3.2 Merverdiavgift mv. (kap. 5521 post 70)

3.2.1 Merverdiavgift på finansielle tjenester

Omsetning og formidling av finansielle tjenester er unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten, jf. merverdiavgiftsloven 2009 § 3-6 (merverdiavgiftsloven 1969 § 5 b første ledd nr. 4). Dette innebærer at det ikke skal beregnes (utgående) merverdiavgift ved omsetning av finansielle tjenester. Motstykket er at det ikke foreligger fradragsrett for (inngående) merverdiavgift på anskaffelser til bruk i slik virksomhet.

Bakgrunn for unntaket er først og fremst knyttet til at det er vanskelig å fastsette et egnet grunnlag for avgiftsberegningen, herunder identifisere og måle merverdien for finansinstitusjonens tjenester.

I St.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble følgende uttalt:

«Departementet mener dagens regelverk på dette området er uheldig både i forhold til prinsippene bak merverdiavgiftssystemet og fordi omfanget av unntaket er uklart etter dagens regelverk. På denne bakgrunn vil departementet vurdere dagens regelverk nærmere, bl.a. i lys av forslaget til modernisering av regelverket i EU. Siktemålet er å klargjøre dagens rettstilstand på området og eventuelt utvide avgiftsgrunnlaget.»

Behovet for en klargjøring av merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester skyldes at unntaket reiser flere tolknings- og avgrensingsspørsmål. Dette gjelder bl.a. for formidling av finansielle tjenester (herunder formidling av forsikring), og for sammensatte tjenester og tjenester som isolert sett er avgiftspliktige. Dette bidrar til at regelverket både er uforutsigbart, og dessuten kan lede til uheldige avgiftstilpasninger.

Når det gjelder sammensatte og tilknyttende tjenester innebærer unntaket at det i hvert enkelt tilfelle må vurderes konkret om det foreligger selvstendige tjenester, eller om den tilknyttede tjenesten er av en slik karakter at den er en integrert del av den finansielle hovedytelsen, og således unntatt fra avgiftsplikt. Denne vurderingen byr i praksis på store utfordringer så vel hos de avgiftspliktige som hos avgiftsmyndighetene, og dette vises bl.a. gjennom pågående rettssaker knyttet til såkalte corporate finance-tjenester.

I Norge er merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester i stor grad bygget opp på samme måte som tilsvarende unntak i EU, selv om det meget omfattende merverdiavgiftsregelverket i EU ikke er bindende for Norge gjennom EØS-avtalen. Blant annet fordi virksomhet i denne sektoren lett kan flytte på seg, og for at norske finansinstitusjoner skal ha tilnærmet samme rammevilkår som finansinstitusjoner i andre land i EØS-området, er det norske regelverket på området lagt tett opp til regelverket i EU.

Merverdiavgiftslovgivningen i EU er langt på vei harmonisert, og medlemslandene er forpliktet til å gjøre unntak for finansielle tjenester i sin nasjonale merverdiavgiftslovgivning, jf. Rådets direktiv 2006/112/EF (merverdiavgiftsdirektivet) artikkel 135 bokstav a til f hvor det er en detaljert liste over de transaksjoner hvor det ikke skal beregnes merverdiavgift. Til tross for at listen er relativt utfyllende har den reist mange tolkningsspørsmål, og EF-domstolen har ofte blitt spurt av de nasjonale domstolene om å tolke direktivteksten. Flere av tolkningsspørsmålene skyldes at ordlyden i direktivet passer dårlig for dagens situasjon, og dette har bl.a. medført at praktiseringen av unntaket har utviklet seg forskjellig i de ulike EU-landene.

Kommisjonen la i november 2007 fram et forslag om bl.a. å modernisere og presisere gjeldende unntak for finansielle tjenester (COM/2007/746). Siktemålet med dette er at unntaket skal praktiseres likt i medlemslandene, skape større forutsigbarhet for aktørene i dette markedet og redusere de administrative kostnadene for både de avgiftspliktige og avgiftsmyndighetene.

Kommisjonens forslag om å presisere det gjeldende unntaket for finansielle tjenester er ikke vedtatt, men dette kan forventes å skje i løpet av kort tid. Departementet vil framover følge nøye med på dette arbeidet. Departementet anser at det er hensiktsmessig å avvente resultatene fra denne prosessen før en eventuelt utarbeider forslag om regelverksendringer.

3.2.2 Oppfølging av Kulturmomsutvalgets utredning

Bakgrunn og innledning

I St.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak gjorde Finansdepartementet nærmere rede for den videre oppfølging av Kulturmomsutvalgets utredning (NOU 2008: 7). I denne proposisjonen ble det bl.a. uttalt (side 55):

«I høringsrunden har Finansdepartementet mottatt et stort antall høringsuttalelser som er nyttige innspill i det videre arbeidet. En eventuell omlegging av merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet vil kreve en grundig vurdering, og det er flere spørsmål knyttet til Kulturmomsutvalgets forslag som må avklares nærmere. Det gjelder både med hensyn til de økonomiske konsekvensene for ulike aktører og den mer tekniske utformingen av nye regler. Finansdepartementet mener utvalget, sammen med innspillene i høringsrunden, har lagt et godt grunnlag for det videre arbeidet. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2010.»

Med dette utgangspunktet har Regjeringen vurdert Kulturmomsutvalgets forslag om en bred utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet. En bred utvidelse av avgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet har etter departementets mening mange fordeler. En utvidelse reiser imidlertid flere vanskelige spørsmål. Innslaget av frivillig virksomhet som ikke egner seg for avgiftsplikt er stort innen idretten. Regjeringen ønsker en større grad av skjerming av breddeidretten enn det utvalget la opp til. Selv etter utvalgets forslag til et bredere merverdiavgiftssystem gjenstår det unntak som gjør at merverdiavgiftsregelverket innen kulturområdet ville blitt komplisert for kunstnere og artister å forholde seg til. Regjeringen ser derfor behov for å foreta visse justeringer av Kulturmomsutvalgets forslag. I denne proposisjonen blir det derfor gitt en skisse til en omlegging av merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet. Regjeringen vil på et senere tidspunkt komme tilbake med konkrete forslag til lovendringer etter at det har vært gjennomført en høring. Nedenfor gis det en nærmere beskrivelse av skisse til omlegging og den videre prosessen.

Sammenhengen mellom oppfølgingen av Kulturmomsutvalget og økt støtte til frivillig sektor

I St.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble det varslet at Regjeringen ønsker å trappe opp støtten til frivillig sektor med opp mot 1 mrd. kroner over noen år. Det ble videre bl.a. uttalt (side 55):

«(...) Økt støtte kan gis på ulike måter. Et av alternativene som har vært foreslått, og som også ble varslet utredet i Soria Moria-erklæringen, er å omgjøre dagens kompensasjonsordning for frivillige organisasjoner til en varig, generell og rammestyrt ordning som kan trappes opp gjennom gradvise bevilgningsøkninger. I tillegg er det naturlig å vurdere om økt støtte bør skje mer direkte til utvalgte prioriterte områder innenfor frivillig sektor.

I forbindelse med opptrappingen av støtten til frivillig sektor i de enkelte statsbudsjettene, vil Regjeringen også ta stilling til hvordan støtten skal fordeles mellom ulike virkemidler innenfor statsbudsjettet».

Som ledd i dette arbeidet varslet Regjeringen i juni 2009 en ny, generell og rammestyrt ordning for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner. Det tas sikte på at ordningen skal tre i kraft 1. januar 2010 og at den skal trappes opp med 1 mrd. kroner fram til 2014. En arbeidsgruppe under ledelse av Kultur- og kirkedepartementet med øvrig deltakelse fra Lotteri- og stiftelsestilsynet, Nærings- og handelsdepartementet, Frivillighet Norge og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF)) skal utarbeide en detaljert løsning for den nye ordningen. Om Kultur- og kirkedepartementets forslag til løsning vises det til omtalen i Prop. 1 S (2009-2010) Kultur- og kirkedepartementet.

En generell, rammestyrt kompensasjonsordning til frivillig sektor er en ordning på statsbudsjettets utgiftsside og ligger utenfor merverdiavgiftssystemet. Likevel bør utformingen av denne ordningen ses i sammenheng med oppfølgingen av Kulturmomsutvalgets innstilling.

Organisasjoner som vil bli omfattet av den generelle og rammestyrte kompensasjonsordningen, vil få deler av sine merverdiavgiftskostnader dekket gjennom denne ordningen. En utvidet merverdiavgiftsplikt på kultur- og idrettsområdet innebærer at de nye merverdiavgiftspliktige virksomhetene får rett til å trekke fra inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten, og vil dermed unngå merverdiavgiftskostnadene. Samtidig må det beregnes utgående merverdiavgift med en sats på 8 pst. på de nye avgiftspliktige tjenesteområdene. Frivillige organisasjoner som enten allerede er merverdiavgiftspliktige etter dagens regelverk eller som vil bli omfattet av den foreslåtte utvidede merverdiavgiftsplikten, kan dermed fradragsføre merverdiavgiftskostnadene på sine innkjøp. Disse organisasjonene vil da være avskåret fra å kreve kompensasjon gjennom den nye generelle momskompensasjonsordningen for anskaffelser som er fradragsberettiget etter merverdiavgiftsloven.

Kort om Kulturmomsutvalgets anbefalinger og høringsrunden

Kulturmomsutvalget anbefalte en bred utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet. Forslaget innebærer at adgangsbilletter til kultur- og idrettsarrangementer og rett til å utøve idrettsaktiviteter ilegges utgående merverdiavgift med en sats på 8 pst. Etter forslaget skal inngangspenger til bl.a. teater, museum, konserter, festivaler, sirkus, fornøyelsesparker, opplevelsessentra og idrettsarrangementer avgiftsberegnes, forutsatt at det drives næringsvirksomhet og de øvrige vilkårene for avgiftsplikt er oppfylt. Det samme vil gjelde for vederlaget for bruk av treningssentre, svømmehaller, salg av startkontingent til turskirenn, spillerbetaling for å benytte golfbane mv. Samtidig får berørte aktører full fradragsrett for inngående avgift på anskaffelser til slik virksomhet.

For å skjerme frivillige organisasjoner fra den utvidede merverdiavgiftsplikten, foreslo Kulturmomsutvalget at den særskilte registreringsgrensen for veldedige og allmennyttige organisasjoner skulle økes fra 140 000 til 300 000 kroner, og at det mellom disse grensene skulle være frivillig å la seg registrere.

I høringsrunden var flere høringsinstanser positive til utvalgets anbefalinger, men flere var også negative. Særlig aktører innen musikkbransjen var kritiske til forslaget. Flere av disse mente at utvalgets beregninger var mangelfulle, at de ville tape på en slik endring og at de ikke ønsket å bli omfattet av merverdiavgiftsregelverket. Treningssentrene var også imot forslaget. NIFs prinsipale standpunkt var at frivillige ikke-fortjenestebaserte aktører ikke skal belastes merverdiavgift på sine innkjøp, men kunne likevel under visse forutsetninger subsidiært støtte forslaget om en bred merverdiavgiftsplikt med en sats på 8 pst. og fullt fradrag. NIF foretrakk også at den særskilte minstegrensen for registrering for veldedige og allmennyttige organisasjoner, herunder idrettslag, ble økt til 500 000 kroner. For en nærmere omtale av høringsuttalelsene vises det til St.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (side 58-59).

Finansdepartementets foreløpige vurderinger

Kulturmomsutvalgets forslag om en bred utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet har etter Finansdepartementets mening mange fordeler. Forslaget innebærer at dagens merverdiavgiftsunntak for adgangsbilletter til kultur- og idrettsarrangementer og unntaket for rett til å utøve idrettsaktiviteter oppheves. Formålet med merverdiavgiften er å finansiere offentlig virksomhet og overføringer, og dette gjøres mest effektivt ved å ha en mest mulig generell merverdiavgift. En generell merverdiavgift bidrar dessuten til at avgiften i liten utstrekning påvirker sammensetningen av produksjon og forbruk. Forslaget om en bred merverdiavgiftsplikt er derfor en god systemteknisk løsning, og er også i samsvar med Skatteutvalgets anbefalinger i NOU 2003: 9 om å ha et bredere merverdiavgiftsgrunnlag.

Et bredt merverdiavgiftsgrunnlag gir også betydelige forenklinger sammenlignet med dagens regelverk. Forenklingene knytter seg særlig til at dagens problemer for delt virksomhet med fordeling av anskaffelser innenfor eller utenfor merverdiavgiftsloven vil begrenses. Kulturmomsutvalget uttalte om dette (side 182 i NOU 2008: 7):

«(...) Utvalget viser særlig til forenklinger knyttet til fordelingen av inngående merverdiavgift. Ved en breddemodell vil en rekke virksomheter gå fra å drive delvis merverdiavgiftspliktig virksomhet til å drive utelukkende merverdiavgiftspliktig virksomhet. Dette vil etter utvalgets mening i stor grad kunne fjerne fordelingsproblematikken for inngående avgift som mange virksomheter står overfor etter gjeldende regelverk. Alle anskaffelser vil etter utvalgets anbefalte modell i utgangspunktet kunne henføres til en avgiftspliktig virksomhet, og man vil dermed få fullt fradrag for all inngående avgift (...)»

Finansdepartementet slutter seg til disse betraktningene.

I likhet med Kulturmomsutvalget mener Finansdepartementet at et bredt merverdiavgiftsgrunnlag med få avgrensningsproblemer vil være robust over tid. Et merverdiavgiftssystem på kultur- og idrettsområdet som i utgangspunktet innebærer likebehandling av alle virksomheter, vil trolig ikke utsettes for et like stort press for endringer. Et bredere merverdiavgiftssystem vil også i mindre grad åpne for uheldige og uønskede tilpasninger fra virksomheter som ser seg tjent med den ene eller andre avgiftsrettslige status.

Kulturmomsutvalget har foreslått en økning i registreringsgrensen for veldedige og allmennyttige organisasjoner fra 140 000 til 300 000 kroner i årlig avgiftspliktig omsetning. Finansdepartementet viser til at nivået på registreringsgrensen i merverdiavgiftsloven i prinsippet bør bygge på en avveining mellom administrative kostnader og effektivitetstap i beskatningen ved å ha mange virksomheter utenfor systemet. I tillegg kommer eventuelt provenytap. Finansdepartementet ser behovet for å skjerme mindre frivillige organisasjoner fra utvidelsen av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet, og forslaget synes derfor å balansere de ulike hensynene på en god måte. Det må imidlertid antas at en så lav beløpsgrense som 300 000 kroner ikke i tilstrekkelig grad vil skjerme mindre og mellomstore idrettslag fra avgiftsplikt. Finansdepartementet mener derfor at det på idrettsområdet er nødvendig med ekstra skjerming for å sikre at bare den mest profesjonelle delen av idretten, herunder treningssentrene, blir avgiftspliktig.

Kulturmomsutvalget anbefalte at det ved en bred utvidelse av avgiftsplikten skal anvendes en merverdiavgiftssats på 8 pst. Finansdepartementet mener i utgangspunktet at den ordinære satsen på 25 pst. skal gjelde mest mulig generelt, men at det er en bedre løsning å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget med en sats på 8 pst. enn at området fortsatt er unntatt fra avgiftsplikt. Det er derfor nærliggende å følge Kulturmomsutvalgets anbefaling om bruk av den reduserte satsen på 8 pst. på de tjenester som blir omfattet av merverdiavgiftsutvidelsen.

På denne bakgrunn støtter Finansdepartementet Kulturmomsutvalgets forslag om en bred avgiftsplikt. På enkelte sentrale punkter er det imidlertid nødvendig å gjøre endringer i forslaget fra Kulturmomsutvalget. Disse endringene beskrives nærmere nedenfor.

Kulturmomsutvalgets forslag innebærer at inngangspenger til bl.a. opera, teater, konserter, festivaler, annen scenekunst, museer, gallerier, fornøyelsesparker og opplevelsessentra blir merverdiavgiftspliktig med en sats på 8 pst. Innenfor disse kulturområdene legger Finansdepartementet imidlertid opp til vesentlige endringer i forhold til Kulturmomsutvalgets forslag.

I høringsrunden har deler av musikkbransjen (artister, konsertarrangører mv.) pekt på at merverdiavgift på inngangspenger til konserter vil ha store negative konsekvenser ved høyere priser og lavere besøk, og at forslaget vil forsterke konkurransevridningene mellom de som mottar offentlig støtte og private aktører som i liten grad mottar støtte. Dessuten påpeker en del aktører økte administrative byrder av avgiftsplikt.

Selv etter Kulturmomsutvalgets forslag til et bredere merverdiavgiftssystem, gjenstår det enkelte kompliserte sider ved utvalgets forslag til merverdiavgiftsregelverk for artister. Dette henger sammen med at Kulturmomsutvalget ikke har foreslått å fjerne det eksisterende unntaket for kunstnerisk framføring av åndsverk og formidling av slike tjenester, f.eks. for musikere og skuespilleres vederlag/honorarer ved opptreden. Utvalgets forslag vil således innebære at artister som selv står som arrangør av konserter blir fullt ut avgiftspliktige for bl.a. billettsalg. Når artister derimot selv ikke arrangerer, men mottar honorar fra konsertarrangører for å opptre, vil ovennevnte unntak medføre at honoraret ikke blir avgiftspliktig. Samtidig vil det da heller ikke være fradragsrett for inngående merverdiavgift for anskaffelser til slik virksomhet. En slik rettstilstand vil gi opphav til uønskede tilpasninger og føre til et komplisert regelverk for artister ved opptreden på festivaler, konserter og ved annen kunstnerisk framføring på scenen.

Finansdepartementet har derfor kommet til at det ikke er aktuelt å foreslå at den utvidede merverdiavgiftsplikten skal omfatte omsetning av billetter til musikkfestivaler, konserter og fri scenekunst som stand-up. Disse aktivitetene har mange fellestrekk med annen scenekunst som bl.a. teater, opera, dans og revy. Et skille i merverdiavgiftsplikten mellom ulike former for scenekunst vil medføre en rekke kompliserte avgrensningsspørsmål. Etter Finansdepartementets vurderinger vil det heller ikke være mulig eller forsvarlig å praktisere et system hvor eksempelvis en forestilling i et etablert teater blir avgiftspliktig, mens uavhengige teaterforestillinger blir unntatt. Det må legges til grunn at like tjenester beskattes likt uavhengig av om de utføres i en etablert scenekunstinstitusjon eller ikke. Derfor legger Finansdepartementet til grunn for det videre arbeidet at også annen scenekunst, som etter gjeldende rett er unntatt fra merverdiavgiftsplikten, fortsatt skal holdes utenfor merverdiavgiftsområdet.

Finansdepartementet arbeider således med å legge fram en mer begrenset reform på kulturområdet hvor det tas sikte på å innføre merverdiavgiftsplikt med en sats på 8 pst. på bl.a. inngangspenger til utstillinger i museer og gallerier, samt adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentra.

Når det gjelder en utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget til å omfatte også bl.a. inngangsbilletter til utstillinger i museer, viser Finansdepartementet til at museene vil få et enklere regelverk å forholde seg til. På tilsvarende måte mener Finansdepartementet at forholdene ligger til rette for å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget til også å omfatte adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentra.

Det følger av Kulturmomsutvalgets forslag at gjeldende unntak for inngangsbilletter til idrettsarrangementer og rett til å utøve idrettsaktiviteter oppheves. Det vil eksempelvis si at vederlaget for bruk av treningssentre, svømmehaller, salg av startkontingent til turskirenn og spillerbetaling for å benytte golfbane mv. avgiftsbelegges. Samtidig får berørte aktører full fradragsrett for inngående avgift på relevante anskaffelser til slik virksomhet.

For å skjerme frivilligheten foreslo som nevnt Kulturmomsutvalget at den særskilte registreringsgrensen for veldedige og allmennyttige organisasjoner skulle økes fra dagens 140 000 til 300 000 kroner, og at det mellom disse grensene skulle gjelde en frivillig registreringsordning.

Idrettsområdet kjennetegnes ved at tilbudene er basert på en stor grad av frivillig innsats. Blant annet på grunn av innspill i høringen har Finansdepartementet kommet til at idrettslag som i hovedsak er basert på frivillige/ulønnede aktiviteter fortsatt bør unntas fra merverdiavgiftsplikten. I høringsrunden var det prinsipale standpunkt fra NIF at frivillige, ikke-fortjenestebaserte aktører skal slippe merverdiavgiftskostnader ved sine innkjøp. De kunne likevel subsidiært støtte forslaget om en bred avgiftsplikt med en sats på 8 pst. og fullt fradrag. NIF foretrakk også at den særskilte minstegrensen for registrering for veldedige og allmennyttige organisasjoner, herunder idrettslag, ble økt til 500 000 kroner.

Etter departementets vurderinger nås ikke målet om at den frivillige delen av idretten skal skjermes dersom en minstegrense for registrering settes på et så lavt nivå som 300 000 kroner. Finansdepartementet legger derfor opp til en særskilt avgrensning for idretten som skal sikre at bare den mest profesjonelle delen av idretten blir omfattet av merverdiavgiftsutvidelsen. Dette gjelder bl.a. aktører som driver treningssentre og golfanlegg samt de deler av idretten som har stor publikumstilstrømning og store billettinntekter. Departementet vil vurdere ulike skjermingsalternativer. Et alternativ kan være å introdusere en høyere minstegrense for registrering som knyttes til kun avgiftspliktige billettinntekter fra idrettsarrangementer.

Mange idrettslag, som har store anleggskostnader, ønsker fradragsrett for inngående merverdiavgift. En slik fradragsrett vil følge av en avgiftsplikt for omsetning. Finansdepartementet arbeider derfor med utformingen av et fleksibelt system for idrettslag som omfattes av skjermingen. En nærliggende løsning kan være å tillate frivillig registrering som innebærer merverdiavgiftsplikt med 8 pst. for de nye tjenestene og tilhørende fradragsrett. Det må imidlertid stilles krav til en eventuell frivillig registreringsordning for å unngå at idrettslag går ut og inn av merverdiavgiftsregisteret fra et år til et annet avhengig av hva som til enhver tid er lønnsomt.

En forutsetning for merverdiavgiftsplikt er at de generelle vilkårene om at det drives næringsvirksomhet og at omsetningen overstiger registreringsgrensen er oppfylt. Siden idrettsområdet i stor grad består av små idrettslag mv., som har omsetning som vil være under registreringsgrensen, vil et stort antall etter en slik omlegging fortsatt ikke bli omfattet av merverdiavgiftsloven. Videre antas det at kravet til næringsvirksomhet kan gjøre at flere aktører innen idretten ikke blir omfattet av merverdiavgiftsplikten. Spørsmålet om dette vilkåret er innfridd må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. For idrettslag som ikke blir omfattet av merverdiavgiftsloven, vises det til omtalen ovenfor av den generelle, rammestyrte kompensasjonsordningen for frivillig sektor.

Utvidelsen av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet er en stor og krevende reform, og vil omfatte mange nye avgiftspliktige som vil måtte forholde seg til merverdiavgiftslovgivningens omfattende plikter. På enkelte områder legges det opp til andre løsninger enn hva som ble foreslått av Kulturmomsutvalget, bl.a. ved at scenekunst unntas og at større del av breddeidretten skjermes fra merverdiavgiftsplikten. Dette gjør at aktørene som blir berørt av forslaget bør få mulighet til å uttale seg før selve lovforslaget legges fram for Stortinget. I den sammenheng vil Finansdepartementet understreke at det gjenstår flere avgrensningsspørsmål, herunder detaljene knyttet til hvordan skjermingen på idrettsområdet bør utformes for å oppnå en mest mulig effektiv og fleksibel skjerming. Det er derfor viktig at berørte aktører blir involvert i det pågående arbeidet ved å få muligheter til å komme med sine innspill. Det er bl.a. viktig med en god dialog med idretten for å få en god skjerming. Finansdepartementet legger derfor opp til å sende saken på høring før et lovforslag sendes til Stortinget.

Det er praktisk nødvendig både for aktørene som blir omfattet av en utvidet merverdiavgiftsplikt og for skatteetaten å ha en viss tid fra Stortinget fatter lovvedtak til lovendringene iverksettes. Finansdepartementet tar sikte på å legge fram et lovforslag, slik at Stortinget gis tilstrekkelig tid til å treffe lovvedtak med mulig ikrafttredelse fra 1. juli 2010. En tidligere ikrafttredelse anser Finansdepartementet som ikke praktisk mulig.

Enkelte virksomheter som vil bli avgiftspliktige fra 1. juli 2010 og som skal sette i gang utbygginger og store investeringer vil få fradragsrett for anskaffelser fra 1. juli. Behovet for overgangsordninger vil bli vurdert. Finansdepartementet vil komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med konkrete lovforslag.

På usikkert grunnlag er det foreløpig anslått at et forslag slik det er skissert kan gi et provenytap på om lag 500 mill. kroner i årsvirkning. Anslaget vil avhenge av den konkrete utformingen av forslaget. Ved iverksettelse fra 1. juli anslås påløpt provenytap til 250 mill. kroner og bokført provenytap til om lag 170 mill. kroner i 2010. Provenytapet motsvares av en tilsvarende gevinst for kultur- og idrettssektoren og for de som kjøper billetter til deres arrangementer. Det forslås å budsjettere med et slik provenytap i merverdiavgiftsinntektene kapittel 5521 post 70 i budsjettet for 2010. Skatteetatens administrative kostnader er på usikkert grunnlag anslått til 8 mill. kroner årlig.

Finansdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med et konkret lovforslag slik at utvidet avgiftsplikt kan innføres fra 1. juli 2010.