektene for kommunesektoren skulle utgjøre 45 pst. av de samlede inntektene. I tiltaksproposisjonen januar 2009 ble kommunesektoren kompensert med økte rammeoverføringer for det reelle inntektsbortfallet knyttet til lavere anslåtte skatteinntekter. Både i tiltakspakken og i revidert budsjett ble rammeoverføringene økt. Skattens andel av samlede inntekter for kommunesektoren i 2009 anslås å være rundt 44 pst.

Skatteinntektenes andel av de samlede inntektene anslås til 43,4 pst. i 2010 for sektoren. For kommunene er skattens andel av samlede inntekter anslått til 44,6 pst. Dersom en holder fylkeskommunene utenom anslås skatteandelen særskilt for kommunene å øke fra drøyt 44 pst. i 2009 til 44,6 pst. i 2010.

Økningen i fylkeskommunenes inntekter som følge av forvaltningsreformen, foreslås i sin helhet bevilget som rammetilskudd og økt momskompensasjon. Dette vil isolert sett medføre at skattens andel av samlede inntekter for fylkeskommunene vil bli noe redusert. For fylkene anslås skattens andel av samlede inntekter til 38 pst. i 2010. Tabell 2.2 viser anslag på frie inntekter til kommunene og fylkeskommunene i 2009 og 2010. Inntektene i 2009 er anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Anslag på regnskap innebærer at nivået av kommunesektorens skatteinntekter i 2009 er 1,2 mrd. kr høyere enn det som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2009.

Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer mv. er å gjøre inntektsnivået i de to årene sammenlignbare. For flere detaljer om forhold det er korrigert for ved beregning av inntektsvekst fra 2009 til 2010, se omtale under programkategori 13.70.

Anslåtte skatteinntekter for 2010 er bl.a. basert på regjeringens forslag til skattører. Rammetilskuddene er basert på regjeringens bevilgningsforslag på kap. 571 og 572.

Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører er fremmet i Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det foreslås at den kommunale skattøren for personlige skattytere holdes uendret fra 2009 på 12,80 pst. i 2010. Den fylkeskommunale skattøren foreslås holdt uendret på 2,65 pst. Selv med uendrede kommunale og fylkeskommunale skattører anslås det relativt god vekst i skatt på inntekt og formue på 5,7 pst. for kommuneforvaltningen fra 2009 til 2010, fordelt med 5,9 pst. vekst for kommunene og 4,7 pst. vekst for fylkeskommunene. Den sterkere veksten for kommunene enn for fylkeskommunene skyldes at deler av økningen i de kommunale skattørene i opplegget for 2009 (avvikling av kommunal selskapsskatt) først virker inn på skatteinntektene i 2010. Videre anslås den sterke rentenedgangen i 2009 å trekke opp veksten i kommunesektorens skatteinntekter med et etterslep i 2010.

Tabell 2.2 Kommunenes og fylkeskommunenes 1 frie inntekter i 2008 og 2009. Mill. kr og endring i pst. Nominelle priser 2

 

Kommunene

Fylkeskommunene

Kommunesektoren i alt

2009 3

2010

Pst. endr.

2009 3

2010

Pst. endr.

2009 3

2010

Pst. endr.

Skatter i alt

116 037

122 538

5,6

21 010

22 000

4,7

137 047

144 538

5,5

- herav skatt på inntekt og formue

109 010

115 400

5,9

21 010

22 000

4,7

130 020

137 400

5,7

Rammetilskudd

54 764

55 309

1,0

24 692

26 361

6,8

79 465

81 670

2,8

Sum frie inntekter

170 801

177 847

4,1

45 702

48 361

5,8

216 503

226 208

4,5

1 Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel.

2 Prisveksten i kommunesektoren i 2010 anslås til 3,1 pst.

3 Anslag i regnskap korrigert for oppgaveendringer, jf. tabell 3.24 under programkategori 13.70.

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2010 anslås til 4,5 pst. regnet fra anslag på regnskap 2009. Med anslått prisvekst for kommunesektoren på 3,1 pst. i 2010, tilsvarer dette en realvekst på 1,3 pst. eller om lag 3 mrd. kr. Det er tatt hensyn til at anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2009 er økt med 1,2 mrd. kr etter framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2009, jf. pkt. 2.2. De ekstra skatteinntektene på 1,2 mrd. kr får kommunesektoren i sin helhet beholde i 2009. Isolert sett fører de ekstra skatteinntektene i 2009 til at veksten i sektorens inntekter fra 2009 til 2010 blir noe lavere når den regnes fra anslag på regnskap 2009.

Tabell 2.2 viser at kommunene og fylkeskommunene anslås å få henholdsvis 4,1 og 5,8 prosentvis vekst i de frie inntektene i 2010.

2.5 Samlede inntekter og de enkelte inntektsartene

Tabell 2.3 viser utviklingen i de samlede inntektene og de enkelte inntektsartene fra 2009 til 2010 i nominelle priser.

Tabell 2.3 Anslag på kommunesektorens inntekter i 2010. Mill. kr og endring i pst. fra 2009. Nominell vekst.

 

2010

Endr. i pst. fra 2009 1

Skatteinntekter

144 538

5,5

Rammetilskudd

81 670

2,8

Sum frie inntekter

226 208

4,5

Øremerkede tilskudd 2

41 176

8,6

Gebyr

44 370

3,6

Momskompensasjon

13 900

0,7

Andre inntekter 3

7 357

3,1

Samlede inntekter

333 011

5,1

1 Ved beregning av endring er det tatt utgangspunkt i anslag på regnskap for 2009, korrigert for oppgaveendringer.

2 Eksklusive tilskudd til arbeidsmarkedstiltak, flyktninger mv.

3 Omfatter diverse overføringer fra private og visse refusjoner og tilbakebetalinger.

De samlede inntektene øker nominelt med 5,1 pst. fra 2009 til 2010. Med anslått lønns- og prisvekst i kommunesektoren på 3,1 pst. i 2010 tilsvarer dette en realvekst på om lag 1,9 pst. eller om lag 6 mrd. kr. Veksten er her regnet fra anslag på regnskap for 2009.

Skatteinntektene anslås å øke med 5,5 pst. mens rammetilskudd øker med 2,8 pst. De frie inntektene (summen av skatteinntekter og rammetilskudd) øker med 4,5 pst. Veksten i hhv. skatteinntekter og rammetilskudd må ses i sammenheng med at overføringer til samferdselsformål i forbindelse med forvaltningsreformen i sin helhet bevilges som rammetilskudd.

Øremerkede tilskudd øker med 8,6 pst. Dette er knyttet til økning i bevilgninger bl.a. til barnehager og ressurskrevende tjenester.

2.6 Innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd i de frie inntektene

Forslaget i Kommuneproposisjonen 2010 om innlemming av øremerkede tilskudd i de frie inntektene følges opp i Statsbudsjettet 2010.

Helse- og omsorgsdepartementet la 24. april 2009 fram Ot.prp. nr. 73 (2008–2009) Om lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Nasjonale mål for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet og reduserte sosiale helseforskjeller. Lovproposisjonen ble behandlet i Stortinget 10. juni 2009, jf. Innst. O. nr. 112 (2008–2009). Loven trer i kraft 1. januar 2010 samtidig med gjennomføringen av forvaltningsreformen, og lovfester fylkeskommunenes ansvar for folkehelse i egen tjenesteyting, forvaltning, planlegging og regional utvikling. Fylkesmannen skal også ha en pådriver- og samordningsfunksjon for det sektorovergripende folkehelsearbeidet lokalt og regionalt. Dette skjer gjennom bl.a. alliansebygging og partnerskap med vekt på å understøtte arbeidet i kommunene. Loven innebærer også et krav om å ha nødvendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer med betydning for folkehelsearbeidet i fylket og i fylkets kommuner. På denne bakgrunn innlemmes kap. 719, post 60 Stimuleringstilskudd til partnerskap for folkehelse (41,3 mill. kr) i rammetilskuddet for fylkeskommunene i 2010. Det vises også til omtale under Samhandlingsreformen, jf. kap. 2.10. For nærmere omtale vises det til Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

Tilskudd til tekniske fagskoler over kap. 276, post 70 og tilskudd til annen fagskoleutdanning over kap. 276, post 72 overføres til fylkeskommunenes rammetilskudd i 2010 (389 mill. kr).

Tilskudd til lokale vilttiltak dekker deler av de kommunale utgiftene til tiltak innen den lokale viltforvaltningen. Kommunene skal i utgangspunktet selv dekke driftsutgifter til viltforvaltning. I kommuneproposisjonen for 2008 ble det derfor vist til at bevilgningen på posten skal trappes gradvis ned fram mot 2010. I tråd med dette avvikles tilskuddet under kap. 1425, post 61 på 3,5 mill. kr fra 2010.

I tillegg til ovennevnte forslag i Kommuneproposisjonen 2010 foreslås det å overføre 1,5 mill. kr fra kap. 840, post 21 Krisetiltak til rammetilskuddet til kommunene fra 2010. Midlene skal dekke frivillige underlivsundersøkelser for å forebygge kjønnslemlestelse. Undersøkelsene skal utføres av kommunehelsetjenesten.

2.7 Forvaltningsreformen

Fylkeskommunene tilføres samlet vel 7,6 mrd. kr gjennom rammetilskudd og momskompensasjon i forbindelse med forvaltningsreformen. Dette innebærer en flytting av i underkant av 6,5 mrd. kr som ble benyttet til de aktuelle oppgavene på statlig side i 2009, samt en styrking av områdene med om lag 1,1 mrd. kr utover dette, jf. nærmere omtale under programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Som varslet i Kommuneproposisjonen 2010 vil enkelte områder og oppgaver inntil videre bli finansiert gjennom øremerkede tilskudd. Øremerkede tilskudd med relevans for forvaltningsreformen inkluderer bl.a. en ny rentekompensasjonsordning for fylkesveier, tilskudd til regionale forskningsfond, helsefagskoler og enkelte tilskudd på henholdsvis Miljøverndepartementets og Landbruks- og matdepartementets budsjetter, jf. nærmere omtale i disse departementers budsjettproposisjoner.

I forbindelse med forvaltningsreformen vil regjeringen fra 2010 innføre en ordning med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkeskommunene med en samlet investeringsramme på 2 mrd. kr. Ordningen vil finansieres over Samferdselsdepartementets budsjett og regjeringen foreslår å sette av 28 mill. kr i 2010.

2.8 Opplæring

Økt timetall og gratis leksehjelp

I statsbudsjettet for 2010 foreslår regjeringen å utvide undervisningstimetallet for 1. til 7. trinn med en uketime fra høsten 2010. Utvidelsen av antall undervisningstimer vil være et tiltak for å sikre elevene bedre læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter. For å bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats, vil regjeringen innføre et tilbud om åtte timer gratis leksehjelp, fordelt på 1. til 4. trinn. Dette vil være et målrettet tiltak for elever og foreldre som ønsker ekstra støtte i opplæringen. Regjeringen foreslår å bevilge 241 mill. kr for å utvide undervisningstimetallet og gi gratis leksehjelp. Av dette blir 235,8 mill. kr lagt inn i rammetilskuddet til kommunene.

Rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg

Rehabiliteringsbehovet ved skoleanlegg er fortsatt stort, noe som påvirker læringsutbyttet til elevene og arbeidsmiljøet til lærerne. Derfor viderefører regjeringen rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg. Regjeringen foreslår å øke investeringsrammen med 2 mrd. kr i 2010. Dette har en budsjetteffekt på 28 mill. kr.

Lærlingtilskudd

Regjeringen vil videreføre den midlertidige ekstrabevilgningen i tiltakspakken med økt tilskudd til lærebedrifter i 2010 og foreslår å bevilge 190 mill. kr til dette gjennom rammeoverføringene til fylkeskommunene. Det blir åpnet for at dette tillegget til det ordinære lærlingtilskuddet i 2010 kan bli brukt for å stimulere enkeltbransjer eller enkeltbedrifter som har konjunkturproblemer til å videreføre eksisterende lærekontrakter og til å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger.

2.9 Barnehage

Fra 2009 er det innført en lovfestet rett til barnehageplass. Regjeringen vil at alle skal få et barnehagetilbud med høy kvalitet til lav pris.

En stor del av barnehagene i Norge er private. For regjeringen er det viktig at barn skal ha like muligheter og at det legges til rette for like lønns- og arbeidsforhold for de ansatte uavhengig av om de jobber i private eller offentlige barnehager. Regjeringen tar derfor sikte på å oppnå likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager gjennom en opptrappingsplan over en periode på inntil fem år med oppstart 1. august. I statsbudsjettet for 2010 foreslår Kunnskapsdepartementet å bevilge 82 mill. kr for å starte opptrappingen 1. august 2010. Eksisterende forskrift vil bli videreført i 2010, men det vil være nødvendig å justere forskriften ved en økning i kommunenes minimumsforpliktelse fra 85 til 88 pst.

Regjeringen vil at foreldrebetalingen skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å betale for en barnehageplass med god kvalitet. Regjeringen vil videreføre maksimalgrensen for foreldrebetalingen nominelt inntil prisen er redusert til kr 1 750 (2005-kroner) per måned. Maksimalprisen blir derfor i 2010 som i 2009, kr 2 330 per måned og kr 25 630 på årsbasis for en heltidsplass. Kunnskapsdepartementet foreslår å bevilge om lag 203,5 mill. kr til dette formålet i 2010.

I statsbudsjettet for 2010 er det lagt til rette for etablering av om lag 7200 nye barnehageplasser i midlertidige og faste barnehagelokaler. Det er beregnet at disse plassene skal gi rom til 5500 flere barn. Dette måltallet svarer til forventet økning i etterspørselen ved å videreføre maksimalprisen på foreldrebetalingen på samme nominelle nivå som i 2009 (1500 plasser) og ved å øke barnehageutbyggingen som følge av befolkningsvekst (5700 plasser). Kunnskapsdepartementet foreslår totalt å bevilge 463,5 mill kr til utbygging og drift av nye barnehageplasser i 2010.

Det er i 2010 lagt bevilgningsmessig til rette for at om lag 277 000 barn skal kunne ha plass i barnehage ved utgangen av 2010. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake med eventuelle oppdaterte anslag og bevilgningsbehov for utbygging av barnehageplasser. Regjeringen foreslår at det bevilges 26,8 mrd. kr i øremerkede tilskudd til barnehager i 2010. Dette er en økning på 2,5 mrd. fra 2009.

Staten vil i 2010 fortsatt finansiere drift og etablering av nye barnehageplasser gjennom øremerkede tilskudd. Innlemmingen av tilskuddene til barnehager i rammetilskuddet til kommunene vil etter planen skje i 2011, jf. Innst. O. nr. 103 (2008–2009) og Ot.prp. nr. 57 (2007−2008) Om lov om endring i barnehageloven (finansiering av ikkekommunale barnehager).

2.10 Omsorgsplan 2015 – investeringstilskudd

I 2008 ble det etablert et statlig investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. For perioden 2008–-2015 er målsettingen å gi tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Investeringstilskuddet er et engangstilskudd som i gjennomsnitt dekker 25 pst. av anleggskostnadene. Målgruppen for ordningen er personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester.

Det foreslås en tilskuddsramme for 2010 som gir rom for 2500 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Dette innebærer at bevilgningene gir rom for samme antall nye plasser som for inneværende år. Det vises til nærmere omtale under kap. 586, post 64 Investeringstilskudd. Det vises for øvrig til omtale av Omsorgsplan 2015 i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for 2010.

2.11 Samhandlingsreformen

St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen ble lagt fram 19. juni 2009. Meldingen tar utgangspunkt i at samfunnet står overfor store helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske utfordringer fremover. En økende aldrende befolkning, utvikling i befolkningens helsetilstand og manglende helhetlig og systematisk oppfølging og behandling, er de tre hovedutfordringene som ligger til grunn for meldingen. For å møte utfordringer knyttet til endringer i demografi og sykdomsbilde, må kommunene gis insitamenter for å bidra til bedre helse i befolkningen, begrense innleggelser i sykehus, redusere behandlingsbehov og bidra til at eldre er funksjonsfriske lengst mulig. Det er i denne sammenheng behov for å styrke det forebyggende helsearbeidet, sikre en mer kunnskapsbasert og systematisk innsats og en sterkere organisatorisk forankring av det forebyggende arbeidet i kommunene.

Regjeringen vil legge til rette for at en større andel av forventet vekst i helse- og omsorgssektorens samlede inntekter skal komme i form av frie inntekter til kommunene og innenfor denne veksten styrke det forebyggende arbeidet. For å bidra til en styrking av det forebyggende arbeidet, foreslås en økning på 230 mill. kr i kommunenes frie inntekter (kap. 571, post 60) i 2010. Denne satsingen må ses i sammenheng med samhandlingsreformens mål om å utvikle finansieringssystemer som i større grad enn i dag understøtter forebygging og tidlig intervensjon. Regjeringen har for eksempel foreslått å innføre kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten fra 2012, noe som skal gi insitamenter til økt forebyggingsinnsats.

Kommunenes innsats vil bli fulgt opp gjennom råd og veiledning, dokumentasjon av effektive tiltak, statistikk om helseforhold mv. Helsedirektoratet er i gang med å utvikle en overordnet strategi for kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Fylkeskommunene skal etter ny lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet understøtte kommunenes arbeid, jf. Ot.prp. 73 (2008–2009). Videre framheves fylkeskommunenes veilederansvar etter plan- og bygningsloven overfor kommunene i rollen som samfunnsutvikler og som velferdsprodusent.

For en nærmere omtale av samhandlingsreformen vises det til Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

2.12 Ressurskrevende tjenester

Kommunene får i 2009 kompensert 85 pst. av netto lønnsutgifter utover innslagspunktet på kr 835 000 i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Det ble utbetalt 3 998 mill. kr til kommunene i 2009 på denne tilskuddsposten. Dette er en nominell økning på 1 030 mill. kr sammenlignet med tilskuddet for 2008. I 2009 var det 5299 ressurskrevende tjenestemottakere som var omfattet av ordningen. Dette er en økning på 794 tjenestemottakere eller 17,6 pst. i forhold til 2008. I tillegg økte utgiftene utover innslagspunktet per tjenestemottaker nominelt med 14,6 pst. Med bakgrunn i den sterke veksten i toppfinansieringstilskuddet de siste årene, økes vekstanslagene for antallet mottakere, og for utgifter per mottaker. I tillegg foreslår regjeringen å øke innslagspunktet noe utover prisstigningen og redusere kompensasjonsgradene fra 85 pst. til 80 pst. Dette gir samlet sett et anslag på vekst i utgiftene på 8,8 pst. nominelt eller 5,4 pst. reelt i forhold til faktisk utbetaling i 2009.