Programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

Programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

Innledning

Kommunal- og regionaldepartementets administrasjon skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for den politiske ledelsen. Dette skal skje gjennom kunnskapsutvikling og faglig kompetente ansatte, gode rutiner for saksbehandling og samordning med andre departementer, resultatorientert styring av virksomheten i departementet og underliggende etater samt målrettet formidling av politikk og regelverk. Departementet skal være en profesjonell forvalter av lover, regler og tilskuddsordninger.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Programkategorien omfatter drift og administrasjon av departementet på kap. 500, post 1 Driftsutgifter og kap. 500, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Videre dekkes det utgifter til felles forsknings- og utredningsoppgaver innenfor departementets fagområder over kap. 500, post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag og kap. 500, post 50 Forskningsprogrammer under Forskningsrådet. Valgordning og gjennomføring av valg til Stortinget, kommunestyrer og fylkesting finansieres over kap. 502, post 1 Valgutgifter. Omtale av kapitlene for utgifter og inntekter knyttet til statens eierandel i Kommunalbanken AS er flyttet til programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Utfordringer

De viktigste utfordringer for administrasjonen er knyttet til en fortløpende forbedring av styringssystemene, vedlikehold og utvikling av kompetanse og kunnskap og effektiv bruk av de økonomiske ressursene. Departementet har fokus på et godt arbeidsmiljø og reduksjon av sykefraværet, god internkontroll og bruk av ny teknologi.

Mål og rapportering

Tabell 3.1 Mål for programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

Hovedmål

Arbeidsmål

1 En målrettet og effektiv ressursforvaltning

1.1 God mål- og resultatstyring av departementet, underliggende virksomheter og øvrig virkemiddelapparat

1.2 Kontinuerlig kompetanseutvikling, god læringskultur og kunnskapsbasert politikkutvikling

1.3 God samordning av sektorpolitikk

1.4 Informere om mål og resultater

2 En rettferdig valgordning og rasjonell gjennomføring av valg

2.1 Legge til rette for elektronisk stemmegivning med sikte på å gjennomføre forsøk i utvalgte kommuner ved eventuelle lokale folkeavstemninger og ved lokalvalget i 2011

2.2 Utrede fremtidig organisering og fornying av administrasjon og gjennomføring av valg

Arbeidsmålene for hovedmål 1 omtales samlet.

Hovedmål 1 En målrettet og effektiv ressursforvaltning

Departementet har etatsstyringsansvar for Husbanken, Statens bygningstekniske etat, Husleietvistutvalget og Kompetansesenter for distriktsutvikling. Departementet forvalter statens eierinteresser i Kommunalbanken AS.

Det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle styringssystemene, inkl. bruk av risikoanalyser og evalueringer, for bedre måloppnåelse og resultatorientering. Fokus på god økonomistyring og internkontroll skal sikre effektiv drift både av departementet og virksomhetene.

Sektoransvar og ansvar som øverste forvaltningsmyndighet krever langsiktig og framtidsrettet planlegging som tar hensyn til forandringer i sektorpolitikken, samt god innsikt i samspilleffekter av andre sektorers virkemidler. Forvaltningen må innhente og benytte ny kunnskap som kan bidra til politikkutviklingen på ansvarsområdet.

Departementet legger stor vekt på å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Departementets kompetansestrategi 2008-2012 skal bidra til å vedlikeholde, utnytte og utvikle den enkeltes kompetanse i et langsiktig og helhetlig perspektiv.

Departementet har samordningsansvar på flere områder, særlig innen kommunesektoren og distrikts- og regionalpolitikken. Det er nødvendig med et bredt samarbeid med andre departementer og statlige virksomheter for å sikre en helhetlig tilnærming og best mulig måloppnåelse.

Kommunikasjon er et viktig virkemiddel for å formidle de politiske målene og resultatene. Informasjonsformidling og dialog med brukere og samarbeidspartnere er en sentral oppgave for departementet.

Rapport og status 2008/2009

Kommunal- og regionaldepartementet hadde 177 årsverk i 2008. 60 pst. av de ansatte er kvinner.

Departementet hadde et legemeldt sykefravær på om lag 4,4 pst. og et samlet sykefravær på om lag 5,4 pst. i 2008. Dette er en nedgang fra 5,9 pst. i 2007 og et stykke på vei i retning av målet i den lokale IA-avtalen om sykefravær under 4,5 pst.

Det har videre vært særskilt fokus på områdene etatsstyring, kompetanse i anskaffelsesregelverket og etikk.

Sikkerhet og beredskap

Departementet har revidert sin interne krisehåndteringsplan. Faglige beredskapsplaner skal knyttes til denne planen og legges inn det sentrale elektroniske systemet for krisehåndtering. Planen revideres årlig.

I forkant av stortingsvalget i 2009 gjennomførte departementet en scenariebasert kriseøvelse. Departementet har nå kompetanse og autorisasjon fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet til å benytte det elektroniske systemet for personkontroll. Risiko- og sårbarhetsvurderinger er en integrert del av departementets virksomhetsplanlegging og drift.

Internasjonalt arbeid

Kommunal- og regionaldepartementet må løpende følge opp internasjonale forpliktelser samt delta i internasjonale samarbeidsarenaer for å ivareta Norges interesser på ansvarsområdet. Eksempler på dette er arbeid i forbindelse med EU/EØS, FN-organisasjonen UN Habitat og det nordiske samarbeidet. I 2008 ble det bl.a. lagt ned et betydelig arbeid i å delta i utviklingen av de nye Interregprogrammene for perioden 2007–2013.

Meldinger og proposisjoner 2008 – 2009

I stortingsperioden 2008–2009 har departementet, utover de faste budsjettproposisjonene, utarbeidet følgende proposisjoner og meldinger:

  • St.prp. nr. 79 (2008–2009) Kommunalbanken AS – kjøp av KLPs eierandel

  • St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010

  • St.prp. nr. 18 (2008–2009) Om endringar i statsbudsjettet for 2008 under Kommunal- og regionaldepartementet

  • St.prp. nr. 11 (2008–2009) Ei styrkt bustøtte

  • Ot.prp. nr. 100 (2008–2009) Om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

  • Ot.prp. nr. 57 (2008–2009) Om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kjønnsbalanse i styrene i aksjeselskaper som er eid av kommuner)

  • Ot.prp. nr. 50 (2008–2009) Om lov om endringer i forvaltningsloven (habilitet for styremedlemmer mv. i offentlig heleide selskaper)

  • Ot.prp. nr. 32 (2008–2009) Om lov om endringar i valgloven og kommuneloven (tidlegrøyster, valobservasjon mv.)

  • Ot.prp. nr. 17 (2008–2009) Om lov om endringer i kommuneloven og svalbardloven (om tillitskapende forvaltning mv. i kommuner og fylkeskommuner)

  • Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen)

  • Ot.prp. nr. 6 (2008–2009) Lov om Husbanken

  • St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru – Om distrikts- og regionalpolitikken

Hovedmål 2 En rettferdig valgordning og rasjonell gjennomføring av valg

Det er avgjørende for demokratiets stilling å sørge for en korrekt og sikker gjennomføring av valget slik at det ikke hefter tvil ved valgresultatet. Departementet har fokus på et velfungerende valgsystem og informasjonsarbeid i forkant av avvikling av valg. Regjeringen har som mål at andelen personer med innvandrerbakgrunn som deltar ved valg skal tilsvare valgoppslutningen samlet.

Arbeidsmål 2.1 Legge til rette for elektronisk stemmegivning med sikte på å gjennomføre forsøk i utvalgte kommuner ved eventuelle lokale folkeavstemninger og ved lokalvalget i 2011

Rapport og status 2008-2009

Stortinget stilte seg ved behandlingen av statsbudsjettet for 2008 positiv til at det igangsettes et forsøk med elektronisk stemmegivning ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011, jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008) fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Som en oppfølging av dette har departementet etablert prosjektet E-valg 2011. Det er nærmere redegjort for prosjektet i St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010 og under kap. 571, post 64 Prosjektskjønn.

E-valg 2011-prosjektet er godt etablert, og det er knyttet til spesialkompetanse gjennom en faglig referansegruppe, en brukerreferansegruppe og en kommunal referansegruppe. For å informere om og forankre e-stemmegivning, er det opprettet en politisk referansegruppe med deltagere fra alle partier på Stortinget. Spesifikasjon og anskaffelse av IT-løsningen pågår.

Prosjektkostnadene dekkes i hovedsak over kap. 571, post 64 Prosjektskjønn, med unntak av lønnskostnadene til prosjektmedarbeiderne ansatt i departementet som dekkes over kap. 502, post 01 Valgutgifter. For 2009 er det avsatt 20 mill. kr til e-valgsprosjektet innenfor bevilgningen til prosjektsskjønnet. Det knytter seg betydelig usikkerhet til prosjektets totalkostnad for perioden fram til juni 2012. Kostnadsestimatet for 2010 er på 86 mill. kr.

Strategier og tiltak

Kontrakt for IT-løsning planlegges inngått innen utgangen av 2009, og 2010 vil bli brukt for å utvikle og teste løsningen. Implementering og etablering av forsøk i forsøkskommuner vil skje i løpet av 2011 med utprøving ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. Prosjektet har knyttet til seg Det norske Veritas som kvalitetssikrer.

Arbeidsmål 2.2 Utrede fremtidig organisering og fornying av administrasjon og gjennomføring av valg (nytt i 2010)

Departementet fungerer som øverste administrative valgmyndighet og ivaretar til dels omfattende oppgaver knyttet til gjennomføring av både lokalvalg og stortingsvalg. Dette gjelder for eksempel informasjon til velgere, organisering av forhåndsstemmegivningen utenriks, evaluering av gjennomføringen av valg, utvikling av regelverket m.m.

Departementet har igangsatt et arbeid for å få utredet alternative og mer hensiktsmessige modeller for organisering og ivaretaking av de oppgaver departementet i dag utfører i forbindelse med valg.

Spørsmål om organiseringen av valgarbeidet på sentralt nivå har tilknytning til en annen aktuell valgfaglig problemstilling som departementet for tiden har under utredning. Departementet har vurdert det som hensiktsmessig å påta seg ansvaret for å utvikle og tilby alle landets kommuner et felles valgdatasystem. Så godt som alle landets kommuner er i dag, i større eller mindre grad, avhengig av datasystemer for å gjennomføre valget. Et felles system vil kunne lette arbeidet og bidra til større grad av sikkerhet for kvaliteten i systemet. Departementet tar sikte på å utvikle og prøve ut et slikt system i sammenheng med prosjektet E-valg 2011, jf. arbeidsmål 2.1. En referansegruppe bestående av deltakere fra kommuner og fylkeskommuner vil få i oppdrag å ta stilling til og utrede problemstillinger og spørsmål knyttet til hvordan forvaltning og innføring av et slikt sentralt valgdatasystem kan gjennomføres.