Programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Innledning

Kommunesektoren har et bredt ansvar for sentrale velferdstjenester bl.a. innen oppvekst, pleie og omsorg, og utdanning. Et sterkt lokaldemokrati danner grunnlag for god velferd i alle deler av landet. Med kommunen og fylkeskommunen som ramme gis innbyggerne nærhet til der beslutninger tas og dermed mulighet til å påvirke lokale prioriteringer, utforming av tjenester og lokal samfunnsutvikling.

Det er viktig at staten viser kommunene og innbyggerne tillit slik at lokale forhold kan legges til grunn i utviklingen av det kommunale tjenestetilbudet. Kommunene på sin side må akseptere de økonomiske og juridiske rammene som er satt for deres virksomhet og det nasjonale målet om et likeverdig tjenestetilbud.

Kommunal sektor forvalter en stor del av fellesskapets ressurser og er en viktig arbeidsgiver, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og tjenestetilbyder. For kommunene er det derfor viktig at innbyggerne har tillit til at ressursene forvaltes på en effektiv måte, og i samsvar med etiske normer. Det er helt grunnleggende at de som handler på vegne av kommunen, både folkevalgte og ansatte, opptrer slik at kommunen inngir tillit.

Kommunesektoren er avhengig av gode rammevilkår for å kunne utvikle og opprettholde et godt tjenestetilbud. Kommunesektoren trenger handlefrihet og forutsigbare rammebetingelser. Regjeringen vil legge til rette for dette, bl.a. gjennom sterk inntektsvekst i 2010, særlig i de frie inntektene, og ved å begrense omfanget av statlig regelverk.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar for bl.a. barnehager, grunnskolen, pleie- og omsorgssektoren, helsetjenester, videregående opplæring, samferdselssektoren og teknisk sektor. Virksomheten finansieres av skatteinntekter, gebyrer/egenbetaling og overføringer fra staten. De statlige overføringene er rammetilskudd på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett (kap. 571 og 572) og øremerkede tilskudd på de ulike departementenes budsjetter.

På statlig nivå har de enkelte departementer på sine områder et sektoransvar overfor kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for å samordne den statlige styringen.

Utfordringer

Regjeringen la 15. mai fram Kommuneproposisjonen 2010, St.prp. nr. 68 (2008–2009). I proposisjonen er regjeringens politikk for kommunesektoren skissert, hvilke utfordringer kommunesektoren har og hvilke forventninger regjeringen har til sektoren.

Mål og rapportering

Departementets hovedmål og arbeidsmål for 2010 er gjengitt i tabell 3.15. Hovedmålene gir uttrykk for en ønsket tilstand på ulike områder. Arbeidsmålene er formulert som aktiviteter og tiltak som har utviklingskarakter, med sikte på å realisere hovedmålene. I tillegg har departementet omfattende driftsoppgaver bl.a. knyttet til forvaltning av kommuneloven og andre lover, inntektssystemet for kommunesektoren, tilrettelegging for gjennomføring av valg og koordineringsansvaret for konsultasjonsordningen. Disse driftsoppgavene krever en betydelig del av departementets ressurser, men er ikke innarbeidet under arbeidsmålene i tabellen.

Rapportering om aktiviteter i 2008 og 2009 i denne proposisjonen er basert på målstrukturen i fjorårets budsjettproposisjon, St.prp. nr. 1 (2008–2009). I Kommuneproposisjonen 2010 er det gitt en bred presentasjon av regjeringens politikk for kommunesektoren. Der ble det også gitt en fyldig rapportering av resultater i kommunal sektor, bl.a. om økonomi og tjenesteyting. Videre er det rapportert om disponering av tilskudd fra departementet til utviklingsprosjekter i kommunesektoren i 2008 («prosjektskjønnsmidler», kap. 571, post 64), samt om utredningsprosjekter innen fornying og omstilling i kommunesektoren hvor departementet har bidratt med finansiering. Av den grunn er både omtalen av mål, strategier og tiltak og rapporteringen kortfattet i denne proposisjonen.

Mål og rapportering for valgsaker er flyttet til programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

Mål for 2010

Tabell 3.15 Mål for 2010 for programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Hovedmål

Arbeidsmål

1 En hensiktsmessig oppgavefordeling og kommune- og fylkesinndeling

1.1 Aktiv oppfølging av lokalt initierte inndelingssaker

2 En demokratisk og effektiv lokalforvaltning

2.1 Bidra til fornying, kvalitetsutvikling og bedre ressursutnyttelse i kommunesektoren bl.a. gjennom oppfølging av Kvalitetskommuneprogrammet

2.2 Bidra til høy etisk standard i kommunesektoren

2.3 Videreutvikle modeller for interkommunalt samarbeid

2.4 Bidra til å befeste og styrke lokaldemokratiet

2.5 Bidra til å øke kvinneandelen i lokalpolitikken

2.6 Bidra til god finansforvaltning i kommunesektoren

3 Statlig rammestyring som gir rom for lokalpolitisk skjønn

3.1 Samordne statlige tiltak overfor kommunesektoren

3.2 Følge opp opptrappingsplanen for oppretting av ubalansen i kommuneøkonomien

4 En rettferdig ressursfordeling

4.1 Legge fram forslag til nye kostnadsnøkler for kommuner og fylkeskommuner

4.2 Bidra til en treffsikker finansieringsordning for ressurskrevende tjenester

5 Et konkurransedyktig lånemarked for kommunesektoren

5.1 Bidra til konkurranse i lånemarkedet for kommunesektoren slik at den sikres rimelige lån

Hovedmål 1 En hensiktsmessig oppgavefordeling og kommune- og fylkesinndeling

En hensiktsmessig oppgavefordeling mellom kommuner, fylkeskommuner og staten danner grunnlaget for et godt tjenestetilbud i hele landet. Kommune- og fylkesinndeling er nært knyttet opp til identitet og tilhørighet, og eventuelle endringer skal komme gjennom lokale initiativ og på grunnlag av frivillighet.

Arbeidsmål 1.1 (2009) Sørge for en koordinert gjennomføring av forvaltningsreformen fra 1. januar 2010

Rapport og status

På grunnlag av St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale fortrinn – regional framtid og Stortingets behandling av denne våren 2007, har berørte departementer arbeidet med den nærmere utformingen av innholdet i forvaltningsreformen. Meldingen foreslo overføring av oppgaver til fylkeskommunene på en rekke statlige sektorområder. Kommunal- og regionaldepartementet koordinerer arbeidet med reformen, og fremla høsten 2008 Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen) med forslag til nødvendige lovendringer for å gjennomføre forvaltningsreformen fra 1. januar 2010. Stortinget vedtok lovendringene i desember 2008. Våren 2009 la Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet fram egne proposisjoner med lovforslag om oppgaveoverføring til fylkeskommunene. Departementet har i Kommuneproposisjonen 2010 gitt en samlet oversikt over det økonomiske opplegget rundt forvaltningsreformen.

Arbeidsmål 1.1 er for 2010 omformulert.

Arbeidsmål 1.1 (2010) Aktiv håndtering av lokalt initierte inndelingssaker

Strategier og tiltak

Som utgangspunkt for aktiviteten knyttet til inndeling på kommune- og fylkesnivå ligger prinsippet om frivillighet, dvs. at ingen kommuner eller fylkeskommuner skal inngå i en sammenslåing mot sin egen vilje. Ved lokalt initierte prosesser både på kommune- og fylkesnivå vil departementet aktivt følge disse opp.

Hovedmål 2 En demokratisk og effektiv lokalforvaltning

Et sterkt lokaldemokrati danner grunnlag for god velferd i alle deler av landet. Med kommunen og fylkeskommunen som ramme gis innbyggerne nærhet til der beslutninger tas og mulighet til å påvirke lokale prioriteringer.

Arbeidsmål 2.1 Bidra til fornying, kvalitetsutvikling og bedre ressursutnyttelse i kommunesektoren bl.a. gjennom oppfølging av Kvalitetskommuneprogrammet

Rapport og status

Et viktig satsingsområde i fornyingsarbeidet er systematisk arbeid med kvaliteten i de kommunale tjenestene. Kvalitetskommuneprogrammet startet opp i 2007 og avsluttes i sin nåværende form første halvår 2010. Programmet er et samarbeid mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene. Arbeidet skal stimulere til lokalt utviklingsarbeid, bidra til økt kvalitet i tjenestene og redusert sykefravær i kommunene. 138 kommuner er med i Kvalitetskommuneprogrammet. Tolv av kommunene er valgt ut særskilt for å prøve ut tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet. Høsten 2009 ble det arrangert en nasjonal kvalitetskonferanse med 800 deltakere hvor det ble utdelt priser for fremragende kvalitetsarbeid. Programmet evalueres av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). En underveisevaluering foretatt i første halvår 2009 viser at aktiviteten har vært godt forankret på sentralt nivå i kommuneorganisasjonene, og at trepartssamarbeidet lokalt har fungert og vært viktig for et vellykket utviklingsarbeid. Det har imidlertid vist seg krevende å få til lærings- og erfaringsoverføring gjennom mindre nettverk og det har vist seg å være vanskelig å utvikle gjennomgående kvalitetsindikatorer som kommunene kan benytte for rapportering. Når det gjelder arbeidet for å redusere sykefraværet har programmet fått fram god kunnskap om hvilke faktorer som har innvirkning på sykefraværet og de tolv deltakerkommunene har oppnådd noe bedre sykefraværsresultater enn gjennomsnittskommunene. Sluttrapporten fra programmet vil foreligge innen utgangen av 2009.

Strategier og tiltak

Gjennom Kvalitetskommuneprogrammet har regjeringen sammen med KS og de ansattes organisasjoner lagt til rette for et forpliktende samarbeid om kvalitetsutvikling og reduksjon av sykefraværet innen omsorg og oppvekst. Involvering av ansatte, særlig i førstelinje, folkevalgte og tillitsvalgte, har bidratt til gode prosesser og kvalitet i arbeidet.

Det er viktig at erfaringene fra Kvalitetskommuneprogrammet nyttiggjøres og videreutvikles. For å få til en god avslutning av programmet, også for de kommunene som kom sist, vil departementet videreføre en del av satsingen t.o.m. første halvår 2010. Hovedfokus vil være bistand til de kommunene som kom sent inn i programmet samt formidling av erfaringer og resultater. Som meldt i kommuneproposisjonen for 2010, tar departementet sikte på en ordning med demonstrasjonskommuner fra 2010. En slik ordning vil innebære at kommuner kan søke om en tidsbegrenset deltakelse med et kvalitetsprosjekt som kan løftes fram og stimuleres økonomisk. Prosjekter som videreutvikler erfaringene fra Kvalitetskommuneprogrammet, samt har overføringsverdi til andre kommuner vil vurderes for deltakelse i ordningen. Med dette ønsker departementet å bidra til at kvalitetsarbeidet i kommunesektoren fortsetter og forsterkes. Departementet vil også i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene og KS, vurdere en ytterligere oppfølging av kvalitetskommuneprogrammet.

Arbeidsmål 2.2 (2009) Iverksette tiltak med sikte på å sikre høy etisk standard og et godt omdømme for kommunesektoren

Rapport og status

Departementet fremmet 12. desember 2008 en proposisjon med forslag til regelendringer for å legge forholdene til rette for styrket etisk praksis, Ot.prp. nr. 17 (2008–2009) Om lov om endringer i kommuneloven og svalbardloven (om tillitskapende forvaltning mv. i kommuner og fylkeskommuner). I tillegg fremmet departementet 3. april 2009 en proposisjon med forslag til strengere habilitetsregler for folkevalgte og offentlige tjenestemenn som også er leder eller medlem av styret eller bedriftsforsamlingen i offentlig heleide selskaper, Ot.prp. nr. 50 (2008–2009) Om lov om endringer i forvaltningsloven (habilitet for styremedlemmer mv. i offentlig heleide selskaper). Lovforslagene er vedtatt av Stortinget.

Departementet satte i november 2008 ned en arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak og utarbeide veiledningsmateriell som kan styrke arbeidet i kontrollutvalgene, revisjonene og administrasjonssjefenes internkontroll. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport med forslag til tiltak innen utgangen av 2009.

I juni 2009 avholdt departementet et etikkseminar hvor kommunalt folkevalgte utgjorde hovedtyngden av publikum. Tema var blant annet erfaringene fra Skedsmo kommune etter vannverkssaken på Romerike, siste tiårs organisatoriske endringer i kommunesektoren i et etisk perspektiv samt hvordan internkontrollen kan gjøres levende i hele kommuneorganisasjonen.

Arbeidsmål 2.2 er for 2010 omformulert.

Arbeidsmål 2.2 (2010) Bidra til høy etisk standard i kommunesektoren

Strategier og tiltak

Departementet er opptatt av å sikre at spørsmål knyttet til etikk og tillitskapende forvaltning holdes høyt på dagsorden. Departementet har som mål at det hvert år skal arrangeres en etikksamling med et stort innslag av folkevalgte, hvor aktuelle etikkspørsmål vil bli diskutert.

Departementet vil revidere kommunelovens bestemmelser om møteoffentlighet. Målet med denne revisjonen er å gjøre kommuneloven § 31 mer presis og brukervennlig, slik at risikoen for feil lovanvendelse reduseres. Spesielt er det viktig å unngå at møter i folkevalgte organer lukkes oftere enn det er behov for og hjemmel til. Det er videre et mål å harmonisere bestemmelsen med annet regelverk. I påvente av denne revisjonen gjorde departementet rede for gjeldende rett i rundskrivet som ble sendt ut i forbindelse med lovendringene som fulgte med Ot.prp. nr. 17 (2008–2009) om tillitskapende forvaltning m.v. i kommuner og fylkeskommuner, som ble iverksatt 1. juli 2009.

Departementet vil følge opp rapporten fra arbeidsgruppen som skal foreslå tiltak og veiledningsmateriell som kan styrke arbeidet i kontrollutvalgene, revisjonene og administrasjonssjefenes internkontroll.

Det tas sikte på å utarbeide veiledningsmateriell om habilitetsreglene rettet inn mot behovene i kommuner og fylkeskommuner.

Av forslagene i rapporten fra arbeidsgruppen som skulle vurdere et eget kompetanseorgan for etikk i kommunesektoren, vil departementet satse på bedre informasjons- og rettledningsmateriell samt vurdere nærmere forslaget om forskning på etikk i kommunal sektor. Departementet vil etablere en nettportal for kompetanseoppbygging og erfaringsdeling i samarbeid med KS. Nettportalen skal inneholde godt, relevant og oppdatert stoff om etikk i kommunesektoren slik at den kan være et nyttig verktøy for kommunene.

Arbeidsmål 2.3 Bidra til å befeste og styrke lokaldemokratiet

Rapport og status

Departementet har fulgt opp forslag fremmet i St.meld. nr. 33 (2007–2008) Eit sterkt lokaldemokrati i tråd med Stortingets behandling av meldingen. Kommuner som skal delta i forsøk med stemmerett for 16-åringer ved lokalvalget i 2011 velges ut høsten 2009. Det er vedtatt nye bestemmelser om utvidede åpningstider i valglokalene. Det er vedtatt en bestemmelse som gir et mindretall på en tredjedel av representantene i kommunestyrene rett til å bestemme at valg skal holdes over to dager i en kommune, samt at det er gitt enda bedre mulighet til å avgi forhåndsstemme. Kommunenes adgang til å avholde folkeavstemninger er lovfestet, og det er innført en lovbestemmelse som forplikter kommunene til å innrapportere opplysninger om lokale folkeavstemninger.

Strategier og tiltak

Departementet vil følge opp forslagene i St.meld. nr. 33 (2007–2008) i tråd med Stortingets behandling av meldingen. Tiltakene skal stimulere til et mer levende lokaldemokrati, bidra til å øke valgdeltakelsen og skape grunnlag for økt folkelig engasjement i lokalpolitikken. Departementet vil forberede forsøk med stemmerett for 16-åringer ved lokalvalget i 2011. Departementet vil arbeide med presiseringer i regelverk knyttet til forholdet mellom politikere og administrasjon, og gjennom støtte til prosjekter i kommunene bidra til utvikling av lokaldemokrati og innbyggerdeltakelse. I samarbeid med KS tas det sikte på en kunnskapskapsinnhenting som setter kommunene bedre i stand til å videreutvikle eget lokaldemokrati.

Arbeidsmål 2.4 (2009) Bidra til å øke kvinneandelen i lokalpolitikken bl.a. gjennom prosjektet Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken

Rapport og status

Gjennom satsingen Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i perioden 2007–2011, bidrar departementet til å sette i gang ulike tiltak i utvalgte kommuner for rekruttering av kvinner til kommunestyret og ordførervervet. 22 kommuner gjennomfører forskjellige tiltak med tanke på å øke kvinneandelen i lokalpolitikken i sine kommuner. Prosjektkommunene og deres tiltak blir fulgt opp av en evaluering. Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen og lokaldemokratiforskningsmiljøet der har fått oppdraget med å systematisere erfaringene med tanke på å spre god praksis og gode erfaringer til resten av kommunesektoren. Hvert år arrangerer departementet en konferanse for prosjektkommunene. I 2008 ble konferansen avholdt i Alta og i 2009 i Haugesund. I tillegg arrangerte departementet et eget miniseminar for alle prosjektlederne i 2009.

Departementet fremmet våren 2009 Ot.prp. nr. 57 (2008–2009) Om lov om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kjønnsbalanse i styrene i aksjeselskaper som er eid av kommuner) med forslag til nye regler i kommuneloven. Loven pålegger aksjeselskaper med en kommunal eierandel på 2/3 eller mer å ha kjønnsmessig balanse i sine styrer. Lovendringene er vedtatt av Stortinget og departementet tar sikte på ikrafttredelse 1. januar 2010, med en overgangsperiode på to år for selskaper som er stiftet før lovendringene trådte i kraft.

Arbeidsmål 2.4 er for 2010 omformulert.

Arbeidsmål 2.4 (2010) Bidra til å øke kvinneandelen i lokalpolitikken

Strategier og tiltak

Gjennom prosjektet Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken vil departementet bidra til å sette fokus på rekruttering av kvinner til kommunestyret og ordførervervet. Som del av prosjektet vil det også bli vurdert hvilke tiltak som er nødvendige for å få kvinner til å fortsette i politikken. I St.meld. nr. 33 (2007–2008) foreslår departementet at det før neste lokalvalg utarbeides et informasjonsopplegg for lokalpartiene med veiledning om hvordan man kan sette opp nominasjonslistene for å få flere kvinner innvalgt.

I 2010 er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett ved kommunestyrevalg, og departementet tar sikte på å markere dette i forbindelse med den årlige konferansen som prosjektet Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken gjennomfører hvert år.

Arbeidsmål 2.5 Bidra til god finansforvaltning i kommunesektoren

Rapport og status

Departementet fastsatte forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning 9. juni 2009. Forskriften regulerer kommunenes og fylkeskommunenes plassering av ledig likviditet og forvaltning av gjeldsporteføljen. Forskriften legger opp til en noe strammere praksis enn det dagens forskrift gjør. En av endringene er at kommunene og fylkeskommunene skal utarbeide og vedta sitt eget finansreglement minst én gang i hver kommunestyre- eller fylkestingsperiode. Den nye forskriften presiserer også at kommunenes og fylkeskommunenes forvaltning må samsvare med egen kunnskap om finans. Kravene til rapportering til kommunestyret og fylkestinget er økt betydelig. Forskriften bidrar til å tydeliggjøre reglene som ligger i dagens regelverk. Ansvarsdelingen mellom kommunestyret/fylkestinget og administrasjonen er klargjort og behovet for risikovurdering, risikohåndtering og rapportering til kommunestyret/fylkestinget er særlig presisert. For å gi kommunesektoren tid til å innrette seg etter det nye regelverket, vil forskriften først tre i kraft 1. juli 2010.

Strategier og tiltak

Departementet vil bidra til at ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, som ble fastsatt 9. juni 2009, blir gjort kjent for kommuner og fylkeskommuner.

Arbeidsmål 2.6 Videreutvikle modeller for interkommunalt samarbeid (nytt)

Strategier og tiltak

Departementet vil i 2010 se nærmere på regelverket for interkommunalt samarbeid. Dette gjelder både for eksisterende modeller og om det er behov for nye organisasjonsmodeller. Departementet vil vurdere om det fortsatt er behov for kommunelovens § 27 om interkommunalt samarbeid, eventuelt om det er behov for å justere regelverket. Departementet vil foreta en kartlegging av bestemmelser om interkommunalt samarbeid i sektorlovgivningen for å se om det er harmoni i regelverket eller om det er bestemmelser som bør justeres for å legge best mulig til rette for interkommunalt samarbeid.

Departementet vil se nærmere på forholdet mellom lov om interkommunale selskaper og statsstøtteregelverket. Det legges videre opp til en kartlegging og evaluering av regionrådene.

Det er viktig at kommunene har tilstrekkelige og hensiktsmessige modeller for samarbeid om de kommunale lovpålagte velferdsoppgavene, herunder offentlig myndighetsutøvelse. I dag må slikt samarbeid skje i en vertskommunemodell hvor oppgaver løses av en kommune på vegne av en eller flere andre kommuner. Departementet utreder nå en samkommunemodell, og vil vurdere lovfesting når utredningen er ferdigstilt. I en samkommunemodell oppretter kommunene et felles, politisk organ, som, i motsetning til vertskommunemodellen, ikke har særskilt tilknytning til én kommune. Samkommunestyret vil være et eget rettssubjekt og ha en egen administrasjon, som løser oppgaver på vegne av de samarbeidende kommunene.

Hovedmål 3 Statlig rammestyring som gir rom for lokalpolitisk skjønn

Rammefinansiering gjennom inntektssystemet er hovedfinansieringsmodellen for kommunesektoren. Rammefinansiering bidrar samlet sett til den mest effektive ressursbruken, er administrativt lite krevende og gir rom for lokalt tilpassede løsninger. Rammefinansiering gir også lokale folkevalgte et reelt handlingsrom til å håndtere lokale utfordringer og behov. En forutsetning for rammefinansiering er at kommunesektoren selv følger opp nasjonalt fastsatte mål.

Departementet har som samordningsdepartement et ansvar for å sørge for at de ulike departementenes styring av kommunesektoren skal være samordnet, helhetlig og konsistent. Videre skal virkemiddelbruken på ulike sektorområder være harmonisert, slik at kommunesektoren ikke gis motstridende styringssignaler.

Arbeidsmål 3.1 (2009) Foreta en samlet gjennomgang av lovhjemlene for statlig tilsyn med kommunene

Rapport og status

Nye regler i kommuneloven om statlig tilsyn med kommunesektoren ble satt i verk 1. mars 2007. Med bakgrunn i denne lovendringen ble arbeidet med en samlet gjennomgang av særlovshjemlene igangsatt høsten 2007. Det ble oppnevnt en interdepartemental arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å foreta en gjennomgang av særlovenes hjemler for statlig tilsyn med kommunene.

Arbeidsmål 3.1 (nytt i 2010) Samordne statlige tiltak overfor kommunesektoren

Rapport og status

Veilederen Statlig styring av kommunesektoren (2007) er utarbeidet for å være til hjelp for departementer, direktorater og statlige etater som forbereder tiltak og reformer som berører kommunesektoren. Departementet arbeider med å tilrettelegge for et best mulig beslutningsgrunnlag og implementering av saker av betydning for kommunesektoren, gjennom bl.a. koordineringsansvaret for dialogen mellom regjeringen og kommunesektoren ved KS i konsultasjonsordningen.

Strategier og tiltak

Departementet har nær kontakt, dialog og samarbeid med de ulike fagdepartementene for å vurdere statlige tiltak med konsekvenser for kommunesektoren. Departementets veileder for arbeid med reformer i kommunal sektor er et viktig virkemiddel i dette arbeidet, i tillegg til deltakelse i tverrdepartementale arbeidsgrupper og dialog i tilknytning til enkeltsaker.

Som nevnt ovenfor er det oppnevnt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av særlovenes hjemler for statlig tilsyn med kommunene. Arbeidet i gruppen nærmer seg sluttføring, og det tas sikte på å fremme en stortingsmelding som oppsummerer resultatet av gruppens arbeid.

Arbeidsmål 3.2 Følge opp opptrappingsplanen for oppretting av ubalansen i kommuneøkonomien.

Rapport og status

I kommuneproposisjonen for 2007 (framlagt våren 2006) la regjeringen fram en opptrappingsplan for oppretting av ubalansen i kommuneøkonomien.

Regjeringen har i perioden f.o.m. 2006 t.o.m. 2009 gitt kommunene et økonomisk løft. Oppdaterte anslag viser at sektoren har blitt tilført om lag 33,8 mrd. 2009-kr i økte inntekter i denne perioden. Til tross for dette opplever mange kommuner nå å ha en stram økonomi, og for mange kommuner ble 2008 et år med svakere økonomisk resultat enn ønsket. For kommunesektoren samlet ble driftsresultatet i 2008 0,4 pst. For kommunene utenfor Oslo ble resultatet -0,6 pst. mens resultatet for fylkene utenom Oslo var på 2,3 pst. Oslo hadde et netto driftsresultat i 2008 på 3,9 pst. Høy aktivitetsvekst i 2007 og 2008 kombinert med sterkere kostnadsvekst enn forventet, har ført til at mange kommuner i 2008 har fått et lavt eller negativt driftsresultat. Svake driftsresultat i 2008 har også sammenheng med at en del kommuner har tapt på sine finansplasseringer. Korrigert for netto tap på finansplasseringer i 2008 anslås driftsresultatet for sektoren samlet til i overkant av 1 pst. Antallet kommuner i register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) er imidlertid fortsatt på et lavt nivå. Dette kan tyde på at kommunene har økonomisk handlingsrom til å dekke inn underskuddet fra 2008 innenfor kommunelovens rammer.

Det økonomiske opplegget for 2009 innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 11,4 mrd. kr og en reell vekst i de frie inntektene på 6,1 mrd. kr fra 2008 til 2009. Det legges dermed opp til en vesentlig høyere inntektsvekst i inneværende år enn i 2007 og 2008. Det er forventet at rentenivået blir noe lavere i 2009 enn i 2008, og at tapene på finansielle plasseringer reduseres. Det samlede kommuneopplegget for 2009 legger til rette for en konsolidering av den økonomiske balansen og fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet.

For nærmere omtale av utviklingen i kommuneøkonomien og kommunal tjenesteyting vises det til Kommuneproposisjonen 2010, St.prp. nr. 68 (2008–2009).

Strategier og tiltak

Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2010 på 8 mrd. kr. Veksten i de frie inntektene i 2010 er anslått til 4,2 mrd. kr. Den samlede inntektsveksten for sektoren f.o.m. 2006 t.o.m. 2010 er anslått å være 40,9 mrd. 2010-kr.

Det økonomiske opplegget for 2010 legger forholdene til rette for fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet, og at kommunesektoren skal kunne oppnå en god økonomisk balanse. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2010 er nærmere omtalt i kapittel 2.

Arbeidsmål 3.3 (for 2009) Legge til rette for en velfungerende konsultasjonsordning

Rapport og status

Konsultasjonsordningen med KS er en viktig arena for dialog og samhandling mellom kommunesektoren og staten om sentrale problemstillinger innen kommunal sektor. Kommunal- og regionaldepartementet har koordineringsansvaret for gjennomføring av ordningen. I tillegg til ordinær aktivitet har departementet i 2008 og 2009 fått utarbeidet to teoretiske vurderinger av konsultasjonsordningen som virkemiddel i styringsdialogen (SØF og NIBR). Rapportene er tilgjengelige på departementets nettsider om ordningen.

Arbeidsmål 3.3 videreføres ikke for 2010 da koordineringsansvaret for konsultasjonsordningen nå er å anse som en del av de ordinære driftsoppgavene til departementet.

Hovedmål 4 En rettferdig ressursfordeling

Departementet arbeider for en rettferdig ressursfordeling i kommunal sektor. Departementet har som mål at kommunesektoren skal ha inntektsrammer som står i forhold til de oppgaver sektoren er satt til å løse. En rettferdig fordeling av inntektsrammene er en forutsetning for et likeverdig tjenestetilbud i alle deler av landet. For å sikre en rettferdig fordeling er det nødvendig med en jevnlig gjennomgang av de kriterier som ligger til grunn for fordelingen av inntekter. Nye oppgaver for sektoren skal være fullfinansierte.

Arbeidsmål 4.1 (2009) Legge fram forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene

Rapport og status

I Kommuneproposisjonen 2010 (St.prp. nr. 68 (2008–2009)) ble det lagt frem forslag til endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene. Overgangsordningen erstattes av et nytt inntektsgarantitilskudd etter samme modell som for kommunene. Inntektsgarantitilskuddet sikrer at ingen fylkeskommune har en vekst i rammetilskuddet som er mer enn 100 kroner lavere per innbygger enn veksten på landsbasis.

Dagens ordning med bruk av innbyggertall per 1. januar i budsjettåret i utregningen av innbyggertilskuddet med utgiftsutjevning, blir fra 2010 avviklet. Fra 2010 skal innbyggertall per 1. juli året før budsjettåret benyttes. Dette gir mer forutsigbare inntekter for fylkeskommunene, ved at rammetilskuddet til den enkelte fylkeskommune vil bli kjent i oktober året før budsjettåret.

Skjønnstilskuddet til fylkeskommunene blir for 2010 redusert ved at midler overføres fra skjønnstilskuddet og hovedstadstilskuddet til innbyggertilskuddet. Dette har imidlertid ingen omfordelingseffekt.

En ny helhetlig kostnadsnøkkel for fylkeskommunene vil bli lagt fram i kommuneproposisjonen for 2011 sammen med ny kostnadsnøkkel for kommunene.

Arbeidsmål 4.1 er for 2010 omformulert.

Arbeidsmål 4.1 (2010) Legge fram forslag til nye kostnadsnøkler for kommuner og fylkeskommuner

Strategier og tiltak

Ulikhetene mellom kommuner og mellom fylkeskommuner er til dels store når det gjelder etterspørselen av kommunale tjenester og kostnadene ved å tilby disse. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene og fylkeskommuner i prinsippet få full kompensasjon for ufrivillige etterspørsels- og kostnadsforskjeller. Utgiftsutjevningen er basert på bruk av en kostnadsnøkkel som skal identifisere faktorer som forklarer forskjellene. Dette gjelder blant annet demografiske og geografiske forhold.

Departementet vil i kommuneproposisjonen for 2011 legge frem forslag til nye kostnadsnøkler for kommuner og fylkeskommuner. Inntektsutjevningen for fylkeskommunene vil bli vurdert sammen med forslag til ny kostnadsnøkkel.

Arbeidsmål 4.2 er nytt for 2010.

Arbeidsmål 4.2 Bidra til en treffsikker finansieringsordning for ressurskrevende tjenester

Strategier og tiltak

Departementet vil i samarbeid med Helsedirektoratet vurdere om det er behov for å foreta eventuelle justeringer i utformingen av ordningen, blant annet ved å gjennomføre en utredning om de bakenforliggende årsakene til den sterke utgiftsøkningen i ordningen. Dette kan gi bedre grunnlag for budsjettering av tilskuddene og for å vurdere eventuelle tiltak for bedre kontroll med utgiftene til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.

Hovedmål 5 Et konkurransedyktig lånemarked for kommunesektoren (nytt)

Det er viktig at kommunesektoren har tilgang til et lånemarked med reell konkurranse for at sektoren skal kunne få lån med gode betingelser.

Arbeidsmål 5.1 Bidra til konkurranse i lånemarkedet for kommunesektoren slik at kommuner, fylkeskommuner, kommunale og interkommunale selskaper sikres rimelige lån

Strategier og tiltak

Departementet har gjennom eierskap i Kommunalbanken AS ansvar for å bidra til konkurranse om utlån til kommuner, fylkeskommuner, kommunale og interkommunale selskaper, slik at kommunesektoren sikres rimelige lån. Kommunal- og regionaldepartementet vil utøve sitt eierskap i samsvar med prinsipper for god konkurranse og gi kommunene gode lånebetingelser. Kommunalbanken AS er heleid av staten etter at Kommunal- og regionaldepartementet våren 2009 inngikk avtale om kjøp av KLPs eierandel på 20 pst. Kjøpet ble gjennomført som følge av at KLP kjøpte opp Kommunekreditt Norge AS, en av hovedkonkurrentene til Kommunalbanken AS. KLPs kjøp av Kommunekreditt vil kunne bidra til økt konkurranse i markedet for utlån til kommuner fremover.