8 Skattlegging av gevinst og tap på valutasikringsavtaler innenfor rederiskatteordningen

8.1 Innledning og sammendrag

Selskap innenfor den særskilte skatteordningen for rederiselskaper er som hovedregel fritatt for skatteplikt på alminnelig inntekt, med de unntak som følger av skatteloven § 8-15 annet til åttende ledd.

Det følger av skatteloven § 8-15 annet ledd at renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer, gevinster som følge av kurssvingninger på valuta og andre finansielle inntekter som hovedregel er skattepliktige. Tilsvarende kostnader og tap er som hovedregel fradragsberettiget. Det gjelder et unntak for gevinster og tap som følge av kurssvingninger på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta, samt renteutgifter, der kun en andel tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital er skattepliktig eller fradragsberettiget, jf. skatteloven § 8-15 tredje og fjerde ledd.

Gevinst og tap ved realisasjon av valutasikringsavtaler skal behandles etter hovedreglene for gevinst og tap på finansielle eiendeler, det vil si at gevinst er fullt ut skattepliktig og tap er fullt ut fradragsberettiget. Dette gjelder uavhengig av om valutasikringsavtalen er foranlediget av for eksempel et låneopptak i utenlandsk valuta som skal finansiere skipsfartsvirksomhet.

Departementet foreslår at det for gevinster og tap ved realisasjon av valutasikringsavtaler innføres en fordelingsnøkkel som i stor grad tilsvarer den fordelingsnøkkel som i dag gjelder for gevinster og tap som følge av kurssvingninger på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta, samt gjeldsrenter. Forslaget innebærer at kun en andel av gevinst og tap tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital skal være skattepliktig eller fradragsberettiget.

Departementet legger til grunn at den foreslåtte endringen vil øke fleksibiliteten for rederiene med hensyn til å sikre seg mot valutasvingninger for eksempel ved kontrahering av nye skip.

Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft med virkning for nye valutasikringsavtaler som inngås fra og med 1. januar 2010. Endringene må notifiseres til og godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Departementet legger til grunn at endringene vil være i samsvar med ESAs statsstøtteretningslinjer for sjøtransportsektoren.

8.2 Gjeldende rett

Det følger av skatteloven § 8-15 første ledd at selskap innenfor rederiskatteordningen er fritatt for skatteplikt på alminnelig inntekt, med de unntak som følger av bestemmelsens annet til åttende ledd.

Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer, gevinster som følge av kurssvingninger på valuta og andre finansielle inntekter er skattepliktige, jf. skatteloven § 8-15 annet ledd. Tilsvarende kostnader og tap er som hovedregel fradragsberettiget.

Gevinst ved realisasjon av valutasikringsavtaler er skattepliktig som finansinntekt etter skatteloven § 8-15 annet ledd, det vil si at gevinst er fullt ut skattepliktig. Tilsvarende vil tap ved realisasjon av valutasikringsavtaler være fradragsberettiget.

Når det gjelder gevinster som følge av kurssvingninger på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta følger det av skatteloven § 8-15 tredje ledd at kun en andel tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital er skattepliktig. En tilsvarende andel av kostnader og tap som følge av kurssvingninger på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta er fradragsberettiget. Ved beregningen skal eiendelenes verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning.

8.3 Departementets vurderinger og forslag

Selskap som driver skipsfartsvirksomhet kan ha inntekter og kostnader i ulike valutaer, som følge av at de opererer i internasjonale markeder. For eksempel kan driftsinntekter og gjeld (finansiering av skip mv.) være i utenlandsk valuta, mens skipene kan være kontrahert ved norske verft i norske kroner. Kursendringer mellom de ulike valutaene vil for slike selskap representere et økonomisk usikkerhetsmoment, som kan medføre økte kostnader.

Et praktisk eksempel er at et rederi inngår avtale om kontrahering av et skip ved et norsk verft i norske kroner, med levering om to år. Etter avtaletidspunktet inngår selskapet fraktavtaler, der vederlaget avtales i amerikanske dollar. Rederiet velger derfor å finansiere skipet med lån i amerikanske dollar, som vil bli tatt opp på leveringstidspunktet. Kurssvingninger mellom norske kroner og amerikanske dollar i perioden mellom avtaletidspunktet og leveringstidspunktet vil imidlertid påvirke hvor stort lån (i amerikanske dollar) selskapet må ta opp for å finansiere kjøpet av skipet.

Selskapene kan inngå valutasikringsavtaler med finansinstitusjoner for å sikre seg mot kurssvingninger mellom de ulike valutaene. Begrepet valutasikringsavtale omfatter valutaterminavtaler og valutaopsjonsavtaler. En valutaterminavtale er en finansiell kontrakt om å kjøpe, selge eller bytte et avtalt valutabeløp til en på forhånd avtalt kurs på et fremtidig tidspunkt. En valutaopsjonsavtale er en finansiell kontrakt der innehaveren har rett (opsjon), men ingen plikt, til å kjøpe eller selge et avtalt valutabeløp til en på forhånd avtalt kurs på et fremtidig tidspunkt.

Både valutaterminavtaler og valutaopsjonsavtaler gir selskapet en forsikring mot valutakurssvingninger. En valutaopsjonsavtale gir, i motsetning til en valutaterminavtale, selskapet anledning til å benytte markedskurs på oppgjørstidspunktet dersom denne er mer gunstig enn den avtalte vekslingskursen.

Dersom markedskursen på oppgjørstidspunktet avviker fra den avtalte vekslingskursen, vil selskapet få beregnet en gevinst eller et tap på valutasikringsavtalen, som etter gjeldende regler er fullt ut skattepliktig eller fradragsberettiget, jf. skatteloven § 8-15 annet ledd.

En skattepliktig gevinst på valutasikringsavtalen på oppgjørstidspunktet vil medføre en ekstra kostnad for selskapet. Dersom selskapet hadde kontrahert skipet i samme valuta som driftsinntektene og lånet vil være i, hadde det ikke vært nødvendig å inngå en valutasikringsavtale, og selskapet ville ikke blitt påført denne kostnaden.

Et fradragsberettiget tap på valutasikringsavtalen kan fradragsføres mot finansinntekter, eventuelt fremføres til senere inntektsår dersom selskapet ikke har finansinntekter som tapet kan fradragsføres mot. Departementet antar imidlertid at tapet kan være større enn finansinntektene, herunder fremtidige finansinntekter, slik at det kan gå flere år før det vil komme effektivt til fradrag. Tapet kan heller ikke utligne et skattemessig overskudd i et konsernforbundet selskap, da rederibeskattede selskap ikke kan yte eller motta konsernbidrag med skattemessig effekt, jf. skatteloven § 8-18.

Det er kun nødvendig for selskapene å inngå valutasikringsavtaler dersom et skip er kontrahert i en annen valuta enn den valutaen driftsinntektene og lånet vil være i, det vil si at selskapet ikke vil få eller bli påført en valutagevinst eller et valutatap dersom det kontraherer skip i samme valuta som driftsinntektene og lånet vil være i. Departementet er kjent med at norske rederier kan kontrahere skip ved norske verft i annen valuta enn norske kroner. I slike tilfeller vil verftet sikre seg mot valutasvingninger. Problemet for rederiene er at de på avtaletidspunktet ofte ikke vet hvilken valuta skipets driftsinntekter vil være i, og derfor avtaler kjøpesummen i norske kroner. Dette problemet kan også oppstå om skipet kontraheres ved et utenlandsk verft. For eksempel kan et rederi kontrahere et skip ved et utenlandsk verft i britiske pund, mens driftsinntektene (og finansieringen av skipet) er i amerikanske dollar. I slike tilfeller kan det være nødvendig for rederiet å sikre seg mot valutasvingninger mellom britiske pund og amerikanske dollar.

Departementet legger til grunn at valutasikringsavtalene vanligvis vil ha en nær tilknytning til skipsfartsvirksomheten, det vil si kontrahering av skip og kjøp av driftsmidler som benyttes i skipsfartsvirksomheten. Departementet foreslår derfor at gevinst og tap på valutasikringsavtaler som knytter seg til skipsfartsvirksomheten skal behandles skattemessig på samme måte som skipsfartsvirksomheten, det vil si at det ikke er skatteplikt for gevinst eller fradragsrett for tap på slike valutasikringsavtaler. En slik endring vil gi rederiene økt fleksibilitet med hensyn til å sikre seg mot valutasvingninger, blant annet fordi rederiene kan inngå valutasikringsavtaler i perioden mellom inngåelse av kjøpekontrakt og levering.

Departementet foreslår at endringen gjennomføres ved å innføre en fordelingsnøkkel for gevinst og tap på valutasikringsavtaler som i stor grad tilsvarer den som i dag gjelder for gevinst og tap som følge av kurssvingninger på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta, samt renteutgifter, det vil si at gevinsten og tapet fordeles forholdsmessig mellom finanskapitalen og realkapitalen, og at skatteplikten eller fradragsretten kun gjelder den delen som faller på finanskapitalen.

En valutasikringsavtale vil vanligvis bli realisert ved levering av skip mv., ettersom det er da lånet i utenlandsk valuta vil bli tatt opp. Ved beregningen av den skattepliktige eller fradragsberettigede delen av gevinst eller tap på valutasikringsavtaler foreslår departementet derfor at eiendelenes verdi skal fastsettes til verdien ved inntektsårets avslutning. En slik regel vil sikre at det ved fordelingen blir tatt fullt ut hensyn til skip mv. som er levert i løpet av inntektsåret, og som den realiserte valutasikringsavtalen knytter seg til. Fastsettes eiendelenes verdi til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og avslutning, slik som regelen er ved beskatning av valutasvingninger på fordringer og gjeld, kan en uforholdsmessig stor del av gevinsten og tapet bli henført til finanskapitalen, vurdert i forhold til selskapets finanskapital og realkapital etter at skipet mv. er levert.

Departementet viser til forslag til nytt fjerde punktum i skatteloven § 8-15 tredje ledd.

8.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

8.5 Ikrafttredelse

Etter gjeldende regler kan selskapene få beregnet en gevinst eller et tap på valutasikringsavtalene som er fullt ut skattepliktig eller fradragsberettiget. Et tap kan fradragsføres mot finansinntekter, eventuelt fremføres til senere inntektsår. For å ivareta hensynet til forutberegnelighet for selskapene innenfor rederiskatteordningen bør derfor en lovendring ikke få virkning for allerede inngåtte valutasikringsavtaler.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft med virkning for nye valutasikringsavtaler som inngås fra og med 1. januar 2010.

Den foreslåtte endringen i rederiskatteordningen må notifiseres til og godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA).