Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Hedmark

SvalbardFinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

  • Regjeringen foreslår en økning i bevilgningen på 5 millioner kroner til nye studieplasser ved Høgskolen i Hedmark. Totalt foreslås det en bevilgning på 391 millioner kroner.
  • Tilskuddet til Hedmark Teater/Teater Innlandet foreslås økt med 6 millioner kroner fra 12,7 til 18,7 millioner kroner blant annet i forbindelse med etableringen av Teater Innlandet. Teater Innlandet skal tilby scenekunst til et bredt publikum i Hedmark og Oppland og stimulere profesjonell teatervirksomhet og amatørvirksomhet i fylkene.
  • Tilskuddet til Ungdomssymfonikerne foreslås økt med 1 million kroner fra 2,2 til 3,2 millioner kroner. Ringsakeroperaen foreslås økt med 0,5 millioner kroner til i underkant av 3 millioner kroner i 2010.
  • Hedmark fylkesmuseum er foreslått med en økning på 3 millioner kroner slik at tilskuddet i 2010 blir i overkant av 47,7 millioner kroner.

Tiltak Alle beløp i 1000-kroner

Vedtak 2009

Endring

Forslag 2010

Festspillene i Elverum

2 000

64

2 064

Hedmark fylkesmuseum

44 750

3 000

47 750

Hedmark Teater (Innlandet Teater)

12 688

6 000

18 688

Norsk Skogfinsk Museum

2 043

350

2 393

Ringsakeroperaen

2 461

500

2 961

Ungdomssymfonikerne

2 200

1 000

3 200

Hedmark

66 142

10 914

77 056

 

  • Vei: 120 millioner kroner er foreslått bevilget til E6-prosjektet ”Hovinmoen - Dal og Skaberud – Kolomoen”. Anleggsarbeidene på disse to E6-strekningene tok til i desember 2007, og prosjektet ble åpnet for trafikk i oktober i år. Midlene i 2010 vil bli brukt til restarbeider og tilbakebetaling av forskudd til bompengeselskapet. Prosjektet omfatter første etappe av den planlagte utbyggingen av dagens tofeltsvi til firefeltsvei mellom Gardermoen i Akershus og Kolomoen i Hedmark. Strekningen Hovinmoen – Dal i Akershus er om lag 10 kilometer lang og bygges med 26,5 meter veibredde og midtrekkverk. Strekningen Skaberud – Kolomoen i Hedmark er om lag 13 kilometer lang. Fra Skaberud til Skavabakken blir vegbredden 20 meter. Videre nordover til Kolomoen blir samlet vegbredde noe større som følge av at avstanden mellom kjørebanene blir tilpasset terrenget.
  • Vei: 1,12 milliarder kroner foreslås til prosjektet ”E6 Dal – Minnesund og Skaberudkrysset”. Prosjektet omfatter andre etappe av den planlagte utbyggingen av dagens tofeltsvei til firefeltsvei mellom Gardermoen og Kolomoen. Strekningen Dal – Minnesund i Akershus er 19 kilometer lang. Skaberudkrysset i Hedmark (Labbdalen N – Skaberud) inngår også i andre utbyggingsetappe og omfatter en strekning på om lag to kilometer av E6. Veien bygges med 20 meter bredde og midtrekkverk. Nytt løp i Eidsvolltunnelen og utvidelse av Julsrud bru og Minnesund bru inngår også i prosjektet, sammen med en rekke andre brukonstruksjoner. Ved Andelva bygges nytt rasteplassanlegg. Anleggsarbeidene starter i oktober 2009, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2011. Av foreslåtte midler i 2010 forutsettes 1 100 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet.
  • Vei: Innenfor den samlede investeringsrammen for ”E6 Oslo – Trondheim med tilknytinger” er det satt av midler til bygging av midtrekkverk på E6 over Bergshøgda.
  • Vei: 60 millioner kroner er foreslått som statlig investeringsramme for riksveg 3 Kolomoen i Hedmark - Ulsberg i Sør-Trøndelag. Innenfor denne rammen fullføres arbeidene med breddeutvidelse på strekningen Søndre Bjora bru – Atna. Prosjektet ventes åpnet for trafikk sommeren 2010. Det foreslåtte beløpet omfatter også 10 millioner kroner til prosjektering og forberedende arbeider på prosjektet ”Åsta bru med tilstøtende veg”, med sikte på at anleggsarbeidet skal ta til i 2011 og være ferdig 2012. I tillegg prioriteres forskjellige trafikksikkerhetstiltak, og det legges blant annet opp til å starte arbeidet med tiltak mot utforkjøringsulykker på riksveg 3 mellom Opphus nord og Søkkunna bru i Hedmark.
  • Vei: Til ”Riksveg 2 Riksgrensen/Magnor – Kløfta og riksveg 35 Jessheim – Hønefoss – Hokksund med tilknytninger”, er det foreslått en statlig investeringsramme på 78,3 millioner kroner for 2010. I tillegg er det regnet med 6 millioner kroner i bompenger. Innenfor denne rammen finansieres kostnadsøkninger på prosjektet riksveg 2 Kløfta – Nybakk, som ble åpnet for trafikk i 2007. I tillegg prioriteres trafikksikkerhetstiltak og bygging av gang- og sykkelveger.
  • Vei: Det er lagt opp til lokalpolitisk behandling i september i år i Akershus og Hedmark fylkeskommuner av et opplegg for delvis bompengefinansiering av den videre utbyggingen av riksveg 2 mellom Kongsvinger og Kløfta. Det foreligger godkjent reguleringsplan for prosjektet, men arbeidet med ekstern kvalitetssikring gjenstår. Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon om utbygging og finansiering av riksveg 2 på strekningen Kongsvinger – Slomarka i Hedmark så snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer. Det kan derfor bli aktuelt med anleggsstart på prosjektet i løpet av 2010, går det fram av budsjettforslaget.
  • Jernbane: 165 millioner kroner er avsatt til videre planlegging, prosjektering og forberedelse for bygging av nytt dobbeltspor på den 17 kilometer strekningen Minnesund – Kleverud på Dovrebanen. Prosjektet er en del av den 60 kilometer lange dobbeltsporstrekningen som planlegges mellom Eidsvoll og Hamar. Det er lagt opp til at selve byggearbeidet kan ta til i 2012. På store deler av strekningen mellom Minnesund og Kleverud er ny vegtrase for E6 og jernbanetrase planlagt parallelt og forholdsvis nær hverandre. Både planlegging og etterfølgende utbygging av jernbane- og veganlegg er forutsatt gjennomført som et fellesprosjekt. Det er påvist mulige gevinster på 300 – 400 millioner kroner ved felles gjennomføring, heter det i budsjettforslaget.
  • Helse Sør-Øst RHF får økt basisbevilgningen til 1,3 prosent aktivitetsvekst med 396 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 21 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.
  • Østerdalen garnison videreføres i 2010 som et av Hærens to tyngdepunkt. I denne forbindelse vil Hærens transformasjons- og doktrinekommando (TRADOK) endre navn til Hærens våpenskole og ledelsen flyttes fra Linderud leir til Østerdal garnison.
  • I tråd med arbeidet for å bedre den operative virksomheten er Hæren betydelig styrket de senere årene. I 2010 legger Regjeringen opp til å videreføre det nivået som er nådd etter oppbyggingen i 2009.
  • I Østerdalen garnison, herunder Rena og Terningmoen leire, er det i 2010 avsatt ca. 160 millioner kroner til befalsboliger, Rena tekniske verksted, garasjebygg og fasiliteter til High Readiness Force (HRF). Prosjektet for ombygging av HRF i Rena leir ble vedtatt ved Stortingets behandling av investeringsproposisjonen våren 2009 innenfor en kostnadsramme på 126 millioner kroner.
  • Utover ovennevnte allerede godkjente Eiendom, bygg og anlegg-prosjekter (EBA) i garnisonen, er det i perioden 2010–13 planlagt å starte opp prosjekter med en samlet størrelse på ca. 70 millioner kroner, som blant annet inkluderer fornyelse av mannskapsforlegning på Terningmoen.
  • Arbeidene for å ferdigstille Regionfelt Østlandet (RØ) fortsetter i 2010. Regionfeltet vil bli brukt til å øve skarpskyting, manøvrering og samvirke mellom ulike enheter. En mindre del av Regionfelt Østlandet ble tatt i bruk i 2005. Et viktig anlegg i feltet, angrepsfelt sør, ble åpnet i mai 2007. I 2010 vil bygge- og anleggsarbeidene i hovedsak være knyttet til å ferdigstille artilleristandplass og bygg for skytefeltadministrasjon (trinn 2). Med unntak av arbeidet med videreføring av angrepsfelt nord og noen kortholdsbaner, vil bygge- og anleggsarbeidene i RØ bli ferdige i 2010.
  • Forsvarets veteransenter på Bæreia utenfor Kongsvinger har fra 1. august 2009 vært i full drift, og driften videreføres i 2010. Senteret benyttes av veteraner og deres familier som velferds- og rekreasjonssenter, og det er videre lagt til rette for gjennomføring av aktiviteter relatert til periodene før, under og etter operasjoner i utlandet. Veteransenteret administreres av Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon, og Forsvarets veteranadministrasjon gir faglige direktiver for ivaretakelse av veteranene under rekreasjonsopphold ved senteret.
  • Som et ledd i satsingen på utbedring av nasjonale festningsverk, ble det i 2009 igangsatt utbedring av Sortiport nord, Sortiport sør, Wedels batteri, Kongens batteri og Laboratoriet ved Kongsvinger festning. Prosjektet videreføres i 2010. I tillegg er det i 2010 satt av midler til å videreføre prosjektet for renovering av kasernen på Kongsvinger festning til bruk for kurs- og konferanser.
  • Regjeringen har besluttet å opprette Norsk helsearkiv på Tynset. På sikt vil det gi cirka 20 nye arbeidsplasser. Norsk helsearkivs hovedoppgave skal være å ta vare på eldre, bevaringsverdige pasientarkiver fra spesialisthelsetjenesten og forvalte disse for ettertidens bruk til forskning og andre dokumentasjonsformål, og i tillegg ta vare på annen dokumentasjon som har nær tilknytning til pasientarkivene.
  • Hamar fengsel har 25 åpne plasser ved avdelingen St. Torfinn. Bygningsmassen er nedslitt og ikke tilpasset moderne fengselsdrift. Justisdepartementet vil i 2010 avklare behovet for nødvendig oppussing med eier og videreføre avdelingens kapasitet.
  • Regjeringen vil styrke politiet og øker derfor opptaket til Politihøgskolen. I 2007 og 2008 ble det tatt opp 432 studenter. I 2009 ble opptaket økt til 552 studenter. I 2010 økes opptaket til 720 studenter. Dette er det høyeste opptaket av studenter som har vært ved Politihøgskolen. Med så store kull vil politiutdanningen foregå i Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern. Bodø er etablert som en egen avdeling. Kongsvinger og Stavern er underlagt avdelingen i Oslo.
  • Hedmark politidistrikt vil bli styrket med fem årsverk for å øke innsatsen mot organisert kriminalitet. Vinningskriminalitet begått av mobile kriminelle gjenger har økt i de senere år. Bekjempelsen av kriminalitet begått av disse medfører flere utfordringer for politiet. Det skal etableres en egen ”innsatsstyrke” som skal bidra til en bedre koordinering mellom politidistriktene og raskere oppklaring av sakene. Kripos, Utrykningspolitiet og Oslo politidistrikt vil være sentrale i denne styrken.
  • Spesialenheten for politisaker skal sikre en lik og rettferdig behandling av saker som gjelder spørsmål om en ansatt i politiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Finstadutvalget påpeker i NOU 2009: 12 Et ansvarlig politi at Spesialenheten for politisaker er underdimensjonert. Regjeringen foreslår derfor å styrke Spesialenheten for politisaker på Hamar med to stillinger fra høsten 2010. Bevilgningen til Spesialenheten for politisaker foreslås på denne bakgrunn økt med kroner 650 000 i 2010.
  • I løpet av høsten 2009 eller i 2010 er det planlagt vern av Sølen og utvidelse av Ormtjernkampen under nasjonalparkplanen.
  • For å få sammenheng med nasjonalparken på svensk side vil man også opprette Fulufjellet nasjonalpark. Denne kommer i tillegg til områdene i nasjonalparkplanen. I vernearbeidet legger man stor vekt på å gjennomføre demokratiske og tillitvekkende planprosesser.
  • Til forvaltning av verneområder er det totalt lagt inn en styrking på 54 millioner kroner som blir fordelt til fylkene. Det skal etableres ny modell for lokal forvaltning av verneområder som blant annet innebærer nedsettelse av verneområdestyrer og opprettelse av stillinger som verneområdeforvaltere.
  • Satsingen på programmet ”Naturarven som verdiskaper” styrkes med 10 millioner kroner på Miljøverndepartementets budsjett og 5 millioner kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
  • Det pågår et prosjekt for å sikre et utvalg ruiner som har stor nasjonal eller lokal verdi og hvor engasjementet fra lokalbefolkningen er stort. Regjeringen foreslår å øke innsatsen til bevaringsprogrammet for ruiner med 3 millioner kroner. Midlene planlegges brukt til konservering av utvalgte ruiner, blant annet Bispegården og Kannikenes gårder i Hamar.
  • Tekniske og industrielle kulturminner viser historien om den tekniske revolusjonen i Norge og har en betydelig allmenn interesse. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner med 12 millioner kroner. Midlene planlegges brukt til istandsetting og til å sikre forvaltning, drift og vedlikehold av ti utvalgte tekniske og industrielle kulturminner, herunder Folldal gruver, Folldal og Klevfoss Cellulose- og papirfabrikk, Løten.
  • Det foreslås en bevilgning på om lag 81,3 millioner kroner (73,3 millioner kroner i 2009) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillings utfordringer (2 millioner kroner), og en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Midlene til Interreg er likt fordelt mellom fylkene som deltar i det enkelte program.
  • Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylket får derfor tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2010.

       

      Anslag på vekst i frie inntekter

       

      Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2009-2010 er anslått til 5,1 prosent, regnet fra revidert nasjonalbudsjett 2009. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 økt med 1,2 milliarder kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i anslag på regnskap 2009 anslås veksten fra 2009 til 2010 nominelt til 4,5 prosent.

        Anslag på frie inntekter i 2010 inkluderer rammetilskudd og skatt på inntekt og formue (inkl. inntektsutjevning). Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter på kommunenivå. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2009 (RNB) og i forhold til anslag på regnskap 2009. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

        Ved fordeling av skatteinntekter for 2010 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2008. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2009. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

        Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2010 anslått til 1,3 prosent. For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2009-2010), Grønt hefte for 2010 tabell 3-fk og tabell 3-k.

        Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) i 2010 er 3,1 prosent.

        Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler. 

         

         

        Kommunene i Hedmark

        Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

        Fra 2009-2010 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2009). Kommunene i Hedmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,7 prosent, dvs. på landsgjennomsnittet. Fra anslag på regnskap 2009 er veksten i kommunenes frie inntekter 2010 på 4,1 prosent, kommunene i Hedmark anslås også samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,1 prosent.

        I Hedmark har 13 av 22 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har kommunene Hamar og Alvdal med 6,3 prosent, mens Åmot kommune har lavest vekst med 1,6 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2009.

        Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

        Sett under ett hadde kommunene i Hedmark i 2008 utgiftskorrigerte frie inntekter på 94 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Hedmark hadde 6 av 22 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil kunne påvirke tallene. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

        Finansielle indikatorer

        Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Hedmark hadde i 2008 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 1,4 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -0,6 prosent. Driftsresultatet i Oslo i 2008 var 3,9 prosent.

        Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Hedmark hadde i gjennomsnitt 32 868 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2008. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 33 648 kroner per innbygger.

         

         

        Hedmark fylkeskommune

        Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

        Hedmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 7,6 prosent (fra RNB 2009) i 2010, som er 1,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 6,4 prosent. Hedmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 7,0 prosent fra anslag regnskap 2009, dette er 1,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 5,8 prosent.

        Finansielle indikatorer

        Hedmark fylkeskommune hadde i 2008 et netto driftsresultat på 11,8 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,9 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 5 164 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 157 kroner per innbygger.

        Kommune

        Netto drifts-

        resultat i pst.

        av drifts-

        inntektene

        2008

        Netto

        lånegjeld

        2008

        (kr. per innb.)

        Utgiftskorr.

        frie

        inntekter

        2008

        (i % av landsgj.)

        Anslag på

        frie

        inntekter

        2010

        (1 000 kr)

        Vekst fra RNB

        2009 til 2010

        Vekst fra anslag

        på regnskap 2009-2010

        Nominelle

        kroner

        (1 000 kr)

        %

        Nominelle

        kroner

        (1 000 kr)

        %

        1

        2

        3

        4

        5

        6

        7

        8

        0402 Kongsvinger

        0,6

        24 590

        92

        590 186

        26 631

        4,7

        23 435

        4,1

        0403 Hamar

        2,4

        23 684

        93

        948 279

        56 123

        6,3

        50 866

        5,7

        0412 Ringsaker

        3,8

        23 869

        92

        1 088 141

        45 847

        4,4

        39 888

        3,8

        0415 Løten

        7,3

        35 207

        92

        250 774

        14 609

        6,2

        13 278

        5,6

        0417 Stange

        1,4

        31 902

        92

        639 145

        29 110

        4,8

        25 619

        4,2

        0418 Nord-Odal

        1,2

        52 241

        95

        207 737

        10 030

        5,1

        9 097

        4,6

        0419 Sør-Odal

        -2,1

        45 564

        92

        276 544

        10 563

        4,0

        9 126

        3,4

        0420 Eidskog

        -1,9

        55 219

        95

        268 036

        11 278

        4,4

        10 112

        3,9

        0423 Grue

        5,7

        48 494

        97

        222 119

        6 364

        2,9

        5 431

        2,5

        0425 Åsnes

        2,6

        34 313

        95

        319 356

        14 694

        4,8

        13 298

        4,3

        0426 Våler

        1,5

        50 489

        96

        163 122

        9 046

        5,9

        8 337

        5,4

        0427 Elverum

        0,4

        28 003

        93

        657 809

        38 267

        6,2

        34 634

        5,6

        0428 Trysil

        -0,5

        37 639

        93

        288 563

        9 762

        3,5

        8 511

        3,0

        0429 Åmot

        -3,6

        55 874

        99

        179 548

        2 859

        1,6

        2 075

        1,2

        0430 Stor-Elvdal

        -2,8

        38 848

        103

        121 082

        4 918

        4,2

        4 424

        3,8

        0432 Rendalen

        -1,4

        42 067

        101

        98 732

        2 946

        3,1

        2 579

        2,7

        0434 Engerdal

        -1,0

        35 600

        110

        74 029

        3 322

        4,7

        3 061

        4,3

        0436 Tolga

        -4,2

        40 457

        104

        78 459

        3 513

        4,7

        3 209

        4,3

        0437 Tynset

        -0,1

        40 882

        93

        225 294

        13 140

        6,2

        12 148

        5,7

        0438 Alvdal

        -0,5

        32 843

        99

        105 221

        6 277

        6,3

        5 837

        5,9

        0439 Folldal

        11,3

        58 956

        106

        78 134

        2 050

        2,7

        1 745

        2,3

        0441 Os

        -2,3

        44 251

        104

        99 816

        5 797

        6,2

        5 424

        5,7

        Fordeles gjennom året

        7 000

        Hedmark

        1,4

        32 868

        94

        6 987 125

        312 946

        4,7

        277 933

        4,1

        Hedmark fylkeskommune

        11,8

        5 164

        95

        1 980 074

        139 285

        7,6

        129 744

        7,0

        Kolonne 1: Nettodriftsresultat i prosent av driftsinntektene 2008
        Kolonne 2: Nettolånegjeld 2008 i kroner per innbygger
        Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2008
        Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2010, 1000 kroner
        Kolonne 5: Vekst RNB 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
        Kolonne 6: Vekst RNB 2009 til 2010, nominell prosentvis vekst
        Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
        Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap-2009 til 2010, nominell prosentvis vekst

          Til toppen