Fylkesoversikt

Se tiltak i statsbudsjettet for ditt fylke. Velg fylke ved å klikke på kartet eller velge fra listen.

Hordaland

SvalbardFinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkBuskerudVestfoldOpplandHedmarkAkershusOsloØstfold

  • Regjeringen foreslår en økning i bevilgningen til Universitet i Bergen på 21,3 millioner kroner til nye studieplasser. Totalt foreslås det en bevilgning på 2,3 milliarder kroner til universitetet. Videre foreslås en bevilgning på 1 million kroner til datasekretærstilling ved NSD.
  • Regjeringen foreslår en bevilgning på 324,3 millioner kroner til Norges handelshøgskole.
  • Regjeringen foreslår en bevilgning på 608 millioner kroner til Høgskolen i Bergen, av dette knyttes om lag 15 millioner kroner seg til etablering av nye studieplasser.
  • Regjeringen foreslår en økning i bevilgningen til Høgskolen Stord/Haugesund med om lag 1,5 millioner kroner til nye studieplasser. Totalt foreslås en bevilgning på 242,1 millioner kroner.
  • Regjeringen foreslår en bevilgning på 90,3 millioner kroner til Kunsthøgskolen i Bergen, av dette knyttes om lag 5,3 millioner kroner seg til etablering av nye studieplasser. Videre foreslås det en bevilgning på 15,2 millioner kroner til stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, 1,1 millioner kroner til prisjusteringsmidler for kunststipendiater, samt 3 millioner kroner til drift av stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid.
  • Regjeringen foreslår en bevilgning på 13 millioner kroner til Bergen Arkitekt Skole.
  • Regjeringen foreslår en bevilgning på 22,4 millioner kroner til Betanien diakonale høgskole.
  • Regjeringen foreslår en bevilgning på 21,8 millioner kroner til Haraldsplass diakonale høgskole, av dette er det en økning på om lag 850 000 kroner til etablering av nye studieplasser.
  • Regjeringen foreslår en bevilgning på 38 millioner kroner til Norsk lærerakademi, Høgskolen.
  • Regjeringen foreslår en bevilgning på 50,2 millioner kroner til Norsk lærerakademi, Lærerhøgskolen.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til etablering av et nytt senter for klimaforskning i Bergen. Senter for klimaforskning skal bygge på den internasjonalt anerkjente kompetansen som allerede er bygget opp i Bergen. Regjeringen ønsker at senteret skal være et tungt kunnskapsmiljø som skal bidra til forståelse av klimaendringene og sikre kunnskap om mulige fremtidssituasjoner, regionalt og globalt. Senteret skal også være en aktiv deltaker i internasjonalt samarbeid og bidra i FNs klimapanel.
  • Regjeringen foreslår at tilskuddet til Bergen Kunsthall – Festspillutstillingen i Bergen økes med 1 million kroner slik at tilskuddet i 2010 vil bli 5,2 millioner kroner. Tilskuddet til Bymuseet i Bergen er foreslått økt med 1,5 millioner kroner til 12,8 millioner kroner i 2010. Det foreslås en økning på nesten 3 millioner kroner i tilskuddet til Kunstmuseene i Bergen, som blant annet skal gå til Ole Bull-jubileet 2010.
  • Tilskuddet til Bergen Filharmoniske Orkester foreslås økt med 11,9 millioner kroner, fra 91,4 til 103,3 millioner kroner. Tilskuddet til Bergen Internasjonale Teater foreslås økt med 1 million kroner slik at tilskuddet for 2010 blir i underkant av 4,4 millioner kroner.
  • Tilskuddet til Den Nationale Scene foreslås økt med 6 millioner kroner slik at tilskuddet for 2010 vil bli 96,6 millioner kroner. Det foreslås en økning på 2,2 millioner kroner i tilskuddet til Den Nye Opera, fra 12,3 til 14,5 millioner kroner. Tilskuddet til Vestnorsk Jazzsenter foreslås økt med 0,5 millioner kroner slik at tilskuddet for 2010 vil bli i underkant av 2,8 millioner kroner.

Tiltak Alle beløp i 1000-kroner

Vedtak 2009

Endring

Forslag 2010

Baroniet Rosendal

1 130

36

1 166

Bergen Filharmoniske Orkester

91 473

11 865

103 338

Bergen Internasjonale Teater (BIT) - Teatergarasjen

3 350

1 000

4 350

Bergen Kunsthall - Festspillutstillingen i Bergen

4 198

1 000

5 198

Bergen Senter for Elektronisk Kunst, Stiftelsen (BEK)

1 408

45

1 453

Bergen Vitensenter - skolesekkmidler

468

498

966

Bergens Sjøfartsmuseum

2 088

67

2 155

BIT 20

2 297

250

2 547

Brak - Bergen Rock Aktører

1 000

32

1 032

Bymuseet i Bergen

11 321

1 500

12 821

Carte Blanche AS

19 253

777

20 030

Den Nationale Scene A/S

90 623

6 000

96 623

Den nye Opera inkl. Ad Opera

12 320

2 193

14 513

Festspillene i Bergen

17 030

545

17 575

Fuzz filmfond

2 500

2 500

Hardanger og Voss museum

7 766

500

8 266

Hordaland Teater

8 787

442

9 229

Kunstmuseene i Bergen

14 288

2 957

17 245

MedieNorge

1 575

45

1 620

Museum Vest

5 632

180

5 812

Museumssenteret i Hordaland

9 175

500

9 675

Nordiske Mediedager

400

10

410

Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum

2 946

94

3 040

Ole Bull Akademiet

3 100

99

3 199

Punktskrifttrykkeriet i Bergen

4 357

139

4 496

Seilskipet Statsraad Lehmkuhl

4 735

152

4 887

Stiftelsen "3,14" - Hordaland internasjonale fylkesgalleri

329

11

340

Sunnhordland Museum

2 499

80

2 579

Vestlandske Blindeforbund

264

8

272

Vestnorsk filmsenter

6 479

6 479

Vestnorsk Jazzsenter

2 271

500

2 771

Hordaland

335 062

31 525

366 587

 

  • Vei: 51 millioner kroner er satt av til prosjektet ”E39 over Stord”. Av dette er 31 millioner kroner foreslått bevilget over statsbudsjettet, mens 20 millioner kroner vil bli stilt til rådighet av bompengeselskapet. Innkrevingen av bompenger skal holde fram til utgangen av 2012, i tråd med tidlegere vedtak i Stortinget. Fylkestinget ber om ytterligere 75 millioner kroner for at statens del være 50 prosent. Dette vil bli fulgt opp i handlingsprogrammet for Statens vegvesen for 2010 – 2013.
  • Vei: Ombyggingen av Nyborgkrysset på E39 i Bergen blir finansiert med tilskudd og forskudd fra lokalt næringsliv, som del av en større utbygging til næringsformål. Med forutsetning om nødvendige avklaringer, er det nå ventet at anleggsarbeidet kan komme i gang i april 2010.
  • Vei: 40 millioner kroner er foreslått til E39 Vågsbotn – Hylkje i Bergen kommune. Prosjektet omfatter en om lag 1,7 kilometer lang strekning ved Vågsbotn. Om lag 1,2 kilometer skal leggest i ny trasé, inkludert om lag 0,6 kilometer i tunnel. På resten av strekningen følger en i hovedsak eksisterende vei. Prosjektet skal byggest som tofeltsvei, og det er planlagt to kryss på strekningen. I tillegg kommer arbeidet med å utvide eksisterende rundkjøring i Vågsbotn og nødvendige omlegginger av lokalveisystemet. Standarden for tunnelen er ikke endelig avklart. Det er derfor knytt stor usikkerhet til kostnadsoverslag og framdrift for prosjektet. I tilfellet det skjer en snarlig avklaring, kan det nå vurderest som aktuelt med anleggsstart i mai 2010. Med en slik framdrift kan prosjektet åpnest for trafikk i 2012. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til gjennomføringen av prosjektet dersom kostnadsoverslag og framdrift blir vesentlig endra.
  • Vei: 300 millioner kroner er satt av til E16/riksvei 13 Vossapakken, som omlegging av riksvei 13 på strekningene Øvre Granvin - Voss grense og Mønshaug – Palmafoss i kommunene Granvin og Voss. Omlegging av E16 utenom Voss sentrum inngår også i Vossapakken. I tillegg er det sett av midler til ombygging av kryss på E16 ved Stanghelle Vaksdal kommune. Det er lagt til grunn at 210 millioner kroner av de foreslåtte midlene til Vossapakken i 2010 skal stillest til rådighet fra bompengeselskapet.
  • Vei: Anleggsarbeidene for riksvei 13 Øvre Granvin – Voss grense riksvei 13 Mønshaug – Palmafoss tar til i november, og skal åpnest for trafikk i 2012.
  • Vei: Anleggsarbeidene for prosjektet ”E16 Omlegging forbi Voss sentrum” skal ta til høsten 2010, og det er ventet at prosjektet skal åpnest for trafikk i 2013.
  • Vei: Til ruten riksvei 9 Kristiansand - Haukeligrend og riksvei 13/riksvei 55 Jøsendal – Hella - Sogndal er det foreslått en statlig investeringsramme på 107,6 millioner kroner. Rammen skal blant annet brukes til videreføring av prosjektene på riksvei 13 innenfor Vossapakken.
  • Vei: Innenfor midler som er satt av til planlegging for ”Riksvei 9 Kristiansand – Haukeligrend og riksvei 13/riksvei 55 Jøsendal -Hella – Sogndal” er det satt av midler til å planlegge omlegging av riksvei 13 over Vikafjellet.
  • Vei: 103 millionar kroner er, over budsjettposten ”Rassikring”, satt av til tiltak for ”Riksvei 9 Kristiansand – Haukeligrend og riksvei 13/riksvei 55 Jøsendal – Hella – Sogndal. Innen denne rammen fullfører en rassikringen av riksvei 13 på strekningen Bugjelet – Brimnes. Prosjektet er ventet å bli åpnet for trafikk i oktober 2010. I tillegg er det, innenfor Vossapakken, satt av midler til delfinansiering av prosjektet riksvei 13 Øvre Granvin – Voss grense. Sikring av den rasutsatte strekningen i Skjervet inngår i prosjektet.
  • Jernbane: 50 millioner kroner er foreslått til å videreføre arbeidet med dobbeltspor Bergen stasjon – Fløen, ved åpningen av Ulrikstunnelen. Denne strekningen er 1,3 kilometer lang og utbyggingen, inkludert utskifting av signalanlegget, vil gjøre det mulig å øke frekvensen for togtrafikken til og fra Bergen stasjon. Prosjektet er beregnet å koste om lag 310 millioner kroner. Framdriften for prosjektet vil være avhengig av når nytt signalanlegg kan være på plass.
  • Jernbane: Innenfor forslaget til investeringsbudsjett for Jernbaneverket er det satt av midler til planlegging og forberedelse av prosjektet Ulriken jernbanetunnel. Prosjektet er prioritert med start i løpet av første planperiode i Nasjonal transportplan, det vil si i løpet av 2010 – 2013. Prosjektet omfatter bygging av ny tunnel mellom Arna stasjon og Fløen, i tillegg til ombygging av Arna stasjon. Målet med tiltaket, sammen med dobbeltspor Bergen stasjon – Fløen, er å øke kapasiteten mellom Arna stasjon og Bergen stasjon. Hovedplanleggingen er i gang og vil være ferdig i år. Prosjektet har et foreløpig kostnadsoverslag på 1 540 millioner kroner.
  • Jernbane: 20 millioner kroner er foreslått til oppstart av arbeid med ”Byggjetrinn 1 Voss stasjon”. Dette prosjektet er første trinn i en omfattende opprusting av Voss stasjon.
  • Jernbane: Innenfor vedlikeholdsbudsjettet til Jernbaneverket er det satt av 100 millioner kroner til ekstraordinær fornying av Bergensbanen for å få redusert saktekjøringen på denne banestrekningen.
  • Luftfart: For å sikre grunnlag for framtidig drift er det foreslått et driftstilskudd på nær 12 millioner kroner til Stord lufthavn.
  • Kollektivtransport: 333 millioner kroner er foreslått til ”Belønningsordninga for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byane”, en økning på 2,9 prosent fra saldert budsjett 2009. Midlene kan tildelest både byområder som søker om fireårig avtale om virkemiddelbruk og byområder som søker om ettårig tildeling. Samferdselsdepartementet ønsker i 2010 å øke andelen midler til fireårige avtaler på bekostning av midler tildelt til ettårige avtaler.  Ordningen vil gjelde for de samme byområdene som i 2009. Bergen og seks andre byområder vil bli invitert til å søke om midler, mens Kristiansand og Trondheim vil bli tildelt midler i 2010 i tråd med de fireårige avtalene som ble inngått i 2009.
  • Helse Vest RHF får økt basisbevilgningen i forbindelse med omfordeling med 245 millioner kroner, til 1,3 prosent aktivitetsvekst med 138 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 7 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.
  • Regjeringen foreslår å øke den forvaltningsrettete, marine forskningen med 39 millioner kroner. Av dette bevilges 23 millioner kroner over Havforskningsinstituttets budsjett til forskning om klimaendringenes virkninger på fiskebestander, økosystemer og havbruk, kunnskapsoppbygging knyttet til forvaltningen av viltlevende marine ressurser, samt fjordøkologi.
  • For å bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til havbruksforskning med til sammen 12 millioner kroner over budsjettet til Fiskeri- og kystdepartementet og 7 millioner kroner over budsjettet til Miljøverndepartementet. Havforskningsinstituttet vil være en viktig bidragsyter i dette arbeidet.
  • Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) sitt budsjett blir foreslått styrket med 2 millioner kroner for å styrke forskning om sammenhengen mellom fôr i havbruksnæringen og helseeffekter av sjømat.
  • Fiskeridirektoratet sitt budsjett blir foreslått økt med 10 millioner kroner for å styrke havbrukstilsynet.
  • Vraket av u-båten U-864 i Fedje kommune inneholder store mengder kvikksølv. Regjeringen har lagt til grunn at vraket skal heves, og vil etter nødvendig kvalitetssikring av prosjektgjennomføring, risiko og kostnader komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Regjeringen foreslår at det bevilges 630 millioner kroner til nødvendige forberedende tiltak i 2010, dersom hevingen skal gjennomføres i 2011.
  • Det gis tilskudd på 6,415 millioner kroner til bygging av allmenningskai II og mellomkai i Bekkjarvik fiskerihavn i Austevoll kommune.
  • Satsingen på Haakonsvern orlogsstasjon som Sjøforsvarets hovedbase fortsetter i 2010. Generalinspektøren for Sjøforsvaret er nå lokalisert til Haakonsvern, og på sikt skal også Sjøforsvarets rekruttutdanning ved KNM Harald Haarfagre på Madla flyttes til Bergen. Samling av Sjøforsvarets utdanningsvirksomhet til Bergen øker muligheten for å skape og opprettholde et moderne utdanningstilbud basert på et solid kompetansegrunnlag innen alle relevante områder.
  • Sjøforsvarets budsjett styrkes ytterligere i 2010 for å dekke utgifter som følger av innfasing og driftsetting av den nye fartøystrukturen. I løpet av 2010 forventes samtlige Nansen- og Skjold-klasse fartøyer å være satt i drift eller under innfasing. Oppgradering av mineryddere forventes sluttført, mens oppdatering av undervannsbåter vil pågå. Marinens jegervåpen videreutvikles gjennom en gradvis oppbemanning i perioden, og Marinens logistikkvåpen vil bidra i prosjekt til anskaffelse av nytt logistikkfartøy i tråd med Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til. St.prp. nr. 70 (2008–2009).
  • Innfasing av Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse MTBer vil gi et svært moderne og styrket sjøforsvar. Dette vil medføre fortsatt høy aktivitet ved Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen.
  • Kystvakt Sør videreføres på Haakonsvern. Det samme gjelder for Sjøheimevernet (SHV) med SHV-kommandoen og SHV-gruppe Sør.
  • På Haakonsvern er det i 2010 satt av ca. 300 millioner kroner til ulike byggeprosjekter, blant annet kaier, logistikksenter, til Kysteskadrens driftsstab, militært treningsanlegg, og til infrastruktur og fjernvarme. Utover allerede godkjente Eiendom, bygg og anlegg-prosjekter ved Haakonsvern er det i perioden 2010-13 planlagt å starte opp prosjekter i Bergensområdet med en samlet størrelse på ca. 500 millioner kroner
  • Forsvarets musikkorps Vestlandet videreføres i Bergen.
  • Som et ledd i vedlikehold av nasjonale festningsverk utbedres murer på Bergenhus festning. Arbeider på Magasinbygningen, Norrønabygget, Nordre Ballasttangen og Nordpyntens batteri startes opp i 2010. Samtidig planlegges sikringstiltak på Vestre Kurtine.
  • Til forvaltning av verneområder er det totalt lagt inn en styrking på 54 millioner kroner som blir fordelt til fylkene. Det skal etableres ny modell for lokal forvaltning av verneområder som blant annet innebærer nedsettelse av verneområdestyrer og opprettelse av stillinger som verneområdeforvaltere.
  • Satsingen på programmet ”Naturarven som verdiskaper” styrkes med 10 millioner kroner på Miljøverndepartementets budsjett og 5 millioner kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
  • Satsningen på utslippsreduksjoner i storbyområdene skal styrkes med 10 millioner kroner gjennom økte bevilgninger til samarbeidsprogrammet ”Framtidens byer”. Bergen er en av de 13 byene som deltar i dette programmet. Samarbeid med næringslivet er innledet gjennom intensjonsavtale inngått i 2009 mellom staten, KS og sentrale næringslivs- og bransjeorganisasjoner. Aktivitetsnivået vil øke i 2010 som følge av at flere tiltak kommer i gang og at samarbeidet omfatter nye aktører.
  • Regjeringen vil at de norske verdensarvområdene skal utvikles som fyrtårn for den beste praksisen innenfor natur- og kulturminneforvalting. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til arbeidet med de sju norske verdensarvområdene med 5 millioner kroner i 2010. Midlene skal bidra til å sikre og sette i stand de norske verdensarvområdene, herunder Bryggen i Bergen.
  • Tekniske og industrielle kulturminner viser historien om den tekniske revolusjonen i Norge og har en betydelig allmenn interesse. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner med 12 millioner kroner. Midlene planlegges brukt til istandsetting og til å sikre forvaltning, drift og vedlikehold av ti utvalgte tekniske og industrielle kulturminnene, herunder Norsk trikotasjemuseum og tekstilsenter, Salhus og Norges vassdrags- og industristadmuseum (Tyssedal kraftanlegg), Tyssedal.
  • Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til de tre fartøyvernsentrene på samme nivå som i 2009, i alt 6,5 millioner kroner. Fartøyvernsentrene, herunder Hardanger fartøyvernsenter, fungerer som kompetansesenter for restauring og vedlikehold av fartøy.
  • Kulturminner og kulturmiljø kan gi grunnlag for å utvikle levende lokalsamfunn og være ressurser for verdiskaping i næringslivet. Det er i gang et verdiskapingsprogram på kulturminneområdet. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til verdiskapingsprogrammet på samme nivå som i 2009, i alt 28,4 millioner kroner. Fase 1 av programmet går ut 2010 og omfatter 11 pilotprosjekter, hvorav fire berører Hordaland; Oddaprosessen, Odda kommune, Perler i Nordsjøløypa, som omfatter Fjell, Sund og Øygarden kommuner, Nærøyfjorden verdensarvpark som inkluderer Aurland, Lærdal, Vik og Voss kommuner og Norsk tradisjonsfisk i blant annet Sandviken i Bergen kommune.
  • Det pågår et prosjekt for å sikre et utvalg ruiner som har stor nasjonal eller lokal verdi og hvor engasjementet fra lokalbefolkningen er stort. Regjeringen foreslår å øke innsatsen til bevaringsprogrammet for ruiner med 3 millioner kroner. Midlene planlegges brukt til konservering av utvalgte ruiner, blant annet Erkebispegården i Bergen og Halsnøy kloster.
  • Arbeidet med fangst, transport og sikker lagring av CO2 fortsetter neste år. Regjeringen foreslår at 1 368 millioner kroner bevilges for å videreføre arbeidet med konkrete CO2-håndteringsprosjekter i 2010, i første rekke oppfølging og planlegging på Mongstad.
  • Regjeringen foreslår at 1 822 millioner kroner bevilges for å dekke statens andel av investeringer i et teknologisenter for CO2-håndtering på Mongstad i 2010. Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad skal bidra til å vinne kunnskap og utvikle løsninger som kan redusere både kostnader og risiko knyttet til storskala CO2-fangst og gi slik teknologi bred internasjonal anvendelse
  • Regjeringen foreslår å styrke NVE med totalt 30 millioner kroner slik at direktoratet settes i bedre stand til å bistå kommuner med kunnskap og ressurser innen kartlegging, arealplanlegging, overvåking og varsling, sikring og bistand ved beredskap. NVE planlegger å gjennomføre sikringstiltak eller å gjennomføre undersøkelser blant annet i kommunene Kvam og Selje i 2010. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir bistand til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak for å forebygge skader fra flom, erosjon og skred, samt bistand til gjennomføring av miljøtiltak i vassdrag.
  • Regjeringen foreslår at 60 millioner kroner bevilges til ordningen for utjevning av nettleie for strøm i 2010. Utjevningsordningen bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere i distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Hordaland vil bli omfattet av ordningen.
  • Det foreslås en bevilgning på om lag 79,1 millioner kroner (75,0 millioner kroner i 2009) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillings utfordringer (8 millioner kroner).
  • Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylket får derfor tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2010.

 

Anslag på vekst i frie inntekter

 

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2009-2010 er anslått til 5,1 prosent, regnet fra revidert nasjonalbudsjett 2009. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 økt med 1,2 milliarder kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i anslag på regnskap 2009 anslås veksten fra 2009 til 2010 nominelt til 4,5 prosent.

    Anslag på frie inntekter i 2010 inkluderer rammetilskudd og skatt på inntekt og formue (inkl. inntektsutjevning). Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter på kommunenivå. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2009 (RNB) og i forhold til anslag på regnskap 2009. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

    Ved fordeling av skatteinntekter for 2010 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2008. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2009. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

    Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2010 anslått til 1,3 prosent. For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2009-2010), Grønt hefte for 2010 tabell 3-fk og tabell 3-k.

    Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) i 2010 er 3,1 prosent.

    Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

     

     

    Kommunene i Hordaland

    Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

    Fra 2009-2010 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2009). Kommunene i Hordaland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,8 prosent. Fra anslag på regnskap 2009 er veksten i kommunenes frie inntekter 2010 på 4,1 prosent, kommunene i Hordaland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,2 prosent.

    I Hordaland har 21 av 33 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Ulvik kommune med 16,7 prosent, mens Eidfjord kommune har lavest vekst med 1,6 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2009.

    Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

    Sett under ett hadde kommunene i Hordaland i 2008 utgiftskorrigerte frie inntekter på 98 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Hordaland hadde 14 av 33 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil kunne påvirke tallene. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

    Finansielle indikatorer

    Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Hordaland hadde i 2008 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på -0,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -0,6 prosent. Driftsresultatet i Oslo i 2008 var 3,9 prosent.

    Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Hordaland hadde i gjennomsnitt 25 894 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2008. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 33 648 kroner per innbygger.

     

     

    Hordaland fylkeskommune

    Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

    Hordaland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,9 prosent (fra RNB 2009) i 2010, som er 0,5 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 6,4 prosent. Hordaland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,3 prosent fra anslag regnskap 2009, dette er 0,5 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 5,8 prosent.

    Finansielle indikatorer

    Hordaland fylkeskommune hadde i 2008 et netto driftsresultat på 0,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,9 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 5 033 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 157 kroner per innbygger.

    Kommune

    Netto drifts-

    resultat i pst.

    av drifts-

    inntektene

    2008

    Netto

    lånegjeld

    2008

    (kr. per innb.)

    Utgiftskorr.

    frie

    inntekter

    2008

    (i % av landsgj.)

    Anslag på

    frie

    inntekter

    2010

    (1 000 kr)

    Vekst fra RNB

    2009-2010

    Vekst fra anslag

    på regnskap 2009-2010

    Nominelle

    kroner

    (1 000 kr)

    %

    Nominelle

    kroner

    (1 000 kr)

    %

    1

    2

    3

    4

    5

    6

    7

    8

    1201 Bergen

    -0,5

    18 911

    99

    8 376 790

    367 953

    4,6

    317254

    3,9

    1211 Etne

    1,4

    26 619

    98

    161 775

    9 435

    6,2

    8707

    5,7

    1216 Sveio

    -2,8

    17 747

    98

    185 593

    10 468

    6,0

    9555

    5,4

    1219 Bømlo

    -1,6

    36 291

    97

    412 719

    15 940

    4,0

    13 822

    3,5

    1221 Stord

    -2,8

    34 988

    94

    555 602

    27 437

    5,2

    24 124

    4,5

    1222 Fitjar

    1,3

    35 264

    104

    121 269

    8 278

    7,3

    7 718

    6,8

    1223 Tysnes

    -3,2

    28 004

    104

    133 926

    5 982

    4,7

    5 462

    4,3

    1224 Kvinnherad

    -13,3

    55 188

    99

    514 548

    22 994

    4,7

    20 592

    4,2

    1227 Jondal

    4,2

    46 904

    116

    57 854

    1 475

    2,6

    1 291

    2,3

    1228 Odda

    4,8

    44 775

    100

    295 003

    9 221

    3,2

    7 895

    2,7

    1231 Ullensvang

    1,0

    28 672

    96

    155 062

    4 352

    2,9

    3 731

    2,5

    1232 Eidfjord

    13,1

    -38 183

    137

    48 813

    746

    1,6

    571

    1,2

    1233 Ulvik

    1,6

    -801

    101

    64 239

    9 182

    16,7

    8 985

    16,3

    1234 Granvin

    -5,8

    47 691

    115

    51 430

    1 966

    4,0

    1 790

    3,6

    1235 Voss

    -0,1

    20 435

    93

    523 220

    23 947

    4,8

    21 375

    4,3

    1238 Kvam

    0,1

    60 671

    97

    340 918

    14 392

    4,4

    12 841

    3,9

    1241 Fusa

    0,3

    37 621

    102

    161 246

    7 459

    4,9

    6 726

    4,4

    1242 Samnanger

    2,5

    30 782

    102

    96 206

    5 085

    5,6

    4 645

    5,1

    1243 Os

    -10,0

    33 746

    95

    515 694

    23 150

    4,7

    19 962

    4,0

    1244 Austevoll

    3,9

    32 515

    116

    198 366

    9 120

    4,8

    8 075

    4,2

    1245 Sund

    2,3

    21 565

    94

    193 020

    11 286

    6,2

    10 189

    5,6

    1246 Fjell

    -0,4

    27 349

    95

    674 440

    35 608

    5,6

    31 498

    4,9

    1247 Askøy

    0,5

    36 670

    93

    776 268

    39 837

    5,4

    35 303

    4,8

    1251 Vaksdal

    0,3

    33 680

    96

    176 048

    6 549

    3,9

    5 795

    3,4

    1252 Modalen

    11,0

    74 732

    152

    26 452

    729

    2,8

    667

    2,6

    1253 Osterøy

    -4,8

    29 116

    94

    270 393

    14 828

    5,8

    13 470

    5,2

    1256 Meland

    -6,8

    29 390

    95

    214 534

    10 846

    5,3

    9 643

    4,7

    1259 Øygarden

    7,3

    56 256

    91

    148 906

    9 454

    6,8

    8 679

    6,2

    1260 Radøy

    1,9

    30 138

    95

    180 490

    10 411

    6,1

    9 520

    5,6

    1263 Lindås

    4,7

    26 374

    93

    471 881

    18 809

    4,2

    16 146

    3,5

    1264 Austrheim

    2,1

    40 593

    106

    110 302

    3 558

    3,3

    3 030

    2,8

    1265 Fedje

    7,0

    42 414

    127

    40 386

    2 058

    5,4

    1 946

    5,1

    1266 Masfjorden

    6,6

    35 655

    117

    83 233

    3 781

    4,8

    3 482

    4,4

    Fordeles gjennom året

    11736

    Hordaland

    -0,6

    25 894

    98

    16 348 360

    746 411

    4,8

    654 562

    4,2

    Hordaland fylkeskommune

    0,2

    5 033

    98

    4 669 451

    260 101

    5,9

    235 774

    5,3

    Kolonne 1: Nettodriftsresultat i prosent av driftsinntektene 2008
    Kolonne 2: Nettolånegjeld 2008 i kroner per innbygger
    Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2008
    Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2010, 1000 kroner
    Kolonne 5: Vekst RNB 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
    Kolonne 6: Vekst RNB 2009 til 2010, nominell prosentvis vekst
    Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
    Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap-2009 til 2010, nominell prosentvis vekst

      Til toppen