Budsjettforslaget under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Budsjettforslaget under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Utgifter under programkategori 13.80 fordelt på kapitler

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

580

Bostøtte

2 420 940

2 887 600

3 592 200

24,4

581

Bolig- og bomiljøtiltak

815 483

779 600

1 054 900

35,3

582

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

785 092

1 035 400

554 400

-46,5

585

Husleietvistutvalget

6 318

7 000

15 100

115,7

586

Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

1 795 669

2 076 300

2 112 350

1,7

587

Statens bygningstekniske etat

56 244

57 000

71 100

24,7

2412

Husbanken

12 515 245

10 636 000

14 375 050

35,2

 

Sum kategori 13.80

18 394 991

17 478 900

21 775 100

24,6

Kap. 2412 har endret navn fra Den norske stats husbank.

Inntekter under programkategori 13.80 fordelt på kapitler

 

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

Pst. endr. 09/10

3585

Husleietvistutvalget

521

430

630

46,5

3587

Statens bygningstekniske etat

21 338

21 000

28 700

36,7

5312

Husbanken

8 154 732

9 204 800

8 983 800

-2,4

5615

Husbanken

4 655 822

5 133 000

3 856 700

-24,9

 

Sum kategori 13.80

12 832 413

14 359 230

12 869 830

-10,4

Kap. 5312 har endret navn fra Den norske stats husbank.

Kap. 5615 har endret navn fra Renter fra Den norske stats husbank.

Under kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak forvalter Kommunal- og regionaldepartementet post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling og post 72 Program for reduserte byggekostnader. Husbanken forvalter alle andre budsjettposter som blir omtalt under resultatområdet med unntak av kap. 585 Husleietvistutvalget og kap. 587 Statens bygningstekniske etat.

Boks 3.5 Budsjetteringssystemet for kap. 581, post 75 Boligtilskudd, post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, post 78 Boligsosialt kompetansetilskudd og kap. 586, post 64 Investeringstilskudd

Bevilgningen på postene knyttes til antatt utbetaling i budsjettåret. Bakgrunnen for dette er at byggeprosjekter kan ta flere år å gjennomføre. Systemet er i tråd med kravet om realistisk budsjettering.

Det opereres med tre begreper: aktivitetsnivå, bevilgning og tilsagnsfullmakt. Aktivitetsnivået, eller tilsagnsrammen, er summen av nye tilsagn som kan gis i budsjettåret. Bevilgningen skal dekke tilsagn som antas å utbetales i løpet av budsjettåret, dvs. den prosentandelen av aktivitetsnivået som antas å komme til utbetaling,

samt tidligere års tilsagn som er beregnet å komme til utbetaling i budsjettåret (beregningen av bevilgningen er basert på en utbetalingsprofil). For den delen av aktivitetsnivået som kommer til utbetaling i senere budsjettår, må det i tillegg gis en tilsagnsfullmakt. Tilsagnsfullmakten viser statens utestående forpliktelser på posten ved utgangen av budsjettåret. Det er aktivitetsnivået som sier noe om hvor stor aktivitet det kan legges opp til i budsjettåret, og ikke bevilgningen.

 

Kap. 580 Bostøtte

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

70

Bostøtte , overslagsbevilgning

2 420 940

2 887 600

3 592 200

 

Sum kap. 580

2 420 940

2 887 600

3 592 200

Endringer som ikke fremgår av tabellen: Da Stortinget behandlet St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 ble posten økt med 66 mill. kr til 2 953,6 mill. kr.

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Mål og tildelingskriterier

Bostøtten skal sikre husstander med lav inntekt og høye boutgifter en egnet bolig. Bostøtten gir husstander med lave inntekter bedre mulighet til å skaffe seg eller beholde en god bolig, og ordningen er det viktigste boligsosiale virkemidlet for økonomisk vanskeligstilte.

Krav til søkerne

Det stilles som hovedregel minstekrav til boliger som det kan gis bostøtte til. Boligen må være godkjent for helårsbruk og være en selvstendig bolig med egen inngang. Boligen må kunne gi mulighet til hvile og matlaging og ha eget bad og toalett. Det er gjort noen unntak fra boligkravene.

Bostøtten er behovsprøvd ut i fra en kombinasjon av lave inntekter og høye boutgifter. Unntak er bl.a. studenter uten barn, militære og sivilt tjenestepliktige. Disse kan motta boligytelser fra henholdsvis Statens lånekasse for utdanning og Forsvaret eller Siviltjenesten. Bostøtten reduseres med økende inntekt. Øvre inntektsgrense for å motta bostøtte er i 2009 rundt kr 179 000 for en enslig som bor utenfor pressområdene og som har høye boutgifter. For en familie på fem er øvre inntektsgrense rundt kr 265 000.

Oppfølging og kontroll

Søknad om bostøtte kan gjøres gjennom kommunen eller direkte til Husbanken via Internett. Søknadene gjennomgås av kommunen og blir kontrollert mot opplysninger fra Folkeregisteret, Rikstrygdeverket, NAV, ligningsregisteret og eventuelt Husbankens og Innovasjon Norges låneregistre. Etter kontroll i kommunen behandles søknadene maskinelt i Husbanken, og bostøtte kan utbetales i underkant av en måned etter søknadsfristen.

Søker er ansvarlig for å gi korrekte søknadsopplysninger og senere for å informere kommunen eller Husbanken om forhold som kan ha betydning for fastsettelsen av bostøtten. Bostøtte som er utbetalt på urettmessig grunnlag vil kunne kreves tilbakebetalt. Husbanken har oppmerksomhet på kontroll og oppfølging av bostøtteordningen.

Rapport

Tabell 3.27 Hovedtall for utbetaling av bostøtte for juli måned 2006–2009

 

2006

2007

2008

2009

Antall husstander som mottok bostøtte

104 456

96 706

97 274

101 690

Av disse:

 

 

 

 

Uføre under 65 år uten barn

30 576

28 778

29 270

29 258

Uføre under 65 år med barn

2 449

2 118

1 902

2 001

Eldre over 65 år

40 209

34 914

32 975

29 749

Andre pensjonister

9 222

9 849

12 696

18 842

Enslige forsørgere

15 499

14 848

14 708

14 724

Andre barnefamilier

5 355

5 136

4 723

6 133

Andre

1 146

1 063

1 000

983

Gjennomsnittlig husstandsinntekt per år (kr)

112 300

116 000

121 600

131 500

for enslige

116 400

119 800

125 300

133 100

for flere personers husstander

100 200

105 000

110 400

127 000

Gjennomsnittlig boutgift per mnd. (kr)

4 801

5 042

5 317

5 611

for enslige

4 443

4 675

4 914

5 214

for flere personers husstander

5 864

6 100

6 543

6 769

Gjennomsnittlig bostøtte per mnd. (kr)

1 747

1 778

1 856

2 207

for enslige

1 551

1 578

1 678

1 979

for flere personers husstander

2 330

2 353

2 400

2 872

Totale boutgifter i pst. av inntekt før bostøtte

51

52

52

51

Totale boutgifter i pst. av inntekt etter bostøtte

33

34

34

31

Totale utbetalinger i juli måned (mill. kr)

182,5

171,9

180,6

224,4

Tall for 2006 og 2007 er beregnet ut fra hovedvedtak for 2. termin (mai–august) hvert år. Tall for 2008 og 2009 gjelder hovedvedtak for juli.

Bostøtten ble i 2009 vesentlig endret og betydelig styrket, først og fremst er den åpnet for alle typer husstander. Ytelsene til barnefamilier, enslige forsørgere og andre husstander med flere personer er også høyere enn etter det tidligere regelverket.

Den totale bevilgningen for bostøtte i 2009 er på 2 953,6 mill. kr, etter en tilleggsbevilgning på 66 mill. kr i St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer for statsbudsjettet 2009. Tilleggsbevilgningen dekker en overgangsordning i forbindelse med innføring av nytt bostøtteregelverk, for å unngå at husholdninger med relativt dårlig økonomi skal få en brå nedgang i bostøtten. I første virkeår gis det full kompensasjon for avkorting av bostøtten som følge av trygdeoppgjøret 2008 og nytt bostøtteregelverk. Kompensasjonen trappes deretter ned med 20 pst. hvert år over fem år.

Nytt regelverk for bostøtte trådte i kraft 1. juli 2009 og har allerede medført en økning i søkermassen på 8 pst. sammenlignet med samme periode i 2008. Antall innvilgede søknader var i juli 2009 i underkant av 102 000, noe som utgjør en økning på 5 pst. sammenlignet med samme måned i 2008. Utbetalt bostøtte har samtidig økt med 24 pst. Gjennomsnittlig bostøtteutbetaling var kr 2 200 i juli 2009, mot kr 1 857 for juli 2008. Det vil ta noe tid før alle aktuelle husstander har søkt bostøtte, og søknadsmengden, antall innvilgede søknader og samlet bostøtte forutsettes å øke ytterligere i resten av 2009 og videre utover i 2010. Kommunal- og regionaldepartementet venter ikke full effekt av det nye regelverket før omkring 2012.

I juni 2009 var det 3650 husstander som mottok bostøtte fordi en eller flere av husstandsmedlemmene deltok i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Dette er om lag 600 flere mottakere enn året før. Disse fikk i gjennomsnitt utbetalt kr 2 486 i månedlig bostøtte. Fra juli 2009 er ikke deltakelse i introduksjonsprogrammet lenger av betydning for retten til å motta bostøtte.

I vedtaket for juli 2009 ble bostøtte innvilget til om lag 31 300 husstander med ett eller flere uføre husstandsmedlemmer. Gjennomsnittlig månedlig bostøtte for gruppen var kr 1 971. I vedtaket for juli 2009 ble bostøtte også gitt til om lag 29 700 husstander med personer over 65 år. 44 pst. av alderspensjonistene bor i kommunale eller kommunalt formidlede leieboliger. Det er grunn til å tro at flertallet av disse er omsorgsboliger.

En første evaluering av det nye regelverket vil foreligge i 2010.

Budsjettforslag 2010

Bevilgningen på posten er en overslagsbevilgning der det tas hensyn til en videreføring av regelverk og demografiske endringer. Satsene for egenandelen i bostøtteregelverket vil bli justert 1. juli 2010 samtidig med at nye inntektsopplysninger blir lagt til grunn for beregningene. Det foreslås en bevilgning på 3 592,2 mill. kr i 2010.

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

21

Kunnskapsutvikling og -formidling

3 992

5 000

5 100

61

Husleietilskudd

 

 

20 000

72

Program for reduserte byggekostnader , kan overføres

16 072

16 000

 

74

Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling , kan overføres

43 047

43 000

43 000

75

Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger , kan overføres

672 998

658 600

897 600

77

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet , kan overføres

 

 

9 900

78

Boligsosialt kompetansetilskudd , kan overføres

79 374

57 000

79 300

 

Sum kap. 581

815 483

779 600

1 054 900

Endringer som ikke fremgår av tabellen: Da Stortinget behandlet St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, ble post 75 økt med 250 mill. kr til 908,6 mill. kr.

Post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling

Mål

Bevilgningen benyttes til forskning, utredninger og formidling av kunnskap for å utvikle bolig- og bygningspolitikken. Det er også et mål å øke fagkunnskapen blant sentrale aktører i bolig- og byggsektoren.

Rapport

I 2008 ble bevilgningen brukt til evaluering av nasjonal strategi mot bostedsløshet, flere utredningsprosjekter som grunnlag for og oppfølging av ny plan- og bygningslov med forskrifter og til støtte til ulike prosjekter og formidlingstiltak rettet mot bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen, særlig om miljøforhold i bolig- og byggsektoren. Det er også utarbeidet informasjonsmateriale om husleielovginingen.

Tilsvarende brukes bevilgningen i 2009 til oppfølging av ny plan- og bygningslov og utredninger, særlig knyttet til forskrifter med relevans for energibruk og klimabelastninger i bolig- og byggsektoren og for universell utforming. Departementet støtter også Lavenergiprogrammet og Byggemiljø som begge er formidlingsprogram om miljøforhold i bolig- og byggsektoren, og andre miljørelevante prosjekter, bl.a. som grunnlag for utarbeidelse og formidling av ny miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren 2009–2012.

Budsjettforslag 2010

Bevilgningen skal dekke et forsknings- og utredningsbehov i departementet. I 2010 vil det særlig bli brukt midler til oppfølging og implementering av nytt bygningsregelverk. I tillegg vil departementet støtte Byggemiljø og Lavenergiprogrammet. Det foreslås en bevilgning på 5,1 mill. kr i 2010.

Post 61 Husleietilskudd (ny)

I 1999 ble det vedtatt at husleiereguleringen av boliger, som reguleres av husleiereguleringslovens kapittel II, skulle avvikles over en tiårsperiode. Reguleringen faller bort 1. januar 2010. Berørt er boliger i Oslo og Trondheim som ble oppført før 8. april 1940 og som oppfyller øvrige vilkår i husleiereguleringsloven § 3.

Det er ikke kjent hvor mange som bor i husleieregulerte boliger, sannsynligvis er antallet sterkt fallende. En undersøkelse fra 1992 gjennomført av Byggforsk anslo antallet regulerte boliger til 12 000. I 2007 anslo NIBR antallet til 3500 leieforhold i Oslo. I NIBRs undersøkelse framgår det at gjennomsnittsalderen for beboerne er beregnet til 63 år og at gjennomsnittlig botid i den regulerte boligen er 30 år. Undersøkelsen viser at en del personer, som fortsatt bor i slike boliger i Oslo, vil få problemer med å betale gjengs leie når reguleringen faller bort.

Regjeringen og Oslo kommune foreslår sammen å opprette en ny tilskuddsordning for leietakere i regulerte boliger som vil få problemer med å betale gjengs leie. Det innføres ikke et tilsvarende tilskudd til leietakere i regulerte boliger i Trondheim kommune. Dette skyldes bl.a. at leieprisene er noe lavere enn i Oslo.

Mål

Målet med tilskuddet er å bidra til at leietakere i regulerte boliger i Oslo med en vanskelig økonomisk situasjon kan beholde boligen når husleiereguleringen blir avviklet 1. januar 2010.

Tildelingskriterier

Kriteriene er at leietakeren har fylt 67 år før 1. januar 2010 eller har bodd i den regulerte boligen siden før 1. januar 1990. Tilskuddet skal sikre en sum til livsopphold på om lag kr 7 000 per måned for leietakere som bor alene og om lag kr 11 000 for par. Det blir ikke gitt tilskudd til dem som har formue over kr 100 000. Inntekter ved utleie av hybel vil gi avkorting i tilskuddet på 50 pst. av leieinntekten. Det blir ikke gitt tilskudd for den delen av husleien som overstiger kr 14 500 i måneden. I tillegg foreslås det å gi en kompensasjon for oppvarming på kr 500 i måneden.

Oppfølging og kontroll

Posten skal forvaltes av Husbanken. Husbanken videretildeler midlene fra posten til Oslo kommune. Oslo kommune skal utarbeide forskrift for tilskuddet og administrere tildelingen. Oslo kommune skal rapportere til Husbanken om bruk av midlene fra posten. Det vil bli opprettet et byomfattende informasjonskontor for oppfølging i Bydel Frogner. Oslo kommune vil også informere om ordningen til alle husstander i Oslo.

Tilskuddet er en overgangsordning, og behovet for tilskuddet skal vurderes på nytt etter fem år.

Budsjettforslag 2010

Regjeringen foreslår at det opprettes en ny behovsprøvd tilskuddsordning i samarbeid med Oslo kommune. Kostnaden skal deles likt mellom staten og Oslo kommune. Det foreslås en bevilgning på 20 mill. kr i 2010.

Post 72 Program for reduserte byggekostnader, kan overføres

2009 er siste året i Byggekostnadsprogrammet, og det vil i 2010 ikke bli gitt nye tilsagn. I 2010 skal kun noen prosjekter ferdigstilles og formidles. For omtale av tildelingskriterier vises det til St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kommunal- og regionaldepartementet.

Rapport

Det ble bevilget 16 mill. kr til programmet i 2009. Det er gitt støtte til om lag 40 prosjekter i løpet av programperioden. Om lag 200 ulike virksomheter inkludert bransjeorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og universiteter omkring i hele landet deltar i prosjektene. Prosjektene som har mottatt støtte har arbeidet med flere sentrale problemstillinger. Blant disse kan spesielt nevnes:

  • informasjon og hjelpemidler for boligkjøpere og byggherrer

  • den digitale byggeprosess

  • praktisk bygningskontroll

  • etterutdanning

  • fremtidens lederskap

Arbeidene har bl.a. bidratt til at Norge leder an i det internasjonale arbeidet med digital bygningsinformasjon. Informasjon og formidling av resultater har stått sentralt, spesielt i avslutningen av programmet.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås ingen bevilgning på posten i 2010. Det vil fortsatt være noe aktivitet knyttet til avslutning og formidling av resultater i 2010. Denne aktiviteten dekkes av overførte midler fra 2009.

Post 74 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres

Mål

Tilskudd kan gis til tiltak i Groruddalen som vil forbedre miljøet og de lokale forholdene i boligområder som har særlige utfordringer. Tilskuddet skal fremme gode kvaliteter, både i bygninger og uteområder, for å bidra til miljøvennlige og universelt utformede boligområder.

Det er viktig å forebygge utviklingen av problemområder med negative levekår og manglende vedlikehold av boliger og uteområder. Det bør følges nøye med i utviklingen i de områdene som preges av store endringer i befolkningssammensetningen, levekårsproblemer og der den private investeringsevnen synes lav. Det er primært kommunene som har ansvaret for å utvikle gode lokalsamfunn, steder og bomiljøer, men også staten vil bidra med finansiering og kompetanse.

Oslo kommune og staten har inngått en intensjonsavtale om et samarbeid om Groruddalen for tiårsperioden 2007–2016. Den felles innsatsen er organisert i fire programområder, med ulike departementer som hovedansvarlige fra statens side. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for å lede den statlige innsatsen innen programområde 3 Bolig-, by- og stedsutvikling. Dette programmet skal foreløpig vare til 2010. For 2007 ble det bevilget 43 mill. kr til dette formålet og for 2008 og 2009 ytterligere 43 mill. kr hvert år.

Tildelingskriterier

Tilskuddene kan gis til tiltak i Groruddalen som vil forbedre miljøet og de lokale forholdene i boligområder med særlige utfordringer.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsordningen forvaltes av Husbanken. Det er utarbeidet et felles statlig-kommunalt rapporteringssystem for hele Groruddalssatsingen hvor dette tilskuddet inngår. Det vises for øvrig til Prop. 1 S (2009–2010) Miljøverndepartementet.

Rapport

Programområde 3, Bolig-, by- og stedsutvikling, har vært delt inn i tre delstrategier: områdesatsing, boligutviklingsstrategi og tematisk satsing. Første og andre fase i områdesatsingene, gjennomføring av handlingsplaner for 2007–2008, ble sluttført i desember 2008. Husbanken ga i 2008 tilsagn om støtte på til sammen 26 mill. kr til dette arbeidet. Videre er det gitt tilsagn om tilskudd på 4 mill. kr til Oslo kommune ved Plankontoret for Groruddalen. Disse midlene skal benyttes til finansiering av større prosjekter i områdesatsingen i 2009, med betegnelsen områdeløft.

Som et ledd i boligutviklingsstrategien ble det i 2007 åpnet opp for at borettslag, sameier, velforeninger og andre kan søke om midler til bomiljøtiltak. Husbanken inngikk i 2007 treårige samarbeidsavtaler med OBOS og USBL, slik at de kan bistå sine borettslag og sameier i Groruddalen. Hensikten er å utvikle tiltaksplaner for opprusting av bygninger og bomiljø som kan danne grunnlag for søknad om tilskudd til bomiljøtiltak. Husbanken har i 2008 gitt tilsagn om tilskudd på til sammen 5,3 mill. kr fordelt på 12 borettslag, fire sameier og et vel. Husbanken mottok i perioden 22 søknader fordelt på to søknadsrunder.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 43 mill. kr til satsingen i Groruddalen.

Post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger, kan overføres

Mål

Tilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Tildelingskriterier

Boligtilskuddet blir gitt til etablering i egen bolig, til tilpasning av boliger for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, samt til utleieboliger.

Boligtilskudd til etablering formidles av kommunene. Tilskuddene gis til enkeltpersoner for oppføring, utbedring, kjøp eller refinansiering av egen bolig. Tilskuddsutmålingen avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger som f.eks. bostøtte.

Boligtilskudd til tilpasning formidles også av kommunene. Tilskuddene skal bidra til å gjøre boligen bedre egnet til å ivareta behovene til personer med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet kan dekke godkjente utbedringskostnader. Tildelingen gjøres etter streng økonomisk behovsprøving.

Tilskudd til utleieboliger blir tildelt av Husbanken til kommuner, stiftelser og andre aktører som etablerer utleieboliger for vanskeligstilte. Det er en fleksibilitet i utmålingen av tilskuddet. Økonomien i det enkelte prosjektet skal vurderes. Det kan i særlige tilfeller og etter gitte kriterier gis inntil 40 pst. tilskuddsutmåling dersom det foreligger plan for helhetlige oppfølgingstjenester. For mer om kriteriene se www.husbanken.no. Dette gjelder kun for et mindre antall boliger for særlig vanskeligstilte, f.eks. bostedsløse, rusmisbrukere mv. Husbanken skal vurdere de lokale behovene ved tildeling av boligtilskudd til utleieboliger, herunder om det skal stilles krav til nettotilvekst av kommunale utleieboliger for den enkelte kommune. Ved tildeling av tilskudd skal kommunene kunne vise hvordan tiltaket bidrar til en mer hensiktsmessig boligmasse som kommer vanskeligstilte på boligmarkedet til gode.

Husbanken gir også tilskudd til utredning og prosjektering av boliger som skal dekke spesielle boligbehov, bl.a. for personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg gis det tilskudd til tilstandsvurdering av borettslag, sameier o.l., samt til prosjektering av og investering i heis i eksisterende boligbygg.

Oppfølging og kontroll

Vedtak i kommunene om tilskudd til etablering og avslag på slike søknader skal rapporteres jevnlig og elektronisk til Husbanken. Når det gjelder tilskudd til utbedring og tilpasning, skal kommunene rapportere en gang i året.

Rapport

I 2008 var tilsagnsrammen for tilskuddene på 641,5 mill. kr, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Av dette ble 388,2 mill. kr fordelt til kommunene for videretildeling til enkeltpersoner, 303 mill. kr til tilskudd til etablering og 85,2 mill. kr til tilskudd til tilpasning av boliger. I alt 250,8 mill. kr ble satt av til tilskudd forvaltet direkte fra Husbanken, fordelt på 237,4 mill. kr til tilskudd til utleieboliger, 8,5 mill. kr til prosjekteringstilskudd og 4,8 mill. kr til tilskudd til tilstandsvurdering. I 2008 ble det gitt tilsagn til prosjektering av heis på 2,5 mill. kr av en total ramme på 5 mill. kr.

Tabell 3.28 viser fordelingen av boligtilskudd etter formål i perioden 2006–2008.

Tabell 3.28 Tilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger 2006–2008

 

2006

2007

2008

Boligtilskudd til enkeltpersoner

1662

1604

1412

Boligtilskudd til utleieboliger 1

735

854

977

Tilpasningstilskudd

3021

2988

2509

Prosjekteringstilskudd

439

443

494

1 Antall boliger med tilskudd.

Kommunene kan sette av midler fra de personrettede tilskuddsmidlene de får tildelt, for å dekke tap på startlån. Rapportene så langt viser at det ble satt av om lag 2,3 mill. kr til dette i 2008, mot 3,6 mill. kr i 2007. Fondene utgjorde 352 mill. kr ved utgangen av 2008 mot 349 mill. kr i 2007. Bokførte tap var på om lag 9,1 mill. kr i 2008 mot 8,6 mill. kr i 2007. Systemet for tapsavsetning vil bli evaluert når forsøksordningen med 50/50-tapsdeling mellom kommune og stat på startlån avsluttes i 2011.

I 2009 er tilsagnsrammen for boligtilskudd på 1 258,9 mill. kr etter en økning på 555,6 mill. kr i forbindelse med regjeringens tiltakspakke, jf. St.prp. nr. 37 (2008–2009). Økningen gir rom for finansiering av 1500 utleieboliger, i tillegg til de 1500 utleieboligene som allerede var satt som resultatmål for 2009.

I 2009 kan det innenfor boligtilskuddet gis tilskudd til prosjektering av og investering i heis i eksisterende boligbygg. Det er satt av 7,7 mill. kr til formålet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2008–2009). Det er i 1. halvår 2009 gitt tilskudd for 4,3 mill. kr.

Tabell 3.29 Personrettede tilskudd til etablering 2006–2008

Antall innvilgede tilskudd til etablering, fordelt etter brukergrupper

2006

2007

2008

Totalt

1662

1604

1412

Flyktninger

60

60

41

Personer med nedsatt funksjonsevne 1

218

226

137

Bostedsløse

3

3

1

Personer med svak økonomi

1381

1315

1233

1 Inkluderer funksjonshemmede, utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser.

Tabell 3.30 Boligrettede tilskudd 2006–2008

Antall utleieboliger som er omfattet av innvilgede tilskudd, fordelt etter brukergruppe

2006

2007

2008

Totalt

735

854

977

Flyktninger

201

254

212

Personer med nedsatt funksjonsevne 1

194

164

173

Bostedsløse

129

30

80

Personer med svak økonomi

211

406

512

1 Inkluderer funksjonshemmede, utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser.

Budsjettforslag 2010

Tilskuddene gis bl.a. til prosjekter som kan vare over flere år, og posten har et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.5.

Det foreslås en samlet tilsagnsramme i 2010 på 731,1 mill. kr. Til dekning av tilsagn gitt i 2008 og 2009 og tilsagn som gis i 2010 som antas å bli utbetalt i 2010, foreslås en bevilgning på 897,6 mill. kr. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 333,9 mill. kr, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Tiltak som bidrar til å redusere bostedsløshet skal ha prioritet innenfor boligtilskuddet også i 2010.

Det vil i 2010 bli satt av 5 mill. kr av tilsagnsrammen på boligtilskuddet til prosjektering av og investering i heis i eksisterende boligbygg.

Det kan gis boligtilskudd til kommuner til tapsfond for startlån. Det kan unntaksvis, og etter en grundig gjennomgang av den enkelte kommunes låneaktivitet, åpnes opp for å sette av noen midler til tapsfond i 2010.

Post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres (ny)

Tilskuddsordningen er en direkte videreføring av post 78 Kompetansetilskuddet, der formålene knyttet til bolig- og byggkvaliteter er innlemmet. Det opprinnelige kompetansetilskuddet hadde som formål å stimulere til kompetanseheving på både det boligsosiale området og på byggkvalitetsområdet. Departementet ser det som mest hensiktsmessig å dele tilskuddet i to ordninger på to budsjettposter med ulike retningslinjer knyttet til ulike formål, målgrupper og aktiviteter. På denne bakgrunnen er tilskuddet fra 2010 delt i ny post 77 og ny post 78. Dette vil bidra til å skille formålene tydelig og gi en mer målrettet bruk av ressursene. Dette er i tråd med anbefaling i en evaluering av kompetansetilskuddet gjennomført av Asplan Viak.

Mål

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet skal bidra til å heve kompetansen innenfor hovedmål 4 i bolig- og bygningspolitikken.

Tildelingskriterier

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet skal bidra til følgende utviklingsområder:

  • kunnskapsutvikling, støtte til forsøksprosjekter og formidling av informasjon om energibruk og miljø- og klimavennlige løsninger i boliger og bygg

  • kompetanseutvikling, støtte til forsøksprosjekter og formidling av informasjon om universell utforming, tilgjengelighet og brukbarhet i bolig, bygg og uteområder

  • kunnskapsutvikling og formidling av informasjon om bærekraftig byggeskikk

Tilskuddet gis i hovedsak til forsknings- og utredningsprosjekter, utviklings- og forsøksprosjekter og informasjonstiltak. Organisasjoner som arbeider for å sikre personer med nedsatt funksjonsevne gode boforhold, kan også få tilskudd.

Oppfølging og kontroll

Husbanken gir detaljerte føringer for bruken av tildelte midler gjennom tilsagnsbrev.

Det skal rapporteres på hvert tiltak. Med mindre prosjektene inneholder sensitiv personinformasjon, er det en forutsetning at resultatene er offentlige og kan presenteres og videreformidles til brukerne. Rapporter publiseres på Husbankens nettsider.

Budsjettforslag 2010

Tilskuddene gis til prosjekter som kan vare over flere år, og posten har et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.5.

Opprinnelig post 78 Kompetansetilskudd hadde stikkord «kan overføres». Siden ny post 77 er en direkte videreføring av gammel post videreføres stikkordet på den nye posten.

Det foreslås en tilsagnsramme på 33 mill. kr, med tilhørende bevilgning på 9,9 mill. kr. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 23,1 mill. kr, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Departementet vil fortsatt støtte samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Post 78 Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres

Posten har endret navn fra Kompetansetilskuddet. Det opprinnelige tilskuddet deles fra 2010 i to poster, jf. omtale under kap. 581, post 77.

Mål

Boligsosialt kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial politikk, og til å formidle kunnskap mv. om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk generelt.

Tildelingskriterier

Boligsosialt kompetansetilskudd skal bidra til følgende utviklingsområder:

  • kunnskapsutvikling om boligsosialt arbeid gjennom forskning, utredning og forsøksprosjekter

  • boligsosial planlegging og gjennomføring av boligsosial politikk i kommunene

  • formidling av kunnskap, gode eksempler, planleggingsverktøy mv. til aktørene på boligmarkedet

  • kunnskapsutvikling om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk

Tilskuddet gis i hovedsak til forsknings- og utredningsprosjekter, utviklings- og forsøksprosjekter og informasjonstiltak.

Figur 3.9 Prosjekter med kompetansetilskudd 2004–2008

Figur 3.9 Prosjekter med kompetansetilskudd 2004–2008

Oppfølging og kontroll

Husbanken gir detaljerte føringer for bruken av tildelte midler gjennom tilsagnsbrev.

Det skal rapporteres på hvert tiltak. Med mindre prosjektene inneholder sensitiv personinformasjon, er det en forutsetning at resultatene er offentlige og kan presenteres og videreformidles til brukerne. Rapporter publiseres på Husbankens nettsider.

Rapport

Tilskuddet har frem til og med 2009 omfattet både boligsosiale tiltak og tiltak innenfor bolig- og byggkvalitet. Rapporteringen vil derfor omfatte begge områdene.

Husbanken ga tilsagn for 90 mill. kr i kompetansetilskudd til 328 prosjekter i 2008. Det ble gitt tilsagn om 33 mill. kr til 128 prosjekter som understøtter arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet. 40 pst. av prosjektene som fikk tilsagn om kompetansetilskudd i 2008 gikk til tiltak knyttet til bostedsløshet og boligsosialt arbeid. Videre ble til sammen 29 pst. av midlene gitt til tiltak innenfor innsatsområdene miljø/energi og stedsutvikling, 11 pst. ble gitt til universell utforming og 10 pst. innenfor området velfungerende boligmarked. Mer informasjon om de spesifikke prosjektene er tilgjengelig på Husbankens nettsider, www.husbanken.no.

Som det fremgår av figur 3.9 har bruk av kompetansetilskuddet økt de siste to årene. I 2008 gikk antall prosjekter ned sammenlignet med 2007, men beløpet var høyere. Dette er i tråd med målsettingen om å prioritere utvalgte større prosjekter fremfor mange små prosjekter. I 1. halvår 2009 er det gitt kompetansetilskudd til 113 prosjekter, jf. tabell 3.31. Nærmere 60 pst. av tilsagnsbeløpet er boligsosiale prosjekter som i særlig grad er rettet mot arbeidet med å bekjempe bostedsløshet.

Tabell 3.31 Kompetansetilskudd 2008 og 1. halvår 2009, antall prosjekter og beløp etter satsingsområder

(mill. kr)

 

 

2008

1. halvår 2009

 

 

Antall saker

Beløp

Antall saker

Beløp

Kompetansetilskudd i alt

328

90,1

113

43

Etter mål 1 :

 

 

 

 

Et godt fungerende boligmarked mv.

23

8,8

4

1,7

Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet

213

57,6

79

35,5

 

Bostedsløse

128

33,0

51

25,7

 

Andre vanskeligstilte

69

19,9

28

9,8

Bærekraftig kvalitet, god estetikk mv.

95

26,4

16

3,1

 

Miljø/energi

46

13,0

7

1,3

 

Stedsutvikling

49

13,4

9

1,8

Flere universelt utformede boliger mv.

42

10,2

13

2,5

1 En sak kan være rettet mot flere ulike målgrupper eller boligkvaliteter. Summen av antall saker eller beløp kan derfor avvike fra samlet beløp tildelt i kompetansetilskudd.

Budsjettforslag 2010

Tilskuddene gis til prosjekter som kan vare over flere år, og posten har et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.5.

Det foreslås en tilsagnsramme på 69,5 mill. kr. Til dekning av tilsagn gitt i 2008 og 2009 og tilsagn som kommer til utbetaling i 2010, foreslås det en bevilgning på 79,3 mill. kr. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 72 mill. kr, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Kap. 582 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

60

Rentekompensasjon - skole- og svømmeanlegg , kan overføres

761 699

930 000

485 300

61

Rentekompensasjon - kirkebygg , kan overføres

23 393

105 400

69 100

 

Sum kap. 582

785 092

1 035 400

554 400

Endringer som ikke fremgår av tabellen: Da Stortinget behandlet St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, ble post 60 økt med 30 mill. kr til 960 mill. kr og post 61 økt med 12 mill. kr til 117,4 mill. kr. Da Stortinget behandlet St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 ble post 60 redusert med 262,5 mill. kr til 697,5 mill. kr og post 61 redusert med 31,9 mill. kr til 85,5 mill. kr.

Post 60 Rentekompensasjon skole- og svømmeanlegg, kan overføres

Mål

Ordningen skal stimulere kommuner og fylkeskommuner til å bygge nye skoleanlegg og rehabilitere og ruste opp eksisterende anlegg. Målet er å sikre at alle elever i grunnskolen og i videregående skole får gode læringsforhold. Ordningen omfatter offentlige svømmeanlegg som skolen bruker i sin undervisning. Regjeringen foreslår å utvide ordningen til også å omfatte rehabilitering av private skoler, jf. omtale under budsjettforslaget.

Tildelingskriterier

Beregning av renteutgiftene skjer med utgangspunkt i et serielån med 20-års løpetid i Husbanken. Kommunene står fritt til å velge om finansiering skal skje med eller uten opptak av lån, og de velger fritt hvilken låneinstitusjon som skal benyttes. Rentekompensasjonsordningen forvaltes av Husbanken, men Husbanken gir ikke lån til disse tiltakene.

Rapport

Kommuner og fylkeskommuner har vist stor interesse for ordningen etter at den ble innført i 2002. Ordningen hadde opprinnelig en forutsatt investeringsramme på 15 mrd. kr. Hele rammen ble faset inn i løpet av ordningens seks første år. I alt 430 kommuner og fylker hadde ved utgangen av 2007 søkt om midler.

Totalt i perioden 2002–2007 fikk 1458 prosjekter fordelt på 1144 skoler innvilget søknad om støtte til dekning av renteutgifter. Bredbånd inngår i 485 prosjekter, og funksjonshemmedes behov er ivaretatt i 734 prosjekter (registrert fra 2003), i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Det ble ikke gitt noen ny investeringsramme for denne ordningen i 2008.

Budsjettforslag 2010

Ordningen ble i statsbudsjettet for 2009 utvidet med sikte på en investeringsramme på 15 mrd. kr fordelt over åtte år. 3 mrd. kr av rammen ble faset inn i 2009. Regjeringen foreslår at ytterligere 2 mrd. kr av rammen fases inn i 2010, jf. forslag til romertallsvedtak VI. Provenyeffekten av dette er på 28 mill. kr.

Det foreslås en samlet bevilgning på posten på 485,3 mill. kr i 2010.

Bevilgningen går til å dekke renteutgifter knyttet til investeringsrammen på 15 mrd. kr som ble gitt i perioden 2002–2007, samt renteutgifter knyttet til de nye investeringsrammene for 2009 og 2010.

Regelverket for ordningen med kompensasjon for utgifter til renter til investeringer i skole- og svømmeanlegg vil bli endret slik at det åpnes for at kommuner og fylkeskommuner kan søke om rentekompensasjon til rehabilitering av skolebygg på vegne av private grunnskoler og private videregående skoler med rett til statstilskudd innenfor sin tildelte ramme. Det skal ikke kunne søkes om rentekompensasjon for investering i nybygg eller svømmeanlegg for private skoler. I regelverket vil det bli innarbeidet krav til søker og vilkår som skal gjelde for bruken av rentekompensasjonsordningen, herunder hvilke typer private skoler med rett til statstilskudd som vil komme inn under ordningen. Videre vil det i regelverket bli presisert at rentekompensasjonen blir stoppet dersom en privat skole blir lagt ned eller ved overdragelse av lokaler til eiere som ikke oppfyller kravene til søker.

Post 61 Rentekompensasjon kirkebygg, kan overføres

Mål

Rentekompensasjon kirkebygg skal stimulere til sikring og bevaring av kirkene, kirkenes utsmykning og inventar. I 2009 ble det åpnet for at også kirker bygd før 1650 kunne motta rentekompensasjon fra denne ordningen.

Tildelingskriterier

Midlene skal gå til sikring og bevaring av kirkebygg, kirkenes utsmykking og inventar. Fredede og verneverdige kirker har høy prioritet. Ordningen omfatter alle menighetskirker i Den norske kirke. Søknad kan fremmes av kirkeeier eller kommune på vegne av kirkeeier. Kompensasjonen beregnes tilsvarende ordningen for skole- og svømmeanlegg med basis i et serielån i Husbanken med 20-års løpetid. Ordningen forvaltes av Husbanken, men Husbanken gir ikke lån til disse tiltakene.

Rapport

Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2005 å bidra til en ekstraordinær innsats for å sette i stand kirkebygg. Det ble vedtatt en investeringsramme på 1 mrd. kr for årene 2005 og 2006. I 2007 ble investeringsrammen økt med 300 mill. kr, til en total ramme på 1,3 mrd. kr. Investeringsrammen ble i 2009 økt med 800 mill. kr, og med ytterligere 400 mill. kr i regjeringens tiltakspakke for 2009, til en total ramme på 2,5 mrd. kr.

Ved utgangen av 2008 har i alt 520 kirkeprosjekter fått rentekompensasjon til utbedring eller bygging av nye kirkebygg. Rentekompensasjonen var fordelt på 356 fredede eller verneverdige kirker, 162 ordinære kirkebygg og 2 nybygg. Utbedring av gulv, tak, vindu og tårn, generell overflatebehandling og utbedring av elektrisk anlegg er de tiltakene som flest søkere ønsker støtte til å gjennomføre.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 69,1 mill. kr som vil gå til å dekke renteutgifter for investeringsrammene som ble vedtatt i perioden 2005–2009 på 2,5 mrd. kr.

Kap. 585 Husleietvistutvalget

 

 

 

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

6 318

7 000

15 100

 

Sum kap. 585

6 318

7 000

15 100

Husleietvistutvalget – rolle og oppgaver

Husleietvistutvalget er et tvisteløsningsorgan som kan avgjøre alle typer tvister om leie av bolig. Partene tilbys alltid mekling før saken går til avgjørelse. I de fleste sakene der mekling gjennomføres, inngår partene forlik. Sakene som er avgjort av utvalget kan bringes inn for tingretten, men dette skjer bare i et fåtall saker.

Husleietvistutvalget ble opprettet som en prøveordning i 2001, men ble gjort permanent fra 2009. Utvalget behandlet de to første årene bare saker fra Oslo, men ble deretter utvidet til også å omfatte Akershus. Regjeringen foreslår å etablere nye kontorer i Bergen og Trondheim i 2010.

Husleietvistutvalget ble opprettet som en frivilling ordning, men etter en lovendring fra 1. juli 2006 ble ordningen gjort obligatorisk. Der det er opprettet husleietvistutvalg skal saken sendes direkte dit og ikke via forliksrådet. Endringen har medført en sterk økning av saksmengden.

Saksbehandlingsgebyret for å få en husleietvist behandlet i utvalget tilsvarer ett rettsgebyr, kr 860, i likhet med saksbehandlingsgebyret for forliksrådet.

Post 1 Driftsutgifter

Rapport

I 2008 mottok Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus 465 nye saker, en økning på nesten 30 pst. sammenlignet med 2007. 338 av sakene kom fra Oslo og 127 fra Akershus. 271 av sakene ble avgjort av utvalget, mens det ble inngått forlik i regi av Husleietvistutvalget i 139 saker. 55 saker ble avvist eller trukket, enkelte etter at partene hadde inngått utenrettslig forlik.

I tillegg til klagesakene svarer Husleietvistutvalget på henvendelser om problemer i leieforhold, også utenfor Oslo og Akershus.

Husleietvistutvalget legger stor vekt på rask saksbehandling. Det tok i 2008 i gjennomsnitt 12,5 uker fra mottak av klage til saken var avgjort av utvalget. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid ved forlik var 9,5 uker. Saksbehandlingstiden skyldes i hovedsak tidsbruken ved forkynningen av klagen, prosessveksling mellom partene, samt beramming og avvikling av meklingsmøter. I en del av sakene som blir avgjort med vedtak, er det først holdt meklingsmøte som ikke resulterte i forlik.

I første halvår 2009 ble det mottatt 322 klager, mot 214 på samme tid i 2008, dvs. en økning på 50 pst. Av de mottatte klagene er 149 av sakene ferdigbehandlet per 1. august. Av disse ble 70 avgjort, 47 forlikt og 32 trukket eller avvist. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for de sakene som er ferdigbehandlet er 10 uker for avgjørelser og 7 uker for forlik.

Budsjettforslag 2010

Det forventes en fortsatt økning i saksmengden for Oslo og Akershus. Regjeringen foreslår at det i 2010 blir opprettet nye kontorer i Bergen og Trondheim. Oppretting av de nye kontorene medfører etableringskostnader i oppstartsåret. Det legges opp til at de nye kontorene kan åpne våren 2010.

Det foreslås en bevilgning på 15,1 mill. kr i 2010 til Husleietvistutvalget.

Kap. 3585 Husleietvistutvalget

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Gebyrer

350

430

630

16

Refusjon av fødselspenger/sykepenger

134

 

 

18

Refusjon av sykepenger

37

 

 

 

Sum kap. 3585

521

430

630

Post 1 Gebyrer

Gebyret for behandling av sak for Husleietvistutvalget følger rettsgebyret, som nå er kr 860. Det foreslås budsjettert med gebyrinntekter på kr 630 000 i 2010, noe som tilsvarer om lag 730 saker.

Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

60

Oppstartingstilskudd , kan overføres

50 111

 

 

63

Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

1 701 683

1 796 900

1 211 100

64

Investeringstilskudd , kan overføres

43 875

279 400

901 250

 

Sum kap. 586

1 795 669

2 076 300

2 112 350

Endringer som ikke fremgår av tabellen: Da Stortinget behandlet St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid ble bevilgningen på post 64 økt med 156,6 mill. kr til 436 mill. kr. Da Stortinget behandlet St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 ble post 63 redusert med 282,2 mill. kr til 1 514,7 mill. kr.

Mål

Tilskuddene skal stimulere kommunene til å øke tilbudet av sykehjemsplasser og boliger som er tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg (omsorgsboliger). Tilskuddene skal sette kommunene i stand til å bygge, kjøpe eller utbedre sykehjem og omsorgsboliger ut fra lokale behov til dem som har behov for det på grunn av alder, funksjonshemming eller sykdom.

Post 60 Oppstartingstilskuddet, kan overføres

Tildelingskriterier

For omtale av tildelingskriterier vises det til St.prp. nr. 1 (2003–2004) Kommunal- og regionaldepartementet. Det gis ikke lenger nye tilsagn fra denne ordningen. Det vises til investeringstilskuddet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser, jf. kap. 586, post 64.

Rapport

Handlingsplan for eldreomsorgen

De siste tilsagnene til bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser under Handlingsplan for eldreomsorgen ble gitt i 2003. 62 prosjekter med til sammen 1179 enheter fikk utsettelse med ferdigstillelse til sommeren 2008. Av disse har 60 prosjekter som omfatter 1121 enheter blitt ferdigstilt. De to siste prosjektene er kansellert.

Opptrappingsplan for psykisk helse

Opptrappingsplan for psykisk helse har hatt som mål at det skal bygges 3400 boliger. I perioden 1999-2004 ble det i alt gitt tilsagn til 3418 omsorgsboliger i forbindelse med opptrappingsplanen.

I alt 3203 omsorgsboliger, tilsvarende 94 pst. av de godkjente boligene var ferdigstilt ved utgangen av 2008. Av de resterende 215 boligene har 50 fått utsatt ferdigstillelse til 2009. Tilsagn til 165 boliger er kansellert.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås ingen bevilgning på posten. Det vises for øvrig til investeringstilskuddet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser, jf. kap. 586, post 64.

Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Tildelingskriterier

Tilskuddsordningen omfatter alle sykehjemsplasser og omsorgsboliger der det er gitt tilsagn om oppstartingstilskudd etter 1. januar 1997 og fram til og med 2004 under handlingsplan for eldreomsorgen og opptrappingsplan for psykisk helse. Ordningen dekker utgifter til renter og avdrag som påløper f.o.m. 1. januar 1998. Maksimalt grunnlag for utregning av kompensasjonstilskudd er kr 455 000 per sykehjemsplass og kr 565 000 per omsorgsbolig.

Rapport

I 2008 ble det utbetalt 1 702 mill. kr i kompensasjonstilskudd. Bevilgningen for 2009 er 1 797 mill. kr.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 1 211,1 mill. kr i 2010.

Post 64 Investeringstilskudd, kan overføres

Mål

Formålet med tilskuddsordningen er å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. For perioden 2008–2015 er målsettingen å gi tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Tildelingskriterier

Målgruppene er personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, herunder eldre, personer med utviklingshemming og andre med nedsatt funksjonsevne, psykiske og sosiale problemer, rusproblemer og langvarige somatiske sykdommer. Tilskuddet kan gis til bygging, kjøp av sykehjem og omsorgsboliger, ombygging og utbedring av gamle og uegnede bygninger, samt fellesarealer som er nødvendig for å oppnå heldøgnstjenester i eksisterende omsorgsboliger. Tilskuddet kan også gis til bygging av palliative sykehjemsenheter.

For 2009 gis tilskuddet ut fra en anleggskostnad på maksimalt 2,088 mill. kr for en sykehjemsplass eller omsorgsbolig. En sykehjemsplass vil kunne få tildelt maksimalt kr 626 400 per plass (30 pst. av anleggskostnadene). En omsorgsbolig med fellesareal vil kunne få tildelt maksimalt kr 417 600 per boenhet (20 pst. av anleggskostnadene). For utbedring av sykehjemsplasser og omsorgsboliger settes taket noe lavere. Fellesareal som er nødvendig for å yte heldøgnstjenester i eksisterende boliger kan finansieres med inntil 30 pst. av godkjente anleggskostnader.

Det forutsettes at de nye omsorgsboligene og sykehjemsplassene er universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddordningen forvaltes av Husbanken. For å få en god fordeling og kontroll av ressursene er den totale rammen på 12 000 boenheter fordelt med en ramme på hvert fylke, og de årlige tilsagnsrammene fordeles mellom Husbankens regioner. Kommunene må i første omgang sende inn en foreløpig søknad til Husbanken. Denne sender Husbanken videre til fylkesmannen for uttalelse. Fylkesmannen skal vurdere søknaden innenfor det enkelte fylke, og det skal legges vekt på den enkelte kommunes behov og likebehandling mellom kommunene, slik at fordelingen av tilskuddene får en utjevnende effekt når det gjelder kommunale variasjoner. Dersom søknaden prioriteres, vil Husbanken og kommunen samarbeide videre om prosjektet. Deretter må kommunen sende inn endelig søknad til Husbanken som treffer vedtak.

Rapport

I 2008 ga Husbanken tilsagn om 499,4 mill. kr i investeringstilskudd til 1140 boenheter, hvorav 671 sykehjemsplasser og 469 omsorgsboliger. Tilsagnsrammen for 2009 er på 1 305 mill. kr, etter en økning i regjeringens tiltakspakke, jf. St.prp. nr. 37 (2008–2009). Med en gjennomsnittlig tilskuddsutmåling på 25 pst. vil dette kunne initiere 2500 boenheter i 2009. I første halvår 2009 mottok Husbanken søknader om investeringstilskudd som omfatter 519 omsorgsboliger og 633 sykehjemsplasser, i alt 1152 enheter. I samme periode har Husbanken gitt tilsagn om 153,7 mill. kr i investeringstilskudd til 304 boenheter, hvorav 273 sykehjemsplasser og 31 omsorgsboliger.

Budsjettforslag 2010

Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.5. Det foreslås en ny tilsagnsramme på 1 347,5 mill. kr i 2010 som vil bidra til etablering av 2500 nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser i 2010. Det foreslås en bevilgning på 901,25 mill. kr på posten og en tilsagnsfullmakt på 1 715,3 mill. kr, jf. forslag til romertallsvedtak IV. De maksimale tilskuddssatsene prisjusteres for omsorgsboliger til kr 431 000 og for sykehjemsplasser til kr 647 000. Det samlede kostnadstaket heves fra 2,088 mill. kr til 2,157 mill. kr.

Siden ordningen ble etablert i 2008 har søknadsinngangen vært høy. Når det er gjort fradrag for søknader som er trukket eller som har fått avslag, hadde Husbanken ved utgangen av første halvår 2009 til behandling søknader om tilskudd til omlag 3800 boenheter. Søknadsinngangen vil bli fulgt nøye og regjeringen vil løpende vurdere rammen for ordningen og innfasingen av denne.

Kap. 587 Statens bygningstekniske etat

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

45 941

46 700

54 100

22

Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling

10 303

10 300

17 000

 

Sum kap. 587

56 244

57 000

71 100

Statens bygningstekniske etat - rolle og oppgaver

Statens bygningstekniske etat skal bidra til å nå målene for bygningspolitikken. Etaten er et kompetansesenter for bygningssaker og utøvende faginstans innen byggesak og bygningsteknikk, og bistår departementet faglig innen bygningsteknikk, miljø, helse og sikkerhet samt byggereglene generelt. Statens bygningstekniske etat skal ha oversikt over regelverkets funksjon og være et faglig bindeledd mellom næringen og kommunene, og mellom relevante fagmyndigheter.

Etaten har ansvar for ordningen med sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett og for utvikling av og tilrettelegging for elektronisk byggesaksbehandling, jf. ByggSøk. På denne måten legges det til rette for god og effektiv byggesaksprosess. Statens bygningstekniske etat fører tilsyn med byggevaremarkedet og produkter som skal benyttes i byggverk.

Statens bygningstekniske etat er engasjert i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid på byggområdet. Det utarbeides grunnlag for standarder, godkjenninger og harmoniserte tekniske krav etter de felles europeiske reglene på byggområdet, med spesiell vekt på nordisk koordinering. Etaten støtter standardiseringen innen prioriterte områder, herunder til oversettelser for å sikre kompetanse til norsk byggenæring og for å opprettholde norsk terminologi.

Post 1 Driftsutgifter

Posten dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste utgifter for Statens bygningstekniske etat. På posten bevilges videre utgiftene knyttet til ordningen med sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett. Ordningen med sentral godkjenning skal være selvfinansierende, jf. kap. 3587, post 4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak. Posten dekker også kostnadene i forbindelse med driftingen av ByggSøk.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på posten på 54,1 mill. kr i 2010. Den økte bevilgningen skal bidra til å styrke ordningen med sentral godkjenning av ansvarsrett, bl.a. gjennom nye IKT-investeringer for å tilpasse IKT-systemet til ny plan- og bygningslov. Dette er nødvendig for å følge opp foretakene i sterkere grad og for å effektivisere driften.

Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling

Posten skal ivareta kunnskapsutvikling og informasjonsformidling som tar hensyn til behovet hos brukerne, i hovedsak byggenæringen, men også i samfunnet for øvrig. Statens bygningstekniske etats program for kompetanseutvikling for bedre eiendomsforvaltning, KoBE, er primært rettet mot bedre vedlikehold av kommunale og fylkeskommunale bygninger. En vesentlig del av KoBE-programmet er eksterne tiltak som støttes med midler fra post 22.

Mål

Midlene på posten skal benyttes til å utvikle ny kunnskap om bygningspolitiske temaer og formidle kunnskapen til sentrale aktører. Midlene skal videre bidra til utvikling av bygningsregelverket.

Tildelingskriterier

Statens bygningstekniske etat skal benytte midlene på posten til utviklingsprosjekter, utredning og informasjon om saker innenfor sitt ansvarsområde. Midlene kan gis til aktørene i bolig- og byggsektoren, forskningsinstitusjoner og til etatens egen kunnskapsoppbygging og informasjonsvirksomhet.

Midlene skal spesielt bidra til:

  • god planlegging og gjennomføring av bygningspolitikk i kommunene og i byggenæringen

  • kunnskapsutvikling om god byggkvalitet

  • kunnskapsutvikling om byggenæringen og om byggesaker

  • kompetanseutvikling for bedre eiendomsforvaltning

  • formidling av kunnskap, gode eksempler og planleggingsverktøy til aktørene i bolig- og byggmarkedet

Oppfølging og kontroll

Statens bygningstekniske etat gir føringer for bruken av midlene gjennom tilskuddsbrev. Hvert prosjekt rapporteres ved årets slutt. Det forutsettes at resultatene fra prosjektene er åpne og kan presenteres og videreformidles til brukerne. Rapporter publiseres på Statens bygningstekniske etats internettsider.

Rapport

Tabell 3.32 Bruk av midler på kap. 587, post 22 fordelt etter temaer

(i 1 000 kr)

Tema

Regnskap 2008

Budsjett 2009

Utbetalt per 1. juni 2009

Miljø og helse

1 853

1 840

972

Sikkerhet og brukbarhet

1 269

1 385

744

KoBE (Eiendomsforvaltning)

4 016

4 200

1 577

Faglig utvikling

1 225

1 355

1 057

Annet

1 939

1 520

587

Sum

10 302

10 300

4 937

Posten er i 2009 fullt ut budsjettert, og utbetalinger til prosjektene per 1. juni 2009 er i henhold til det som er planlagt.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på posten på 17 mill. kr i 2010. Bevilgningen skal bl.a. gå til implementering og informasjonsarbeid som er knyttet til iverksetting av ny plan- og bygningslov. Videre skal Statens bygningstekniske etat benytte midler til utvikling og formidling av kunnskap og erfaringer om reduksjon av byggfeil og kostnader i byggenæringen. Det vil i 2010 bli satt av inntil 5 mill. kr til KoBE-programmet.

Kap. 3587 Statens bygningstekniske etat

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

04

Gebyrer, sentral godkjenning foretak

20 547

21 000

28 700

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

276

 

 

18

Refusjon av sykepenger

515

 

 

 

Sum kap. 3587

21 338

21 000

28 700

Post 4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak

Gebyrer dekker alle utgiftene til drift av ordningen med sentral godkjenning av foretak med ansvar for oppgaver i byggevirksomheten. Det skal kompenseres for eventuell merutgift gjennom tiltak på inntektssiden, slik at utgifter og inntekter i ordningen balanserer best mulig, jf. omtale under kap. 587, post 1 Driftsutgifter.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås at gebyrene økes med kr 500 per foretak per år, fra kr 1 400 til kr 1 900. I 2010 er det budsjettert med 28,7 mill. kr i gebyrinntekter. Dette tilsvarer kostnadsnivået for ordningen.

Kap. 2412 Husbanken

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Driftsutgifter

302 670

305 000

308 550

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

14 951

15 000

15 400

71

Tap på utlånsvirksomhet

 

 

25 000

72

Rentestøtte

20 997

18 000

18 000

90

Lån fra Husbanken , overslagsbevilgning

12 176 627

10 298 000

14 008 100

 

Sum kap. 2412

12 515 245

10 636 000

14 375 050

Endringer som ikke fremgår av tabellen: Da Stortinget behandlet St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, ble post 90 økt med 900 mill. kr til 11 198 mill. kr. Da Stortinget behandlet St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 ble post 72 økt med 3 mill. kr til 21 mill. kr og post 90 redusert med 116 mill. kr til 11 082 mill. kr.

Husbankens rolle og oppgaver

Husbanken skal gjennomføre statens boligpolitikk på en slik måte at den sikrer størst mulig boligpolitisk måloppnåelse. Det boligsosiale arbeidet er en kjerneoppgave for Husbanken og inngår som en sentral del av statens velferdspolitikk. De sentrale velferdspolitiske støtteordninger forvaltes av kommunene og kommune/NAV, og kommunene er blant Husbankens viktigste samarbeidspartnere. Husbanken har et særlig ansvar for å dyktiggjøre kommunene med sitt arbeid med boligsosiale oppgaver og skal bl.a. legge stor vekt på hvordan kommunene på best mulig måte kan bruke Husbankens tilbud og finansieringsordninger. Innsatsen fra Husbanken rettet mot kommuner med størst utfordringer krever bruk av alle de boligsosiale virkemidlene: kompetansetilskudd, boligtilskudd, bostøtte og startlån. I det boligsosiale arbeidet skal Husbanken også ha nært samspill med andre statlige velferdsaktører.

Husbanken skal også stimulere til bærekraftig kvalitet i boliger og bygg gjennom informasjon, støtte til forsøksprosjekter og til kompetansebygging hos sentrale aktører. Viktige temaer er miljø og energi, universell utforming, god byggeskikk og områdeutvikling. Husbanken skal samarbeide med andre statlige aktører som har oppgaver og ansvar innenfor de aktuelle temaene. Grunnlån og kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet er viktige virkemidler i dette arbeidet.

Husbanken skal formidle kompetanse og styrke kommunenes og andre relevante aktørers kunnskap innenfor boligsosialt arbeid og arbeidet med bolig- og byggkvalitet. Det er nødvendig for Husbanken å ha nær kontakt med eksterne kunnskapsmiljøer som Statistisk sentralbyrå, Forskningsrådet, forskningsvirksomheter, universitet og høgskoler.

Husbanken administrerer også virkemidler innenfor andre politikkområder: tilskudd til sykehjem og omsorgsboliger, tilskudd til bygging av studentboliger, barnehagelån, samt rentekompensasjon til opprusting av skole- og svømmeanlegg og kirkebygg.

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Post 1 Driftsutgifter dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter for Husbanken. Post 45 benyttes til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, bl.a. på utstyrs- og systemsiden på IT-området.

Husbanken har 340 årsverk, herav 59,8 pst. kvinner. Husbanken har hovedkontor i Drammen og regionkontorer i Hammerfest, Bodø, Trondheim, Bergen, Arendal og Oslo.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 308,55 mill. kr til Husbankens driftsbudsjett i 2010.

Husbanken moderniserer sitt IKT-system i forbindelse med bl.a. overgang til elektronisk lånesaksbehandling. Systemet for bostøtten må også tilpasses bostøttemodellen. Videre kommer Husbanken til å jobbe med e-dialog. Det foreslås derfor en bevilgning på 15,4 mill. kr på kap. 2412, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Endringer i budsjettering og regnskapsføring av lånepostene i Husbanken

Regjeringen har vurdert nåværende praksis og behov for å etablere felles løsninger for kapitalforvaltning og regnskapsføring i forvaltningsenhetene Statens lånekasse for utdanning, Husbanken og boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, og foreslår på bakgrunn av dette enkelte endringer i budsjetteringen og regnskapsføring av lånepostene for disse enhetene. Disse forvaltningsenhetene administrerer på vegne av staten statlige utlån etter regler og forutsetninger fastsatt av Stortinget. Renteinntekter på utlånene tilføres staten sentralt på egne kapitler i statsbudsjettet/statsregnskapet.

Siden forvaltningsenhetene ikke har noen «egne» innlån eller midler til disposisjon, må driften, rettighetsbasert rentestøtte og ettergivelse, og eventuelle tap dekkes av staten selv. Dagens budsjettsystem forutsetter at forvaltningsenhetene skal sørge for at alle utlånte midler med fastsatte renter betales tilbake til staten. Dette innebærer at den enkelte forvaltningsenheten må tilføres ulike tilskudd fra staten for å kunne dekke tap/kostnader på utlånene, slik at forvaltningsenheten deretter skal kunne tilbakebetale staten alle utestående fordringer med renter. Se Gul bok., kap. 9.4 (Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet) for informasjon som gjelder de tre forvaltningsenhetene. Nedenfor presiseres hvilke forslag til endringer som gjelder Husbanken.

I statsbudsjettet for 2010 er følgende lagt til grunn:

  • Renteinntekter budsjetteres og regnskapsføres ut fra opptjente renter basert på kalenderåret. Rentestøtte beregnes og bokføres parallelt med opptjente renteinntekter. Under hver enkelt post redegjøres det for sammenhengen mellom opptjente og innbetalte renter. Alle kostnader og andre inntekter føres etter kontantprinsippet.

  • Husbanken vil ha en tilskuddspost (70-post) for å dekke tap/kostnader knyttet til manglende innbetaling fra kundene i budsjetterminen. Under hver post vil det bli redegjort for hva som vil gå til dekning av manglende avdrag og opptjente renter i inneværende budsjettermin. Dagens grunnfond og risikofond avvikles, jf. forslag til romertallsvedtak IX.

De foreslåtte regnskapsmessige endringene har ingen økonomisk betydning for staten i seg selv, da det ikke foreslås noen konkrete endringer av nåværende utlånsvilkår. Forslagene gir imidlertid en mer systematisk og bedre sammenstilling av økonomisk informasjon, som igjen vil kunne gi bedre styringsinformasjon i fremtiden. Endringen i budsjetteringen endrer ikke Husbankens lånevirksomhet som sådan, og lånesaksbehandling og utlånsvirksomhet vil fortsette som tidligere.

Overgangseffekter

I forbindelse med tilrettelegging for en mer helhetlig og lik framstilling av statlige utlån vil det oppstå visse budsjettekniske overgangseffekter. Grunnet overgang til systematisk føring av opptjente renter basert på kalenderåret, vil det for Husbanken oppstå en engangseffekt knyttet til én måneds renteinntekt. Husbanken har i statsregnskapsrapporteringen periodisert renter basert på 12-månedersperioden fra 1. desember til 30. november. En omlegging til å følge kalenderåret vil anslagsvis tilsvare en økning på 290 mill. kr i påløpte renter, og medføre økt bokført verdi av utlånsmassen i Husbanken per 1. januar 2010. Denne engangseffekten er av ren regnskapsmessig art, og har ikke innvirkning på statens reelle økonomiske situasjon.

Det foreslås at slike engangseffekter håndteres via statens sentrale balansekonto (konto for forskyvning i balansen). Dette av hensyn til konsistens i budsjett og regnskap, sammenlignbarhet mellom årene og lik behandling av omleggingen for alle forvaltningsenhetene for statlige utlån. Det foreslås at dette gjennomføres ved at inngående balanse for Husbankens totale utlån i statsregnskapet for 2010 reguleres i samsvar med det som er totale utlån ved utgangen av 2009, basert på det endrede føringsprinsipp. En slik regulering av inngående balanse i statsregnskapet per 1. januar 2010 vil kreve egen fullmakt fra Stortinget, jf. forslag til romertallsvedtak VIII.

Husbanken har fram til 2009 ikke hatt noen bevilgning knyttet til tap på utlån, men har belastet et eget risikofond for realiserte tap i løpet av året året. Risikofondet var per 31. desember 2008 bokført med 58,1 mill. kr i kapitalregnskapet. Som følge av endret budsjettering av tap på utlån i Husbanken fra 2010, ved at en årlig tapsbevilgning på post 71 stilles til rådighet, vil det ikke lenger være behov for å opprettholde Husbankens risikofond. Det foreslås derfor at risikofondet avvikles per 1. januar 2010. En avvikling av risikofondet har karakter av en regnskapsteknisk omlegging og vil ikke innebære noen budsjettmessige konsekvenser.

Husbanken har også et grunnfond på 20 mill. kr. Grunnfondet er bokført i kapitalregnskapet og har ikke vært underlagt noen regulering, bevegelse, eller hatt noen praktisk betydning de senere år. Husbanken representerer et ordinært statlig forvaltningsorgan for statlige utlån, og inngår på vanlig måte i statens konsernkontoordning. Et grunnfond av nevnte størrelse og art fremtrer som mindre hensiktsmessig gitt Husbankens nåværende oppgaver og tilknytning til staten, og fondet foreslås derfor avviklet per 1. januar 2010.

Det foreslås at Husbankens grunnfond på 20 mill. kr og rest bokført verdi av risikofondet per 1. januar 2010 reguleres mot konto for forskyvning av balansen, jf. forslag til romertallsvedtak IX. Det legges til grunn at ny lov om Husbanken trer i kraft fra samme tidspunkt, og erstatter gammel lov fra 1946. Tidligere bestemmelser om henholdsvis grunnfond og risikofond er ikke videreført i den nye loven, og er følgelig ikke til hinder for gjennomføring av de foreslåtte regnskapstekniske transaksjoner i kapitalregnskapet.

Mer enhetlig rammeverk for faste og flytende renter i Husbanken

Regjeringen foreslår et mer enhetlig rammeverk for fastsetting av flytende og faste renter i statlige utlånsordninger i Statens lånekasse for utdanning, Husbanken og boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Se Gul bok (Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet) for informasjon som gjelder de tre forvaltningsenhetene. Nedenfor presiseres forslagene til endringer for Husbanken.

For fastsetting av flytende renter i Husbanken foreslås observasjonsperioden endret fra tre til to måneder. Ny rente trer i kraft to måneder etter endt observasjonsperiode. Observasjonsperiodene blir de samme som for observasjonsperiodene for normrenten, altså fra 1. januar til 1. mars osv. Det betyr at den flytende renten i Husbanken kan bli endret seks ganger i året mot tidligere fire ganger. Ny flytende rente fra 1. januar 2010 for utlån i Husbanken vil dermed ta utgangspunkt i observerte renter fra september og oktober 2009. Kortere observasjonsperiode og raskere renteendringer av flytende rente gjør at statsrentene i større grad følger utviklingen i markedsrentene.

Ny fastrente foreslås å tre i kraft en måned etter endt observasjonsperiode. Det vil si at fastrentene fra 1. januar 2010 er beregnet ut fra observasjoner i november 2009. Kundene i Husbanken må med bindende virkning bestemme seg 21 dager etter endt observasjonsperiode. Ved videreføring av fastrenteavtaler må kunden bestemme seg innen 24 dager etter endt observasjonsperiode. I dag er tidsfristene kundene har til å bestemme seg med juridisk bindende virkning, til dels svært lange – 90 dager samt en angrefristordning på ytterligere 90 dager i Husbanken. Kortere tidsfrister hindrer at enkelte låntakere kan oppnå utilsiktede fordeler.

Nye flytende renter og fastrenter i Husbanken foreslås gjennomført med virkning fra 1. januar 2010.

Beregning av over- og underkurs ved overgang fra fast til flytende rente gjøres i samsvar med § 10 i forskrift til Finansavtaleloven om låneavtaler av 11. februar 2002.

Konkrete definisjoner og metodebeskrivelser for beregning av fast og flytende rente legges ut på www.husbanken.no sammen med kvalitetssikrede renteobservasjoner av fast og flytende rente. Med utgangspunkt i renteobservasjonene beregnes en årlig effektiv rente og aktuelle nominelle renter etter betalingsfrekvens. Dette gir mulighet for at hver enkelt låntaker selv kan kontrollere at renten som betales er korrekt.

Post 70 Tilskudd til Husbankens risikofond

Risikofondets midler har fram til nå blitt benyttet til å dekke nettotap på Husbankens utlånsvirksomhet, det vil si tap der tilbakeføringer er trukket fra. Husbankens risikofond vil bli avviklet fra 2010, jf. forslag til romertallsvedtak IX. I stedet foreslås det at tap skal dekkes ved en årlig bevilgning til å dekke tap i bevilgningsåret, som er mer på linje med hva praksis er i for eksempel Statens lånekasse. Se omtale av post 71 Tap på utlånsvirksomhet.

Post 71 Tap på utlånsvirksomhet (ny)

Det foreslås å opprette en ny post som skal dekke tap på lånevirksomheten i bevilgningsåret. Husbankens risikofond foreslås avviklet fra 2010, jf. omtale under post 70 Husbankens risikofond. Den nye posten vil omfatte tap på hovedstol og samlet opptjente, ikke betalte renter, samt årets renter fra tap, se tabell 3.33.

Tabell 3.33 Kap. 2412, post 71 Tap på utlånsvirksomhet

(mill. kr i 2010)

Tap på hovedstol

19

+ Tap på opptjente, ikke betalte renter

2

+ Årets renter fra tap/kostnadsbevilgninger

3

+ Årets renter fra tap knyttet til hovedstol og tidligere opptjente, ikke betalte renter

1

= 2412.71 Tap på utlånsvirksomhet

25

Lån til kommuner og prosjekter med kommunal garanti har høyest sikkerhet. Her er det ikke konstatert tap i de siste fem årene. Det er heller ikke forventet noe tap for denne risikogruppen for perioden 2009–2010. Startlån til kommunene er også relativt lite tapsutsatt. Det viser historiske data over tap som Husbanken har dekket. Eksisterende ordning baserer seg på tapsdeling 25/75 pst. mellom kommune og stat. Dersom tapet er mindre eller lik 25 pst. av restgjelden er det kommunen som tar hele tapet. Alt tap utover dette dekkes av staten. Det pågår et prøveprosjekt med en 50/50 tapsdeling mellom stat og kommuner. Her dekkes tapet likt mellom stat og kommuner fra første tapte krone. Tap på startlån i 2009 og 2010 er antatt likt gjennomsnittet for de fem foregående årene.

For lån til personkunder anses tapsrisikoen å være relativt moderat. Mislighold og tap har vært synkende de siste fem årene. Ut fra relativt lave regnskapstall i 1. halvår 2009 holdes foreløpig tapsanslaget i 2010 på et moderat nivå.

Det er usikkerhet knyttet til tap for nystiftede, frittstående borettslag med høy fellesgjeld. Husbanken har en utlånsmasse knyttet til finansiering av borettslag på om lag 33 mrd. kr. Av dette er det kun utlån på 300 mill. kr (174 boliger) som har høy risiko for tap, dvs. under 1 pst. av utlånsmassen. Disse prosjektene har ikke husleieforsikring, og vil bli særlig fulgt opp fra Husbanken.

Lån til barnehager uten kommunal garanti har ikke vært tapsutsatt de siste årene. Det er usikkerhet knyttet til tapsrisikoen i årene som kommer.

Behov for bevilgning på denne posten i 2010 anslås å utgjøre totalt 25 mill. kr. Samlet utlånsportefølje vil bli rundt 109 mrd. kr, og tapet er dermed anslått til 0,23 promille.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 25 mill. kr for å dekke tap i bevilgningsåret på Husbankens lånevirksomhet.

Post 72 Rentestøtte

Posten omfattet til og med 2009 eldre særvilkårslån som har en rentesats på ett prosentpoeng under gjeldende rente i Husbanken og lån med renteavtaler. Videre kommer forsinkelsesrenten som et fratrekk på denne posten. I 2008 utgjorde rentestøtten 21 mill. kr. I 1. halvår 2009 var det postert 10,6 mill. kr på posten.

Som følge av ny budsjetteringsmodell omfatter posten fra 2010 kun eldre særvilkårslån som har ett prosentpoeng lavere rente enn ordinære lån. Rentestøtten beregnes og bokføres parallelt med opptjente renteinntekter.

Tabell 3.34 Kap. 2412, post 72 Rentestøtte

 

(mill. kr i 2010)

Underrente særvilkårlån

18

= 2412.72 Rentestøtte

18

Budsjettforslag 2010

Regjeringen foreslår en bevilgning på 18 mill. kr til rentestøtte.

Post 90 Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning

Posten omfattet til og med 2009 utbetalinger av nye lån og lån til rentestøtte. Regnskapstallet ble for 2008 12 177 mill. kr mot 12 031 mill. kr i 2007. Både i 2007 og 2008 hadde Husbanken høye utbetalinger av nye lån i forhold til tilsagnsrammene. Dette skyldes en relativt gunstig husbankrente samt et etterslep av utbetalinger fra tidligere års tilsagnsrammer.

I første halvår 2009 ble det utbetalt 7 199 mill. kr. Fra 2010 foreslås det at posten i tillegg til utbetalinger av nye lån også skal omfatte lån til opptjente, men ikke betalte renter fra kundene, se tabell nedenfor. Videre foreslås det at rentestøtten ikke lenger skal inngå i denne posten. Det er budsjettert med 14 008,1 mill. kr på posten.

Tabell 3.35 Kap. 2412, post 90 Lån fra Husbanken

 

(mill. kr i 2010)

Utbetaling av nye lån

13 413,1

+ Utlån til opptjente, men ikke betalte renter

595,0

= 2412.90 Lån fra Husbanken

14 008,1

Figur 3.10 Bruken av lån fordelt på låneordning 2007–2008 og 1. halvår
20091

Figur 3.10 Bruken av lån fordelt på låneordning 2007–2008 og 1. halvår 2009 1

1 Kvotebelastede lån. Hoveddelen av midlene til startlån blir fordelt til kommunene i 1. kvartal, noe som forklarer den store andelen i 1. halvår 2009.

Tabell 3.36 Antall saker med tilsagn om lån i Husbanken 2007–2008 og 1. halvår 2009

 

2007

2008

1. halvår 2009

Startlån 1

6075

6532

1944

Barnehager 2

6440

7954

3285

Grunnlån til utbedring

2021

3470

2261

Grunnlån til oppføring

4192

5041

3024

1 Foreløpige tall fra kommunene. Kommunene rapporterer mest mot slutten av året.

2 Antall plasser.

Tabell 3.37 Gjennomsnittlig lånebeløp per bolig for saker med tilsagn om lån i Husbanken 2007–2008 og 1. halvår 2009

 

2007

2008

1. halvår 2009

Startlån

564 900

616 000

666 139

Barnehager 1

242 700

273 700

297 744

Grunnlån til utbedring

260 900

209 600

322 277

Grunnlån til oppføring

1 484 200

1 715 100

1 604 556

1 Gjennomsnittslån per barnehageplass.

Husbankens statistikksider gir detaljert informasjon om bruken av lånemidlene helt tilbake til 1997, se www.husbanken.no/statistikk.

Husbankens låneramme

Endringene i kredittmarkedet medførte økt etterspørsel etter alle Husbankens låneordninger i 2008. Medieoppslag om startlånet, samt målrettet oppfølging fra Husbanken til kommunene, har gitt økt etterspørsel etter startlånet. Etterspørselen etter husbanklån har økt også i 2009.

Det ble gitt tilsagn for 12,4 mrd. kr eller 95 pst. av Husbankens låneramme på 13 mrd. kr i 2008. Dette er en markert økning sammenlignet med 2007, da det ble gitt tilsagn for om lag 11 mrd. kr eller 85 pst. av lånerammen på 13 mrd. kr.

Høsten 2008 så det ut til at hele lånerammen ville bli disponert fullt ut. Forbruket mot slutten av året ble imidlertid noe mindre enn forventet. Dette skyldes trolig at utfasing av statsobligasjoner til bankene mot sikkerhet i boligkredittobligasjoner for å bedre tilgangen til kreditt, reduserte risikopåslaget og bedret den generelle markedssituasjonen i kredittmarkedet ved slutten av 4. kvartal.

Interessen for barnehagelån var stor i 2008. I alt godkjente Husbanken lån for 7954 nye barnehageplasser i fjor. Det er 24 pst. flere enn i 2007. Det samlede lånebeløpet til barnehager var i underkant av 2,2 mrd. kr i 2008. Dette er en økning på 39 pst. sammenlignet med 2007.

Regjeringen foreslår at Husbankens utlånsramme settes til 15 mrd. kr i 2010, jf. forslag til romertallsvedtak V. Husbanken skal supplere kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelige. Husbanken gir lån til vanskeligstilte husstander og til boliger som tar hensyn til bl.a. miljø og universell utforming. I tillegg skal Husbanken gi lån til utbedring eller oppføring av boliger i distriktene og til barnehager. Startlånet er et godt virkemiddel for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet, og regjeringen vil at startlånet skal ha prioritet innenfor lånerammen også i 2010.

Rentenivået i Husbanken

Den flytende renten i Husbanken steg forholdsvis jevnt fram til første kvartal 2009, da den nådde en topp på 6,3 pst. Siden 2005 utgjorde den samlede renteøkningen nøyaktig 4 pst. Som følge av fallet i styringsrenten har den flytende renten gått markert ned i siste del av 2009. Husbankens flytende rente er henholdsvis 5,4 og 3,1 pst. i 2. og 3. kvartal 2009 og vil bli 2,3 pst. i årets siste kvartal. Samtidig har rentesituasjonen blitt mer normalisert ved at fastrentene i Husbanken igjen er høyere enn den flytende renten. Ved utgangen av 3. kvartal 2009 vil 5-års fastrente bli 3,9 pst. Tilsvarende vil renten bli 3,1 og 4,7 prosent for lån med henholdsvis 3- og 10-års fastrente. Fra 1. juli 2009 kan Husbanken også tilby lån med 20 års fastrente. I september 2009 er denne fastrenten 4,9 pst.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på kap 2412, post 90 på 14 008,1 mill. kr. Bevilgningen skal dekke utbetaling av nye lån og utlån til opptjente, men ikke betalte renter.

Kap. 5312 Husbanken

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

01

Gebyrer m.m.

15 575

18 800

19 400

11

Tilfeldige inntekter

14 060

 

 

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

1 880

 

 

18

Refusjon av sykepenger

3 588

 

 

90

Avdrag

8 119 629

9 186 000

8 964 400

 

Sum kap. 5312

8 154 732

9 204 800

8 983 800

Endringer som ikke fremgår av tabellen: Da Stortinget behandlet St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, ble post 90 økt med 5,3 mill. kr til 9 191,3 mill. kr. Da Stortinget behandlet St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 ble post 90 redusert med 952,3 mill. kr til 8 239 mill. kr.

Post 1 Gebyrer m.m.

Etableringsgebyr til dekning av kostnader for etablering av lån, samt dekning av kostnader i forbindelse med stikkprøvekontroller er kr 600. Forvaltningsgebyr for terminvarsler er satt til kr 30 per betalingstermin. Kundene kan velge mellom 2, 4 eller 12 forfall i året. Ved inngangen til 2009 forvaltes om lag 71 500 lån. Det var en nedgang på 3500 lån i løpet av 2008.

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 19,4 mill. kr.

Post 11 Tilfeldige inntekter

På denne posten blir det inntektsført tilfeldige inntekter som forsinkelsesrente, tilbakebetalte tilskudd og andre tilfeldige inntekter.

Post 90 Avdrag

Posten omfatter til og med 2009 mottatte avdrag, tap og rentestøtte. Dette følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Fra 2010 foreslås det å følge prinsippet om budsjettering av opptjente renter med kalenderåret som budsjettperiode. I posten inngår da foruten ordinære og ekstraordinære avdrag også tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap, se tabell 3.38.

Tabell 3.38 Kap. 5312, post 90 Avdrag

(mill. kr i 2010)

Ordinære avdrag, hovedstol

4 390,1

+ Ekstraordinære avdrag, hovedstol

4 000,0

+ Tilbakebetaling av tap (tap på hoved- stol og tap på opptjente renter)

21,0

+ Tilbakebetaling av opptjente renter fra forrige budsjettermin

553,3

= 5312.90 Avdrag

8 964,4

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 8 964,4 mill. kr.

Kap. 5615 Husbanken

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2008

Saldert budsjett 2009

Forslag 2010

80

Renter

4 655 822

5 133 000

3 856 700

 

Sum kap. 5615

4 655 822

5 133 000

3 856 700

Endringer som ikke fremgår av tabellen: Da Stortinget behandlet St.prp. nr. 37 Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, ble posten økt med 17,3 mill. kr til 5 150,3 mill. kr. Da Stortinget behandlet St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 ble posten redusert med 565,3 mill. kr til 4 585 mill. kr.

Post 80 Renter

Posten omfatter til og med 2009 mottatte renter fra kunder og beregnet rentestøtte. Fra og med 2010 foreslås det at posten også skal omfatte opptjente ikke betalte renteinntekter, se detaljert oversikt i tabellen nedenfor.

Tabell 3.39 Kap. 5615, post 80 Renter

 

(mill. kr i 2010)

Opptjente og betalte renter

3 236,7

+ Opptjente og betalte forsinkelsesrenter

3,0

+ Opptjente ikke betalte renter

595,0

+ Rentestøtte

18,0

+ Årets renter fra tap/kostnadsbevilgninger

3,0

+ Årets renter fra tap knyttet til hovedstol og tidligere opptjente, ikke betalte renter

1,0

= 5615.80 Renter

3 856,7

 

 

Andel fastrentekontrakter i pst.

51

Andel flytende rente i pst.

49

Gjennomsnittlig utlånsvolum

106 237

Budsjettforslag 2010

Det foreslås en bevilgning på 3 856,7 mill. kr.